Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Eldrerådet Innkalling til møte i Eldrerådet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.13:00 Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post silje.sylte@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side1

2 Kommunalsjef Greta Bjerke vil orientere om tenestekontoret. Sender ved sluttrapport Konseptstudie for ny sjukeheim i Vestnes. Kommunalsjef Greta Bjerke vil svare dersom det er spørsmål. Sender og vedtak i formannskapet om budsjett, det vart ikkje gjort endringar. Referatsaker: RS 11/2016 Møteprotokoll frå møte i fylkeseldrerådet RS 12/2016 Særutskrift etter møte i formannskapet - Driftsbudsjett 2017 RS 13/2016 Sluttrapport Konseptstudie for ny sjukeheim i Vestnes Saksliste Saksnr Innhald Lukka PA 33/2016 PA 34/2016 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Side2

3 PA33/2016Godkjenningavinnkalling PA34/2016Godkjenningavprotokollfråsistemøte Side3

4 Møteprotokoll Utval: Eldrerådet Møtestad: Møterom 103, Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30 Protokoll nr: 4/2016 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Jon Skarvøy Leiar Anne Lise Hessen Følsvik Nestleiar Jakob Strand Medlem Kari Ristesund Medlem Gerd Misfjord Medlem Mellvin Steinsvoll Medlem AP Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Ann Elida Solheim Medlem FRP Varamedlemer som møtte: Namn Møtte for Representerer Kåre Fjørtoft Ann Elida Solheim FRP Frå administrasjonen møtte på heile eller delar av møtet: Namn Stilling Paula Næss Skår rådgivar Jesper Wiig juridisk rådgiver Morten Larsen administrasjonsleiar Inger Holmeset folkehelsekoordinator Inger Anita Sjømæling seksjonsleiar Sekretariat: Namn Gunn Elin Nygård Stilling konsulent Side4

5 2 Eldrerådet sitt møte starta kl på fylkeshuset, Molde, møterom 103 under leiing av utvalsleiar Jon Skarvøy. Ann Elida Solheim (FRP) hadde meldt forfall. Kåre Fjørtoft (FRP) møtte som varamedlem. Møtet vart sett med 7 medlemer. Innkallinga og saklista vart godkjent utan merknader. Ettersendt: Sak E 17/16 - Folketalsutviklinga i Møre og Romsdal Utdelt i møte: Sak E 16/16 Økonomiplan med budsjett 2017 Brosjyrer frå fylkestannlegen i Møre og Romsdal: God tannhelse heile livet Regional delplan tannhelse Orienteringar: Juridisk rådgivar Jesper Wiig orienterte om ulike samferdselstema i fylket: Busslomme ved Ålesund sjukehus TT-retningslinene Ferjestrategi for Møre og Romsdal, anbod ferje, universell utforming Administrasjonsleiar Morten Larsen og folkehelsekoordinator Inger Holmeset orienterte om tannhelsetenesta i Møre og Romsdal: Samfunnsoppdrag Måltal og resultat, herunder prioriterte grupper Utfordringsbilde, herunder kompetansebygging, rekruttering og stabilitet, endra behandlingsbehov, reformer Seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling orienterte generelt om organiseringa av utdanningssektoren og utdanningsavdelinga og spesielt om rekruttering til helseog oppvekstfag. Rådgivar Paula Næss Skår orienterte om samarbeidet mellom ungdomspanelet, eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemma. Eldrerådet er positive til at det blir arbeidd for å få til ein felles konferanse i mars Side5

6 3 Saksnr Innhald E 16/16 Økonomiplan med budsjett 2017 E 17/16 Folketalsutviklinga i Møre og Romsdal E 18/16 Kartlegging av rammevilkåra for dei kommunale eldreråda E 19/16 Sammen på sykkel - bruk av elektrisk sykkelrickshaw RS 22/16 Volda kommune - søknad om tilskot 2016/ Mellom bygningane i Volda (MBV) RS 23/16 Ulstein kommune stedsutvikling - samanbinding av hamnevandringa ved Geileneset RS 24/16 Rauma kommune: sentrumsutvikling Åndalsnes etappe 2 RS 25/16 Befaringsrapport - Romsdalsmuseets "Krona" RS 26/16 Akershus eldreråds handlingsprogram for fylkestingsperioden RS 27/16 StikkUt vinter - søknad om tilskot til etablering Godkjenning av protokoll E 16/16 Økonomiplan med budsjett 2017 Behandling i Eldrerådet Rådgivar Paula Næss Skår orienterte og svarte på spørsmål i møtet. Eldrerådet fikk økonomiplanen utlevert i møtet og har ikkje fått satt seg inn i saken, og kan derfor ikkje uttale seg om forslaget. Eldrerådet viser til uttalen i samband med sak E 17/16 - Folketalsutviklinga i Møre og Romsdal, og vedlegg uttalen med vedlegg til fylkesrådmannen og ber om at uttalen blir hensyntatt i økonomiplanen. Spesielt viser eldrerådet til følgjande punkt: Utdanning helsefag Samferdsel - TT-ordninga og gang og sykkelveg Tannhelse Samrøystes vedtak i Eldrerådet Eldrerådet fikk økonomiplanen utlevert i møtet og har ikkje fått satt seg inn i saken, og kan derfor ikkje uttale seg om forslaget. Eldrerådet viser til uttalen i samband med sak E 17/16 - Folketalsutviklinga i Møre og Romsdal, og vedlegg uttalen med vedlegg til fylkesrådmannen og ber om at uttalen blir hensyntatt i økonomiplanen. Spesielt viser eldrerådet til følgjande punkt: Utdanning - helsefag Samferdsel - TT-ordninga og gang og sykkelveg Tannhelse Side6

7 4 E 17/16 Folketalsutviklinga i Møre og Romsdal Behandling i Eldrerådet John Skarvøy fremma forslag om slik uttale: «FOLKETALLSUTVIKLINGA I MØRE OG ROMSDAL I følge analyse laget av Pensjonistforbundet i MogR, vil den demografiske utviklinga endres betydelig i årene som kommer. Antall eldre over 67 år vil øke med personer, eller 44 % fram til Fra 2000 til 2015 var økningen kun personer. Fram til 2040 vil økningen bli på hele personer, eller 68 %. Antall gamle eldre over 80 år vil øke med 48 % fram til 2030 og med 101 % fram til Eldreveksten vil variere sterkt mellom kommunene i MogR - fra 15 % og til over 70 % som høyest. Hele 40 % av den samlede eldreveksten vil komme i de tre største byene. Den demografiske utviklingen vil etter hvert medføre betydelige utfordringer. Alle må bidra for at utviklingen skal kunne møtes på best mulig måte for de eldre. Fylkeskommunens oppgaveområder er folkehelse/forebygging, kultur, samfunnsplanlegging, samferdsel, utdanning og tannhelse. Kommende eldrevekst må møtes med tilpasset kapasitetsøkning, tilpassing og fornying av tjenestene til nye utfordringer; styrket folkehelsearbeidet blant eldre (også gamle eldre), samferdselsutfordringer ved boliggjøring av eldreomsorgen, økt utdanning av helsepersonell, kompetanseutvikling, osv. Fylkeseldrerådet ber om at Fylkeskommunen i inneværende periode gjennomgår sine innsatsområder for eldre med sikte på å tilpasse og fornye sin aktivitet for å møte framtidens behovsutvikling som følge av den demografiske utviklingen i fylket.» Votering: Forslaget til uttale frå John Skarvøy vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak i Eldrerådet Eldrerådet vedtok følgjande uttale: FOLKETALLSUTVIKLINGA I MØRE OG ROMSDAL I følge analyse laget av Pensjonistforbundet i MogR, vil den demografiske utviklinga endres betydelig i årene som kommer. Antall eldre over 67 år vil øke med personer, eller 44 % fram til Fra 2000 til 2015 var økningen kun personer. Fram til 2040 vil økningen bli på hele personer, eller 68 %. Antall gamle eldre over 80 år vil øke med 48 % fram til 2030 og med 101 % fram til Eldreveksten vil variere sterkt mellom kommunene i MogR - fra 15 % og til over 70 % som høyest. Hele 40 % av den samlede eldreveksten vil komme i de tre største byene. Side7

8 5 Den demografiske utviklingen vil etter hvert medføre betydelige utfordringer. Alle må bidra for at utviklingen skal kunne møtes på best mulig måte for de eldre. Fylkeskommunens oppgaveområder er folkehelse/forebygging, kultur, samfunnsplanlegging, samferdsel, utdanning og tannhelse. Kommende eldrevekst må møtes med tilpasset kapasitetsøkning, tilpassing og fornying av tjenestene til nye utfordringer; styrket folkehelsearbeidet blant eldre (også gamle eldre), samferdselsutfordringer ved boliggjøring av eldreomsorgen, økt utdanning av helsepersonell, kompetanseutvikling, osv. Fylkeseldrerådet ber om at Fylkeskommunen i inneværende periode gjennomgår sine innsatsområder for eldre med sikte på å tilpasse og fornye sin aktivitet for å møte framtidens behovsutvikling som følge av den demografiske utviklingen i fylket. E 18/16 Kartlegging av rammevilkåra for dei kommunale eldreråda Behandling i Eldrerådet John Skarvøy fremma følgjande forslag: «Eldrerådet vedtek å gjennomføre kartlegging av rammevilkåra for dei kommunale eldreråda. Arbeidsutvalet får i oppdrag, saman med administrasjonen, å utarbeide eit spørjeskjema og plan for gjennomføringa av kartlegginga. Saka skal leggjast fram for eldrerådet 8. mars 2017.» Votering: Forslaget frå John Skarvøy vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak i Eldrerådet Eldrerådet vedtek å gjennomføre kartlegging av rammevilkåra for dei kommunale eldreråda. Arbeidsutvalet får i oppdrag, saman med administrasjonen, å utarbeide eit spørjeskjema og plan for gjennomføringa av kartlegginga. Saka skal leggjast fram for eldrerådet 8. mars E 19/16 Sammen på sykkel - bruk av elektrisk sykkelrickshaw Behandling i Eldrerådet Eldrerådet fremma følgjande fellesforslag: Sykkelen blir tilbudt utlånt til institusjonar i 3 småkommunar i fylket Låneperioden blir sett til 3 månader i kvar kommune Deretter skal det gjennomførast ei loddtrekning mellom dei tre kommunane for å avklare kven som får sykkelen til odel og eie. Votering: Fellesforslaget vart samrøystes vedteke. Side8

9 6 Samrøystes vedtak i /tilråding frå Eldrerådet Sykkelen blir tilbudt utlånt til institusjonar i 3 småkommunar i fylket Låneperioden blir sett til 3 månader i kvar kommune Deretter skal det gjennomførast ei loddtrekning mellom dei tre kommunane for å avklare kven som får sykkelen til odel og eie. RS 22/16 Volda kommune - søknad om tilskot 2016/ Mellom bygningane i Volda (MBV) Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune v/regional- og næringsavdelinga løyver Volda kommune eit tilskot på kroner til gjennomføring av ulike tiltak til stedsutvikling i samsvar med søknaden. Tilskotet er avgrensa til 50 prosent for type A tiltak og 33 prosent for type B. Tilskot til tiltak for 2017 vert å vurdere når rammer for 2017 er avklart. Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. Samrøystes vedtak i Eldrerådet Eldrerådet tek referatsaka til orientering. RS 23/16 Ulstein kommune stedsutvikling - samanbinding av hamnevandringa ved Geileneset Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune løyver Ulstein kommune eit tilskot på inntil kroner frå tiltaksfondet til opparbeiding av Geileneset i samsvar med framlagde planer. Tilskotet er avgrensa til 30,7 prosent av totale kostnader. Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. Samrøystes vedtak i Eldrerådet Eldrerådet tek referatsaka til orientering. RS 24/16 Rauma kommune: sentrumsutvikling Åndalsnes etappe 2 Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune v/regional- og næringsavdelinga løyver Rauma kommune eit tilskot på inntil kroner til opparbeiding av etappe 2 i Åndalsnes sentrum i samsvar med framlagde planer. Tilskotet er avgrensa til 33 prosent av totale kostnader. Side9

10 7 Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. Samrøystes vedtak i Eldrerådet Eldrerådet tek referatsaka til orientering. RS 25/16 Befaringsrapport - Romsdalsmuseets "Krona" Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. Samrøystes vedtak i Eldrerådet Eldrerådet tek referatsaka til orientering. RS 26/16 Akershus eldreråds handlingsprogram for fylkestingsperioden Samrøystes vedtak i Eldrerådet Eldrerådet tek referatsaka til orientering. RS 27/16 StikkUt vinter - søknad om tilskot til etablering Forslag til vedtak: Kultur- og folkehelseutvalet gir kroner i tilskot til etablering av StikkUt vinter. Det er ein føresetnad at prosjektet blir fullfinansiert. Løyvinga blir å dekke over ramme 57, Kulturtilskot. Til rest på ramme 57 står kroner. Samrøystes vedtak i Kultur- og folkehelseutvalet Kultur- og folkehelseutvalet gir kroner i tilskot til etablering av StikkUt vinter. Det er ein føresetnad at prosjektet blir fullfinansiert. Løyvinga blir å dekke over ramme 57, Kulturtilskot. Til rest på ramme 57 står kroner. Samrøystes vedtak i Eldrerådet Eldrerådet tek referatsaka til orientering. Side10

11 8 Eventuelt John Skarvøy orienterte om aktuelle tema på samhandlingskonferansen. Godkjenning av protokoll Samrøystes vedtak i Eldrerådet Eldrerådet gjekk gjennom og godkjente samrøystes protokollen frå møte Møtet slutt kl Side11

12 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2016/775 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Driftsbudsjett 2017 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2016 Kommunestyret Saksprotokoll i Formannskapet Vedtak: Formannskapet legg saka fram for kommunestyret med slik innstilling: 1 Vestnes kommunestyre vedtek driftsbudsjett 2017 med følgjande hovudtal (alle tal i 1000 kroner) Budsjett Alle tal i 1000 kr 2017 Driftsinntekter eksterne Skatt og inntektsutjamning Rammeoverføring Ekstra skjønnstilskott Vertskommunetilskott Ressurskrevande brukarar Asyl og integreringstilskott Eigedomsskatt Oppdrettskonsesjon kommuneandel Komp eldreutbygging/skule m.m Driftsinntekter Finansinntekter Utbytte VEAS Kalkulatoriske inntekter Finansinntekter Sum eksterne inntekter Side12

13 Budsjett Alle tal i 1000 kroner 2017 Politisk verksemd Sentraladm./serv.ktr./fellesutg Sparetiltak -300 Grunnskule Sparetiltak Barnehagar Sparetiltak -300 Kulturskulen, kultur og fritid Helse, omsorg, velferd Sparetiltak Bu- og habiliteringstenesta Sparetiltak Barn, ungdom og familie Kvalifisering og integrering Eigedomsdrift Sparetiltak -500 Tekniske tenester Sparetiltak -300 Kjøp tenester Tremek Sum driftsutgifter Renter og avdrag Lønsoppgjer Overskott Sum totale utgifter Vestnes kommunestyre skriv ut eigedomsskatt etter 2 og 3 i Eigedomsskattelova. 3 I medhald av eigedomsskattelova 3 bokstav a, skriv Vestnes kommunestyre ut eigedomsskatt for 2017 på alle faste eigedommar i heile kommunen. 4 Skattesatsen vert sett til 4,0 promille for alle eigedommar jfr. Eigedomsskattelova 11, 1. ledd og Det vert ikkje rekna botnfrådrag for bustaddelen i bustadar og fritidsbustadar jfr. Eigedomsskattelova 11, 2. ledd. 6 Det vert 3 betalingsterminar jfr. Eigedomsskattelova Ved taksering og utskriving av eigedomsskatt nyttar Vestnes kommune gjeldande eigedomsskattevedtekter med revideringar vedtekne av Vestnes kommunestyre. 8 Vestnes kommunestyre fritek etter 7 i Eigedomsskattelova: a. Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagne kommunen, fylke eller staten. b. Eigedom som har historisk verde Side13

14 9 Budsjettert overskot for 2017 på 4,8 mill er begrunna med at Vestnes kommunestyre ser at vi treng dette for å møte investeringsbehovet i dei nærmaste åra; t.d nytt helse- og velferdsenter, ny felles ungdomsskule og evt renovering av Tomrefjord Idrettsbygg. Behandling: Framlegg I til vedtak framsett i møte av H og Frp: Budsjett Alle tal i 1000 kr 2017 Driftsinntekter eksterne Skatt og inntektsutjamning Rammeoverføring Ekstra skjønnstilskott Vertskommunetilskott Ressurskr. brukarar Asyl og integreringstilskott Eigedomsskatt Oppdrettskons. kommuneandel Komp eldreutb/skule m.m Driftsinntekter Finnansinntekter Utbytte VEAS Kalkulatoriske inntekter Finansinntekter Sum eksterne inntekter Budsjett Alle tal i 1000 kroner 2017 Politisk verksemd Sentraladm./serv.kt./fellesutg Sparetiltak -500 Side14

15 Grunnskule Sparetiltak Barnehagar Sparetiltak -300 Kulturskulen, kultur og fritid Helse, omsorg, velferd Sparetiltak Bu- og habiliteringstenesta Sparetiltak Barn, ungdom og familie BUT Sparetiltak -600 Kvalifisering og integrering Sparetiltak Eigedomsdrift Sparetiltak -500 Tekniske tenester Sparetiltak -400 Kjøp tenester Tremek Sum driftsutgifter Renter og avdrag Lønsoppgjer Overskott Sum totale utgifter Pkt 2, 3, 5, 6, 7 og 8 som administrasjonssjefens framlegg. Endring pkt 4: Skattesatsen vert sett til 2,0 promille for alle eigedommar, jf Eigedomsskattelova 11, 1.ledd og 13. Framlegg II til vedtak utarbeidd i møte av Sp, V og AP: Nytt pkt 9 som tillegg til administrasjonssjefen si innstilling: Budsjettert overskot for 2017 på 4,8 mill er begrunna med at Vestnes kommunestyre ser at vi treng dette for å møte investeringsbehovet i dei nærmaste åra; t.d nytt helse- og velferdsenter, ny felles ungdomsskule og evt renovering av Tomrefjord Idrettsbygg. Avrøysting: Framlegg I til vedtak framsett i møte av Frp og H vart sett opp mot administrasjonssjefen si innstilling med nytt pkt 9 utarbeidd i møte. Framlegg I fekk 2 røyster: Anne Marie Fiksdal (Frp) og Randi Bergundhaugen (H) Innstillinga frå administrasjonssjefen med nytt pkt 9 utarbeidd i møte fekk 5 røyster: Aud Marie Bergdal (AP), Martin Kjøpstad (V), Geir Inge Lien (Sp), Bjørn Inge Olsen (Sp) og Hilde Legernes (Sp) Side15

16 Administrasjonssjefen si innstilling Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre vedtek driftsbudsjett 2017 med følgjande hovudtal (alle tal i 1000 kroner) Budsjett Alle tal i 1000 kr 2017 Driftsinntekter eksterne Skatt og inntektsutjamning Rammeoverføring Ekstra skjønnstilskott Vertskommunetilskott Ressurskrevande brukarar Asyl og integreringstilskott Eigedomsskatt Oppdrettskonsesjon kommuneandel Komp eldreutbygging/skule m.m Driftsinntekter Finansinntekter Utbytte VEAS Kalkulatoriske inntekter Finansinntekter Sum eksterne inntekter Budsjett Alle tal i 1000 kroner 2017 Politisk verksemd Sentraladm./serv.ktr./fellesutg Sparetiltak -300 Grunnskule Sparetiltak Barnehagar Sparetiltak -300 Kulturskulen, kultur og fritid Helse, omsorg, velferd Sparetiltak Bu- og habiliteringstenesta Sparetiltak Barn, ungdom og familie Kvalifisering og integrering Eigedomsdrift Sparetiltak -500 Tekniske tenester Sparetiltak -300 Kjøp tenester Tremek Sum driftsutgifter Renter og avdrag Side16

17 Lønsoppgjer Overskott Sum totale utgifter Vestnes kommunestyre skriv ut eigedomsskatt etter 2 og 3 i Eigedomsskattelova. 3. I medhald av eigedomsskattelova 3 bokstav a, skriv Vestnes kommunestyre ut eigedomsskatt for 2017 på alle faste eigedommar i heile kommunen. 4. Skattesatsen vert sett til 4,0 promille for alle eigedommar jfr. Eigedomsskattelova 11, 1. ledd og Det vert ikkje rekna botnfrådrag for bustaddelen i bustadar og fritidsbustadar jfr. Eigedomsskattelova 11, 2. ledd. 6. Det vert 3 betalingsterminar jfr. Eigedomsskattelova Ved taksering og utskriving av eigedomsskatt nyttar Vestnes kommune gjeldande eigedomsskattevedtekter med revideringar vedtekne av Vestnes kommunestyre. 8. Vestnes kommunestyre fritek etter 7 i Eigedomsskattelova: a. Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagne kommunen, fylke eller staten. b. Eigedom som har historisk verde Side17

18 1. Innleiing Administrasjonssjefen legg med denne saka fram driftsbudsjett for 2017, og viser også til eiga sak om investeringsbudsjett for Begge sakene høyrer til budsjettframlegg for 2017, men vert lagt fram som eigne saker då administrasjonssjefen vurderer det som meir oversiktleg. Økonomiplan for vert lagt fram som eiga sak, er behandla av formannskapet , sak FSK113/16, og skal i kommunestyre 24. november. Administrasjonssjefens framlegg til driftsbudsjett må sendast ut til formannskapet før kommunestyret har behandla økonomiplanen. Dette gjer at vi kan ikkje korrigere for evt. endringar som kommunestyre gjer for økonomiplanens første år. Framlegg til driftsbudsjett 2017 byggjer difor i store trekk på framlegg i økonomiplanen for år Administrasjonssjefen har i noko grad korrigert både utgifter og inntekter og innarbeidd eit noko høgre overskott enn i økonomiplanen. Budsjettframlegga skal behandlast av formannskapet i møte 28. november og vedtakast av kommunestyret 15. desember. 2. Nye tiltak og sparetiltak Nye tiltak i budsjett 2017 Administrasjonssjefen har teke omsyn til nasjonale styringssignal og m.a. lagt inn følgjande auke utover dagens drift: 1. Ressurskrevjande tenester/enkeltvedtak/spesialskule til barn og unge ca 7,5 mill 2. Frivilligsentral (overført frå direkte statstilskot til ramme) ca 0,35 mill 3. KAD-senger (kommunalt øyeblikkeleg døgntilbod) ca 1,4 mill 4. Ny stilling innan rus/psykisk helse (50 %) ca 0,35 mill 5. Rehabiliteringssjukepleiar Heimetenestene (50 %) ca 0,35 mill 6. Ny avd. Bu- og hab.tenestene (Myratoppen heilårsverknad) ca 1,7 mill 7. Foreldreveilleder Helsestasjonen (100 %) ca 0,7 mill 8. Tidleg innsats (nasjonal satsing i grunnskulen) ca 0,15 mill 9. Styrka bibliotekressurs (20 %) ca 0,12 mill Når det gjeld auken i nemnde utgifter til ressurskrevjande brukarar i pkt 1, så vil vi her få dekka 5,0 mill. kr av utgiftene. Dette blir synleggjort i auka inntekt for ressurskrevjande brukarar. Sparetiltak I driftsbudsjett for 2016 var det innarbeidd ei rekkje sparetiltak i framlegget frå administrasjonssjefen, og i tillegg vedtok kommunestyre ekstra nedskjering, m.a. i pleie- og omsorg. Dei fleste tiltaka som gjeld i 2016 er vidareført i Budsjettframlegget byggjer på dagens drift. For å få økonomisk balanse med overskott, som er svært viktig for administrasjonssjefen, er det i 2017 føreslått ytterlegare reduksjon på 5,4 mill. kr fordelt på dei fleste sektorar. Side18

19 3. Hovudoversikt 2017 Rekneskap Budsjett Budsjett Alle tal i 1000 kroner Driftsutgifter Renter og avdrag Lønsauke Sum utgifter Inntekter Resultat, overskott Resultat i % av driftsinntekter 1,0 Det er budsjettert med eit overskott på 4,8 mill. kr. Det tilsvarer 1,0 % av driftsinntekter. Teknisk berekningsutval rår til at vi budsjetterer med overskott på 1,75 %. Administrasjonssjefen føreslår å auke eigedomsskatten frå 2 promille til 4 promille. Bakgrunn for dette er m.a. at administrasjonssjefen peikar på at vi no går inn i ein periode med store investeringar med omsorgsbygg for nye generasjonar, moderne ungdomsskule, oppgradert idrettsbygg i Tomrefjord og nye lokale for kulturskulen. Det må byggjast opp fond for å ha disponible midlar når desse investeringane er ferdig og kommunen får kraftig auke i finanskostnadene. Administrasjonssjefen har innarbeidd ekstra sparetiltak på til saman 5,4 mill. kroner fordelt på sektorane. Det må leggast planar for korleis dette skal gjennomførast, og det må følgjast tett opp gjennom heile året. Budsjettet er etter administrasjonssjefens vurdering stramt, men realistisk. Vi er mest usikre på ein del inntektspostar som kan bli mindre enn føresett. Side19

20 4. Inntekter Hovudoversikt Rekneskap Budsjett Budsjett Alle tal i 1000 kr Driftsinntekter eksterne Skatt og inntektsutjamning Rammeoverføring Ekstra skjønnstilskott fylkesmannen Vertskommunetilskott Ressurskrevande brukarar Asyl og integreringstilskott Eigedomsskatt Oppdrettskonsesjon kommuneandel Komp eldreutb/skule m.m Driftsinntekter Finansinntekter Utbytte VEAS Kalkulatoriske inntekter Finansinntekter Sum eksterne inntekter Inntektene aukar med 31,0 mill. kr, tilsvarande 6,1 %. Dette er meir enn forventa løns- og prisauke neste år på rundt 2,5 3,0 %. Auken er nok medverkande til at vi slepp store og omfattande rundar med sparetiltak i år. Eigedomsskatten er føreslått auka frå 2 til 4 promille. Ei ekstra inntekt på 9,5 mill. kr. Auken i inntektene inntektene for ressurskrevjande brukarar må ein sjå i lag med auke i utgiftene der det vert gjeve tenestetilbod til desse. Skatt og rammeoverføring Rekneskap Budsjett Budsjett Alle tal i 1000 kr Skatt og inntektsutjamning Rammeoverføring Sum skatt og rammeoverføring Skatt og inntektsutjamning, her er det teke utgangspunkt i regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett Side20

21 Skatteinntekter og inntektsutjamning, Desse må vi sjå ilag då dei vert samordna. Vestnes kommune har lågare skatteinntekter enn landsgjennomsnittet, og vert rekna som minsteinntektskommune. Delar av den mindreinntekta vi har på skatteinntekter får vi kompensert ved inntektsutjamning. Dersom skatteinntektene vert mindre, får vi kompensert delar av dette ved auka inntektsutjamning, og motsatt dersom skatteinntektene våre aukar meir enn landsgjennomsnittet. Skatteinntektene for Vestnes er heilt avhengig av utviklinga av skatteinntektene på landsbasis. Vi føreset at innbyggjartalet ikkje vert redusert frå dagens nivå. Ytterlegare reduksjon vil i så fall gje redusert skatteinntekt. Det er innbyggjartal pr som er utgangspunkt for skatteinntektene i Rammeoverføring Rammeoverføringane er i hovudsak samansett av følgjande element: Endring Alle tal i 1000 kroner Innbyggjartilskott Utgiftsutjamning Trekk for red. arbeidsgjevaravgift Distriktstilskott Skjønn Diverse Sum Vestnes kommune kom «heldig» frå endring av i inntektssystemet som gjeld frå Dersom det ikkje hadde vore nedgang i innbyggjartalet i 2015 og 1. halvår 2016, ville vi fått over 6,0 mill. kr meir i overføring frå staten i skatt og rammeoverføring. Innbyggjartilskottet er hovuddelen i rammeoverføringa. Her får alle kommunar ein lik sum pr. innbyggjar. Tilskott pr. innbyggjar i 2016 er kr ,-. Utgiftsutjamning, er omfordeling mellom kommunane som følgje av forventa ulikt utgiftsbehov. Med grunnlag i eit sett kriterier vert det fastsett ein indeks for utgiftsbehovet i kvar kommune. Er indeksen høgre enn landsgjennomsnittet får kommunen kompensert delar av dette ved utgiftsutjamning, og motsatt, dersom kommunen er rimelegare å drive enn snittet vert ein trekt. Aldersfordelinga av innbyggjarane veg mykje her. Vestnes kommune vert også trekt for elevar som går på privatskule, ca 5,3 mill kroner pr år. Side21

22 Vestnes har alltid lagt noko over snittet på indeksen for utgiftsbehov og fått ekstra kompensasjon. År Indeks , , , , ,0250 Reduksjonen fram til 2016 har nok mykje samanheng med endring i alderssamansetjing, nedgang spesielt i barnegruppa. Auken for 2017 har samanheng med endringa/revidering av kriteria for rammeoverføring som vart vedtatt i vår i inntektssystemet. Vestnes kommune kom godt ut av det. Kostnadsindeksen for 2017 er 1,025, det betyr at det er 2,5% dyrare å drive Vestnes kommune enn landsgjennomsnitt. Dette gjer at kommunen får 5,2 mill. kr ekstra i rammeoverføringa. Ser vi på nokre av dei tunge kriteria viser dei følgjande tal for Vestnes: Kriterium Indeks Barn 0 år - 1 år 0,8653 Barn 2 år- 5 år 0,8037 Barn 6 år - 15 år 0,9707 Over 89 år 1,3059 PU over 16 år 1,2091 Vi vert trekt for at vi har mindre andel unge enn landsgjennomsnittet og får ekstra tilskudd for at vi har større andel eldre over 89 år og menneske med utviklingshemming. (Ekskl. brukarar innanfor ansvarsreforma). Som nemnt tidlegare betyr alderssamansetjinga mykje for kostnadsindeksen. Unge og eldre veg svært høgt, og aldersgruppa år mindre. Endring i alderssamansetjinga siste 4 år har vore som følgjer: Innbyggjartal pr Endring antall i % 0-1 år ,8 2-5 år , år , år , år , år , år ,9 over 89 år ,4 SUM ,2 Det er nedgang i gruppene for unge og eldre, og auke i aldersgruppene år. Spesielt stor auke i aldersgruppa år. Det er også interessant at gruppa over 80 år er redusert sidan Side22

23 Distriktstilskott, vert gitt til kommunar i sør-norge med svak samfunnsmessig utvikling. Tilskottet varierer etter verdien på distriktsindeksen (som er eit uttrykk for graden av distriktsutfordringar i kommunen). Større tilskott etter kor dårleg stoda er. Vi gjekk ned i indeks utarbeidd i år, og dermed større tilskott. Økonomisk er det fordel å komme dårleg ut på distriktsindeksen, men samtidig gjev det uttrykk for negativ samfunnsutvikling i Vestnes. Trekk arbeidsgjevaravgift, trekk grunna innsparinga kommunen som arbeidsgjevar fekk etter at Vestnes fekk redusert arbeidsgjevarsone. Første år utgjorde trekket 100% av innsparinga. Frå 2016 er dette imidlertid endra slik at vi får 20 % mindre trekk kvart år framover. I 2020 vert vi ikkje lenger trekt. Vertskommunetilskott, i 2017 får Vestnes 102,6 mill. kr. Det er teljing av brukarar kvart år og tilskottet skal reduserast årleg i takt med reduksjon i antall brukarar. Regelverket for reduksjon av vertskommunetilskottet er no slik at ingen kommune skal ha større årleg reduksjon i tilskottet enn kr 300,- pr. innbyggjar. Vestnes får utfrå dette årleg reduksjon på 2,0 mill. kr. Vi har hatt mange dødsfall siste åra og ut frå denne nedtrappingsordninga er vi er ikkje trekt så mykje som fråfall av brukarar skulle tilseie. Dette er ei svært gunstig ordning for dei vertskommunane som har mange brukarar og lavt folketal, slik som Vestnes. Dersom Stortinget endrar denne ordninga, vil det få betydeleg negativt utslag for Vestnes kommune. Ekstra skjønnsmidlar, i 2013 fekk vi 5,4 mill. kr i ekstra skjønnsmidlar frå Fylkesmannen, i ,3 mill. kr, ,4 mill. kr og i år 1,6 mill. kr. Mykje av grunnen til denne tildelinga er at kommunen har svært mange ressurskrevjande brukarar, fleire enn gjennomsnitt for samanliknbare kommunar. Dette belastar økonomien vår ekstra. Først til hausten 2017 vil vi få vite om vi får ekstra skjønnsmidlar. Administrasjonssjefen budsjetterer med 1,0 mill. kr. Ressurskrevjande brukarar, Auken her har samanheng med fleire ressurskrevjande brukarar. Tilskottet aukar då, men også utgiftene aukar. Auken for 2017 må sjåast i samanheng med utgiftsauken i Eining for barn, unge og familie (BUF) som har fått fleire slike brukarar. Elles er dei fleste ressurskrevjande brukarane i Bu- og habiliteringstenestene. I statsbudsjettet gjer regjeringa framlegg om at kommunane må ta ein noko større andel av kostnadane enn før. For Vestnes vil det bety tapte inntekter på kr ,- pr år. KS har protestert mot denne endringa. Det same er også gjort av fleire politiske parti. Administrasjonssjefen føreset i kommunen sitt budsjett at regjeringa ikkje får gjennomslag for dette i statsbudsjettet. Asyl- og integreringstilskott, statleg tilskott vi får for å gje tilbod til flyktningar som er busett i Vestnes kommune. Side23

24 Utbytte VEAS, frå adm. dir. i VEAS har vi fått opplyst at prognosen for utbytte i 2017 vil være 4,0 mill. kr. Siste 2 åra har utbytte vore høgre enn prognosen. Administrasjonssjefen legg til grunn at dette også kan bli tilfelle neste år og budsjetterer med 5,0 mill. kr i utbytte. Tilskott frå havbruksfondet Det har vore ute ei høyring frå Nærings- og Fiskeridepartementet som, kort sagt, går ut på at kommunar som har oppdrettsanlegg skal få tilbakeført delar av konsesjonsavgiftene når det vert tildelt nye konsesjonar. Det vert føreslått ei fordeling mellom kommunane alt etter kor stor andel av samla lokalitetar i landet det er i kommunen. Vestnes er oppgjeve med 0,31 %. Ved nye tildelingar vil kommunane få utbetalt sin andel uavhengig av om det vert nye konsesjonar i kommunen eller ikkje. Det er enno ikkje endeleg fastsett kor stort tilskottet vil bli, og det er forventa utbetaling frå havbruksfondet anna kvart år. I departementet har vi fått opplyst at det næraste dei vil antyde i dag er at vi kan forholde oss til det alternativet som gjev Vestnes kommune 3,0 mill. kr i Når budsjettet no er ferdig frå administrasjonen kjem det signal i media om at utbetalinga først kjem i 2018, men vi har ikkje fått noko melding frå departementet om dette enno. I økonomiplanen har vi føresett utbetaling i 2017 og Vert det endring så vert utbetalinga i 2018 og Eigedomsskatt, administrasjonssjefen har føreslått auke frå 2 til 4 promille i Bakgrunn for dette er at - vi i åra framover ikkje vil klare den ordinære drifta utan å auke eigedomsskatten ein del - vi må gjere alt for å unngå å komme på ROBEK lista i kommande år. Det kan føre til at vi ikkje får godkjent låneopptak til planlagte investeringar. Vi får då ikkje gjennomført omorganisering innan pleie/omsorg og grunnskule slik som vedtatt - vi må starte å byggje opp eit disposisjonsfond som vi kan ha å bruke av dei første åra etter at vi har investert i nytt helsehus, ungdomsskule og andre store investeringstiltak. Frå 2020 vil rente og avdrag auke mykje grunna store investeringar. Side24

25 5. - Driftsutgiftter Driftsutgiftene er utarbeidd med grunnlag i dagens drift, korrigert for løns- og prisauke, og sparetiltak som administrasjonssjefen gjer framlegg om for å få økonomisk balanse. Driftsutgiftene er fordelt slik: Rekneskap Budsjett Budsjett Alle tal i 1000 kroner Politisk verksemd Sentraladm./serv.kt./fellesutg Sparetiltak -300 Grunnskule Sparetiltak Barnehagar Sparetiltak -300 Kulturskulen, kultur og fritid Helse, omsorg, velferd Sparetiltak Bu- og habiliteringstenesta Sparetiltak Barn, ungdom og familie Kvalifisering og integrering Eigedomsdrift Sparetiltak -500 Tekniske tenester Sparetiltak -300 Kjøp tenester Tremek Sum driftsutgifter Renter og avdrag Lønsoppgjer Sum totale utgifter Budsjetterte utgifter aukar med 25,7 mill. kr frå årets budsjett. Auken utgjer 5,1 %. Administrasjonssjefen har innarbeidd sparetiltak på tilsaman 5,4 mill. kr, fordelt på sektorane. Renter og avdrag aukar lite, på avdrag reknar vi ikkje meir enn minsteavdrag. Renta føreset vi fortsatt vert låg. Det er avsatt 4,0 mill. kr til å dekke lønsoppgjer 2017 og lokale forhandlingar haust Side25

26 Sektorane sin andel av budsjettet er som følgjer: Budsjett Andel Sektor 2017 i % Politisk verksemd ,3 Sentraladm./serv.kt./fellesutg ,4 Grunnskule ,0 Barnehagar ,2 Kulturskulen, almen kultur og fritid ,9 Barn, ungdom og familie ,2 Helse, omsorg, velferd ,4 Bu- og habiliteringstenesta ,7 Eigedomsdrift ,1 Tekniske tenester ,8 Kvalifisering og integrering ,9 Sum driftsutgifter ,0 Driftsutgifter 2017 Prosentandel 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Helse, omsorg og velferd er den største sektoren med vel 26 % av budsjettramma, tett fulgt av Bu- og habiliteringstenesta med nesten 24 %. Desse sektorane er det vi kan seie er helse- og sosialsektoren, og dei bruker over 50 % av budsjettet. At denne andelen av det totale budsjettet er så høg, har sjølvsagt samanheng med at Vestnes er vertskommune etter HVPU-reforma. Grunnskuledrift og barnehage er dei andre store sektorane, med over 24 %. Dei store sektorane som er nemnt ovanfor disponerer nesten 75 % av budsjettramma. Resten av sektorane er små i denne samanheng. Dette er også grunnen til at ein ved reduksjonar i driftsrammene alltid må vurdere desse største sektorane. Det er her størstedelen av budsjettet ligg og skal ein redusere, må desse sektorane ta mykje. Side26

27 Renter og avdrag Innleiing Renter og avdrag utgjer ein vesentleg del av kommunen sine utgifter. Renta har variert mykje siste 10 åra, og før vi gjekk inn på fastrenteavtale på delar av låna våre endra kommunen sine renteutgifter seg i takt med rentenivået. Rentesats Vi har pr. i dag fastrente på 182,1 mill. kr av låna våre. Renta varierer frå 1,3 % til 2,7 %. Flytande rente på resten, her har vi budsjettert med 2,0 % rente. Pr. i dag er gjennomsnittleg rente på alle låna våre 1,74 %. Lånegjeld Lånegjeld pr var 382,3 mill. kr. Gjennomsnittleg bindingtid på fastrentelåna våre (182,1 mill. kr) er 4,85 år. I budsjettet har vi rekna med eit låneopptak på 50,0 mill. kr i Dette skal dekke investeringar i Vi forventar at låneopptaka vert større frå 2018 og nokre år framover. Då skal store investeringstiltak som nytt helse- og velferdsenter, rehabilitering av Tomrefjord idrettshall, og bygging av Vestnes ungdomsskule gjennomførast. Ekstra nedbetaling av lån I slutten av 2015 avvikla vi plassering av midlar i «kraftfondet» og tok ei ekstra nedbetaling på lån med vel 112,0 mill. kroner. I tillegg vart kassekreditten nedbetalt med over 30,0 mill. kr. Det er årsak til at renter og avdrag i 2016 og også i 2017 går ned i forhold til tidlegare år. Det er budsjettert med følgjande i renter og avdrag: Rekneskap Budsjett Renter Avdrag Sum renter og avdrag Vi har maksimal avdragstid på låna våre, rundt 25 år. Vi får dekka renter og delvis avdrag for ca. 65,0 mill. kr av lånegjelda vår. Det er kompensasjon for ymse statlege tiltakspakkar innan eldreomsorg, skule, kyrkje. I tillegg gjeld om lag same sum låneopptak til kloakkutbygging, utleigehus m.m. der gebyr og husleigeinntekter dekker kapitalkostnadene. Ein stor del av lånegjelda vår er sikra enten ved fastrente eller refusjonar/inntekter der det vert korrigert for evt. endring i rentenivå. Vi er no ikkje så sårbar for evt. store endringar i rentenivå slik vi var i 2008 då renta brått auka mykje. Side27

28 Pensjonskostnader Pensjonskostnadene utgjer ein stor del av driftsutgiftene. Denne kostnaden har auka siste åra, og vil komme til å auke i kommande år. Det er utgiftsført følgjande i pensjonskostnader: År Sum Auke i % , , , , , , , ,3 Betalt pensjonspremie i 2015 og 2016 vert mindre enn tidlegare rekna med. Det har nok samanheng med relativt låge lønsoppgjer, og dermed mindre auke i framtidige trygde/pensjons utbetalingar. Vi reknar heller ikkje med så stor auke som mange år tidlegare, men signala i statsbudsjett er at pensjonsutgiftene aukar meir enn løns- og prisauke. Føring av pensjonsutgiftene i kommunal rekneskap er noko spesiell. Bakgrunn for dette er at sum pensjonspremie som vi betaler kan variere svært mykje frå år til år, avhengig av auke i lønsoppgjer, trygdeoppgjer, rentenivå m.m. Utgangspunktet for denne ordninga var god. Denne ordninga inneber at i år då kommunane betaler høg pensjonspremie kan ein del av utgiftene overførast til seinare år og utgiftsførast i rekneskapen dei åra ein betaler mindre pensjonspremie. Det som vert overført til seinare år kallast premieavvik. Tanken bak ordninga var at det ikkje skal bli så stor variasjon i det kommunane må utgiftsføre i pensjonskostnad frå år til år. Den har nok ikkje fungert like godt som tanken var, kommunane har opparbeidd seg store summar i premieavvik som enno ikkje er utgiftsført. Ved utgangen av 2016 har vi ca. 60,5 mill. kr i premieavvik (inkl. arbeidsgjevaravgift) som må belastast drifta i komande år. Første åra denne ordninga gjaldt kunne vi fordele premieavviket over 15 år. Dette vart så redusert til 10 år, og sidan til 7 år som er det som gjeld no. Siste åra har har netto premieavvik vore som følgjer: 2008 kr , kr 78, kr , kr 531, kr , kr , kr , kr ,- I 2015 var første året på lenge at opparbeidd premieavvik vart redusert. Side28

29 Sjølve premieavviket i 2015 som vart overført til seinare år var kr ,- ( i 2014 var det 21,6 mill. kr). Amortisering (tidlegare års premieavvik som vart utgiftsført i 2015) var 8,1 mill. kr, netto ein reduksjon i opparbeidd premieavvik på 7,8 mill. kr. Avsett til lønsoppgjer Det er budsjettert med lønsregulativ gjeldande pr Lønsoverheng for dei fleste gruppene er såleis medrekna i budsjetta til einingane. Unnatak er lønstillegg i 2016 for arbeidstakarar i kap 5 (hovudsak ingeniørar) alle einingsleiarar og leiargruppa Desse forhandlingane var ikkje avslutta når budsjettframlegget vart utarbeidd, og må difor dekkast av avsatt sum til lønsoppgjer. Det utgjer anslagsvis 1,0 mill. kr er eit mellomoppgjer der dei aller fleste tillegga vart avtalt i sentralt fastsett lønsoppgjer no i vår. Det er avsatt 4,5 mill. kr til å dekke ekstra lønskostnader som ikkje er innarbeidd i sektorane sine budsjett. Det skal dekke rest lønsoppgjer for 2016 og i tillegg lønstillegg i Avsatt sum kan dekke eit tillegg på knapt 2,0% frå Det tilsvarer om lag det som allereie er avtalt. Side29

30 6.0 Kommentarar til sektorane sine budsjett 6.1 Politisk styring Regnskap Budsjett Budsjettframlegg 2017 Alle tal i 1000 kroner Utgifter Inntekter Netto Ordførar Politiske styringsorgan Politisk støttefunksjon Kommunalt næringsfond Tiltaksarbeid Reiselivsretta verksemd Beredskap Kontrollutval og Revisjon Politisk styring Nto. utgiftene aukar med kr ,-, eller 7,3 %. Kr ,- av auken gjeld utgifter i forbindelse med val Sentraladministrasjon og fellesutgifter Regnskap Budsjett Budsjettframlegg 2017 Alle tal i 1000 kroner Utgifter Inntekter Netto Administrasjonssjefen Rekneskap Skatt Løn Personal Servicekontor Sparetiltak Sentraladministrasjonen Fellesutgifter Utgifter hovudtillitsvalde Hovudverneombud Bedriftshelseteneste Lærlingar IKT-ROR samarbeid IKT felles drift med mer Fellesutgifter Sum Utgiftene aukar med vel 1,1 mill. kr, eller 4,3%. Det er spesielt fellesutgiftene som aukar. Nemner her Vestnes sin del av utgiftene til Krisesenteret for Molde og Romsdal IKS aukar med kr ,- og samarbeidet innan ROR IKT aukar med nesten kr ,-. Frå 2017 vert ikkje servicekontor eiga eining, men direkte underlagt administrasjonssjefen. Noverande einingsleiar vert overført frå servicekontor til administrasjonssjefen. Det er vidareført sparetiltak på kr ,-, det same som for Det må ein ta ved evt. sjukefråvær eller vakanse i stillingar. Side30

31 6.3 Grunnskule Regnskap Budsjett Budsjettframlegg 2017 Alle tal i 1000 kroner Utgifter Inntekter Netto Fiksdal skule Tomrefjord skule Helland skule Tresfjord skule Fellesutgifter skule/tøndergård skule PPT Generell reduksjon Sum grunnskuledrift Budsjettramma til grunnskule aukar med vel 3,0 mill. kr, eller 4,1%. Utgiftene til spesialpedagogiske tiltak for barn som er plassert i fosterheim eller spesialskule aukar med over 1,2 mill. kr, eller 28 %. Utgiftene her er fastsett gjennom enkeltvedtak grunna rettskrav i opplæringslova. Som vi ser nedanfor går elevtalet noko ned, og dermed vert også overføringane frå staten redusert. Vi klarer ikkje å ta det ut i reduserte utgifter i grunnskulen. Det er innarbeidd ein generell reduksjon/sparetiltak på 1,o mill. kr. Dette må fordelast på skulane. Tilbakemelding frå einingsleiarane er at dette vert svært vanskeleg å klare. Elevtal (snitt) Elevtal Endring Fiksdal skule 49,1 44,9-4,2 Tomrefjord skule 231,3 224,1-7,2 Helland skule 404,5 399,6-4,9 Tresfjord skule 38,8 36, ,7 705,4-18,3 Dette er tal utarbeidd før vi var klar over at asylmottak vert nedlagt. Det kan påverke elevtalet ved Helland skule, på motsatt side er det busett fleire innvandrarar m barn enn innrekna i oversikten. Ant. årsverk Ant. årsverk 2017 Endring Fiksdal skule 7,6 6,6-1,0 Tomrefjord skule 31,4 32,2 0,8 Helland skule 42,8 43,4 0,6 Tresfjord skule 6,4 6,3-0,1 Kostnad pr. elev 88,2 88,5 0,3 Kostnad pr. elev Fiksdal skule Tomrefjord skule Helland skule Tresfjord skule Tresfjord skule, grunna i at den er ny, vert belasta langt høgre husleige enn t.d. Fiksdal skule. Korrigert for dert er kostnaden ved Tresfjord skule ca. kr ,- pr. elev. Side31

32 6.4 Barnehage Rekneskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto Tomrefjord barnehage Tresfjord barnehage Helland barnehage Fiksdal barnehage Gardstunet barnehage Skorgen barnehage Tilskot private barnehagar Ekstra assistentar Fellesutgifter barnehage Redusert foreldrebetaling 700 Sum barnehagedrift Sparetiltak på kr ,- er innarbeidd i budsjettet til Helland barnehage sidan dette er den største barnehagen og slik sett den som kan ha best føresetnad til å klare å ta innsparinga. Nto. budsjettramme aukar med vel 1,4 mill. kr, eller 3,6%. Dei private barnehagane Vike Montesorri barnehage og Tryggheim barnehage får driftstilskott frå kommunen. Tilskottet skal tilsvare det kommunen bruker på sine eigne barnehagar. 6.5 Barn ungdom og familie (BUF) Dette er ei ny eining frå Eininga består av rus/psykisk helse, Myra aktivitetssenter, sosiale tenester barn og ungdom, helsestasjon, jordmorteneste og barnevern. Vi har enno ikkje fått ferdig detaljbudsjett for denne eininga, men har sett ei netto budsjettramme på 31,0 mill. kr. Det byggjer på dagens drift på nemnde område, og så styrka med: Ny stilling innan rus/psykisk helse (50 %) Foreldreveilleder Helsestasjonen (100 %) Einingsleiar 6.6 Kvalifisering og integrering Ny eining frå Omfattar vaksenopplæring og flyktningtenesta. Regnskap Budsjett Budsjettframlegg 2017 Alle tal i 1000 kroner Utgifter Inntekter Netto Vaksenopplæring Asylsøkjarar Busette flyktningar Drift av vaksenopplæringa i Vestnes har i lang tid gått i balanse ved at statlege tilskott m.a. for asylsøkjarar busett på asylmottaket, har dekka alle utgiftene. Når asylmottaket no vert lagt ned, fell desse tilskotta vekk og vi må inn med kommunal eigenandel til drifta. Side32

33 6.7 Kulturskulen, allmenn kultur og fritid Regnskap Budsjett Budsjettframlegg 2017 Alle tal i 1000 kroner Utgifter Inntekter Netto Kyrkjelege formål Kultur - Andre kulturaktivitetar Museer/Kulturminnevern Tomrefjord idrettsbygg Vestneshallen Anlegg og friluftsliv barne- og ungdomsarbeid Vestnes kulturskule - Kulturskulen Myra kulturhus Kulturprosjekt i grunnskulen Bibliotek Frivilligsentral Sum kultur, kulturskule, fritid Vestnes kyrkjelege fellesråd Søkjer om driftstilskott på 4,5 mill. kr, ein auke på kr ,-, eller 4,2%, frå i år. Administrasjonssjefen rår til dette vert imøtekome. I tillegg er det avsatt kr ,- i tilskott til andre trusamfunn. Kultur Det er avsatt kr ,- til å vidareføre prosjektet heim for ein 50-lapp. Tilskott til museum er kr ,-. Tresfjord museum og Båtbyggjarmuseet får kr ,- kvar og kr ,- til regionsmusea. Eles er det budsjettert med same tilskottsum som for i år, korrigert for lønsauke. Vestnes kulturskule, inklusive bibliotek og frivilligsentral Administrasjonssjefen rår til at stillingsressursen på biblioteket vert auka med 0,2 årsverk. Tilskott til frivilligsentralen (kr ,- i 2016) som tidlegare vart utbetalt som øyremerka tilskott til kommunen og inntektsført frivilligsentralen er no lagt inn i rammeoverføriingane. Dette er grunnen til auken i budsjett til frivilligsentralen. Side33

34 6.8 Helse, omsorg og velferd Regnskap Budsjett Budsjettframlegg 2017 Aiie tal i 1000 kroner Utgifter Inntekter Netto Helsevern - Administrativ leiing Helsevern Vestnes legesenter Kommunale legetenester Fysioterapitenesta NAV - kommune - Sosialkuratortenester Økonomisk sosialhjelp Kvalifiseringsprogrammet Prosjekt barnefattigdom Hellandtunet 0 - Mariebo Oppigarden Ivartun Vestnes sjukeheim - Vestnes sjukeheim Sentralkjøkken Tresfjord trygdeheim Sparetiltak Heimetenestene - Rehabiliteringstenesta Fotterapi Heimehjelp Heimesjukepleie Heimevaktmester Dagaktivitet Brukarstyrt pers. assistent Fellesutgifter pleie- og omsorg Tildelingskontor Sum helse, omsorg og velferd Helsevern, utgiftene aukar med kr ,-, eller 7,7 %. Auken skuldast m.a. at kjøp av tenester til legevakt, overgrepsmottak, og naudnett aukar med kr ,-. Og hjelpepersonell på legesenteret er auka med 0,2 årsverk grunna at det har vore budsjettert for lågt tidlegare. Nav kommune, auken på kr ,- skuldast i sin heilheit høgre sum avsatt til økonomisk sosialhjelp. Denne viser seg å være budsjettert for lågt også i år, utgiftene her har auka. Vestnes sjukeheim, her er vidareført sparetiltaket på å holde 5 rom ledig på sjukeheimen. I tillegg erdet lagt inn eit ekstra sparetiltak på 1,5 mill. kr. Kor mange og kvar det vert helde tomme rom i 2017 har vi enno ikkje bestemt. Vi må gradvis starte omlegging av drifta slik at vi tilpassar oss det nivå og den driftsform som vi skal ha når nytt helsehus er klar til å takast i bruk, forhåpentlegvis i slutten av Heimetenestene, 2,5 årsverk som arbeida innan psykiatri er overført frå heimetenestene til eining Barn, ungdom og familie. Det er lagt inn auke i Rehabiliteringssjukepleiar Heimetenestene (50 %) Fellesutgifter, budsjettert med kjøp av KAD plasser i Ålesund kommune frå Utgifter i ,4 mill. kr. Side34

35 6.9 Bu- og habiliteringstenesta Regnskap Budsjett Budsjettframlegg 2017 Alle tal i 1000 kr Utgifter Inntekter Netto Vestneshaug Brugata Dagtilbud Strandbo Plassen Avlastningtiltak PU over 18 år Myrateigen Skogheim Skogvegen Solstua Skogly Liaråket Bakketun, Kariplassen Furulia Administrasjon Ekstra sparetiltak Sum bu- og habiliteringstenestene Nto, budsjettramme aukar med vel 3,2 mill. kr, tilsvarande 2,8%. Dette er mindre enn lønsog prisauke og inneber ein reell reduksjon i ramma. Budsjettet byggjer i hovudsak på bemanning og ressursbruk fastsett i enkeltvedtak, difor vanskeleg å redusere rammene mykje. Bu- og habiliteringstenestene har dei fleste av dei ressurskrevjande brukarane i kommunen. Ein må difor sjå utgiftene her i samanheng med budsjetterte tilskott for ressurskrevjande brukarar. Det er innarbeidd eit ekstra sparetiltak på 1,5 mill. kr, pr. i dag. Det er ikkje avklart korleis dette skal takast ut. Antall brukarar innanfor ansvarsreforma vert, grunna naturleg avgang, redusert. Det er vanskeleg å ta reduksjonar i kostnadane utan at ein kan ta vekk ei heil bueining. Det vert gjort når det er ledig mange nok husvære til det. Om det kan skje i 2017 er usikkert. Difor er det usikkert om ein klarer å ta ut det ekstra sparetiltaket. Det er også fleire unge vaksne menneske med psykisk utviklingshemming som i dag bur heime og som står på venteliste for å få kommunalt husvære. Vi må prioritere ledige husvære, og bemanning, til å gje tilbod til desse. Det er difor ikkje sikkert vi kan legge ned bueiningar sjølv om dei som bur der i dag fell frå Eigedomsdrift Dette området omfattar all kommunal bygningsmasse og vaktmesterteneste. Det gjeld bustadar for menneske med utviklingshemming, omsorgshusvære, kommunale utleigehusvære, kommunale bygningar som t.d. skular, helseinstitusjonar, kommunehus. Eigedomsdrifta har stor omsetning, ca 32,0 mill. kr, i tillegg vert eigedomsdrifta belasta avdrag og renter på til saman 26,0 mill. kr. Det meste av utgiftene (eks. renter og avdrag) vert dekka av husleigeinntekter, både eksterne og interne. Side35

36 Detaljbudsjett her er enno ikkje ferdig, men eininga fekk i utgangspunkt ei ramme på 26,0 mill.kr å forhalde seg til. For å få budsjett i balanse er det seinare lagt inn ein reduksjon på 0,5 mill. kr Tekniske tenester Detaljbudsjett er heller ikkje her endeleg ferdig. Tekniske tenester har fått ei netto budsjettramme på 14,5 mill. kr. Det lagt inn ein reduksjon på 0,3 mill. kr. Tekniske tenester har stor aktivitet, mykje går på avgiftskapittel som vert dekka av kommunale gebyr. Dei største netto utgiftene her er brannvern og vedlikehald av kommunale vegar og parkar. Side36

37 Side37 file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\209589_fix.html Side 1 av Hei Tusen takk for i dag. Sluttrapport m/ vedlegg ble overlevert tidligere i dag. Herved oversendes sluttrapportens dokumenter elektronisk. Vennlig hilsen Milda Lunde Stene Prosjektleder - Virksomhetsutvikling Mobil: milda.lunde.stene@wspgroup.no WSP Norge AS Granåsveien 15 B, 7069 Trondheim

38 Konseptstudie for ny sjukeheim i Vestnes kommune Rapport Revidert: Oppdragsleder: Godkjent: Milda Lunde Stene Arnt Ove Okstad Side38

39 Rapport Tittel Konseptstudie for ny sjukeheim i Vestnes kommune Sluttrapport WSP Norge Region Midt-Norge Seksjon Plan og eiendom Oppdragsgiver Vestnes kommune Oppdragsleder Milda Lunde Stene oppdrags nr rapport nr. 1.0 dato rev.nr. 01 ant. sider 35 Kommentar Arbeidet startet i juni 2016 og ble avsluttet medio november 2016 Oppdraget er gjennomført i et team, ledet av WSP med SINTEF som underleverandør Oppdraget er gjennomført i et tett og løpende samarbeid med oppdragsgiver Oppdragsteamet: Milda Lunde Stene, WSP, prosjektleder Tor Arne Wæraas, WSP, ass. prosjektleder Thorleif Eriksen, WSP Tarald Rohde, SINTEF Karin Høyland, SINTEF Side 2 Side39

40 Innhold Forord 5 1. Bakgrunn 6 2. Sammendrag 6 3. Målsettingene med å bygge nytt Samfunnsmål Effektmål Resultatmål for konseptstudien 8 4. Organisering av utredningsarbeidet Planprosess Prosjektorganisasjonen 9 5. Metode for å utforme konseptet Dimensjonering av kapasitet Utvikle funksjons- og romprogram Beregne byggeprosjektets kostnad Velge modell for gjennomføring av byggeprosjektet Sentrale faglige grunnlag Morgendagens omsorg Velferdsteknologi Design av omgivelser for ulike brukergrupper Bokvaliteter i institusjon og omsorgsbolig Dimensjonering av fremtidig behov for omsorgsplasser Endringsdrivere for fremtidige helse- og omsorgstjenester Endring i tjenesteprofilen Konsept for det nye bygget Valg av tomt Alternativer for innhold, aktivitet og utforming Erstatte sykehjemmet med et helse- og velferdssenter Funksjonsprogram Institusjonsboliger og omsorgsboliger Romprogram og sammenstilt arealbehov 24 Side 3 Side40

41 11. Økonomiske beregninger Behov for investeringer Årskostnad Finansiering Økonomiske gevinster Realisering av byggeprosess Utredning og valg av alternativer Anbefalt gjennomføringsmodell Behov for tjeneste og organisasjonsutvikling Utvikling knyttet til tjenestene Utvikling knyttet til velferdsteknologi Ledelse av endringsprosessene Organisasjonsutvikling ses i sammenheng med utbyggingen Plan for videre fremdrift i forprosjektet Overordnede mål og føringer for forprosjektfasen Organisasjonsplan Fremdriftsplan Finansiering av forprosjektfasen Mandat for gjennomføring av forprosjektet Vedlegg Fagbegreper som er benyttet 35 Side 4 Side41

42 Forord I mars 2016 utlyste Vestnes kommune en konkurranse på Doffin for prosjektbistand til en konseptstudie for nyt sykeheim. WSP Norge, med SINTEF Helse som underleverandør (heretter benevnt WSP) ble engasjert. Arbeidet startet opp medio juni og avsluttet medio november Konseptstudien er kommunens ansvar og prosess. WSP har bistått kommunen med å lede prosjektet og utredningsprosessene, samt bistått med spesialkompetanse innen utforming og drift av ulike typer omsorgsboliger. I bestillingen hadde Vestnes kommune listet opp flere foreløpige spørsmål og problemstillinger. I overensstemmelse med administrasjonssjefen, som prosjektansvarlig, er det arbeidet med de problemstillinger som kommunens prosjektdeltakere selv har vært opptatt av. WSP har også underveis kommet med innspill til problemstillinger der dette har vært vurdert som viktig for konseptstudiens resultat. I denne rapporten fra konseptstudien legger WSP frem sine selvstendige anbefalinger basert på behov og tanker i Vestnes kommune, retningslinjer fra myndighetene, aktuell og relevant forskning samt erfaringer fra andre. Konseptrapporten overleveres administrasjonssjefen og skal inngå i beslutningsgrunnlaget for å gå videre til forprosjektfasen. WSPs prosjektteam har bestått av Milda Lunde Stene, Tor Arne Wæraas, Thorleif Eriksen fra WSP samt Tarald Rohde og Karin Høyland fra SINTEF. Samtlige i prosjektteamet har gitt tekstlige bidrag til innholdet i denne konseptrapporten. Milda Lunde Stene har ledet arbeidet med rapporten. Trondheim, 11. november 2016 Milda Lunde Stene Prosjektleder WSP Norge AS Side 5 Side42

43 1. Bakgrunn Vestnes kommunestyre godkjente i juni 2014 Omsorgsplan I godkjenningsvedtaket heter det bl.a.: Kommunestyret ønskjer å få ei trinnvis forankring av den vidare utbygginga av institusjonsplassar og evt andre bufellesskapsløysingar. Kommunestyret set difor i gang eit skisseprosjekt som forløpar til seinare byggeprosjekt. Til gjennomføring av skisseprosjekt vert det oppnemnt eit ad hoc utval som innan februar 2015 skal kome med vidare tilrådingar. 3S Prosjekt ble engasjert for å utarbeide skisseprosjektet og leverte i februar 2015 en mulighetsstudie for ombygging/ rehabilitering av Vestnes sjukeheim. Rapporten fra skisseprosjektet konkluderte med det ville være mer lønnsomt å bygge om eksisterende sykeheim framfor et nybygg på en annen lokasjon forutsatt 44 omsorgsplasser og ingen samlokalisering med andre funksjoner. Konsulentselskapet Agenda Kaupang ble engasjert for å utrede det fremtidige behovet for institusjonsplasser i Vestnes kommune og presenterte sine hovedfunn for kommunestyret 21.mai Agenda Kaupangs rapport viser at andelen eldre (over 80) vil øke kraftig fremover mot 2030 og at et tjenestetilbud med fortsatt høy andel institusjonsbaserte helseog omsorgstjenester i Vestnes kommune vil medføre utvidelser og kraftig økte kostnader for kommunen. Det er også en kjensgjerning at mennesker foretrekker å bo i eget hjem så lenge som mulig, gitt at man får et trygt og godt tjenestetilbud. Agenda Kaupang anbefaler derfor en vridning mot økt bruk av hjemmebaserte bokonsept og tjenestetilbud. Ad hoc utvalget mente at en rehabilitering av eksisterende sykehjem ville bli kostnadskrevende og nokså begrensende i den videre planlegginga, og ga råd til kommunestyret om å utrede flere alternativ. Vestnes kommunestyre gjorde den 21.mai 2015 følgende vedtak: 1. Vestnes kommunestyre tek skisseprosjektet for Vestnes sjukeheim til vitande. 2. Vestnes kommunestyre gjev administrasjonssjefen mynde til å utgreie fleire alternativ som kan dekke kommunen sitt framtidige behov for omsorgsløysingar. I tilfelle nybygg, kan ein også sjå på om legesenter og/eller helsestasjon og/eller sentralkjøkken bør lokaliserast her. 3. Vestnes kommunestyre ber om å få framlagt ny sak hausten 2015 (nytt kommunestyre). 4. Rapporten frå Agenda Kaupang AS skal takast med som grunnlag i det vidare arbeidet. I mars 2016 utlyste Vestnes kommune en konkurranse for å få gjennomført en konseptstudie for å få en helhetlig og langsiktig avklaring av rammer og løsninger for sykeheimen som arbeidsplass, tjenesteyter og bygg: Konseptstudien skal avklare ein del forhold FØR forprosjektfasen. Fordeling av funksjonar mellom eit evt. nybygg/rehabilitert bygg og våre andre bygg: rådhus, aktivitetssenter, institusjonar på Myra, legesenter, sentralkjøkken/helsestasjon. Tal på institusjonsplassar, bufellesskap/omsorgsbustader og om det kan byggast fleksible løysingar som kan omdefinerast etter behov. Konseptstudien skal munne ut i eit forslag til vidare framdrift for prosjektet. Konseptstudien skulle være kommunens ansvar og prosess. Vestnes kommune ville stille med ledere, fagpersonell, tillitsvalgte og brukerrepresentanter inn i arbeidet med konseptstudien, men ønsket å kjøpe prosjekt-/prosessledelse og ulik type spesialkompetanse. 2. Sammendrag Med grunnlag i faglige utredninger og dialogen med kommunens ledelse og nøkkelpersoner innen helse- og omsorg konkluderer denne konseptstudien med at Vestnes kommune bygger et helse- og velferdssenter i Helland sentrum i det samme området som dagens sykehjem. Sykehjemmet blir benyttet slik som i dag mens byggingen pågår. Når det nye bygget er innflyttet, saneres sykehjems-bygget. Storkjøkkenet med helsestasjonen beholdes. Både rapporten fra Agenda Kaupang og kommunestyrets vedtak av 21.mai 2015 tilsier at tallet på institusjonsplasser må reduseres og at bofellesskap/omsorgsboliger må bygges som fleksible løsninger som kan omdefineres etter behov. Side 6 Side43

44 Konseptstudien har gitt en mulighet til stille spørsmål ved dagens organisering og om hvilke behov og tjenester som må ivaretas innenfor et nytt bygg, hva som kjennetegner disse tjenestene og hvilke krav dette stiller til både byggets utforming og dets omgivelser. Arbeidet i konseptstudien har fokusert spesielt på gevinstene ved å etablere flere omsorgsboliger i kommunen, og styrke hjemmebaserte omsorgstjenester tilsvarende, fremfor å øke antallet institusjonsplasser. Dette har påvirket ønsket innhold i det nye bygget. Bestillingen fra kommunestyret har også vært å vurdere om andre enheter kan samlokaliseres i et nytt bygg. I konseptstudien er det lagt vekt på at en samlokalisering med andre funksjoner må bidra til å understøtte hovedaktiviteten i bygget, nemlig at bygget skal være boliger for eldre og pleietrengende, samtidig som det må inneholde aktiviteter som innbyggere for øvrig kan benytte. Da vil dette bli et mer attraktivt hus, med mer «liv og røre» enn det dagens sykehjem tilbyr. Etablering av det nye bygget med utvidete funksjoner gjør at dette også blir et tilbud for eldre som bor i egen bolig, og dermed et viktig grep for at eldre med noe omsorgsbehov kan bli boende i egen bolig lenger. Egen bolig kan kombineres med dagtilbud og kulturelle og sosiale aktiviteter i et helse- og velferdssenter. Begrepet helse- og velferdssenter underbygger ambisjonene om å etablere noe mer enn bare et botilbud for de med størst hjelpebehov. Med et innhold som beskrevet nedenfor ovenfor vil dette bli et hus for en langt bredere brukergruppe enn de som bor og arbeider der. Ambisjonen er at dette skal bli et sted der mange av innbyggerne i kommunen vil trekkes til. Helse og velferdssenteret skal inneholde følgende funksjoner: Institusjonsplasser for eldre og pleietrengende, både langtids- og korttidsplasser Kommunale omsorgsboliger Base for hjemmetjenesten Tildelingskontoret Legesenteret Biblioteket Kantine/ kafe Når disse funksjonene plasseres i det nye bygget innebærer det at innholdet i Aktivitetssenteret også endres. Aktivitetssenteret føres nærmere til sin opprinnelige hensikt: å være et sted for dagaktiviteter for kommunes brukere av helse- og omsorgstjenester. De frigjorte arealene etter flytting av basen for hjemmetjenester benyttes til kommunale boliger for andre brukergrupper enn de som hører inn under eldreomsorgen. Flytting av kantina/ kafeen gir mulighet for å utvide dagsenteret. Underveis i denne rapporten fra konseptstudien vil begrepene helse- og velferdssenter, nytt sykehjem og nytt bygg blir benyttet. Hvilket begrep som benyttes er avhengig av hvilken situasjon som blir behandlet. 3. Målsettingene med å bygge nytt Målsettinger for offentlige investeringsprosjekt organiseres gjerne i et hierarki hvor oppnåelsen av overordnede, prinsipielle samfunnsmål er avhengig av at underliggende og mer konkrete og praktiske mål nås. Dette betyr at den nye sykeheimen skal støtte overordnede mål som er gitt gjennom nasjonale føringer og gjennom kommunens egne måldokumenter om morgendagens omsorg. 3.1 Samfunnsmål Vestnes kommune skal, i likhet med alle kommuner i Norge, arbeide slik at formålet i Helse- og omsorgstjenesteloven (Lov om Kommunale helse- og omsorgstjenester) oppfylles. Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, Side 7 Side44

45 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig. 3.2 Effektmål Effekten av å erstatte dagens sykehjem med et nytt bygg er knyttet til at det i større grad også skal støtte eldre som fortsatt bor hjemme. Dette er forankret i mål som er beskrevet i kommunens «Omsorgsplan 2020»: Vestnes kommune sine innbyggarar skal lengst mogeleg få kunne leve og bu sjølvstendig og ha eit aktivt tilvære i felleskap med andre. I «Omsorgsplan 2020» vises det også til kommunens visjon «Vestnes midt i blinken». Omsorgstjenestene skal være treffsikre i den forstand at de etter en individuell vurdering skal være på rett nivå, være innvilget til rett tid og bli gitt med rett kompetanse. 3.3 Resultatmål for konseptstudien Vestnes kommune har i sin oppdragsbeskrivelse sagt at gjennomføringen av konseptstudien skal bidra til en helhetlig og langsiktig avklaring av sykeheimen som arbeidsplass, tjenesteyter og bygg og at konseptstudien skal avklare følgende forhold før et forprosjekt starter opp: Fordeling av funksjoner mellom et eventuelt nybygg/rehabilitert bygg og andre bygg: rådhus, aktivitetssenter, institusjoner på myra, legesenter, sentralkjøkken/helsestasjon. Tall på institusjonsplasser, bofellesskap/ omsorgsboliger og om det kan bygges fleksible løsninger som kan omdefineres etter behov. Konseptstudien skulle gi et svar på følgende spørsmål: 1. Hvilke behov og funksjoner skal bygget dekke? 2. Hva skal kjennetegne tjenestene som skal inn i bygget og hvilken tjenesteutvikling må skje parallelt med bygging 3. Hvordan skal tjenesteyting organiseres og hvilken organisasjonsutvikling skal skje i forbindelse med å ta bygget i bruk 4. Foreløpig romprogram og medfølgende kostnadsoverslag 5. Hvordan bygget skal realiseres 6. Økonomiske konsekvenser 7. Videre fremdrift i prosjektet Når det nye byggets funksjoner/aktiviteter (innhold), samt utformingen av arealene for utføring av funksjonene, endelig besluttes, er det vesentlig å sjekke at bygget har alle muligheter til å bli et relevant og særdeles godt bidrag til å oppfylle både lovens formål og kommunens egne mål for omsorgstjenestene. 4. Organisering av utredningsarbeidet Når det skal bygges et nytt bygg, er prosessen frem mot løsningen av bygget like viktig som selve det ferdigstilte bygget. Det er spesielt viktig å sette av tid til grundige utredninger i en tidlig fase, før prosjektet begynner å påføre kommunen store kostander. Utredningene må skje i en prosess der alle aktuelle interessenter deltar og opplever at både deres kunnskaper, erfaringer og behov blir tatt inn. 4.1 Planprosess Arbeidet har tatt utgangspunkt i en metode for tidligfaseplanlegging som er benyttet for sykehusutbygging og er modifisert for kommunehelsetjenesten. Metoden er beskrevet i Veileder for tidligfaseplanlegging, utgitt av Helsedirektoratet, og angir de ulike fasene i arbeidet før byggefasen: Idefase, konseptfase og forprosjektfase, samt krav til de utredningene som må gjøre for å komme fram til et beslutningsgrunnlag (B) ved hver fase. I dette prosjektet er idefasen og konseptfasen slått sammen, siden det allerede var utført flere utredninger i forkant. Figuren nedenfor viser sammenhengen mellom de ulike fasene. Side 8 Side45

46 Beslutning om behov for endring B Sommer 2016 Konseptstudie B Vår 2017 Forprosjekt B 2017/ 2018 Bygging 2019 Analyser av aktiviteter og kapasiteter Prinsipper for fremtidig løsning Programmering av løsning Konsekvenser for organisering Konsekvenser for økonomi Plan for neste fase Tegning/utforming av løsning ihht konseptets prinsipper og program Detaljplanlegging Planlegging av ny arbeidsflyt i tjenestene Figur 1 Fasene i planprosessen for et nytt helsebygg En konseptstudie skal ha fokus på å beskrive virksomheten og dens tjenester og analysere fremtidige behov. Det skal avklares hvilke funksjoner som bør ivaretas i det nye bygget samt kravene som må settes til bygget for at det skal kunne fungere hensiktsmessig. Kravene er avhengig av dimensjoneringsgrunnlaget, brukernes preferanser, ansattes behov, bruk av teknologi, forsyningssystemer, behov for fleksibilitet, krav om effektivitet og kvalitet samt miljømessige forhold. Noen av disse kravene vil kunne stå i motstrid til hverandre, og det er derfor viktig å gjennomføre en prosess som sikrer at alternative løsninger blir vurdert. Konseptstudien skal være tilstrekkelig omfattende til å kunne dokumentere konsekvenser av det valget som gjøres. I forprosjektet skal konseptet tegnes og spesifiseres i detalj, gi en oppdatert prosjektkostnad og ellers vise konsekvenser av eventuelle endringer som gjøres i forhold til konseptet som er utformet i konseptstudien. 4.2 Prosjektorganisasjonen Arbeidet med konseptstudien har vært organisert som et prosjekt, med en egen prosjektorganisasjon: Formannskapet har vært styringsgruppe og administrasjonssjefen har vært prosjektansvarlig. Prosjektansvarlig har fulgt opp at prosjektet er blitt gjennomført i henhold til de rammene og planene som er godkjent Prosjektledelsen er ivaretatt av WSP, som etablerte et team med komplementær kompetanse innen prosjektledelse, prosessledelse, analyse og utvikling av omsorgsboliger. Vestnes kommune har opprettet en egen prosjektgruppe som har arbeidet tett sammen med WSPs team. Prosjektgruppa har bistått med informasjon, kunnskap og erfaringer. Kommunens egen prosjektgruppe har hatt en løpende dialog med WSP underveis, og det er gjennomført 4 formelle prosjektmøter sammen med WSPs prosjektteam. Det ble etablert en referansegruppe bestående av formelle representanter, ansatte og brukere. Referansegruppa ble etablert for å gi aktuelle interessenter en formell arena for å legge frem sine behov og meninger tilknyttet utredningene. Sentrale ledere og fagressurser i Vestnes kommune har bidratt med sin kunnskap, sine erfaringer og gode innspill gjennom to to-dagers workshoper. Også brukerrepresentanter har deltatt i workshop. Workshopene har vært en svært sentral aktivitet for å sikre bredde i diskusjonene frem mot konklusjonen om hva innholdet i det nye bygget skal være og hvordan dette vil påvirke måten kommunen skal yte sine omsorgstjenester på. En oversikt over prosjektorganisasjonen og de ulike prosjektaktivitetene er nærmere beskrevet i planen for gjennomføring av Konseptstudien. Dette følger som vedlegg til sluttrapporten. Side 9 Side46

47 5. Metode for å utforme konseptet Utviklingen av konseptet er gjennomført i en systematisk prosess, der det benyttes utprøvde og anerkjente metoder og verktøy. Nedenfor redegjøres kort for noen av de mest sentrale. 5.1 Dimensjonering av kapasitet Dimensjonering av framtidig kapasitet tar utgangspunkt i den midlere framskrivingen av befolkningen utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB). Etter dette er framtidige vurderinger av eldres helse, utviklingen for demente, bruk av velferdsteknologi og sammenligning med andre kommuner presentert og drøftet med ledere og nøkkelpersoner i kommunen og i prosjektgruppa. Dette har så bidratt til at det kan formuleres en ønsket utviklingsretning for eldreomsorgen i kommunen. Det er gjennom konseptstudien lagt en overordnet plan for hvordan omsorgsboliger kan bygges ut i Vestnes kommune frem til 2020 innenfor en endret omsorgsprofil. Et viktig element er at kommunen nå vil ha tid fram mot til å se effektene av en ny omsorgsprofil før antallet eldre starter å øke sterkere fram mot Utvikle funksjons- og romprogram I arbeidsprosessen for å komme frem til innhold i og prinsipper for utforming av bygget benyttes pedagogiske og kreative prosesser og verktøy. Både WSP og SINTEF jobber med utvikling av metoder for tidligfase programmering. Elementer av disse er trekkes inn i prosessen avhengig av hvilke utfordringer man står ovenfor. Sentralt i denne metode- tilnærmingen er å systematisere erfaringer fra eksisterende løsninger, bruke fremtidsscenarier med "personas" og visualiseringsteknikker, synliggjøring av "mulighetsrommet" gjennom forelesninger som viser til andre erfaringer nasjonalt og internasjonalt, befaringer med egenrefleksjoner. Gjennom workshops etableres en arena for diskusjon og refleksjon, samt videre utdypinger av kommunens behov og løsninger for disse. Ulike faktabaserte og faglige innledninger danner bakgrunnen for videre arbeid i mindre grupper, der det på forhånd er utformet et sett med aktuelle og relevante problemstillinger. Resultatene av gruppearbeidene oppsummeres, analyseres og gjennomgås på nytt sammen med kommunens prosjektgruppe. I denne konseptstudien er det benyttet metoder som er egnet til å frembringe refleksjon og nye tanker om egen virksomhet, både når det gjelder tjenestetilbudet, organisasjonsstrukturen, arbeidsmåtene, samhandling og organisasjonskultur: Inspirasjonsforedrag. Inspirasjonsforedrag ble benyttet for både å gi innsikt og skape refleksjon rundt egen praksis. Inspirasjonsforedrag ble benyttet som innledninger til konkrete gruppearbeider. Personas. Personas ble benyttet for å få en dypere drøfting av en målgruppe på en jordnær og menneskelig måte. Personas er oppdiktede «portretter» av brukere, og deltakerne i workshopen fikk utdelt ulike personas som ble vurdert i forhold til tjenestebehov og hvordan kommunen best kunne støtte disse i å ha opplevelsen av å ha et best mulig og mest mulig aktivt liv. Modellering. Metoden benyttes til å visualisere og simulere ulike løsninger for innhold og utforming av bygget. Modelleringen gjør det mulig å drøfte og utforme alternative løsninger gjennom en dialog mellom grupper med ulike behov og ulike ståsted, og blir dermed et aktivt samhandlings- og arbeidsverktøy som bidrar til at man raskere kommer frem til de løsningene som helhetlig synes å være de riktigste. Befaringer. Befaringene inngikk som en vesentlig metode for både å reflektere over egen situasjon og å få ideer om andre måter å organisere tjenestene på. Befaringer i ulike typer anlegg gir inspirasjon og danner et bakteppe for å reflektere over ulike løsninger som finnes i dagens praksis. Formålet med denne metoden er at det skapes en modning for endringsprosesser som må komme på grunn av at det skal bygges nytt og med et endret innhold. Det skapes en forståelse for og en forankring av de tiltakene som må gjøres i egen organisasjon før detaljene i det nye bygget fastlegges. 5.3 Beregne byggeprosjektets kostnad Den økonomiske analysen følger fastlagte prinsipp, og tar utgangspunkt i beregningsmodeller som bl.a. anbefales av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Følgende tema belyses Investerings- og prosjektkostnad: Hva vil det koste å gjennomføre byggeprosjektet. Hva er den totale investeringen basert på det romprogram og den standard som er beskrevet? For å komme frem til dette beregnes et netto arealbehov med utgangspunkt i romprogrammet. Dette arealet multipliseres med nøkkeltall for Sykehjem fra Norsk prisbok Disse tallene er indeksregulert til priser ved utgangen av Side 10 Side47

48 Årskostnad: Når bygget står ferdig, hva vil være de årlige kostnadene forbundet med å drive selve bygget? Her benyttes samme metode som for beregning av investeringskostnad. Tallene valideres i forhold til kommunens eksisterende FDVU-kostnader. Finansiering: Hva slags tilskudd kan forventes, og hvor mye av finansieringsbehovet må dekkes gjennom låneopptak? Det tas utgangspunkt i total investeringskostnad med påslag for usikkerhet. Tilskudd fra Husbanken samt MVA-kompensasjon blir trukket ut. Det resterende beløpet må kommunen dekke ved å ta opp lån. Bærekraft/ driftsøkonomi: Hvordan påvirker prosjektet kommunens økonomi? Her tas relevante kostnader frem. Det er også gjort en vurdering av mulige økonomiske gevinster. Det er i denne konseptstudien ikke gjort en analyse av kostnader som faller bort når de eksisterende to institusjonene legges ned. Dette bortfallet vil representere store beløp. 5.4 Velge modell for gjennomføring av byggeprosjektet Valg av gjennomføringsmodell for en byggesak er en viktig avgjørelse for å sikre måloppnåelse med det nye bygget og en god prosess frem til det ferdige resultatet. Det gjøres derfor en systematisk vurdering av viktige elementer som vil ha påvirkning på gjennomføringen: prosjektets rammebetingelser og egenart kommunens egenkompetanse og kapasitet for å gjennomføre prosjektet kommunens prioriteringer for å sikre best mulig behovsoppfyllelse markedssituasjonen Det er mange mulige gjennomføringsmodeller, og grensene mellom dem kan være flytende. For å finne den mest hensiktsmessige gjennomføringsmodellen har to evalueringsmodeller blitt brukt: en enkel modell som er utviklet av Direktoratet for forvaltning og IKT, kalt Difi-modellen. Den andre modellen er utviklet av WSP og er mer detaljert. Begge modellene er brukt for å komme frem til en anbefaling. Målet med å benytte evalueringsmodeller i forkant av å velge modell, er å sikre legitimitet, forankring og trygghet for det valget man gjør. 6. Sentrale faglige grunnlag Oversikt over sentrale dokumenter og rapporter som er benyttet i arbeidet med konseptstudien Dato/år Tittel Utarbeidet av 2011 Veileder for Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter Helsedirektoratet Morgendagens omsorg Meld. St. 29 Helse- og omsorgsdep Omsorg 2020 Meld St. 26 Helse- og omsorgsdep Innovasjon i omsorg NOU 2011:11 Helse- og omsorgsdep Fremtidens omsorgsplasser. Erfaringer fra ulike omsorgstilbud SINTEF/ Husbanken 2015 Er smått alltid godt i demensomsorgen? SINTEF/ KS FoU 2015 Er smått alltid godt i demensomsorgen. Kunnskapsstatus SINTEF 2015 Er smått alltid godt i eldreomsorgen. Kunnskapsstatus SINTEF 2014 Omsorgsplan 2020 Vestnes kommune 2015 Skisseprosjekt/ mulighetsstudie Vestnes sjukeheim 3S Prosjekt AS 2015 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Agenda Kaupang I tillegg til disse rapportene/dokumentene har relevant forskningslitteratur og dokumentasjon fra relevante prosjekter vært gjennomgått. 6.1 Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag» heter det i innledningen til stortingsmeldingen om morgendagens omsorg. Meld St 29 ( ) er en mulighetsmelding for omsorgsfeltet. Den er ment først og fremst å bidra til å gi helse- og omsorgstjenestens brukere nye muligheter til å klare seg selv bedre i hverdagen til tross for sykdom, problemer eller funksjonsnedsettelse. Samtidig skal Side 11 Side48

49 den gi grunnlag for å videreutvikle det faglige arbeidet og skape trygghet for at man gjennom nyskaping og fornyelse fortsatt kan satse på de fellesskapsløsninger som er bygd opp i Norge. I innledningen til kapittel 2 pkt 2. heter det Helse- og omsorgstjenestene står overfor store oppgaver framover. Befolkningens alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Framfor å heve terskelen for å få hjelp må det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. For å utløse ressurser på tvers av og utenfor kommuneorganisasjonen må det ses med nye øyne på hva en tjeneste skal være, og hvem som skal være med på å skape den. Morgendagens omsorgstjeneste skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv, for at lokalsamfunnets innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre, for at velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen, og for at ressursene hos ideelle og frivillige organisasjoner videreutvikles og tas i bruk på nye måter. Disse ressursene er ikke nye, men det er først når vi systematisk trekker inn ulike aktører i utforming og produksjon av tjenestene at nye løsninger oppstår. I 2015 kom stortingsmelding 26 Omsorg «Omsorg 2020 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet» er regjeringens plan for omsorgsfeltet For å sikre bedre kvalitet i tjenestene løftes det her frem nye og forsterkede tiltak som skal bidra til nye løsninger for å sikre at brukerne får større innflytelse over egen hverdag, økt valgfrihet og et tilstrekkelig mangfold av tilbud med god kvalitet. Regjeringen vil at staten skal ta et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Videre vil regjeringen i meldingen fremme tiltak for å bedre den medisinske oppfølgingen i sykehjem og hjemmetjenester, og sikre en bedre og mer systematisk samhandling og koordinering mellom de ulike deltjenestene i kommunene. Det skal legges til rette for en langsiktig omstillingsprosess som kan sikre nyskaping og utvikling av nye og forbedrede løsninger i omsorgssektoren. En forutsetning for fornyelse og innovasjon i omsorgssektoren er kommunal handlefrihet til å utvikle fag, ledelse, ny teknologi og nye organisasjonsformer. Omsorg 2020 fremhever at fremtidens sykehjem og omsorgsboliger må utformes ut fra de behov morgendagens brukere har, og at dette vil være brukere i alle aldersgrupper. Moderne og godt utstyrte lokaler er også avgjørende for effektiv drift og et godt arbeidsmiljø for de som vil arbeide i denne sektoren. De største endringene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene vil skje i hjemmebasert omsorg. Mye ansvar og oppgaver er blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene og den kommunale helse- og omsorgstjenesten har fått nye brukergrupper som er mer faglig krevende. De hjemmebaserte tjenestene møter brukere og deres pårørende i tidlig fase av sykdomsutvikling, og kan bidra til at de kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull hverdag i fellesskap med andre. En sterk hjemmetjeneste kan forebygge ytterligere funksjonssvikt og sykdomsutvikling og bidra til å utsette institusjonsinnleggelse eller gjøre institusjonsopphold unødvendig. 6.2 Velferdsteknologi I den offentlige utredningen om innovasjon i helsesektoren defineres velferdsteknologi slik: Velferdsteknologi er teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Man har tro på at velferdsteknologi skal kunne bidra til selvhjulpenhet, økt livskvalitet, egenmestring, forebygging og effektivisering. Det er foreløpig relativt begrenset med målinger av effekten av denne type tiltak, men mange kommuner arbeider med dette og man kan forvente at det foreligger flere studier etter hvert. Foreløpige erfaringer er at digitale låseog varslingssystemer kan gi besparinger i tilsyn på natt, GPS kan gi økt bevegelsesfrihet for brukere, og administrative digitale systemer kan bedre tjenestetilbudet og redusere ressursbruk til administrasjon. Vestnes er med i KomUt prosjektet i Møre- og Romsdal, og har også gjennomført en vurdering av bruk av sporingsteknologi. De tekniske mulighetene innen velferdsteknologi er allerede mange og store. Utfordringene ligger ofte i å integrere mulighetene i den eksisterende tjenesten, både den som kommunene har direkte ansvar for og for tjenester som gis av fastleger og spesialisthelsetjenesten. Brukt på en riktig måte vil velferdsteknologi høyst sannsynlig bidra til at den eldre befolkningen kan bo lengre i eget hjem, enten i opprinnelig bosted eller i en tilrettelagt bolig. Side 12 Side49

50 Det som heter digital overvåkning gir muligheter for å frigjøre tid som i dag benyttes til forflytning mellom brukere som trenger en viss overvåkning. 6.3 Design av omgivelser for ulike brukergrupper Både norske og danske studier peker på at høy trivsel finnes der hvor både den fysiske utformingen av botilbudet og innholdet i tjenestetilbudet er tilpasset brukergruppene. Tilbudene tar ofte utgangspunkt i brukerens behov for hjelp, men det er også ønskelig å støtte brukerens ønske om å opprettholde et hverdagsliv så nær opp til det man er vant til som mulig. Et av de mest omfattende forskningsprosjektene om forståelse av faktorer vedrørende trivsel på sykehjem i Norden er de danske studiene som er oppsummert i boken "Trivsel i pleieboligen" (Møller og Knudstrup 2008). Her konkluderes det med at både utforming og innredning har betydning for brukerens trivsel og hverdagsliv. Flere norske undersøkelser av noe mindre omfang peker i samme retning (Høyland 2001, Bogen og Høyland 2006). Selv om det ikke er mulig å peke på èn ideell utforming, kan man identifisere et antall trekk som er viktige parametre for framtidsrettede omsorgs- og pleieboliger. Mye tyder på at morgendagens eldre i enda sterkere grad enn i dag vil tre tydeligere frem som en mangfoldig gruppe med ulike ønsker og behov (Slagsvold og Solem 2005), (Anderzhon 2012). Hva som derfor oppleves som kvalitativt godt, må drøftes i lys av dette mangfoldet. Folk har ulike behov og preferanser, og tilbudene må ha en grad av fleksibilitiet som respekterer individualitet og en forståelse av ulike brukerperspektiv. Ut fra dette vil nettopp valgfrihet og tilgangen på ulike løsninger kunne betraktes som en kvalitet i seg selv. Videre er det erfaringer som støtter at tjenesteorganiseringen må kunne være fleksibel og tilpasses den enkeltes behov. 6.4 Bokvaliteter i institusjon og omsorgsbolig Antall personer med demens vil øke de neste tretti årene. Behovet for å etablere tilrettelagte boliger for denne brukergruppa er derfor sterkt økende. I Stortingsmeldingen Morgendagens omsorg tar man utgangspunkt i at om lag 80 % av brukere i sykehjem har en demenssykdom. Gjennom nasjonale føringer og økonomiske virkemidler legges det nå opp til å legge til rette for at sykehjem og omsorgsboliger i større grad bør tilpasses og tilrettelegges for nettopp denne brukergruppen. De viktigste faktorene som har betydning for bokvaliteter for personer med demens er: Redusere mulighet for forvirring. Forenkle og avgrense fysiske omgivelser. Sørge for at det er færre personer for brukeren å forholde seg til og at de som personene som omgir brukeren er noen som brukeren opplever angår en og kjenner en. Støtte at man kan bli boende i kjent bolig og kjent nærmiljø så lenge som mulig. Gjenkjennbare fysiske omgivelser som er lett å "forstå" og lett å finne frem i for brukeren. Omgivelser som oppleves som trygge. Rom og omgivelser har atmosfære og stemning som brukeren forbinder med omgivelser man kjenner fra tidligere liv (materialer, innredning, romformer etc.) Legge til rette for å delta og se på kjente aktiviteter. Delta og kunne se på daglig arbeid inne og ute. Mulighet for å vandre en runde både inne og ute. Unngå korridorer og gangstier som ender i stengte dører og porter, da dette skaper frustrasjon. Nærhet til personalet oppleves av mange som viktig for å oppleve trygghet, derfor bør man organisere hverdagen i boliggruppen slik at brukeren lett kan se og finne personalet. Redusere risiko for at brukeren skader seg selv eller andre. Oppleve å fortsatt kunne ta del i samfunnet ved å bruke offentlige arealer der man også treffer andre. Så langt det er mulig er det et mål å bygge et hjemlig miljø som baseres på gjenkjenning av omgivelsene. Forskning viser at dette kan minske aggresjon og agitasjon (Andersen og Holte 2007). Dette understrekes også i SINTEFs kunnskapsstatus om eldreomsorgen. Hva som oppfattes som hjemlig, kan imidlertid variere. Materialvalg, lyssetting og valg av farger er viktige virkemidler for opplevelsen av rommenes atmosfære. I det private boligrommet bør det være plass til egne møbler og gjenstander som kan støtte opp rundt brukerens opplevelse av trygghet og gjenkjenning. Fellesarealer kan bidra til trygghet og forutsigbarhet ved valg av gjenkjennelige møbler og objekter. Arealene kan gjerne være delt inn etter bruksfunksjoner, siden det kan være krevende å skape en hjemlig atmosfære i for store rom, f.eks. kjøkken og en eller to stuer. Mange opplever det som positivt å kunne ha et eget rom for TV da en del blir forvirret og ukonsentrert av mye lyd. Det er en fordel med et toalett som er i nærheten av fellesrom, da erfaringene tilsier at mange oppholder seg mest der, og det kan være vanskelig å finne raskt tilbake til sitt eget beboerrom. Side 13 Side50

51 Korridorer bør være korte og ha et synlig mål, slik at det er lett å navigere. Det bør vektlegges punkter som man kan orientere seg etter, det være seg bilder, kunst eller gjenstander. Når brukeren kommer ut fra sitt eget rom, skal de intuitivt kunne orientere seg mot fellesarealet der personalet eller andre brukere oppholder seg. Et godt tilrettelagt fysisk miljø er viktig for alle, men spesielt viktig når man opplever forvirring og ulike grader av demens. I denne helsetilstanden er det enda viktigere at omgivelsene virker støttende og bidrar til at man opplever hverdagen som trygg. Forholdet mellom ansatte og brukere er viktig for trivsel og for å kunne observere risiko for f.eks. fall. Erfaringene fra sykehus med desentrale arbeidsstasjoner nært oppholdsområder og sengerom har vært svært positive spesielt for demente, som blir roligere når de kan se ansatte. Ansatte opplever også en mer effektiv arbeidssituasjon der de har kort avstand til brukerne og for å utføre daglige gjøremål. I dag er det en klar filosofi at omsorgen skal være sentrert rundt personen. 7. Dimensjonering av fremtidig behov for omsorgsplasser I dette kapitlet presenteres først et utdrag av hva som er beskrevet i rapport fra SINTEF om grunnlaget for dimensjonering av ny sjukeheim i Vestnes kommune. For en fyldigere dokumentasjon vises det til selve rapporten fra 5. september Tabell 1 nedenfor viser fordelingen av antall omsorgsplasser i Vestnes kommune i dag. Tabell 1 Omsorgsplasser i Vestnes kommune eksklusive vertskommunebeboere, antall plasser. Kilde: Vestnes kommune, personlig meddelelse juli 2016 Institusjon Plasser Vestenes sjukeheim 1 38 Vestnes korttidsavdeling 7 Tresfjord trygdeheim 26 Mariebo demens 8 Oppigarden demens 8 Ivartun 2 1 Sum 88 Omsorgsboliger Senior Plaza 31 Aktivitetssenteret 8 Sum 39 TOTALT 127 Alle omsorgsplassene med unntak av Tresfjord trygdeheim er lokalisert i den sentrale delen av kommunen. Plassene i Senior Plaza ligger i en frittliggende blokk i samme område som sjukeheimen og Aktivitetssenteret. Aktivitetssenterets plasser ligger nær sjukeheimen og sammen med hjemmetjenesten, korttids institusjonsplasser, fysio- og ergoterapi, fotpleie, frisør, offentlig tannlegekontor, dagsenter for eldre og en kafé. De fleste vertskommunebeboere har plass i omsorgsbolig. Hadde disse blitt tatt med i oversikten ville antall plasser i omsorgsbolig blitt det dobbelte. Offentlig statistikk for hjemmetjenesten har ikke trukket ut vertskommunebeboere. De inngår derfor i tallene som presenteres i tabell 2 nedenfor. 1 Inkluderer 1 palliasjonsplass og 3 plasser for korttidsrehabilitering 2 Har 12 plasser totalt, der 11 benyttes av vertskommunebeboere Side 14 Side51

52 Tabell 2 Antall mottakere av hjemmetjenester i Vestnes kommune , vertskommunebeboere ikke trukket ut. Kilde: SSB, tall fra KOSTRA Tjeneste Mottakere av hjemmetjenester år Mottakere av hjemmetjenester 80 år og over Mottakere av hjemmetjenester i alt Endringsdrivere for fremtidige helse- og omsorgstjenester Den faktoren som i størst grad påvirker behovet for framtidige omsorgsplasser er økningen i antall eldre. Tabell 3 nedenfor viser at samlet befolkningsmengde vil endre seg lite fram mot 2040, men at den eldste gruppen vil øke kraftig, slik det ellers er forventet i Norge. Aldersgruppene 80 år og over vil mer enn dobles. Økningen i antall er antatt å bli 329 for gruppen år og 85 for de som er 90 år eller eldre. Tabell 3 Framskriving av befolkningen Vestnes kommune til 2040, antall innbyggere. Kilde: SSBs mmmm framskrivningsmodell år år år år og eldre Sum I tabell 4 nedenfor vises hvordan boligbehovet vil endre seg i årene som kommer om dagens tjenestetilbud framskrives i tråd med de demografiske endringene. Tabell 4 Framtidig behov for omsorgsplasser i Vestnes kommune om dagens tilbud korrigeres for befolkningsutviklingen, antall plasser. Kilde: SSB, tall fra KOSTRA Beboere i institusjon, under 67 år 6 5,9 5,7 5,6 Beboere i institusjon, år 16 18,3 21,8 22,9 Beboere i institusjon, 80 år og over 63 67,1 101,9 144 Beboere i omsorgsbolig, under 67 år 21 20,7 20,1 19,6 Beboere i omsorgsbolig, år 10 11,5 13,6 14,3 Beboere i omsorgsbolig, 80 år og over 17 18,1 27,5 38,9 Sum omsorgsplasser ,6 190,6 245,3 Samtidig vil det være noen vesentlige faktorer som vil påvirke det faktiske behovet. Faktorer som vil kunne endre framskrivingen ovenfor, som bare er basert på demografiske endringer, er: De eldres helsetilstand endres, slik at flere kan klare seg med mindre kommunal hjelp lengre. Andelen demente i de ulike aldersgrupper er på vei ned. Dette mener man skyldes mindre hjerte- karsykdommer, flere aktive eldre, bedre kosthold og riktigere medisinering. Andelen eldre som bor aleine er på vei ned, antagelig fordi menn nå nærmer seg kvinnene i levetid. Mer kunnskap om hvordan omsorg kan gis slik at eldre kan klare seg selv lengre. Mer kunnskap om hvordan omsorgsboliger kan erstatte institusjonsplasser og hvordan både institusjoner og omsorgsboliger kan organiseres på en måte som gir bedre omsorg. Bruk av velferdsteknologi til selvhjelp for de eldre, overvåkning og støtte over noe avstand. Bedre kompetanse i omsorgstjenesten. Side 15 Side52

53 7.2 Endring i tjenesteprofilen Perspektivet for denne konseptstudien er behovet Vestnes kommune vil ha i I den anbefalte løsningen av hvor mange omsorgsplasser som skal etableres i det nye bygget, inngår en betydelig endring av kommunens profil for hvordan omsorgen skal ytes. Tabell 5 nedenfor viser en sammenligning av Vestnes i forhold de andre kommuner i KOSTRA-gruppen. I tillegg er Stjørdal kommune tatt inn i oversikten. Tabellen viser andelen av beboere i hver av aldersgruppene. (Kilde: SSB, tall fra KOSTRA). Tabell 5 Andel beboere i hver aldersgruppe i Vestnes kommune sammenlignet med noen utvalgte kommuner. Kilde: SSB, tall fra KOSTRA Vestnes Jevnaker Ulstein Sykkylven Sula Giske Skaun Stjørdal Aldersgruppen under 67 år Beboere i institusjon 0,11 % 0,00 % 0,00 % 0,09 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,03 % Beboere i omsorgsbolig 0,38 % 0,71 % 0,53 % 0,45 % 0,68 % 0,44 % 0,19 % 0,31 % Beboere i eget hjem el. annet 99,51 % 99,29 % 99,47 % 99,46 % 99,32 % 99,56 % 99,81 % 99,66 % Aldersgruppen år Beboere i institusjon 2,07 % 0,00 % 0,00 % 0,87 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,64 % Beboere i omsorgsbolig 1,29 % 1,59 % 2,88 % 0,99 % 2,60 % 2,53 % 2,35 % 1,61 % Beboere i eget hjem el. annet 96,64 % 98,41 % 97,12 % 98,14 % 97,40 % 97,47 % 97,65 % 97,75 % Aldersgruppen 80 år og over Beboere i institusjon 19,57 % 12,30 % 11,53 % 7,04 % 3,08 % 2,13 % 13,26 % 5,32 % Beboere i omsorgsbolig 5,28 % 8,09 % 16,61 % 12,81 % 20,85 % 19,76 % 19,70 % 16,19 % Beboere i eget hjem el. annet 75,16 % 79,61 % 71,86 % 80,15 % 76,07 % 78,11 % 67,04 % 78,49 % Tabellen viser at Vestnes kommune har den høyeste andel av beboere i institusjon i forhold til disse andre kommunene. Figur 2 nedenfor sammenligner tilbudet i Vestnes kommune med tilbudet i Trondheim og Stjørdal kommuner. Stjørdal kommune har lavest antall institusjonsplasser, mens figuren viser at Trondheim kommune har omtrent samme tjenesteprofil som Vestnes. Vestnes kommune ønsker å endre sin profil noe mer i retning av den Stjørdal kommune har valgt og gjennomført. Side 16 Side53

54 Vestnes Stjørdal Trondheim Figur 2 Sammenligning av tjenestetilbudet i Vestnes, Stjørdal og Trondheim Gjennom drøftingene i denne konseptstudien fremkommer at Vestnes kommune ønsker å ha 116 plasser i institusjon og omsorgsbolig i Dette innebærer en forskyvning av tjenestetilbudet fra et høyt antall institusjonsplasser til et øket tilbud av omsorgsboliger. Tabell 6 nedenfor viser endringen i tjenesteprofilen og fordelingen mellom institusjonsboliger og omsorgsboliger i 2020 når det nye bygget står ferdig: Tabell 6 Endring i tjenesteprofil fra 2016 til 2020 Institusjon Sjukeheimen Aktivitetssenteret, korttidsplasser 7 0 Tresfjord trygdeboliger 26 0 Mariebo, boliger for demente med behov for skjerming 8 8 Oppigarden, boliger for demente med behov for skjerming 8 8 Ivartun, boliger med heldøgns omsorg 1 6 Sum Omsorg sboliger Sykeheimen/ nytt bygg 0 32 Aktivitetssenteret 8 15 Senior Plaza Sum TOTALT Reduksjonen i antall institusjonsplasser erstattes ved en økning i antall omsorgsboliger og ved at hjemmebaserte tjenester bidrar til at eldre kan bo lengre hjemme. Ved fastsettelse av antallet boliger som skal etableres i bygget er det tatt utgangspunkt i hvordan tjenesten kan utføres mest mulig effektivt samtidig som beboerne skal kunne oppleve hverdagen som god. Her er prinsippet «smått er godt» benyttet, der 8 boliger settes sammen til en bogruppe. Når to slike bogrupper plasseres på samme plan, gis det muligheter for å benytte personalressursene mer fleksibelt. Side 17 Side54

55 Beboere i omsorgsboligene skal få det omsorgstilbudet som de trenger. Omsorgsboligen vil være utformet på samme måte som en institusjonsbolig, og det vil være vanskelig å se forskjell på disse to boligtypene. Hensikten med en omsorgsbolig er at en bruker kan flytte inn med et lavere behov for omsorgstjenester og bli boende i samme bolig når omsorgsbehovet øker, selv når det blir behov for heldøgns omsorg. Omsorgen skal tilpasses beboerens behov. I denne perioden frem mot 2020 vil man ha skaffet seg betydelig erfaring med å yte tjenestene på en annen måte og med en høyere grad av tjenester i brukerens hjem. Denne erfaringen kan så nyttes når det skal utarbeides løsninger for årene fram mot 2030 og 2040, når antallet eldre øker sterkt. Det legges til grunn at Tresfjord trygdeheim med 26 plasser legges ned i perioden og erstattes med plasser i ny sjukeheim, nye omsorgsplasser og mer omfattende hjemmebaserte tjenester. Vestnes har også en mulighet til å trekke inn boliger på Myra som i dag benyttes av vertskommunebeboere etter hvert som disse blir frigjort, og etablere disse som omsorgsboliger. Vestnes kommune ønsker også å komme inn i en dialog med private utbyggere. Private utbyggere gis god innsikt i hvordan en bolig må innrettes for å kunne fungere som en bolig der også heldøgn omsorg kan ytes. Erfaring viser at en bolig som er tilpasset for heldøgns omsorg og for demente, passer for alle brukergrupper. I figuren nedenfor vises en oversikt over plasseringen av de ulike omsorgsplassene i kommunen i Hellandtunet vil i perioden fremover, etter hvert som boligene blir ledige der, gi kommunen gode muligheter for videre utbygging av omsorgsboliger. Området ligger nært sentrum og vil kunne fungere godt som boområde for ulike brukergrupper. HELLAND SENTRUM Helse og velferdssenter: 16 institusjonboliger 32 omsorgsboliger i bofellesskap Aktivitetssenteret: 15 omsorgsboliger Senior Plaza: 31 omsorgsleiligheter HELLANDTUNET Mariebo og Oppigarden: 16 skjerma institusjonsboliger i bofellesskap Ivartun: 6 institusjonsboliger i bofellesskap Øvrige bygg: Muligheter for stor utbygging av omsorgsleiligheter 23 Figur 3 Plassering av institusjons- og omsorgsboliger i 2020 Side 18 Side55

56 8. Konsept for det nye bygget 8.1 Valg av tomt Området for plassering av det nye bygget var gitt allerede ved oppstarten av konseptstudien. Imidlertid vil innholdet og omfanget av aktivitetene i bygget være bestemmende for hvor og hvordan bygget skal lasseres på området. Følgende premisser var gitt ved starten: Eksisterende sykehjem må bestå under byggingen av nytt Parkeringstilbudet som er der i dag skal opprettholdes, men kan flyttes til et annet sted i området. Det forutsettes at hele det aktuelle området er regulert for formålet, og at det ikke blir nødvendig med en prosess med omregulering. 8.2 Alternativer for innhold, aktivitet og utforming I workshop 2 ble det arbeidet konkret med innholdet i det nye bygget. Gruppene arbeidet med utformingen av ulike boligtyper. Som hjelp for arbeidet ble det lagt frem resultater fra forskning og undersøkelser nasjonalt og fra land som det er naturlig å sammenligne seg med, eksempelvis Danmark og Nederland. I tillegg ble inntrykk fra befaringene ved to helseog velferdssenter i Trondheim presentert. Ikke minst kom det vesentlige innspill fra kommunens egne leder og fagpersoner knyttet til de erfaringene man har gjort med dagens utforming av sykehjemmet, Senior Plaza, Mariebo og Oppigarden. Figur 4 Foto fra utviklingsarbe idet i workshop 1 Den kommunale helse- og omsorgstjenesten i Norge er inne i en sterk utviklingsperiode, der to ulike tradisjoner er i ferd med å smelte sammen. Omsorgsboliger utformes nå slik at det skal være mulig å gi omfattende pleie i hjemmet og kan dermed bli både et supplement og et alternativ til heldøgns institusjonsplasser i sykehjem. Også rommene i sykehjem endres slik at de blir mer lik en omsorgsbolig. Arbeidsgruppene kom med anbefalinger både mht antall plasser som skal etableres i det nye bygget og utformingen av ulike boliger. En oversikt finnes i vedlegget Arbeidsprosessen, Arbeidsgruppene var svært samstemte om hvordan en institusjonsbolig og en omsorgsbolig i bofellesskap/bogrupper bør utformes. Utformingen av disse følger de de samme prinsippene. Omsorgsboligen blir noe større, da beboeren her i større grad vil være selvhjulpen i alle fall i den første perioden av botiden. Boligene etableres i enheter på 8 boliger med en felles åpen kjøkken/stue. To slike bogrupper etablerers sammen, slik at personalressursene kan benyttes mer effektivt og fleksibelt. Bogruppene skal ha og tilgang til grønt areal. Bogrupper som plasseres fra og med 2. etg skal ha store terrasser med grøntareal utenfor felles stue. Side 19 Side56

57 Figur 5 Foto fra utvi klingsarbeidet i workshop 2 Arbeidsgruppene vurderte hvilke andre funksjoner som det kunne være hensiktsmessig å plassere inn i det nye bygget, ut fra at dette kunne gi gevinster utover det å være i samme hus. Her ble det vurdert hvilke funksjoner som med fordel kunne være innenfor (I) det nye bygget, hvilke som med fordel kunne ligge like i nærhet (N), som et anneks eller med en tørrskodd gang, og hvilke funksjoner som kan ligge helt utenfor (U) det nye bygget, da en plassering i direkte fysisk nærhet ikke ville gi noen ytterligere gevinster ut over det samarbeidet som allerede er etablert. I denne vurderingen ble det utviste stor grad av nytenkning rundt samarbeid og fysisk plassering. Samtlige innspill ville nok ha gitt gevinster for kvalitet og utvikling av tjenestene. Noen av forslagene viste seg ved nærmere analyser å ikke være gjennomførbare av ulike grunner, som økonomi og gjeldende planer for andre deler av kommunens virksomhet. Arbeidsgruppene viste likevel stor enighet om følgende prinsipper for innhold og løsninger i det nye bygget: Det nye bygget skal ha en blanding av institusjonsplasser og omsorgsboliger. Ved en tilnærmet lik utforming av boligene vil dette gi en stor grad av fleksibilitet i bruken av huset. Det må ha en tørrskodd forbindelse med Aktivitetssenteret, selv om det kom ulike løsninger på hvilke funksjoner som burde ligge hvor. Dette må ikke bli et nytt grått bygg som ingen i Vestnes har et forhold til foruten å være pårørende til noen som bor der Det må være «liv og røre» både inne i bygget og i omgivelsene rundt. Det betyr at andre funksjoner som folk fleste vil benytte seg av må legges til det nye bygget. Dette må være funksjoner som har åpningstid til utover ettermiddag /kveld. Fflytting av biblioteket ville være et godt tilskudd til huset og en god løsning for biblioteket selv. t Plassering av kafeen/ kantina i nærheten vill være mer naturlig enn at denne fortsatt skulle være i Aktivitetssenteret. Etablering av et møteromsenter i tilknytning til vestibyle ville også være et slikt bidrag, da dette i tillegg til å dekke opp møterombehov for kommunale enheter også kunne være et tilbud til friville lag og organisasjoner på ettermiddag og kveld. Legesenteret vil ha en naturlig plass i det nye bygget, hvis dagens sykehjemsbygg saneres. Flertallet av arbeidsgruppene så for seg at Legesenteret skulle følge med, selv om noen n gruppe foreslo en plassering i Aktivitetssenteret ved at noen av dagens funksjoner her flyttes til det nye bygget. Sentralkjøkkenet er nylig oppgradert og denne delen av bygningskroppen kan fortsatt bestå, selv om sykehjemsdelen av bygget saneres. 8.3 Erstatte sykehjemmet med et helse - og velferdssenter Det nye bygget vil nå ikke bli et rent sykehjem. Innholdet i bygget tilsier at det blir et helse- og velferdssenter. Eksisterende sykehjem rives og erstattes med et nytt bygg. Bygget skal inneholde moderne boliger for eldre og pleietrengende i form av både institusjonsplasser og omsorgsboliger. Legesenteret blir med i det nye bygget. Side 20 Side57

58 Den delen av dagens sykehjem som inneholder storkjøkkenet og helsesenteret beholdes slik det er Bygget plasseres nord for eksisterende sykehjem slik at o eksisterende sykehjem kan bestå i byggeperioden o bygget kan ha tørrskodd gang til Aktivitetssenteret En plassering av bygget i tilknytning til Aktivitetssenteret muliggjør en bedre plassering av funksjonene i forhold til hverandre, noe som vil gi både en effektivisering av tjenestene og bedret kvalitet i form av tettere samhandling mellom enhetene. o Korttidsplassene flyttes til det nye bygget og det samme gjør basen for hjemmetjenestene. De frigjorte arealene i 2.etg. benyttes til omsorgsboliger o Kafeen flyttes til det nye bygget. De frigjorte arealene benyttes til en utvidelse av dagsenteret. I tillegg til dette flyttes Biblioteket og Tildelingskontoret fra rådhuset til det nye bygget Det nye bygget vil bli stort og det vil bli liggende meget sentralt i kommunens sentrum. Både for beboerne i huset, for deres pårørende og for innbyggerne generelt vil det være viktig at dette blir et aktivt hus, et hus som tiltrekker seg folk i så store deler av dagen som mulig. o Legesenteret vil naturlig trekke folk til bygget o Kafeen er allerede et populært møtested ut over det å være en kantine for ansatte på rådhuset og Aktivitetssenteret. I tillegg vil en plassering av biblioteket, med en åpningstid ut over ettermiddag og kveld, bidra til å lage mer liv og røre. Biblioteket har i dag en plassering som er tilbaketrukket fra gata. Et moderne utformet biblioteket vil være et naturlig sted for ulike type aktiviteter i regi av biblioteket eller frivillige organisasjoner. Kulturverksted og opptredener/ konserter for kulturskolen kan bl.a. være sentralt. Dette er aktiviteter som også kan skje i fellesrom knyttet til omsorgsboliger og institusjonsplasser. Figuren nedenfor viser hvordan helse- og velferdssenteret kan plasseres på tomta i forhold til øvrige bygg Helse- og velferdssenter: Aktivitetssenter Rådhus Sentralkjøkken Helsestasjon 16 institusjonsboliger 32 omsorgsboliger Base for hjemmebasert omsorg Tjenestekontor Legesenter Bibliotek Kantine/ kafe 2020 Aktivitetssenter: Dagsenter Aktivitets- og treningssenter 15 omsorgsboliger Fotpleie Frisør Tannlege 27 Figur 6 Helse- og velferdssenterets plassering på tomta i forhold til øvrige bygg Helse- og velferdssenteret vil ha en sentral plassering i Helland sentrum. Plasseringen på tomta og utformingen av selve bygget vil ha stor betydning for innbyggernes opplevelse av at helse- og velferdssenteret vil være noe mer enn et hus der det bor gamle og pleietrengende. Helse- og velferdssenteret må integreres i den totale planleggingen av sentrum. De fysiske omgivelsene, som i bildet ovenfor er angitt som park og parkering, må virke til å trekke folk til stedet. Parken skal være en park for folk i alle aldre, samtidig som den kan oppleves som et godt sted å komme til for beboerne i omsorgsboligene som ligger rundt parken. Spesielt er det viktig å få trukket barn og ungdom inn i området på både ettermiddag, tidlig kveld og helg. Side 21 Side58

59 9. Funksjonsprogram Det er ønskelig å knytte flere funksjoner til det nye bygget. Slik opplever beboerne flere inntrykk og opprettholder et høyt funksjonsnivå lengre. Samtidig er det et ønske at kommunenes øvrige innbyggere skal få et nærere forhold til de som bor i institusjon og omsorgsbolig. En slik samling vil også bidra til mer samarbeid mellom kommunens ulike kompetansemiljøer innen eldreomsorg. De funksjonene som foreslås inn i det nye bygget er sjukeheim og omsorgsboliger, felles kantine for alle kommunale virksomheter i området, legesenter, tjenestekontor, base for hjemmetjenesten og kommunens bibliotek. 9.1 Institusjonsboliger og omsorgsboliger Antallet institusjons- og omsorgsboliger som er tatt med i funksjonsprogrammet er basert på det antallet omsorgsplasser som det vil være behov for i 2020, jfr. kapittel 7.2 ovenfor. I det nye bygget bør en vesentlig del av omsorgsplassene være utformet slik at de kan fungere som omsorgsboliger, hvor tjenestenivå i stor grad kan varieres og tilpasses den enkelte. Den utformingen av en omsorgsbolig som velges for dette nye bygget bør benyttes også når det økte behovet for omsorgsplasser melder seg fra 2025 og fram til 2040, i takt med at antallet eldre øker. Erfaringene fra mange andre kommuner er nå at man etablerer bogrupper med 8 boliger samlet. Med 8 boliger samlet i en gruppe oppnås god kontakt mellom beboerne og ansatte og beboerne seg imellom. Erfaringsmessig gir det også gode løsninger for bemanning av enhetene. For å best mulig utnytte personalressursene på kveld og natt legges to slike grupper sammen i samme etasje. Figuren nedenfor viser en modell av det nye bygget. Modellen viser en mulig plassering av ulike funksjoner begrunnet i nærhetsbehov. Modellen er ikke et endelig svar på hvordan funksjonen skal plasseres, men nærhetsbehovene må bli hensyntatt. Denne modellen tar utgangspunkt i et bygg på fire etasjer samt en underetasje. Underetasjen trenger ikke å strekke seg over hele grunnarealet. De ulike funksjonene er plassert i etasjene ut fra behovene for nærhet, tilgjengelighet og samarbeid. Det forutsettes at det blir grønne arealer både utenfor bygget og i tilknytning til terrasser i alle etasjer. Denne modellen er ikke angivelse av hvordan bygget skal bli seende ut, f.eks. hvor terrasser skal plasseres. 4.etg. 8 omsorgsboliger 8 omsorgsboliger 3.etg. 8 omsorgsboliger 8 omsorgsboliger 2.etg. 8 institusjonsboliger Hjemmetjenesten Terrasse Tjenestekontor 8 Institusjonsboliger 1 pårørenderom 1.etg. Bibliotek Møterom Vestibyle Kantine/kafe Garderober Møteplass - Tjenestekontor Legevakt Passasje til Aktiv.senter U.etg. Teknisk drift Varemottak Miljøstasjon Grøntområder utenfor bygget og på terrasser i hver etasje Figur 7 Modell av mulig plassering av ulike funksjoner, plassering begrunnet i nærhetsbehov Romprogrammet tar utgangspunkt i bogrupper med 8 boliger som hver har stue og kjøkken, rom for samtaler med pårørende og et rom med mulighet for skrivearbeid og telefonering som ikke bør foregå i et åpent landskap. Det bør etableres nisjer i korridorene der rullestoler og annet utstyr kan stå før det transporteres bort til et sentralt lager. Dette vil være "overskuddsutstyr", da alt utstyr som tilhører beboeren skal være inne i det private beboerrommet. Det private Side 22 Side59

60 beboerrommet innredes med god skapplass, slik at sengetøy, privat tøy og private bruksgjenstander kan være der. Alternativt velges skap i korridoren. Badene er foreslått så store at de som ønsker det kan installere vaskemaskin og tørketrommel der. Lagerrom innenfor bogruppen bør unngås. Felles for to og to slike bogrupper legges det et treningsrom/baderom med badekar, et vaskerom for vask som ikke sendes ut av huset, skyllerom med plass for lagring av avfall som ikke kan kastes i avfallssjakt, wc for personalet og et lagerrom. Medisinrommet etableres sentralt i huset for både institusjon og hjemmetjenestene. Hovedregelen er at medisiner distribueres i fastsatte dosepakninger og lagres på den enkelte beboers rom eller i samtale/oppholdsrommet for personalet på den enkelte enhet. Felles møterom er etablert for hele huset i et eget møteromområde som kan organiseres i flere romstørrelser. Den felles kantina organiseres slik at den kan benyttes til større og mindre arrangementer for beboere og ansatte i sjukeheim/omsorgsboligen. Det etableres ikke spiserom for ansatte tilknyttet boenhetene. Det etableres en tydelig hovedinngang for hele bygget der det er lett å finne heis opp til de ulike beboerenhetene. Transport av varer og avfall skjer via en økonomigård/ miljøstasjon, som ligger i underetasjen hvis dette er mulig. Det skal være plass til å komme inn med større varebil. Der er det oppstillingsplass for de nødvendige containere for avfall som hentes av renholdsenheten i kommunen. Varer leveres på en rampe med tilknyttet lagerrom for varer som må mellomlagres før de transporteres videre inn i huset. Der kan for eksempel tøy som skal hentes for vask mellomlagres. Det bør forutsettes at varer kan leveres helt fram til bogruppene, et prinsipp som også kan gjelde for medisiner som kommer ferdig pakket i enheter for den enkelte beboer fra apoteket. I bygget skal det være både bårerom med kjøling og seremonirom. Nedenfor følger en oversikt over de ulike funksjonene. Funksjon Beskrivelse Institusjonsboligen Romstørrelse 25 m2. Skinne i tak inn til toalett/dusj. Utsikt både fra seng og hyggekrok (lenestoler/sofa). Romslige skap for oppbevaring, også mulighet for å oppbevare klær og personlig utstyr. Mulighet for å sette inn lite kjøleskap og vannkoker. Omsorgsboligen Romstørrelse 30 m2. Utstyres på samme måte som institusjonsboligen, men med større plass for å kunne ordne seg selv. Bad Utstyres likt for institusjonsrom og omsorgsboliger. Størrelse 7m2. Dusj. Flusjtoalett. Skinne i tak fra bad til seng i rommet. Skyvedør. Plass til vaskemaskin m/tørketrommel. Medisinrom Felles medisinrom for institusjon og hjemmebasert omsorg. Dette plasseres i 2.etg. der både institusjonsboligene og basen for hjemmebasert omsorg er. Plass for lager/ oppbevaring Rom for lager minimaliseres. Oppbevaring av rullator, rullestoler osv skjer i nisjer i gangen. Lintøylager etableres i form av skap i fellesareal. Felles lager i kjeller eller i 1.etg. som styres av vaktmester Spiserom Alle benytter felles kantine/ kafe. Det er ønsket å ha et hus med folk og «liv og røre», og ansatte har også ansvar for å skape dette. En kafe vil ha behov for et fast gjestegrunnlag for å kunne holde seg i live. Det legges derfor til rette for ikke til rette for egne spiserom i de ulike områdene på huset. Side 23 Side60

61 Funksjon Beskrivelse Arbeidsplasser Alle arbeidsplasser etableres i kontorfellesskap i 2.etg, med unntak av Legetjenesten og biblioteket. Det skal være samtalerom tilknyttet kontorfellesskapet. Tilknyttet institusjon og omsorgsboliger etableres et lite kontor i nærhet til stue/ kjøkken, eventuelt at dette legges i fellesområdet mellom to 8-enheter Tjenestekontoret Hensikten med å ha tjenestekontoret i dette huset er at det skal bli lett tilgjengelig for brukere og pårørende. Tjenestekontoret bør også kunne veilede i forhold til tilrettelegging av egne hjem for å bidra til bedre hverdagsmestring. Det kan etableres en møteplass i nærheten av vestibylen, men arbeidsplassene legges i nærhet til basen for hjemmetjenestene Møterom Møterommene plasseres i et senter i tilknytning til vestibyle, kafe og bibliotek. Rom av ulike størrelse der enkelte rom har videokonferanseutstyr. Møterommene benyttes av kommunens enheter på dagtid, og skal kunne leies ut til lag og organisasjoner på ettermiddag og kveld Åpningstider og aktiviteter Huset skal være preget av «liv og røre». Legesenteret legges slik i forhold til vestibyle og kafe at det også kan blir naturlig å bruke kafeen som venteareal. Biblioteket må ha plassering og inngang som tiltrekker seg oppmerksomhet, og åpningstider ut over kvelden. Barnehagebarn skal bidra til liv i huset på dagtid, og skoleelever på ettermiddag og kveld. Kulturskolen og frivilligheten skal ha plasser til arrangement på kveldstid. Kulturaktivitetene skal være både for innbyggere og for beboere på huset. 10. Romprogram og sammenstilt arealbehov Det er utarbeidet er detaljert romprogram for helse- og velferdssenteret. Dette følger som vedlegg. Nedenfor vises prinsippene som er lagt til grunn for romprogrammet. I forbindelse med det videre arbeidet som skal skje i Forprosjektet, vil romprogrammet bli kvalitetssikret. Dette skal skje i en prosess, der repr. for de ulike brukergruppene deltar. Nedenfor vises en grov oversikt over arealet pr. funksjon og gir et bilde av hvor stort det nye bygget vil bli. Tabell 7 Oversikt over arealbehovet pr funksjon Funksjon Beskrivelse m2 netto areal (ca.) Institusjonsboliger Boligene etableres med et areal på 25 m2 + 7 m2 bad. 8 boliger legges sammen til en enhet med felles sture/kjøkken Omsorgsboliger Boligene etableres med et areal på 30 m2 + 7 m2 bad. 8 boligene legges sammen til en enhet med felles sture/ kjøkken Tilhørende funksjoner Pr. boenhet på 8: 1 liten kontorplass (når to bogrupper legges sammen, deles kontorplassen), 1 samtalerom for pårørende, 1 skyllerom/ avfallsrom. Nisjer og skap etableres i korridoren i stedet for egne lagerrom. Side 24 Side61

62 Funksjon Beskrivelse m2 netto areal (ca.) Base for hjemmetjenesten Kontorfellesskap og møtested kan legges i samme etasje som institusjonsboligene, slik at ansatte fra kommer nærmere hverandre 150 Tildelingskontoret Kontorfellesskap i samme etasje som basen for hjemmetjenestene og institusjonsboligene. I 1.etg. Etableres en møteplass, der tildelingskontoret kan bistå pårørende med veiledning, bl.a. om hvordan boliger kan tilrettelegges, støtteordninger mm. 50 Legesenteret Blir liggende i 1.etg med to innganger til venterom, den ene inngangen direkte fra kafe/ vestibyle. Forventer behov for mindre areal pga bedre utnyttelse av arealet i nytt hus. 650 Biblioteket Blir liggende i 1.etg. Godt synlig og lett tilgjengelig fra gata. Et større areal enn tidligere gir muligheten for at biblioteket kan bli moderne og på høyde med kommuner som det er naturlig å sammenligne seg med. 600 Kantine/ kafe Kantine/ kafe flyttes fra Aktivitetssenteret og tilbys samme arealstørrelse. Tilknytning til vestibyleområdet og biblioteket vil gi bidrag til plass. 200 Møteromsenter/ vestibyle Alle større møterom samles i et felles areal på 1.plan i nærhet av kantine/kafe, bibliotek. Et slikt senter er en nyskaping i Vestnes, og rommene skal være egnet for utleie 120 Fellesfunksjoner for hele huset Miljøstasjon, Varemottak, vaktmester 100 Totalt 4620 Side 25 Side62

63 11. Økonomiske beregninger 11.1 Behov for investeringer Samlet investering, inkludert 20% påslag for usikkerhet er beregnet til 328,1 mill. kroner. Anslaget bygger bl.a. på følgende forutsetninger: Norsk prisbok 2015, prisjustert til Bygningstype 7.2 Helsebygg, konto Sykehjem Utgangspunkt i NS 3451 «Bygningsdelstabellen» og NS 3453 «Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt». Estimert kvadratmeterpris bygg på ,- kroner Avsetning for usikkerhet +/- 20% Tabellen under viser samlet prosjektkostnad for bygget samt tilleggskostnader for riving, utomhusarbeider samt inventar og utstyr. Kalkulert prosjektkostnad er 273,4 mill. kroner. Et tillegg for usikkerhet gir en total ramme på 328,1 mill. kroner. Usikkerhet betyr også at man har mulighet til å redusere prosjektkostnaden, et potensial på -20% kan i beste fall gi en total prosjektkostnad på 218,7 mill. kroner. Tabell 8 Oversikt over investeringsbehovet for det nye bygget Avsetningen for usikkerhet er et moderat anslag i denne fasen av prosjektet. Vi har ikke analysert usikkerheten spesifikt i dette prosjektet. Avsetningen skal ta høyde for mulige gevinster eller ekstra kostnader som kan følge av ulike forhold som eksempelvis: Arealer og grunnforhold Byggekostnader Markedssituasjon Finansiering Myndigheter og offentlige pålegg Fremdrift, kontinuitet Interessenter Prosjektorganisasjon, egen kompetanse Ansatt-/brukermedvirkning Tilstøtende prosjekter Værforhold Andre forhold som kan påvirke prosjektet For flere detaljer vedrørende prosjektøkonomi og usikkerhet henvises til vedlegg 4 Økonomianalyse Årskostnad Beregningene av årskostnader bygger på nasjonale standarder. Disse ligger til dels betydelig over det nivå man historisk har brukt i Vestnes kommune. Det er også viktig å understreke at ved riving og/eller avhending av to eksisterende bygg kommer årskostnadene for disse gamle byggene til å falle bort. Det er imidlertid ikke gjennomført noen bortfallsanalyse av disse kostnadene. Side 26 Side63

64 Beregnet årskostnad for nytt bygg inklusive kapitalkostnader er 19,7 mill. kroner. Bortfallet av kostnader for eksisterende bebyggelse er betydelige, men ikke en del av analysen. Det er forutsatt at hele bygget skal disponeres av kommunen, dvs. ingen eksterne leietagere. Tabellen viser at kapitalkostnaden vil utgjøre 13,0 mill. kroner. Øvrige forvaltnings- drifts-, og vedlikeholdskostnader utgjør samlet 6,7 mill. kroner. Total kostnad per kvm utgjør kroner per år. Tabell 9 Oversikt over årlige driftskostnader Årskostnader og nåverdi Total årskostnad kr/år kr/m²/år 1 Kapitalkostnader ,7 2 Forvaltningskostnader ,0 3 Driftskostnader ,0 4 Vedlikeholdskostnader ,0 5 Utviklingskostnader 0 0,0 7 Service og støtte 0 0,0 Sum , Finansiering Sykehjemsplasser dekkes av Husbanken med inntil 55% av kostnaden og omsorgsboliger med inntil 45%. Med dagens tilskuddsordning vil prosjektet gi samlet 153,0 mill. kroner i tilskudd og MVA-kompensasjon. Med gjeldende forutsetninger betyr det at kommunen må ta opp lån på 175,1 mill. kroner. Tabell 10 Oversikt over lånebehovet for et nytt bygg Finansierings Poster i finansieringskalkylen Beløp behov Estimat m usikkerhet Estimert anleggskostnad Tilskudd Sykehjemsplasser Omsorgsboliger Sum tilskudd MVA-kompensasjon Sum tilskudd og kompensasjon Lånebehov Dette vil gi en årlig likviditetseffekt første år (renter og avdrag) på 11,4 mill. kroner. Vederlag fra beboere vil gi årlige inntekter på ca. 2,8 mill. kroner Økonomiske gevinster Prosjektet skal primært gi kvalitetsgevinster innenfor helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Det er også identifisert muligheter for økonomiske gevinster innen flere områder, bl.a.: Energikostnadene vil bli betydelig lavere Logistikk, forsyning og avfallshåndtering vil bli mer effektiv Vedlikeholdskostnader i eksisterende bygg vil bli redusert Personalkostnader knyttet til omsorgstjenesten vil kunne bli utnyttet bedre ved å samlokalisere med hjemmetjenesten. Disse mulige gevinstene tas med som innspill i organisasjonsutviklingsprosessen og i det videre planarbeidet som kommunen planlegger. Side 27 Side64

65 12. Realisering av byggeprosess Gjennom konseptstudien er alternative gjennomføringsmodeller blitt utredet. Nedenfor gis en kort redegjørelse for denne arbeidet og hvilken realiseringsmodell som synes å være den beste for nettopp dette bygget. En nærmere redegjørelse av utredningen finnes i vedlegg 5 Gjennomføringsmodell for byggeprosjektet 12.1 Utredning og valg av alternativer Valg av gjennomføringsmodell for en byggesak er en viktig avgjørelse for å sikre måloppnåelse med det ferdige bygg og en god prosess frem til det ferdige resultatet. Elementer som inngår som grunnlag for utvelgelsen er prosjektets rammebetingelser og egenart, kommunens kompetanse og kapasitet for å gjennomføre det, kommunens prioriteringer for å sikre best mulig behovsoppfyllelse, markedssituasjonen, mm. Det er mange mulige modeller, og grensene mellom dem kan være flytende. For å finne den mest hensiktsmessige gjennomføringsmodellen har to evalueringsmodeller blitt brukt: en enkel modell som er utviklet av Difi, og en mer detaljert modell som er utviklet av WSP. Utredningen ble gjennomført i en trinnvis prosess med møter og analyse 12.2 Anbefalt gjennomføringsmodell Prosessen har gitt som resultat at generalentreprise kommer ut som det beste valget, tett fulgt av samspillentreprise. Arbeidsgruppen synes å være omforent om at generalentreprise bør velges som gjennomføringsmodell. Det synes likevel å være behov for å undersøke samspillsmodellen noe nærmere før endelig beslutning tas. I samspillsentrepresise kontraheres en samspillpartner umiddelbart etter fullført konseptfasen, og inngår i en felles prosjektorganisasjon med Vestnes kommune i forprosjekteringsfasen (kalles gjerne samspillfasen i denne modellen). Når prosjektet er ferdig utviklet, inngås en totalentreprisekontrakt for gjennomføringsfasen på grunnlag av spillereglene som ble fastsatt ved kontrahering av samspillpartner. Om samspillet skal fortsette i gjennomføringsfasen bør fremgå i grunnlaget for kontrahering av samspillpartner, eventuelt som en opsjon. Generalentreprise er en utførelsesentreprise. Figur 8 nedenfor illustrerer hvordan de de ulike rollene er organisert i en generalentreprise. Vestnes kommune som byggherre vil ha ansvaret for prosjekteringen og fremskaffelsen av utførelsesentreprenørenes arbeidsunderlag i form av tegninger, beskrivelser og masser. Som regel blir prosjekteringen utført av arkitekt og tekniske rådgivere som kontraheres inn i kommunens prosjekt. Byggherren har ansvar for koordinering mellom entreprisene. I tillegg vil byggherren kunne sikre at det er god samhandling med eventuelle organisasjonsutviklingsprosjekter i prosjekteringsperioden (Forprosjektet). Vestnes kommune oppnevner eller ansetter en egen prosjektleder, eventuelt engasjerer en ekstern part til å ivareta kommunens prosjektledelse. Fig ur 8 Organisering av de ulike rollene i en generalentrepr ise Generalentreprise er lagt til grunn for den videre fremdriftsplan som er beskrevet i kapittel 14. Side 28 Side65

66 13. Behov for tjeneste og organisasjonsutvikling Organisasjoner må stadig utvikle seg pga av at omgivelsene organisasjonen befinner seg i utvikler seg. Det er ikke mulig å stå stille. Noen ganger går utviklingen i riktig retning, men noen ganger kan det også gå i en annen retning enn opprinnelig ønsket. Det er ikke alltid man greier å påvirke utviklingen til å bevege seg i den retningen man vil, men man kan prøve å være i forkant og ta tak i ting før det er for sent. Endringer i organisasjoner skjer hele tiden, og som oftest skjer de bare gradvis og uten at man egentlig tenker over det eller merker det som noe spesielt. Men noen ganger er det nødvendig å sette i gang en målrettet endring, en prosess der man har en formening om et ønsket resultat før man starter opp arbeidet. Slike endringer har sin bakgrunn i et klart behov for å skape noe som er annerledes enn det bestående. Bakgrunnen for endringsbehovet kan være nye mål, endret retning, ny teknologi, nye lokaler eller nye økonomiske rammer. Flere av disse punktene er nå aktuelle for Vestnes kommune. Både Stortingsmeldingen Morgendagens omsorg, Regjeringens plan for omsorgsfeltet og NOU-rapporten Innovasjon i omsorg tydeliggjør behovet for å sette i gang et systematisk endringsarbeid. Allerede før konseptstudien ble startet opp var det besluttet å gjennomføre en evaluering av helse- og omsorgstjenestene i kommunen med tanke på å gjennomføre organisatoriske endringer. Dette arbeidet ble utsatt i påvente av resultatene fra denne konseptstudien Utvikling knyttet til tjenestene Gjennom arbeidet med konseptstudien er opplevelsen av endringsbehovet blitt forsterket og det er blitt mer konkret hva som ønskes oppnådd. Dette handler ikke først og fremst om organisasjonsstruktur, men om arbeidsmåter og samarbeid. Og det handler antagelig mer om utvikling enn om en omstilling. Workshopene viste stor enighet om hvilke utfordringer man står overfor, og i tillegg, en sterk motivasjon for å sette i gang. I workshop 2 ble utviklingsområdene oppsummert av WSP på denne måten: Tverrfaglig innsats hjemme hos bruker o Fokusere på hverdagsrehabilitering og -mestring o Systematiske vurderinger av effektene av tilbudene. Fremskaffe grunnlag for kunnskapsutvikling Vurdere tjenesteprosessene og arbeidsmåtene o Hvordan arbeides det i dag- hva ble gjort i går- hvordan skal det arbeides i morgen og i overmorgen? o Innhente erfaringer fra andre som har gjort tilsvarende endringer Motivere pårørende o Veilede for endringer og tilpasninger i brukerens ordinære hjem o Ha gode tilbud på avlastning. Videreutvikle eksisterende boligtilbud (Myra, Senior Plaza) Utvide bruk av velferdsteknologi o Gjøre valg med tanke på hva som vil være mest nyttig for Vestnes o Gjennomføre piloter i hjem og sykehjem Mobilisere frivilligheten o Invitere til en dialog. Hva som skal til; hvordan må kommunen legge til rette Utforske mulighetene for samarbeid med ulike private o Invitere til en dialog om boligutvikling På flere av disse områdene gjørs det allerede mye utviklingsarbeid. Det er nå mer snakk om å sette de ulike tiltakene inn i en sammenheng og et felles utviklingsløp. Det kan også være nødvendig å endre den organisatoriske strukturen. Roller og ansvar kan bli utfordret når ulike funksjoner samlokaliseres slik som i dette helse- og velferdssenteret. Konseptet bygger på at det skal være en vinn-vinn-situasjon for alle å etablere seg i et felles hus, med bakgrunn i at nettopp disse funksjonene sammen vil muliggjøre dette. Huset skal oppleves som en organisme der hver del vokser sammen og der alle kan dra veksler på andre for å utvikle seg mer man ville gjort hver for seg. Dette stiller krav til ledelse og samhandling, og det bør etableres en form for ledelse av bygget og fellesskapet før man flytter inn. Utviklingsarbeidet må skje både innenfor den enkelte enhet og på tvers av funksjoner og enheter. Dette krever innovasjon i måten å arbeide på, og man må ta i bruk nye hjelpeverktøy, kanskje også felles hjelpeverktøy. Rundt omkring i kommune- Side 29 Side66

67 Norge finnes det mange nye spennende prosjekter, som det kan hentes gode ideer fra. Særlig i perioden mens det nye bygget planlegges og bygges bør tiden nyttes til å hente inn erfaringer fra nye måter å arbeide på. Det er helse- og velferd som skal stå i fokus i det nye bygget. Grunnlaget for dette er de gode holdningene til hva det vil si å gi god omsorg. Følgende punkter ble oppsummert av WSP på bakgrunn av refleksjoner fra deltakerne i den første workshopen i august. Vi samarbeider på tvers av fagene Vi har fokus på etikk. Vi ser brukeren som et enkeltmenneske, ikke som en diagnose Vi lytter til brukeren. Vi legger vekt på medvirkning. Vi tilrettelegger for aktiviteter som gir hverdagen innhold. Vi «sysselsetter» ikke brukeren. Vi er fleksible. Tilbud/tjenester følger brukerne der de er, uavhengig av bosted. Vi gir brukeren opplevelse av trygghet. Vi har riktig kompetanse på det vi holder på med, Vi har fast personale som kjenner brukeren. Vi avklarer forventningene som brukeren har, fokuserer på brukerens behov og tilpasser etter det. Vi opptrer med verdighet og respekt overfor brukeren Som støtte for å opprettholde og utvikle de gode holdningene, kan kommunen ta i bruk kulturkonseptet «Livsglede for eldre», slik som svært mange andre kommuner har gjort. Konseptet ble presentert under prosjektgruppas befaring i Trondheim. Visjonen med dette er å «skape livsglede for alle gjennom en kultur der hver enkelt skal være en glad, trygg og engasjert lagspiller». Denne måten å tenke og arbeide tas også i bruk for andre målgrupper innen helse- og omsorgstjenestene enn de eldre, og kan gjennomsyre alt som skjer i det nye bygget. Innføring av omfattende ny teknologi, noe som vil måtte bli gjort i forbindelse med det nye bygget, krever også at kommunen har egen kompetanse på å disse systemene. Derfor må det tidligst mulig skaffes relevant kompetanse for både support og utvikling. Denne kompetansen bør være på plass allerede ved detaljprosjekteringen av det nye bygget. Her kommer både det interkommunale IT-samarbeidet og ALV-nettverket for velferdsteknologi til god nytte Utvikling knyttet til velferdsteknologi Når Vestnes kommune vil satse på bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene er det viktig å være proaktiv. Anbefalingene nedenfor er basert på anbefalinger som er gjort fra Helsedirektoratet. Velferdsteknologi forutsetter innovasjon av tjenester. Utvikling av velferdsteknologi forutsetter en samtidig satsning på tjenesteinnovasjon i kommunene slik at de settes i stand til å kunne implementere og dra nytte av de velferdsteknologiske løsningene. Vær oppdatert på den Nasjonale satsingen på velferdsteknologi. Fra og med 2017 vil den nasjonale satsingen stimulere og understøtte kommunene til å ta velferdsteknologiske løsninger aktivt i bruk. Dette gjelder opplæring i verktøykassen «Veikart for velferdsteknologi», prosessveiledning, praksisnær følgeforskning Fra analoge til digitale løsninger. Konsentrer ressurser først på overgangen fra analog til digital kommunikasjonsplattform med utskifting av alle analoge trygghetsalarmer. Fremtidens velferdsteknologi for bruk i hjemmet vil være helhetlige løsninger som er tilpasset den store brukergruppen. Samme alarmløsning i hjem og helse- og velferdssenter. Utred muligheten for å benytte samme fremtidige trygghetsalarm både i hjemmet og ved nytt fremtidig helse- og velferdssenter. I fremtiden vil skillet mellom teknologi for bruk i hjemmet og teknologi for bruk i institusjon viskes ut. Start planleggingen av alarmmottak. Start planleggingen av ny løsning for mottak av signaler fra trygghetsalarmer og andre velferdsteknologiske løsninger. Nasjonal referansearkitektur planlegges å være på plass senest i Start planleggingen for å møte fremtidens utfordringer. Vurder hvilken velferdsteknologi som er mest aktuell for Vestnes kommune. Geografisk avstander, valgt journalsystem, organisering av helsetjenesten er noen faktorer som kan påvirke valget av teknologi. Vær oppdatert på aktuell teknologi. Få et overblikk over alle løsninger som tilbys. Benytt ALV-nettverket aktivt, og prøv ut løsninger som virker interessante, eks medisindispenser i hjemmet, kommunikasjonsløsninger mellom helsefagsarbeider og hjem. Vurder å bruke innovative anskaffelser når kommunen skal anskaffe velferdsteknologiske løsninger Ledelse av endringsprosessene Målrettet endringsarbeid tar tid. Mye endringsarbeid er allerede i gang. Vi anbefaler at det blir gjort en vurdering av de ulike tiltakene som er satt i gang, hvilke av disse går mer eller mindre av seg selv og hvilke trenger systematisk støtte og oppfølging. I denne vurderingen vil det også måtte gjøres en prioritering av tiltakene i forhold til målene med å endre Side 30 Side67

68 tjenesteprofilen, slik at ressursene blir benyttet til de endringsprosessene som er nødvendige for å kunne realisere den endrete tjenesteprofilen og få etablert det nye bygget i henhold til konseptet. Ledelse er et nøkkelbegrep i den videre prosessen. Det vil være behov for ulike typer lederkompetanse: prosjektledelse, prosessledelse og daglig ledelse, der endringsledelse inngår som en naturlig del i alle. Vi anbefaler at utviklingsarbeidet etableres som et prosjekt, der ulike tiltak defineres som delprosjekt. Prosjektet må ledes og styres, hvilket betyr at det bør ha en overordnet og dedikert prosjektledelse med kommunens ledelse som styringsgruppe, der styringsgruppa følger tett opp på planer, fremdrift og resultater underveis. Kompetanse på prosjekt- og prosessledelse vil det være behov for når det er klare mål som skal nås innen en gitt tidsramme. Slik kompetanse kan skaffes utenfra hvis ikke kommunen har den selv, men den daglige ledelsen og ledelsen av endringene må enhetslederne selv ta ansvar for. Lederne må kunne legge til rette for og å mobilisere for at det kan skapes nye ideer i hverdagen, og videre sørge for at de ideene som er «liv laga» i hht målene, kan omsettes og realiseres til ny praksis. Overordnet kommuneledelse må bistå med nødvendig støtte og veiledning Organisasjonsutvikling ses i sammenheng med utbyggingen Prosjektarbeidet må gå i faser slik figuren nedenfor viser. Det anbefales at fasene i stor grad tilpasses de samme fasene som det nye bygget utvikles og bygges i. B B B Behov Foranalyse Finne hva som må endres Forprosjekt Utforme nye arbeidsmåter Gjennomføring Implementere nye arbeidsmåter Hvordan utfører vi tjenestene i dag? Hvordan vil vi utføre tjenestene i morgen? Utrede og bestemme - arbeidsmetoder og verktøy - samarbeidsmåter - kompetanse behov og -utvikling Begynne med det som kan gjøres før innflytting i nytt bygg. Lage piloter. Prøve ut før endelig gjennomføring av endringer. Figur 9 Fasene i organisasjonsutviklingsprosjektet Gjennom konseptstudien ble det etablert en stor referansegruppe i form av workshop-deltakerne. Denne gruppen har nå et høyt bevissthetsnivå om de endringene som må skje. Det vil være en fordel om denne gruppen kan fungere som en samlet referansegruppe også i den videre prosessen gjennom forprosjektet. Dette vil bidra til at byggeprosjektet og organisasjonsutviklingsprosjektet kan gå hånd i hånd. Side 31 Side68

69 14. Plan for videre fremdrift i forprosjektet Fremdriftsplanen har som utgangspunkt at Generalentrepresise benyttes som gjennomføringsmodell. Skisseprosjekt Fastsette programkrav Detaljere løsninger Utarbeide anskaffelsesgrunnlag Anskaffelse av utførelsesentreprenør Grov fremdriftsplan: Høst 2016: Vår 2017: Høst 2017: Vår 2018: Medio 2019: Forstudie/konsept Forprosjekt/ skisseprosjekt Detaljprosjekt videre forprosjektering Utarbeide anskaffelsesgrunnlag Anskaffelse av utfører-entreprenør og byggestart Innflytting og ibruktaking 14.1 Overordnede mål og føringer for forprosjektfasen Formålet med forprosjektet er å omsette funksjons- og romprogrammet som er beskrevet gjennom Konseptstudien og som er blitt godkjent i kommunestyret, til løsninger som understøtter eier- og brukerbehovene. Videre skal forprosjektet klargjøre grunnlaget for byggefasen. Løsningene skal være dokumentert tilstrekkelig for inngåelse av utførelseskontrakt(er). Forprosjektet gjennomføres av arkitekt, tekniske rådgivere og andre spesialrådgivere som prosjektet vil trenge. Det er viktig å kontinuerlig opprettholde kontakten med de som har kompetanse tilknyttet prinsippene som er lagt til grunn for konseptet og de funksjonene som bygget skal inneholde. Funksjons- og romprogrammet som er beskrevet gjennom konseptstudien er bygget på et sett prinsipper som er satt i en sammenheng og utgjør en helhet. Eventuelle behov for bygningsmessige endringer må vurderes både ut fra disse prinsippene og ut fra et virksomhets- og driftsperspektiv. Vi anbefaler at forprosjektet starter med å utvikle et skisseprosjekt. Dette skal godkjennes av prosjektstyret og dokumenteres i et forprosjektmateriale med kostnadsestimat og plan for gjennomføringsfasen, før resten av forprosjektarbeidet gjennomføres. Dette skal gi grunnlag for prosjektstyregodkjenning og kommunestyrets vedtak om fortsettelse av prosjektet og fastsettelse av kostnadsramme. Det bør derfor gjennomføres usikkerhetsanalyse av prosjektkostnadene før de fremlegges for godkjenning. Det må være et tett samarbeid med brukerorganisasjonen gjennom hele forprosjektet. I skisseprosjektfasen er dette samarbeidet av største betydning siden kommunen enda ikke har kommet skikkelig i gang med den nødvendige omstillingen av helse- og omsorgstjenestene. Den fremtidige tjenesteytingen er nå i støpeskjeen på samme måte som det fremtidige helse- og velferdshuset. I kapittel 13 er det redegjort for behovet for et eget tjeneste- og organisasjonsutviklingsprosjekt. Samarbeidet mellom de respektive prosjektlederne bør formaliseres gjennom faste møter. Det må legges spesielt til rette for bruk av velferdsteknologi, da kommunen har begrenset kompetanse på dette området i dag. For å få til gode løsninger innen velferdsteknologi må det sikres at spisskompetanse finnes både i brukerorganisasjonen og i byggets prosjektorganisasjon Organisasjonsplan Kommunens prosjektorganisasjon bør bestå av et prosjektstyre, en prosjekteier med mandat fra prosjektstyret, og en prosjektleder som rapporterer til prosjekteier. Prosjektleder kan være en ansatt i kommunen. Hvis kommunen selv ikke har aktuell kompetanse eller kapasitet, anskaffes ekstern prosjektleder. I tillegg må det det formaliseres en brukerorganisasjon med retningslinjer for grensesnittet mot byggets prosjektorganisasjon. Det bør tidligst mulig utarbeides et styringsdokument for prosjektet. Side 32 Side69

70 14.3 Fremdriftsplan Nedenfor vises en oversikt over anbefalte hovedaktiviteter i forprosjektet, samt forventet varighet for hver aktivitet. Fremdriftsplanen er satt opp på bakgrunn av WSPs erfaringer med gjennomføring av denne type prosjekter. Periode Aktivitet Kommentar Etablere prosjektstyre 1 Desember 2016 Utarbeide mandat for prosjektorganisasjonen og nominere prosjekteier fra egen organisasjon 2 Januar 2017 Etablere byggherrens prosjektledelse Enten utnevne en kompetent ansatt fra kommunens organisasjon eller foreta en ekstern anskaffelse. Rapporten fra Konseptstudien skal være et underlagsdokument for denne anskaffelsen. Prosjektleder forbereder saker for prosjektstyret og leder prosjektorganisasjonen på grunnlag av mandatet. 3 Januarfebruar Januar februar Mars september Septemberdesember Desember 2017 Utarbeide styringsdokument for prosjektet Anskaffe arkitekt og rådgivende ingeniører for skisseprosjekt/ forprosjekt Forprosjekt/ Skisseprosjekt Detaljprosjektere Utarbeide konkurransegrunnlag Styringsdokumentet utarbeides av kommunens prosjekteier og prosjektleder i fellesskap Disse kan tilhøre samme virksomhet. Rapporten fra Konseptstudien skal være et underlagsdokument for denne anskaffelsen. Prosjektleder bør være med i beslutningsprosessen knyttet til hvem som skal utføre arbeidet i forprosjektet. Forprosjektet består av flere arbeidspakker: Utvikle skisseprosjekt Dette er første steg i prosjekteringen der løsningene blir illustrert på et overordnet nivå. I denne fasen av arbeidet er det svært viktig at brukerorganisasjonen trekkes inn i arbeidet. Brukerorganisasjonen har etablert et eget prosjekt for tjeneste- og organisasjonsutvikling. Bygningsmessige løsninger og teknologiløsninger, inklusive bruk av velferdsteknologi, og utviklingen av hvordan helse- og omsorgstjenestene gjensidig vil påvirke hverandre. Bygget og teknologien skal være virkemiddel for å realisere kommunens fremtidige helse- og omsorgstjenester. Kvalitetssikre kostnadsestimat for prosjektet Utarbeide usikkerhetsanalyser Detaljprosjektet består av flere arbeidspakker: Utvikle prosjektet frem til grunnlag for gjennomføringsvedtak inkl. kostnadsramme. Utforme detaljerte tegninger. Endelige avklaringer med brukerorganisasjonen. Fryse løsning Fastlegge et tydelig grunnlag for prisendringer i utførelsesfasen Dette utarbeides av kommunens prosjektleder Konkurransen baseres på grunnlaget fra Detaljprosjektet 8 Januar Anskaffe Utførerentreprenør mars Mars 2018 Forhandle kontrakter 10 April 2018 medio 2019 Bygge Side 33 Side70

71 14.4 Finansiering av forprosjektfasen Norsk prisbok 2015 gir nøkkeltall for samlede prosjektkostnader brutt ned på delposter. Til administrasjon er nøkkeltallet 639 kr/kvm og til prosjektering kr/kvm, til sammen kr/kvm. Vi antar forprosjektet utgjør ca % av administrasjons- og prosjekteringskostnadene, som gir et nøkkeltall på ca kr/kvm. Legger vi til grunn 6989 kvm blir kostnad til administrasjon og prosjektering i området 4,5 6,7 MNOK i forprosjektfasen. Disse kostandene er innbakt i de økonomiske beregningene for prosjektet. Det vises til kapittel 10 ovenfor Mandat for gjennomføring av forprosjektet Målet med forprosjektfasen er beskrevet ovenfor. I forprosjektet er det behov for å gjennomføre følgende analyser/utredninger og planer: Kvalitetssikre romprogram og utarbeide romliste og detaljert romfunksjonsprogram Utarbeide netto utstyrsprogram Etablere database med oversikt over alle rom tilrettelegges for planlegging av utstyr Utarbeide skisse-/forprosjekt med arkitekt og rådgiverfag Definere teknisk program, energi og miljø Gjennomføre økonomiske analyser og usikkerhetsanalyse Utarbeide plan for detaljprosjektering og bygging Forprosjektet må samhandle tett med tjeneste- og organisasjonsutviklingsprosjektet. Byggets utviklingsprosess: Flytte ut av det gamle bygget og over til et moderne og fremtidsrettet bygg Juni 2014 B Konseptstudie Forprosjekt Bygging Analyser av aktiviteter og kapasiteter Prinsipper for fremtidig løsning Programmering av løsning Konsekvenser for organisering Konsekvenser for økonomi Desember 2014 B Tegning/ utforming av løsning i hht prinsipper og program Detaljplaner Planlegging av ny arbeidsflyt Juni 2015 B Desember 2016 Tjenestens utviklingsprosess: Endre arbeidsprosesser og kompetanse, ta i bruk ny teknologi, eventuelt etablere nye roller og ansvarsforhold med fokus på brukerens hverdagsmestring Behov B Foranalyse Finne hva som må endres Hvordan utfører vi tjenestene i dag? Hvordan vil vi utføre tjenestene i morgen? B Forprosjekt Utforme nye arbeidsmåter B Utrede og bestemme - arbeidsmetoder og verktøy - samarbeidsmåter - kompetanse behov og -utvikling Gjennomføring Implementere nye arbeidsmåter Begynne med det som kan gjøres før innflytting i nytt bygg. Lage piloter. Prøve ut før endelig gjennomføring av endringer. Figur 10 Modell som viser sammenhengen mellom byggeprosjektet og organisasjonsutviklingsprosjektet 15. Vedlegg 1) Plan for gjennomføring av konseptstudien 2) SINTEF rapport A27810 Omsorgsplasser i Vestnes kommune, grunnlag for dimensjonering av ny sjukeheim 3) Romprogram for helse- og velferdssenter 4) Økonomianalyse 5) Gjennomføringsmodell for byggeprosjektet 6) Arbeidsprosess og deltakelse Side 34 Side71

72 16. Fagbegreper som er benyttet Begrep Omsorgsplass Institusjon Omsorgsbolig, kommunal Omsorgsbolig, privat Bofellesskap Seniorbolig Dagsenter Aktivitetssenter Hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester Omsorgstrapp Funksjonsprogram Netto areal Brutto areal Betydning Begrepet benyttes som en betegnelse på et omsorgsbehov som bruker mottar i form av en tilrettelagt bolig, uavhengig av hvilken type bolig dette er. En samling av boliger, eksempelvis i et sykehjem, for brukere som ikke kan greie seg på egen hånd. Selve boligen er et rom m/ eget bad. Øvrige fasiliteter deles med andre, og alle aktiviteter organiseres av en fast døgnbemanning. Boligen blir tildelt av kommunen for kort tid eller lang tid Boligen er beboerens eget hjem, der beboeren betaler leie til kommunen. Boligen er universelt utformet og spesielt tilrettelagt for at det kan utføres omfattende pleie. Beboeren mottar hjemmetjenester på samme vilkår som for andre hjemmeboende som bor i en egen-eid bolig. Omsorgsboliger er utleieboliger tilrettelagt for personer med ulike typer funksjonssvikt som gjør at de ikke kan bo i sin opprinnelige bolig. Boligen er beboerens eget hjem, der beboeren betaler leie til en privat eier av bygget. Boligen er utformet med bakgrunn i de samme prinsippene som en kommunal omsorgsbolig. En samling av omsorgsboliger for en enhetlig brukergruppe. Boligene har en felles stue/ kjøkken og har en fast bemanning. Omfanget av bemanning avhenger av brukergruppenes behov. Seniorboliger er ikke et entydig, definert konsept, og etablerte løsninger kan være forskjellig. Boligene er lettstelte og tilpasset med livsløpsstandard, i et privat boligfellesskap (borettslag) med tilrettelagte fellesarealer og ofte med nær tilgang til helsetjenester og andre servicetilbud. Et sted som tilrettelagt for at brukere kan komme sammen med andre. Tilbudet kan gis til brukere som bor i eget hjem, i en kommunal omsorgsbolig eller en institusjon. Et sted som er tilrettelagt for aktiviteter som skal bidra til at bruker kan mestre hverdagen bedre. Aktivitetene skjer i et fellesskap med andre. Trening i en treningssal er ofte en sentral aktivitet. Tjenester som ytes til brukere som bor i eget hjem eller i omsorgsbolig. Brukeren mottar tjenester etter en løpende behovsvurdering. Behovet endrer seg gjerne over tid En kategorisering av tjenestetilbudet i kommunen i forhold til den enkelte brukerens behov. Trappa viser hvordan økende behov møter med økende tjenester. Det øverste trinnet i trappa er heldøgns omsorg i institusjon Beskrivelse av aktivitetene som skjer i virksomheten, hvor de skjer i forhold til andre aktiviteter og hvilke krav de har til bygget. Inneholder også romprogram som viser romtypene, antall rom og areal pr. rom. Areal i rom målt innenfor veggene for et gitt areal, der selve funksjonen utføres. Kalles også funksjonsareal. Summen av netto funksjonsareal med tillegg av trafikkareal, tekniske arealer og veggtykkelser Side 35 Side72

73 Ny sjukeheim i Vestnes kommune Plan for gjennomføring av konseptstudien Justert pr Milda Lunde Stene Prosjektleder WSP Side73

74 Innhold 1. Bakgrunn og mål Overordnet mål for konseptstudien Resultatmål / resultatkrav Innhold i konseptstudien Organisering av oppdraget Prosjektrollene Medvirkning Kommunikasjon utad Gjennomføringsplan Framdrift Plan for møter og rapportering Gjennomføringsmetode Avgrensning Utredninger Møter i prosjektgruppa Studiebesøk Workshop Prosessmål WSPs oppdragsteam Firmainformasjon WSP Norge AS - Ny sjukeheim i Vestnes kommune Konseptstudie. Plan justert Side74

75 1. Bakgrunn og mål Vestnes kommune vedtok i 2014 en plan for helse og omsorgstjenester «Omsorgsplan 2020». Etter en vurdering av ulike alternativer for rehabilitering av eksisterende sjukeheim, besluttet kommunestyret i mai 2015 å utrede flere alternativer til dekning av kommunens behov for omsorgstjenester i fremtiden. Demografiske endringer og økning i antall brukere av omsorgstjenester tilsier andre måter å yte tjenestene på, slik at brukerne fortsatt kan få dekket sine omsorgsbehov. I dette inngår både bruk av velferdsteknologi og endringer i boligmassen for brukere av omsorgstjenestene. Konsulentselskapet Agenda Kaupang påviste i sin rapport at andelen eldre (over 80 år) vil øke kraftig fremover mot 2030 og at et tjenestetilbud med fortsatt høy andel institusjonsbaserte helse- og omsorgstjenester i kommunen vil medføre utvidelser og kraftig økte kostnader for kommunen. Det er også en kjensgjerning at mennesker foretrekker å bo i eget hjem så lenge som mulig, gitt at man får et trygt og godt tjenestetilbud. Rapporten anbefaler derfor en vridning mot økt bruk av hjemmebaserte bo-konsept og tjenestetilbud. 3S Prosjekt leverte i 2015 et skisseprosjekt/mulighetsstudie for ombygging/ rehabilitering av Vestnes sjukeheim. Denne studien oppsummerer at det vil være mer lønnsomt å bygge om eksisterende sykeheim i forhold til nybygg på en annen lokasjon. Med utgangspunkt i dette ønsker kommunen før forprosjektfasen å gjennomføre en konseptstudie som kan klargjøre viktige forhold ved prosjektet og sørge for en helhetlig og langsiktig avklaring av rammer og løsninger for sjukeheimen som arbeidsplass, tjenesteyter og bygg. 1.1 Overordnet mål for konseptstudien Avklare rammer og løsninger for sykeheimen som arbeidsplass, tjenesteyter og bygg i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Konseptstudien skal føre frem nødvendige avklaringer før et forprosjekt startes opp: Fordeling av funksjoner mellom et eventuelt nytt/ rehabilitert bygg og andre bygg som rådhus, aktivitetssenter, institusjoner, legesenter, sentralkjøkken/helsestasjon Tall på institusjonsplasser, bofellesskap/ omsorgsboliger og om det kan bygges fleksible løsninger som kan omdefineres etter behov. Konseptstudien skal munne ut i et forslag til videre fremdrift for prosjektet. 1.2 Resultatmål / resultatkrav Resultatene fra konseptstudien synliggjøres gjennom ulike utredninger. Utredningene skal drøfte en rekke spørsmål innen flere områder og det skal trekkes konklusjoner ut fra disse. Følgende områder skal utredes nærmere i forbindelse med konseptstudien 1. Hvilke behov og funksjoner skal dekkes av bygget? 2. Hva skal kjennetegne tjenestene som skal inn i bygget og hvilken tjenesteutvikling må skje parallelt med byggingen? 3. Hvordan skal tjenesteytingen organiseres og hvilken organisasjonsutvikling skal skje i forbindelse med å ta bygget i bruk? 4. Foreløpig romprogram og kostnadsanslag 5. Hvordan skal bygget realiseres 6. Økonomiske konsekvenser for kommunen 7. Videre fremdrift 3 WSP Norge AS - Ny sjukeheim i Vestnes kommune Konseptstudie. Plan justert Side75

76 Utredningene skal sammenfattes til en helhetlig plan for hvordan Vestnes kommune bør realisere sitt behov knyttet til etablering av en ny sykeheim, i hovedsak som et nytt bygg. Dette nedfelles i en sluttrapport. Sluttrapporten vil også inneholde et forslag til gjennomføring og fremdriftsplan for neste fase. 2 Innhold i konseptstudien Tidligfasen for et planlagt utbyggingsprosjekt analyserer både dagens og den fremtidige aktivitet, ser på ulike virksomhetsmodeller, drøfter alternative løsningsmodeller og kommer frem til et forslag som er «liv laga». Forslaget skal både skal være økonomisk bærekraftig og gi kvalitet for brukere og ansatte. På grunn av kompleksiteten i planlegging av et helsebygg legger vi vekt på å bruke tid til å avklare virksomhetsspørsmålene før forprosjektering starter, bl.a. for å sikre at den detaljerte planleggingen og investeringene bygger på godt forankrede forslag til hvordan tjenesteytingen og den tilhørende driften av virksomheten skal skje. Tidligfasen deles derfor inn i tre delfaser: Idefasen, konseptfases og forprosjektfasen. Konseptstudien dekker i hovedsak konseptfasen, men vil i dette prosjektet også ta opp deler av idefasen for å få et nytt blikk på arbeid som er gjort tidligere. Tjenestetilbudet er i stadig utvikling og en rekke faktorer påvirker befolkningens behov for tjenester og hvilke løsninger kommunen må utvikle. Dette omfatter konsekvenser av samhandlingsreformen, utvikling av medisinsk teknologi, bruk av velferdsteknologi, befolkningens forventninger og krav og kommunens økonomi. Kapasitetsbehov i et sykehjem avhenger av både befolkningsutviklingen og av hvordan kommunen tilrettelegger for øvrige bo- og tjenestetilbud. Hvordan kommunen velger å yte tjenestene til ulike brukergrupper vil påvirke behovet for å samlokalisere ulike funksjoner som naturlig tilhører helse- og omsorgsarbeidet. Måten å yte tjenestene på påvirker også hvordan kommunen kan utnytte kompetansen innenfor helse og omsorg-tjenestene. Gevinster med å bygge et nytt sykehjem må ses i sammenheng med gevinster som kan hentes ut på andre områder. I Konseptstudien vil det være en viktig oppgave å se på hva som kan fungere som sykehjemsutsettende tilbud; eksempelvis velferdssenter, rehabiliteringsplasser, kommunale og private tilrettelagte botilbud. Dette er tiltak som i like stor grad bidrar til kostnadsoptimale løsninger. Med utgangspunkt i en beskrivelse og beregning av fremtidig aktivitet skal det fremtidige tjenestetilbudet beskrives. Parallelt med planlegging og bygging/ rehabilitering vil kommunen ha et handlingsrom for å forberede befolkningen på eventuelle endringer i tjenestetilbudet og utvikle organisasjonen tilsvarende. Noen av endringene kan skje uavhengig av et nytt bygg, mens andre vil være mer avhengig av en ny infrastruktur. Når endringer planlegges må det også gis rom for innovasjon og nytenkning. De viktigste utfordringene med å etablere, organisere og drifte et bo- og tjenestetilbud til brukere med spesielle behov, er først og fremst knyttet til kompetanse, organisering og bemanning. Det vil fremover være behov for å finne frem til løsninger for tjenestetilbudet som utnytter disse ressursene på best mulig måte. Fokus på driftsøkonomi er avgjørende for fremtidens omsorgstjeneste. Pleie- og omsorgsbehov karakteriseres ved å være varierende og vekslende. Bo- og tjenestetilbud som greier å ta opp i seg en fleksibilitet må derfor betraktes som kostnadsoptimale. Først når man er kommet fram til hvordan tjenestene skal ytes, og hvilke funksjoner som bør være samlokalisert, kan oppmerksomheten rettes mot hvilke krav som skal settes til bygg og infrastruktur. Krav til bygg handler om å beskrive hva som skal foregå i ulike funksjonsområder, og hvordan arbeidsprosessene skal foregå. I beskrivelsen av funksjonene skal aktivitetene, nærhetsbehov mellom funksjoner og rom, samt 4 WSP Norge AS - Ny sjukeheim i Vestnes kommune Konseptstudie. Plan justert Side76

77 særskiltekravtil byggetsutforming/ designfremgå. Byggetskalværetilrettelagt for målgruppeneog den aktivitetensomforegårder. Det vil væreusikkerhetsmomentermedhensyntil hvabehovetfor sykehjemstjenestervil væreog hvilken effekt samhandlingsreformenvil ha om noenår. Deter derfor avstor betydningå utvikle byggsom er fleksible for endringsbehov. Alternativegjennomføringsmodellerfor et nytt byggskalutredes. Dette vil bli gjort vedå beskriveulike modellerog synliggjørehvaalternativevalgvil bety for kommunensegenprosjektorganisasjonog for effektene selvebyggetvil ha på kommunensinvesterings- og driftskostnader. 3 Organiseringav oppdraget Gjennomføringenavoppdragetorganisere somet prosjekt.prosjektorganisasjon en vil beståavressurserfra bådevestneskommuneog WSP. SINTEFvil væreunderleverandørfor WSP.SINTEFsrolle i prosjektetvil væreå biståmedspisskompetanse innenulike fagområderknyttet til helsebygg, bl.a.analyseavaktivitet og utformingenav boligerfor eldre og sterkt pleietrengende.wspsressurser vil ha hovedansvaretfor prosjektog prosessledel sesamtsluttresultateti tilleggtil å stille medspisskompetansepå enkeltefagområder. Vestneskommunestiller med fagressurserog erfaringerinnenutredningsområdene, frembringernødvendige dokumentgrunnlagunderveisi prosessen. Kommunensressurser vil medgåtil deltakelsei de ulike møteneog workshop.nøkkelpersonervil bidra med fremhentingavdokumenterog andreformer for grunnlagsmaterialesomwsptrengerfor å fremskaffegode resultateri de ulike utredningene.nøkkelpersonervil ogsåkunnebidra direkte i å besvaredelerav utredningsområdene. Videremå ledereinnende aktuelleområdenebidra til at det blir en god kommunikasjonsprosess inn mot enhetenesansatte. Vestneskommunehar satt aven ukentligressursfor dette, tilsvarende4,25dagsverk. 3.1 Prosjektrollene Prosjektorganisasjonenvil væreslik WSPNorgeAS- Ny sjukeheim i Vestneskommune Konseptstudie. Planjustert Side77

78 Kommunestyret er bestiller for denne konseptstudien og skal derfor også sluttbehandle og godkjenne resultatene fra studien. Rollene i prosjektet blir som følger: Rolle Deltakere og deres oppgaver Navn Bestiller Kommunestyret Styringsgruppe Formannskapet. Følger opp prosjektet Godkjenner prosjektplan og følger opp fremdriften i prosjektet via statusmøter med prosjektansvarlig. Prosjektansvarlig deltar i styringsgruppas møter. Prosjektansvarlig Administrasjonssjef Tone Roaldsnes Prosjektansvarlig skal på vegne av bestiller sikre at prosjektet både blir satt i gang og at det blir avsluttet innen den frist som er gitt. Prosjektansvarlig skal følge opp at prosjektleder arbeider i henhold til godkjente planer og innenfor godkjente rammer. Prosjektansvarlig skal legge forholdene til rette slik at prosjektet kan gjennomføres uten unødige hinder. Prosjektledelsesteam Prosjektleder og ass. Prosjektleder fra WSP Milda Lunde Stene Tor Arne Wæraas Prosjektleder skal lede arbeidet frem til ønsket resultat i henhold til mandatet, den konkrete prosjektplan/arbeidsplanen samt de rammer som er gitt av prosjektansvarlig. Prosjektleder leder alle møtene i prosjektet. Faglige rådgivere som knyttes til de ulike utredningene. Fra SINTEF og WSP Tarald Rohde Karin Høyland Torleif Eriksen Tor Arne Wæraas Milda Lunde Stene Rådgiverne bidrar med sin kompetanse innen ulike fagområder relatert til helse og omsorgtjenester og bygging av helsehus. Den enkeltes fagekspertise er beskrevet nærmere nedenfor. Prosjektgruppe Prosjektgruppa består av prosjektleder, ass. prosjektleder og 3 personer fra kommunens egen ressursgruppe: kommunalsjef helse og omsorg, kommunalsjef økonomi, eiendomssjef. WSP: Milda Lunde Stene Tor Arne Wæraas Vestnes kommune: Greta Bjerke Magne Værholm Mona Johansen Utvidet prosjektgruppe: Ved behov utvides prosjektgruppa med de øvrige ressurspersonene i Vestnes kommune. Disse ressurspersonene skal delta i arbeidet med de ulike utredningene. Vestnes kommune: Helene Bø Elisabeth Sylte Anna Blakstad Gitte Vinther Marit Tomren Rune Håseth 6 WSP Norge AS - Ny sjukeheim i Vestnes kommune Konseptstudie. Plan justert Side78

79 Rolle Deltakere og deres oppgaver Navn Prosjektgruppa skal bidra til at prosjektplanen blir gjennomførbar, kvalitetssikre prosessenes resultater og bidra til at den målsetting som er satt kan nås innen de rammer som stilles til disposisjon. Prosjektgruppa skal koordinere anvendelsen av ressursene fra de aktuelle aktørene/interessentene i kommuunen, samt sikre god kommunikasjon innad og på tvers av de ulike interessentgruppene. Referansegruppe Referansegruppene består av representanter fra aktuelle interessenter: Representanter fra ansatte/fagpersonell/tillitsvalgte Representanter fra brukere/innbyggere Ledere og nøkkelpersoner i de enhetene som berøres av prosjektets arbeid Prosjektledelsen skal etterspørre behov, ønsker og meninger hos aktuelle interessenter. Tanker og ideer som prosjektgruppa arbeider med skal drøftes med disse. Referansegruppene har ikke myndighet eller ansvar i prosjektets arbeid, men vil gjennom å være en referansepart i konseptstudien få muligheten til å påvirke løsninger på et tidlig stadium. 3.2 Medvirkning Ansatte og brukeres medvirkning ivaretas på følgende måte: Arbeidet med Konseptstudien blir presentert og orientert om i kommunens etablerte medvirkningsfora. Det holdes et orienteringsmøte med de formelle representantene for ansatte og brukere/ pårørende i etterkant av prosjektgruppas møter. Ansattes formelle representanter, samt et utvalg av fag-spesialister på de ulike tjenesteområdene deltar i workshopene. Det samme gjør et utvalg av representanter for brukere/pårørende. Driftsledere benytter avdelingsmøter til å orientere og innhente tanker og ideer fra ansatte. Kommunalsjef helse og omsorg ivaretar koordinering av møteplan og de formelle prosessene knyttet til referansegruppene (tillitsvalgte, brukerutvalg, politiske utvalg m.m.), og sikrer at disse møtene skjer i henhold til gjeldende aktivitetsplan for prosjektet. 3.3 Kommunikasjon utad Kommunikasjonen utad ivaretas av prosjektansvarlig. Ved oppstarten av prosjektet utarbeides det en overordnet oversikt av de ulike interessentene for det nye sykehjemmet. Prosjektgruppen skal detaljere denne oversikten gjennom en interessentanalyse, og denne analysen blir et grunnlag for kommunikasjonsplanen. WSP Norge AS - Ny sjukeheim i Vestnes kommune Konseptstudie. Plan justert Side79

80 4 Gjennomføringsplan 4.1 Framdrift Følgendegroveframdriftsplanforeslåsfor utredningsarbeidet.planenmå oppdateressomledd i oppstartsprosesseni prosjektet: Foranalysegjennomført Aug22 Workshop1 Aug29-30 Oppstart Jun 1 Oppstartsmøte Jun14 Prosjektgruppe ogstudiebesøk Sep8-9 Prosjektgruppe Aug23 Workshop2 Sep20-21 Prosjektgruppe Okt 4 Rapportutkastlevert Okt 21 Off. informasjonsmøte Nov juni juli august september oktober november desember Foranalyser Delutredninger Workshop1 Workshop2 Rapportskriving Kommunalbehandling Planenbeskriveren oppstarts- oganalysefasefør sommeren2016.i august/septemberblir det en intensiv utrednings- og interaksjonsfase.rapportmed endeligekonklusjonervil foreliggei oktober, medpolitisk behandlingi sluttenavnovember Planfor møter og rapportering Konseptstudienskalgjennomføresover en periodepå 3 måneder,hvorav1 mnd. vil gåbort grunnet ferieavviklingbådei kommunenog hoswsp.arbeidsperiodenblir derfor megetintensiv. Oversiktennedenforvisermøteplanenfor perioden.planenble avtalt medprosjektansvarligi oppstartsmøtet 14.juni. Dato Møte Tema Deltakere Møteansvar Uke Prosjektoppstart Orienteringom prosjektet. PresentasjonavWSPsplan for gjennomføring Formannskapet Vestnes kommune Oppstartsmøte Planlegging Fastsettedetaljert arbeidsplan, omfangetavutredningene,samt kommunensdeltakelsei de ulike aktivitetene.gjennomføreen Interessentanalyse Prosjektgruppa Uke25-35 Arbeidmedfor analyserinnende aktuelleutredningsområdene WSP Vestnes kommune/ WSP WSPNorgeAS- Ny sjukeheim i Vestneskommune Konseptstudie. Planjustert Side80

81 Dato Møte Tema Deltakere Møteansvar Uke Prosjektgruppemøte 1 (video) Oppfølging av arbeidet med utredningene. Prioritere oppgaver og ressurser. Kvalitetssikre opplegg for workshop 1. Planlegge studiebesøk Utvidet prosjektgruppe WSP Uke 35 Uke Uke Uke Møte 1 med referansegrupper Workshop 1 (1,5 dager) Studiebesøk (1-2 dager) Prosjektgruppemøte 2 Uke Uke Styringsgruppemøte 2 Workshop 2 (1,5 dager) Orientering om aktiviteter siste periode og innspill til videre arbeid. Innledninger og problemstillinger med utgangspunkt i foranalyser og definerte tema. Besøk ved relevante lokasjoner/institusjoner i forhold til konseptstudien. Referansegruppene Utvidet prosjektgruppe. Bred deltakelse fra ulike interessentgrupper Prosjektgruppa Vestnes kommune WSP WSP Erfaringer og kunnskap etter workshop 1. Oppfølging av arbeidet med utredningene. Kvalitetssikre opplegg for workshop 2. Prosjektgruppa WSP Statusrapport Formannskapet Vestnes kommune Innledninger og problemstillinger med utgangspunkt i utredningene Uke Arbeid med utredningene og programmering WSP Uke Uke 41 Utvidet prosjektgruppe. Bred deltakelse fra ulike interessentgrupper Prosjektgruppemøte 3 (video) Møte 2 med referansegrupper Foreløpige konklusjoner fra utredningene. Kvalitetssikre sammenhengene i konseptstudien Orientering om aktiviteter siste periode og innspill til videre arbeid. Prosjektgruppa Uke Arbeid med utredningene WSP WSP WSP Vestnes kommune Uke Uke Uke Referansegruppene Møte med prosjektansvarlig (video) Styringsgruppemøte 3 Møte med prosjektansvarlig Informasjonsmøte Gjennomgang av totalresultater og konklusjon fra konseptstudien Prosjektansvarlig WSP Gjennomgang av konklusjonene Formannskapet Vestnes kommune/ WSP Ny gjennomgang av totalresultater Prosjektansvarlig WSP og konklusjon i etter møtet med styringsgruppa Orientering om Konseptstudiens konklusjoner (2 møtetidspunkt pga turnus) Ledere og ansatte innen helse og omsorg Vestnes kommune/ WSP 9 WSP Norge AS - Ny sjukeheim i Vestnes kommune Konseptstudie. Plan justert Side81

82 Dato Møte Tema Deltakere Møteansvar Folkemøte Orienteringom Konseptstudiens konklusjoner Innbyggerei Vestnes kommune Uke Saksfremlegg Sakensendestil politiskbehandling Vestnes kommune Formannskaps - møte Kommunestyremøte Behandlingavsluttrapporten. Innstillingoverfor kommunestyret Behandlingavstyringsgruppas innstilling Vestnes kommune Vestnes kommune Prosjektlederog prosjektansvarligkanellersavtalemøter forløpende. 5 Gjennomføringsmetode Arbeidettar utgangspunkti en metodefor tidligfaseplanleggingsomer benyttet for sykehusutbyggingog er modifisertfor kommunehelsetjenesten.metodener beskreveti Veilederfor tidligfaseplanlegging,utgitt av Helsedirektoratet,og angirde ulike fasene i arbeidet: idefase,konseptfase,forprosjektfase,samtkravtil utredningerfor å kommefram til et beslutningsgrunnlag(b)vedhverfase. WSPvil ogsåbrukeervervetkunnskapog erfaringfra andreprosjektersomer gjennomførti bådeidéfasenog konseptfasen. Konseptstudienvil ha fokuspå å beskrivevirksomhetenog denstjenesterog analyserefremtidigebehov.det skalavklareshvilkefunksjonersombør ivaretasi byggetsamthvilkekravdissevil ha til byggetfor at det skal kunnefungerehensiktsmessig.kraveneer avhengigavdimensjoneringsgrunnlaget, brukernespreferanser, ansattesbehov,bruk avteknologi,forsyningssystemer,behovfor fleksibilitet,kravom effektivitet og kvalitet samtmiljømessigekrav.noenavdissekravenevil kunnestå i motstrid til hverandre,og det er derfor viktig å gjennomføreen prosesssomsikrerat alternativeløsningerblir vurdert. 5.1 Avgrensning I grunnlagetfor konseptstudiener det angitt sværtmangeområdersomønskesutredet. Denevnte utredningsområdenekanhverfor segbli omfattende.i den førstedelenavprosjektetvil det væreen dialog medkommunensledelsefor å få vurdert hvilkeområdersomvil ha høyestprioritet i forhold til kommunens behov,samthvordande ulike utredningsområdenevil hengesammen.målet er fokuserepå de områdersom har betydningi forhold til å kommefrem til et solidbeslutningsgrunnlag. WSPNorgeAS- Ny sjukeheim i Vestneskommune Konseptstudie. Planjustert Side82

83 5.2 Utredninger Utredningene vil bli ledet av en rådgiver fra WSP/ SINTEF. Ressurspersonene i Vestnes kommune tilknyttes de ulike utredningene. Rådgiverne fra WSP/SINTEF vil arbeide innenfor flere av delutredninger, og det samme vil antagelig være naturlig for kommunens nøkkelpersoner. De ulike utredningene vil ha ulikt omfang og ulikt behov for ressurser i arbeidet. Hver delutredningsansvarlig bestemmer derfor selv hvordan arbeidet skal legges opp i praksis. Planen for arbeidet godkjennes av prosjektgruppa. WSP/SINTEF vil bringe inn kunnskap fra forskning, undersøkelser og relevante erfaringer fra andre prosjekter innen de områdene som utredes. Kommunens ressurspersoner bidrar med å fremskaffe det nødvendige faktagrunnlaget fra kommunen samt gjennomfører interne analyser og undersøkelser der det pr. i dag ikke foreligger tilstrekkelig data-/informasjonsgrunnlag. Mesteparten av arbeidet vil kunne skje uten bruk av fysiske møter, og baseres på kontakt via telefon/video/skype og e-post. Workshopene er imidlertid en fysisk arena for felles og tverrfaglige drøftinger og avklaringer. 5.3 Møter i prosjektgruppa Det vil bli gjennomført 3 møter i prosjektgruppa foruten oppstartsmøtet. Oppstartsmøtet skjer i Vestnes kommune og benyttes til å bli så godt kjent at noen av senere møter i prosjektet kan skje som videomøter. Prosjektgruppas møter benyttes ikke til å gjøre faglige utredninger, men til å sikre at arbeidet i utredningene skjer i henhold til de målene som er satt. Prosjektgruppa fastsetter et ambisjonsnivå for utredningene som er i tråd med de rammene som er satt og de midlene som er stilt til disposisjon, og skal både avklare og følge opp behov for og benyttelsen av kompetanse og andre ressurser i arbeidet. Prosjektgruppa skal også ha ansvar for den informasjon og kommunikasjon som skal skje utad vedr. dette arbeidet, og skal derfor tidlig gjennomføre en interessentanalyse, sørge for at det utarbeides en tilhørende kommunikasjonsplan og se til at denne gjennomføres i praksis. 5.4 Studiebesøk Det settes av 2 dager til at nøkkelpersoner i Vestnes kommune kan få innsikt i moderne helse- og omsorgsinstitusjoner i andre kommuner. Vi foreslår at dette gjennomføres i Trondheimsområdet der WSP har et godt nettverk. WSP vil bistå med å velge ut disse. Med utgangspunkt i prosjektarbeidets utviklingsprosess og fremdrift anser vi det som hensiktsmessig at studiebesøk skjer mellom workshop 1 og workshop 2. Studiebesøket kombineres med et fysisk møte i prosjektgruppa. WSP vil i forkant av studiebesøkene arbeide grundig med å prioritere hvilke forhold som det vil være nyttig å få studert nærmere. Det ventes også at arbeidet i workshop 1 vil bidra til å angi hvilke forhold og virksomheter som er de mest interessante studieobjektene i forhold til kommunens behov for moderne helsetjenesteyting. 5.5 Workshop Det vil bli gjennomført 2 workshoper over 1,5 dag med bred deltakelse fra ulike interessenter: reprentanter fra overordnet kommuneledelse, ledere og nøkkelpersoner innen helse og omsorg, repr. fra ansattes organisasjoner, representanter fra brukerne/pårørende, samt andre aktuelle samarbeidende parter. Workshopene vil være areaner for innspill og drøftinger, og er ikke en arena for beslutningstaking. De to workshopene vil ha ulike formål, der den første vil ha mer preg av å være i idefasen og den andre i konseptfasen. Arbeidet som skjer i utredningene vil bruke workshopene som en sentral arena for å innhente bidrag fra interessentene. Interessentene vil bli tatt aktivt med i utredningsarbeidet gjennom de prosessene WSP Norge AS - Ny sjukeheim i Vestnes kommune Konseptstudie. Plan justert Side83

84 som skjer i workshopene. Det vil bli lagt opp til faglige og faktabaserte innledninger som grunnlag for arbeid med ulike problemstillinger i grupper. Workshop Workshop 1 Workshop 2 Aktuelle tema Statusbildet i Vestnes kommune. Innledninger om: o Dagens tjenestetilbud og dagens brukere. o Dagens organisering og dagens driftsøkonomi. o Relevante vedtak som er fattet i kommunen. Omsorg 2020 Aktivitetsanalyse Vestnes kommune o Hva er bra/ ikke bra ved dagens løsning Fremtidens kommunale helsetjenester - nye forutsetninger, endring i tjenestilbudet. Samhandlingsreformen og konsekvensene for kommunen Fremtidens sykehjem/ omsorgsboliger o konseptvalg, fysiske rammer, konsekvenser av velferdsteknologi Hva er «god omsorg» - fremtidsscenarier o Konkretiseringer av tjenesteyting og funksjoner som kan samorganiseres/ samlokaliseres. o Arbeide med grunnlaget for funksjonsprogram. Brukerhistorier fra Vestnes Ny kunnskap/ ideer fra studiebesøk Økonomiske betraktninger Innovasjon i tjenesteutviklingen Konkretiseringer av funksjonene og organiseringen av tjenestene o Omsorg i institusjon vs hjemmebasert omsorg o Hvordan utnytte areal og rom i fremtidens sykehjem o Hvordan utnytte velferdsteknologi Tjenesteutvikling og organisasjonsutvikling. Hvordan bygget og organisasjonen utvikles parallellt I workshopene legges det opp til en dialogbasert prosess der det blir etablert en arena for utdypinger, refleksjoner og diskusjoner rundt kommunens behov og ulike løsninger av disse. Arbeidsgrupper settes sammen av prosjektledelsen og sammensetningen vil variere avhenging av de tema som blir tatt opp. Det blir korte foredrag/ innledninger til diskusjonsteamene. Noen av disse vil WSP stå for, andre vil det være naturlig at kommunens ledere/ fagpersoner holder. Det vil også kunne være aktuelt å invitere fagressurser fra samarbeidspartnere eller andre kommuner som har gode erfaringer som kan deles. Velferdsteknologi vil stå som et sentralt tema. Siden Vestnes deltar i ALV, vil det være hensiktsmessig å trekke inn erfaringer fra dette læringsnettverket. 5.6 Prosessmål WSP som prosjektleder for konseptstudien skal bidra til at Vestnes kommune får et solid beslutningsgrunnlag til å utvikle nye og fremtidsrettede løsninger, derfor legges det vekt på hvordan selve arbeidsprosessen med utredningen skal skje. Arbeidsprosessen skal ledes slik at: Kommunens egen kunnskap og erfaring blir tatt i bruk på en aktiv måte ved at aktuelle ledere og nøkkelpersoner blir involvert i ulike arbeidsmøter Ny kunnskap og erfaringer fra tilsvarende prosjekter blir presentert og stilt til disposisjon for drøftinger opp mot kommunens behov Aktuelle eksterne interessenters meninger blir etterspurt og tatt med i arbeidsgrunnlaget Befolkningen generelt blir informert om arbeidet gjennom relevante etablerte kanaler Arbeidet med konseptstudien bidrar til å starte opp de endringsprosessene som er nødvendige i organisasjonen WSP Norge AS - Ny sjukeheim i Vestnes kommune Konseptstudie. Plan justert Side84

85 6 WSPsoppdragsteam Prosjekteter flerfagligi sinnatur. Detkreveren kombinasjonavkompetanseom arbeidsintensiv tjenesteproduksjon,sosial- og helsefagligeperspektiverpå tjenesteutviklingi komplekseorganisasjoner, kunnskapom byggog driftsøkonomiskemodellersamtkunnskapom organisasjonog ledelse.i tillegger det behovfor prosjekt- ogprosessledelseskompetanse. WSPhar satt sammenet team somkanta håndom de ulike utredningenesomer nødvendigfor dennekonseptstudien. Navn Milda Lunde Stene WSP Beskrivelse Utdannetpedagogmedtilleggsutdanninginnenorganisasjonsutvikling, ledelseog kommunikasjon.hunhar mangeårserfaringfra toppledelseog fra ledelseavouprosjekteri kommunaleog fylkeskommunalevirksomheter.hunkjennerde kommunale tjenesteområdene, denkommunalebeslutningsstrukturenog kravenetil korrekt og åpenkommunikasjoni dennetypen arbeid.fortiden er hun prosjekt- og prosessleder for to idefaseutredningerknyttet til helsebygg. I tilleggtil å væreprosjekt- og prosessledervil hun bidra i utredningsarbeidetvedr. tjeneste- ogorganisasjonsutvikling TorArneWæraas WSP Utdannetsiviløkonom.Hanhar langerfaringsomlinjelederinnentjenesteytende virksomheterog sområdgiver.torarneer en drevenprosess-/prosjektlederog har arbeidet medvirksomhetsutviklingogforbedringsprosesser innenprivat næringsliv, offentlig forvaltningog i helsesektoren.haner ekspertinnenvirksomhetsstyringog har bred erfaringbådefra økonomiområdetog områdetrisikostyring. Arbeiderfor tiden bl.a. medkvalitetssikringog usikkerhetsanalyseravulike helsebygg. TorArnevil væreassisterendeprosjektlederog vil bidra innenutredningenav finansieringogkalkylerfor driftsøkonomi TaraldRohde SINTEF Cand.oecon.Har arbeidetsomforsker,prosjektlederog administratori helsesektoren siden1980.hanhar myeerfaringsomleder for store prosjekt,både forskningsprosjekt,utredningsprosjektog byggeprosjekt.somansvarligfor et treårig prosjektmedå evalueresammenslåingenavhelsesørog HelseØst,bidro hantil at sluttrapport ble levert næret halvt år før oppsattplan. Hanhar bidratt til å byggeopp nyesystemer,spesieltinnensykehussektoren.dette har gitt hammyeerfaringmedå henteinn og organisereinformasjonpå områderder slik informasjonikketidligere har vært systematisert.hanhar arbeidetmedmodellerfor ulike former for helsehusi Hordaland,Midt-Norgeog Østfold,samtgjennomførtvurderingerav samhandlingsformeni de store byenei Norge. Hanvil i dette prosjektetvære sentrali forbindelsemedaktivitetsanalyserog vurderingavtjenesteforløpenei et fremtidsperspektiv. KarinHøyland SINTEF Utdannetsivilarkitektog har gjennommangeår forsketpå erfaringermedulike bo- og tjenestetilbudfor eldre.hunvar sentrali arbeidetmedutviklingav«romfor omsorg», Husbankensveilederfor byggingavomsorgsboligerog sykehjem.hunhar vært spesialrådgiveri forhold til flere arkitektkonkurranserom sykehjem.hunhar også bidratt i grunnlagsarbeidetfor Stortingsmeldingenom Morgendagensomsorg. Hunvil i dette prosjektetværesentrali workshopenenår det gjelderbeskrivelseav funksjonerog rom i fremtidenssykehjem. 13 WSPNorgeAS- Ny sjukeheim i Vestneskommune Konseptstudie. Planjustert Side85

86 Navn ThorleifEriksen WSP Beskrivelse Utdannetsivilingeniørog har gjennomen langkarrieresområdgiveri ulike sammenhengervært opptatt avgjøreriktigevalgavgjennomføringsmodeller i byggesaker.fortiden har hanoppdragfor NTNUknyttet til utredningenavcampus. Hanvil i dette prosjektet bidra medå utrede og beskrivegjennomføringsmodellenog synliggjørehvaalternativevalgvil bety for kommunensøkonomi. 7 Firmainformasjon WSPNorgeAShet tidligerefaveoprosjektledelseas,men endret navntil WSPNorgeASi januar2016. Det har kun vært en navneendringsomfølgeavat Faveoble kjøpt avwspeuropeab(sverige)i juli WSPNorge en del avwspgroup,medover ansattei heleverden,og drøyt 3.000ansattei Norden.WSPNorgehar 250ansattepå 10 stederi Norge. WSPleverprosjektledelsestjenester til bådeoffentlig og privat sektor: Harbådestor erfaringog bredde,menogsåspisskompetanseinnenulike fag, systemerog prosesser Harrådgiveremedlangerfaringfra prosjekter Harsomdel avnordensstørsteprosjektlederfirma kapasitetog kompetansesomgir økt sikkerhet dersomvesentligeendringeroppståri prosjektet Haren forretningsidéder samhandlinger grunnlagetfor å skapemerverdifor alleaktører Eruavhengigavleverandørinteresseroghar ingenforretningsmessigebindingersomkankommei konflikt medprosjektet Erflerfagligslikat riktig fagkompetansekanbringesinn Vektleggeråpendialogog vil raust delekompetanseog erfaringermedøvrigeaktøreri prosjektet SINTEFer underleverandørtil WSPi dette prosjektet.sintefer et bredt, flerfagligforskningsinstituttmed internasjonalspisskompetanseinnenteknologi,naturvitenskap,medisinog samfunnsvitenskap.sintefer organisertsomet konsernmedåtte forskningsinstitutter. SINTEFstørstevirksomheter lokaliserti Trondheim (ca.1.500ansatte)og i Oslo(ca.420).Øvrigeansattei Norgeer fordelt på kontorerog datterselskaper beliggendepå ulike lokasjoneri landet. SINTEFs ressurseri dette oppdragetkommer fra SINTEFTeknologiog samfunn,avdelinghelseog fra SINTEF Byggforsk. WSPNorgeAS- Ny sjukeheim i Vestneskommune Konseptstudie. Planjustert Side86

87 SINTEF A Åpen Rapport Omsorgsplasser i Vestnes kommune, grunnlag for dimensjonering av ny sjukeheim Forfattere Tarald Rohde Karin Høyland SINTEF Teknologi og samfunn Avdeling Helse Side87

88 PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A27810 VERSJON 1,0 2 av 21 Side88

89 Side89

90 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Fakta om Vestnes kommune Befolkningsutvikling Mottakere av pleie- og omsorgstjenester Bruk av fastleger, legevakt Bruk av spesialisthelsetjenester Andre faktorer enn demografi som på virker behovet for omsorgsplasser Utviklingen av helsetilstanden til eldre Kunnskap om demensomsorgen Andelen eldre som bor alene Morgendagens omsorg, strategier for nye løsninger Nye boligløsninger og områdeplaner som strategi: Velferdsteknologi som strategi: Økt kompetanse som strategi Forslag til hvilke tjenester som skal dekkes A Referanser PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A27810 VERSJON 1,0 4 av 21 Side90

91 1 Bakgrunn Vestnes kommune vedtok i 2014 en plan for helse- og omsorgstjenester «Omsorgsplan 2020». Etter en vurdering av ulike alternativer for rehabilitering av eksisterende sjukeheim, besluttet kommunestyret i mai 2015 å utrede flere alternativer til dekning av kommunens behov for omsorgstjenester i framtida. 3S Prosjekt leverte i 2015 et skisseprosjekt/mulighetsstudie for ombygging/ rehabilitering av Vestnes sjukeheim, en studie som viste at det ville være mer lønnsomt å bygge om eksisterende sjukeheim framfor nybygg på en annen lokasjon forutsatt xx plasser og ingen samlokalisering med andre funksjoner. Etter dette har kommunestyret besluttet å gjennomføre en konseptstudie som kan klargjøre viktige forhold ved byggeprosjektet og sørge for en helhetlig og langsiktig avklaring av rammer og løsninger for sjukeheimen som arbeidsplass, tjenesteyter og bygg. Denne rapporten er en del av dette arbeidet, som ledes av WSP Norge AS, og der SINTEF er underleverandør Rapporten bygger videre på analysen som ble foretatt av Agenda Kaupang i 2009 og Agenda Kaupangs rapporter viser at andelen eldre (over 80 år) vil øke kraftig fremover mot 2030 og at et tjenestetilbud med en fortsatt høy andel institusjonsbaserte helse- og omsorgstjenester vil være kostbart for kommunen. Agenda Kaupang anbefaler derfor en vridning mot økt bruk av hjemmebaserte bokonsept og tjenestetilbud. Innholdet i SINTEFs rapport er tilpasset de forhold som må vurderes i forbindelse med den konseptstudien som Vestnes kommune har bestilt. I kapitlene som følger viser vi hvordan faktorer som påvirker tjenestebehovet vil utvikle seg i tiårene som ligger foran oss, og foreslår hvilket nivå kommunen bør legge seg på når det gjelder omsorgsplasser og hvordan disse kan organiseres. Forslagene skal så tas med inn i arbeidet med å utarbeide en skisse til hvordan dagens omsorgsplasser kan organiseres for å møte framtidige behov. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A27810 VERSJON 1,0 5 av 21 Side91

92 2 Faktaom Vestneskommune 2.1 Befolkningsutvikling Vestneskommunehar6 611innbyggere(2016)og ligger i Møre- og RomsdalvedE39mellomÅlesundog Molde.Forbindelsentil Molde er medfergeoverromsdalsfjorden. Figur 1 Kart over Vestneskommune Kartetviserat kommunenhar to markertefjordarmer.tabell1 viserat litt over1/3 av befolkningenbor i Vestnessentrum. Seinereskalvi viseat deflesteomsorgsplassene er plasserther.det neststørstetettstedet er Tomrefjord i denandrefjordarmen.i Statistisksentralbyrås(SSB)oversiktovertettstedervisesogså Fiksdalog Tresfjordsomligger i hversin endeav kommunen.nestenhalvpartenav befolkningenbor spredt utenfordestedenesomer definertsomet tettsted. Tabell 1 Fordelingen av befolkningen i Vestneskommune 2015 Tomrefjord 1180 Vestnes 2347 Fiksdal 241 Tresfjord 237 Øvrigestederi kommunen 2983 PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEFA27810 VERSJON 1,0 6 av21 Side92

93 abell 2 viser at den dominerende boligformen i kommunen er enebolig, men at antallet er sunket noe de seineste årene og at leiligheter i boligblokk, rekkehus, kjedehus, småhus har økt i antall. Tabell 2 Fordeling av boligtyper i Vestnes kommune, antall enheter. Kilde: SSB Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper % av boligene er bygd i 1970 og tidligere, 17 % er bygd i 2000 eller seinere. 53 % er bygd mellom 1970 og Tabell 3 viser at samlet befolkningsmengde vil endre seg lite fram mot 2040, men at den eldste gruppen vil øke kraftig, slik det ellers er forventet i Norge. Aldersgruppene 80 år og over vil mer enn dobles. Økningen i antall er antatt å bli 329 for gruppen år og 85 for de som er 90 år eller eldre. Tabell 3 Framskriving av befolkningen Vestnes kommune til 2040, antall innbyggere. Kilde: SSBs mmmm framskrivingsmodell år år år år og eldre Sum I tabell 4 ser vi bare på endringene i prosent. Den viser at det er eldre menn som vil øke mest. Gruppen 90- årige menn vil mer enn dobles fra 2016 til Andre bygningstyper er verksteder, butikker, uthus og tilsvarende som ikke benyttes som bolig. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A27810 VERSJON 1,0 7 av 21 Side93

94 Tabell 4 2 Befolkningsendring i prosent for Vestnes kommune fram til 2040 fordelt på kjønn og alder Kilde: SSBs mmmm framskrivingsmodell Vekst år 98 % 96 % 95 % 93 % år 120 % 139 % 143 % 148 % år 108 % 134 % 194 % 250 % 90 år og eldre 105 % 120 % 145 % 325 % Sum alle aldre 101 % 103 % 104 % 105 % 0-66 år 99 % 96 % 97 % 94 % år 109 % 132 % 130 % 139 % år 112 % 126 % 158 % 216 % 90 år og eldre 88 % 96 % 108 % 180 % Sum alle aldre 101 % 102 % 104 % 106 % Begge kjønn Samlet sum alle aldre 101 % 102 % 104 % 106 % Menn Kvinner 2.2 Mottakere av pleie- og omsorgstjenester I beskrivelsen av dagens tjenester til pleie og omsorg tar vi utgangspunkt i KOSTRA-data for Vestnes kommune har i dag 51 beboere som er hjemmehørende i andre kommuner. Dette er beboere som ikke er flyttet tilbake til sine hjemkommuner etter at sentralinstitusjonen for HVPU ble bygget ned. Disse kalles vertskommunebeboere og betales med en statlig overføring, et vertskommunetilskudd. Arbeidet med å dimensjonere framtidige omsorgsplasser må se bort fra disse verstkommunebeboerne. I tallene som presenteres er disse derfor trukket ut, etter opplysninger gitt av helse- og omsorgsenheten i juli Opplysningene i KOSTRA og disse dataene, gitt direkte av kommunen, er ikke helt synkronisert. Vi har derfor valgt å ta utgangspunkt i opplysningene fra KOSTRA slik de framkommer på Statistisk sentralbyrå (SSB) sine nettsider og så trukket ut antallet vertskommunebeboere i de enkelte botyper og aldersgrupper. For omsorgsleiligheter er det da et avvik på tre plasser. Data gitt fra kommunen summeres til 3 flere plasser enn det som framkommer på SSB sine sider. Dette lille avviket påvirker ikke de beslutninger som må tas i forhold til hvor mange nye plasser som skal etableres og hvordan bygget/byggene for disse skal utformes. Tabell 5viser at det er 88 omsorgsplasser i institusjon i kommunen. 16 av disse plassene er for demente, fordelt på to bosentre. Vestnes sjukeheim har 38 plasser og 7 plasser i tillegg i en egen korttidsavdeling. Tresfjord trygdeheim har 26 plasser, og er den eneste institusjonen som ligger utenfor Vestnes sentrum % betyr ingen endring fra % betyr en økning på 2,35 fra PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A27810 VERSJON 1,0 8 av 21 Side94

95 Tabell 5 Institusjonsplasser i Vestnes kommune eksklusive vertskommunebeboere, antall enheter. Kilde: Vestnes kommune, personlig meddelelse juli 2016 Enhet Plasser Vestenes sjukeheim 3 38 Vestnes korttidsavdeling 7 Tresfjord trygdeheim 26 Mariebo demens 8 Oppigarden demens 8 Ivartun 4 1 Sum 88 Antall plasser i omsorgsboliger er vist i tabell 6. Omsorgsplassene benevnt bo og habilitering ligger i bygg med fra 5 til 10 plasser. Alle er lokalisert i samme område, Plassene i Senior Plaza ligger i en frittliggende blokk i samme område som sjukeheimen. Aktivitetssenterets plasser ligger nær sjukeheimen og sammen med hjemmetjenesten, korttids institusjonsplasser, fysio- og ergoterapi, fotpleie, frisør, offentlig tannlegekontor, dagsenter for eldre og en kafé. De fleste vertskommunebeboere har plass i omsorgsbolig. Hadde disse blitt tatt med i oversikten ville antall plasser i omsorgsbolig blitt det dobbelte Tabell 6 Omsorgsplasser i Vestnes kommune eksklusive vertskommunebeboere, antall enheter. Kilde: Vestnes kommune, personlig meddelelse juli 2016 Enhet Plasser Senior Plaza 31 Bo og habilitering 5 12 Aktivitetssenteret 8 Sum 51 I figur 2 har vi vist plasseringen av de fleste omsorgsplassene og tjenestene som er rettet mot eldre. Kartet viser at utenom Tresfjord trygdeheim, som ligger utenfor Vestnes sentrum, er institusjoner og boliger for eldre konsentrert på to steder som ligger ganske nær hverandre. Boligene for vertskommunebeboere ligger også i Vestnes sentrum. 3 Inkluderer 1 palliasjonsplass og 3 plasser for korttidsrehabilitering 4 Har 12 plasser totalt, der 11 benyttes av vertskommunebeboere 5 63 plasser totalt der 51 benyttes av vertskommunebeboere PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A27810 VERSJON 1,0 9 av 21 Side95

96 SeniorPlaza Aktivitetssenter Maribo og Oppigardenfor demente Dagsenterfor demente Sjukeheimog sentralkjøkken Figur 2 Plasseringav de flesteomsorgstilbud i Vestneskommune.Kilde: Vestneskommune,personligmeddelelse juli 2016 Vi harsammenlignetvestneskommunemedkommunenesomer trukketframi AgendaKaupangsrapport fra 2009og lagt til Stjørdal kommunesombrukerfå institusjonsplassersammenlignetmedgjennomsnittet for Norge.Tabellenbekrefterat Vestnesharenprofil medrelativt mangeinstitusjonsplasserog få plasseri omsorgsboliger. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEFA27810 VERSJON 1,0 10 av21 Side96

97 Tabell 7 Beboere i institusjons og omsorgsbolig Vestnes kommune 2015 sammenlignet med andre kommuner, eksklusive vertskommunebeboere. Antall beboere per innbyggere i hver aldersgruppe. Kilde: SSB, tall fra KOSTRA Vestnes Jevnaker Ulstein Sykkylven Sula Giske Skaun Stjørdal Beboere i institusjon under 67 år 1,09 0,9 0,3 Beboere i institusjon år 20,67 8,7 6,4 Beboere i institusjon 80 år og over 195,65 123,0 115,3 70,4 30,8 21,3 132,6 53,2 Beboere i bolig til pleieog omsorgsformål under 67 år 3,81 7,1 5,3 4,5 6,8 4,4 1,9 3,1 Beboere i bolig til pleieog omsorgsformål år 12,92 15,9 28,8 9,9 26,0 25,3 23,5 16,1 Beboere i bolig til pleieog omsorgsformål 80 år og over 52,80 80,9 166,1 128,1 208,5 197,6 197,0 161,9 Tabell 8 viser at mottakere av hjemmetjenester er noe redusert fra 2008 og til i dag, spesielt for den eldste delen av befolkningen. Tabell 8 Antall mottakere av hjemmetjenester i Vestnes kommune , vertskommunebeboere ikke trukket ut. Kilde: SSB, tall fra KOSTRA Tjeneste Mottakere av hjemmetjenester år Mottakere av hjemmetjenester 80 år og over Mottakere av hjemmetjenester i alt Endringen i antall eldre er den faktoren som påvirker behovet for omsorgstjenester mest. Seinere i rapporten vil vi diskutere andre faktorer som påvirker behovet, men i tabell 9 har vi rendyrket den demografiske påvirkningen. Behovet for endring kommer med tyngde i perioden og øker markant videre fram mot For å opprettholde dagens dekningsgrad må antall plasser samlet øke med 112 fram til Det vil si nesten en dobling fram til PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A27810 VERSJON 1,0 11 av 21 Side97

98 Tabell 9 Framtidig behov for omsorgsplasser i Vestnes kommune om dagens tilbud korrigeres for befolkningsutviklingen, antall plasser. Kilde: SSB, tall fra KOSTRA Beboere i institusjon under 67 år 6 5,9 5,7 5,6 Beboere i institusjon år 16 18,3 21,8 22,9 Beboere i institusjon 80 år og over 63 67,1 101,9 144 Beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål under 67 år 21 20,7 20,1 19,6 Beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål år 10 11,5 13,6 14,3 Beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over 17 18,1 27,5 38,9 Sum omsorgsplasser ,6 190,6 245,3 2.3 Bruk av fastleger, legevakt For å se om det er skjedd vesentlige endringer innenfor andre områder av helsetjenestene eldre benytter, starter vi med å se på antall kontakter med fastleger. Tabell 10 viser en mindre økning. Den har vært størst for de aller eldste med en økning på 40 %. For den nest eldste gruppen har økningen bare vært på 4 % og for de andre enda mindre. I perioden fra 2011 til 2015 sank antallet eldre noe, slik at hyppigheten av kontakter med fastlegen er kraftig økt for de eldste. Tabell 10 Antall fastlegekontakter i Vestnes kommune 2011 og Kilde: Helsedirektoratet 0-66 år år år 90 år og over Konsultasjon Enkel kontakt pasient tilstede Enkel kontakt brev/telefon Sykebesøk Tverrfaglig samarbeid Administrativ kontakt Annet E-konsultasjon 0 3 Sum Tabell 11 viser antallet kontakter med legevakt. For Vestnes sin del er dette da kontakt med fastlegen på kveld og natt. Her har det vært et markant fall i antallet kontakter, men siden antallet er så mye mindre enn for kontakt med fastlegen på dagtid, endres ikke bildet fra tabell 10 vesentlig. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A27810 VERSJON 1,0 12 av 21 Side98

99 Tabell 11 Bruk av legevakt i Vestnes kommune 2011 og 2015, antall kontakter. Kilde: Helsedirektoratet 0-66 år år år 90 år og over Konsultasjon Enkel kontakt pasient tilstede Enkel kontakt brev/telefon Sykebesøk Tverrfaglig samarbeid Administrativ kontakt Annet Sum Bruk av spesialisthelsetjenester Lokalsykehuset er Molde sjukehus. I 2012 var 67 % av døgnopphold for kommunenes innbyggere i Molde, mens andelen sank til 50 % for polikliniske pasienter og 28 % for dagpasienter. For disse to siste behandlingsmåtene ble Ålesund sjukehus benyttet i større utstrekning. Reisetid til Molde og Ålesund er den samme. Som sagt innledningsvis er Molde lokalsykehuset til Vestnes kommune, men innbyggernes bruk fordeler seg nokså jevnt mellom Molde og Ålesund sjukehus, med en liten overvekt for Moldes del for innlagte pasienter og polikliniske besøk, mens Ålesund har størst andel av dagbehandlinger. Tabell 12 viser at det har vært få endringer siden Som for landet forøvrig er antall liggedager gått ned. Til forskjell fra landet ellers har også antall innleggelser sunket markant. Antall polikliniske konsultasjoner er økt noe. Tabell 12 Bruk av sykehus for innbyggerne i Vestnes kommune 2010 til 2015, antall. Kilde: Helsedirektoratet Pasienter Innleggelser Liggedager Konsultasjoner Kontrollkonsultasjoner Akuttinnleggelser Et mål med samhandlingsreformen var å få ned antallet utskrivningsklare pasienter. Tabell 13 viser at dette er oppnådd, noe som også er tilfellet i landet ellers. Antall dager pasienten ligger som utskrivningsklar er nå helt ubetydelig. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A27810 VERSJON 1,0 13 av 21 Side99

100 Tabell 13 Antall utskrivningsklare pasienter og liggedager 2010 til Kilde: Helsedirektoratet Pasienter Innleggelser Innleggelser samme dag Liggedager Liggedager utskrivningsklar Andre faktorer enn demografi som på virker behovet for omsorgsplasser Sammenlignet med andre kommuner er det allerede i dag aktuelt for Vestnes kommune å diskutere muligheten for å endre sitt tilbud til de eldre, slik at en mindre andel går til tradisjonell institusjonsdrift og rettes mer inn mot at de eldre skal klare seg lengst mulig i egen bolig eller tilpasset bolig tilbudt av kommunen. Ved å justere sitt tilbud i den retningen kan kommunen oppnå at bistanden til de eldre kan tilpasses bedre til den enkeltes behov. Bistanden kan trappes opp gradvis. Med gode løsninger av bygg kan også det fysiske skillet mellom botypene viskes ut slik at det er tjenestenivået som endres, uten at de som mottar bistand nødvendigvis trenger å flytte. Vi må anta at endringen i antallet eldre er den faktoren som mest påvirker behovet for omsorgstjenester og at behovet for slike tjenester derfor vil øke, spesielt etter 2020 og fram mot Det er imidlertid andre faktorer som også påvirker behovet. I kapitlene under drøfter vi hvordan disse vil utvikle seg. 3.1 Utviklingen av helsetilstanden til eldre Det diskuteres mye hvordan eldres helse utvikler seg. Eldre ble lenge definert som personer 67 år og eldre, mens det nå er mer vanlig å definere de eldre med behov for pleie fra 80 år og over. Levekårsundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå (SSB) utfører spør om hvordan den enkeltes helse og funksjonsevne er. Det er altså ingen uavhengig medisinsk vurdering, men egenrapportert helse og funksjonsevne. Resultatene for undersøkelsen har samlet eldre i gruppen 67 år og eldre, og vi vet derfor ikke noe om endringene i den eldste gruppen. I tidsperioden som dekkes i tabellene 8 og 9 har eldrebølgen ennå ikke slått ordentlig inn, så alderssammensetningen av de over 67 år har derfor ikke endret seg vesentlig, selv om andelen over 90 år er økt. Egenvurderingen av egen helse har vært nokså stabil i perioden. Noen flere melder om langvarig sykdom, men det er færre som mener sykdom påvirker hverdagen. Tabell 14 Egenvurdert helse, andel i hver gruppe SSB Levekårsundersøkelsen Meget god eller god helse Dårlig eller meget dårlig helse Langvarig sykdom Sykdom som påvirker hverdagen i høy grad Sykdom som påvirker hverdagen i noen grad Alder i alt år eller eldre Alder i alt år eller eldre Alder i alt år eller eldre Alder i alt år eller eldre Alder i alt år eller eldre PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A27810 VERSJON 1,0 14 av 21 Side100

101 Når det gjelder vurderingen av egen funksjonsevne er det et tydelig fall i hørsel, men for alle andre områder er det en bedring eller ingen endring. Tabell 15 Egenmeldt funksjonsevne, andel i hver gruppe SSB Levekårsundersøkelsen Funksjonsevne Alder i alt Nedsatt syn selv med bruk av briller 67 år eller eldre Nedsatt hørsel selv med bruk av høreapparat Store konsentrasjons- eller hukommelsesproblemer Nedsatt bevegelsesevne Nedsatt bæreevne Vansker med å bevege seg ut av boligen på egen hånd Vansker med å bruke offentlig transport Vansker med å delta i forenings- /fritidsaktiviteter Vansker med sosial kontakt Alder i alt år eller eldre Alder i alt år eller eldre Alder i alt år eller eldre Alder i alt år eller eldre Alder i alt år eller eldre Alder i alt år eller eldre Alder i alt år eller eldre Alder i alt år eller eldre Figur 3 viser en antatt utvikling for hjelpebehovet for eldre der den faktisk reduseres, til tross for at alderen øker, fordi tiden med hjelpebehov reduseres. I 2000 skrev Tor Inge Romøren om den tredje alderen, de over 80 år [1, 2]. Der viste han at for disse gjaldt at 23 % var ganske spreke, 15 % var skrøpelige i 2,7 år, 40 % hadde omfattende fysisk svekkelse i 4,7 år og 22 % hadde alvorlig demens i 3,9 år. 30 % var ganske spreke og det var flest av disse blant mennene. Tiden ble regnet fram til død. I 2013 publiserte Spijker og MacInnes en artikkel der de viser at eldrebølgen var tjenesteutfordringen som ikke ble en virkelighet [3]. De begrunner sitt standpunkt med at det ikke er alder, men tiden man har igjen å leve som er mest avgjørende for tjenestebehovet. I tillegg kommer en jevn bedring i funksjonsevnen. Forfatterene går langt i å antyde at disse bedringene også veier opp for at antallet eldre øker. Det er en slik utvikling som er tegnet i figur 3. Figuren viser en utvikling der funksjonsnivået holder seg på et høyt nivå PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A27810 VERSJON 1,0 15 av 21 Side101

102 lengre for så å falle bratt ved slutten av livet. Avstanden til når livet slutter blir da en viktigere faktor for å bestemme pleie- og omsorgsbehov enn alder aleine. Figur 3 Tid med behov for hjelp, Kilde: Foredrag av professor Anders Grimsmo 6 De fleste er enige i at en utvikling som den som er beskrevet i figur 3 eksisterer, men det er bare erfaring som kan vise oss hvor sterk den blir. Seinere i rapporten skal vi vise hvordan man med gode tiltak kan bidra til å oppfylle det kurven beskriver. 3.2 Kunnskap om demensomsorgen Med flere eldre øker antallet demente, men også for demente gjelder at det skjer en utvikling fra lite behov for hjelp til å være totalt avhengig av det. Graden av demens og når den inntrer avhenger også av andre faktorer enn alder. Prosjektet Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC) er gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet, som en del av Demensplan 2015 [4]. Deres arbeid gir noen betraktninger som er relevante for omsorgstjenestene som ytes. I dette kapitlet presenteres de viktigste konklusjonene. Det finnes ingen studier av prevalens og insidens for demens i Norge. Basert på en prevalensundersøkelse fra Rotterdam fra 1995 og antakelsen om at prevalenstall fra Rotterdam er representative for Norge, er en vanlig antagelse at det i dag er personer med demens i Norge. Med utgangspunkt i en global studie fra 2013 antas imidlertid prevalensen å ligge nærmere personer, mens andre norske studier kan tyde på at tallet er enda høyere. Basert på europeiske studier anslår Alzheimer Europe en prevalens på rundt personer med demens i Norge i Dette er lagt til grunn i REDIC rapporten REDIC har beregnet en gjennomsnittlig sykdomsvarighet på 8,1 år som, avhengig av tidspunkt for diagnose og ressursbruk, kan deles i tre stadier: (i) Fra symptomdebut til diagnosestilling (gjennomsnittlig varighet 3,0 år) (ii) Fra diagnosestilling til innleggelse på institusjon (gjennomsnittlig varighet 3,0 år) (iii) Opphold på institusjon (gjennomsnittlig varighet 2,1 år). 6 Anders Grimsmo, professor i allmennmedisin, NTNU, En bedre helsetjenesten for kronisk syke PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A27810 VERSJON 1,0 16 av 21 Side102

103 Et grovt estimat er at % av personer med demens får tildelt sykehjemsplass. De skjermete plassene Vestnes i dag har ved Maribo og Oppigarden benyttes til den delen av demente som trenger mest bistand. Tallene i REDIC rapporten viser at cirka 80 % av pasientene har en mild demens ved diagnosestilling og at 20 % diagnostiseres med en moderat demens. I perioden mellom diagnosestilling og tildeling av sykehjemsplass har 75 % mild demens, 20 % moderat demens og 5 % alvorlig demens. Hos personer med demens som legges inn på sykehjem har 30 % mild demens, 50 % moderat demens og 20 % alvorlig demens. De aller fleste personer med demens (90 %) mottar uformell hjelp fra pårørende eller venner. Allerede når demensdiagnosen blir stilt, ytes det i snitt 60 til 80 timer uformell hjelp i måneden. Rett før innleggelse på sykehjem øker dette til rundt 160 timer hjelp i måneden, tilsvarende et årsverk. Under oppholdet på sykehjem ytes det i snitt 6,7 timer pårørendehjelp i måneden. Omtrent halvparten av de pårørende er i inntektsgivende arbeid. Tabell 16 Anslag på antallet med demens i Norge og antallet for Vestnes om andelen er som landsgjennomsnittet, Kilde: REDIC Antall med demens i Norge, anslag Befolkning i Norge Vestnes sin andel Befolkning Vestnes Siden det ikke er foretatt en analyse av prevalensen av alvorlig demens har vi ikke noe anslag på det. Hvis vi bruker fordelingen over for de som har fått diagnosen, men ennå ikke er lagt inn på sjukehjem som et høyeste anslag, vil det si at Vestnes vil ha omlag fem personer med alvorlig demens. Det er studier som viser at demens reduseres ved økt kunnskap [5] som igjen påvirker levesett. Viktige risikofaktorer er hjerte-kar sykdommer, liten fysisk aktivitet, usunn diett og lav utdanning [6]. Folkehelserapporten fra 2014 sier antallet demente vil øke de nærmeste årene på grunn av flere eldre [7]. Noen studier viser imidlertid at det er tegn på at andelen med demens reduseres. Dette kan ha sammenheng med at omfanget av det som er oppfattet som risikofaktorer er redusert. En artikkel peker på bruken av psycotropiske medisiner kan ha påvirket dette [8]. En studie viste at insidensen ble redusert med 22, 38 og 44 % i andre, tredje og fjerde periode. Studien så på fire tiårs perioder som startet i 1970 [5]. I en studie som også omfattet Stockholm/Gøteborg fant de bare en signifikant reduksjon av demens i Storbritannia [9]. En fransk studie viste en reduksjon, spesielt for kvinner [6]. En engelsk undersøkelse fant en reduksjon som var så sterk at antallet demente samlet sett gikk ned. Reduksjonen var spesielt sterkt for de som var 90 år og eldre [2]. Denne raske gjennomgangen av kunnskapen på området viser at en aktiv eldreomsorg kan bidra til å redusere antall demente og graden av demens. Det er også sterke indikasjoner på at demens og graden av demens forverres om man flytter til nytt og ukjent miljø. Tidspunktet for valg av endelig bolig kan derfor bidra til hvordan omfanget av demens blir i kommunen. 3.3 Andelen eldre som bor alene Tabell 17 viser at endringene i hvem som bor alene og hvem som bor som par har endret seg vesentlig siden 2005, bortsett fra for kvinner som bor aleine. For disse har antallet vært konstant. Vi antar at dette skyldes at menn nå tar innpå kvinner i levetid. Denne tendensen er tydelig også i Vestnes. Siden par oftest er mann og kvinne er det naturlig at veksten for par uten hjemmeboende barn har vært ganske lik for kvinner og menn. Det er rimelig å anta at livskvaliteten er bedre og at funksjonsnivået opprettholdes bedre når man lever sammen enn om man bor aleine. Tabellen indikerer derfor at utviklingen på dette området har vært positiv. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A27810 VERSJON 1,0 17 av 21 Side103

104 Det er omtrent flere som lever sammen som par nå enn det var i Antallet aleneboende menn er økt med Det er ikke overraskende at i gjennomgang av hva som påvirker eldres funksjonsnivå så spiller det positivt inn at man lever sammen med en annen [10, 11]. Tabell 17 Aleneboende og par 67 år og eldre, prosentvis endring siden 2005, Norge, Kilde: SSB Menn Kvinner Aleneboende 0,9 1,6 2,7 3,5 5,1 7,4 10,7 14,2 15,9 19,7 Par uten hjemmeboende barn 1,3 3,0 4,7 5,8 8,5 11,9 16,9 21,7 27,7 33,8 Aleneboende -0,1-1,0-1,7-2,2-2,3-1,6-1,0-0,7-2,1-0,6 Par uten hjemmeboende barn 1,4 3,2 4,9 6,1 9,0 12,6 17,9 23,4 29,4 36,7 3.4 Morgendagens omsorg, strategier for nye løsninger. Regjeringens politikk på dette området i Norge: En rekke politiske dokumenter peker på mulige veger å gå. "Innovasjon i omsorg", "Morgendagens omsorg" og nå sist "Omsorgsplan 2020" (regjeringens handlingsplan for omsorgsfeltet for 2015 til 2020) angir flere innovasjonsretninger. I dokumentene pekes det på at dette skal gjøres gjennom en faglig sterkere tjeneste, og videre at ny teknologi og ny arkitektur skal kunne bidra. Det siste punktet som understrekes er at omsorgsutfordringene ikke kan løses av omsorgssektoren alene, men må utvikles "sammen med" andre. Det etterlyses der nye samarbeidsrelasjoner der både næringsliv, frivillig sektor og pårørende skal bidra til utvikling av nye løsninger og svar. Regjeringen har også trukket frem og understreket betydningen av at fremtidens omsorgssektor skal sette bruker og pasient først. (ref. pasientens helsetjeneste) Dette krever både nye metoder å jobbe på, og at dette blir tydeligere i alt utviklingsarbeid. Løsninger må ta utgangspunkt i brukernes totale livssituasjon. I alle disse tre strategiene viser erfaringene så langt at implementering av nye løsninger ikke er gitt til tross for at løsningene er utviklet. Dette setter søkelyset på at det ikke er nok å utvikle nye løsninger, men at det trengs prosesser og modeller som kan bidra til at løsninger kan tas i bruk og implementeres i stor skala. Videre underbygger det betydningen av at nye løsninger også må evalueres. Det trengs større evalueringer på tvers av kommunegrensene men også en kultur for å trekke erfaringer fra egne løsninger i den enkelte kommune. Erfaringer satt i system både sett i lys av opplevd kvalitet, og ut i fra både et driftsøkonomisk og et større samfunnsøkonomisk perspektiv. Det oppfordres i politiske dokumenter til å utvikle nye løsninger som omhandler tjenestemodeller, bruk av ny teknologi og mer fokus på nærmiljø og nye boligløsninger. Vår erfaring tilsier at løsninger oftest omfatter flere av disse aspektene samtidig. 3.5 Nye boligløsninger og områdeplaner som strategi: Betydningen av de fysiske omgivelsene som strategi er lite vektlagt til tross for hva som skrives i de samme politiske dokumenter. Et velferdsarkitekturprogram foreligger ennå ikke. Det arbeides for lite med innovasjon og nytenking. Man er først og fremst opptatt med å øke kapasiteten på boligtilbudene. En eventuell kostnadsbesparing er ikke forankret i særlig grad i forskningsbaserte evalueringer. Ulike typer boligtilbud PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A27810 VERSJON 1,0 18 av 21 Side104

105 Sammenlignet med Sverige og Danmark startet Norge sin utbygging av institusjoner for eldre seinere og i mindre omfang. Senere har man imidlertid både i Sverige og Danmark visket ut skillet mellom omsorgsboliger og institusjonsplasser, mens tilbudet er opprettholdt i Norge. I Danmark brukes i dag begrepet plejeboliger og i Sverige "särskilt boende" for botilbud for det som tilsvarer en norsk sykehjemsplass, Norge skiller mellom omsorgsboliger og sykehjemsplasser hjemlet som institusjon [12]. Den reelle forskjellen mellom tilbudene, sett i lys av de fysiske omgivelsenene og måten tjenestene er organisert, er imidlertid ikke like stor som begrepene kanskje kan tilsi. I Danmark er de privat boenhetene (selve sykehjemsrommet) noe større, selv om dette justeres noe ned nå for å tilpasse nye tilbud til personer med demens. Det er gjennomført noen studier som undersøker hvordan og hvor eldre vil bo. Svarene er gjennomgående at de vil bo lengst mulig hjemme. Må man flytte, ønsker mange seg en løsning som er praktisk, enkel og der det er mulighet for kontakt med andre [13]. En undersøkelse av beboere i en av Oslos bydeler og en variert gruppe av norske kommuner viste forskjeller, men gjennomgående ønsket man å bli boende der man var kjent og hadde kjente [14]. I en ny kvalitativ studie som belyser bokvaliteter hos yngre personer med omfattende hjelpebehov[15] trekkes det fram av både pårørende og beboere at nærmiljøet og hvilke tilbud som finnes i nærheten er av stor betydning for hvor mye beboerne er ute og tar del i samfunnet. Noen av de samme funnene ser man i evalueringen av botilbud for eldre, presentert i rapporten Fremtidens Omsorgsplasser. Her er det presentert erfaringer med fire omsorgstilbud i Porsgrunn, to i Tronheimsområdet og fra den nederlandske demenslandsbyen verpleeghuis Hogeway [16]. Norsk form ga ut sju råd for framtidas omsorgspolitikk i 2010 i samarbeid med 13 kommuner, som tar opp utforming og kvaliteter ved ulike plassering av omsorgsboliger/institusjoner for eldre [17]. Vurderingene som gjøres og rådene som gis dreier seg i det alt vesentlige om utformingen av selve byggene, slik at de gir mulighet for tilgang til utearealer, tilgang på hjelp ved behov, mulighet for å komme i kontakt med andre når det er ønsket, samt tilgang til tilbud som innbyr til aktivitet, både fysisk og kulturelt. Anbefalingene påpeker at det skal være enkelt å komme seg ut, det skal ikke være for mye støy og det skal gjerne være nærhet til butikker og om mulig også kulturaktiviteter. Noen av disse kravene kan stå litt i motstrid til hverandre. Nærhet til et handlestrøk kan betyr mer støy og trafikk, som et eksempel. Fellesnevneren er likevel at bomiljøet for eldre helst skal være variert og også omhandle kvaliteter utenfor selve boligen/institusjonen. Behovet for egne institusjoner og kommunalt bygde omsorgsboliger vil avhenge av hvordan den private boligmassen utvikler seg, både gjennom nybygging og ombygging av eksisterende boliger. Utformingen av nye boliger og plasseringen av disse vil ha stor betydning for framtidig omsorgsbehov. Utviklingen av bomiljøet med tilgang til butikker, møteplasser, rekreasjons- og kulturmuligheter har også betydning for omsorgsbehovet. 3.6 Velferdsteknologi som strategi: I den offentlige utredningen om innovasjon i helsesektoren defineres velferdsteknologi slik: "Velferdsteknologi er teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne." [18] Man har tro på at velferdsteknologi skal kunne bidra til selvhjulpenhet, økt livskvalitet, egenmestring, forebygging og effektivisering. Det er foreløpig relativt begrenset med målinger av effekten av denne type tiltak, men mange kommuner arbeider med dette og man kan forvente at det foreligger flere studier etter hvert. Foreløpige erfaringer er at digitale låse- og varslingssystemer kan gi besparinger i tilsyn på natt, GPS kan gi økt bevegelsesfrihet for brukere, og administrative digitale systemer kan bedre tjenestetilbudet og redusere ressursbruk til administrasjon. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A27810 VERSJON 1,0 19 av 21 Side105

106 Vestnes er med i KomUt prosjektet i Møre- og Romsdal, og har også gjennomført en vurdering av bruk av sporingsteknologi. De tekniske mulighetene innen velferdsteknologi er allerede mange og store. Utfordringene ligger ofte i å integrere mulighetene i den eksisterende tjenesten, både den som kommunene har direkte ansvar for og for tjenester som gis av fastleger og spesialisthelsetjenesten. Brukt på en riktig måte vil velferdsteknologi høyst sannsynlig bidra til at den eldre befolkningen kan bo lengre i eget hjem, enten i opprinnelig bosted eller i en tilrettelagt bolig. 3.7 Økt kompetanse som strategi I dette kapitlet har vi drøftet viktige faktorer som er med på å påvirke behovet for omsorgsplasser og tjenestenivået for omsorg til kommunens eldre befolkning. For å utnytte disse mulighetene kreves det god kompetanse i kommunens tjenesteapparat. Riktig medisinbruk, aktivitetstilbud og arbeid med hverdagsrehabilitering er alle eksempler på tiltak som kan gi effekt. Prosjektet Hverdagsrehabilitering er en treårig oppfølgings- og effektstudie av hverdagsrehabilitering fra vest ved Universitet i Bergen, i samarbeid med CHARM ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Prosjektet God effekt av hverdagsrehabilitering viser bedre effekt av hverdagsrehabilitering enn vanlige hjemmetjenester, blant annet på livskvalitet, mestring og psykisk helse. 7 Forventningen om en reduksjon i andelen demente og kanskje også en total reduksjon er knyttet til mer kunnskap om hvor viktig det er å ha en sunn livsstil. Hvordan bidra til en bedring på dette området krever kunnskap og innsats fra langt flere enn de som arbeider innenfor helse- og omsorgssektoren. Innenfor helse- og omsorgssektoren handler det mye om å sette inn de riktige tiltakene på riktig tidspunkt. Det krever at hver enkelt har god kunnskap om sitt fagfelt, men det krever også en god organisering og oversikt over de samlete ressursene og kompetansen som er tilgjengelig. Det gjelder hele spekteret fra praktisk hjelp i hjemmet til spesialisthelsetjeneste. 4 Forslag til hvilke tjenester som skal dekkes Alle kommunale pleie- og omsorgstjenester utenom de det er knyttet omsorgsplasser til, er samlet på ett sted i Vestnes sentrum, nær sjukeheimen. Fastlegene i kommunen er samlet i legesenteret som ligger i samme bygg som sjukeheimen. Kommunen har derfor langt på vei et fungerende helsehus i området der sjukeheimen, aktivitetssentret og brorparten av omsorgsboligene ligger. Den største utfordringen blir å finne en god dimensjonering på antall framtidige omsorgsplasser i institusjon eller i bolig og hvordan disse byggene skal formes. Siden veksten i antall eldre fortsetter sterkt fram mot 2040 foreslås det at behovet vist ved den demografiske framskrivingen til og med 2030 legges til grunn for utbyggingsplanen, sammen med en ombygging av eksisterende tilbud. Like viktig er det å systematisk identifisere og utvikle sykehjems utsettende tiltak. Dette kan være organisatoriske eller bygningsmessige tiltak. Parallelt med å arbeide for en realisering av utbyggingsplanen arbeides det med å styrke de elementene som kan bidra til å redusere behovet for kommunale omsorgsplasser generelt, og spesielt de mest kostnadskrevende tilbudene (les institusjonsplasser) Disse er beskrevet i kapittel 3. Utbyggingsplanene må ta høyde for at behovet for nye omsorgsplasser vil øke utover de som er planlagt. Dette kan løses ved at byggene som planlegges kan utvides ved evt. senere behov, uten at det ødelegger funksjonaliteten til byggene som eksisterer. Velges en slik tilnærmingsmåte vil prosessen da kunne være slik: 7 Hanne Tuntland, PH.D.-KANDIDAT v/uib, Institutt for global helse og samfunnsmedisin PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A27810 VERSJON 1,0 20 av 21 Side106

107 1. Det velges en investeringsplan som sikrer at Vestnes kommune i 2030 har 190 (tabell 9) omsorgsplasser i institusjon, bolig, eller tilsvarende støtte i privat hjem. 2. Det vurderes om dagens institusjonsplasser kan reorganiseres slik at en vesentlig del av dem kan omgjøres til omsorgsleiligheter, der hjelpen til enkelte kun ved behov kan trappes opp til det som i dag gis på institusjon. 3. Det vurderes om hjelpen som gis til disse beboerne også kan trappes opp etter behov slik at tjenester for noen blir lik den som gis i institusjon. 4. Det vurderes om dagens plasser for demente er tilstrekkelig til å betjene denne delen av de eldre framover, eller om det må forberedes nybygg for å dekke dette behovet. Kan disse etableres i til knytning til eksisterende tilbud? 5. Resultatet av vurderingene beskrevet i punktene 2-4 vil vise hvor mange plasser som man da vil måtte bygge nytt for å få plass til. Det tas så stilling til om disse nye plassene er i omsorgsleiligheter eller om noen må væreinstitusjonsplasser. 6. Etter at disse fem trinnene er gjennomført kan det lages et konkret program for nybygging. A Referanser 1. Romøren, T.I., Den fjerde alder. Funksjonstap, familieomsorg og tjenestebruk hos personer over 80 år. 2001: Gyldendal. 2. Matthews, F.E., et al., A two-decade comparison of prevalence of dementia in individuals aged 65 years and older from three geographical areas of England: results of the Cognitive Function and Ageing Study I and II. Lancet, (9902): p Spijker, J. and J. MacInnes, Population ageing: the timebomb that isn't? Bmj-British Medical Journal, Vossius, C.S., Geir. Ydstebø, Arnt Egil. Benth, Jurate Saltyte. Godager, Geir. Lurås, Hilde. Bergh, Sverre., Ressursbruk og sykdom ved demens (REDIC). 2015, Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet. Regionalt kompetansesenter for eldremedsin og samhandling i Helse Vest (SESAM). p Satizabal, C.L., et al., Incidence of Dementia over Three Decades in the Framingham Heart Study. New England Journal of Medicine, (6): p Grasset, L., et al., Trends in dementia incidence: Evolution over a 10-year period in France. Alzheimers & Dementia, (3): p Grøholt, E.K.H., Hanna. Reneflot, Anne., Folkehelserapporten Helsetilstanden i Norge, C. Stoltenberg, Editor. 2014, Nasjonalt folkehelseinstitutt: Oslo. p Howland, R.H., Can Declining Rates of Dementia Be Explained by the Increased and Widespread Use of Psychotropic Medications? Journal of psychosocial nursing and mental health services, (3): p Wu, Y.-T., et al., Dementia in western Europe: epidemiological evidence and implications for policy making. Lancet Neurology, (1): p Hansen, T.S., Britt., Alder og livskvalitet: Er eldre tilfreds med eget liv eller er det bare noe de tro? NOVA. 11. Løseth, I., Livskvalitet og eldre. Høgskolen i Nord-Trøndelag: Nord-Trøndelag. p Daatland, S.O.O., B., Skandinaviske trender i eldreomsorgen. Institusjon eller omsorgsbolig? Samfunnsspeilet, 2015(3). 13. Brevik, I.S., Lene., Slik vil eldre bo. En undersøkelse av framtidige eldres boligpreferanser, in NIBR-rapport 2005, NIBR, Editor. 2005, NIBR: Oslo. p Ytrehus, S.F., Anders B., Her vil jeg bo! Boligønsker blant 50-, 60-, og 70-åringer i fire lokalområder, in Fafo rapport , Fafo. p Wågø, S.H., Karin., En bydel for alle. Botilbud for yngre personer med stor hjelpebehov., in SINTEF fag. 2016, SINTEF: Trondheim. p. 44. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A27810 VERSJON 1,0 21 av 21 Side107

108 16. Høyland, K.S., Silje Strøm., Fremtidens omsorgsplasser, Erfaring fra ulike omsorgstilbud. 2014, SINTEF Byggforsk og Husbanken: Oslo. 17. Akre, T.H., Annichen., Omsorgspolitikk for morgendagens eldre - 7 gode råd, N.F. Larvik kommune, Editor. 2010, Norsk Form. 18. Hagen, K., Innovasjon i omsorg, H.-o. omsorgsdepartementet, Editor. 2011, Helse- og omsorgsdepartementet: Oslo. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A27810 VERSJON 1,0 22 av 21 Side108

109 Teknologi for et bedre samfunn Side109

110 Vedlegg 3 Rapport fra Konseptstudien for ny sjukeheim i Vestnes kommune Romprogram og sammenstilt arealbehov Romprogrammet viser et netto areal på 4500 m2. Det er tatt utgangspunkt i rombehov som knyttet topp til arbeidsmåtene innen de ulike funksjonene. Romprogrammet skal gjennomgås i detalj i forprosjektet og kan få endringer. Prinsippene som ligger til grunn skal følges. Areal for driftstekniske funksjoner er ikke beskrevet i romprogrammet. Det sammenstilte arealbehovet ligger innenfor rammene for usikkerhet som er benyttet i de økonomiske analysene av byggeprosjektet. Institusjon og omsorgsboliger Romprogram Antall rom m2/ rom Totalt areal Kommentarer Institusjon og omsorgsboliger med tilhørende støttefunksjoner Institusjonsboliger enheter med 8 boliger i hver. Plass til hyggekrok. Mulighet for kjøleskap og vannkoker Ekstra rom fleksibel benyttelse Etableres som et robustrom med rømmevei mot en forstue. Kan være pårørenderom WC/bad pr bolig med plass til vaskemaskin Omsorgsbolig enheter med 8 boliger i hver. Plass til sofakrok, kjøleskap og vannkoker WC/bad pr. bolig med plass til vaskemaskin Kontorarbeidsplass Inne i hver enhet med 8 boliger Samtalerom rom pr. enhet med 8 boliger. Kan også legges i fellesområdet mellom boenhetene Stue/kjøkken Åpen løsning. Inne i hver enhet med 8 boliger Middagslevering daglig direkte til boenhet Skap tøy og forbruksmateriell I korridor pr enhet med 8 boliger. Skyvedører 1 Side110

111 Romprogram Nisjer for midlertidig plassering utstyr Antall rom m2/ rom Totalt areal Kommentarer I korridor pr enhet med 8 boliger Velværerom rom per 16 boliger Medisinrom Felles for institusjon og hjemmetjeneste. Plass til to arbeidsplasser og medisintraller Skyllerom/avfallsrom rom per 16 boliger, spesialavfall, papir Avfall Gjennomgående avfallssjakt ned til rom i laveste etasje. I forbindelse med skyllerom/ avfallsrom Vaskerom per 16 boliger, for vask som ikke sendes bort WC personal per 16 boliger. Legges i fellesområdet mellom boenhetene HCWC per 16 boliger. Legges i fellesområdet mellom boenhetene Vask, for personal 6 0,5 3 1 pr 8 bolig. I nisje i korridor Lagerrom rom per 16 boliger. Legges i fellesområdet mellom boenhetene Garderobe m/ dusj 60 0,5 30 For hele huset, per ansatt dagtid pluss vaktovergang Toaletter, dusj Rom tilknyttet garderoben. Et for dame og et for herre, med avlukke for omkledning Seremonirom Legges i 1.etg. Lager 0 Etableres felles for hele huset Rom for renholdutstyr Lagring av renholdtraller, vaskemulighet Varemottak m/kjølerom Mellomlagring, kjøling for organisk avfall. Kjølerom for avdød som ikke hentes umiddelbart Miljøstasjon Rampe under tak, mulighet for 3-4 avfallscontainere på bakkeplan, strippe varer inn for mest mulig emballasje, tilstrekkelig manøverområde for stor lastebil Teknisk drift Knyttet til drift av velferdsteknologiløsninger, eventuelt også sammen med et responssenter Totalt kjerneområdet Side111

112 Legesenter Romprogram Antall rom m2/rom Totalt areal Kommentarer Legesenter - 14 ansatte Legekontor Kontor for leger, kontorleder og studenter. Plass til nødvendige undersøkelsesbenker i tillegg til arbeidsplass og samtaler, Laboratorium Laboratorium Stikkrom EKG-rom med plass til båre Sentrifugerom, som også benyttes som lager. Toalett -LAR Utstyrets med enveisspeil Skiftestue/skadestue Sårskifter og småoperasjoner. Behandlingsbenk. Skiftematerielloppbevaring på rommet. Ambulanseinngang/ sluse Sterilrom - plasseres mellom skadestuene - med lett tilgang Ekspedisjon, pasientmottak Ekspedisjonen med utsyn mot venterommet. Inneholder også skrivestue og arkiv. Venterom Venterommet legges i nær tilknytning til vestibyle/kafeen, med lett tilkomst. Deles inn i 2 avdelinger med et skille, der en del er mer skjermet. 2 innganger, en fra parkeringsplassen og en fra vestibylen/kafeen. Inkl. 2 avlukker (plass til rullestol) foran lukene i ekspedisjonen. Publikumstoalett, som nås fra både venterom og legekontor Dame og HC Herre Garderober ansatte Toalett + omkledningsrom + dusj, samme utforming for dame og herre Pauserom Viktig møtepunkt i løpet av dagen, kunne snakke åpent sammen. Benyttes til spiserom. Utstyres med vask, oppvaskmaskin, kaffemaskin og kjøleskap 3 Side112

113 Romprogram Antall rom m2/rom Totalt areal Kommentarer Møterom Behovet for dette vil øke i fremtiden, mer virtuell kontakt og behandling pr. video. Kan derfor bli slik at legekontoret trenger å ha et slikt rom liggende tett inn til sine aktiviteter. Vurderes i forhold til felles møtesenter Generelt Felles legevakt med andre kommuner drøftes for tiden. Vestnes kan være en mulighet her. Da må legesenteret kunne utvides Totalt legesenter 585 Base for hjemmetjenesten Romprogram Antall rom m2/rom Totalt areal Kommentarer Base hjemmetjenesten - 47 ansatte, pluss 5 fagspesialister Sonekontor Fellesrom for dokumentasjon. Arbeidsplasser for 8 Kontor Felles arbeidsplasser for ulike helsefaglige spesialister. 5 personer Samtalerom Plass til 2-3 personer pr rom Medisinrom Felles for institusjon og hjemmetjeneste. Arealeffektivt og bidrar til et tettere samarbeid. Medisintraller benyttes til ombringing på huset. Møterom Felles møtesenter i 1.etg. benyttes. Rommet må ha plass til totalt 30. Møterom Felles for sonene. Ikke spiserom: kantine i 1.etg. Møbleres ledigere enn et vanlig møterom. Plass til 15 personer. Toalett 0 Toalett i fellesarealet på etasjen Garderobe 0 Låsbare små skap for verdisaker - for hver enkelt. Felles garderoberom med ansatte i institusjonsdelen Totalt base hjemmetjenesten Side113

114 Tjenestekontoret Romprogram Antall rom m2/rom Totalt areal Kommentarer Tjenestekontor - 4 ansatte Kontor Felles kontorarbeidsplass for 4 personer. Samtalerom Skal kunne brukes også av hjemmetjenesten og institusjon. Samtaler med pårørende/ brukere. Telefonsamtaler. 2-3 personer. Møterom Felles møtesenter i 1.etg. Tildelingsmøter mm. Opptil 10 personer. Garderobe og toalett Totalt tjenestekontor 48 0 Felles garderobe Biblioteket Romprogram Antall rom m2/rom Totalt areal Kommentarer Bibliotek 2 ansatte Kontor Legges i tilknytning til skranke. To arbeidsplasser. Studieavdeling Tidsskrift, blad, aviser. PCstasjoner. Lesekrok. Barneavdeling. Lekser og workshop. Utstillinger. Skrankeområde Publikumsgarderobe Plassering av yttertøy, sekker, musikkinstrument - for besøkende Spillavdeling Rom med flatskjermer. Mini-kino. Eventyrstund. Scene. Plass til en skoleklasse samtidig (30 personer). Uttrekksamfi (60 plasser) Stilleavdeling/ lesesal Et avskjermet areal/rom med flere lese/arbeidsplasser m/ lys Magasin Skal ligge i samme plan, brukere skal kunne ha tilgang - selvbetjening. (Rullearkiv?) Lager Sesongbasert utstillingsmateriell. Plass for lagring av ekstrastoler for kultur arrangement 5 Side114

115 Romprogram Antall rom m2/rom Totalt areal Kommentarer Møterom Felles møtearena. Ikke behov for ansatte. Men møterommene kan ligge i nærhet til biblioteket, inngå som et tilbud til lag og organisasjoner - slik at biblioteket blir et treffsted Mat-plass Samarbeid med kafeen. For barnehager på besøk. For ungdom som gjør leksene sine på biblioteket. Plass for 20 personer samtidig Publikumstoalett Dame og HC Herre Garderobe ansatte + toalett For ansatte, unisex. Totalt bibliotek 584 Fellesfunksjoner for alle enhetene i huset Romprogram Antall rom Vestibyle, kantine/kafe, møterom mm m2/rom Totalt areal Kommentarer Kjøkken Mat tilberedning og oppvask Salgsareal Serveringsdisk Spiseareal Spisested for alle ansatte i området. Småbord i soner. Plass for 100 personer Vestibyle Inkluderer vindfang. Inngangen organiseres slik at det oppfattes som en hovedinngang til hele bygget. Inngang til Legesenter også fra vestibyle. Møteromsenter Flere møterom samlet. Ulike størrelse og ulike formål. Utstyres for undervisning og videokonferanser Publikumstoaletter Damer, inkl. HCWC Herrer Vaktmester Romslig kontor. Teknisk drift Lager, utstyr For hele huset. Gangpassasje Overbygd passasje til Aktivitetssenteret. Totalt fellesfunksjoner Side115

116 Vedlegg 4 Konseptstudie for ny sjukeheim i Vestnes kommune Økonomianalyse Utarbeidet av: Tor Arne Wæraas, WSP Norge Sammendrag WSP har som del av Konseptstudien for ny sjukeheim gjennomført en økonomisk analyse av å bygge nytt. Anbefalingen fra Konseptstudien er at det eksisterende sykehjemmet erstattes med et nytt bygg med et utvidet innhold. Det nye bygget skal være et helse- og velferdssenter og forutsettes å inneholde 16 institusjonsboliger, 32 omsorgsboliger, base for hjemmetjenesten, tjenestekontor, legesenter, bibliotek, et møteromsenter samt kantine/kafe. Samlet investering, inkludert 20% påslag for usikkerhet er beregnet til 328,1 mill. kroner. Element Kvm Kr/kvm Beløp Prosjektkostnad ekskl riving, utomhus, inv. og Riving av eksisterende bygg Utomhuskostnader Inventar og utstyr Sum andre kostnader Sum prosjektkostnad Usikkerhet -20 % % Beregnet årskostnad for nytt bygg inklusive kapitalkostnader er 19,7 mill. kroner. Bortfallet av kostnader for eksisterende bebyggelse er betydelige, men ikke en del av analysen. Med dagens tilskuddsordning vil prosjektet gi 153,0 mill. kroner i tilskudd og MVA-kompensasjon. Leieinntekter fra beboere vil gi årlige inntekter på ca. 2,8 mill. kroner. Prosjektet skal primært gi kvalitetsgevinster innenfor helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Det er også identifisert muligheter for økonomiske gevinster innen flere områder, bl.a.: Logistikk, forsyning og avfallshåndtering Energikostnader Vedlikeholdskostnader i eksisterende bygg Personalkostnader, ved at vakter kan settes sammen på andre måter Vi anbefaler at disse mulige gevinstene tas med som innspill i organisasjonsutviklingsprosessen og det videre planarbeidet som kommunen planlegger. Side116

117 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING INVESTERINGSKOSTNADE R...3 Byggekostnader Utomhusarbeider Inventarogutstyr Investeringskostnadersammenstilt Usikkerhet ÅRSKOSTNADER...7 Metode Beregninger FINANSIERING...9 Investeringstilskudd- Tilskuddssatser for Lånebehov Årligefinanskostnader Likviditetseffektavinvesteringstilskudd Byggelån Inntekter GEVINSTERKNYTTETILDRIFTAVHELSE- OGOMSORGSVI RKSOMHETEN...12 Bedrekvalitet i omsorgensamtivaretaomsorgenpå en bedreog mer effektiv måte ved mer bruk avhjemmebasertetjenester Personalkostnaderknyttet til pleietjeneste Logistikk,forsyningog avfallshåndtering Energikostnader Vedlikeholdskostnader i eksisterendebygg Gevinstrealisering Videreprosess Side117

118 1 Innledning Vestneskommuneskaletablereny sjukeheim.i dette vedleggetestimeresinvesteringskostnader samtforvaltnings-, drifts-, vedlikeholds- og utviklingskostnader(fdvukostnader)knyttet til ny bygningsmasse. I tilleggservi på ulike aspektervedfinansieringenav bygget. Det nyebyggetskalerstattevestnessjukeheimpå Hellandog Tresfjordtrygdeheimi Tresfjord.Det nyebyggetplanleggesogsåå inneholdelegesenter,basefor hjemmetjenesten,bibliotek og cafè/kantine.forå reduserekostnadersåmyesommuligskaldet gjøresså få mulige bygningsinngrepsommulig.rivningav eksisterendesjukeheimer tatt med i kalkylen.forøvriger eventuelleinntekter og/eller kostnaderknyttet til bygningsmassenesomfraflyttes ikkevurdert i dette prosjektet. Grunnlaget for de økonomiskeberegningeneer funksjonsprogrammetsomer dokumenterti eget vedleggtil konseptrapporten.metode for estimeringav investerings- og årskostnaderbeskrives underde respektivekapittel. 2 Investeringskostnader Byggekostnader Areal Funksjonsprogrammetgir følgendearealgrunnlagfor beregningav investerings- og FDVUkostnader. Tabell1 - Arealgrunnlag Virksomhetenforutsettesetablert i et byggmed 4 etasjer. Bruttoarealetfremkommersomberegnet nettoarealfor funksjonsområdenemultiplisert med brutto/nettofaktor lik 1,5.I tilleggtil 16 institusjonsplasserog 32 omsorgsboligeretableresbyggetmed basefor hjemmetjenesten, legesenter,cafè/kantineog bibliotek. Totalt bruttoarealer estimerttil 6989kvadratmeter. 3 Side118

119 2.1.2 Nøkkeltallfor byggekostnader Det er tatt utgangspunkti Norskprisbok2015,bygningstype7.2 Helsebyggog konto 7.2.1Sykehjem. Tabell2 viserhvordannøkkeltalleter bygdopp fordelt på posteriht. NS3451«Bygningsdelstabellen» og NS3453«Spesifikasjonav kostnaderi byggeprosjekt». Denvalgtebygningstypener denvi finner kommernærmestvårt analyseobjekt.nøkkeltallfor byggekostnadog årskostnader på ensiffernivåi kontoplanenvist i tabell 2. Tabell2 - Nøkkeltall sykehjem(btaangitt i kvadratmeter) Norskprisbok2015Type7.2.1Sykehjem Inflasjon(p.a.): 2% (perioden): 3,8% Konto # Navn Kr/BTA ÅK/BTA Kr/BTA ÅK/BTA 1 Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Teleogautomatisering Andreinstallasjoner Sumhuskostnad Utendørs Sumentreprisekostnad Generellekostnader Sumbyggekostnad Spesiellekostnader Sumprosjektkostnad RM Reserverog marginer ØvrigeLCCaktiviteter Sumkalkyle I pkt er dissenøkkeltallenebenyttet for å estimerebyggekostnaderfor bygget.norskprisbok har priserfra 1. februar2015.alle priserer indeksregulertmed 2%p.a.til priserved utgangenav 2016.Kvadratmeterprisener verifisertsomrealistiskgjennomsammenlikningmed andretilsvarende prosjekteri WSPsportefølje Estimertprosjektkostnadinkl. reserverog marginer Basertpå NorskPrisbok2015,med nøkkeltalli tabellene2 og 3 og arealtalli tabell 1 fremkommeren total prosjektkostnadfor byggetpå 251,0 mill. kroner.i tilleggkommerutomhusarbeider,rivingsamt inventarog utstyr behandleti de følgendekapitler.byggelånsrenter heller ikkekalkulertinn. Tabell3 - Kostnadsestimatbygg Utomhusarbeider Norskprisbokhar ikkenøkkeltallfor utomhuskostnader.i det følgendegjøreset resonnementfor å finne frem til et rimelignøkkeltallog estimatavutomhuskostnader. 4 Side119

120 2.2.1 Utomhusareal Det planleggesikkemed parkeringskjeller,parkeringvil fortsatt foregåute. Eksisterende parkeringsplassmå trolig asfalterespå nytt, men det vil trolig ikkeværebehovfor grunnarbeid.det planleggesmed skjermetuteplass/sansehagepå ca. 2000kvadratmetersommå anleggesfra grunnenav. Det avsettesx,xmill. kronerfor etableringav el, vannog avløpinn til bygget. Det regnesikkemed behovfor ytterligereutomhusarbeider Nøkkeltallfor utomhuskostnader Det har vært vanskeligå finne representativenøkkeltallfor utomhuskostnader.vi har derfor tatt utgangspunkti et referanseprosjektsomangirtypiskfordelingav tomtearealetpå aktuellearbeider og enhetsprisfor arbeidenepå 2 370kroner/kvm.Detteer historisketall prisregulerttil 2016iht. SSBsprisstigningsindeks for grunnarbeider,boligblokk Estimertekostnaderfor utomhusarbeider Med nøkkeltalliht og netto tomtearealpå 2000kvm,er kostnaderfor utomhusarbeider dermedberegnettil 4,7mill. kroner. Inventarog utstyr Arealberegninginventarog utstyr Vi har vurdert nøkkeltallut fra erfaringstallfra følgendeprosjekt:rapporten«hovedprogramutstyr (HPU)Nytt byggfor PsykiatrisksykehusavdelingSørlandetsykehusHFdatert ».Talleneer inflasjonsjusterttil 2016-tall. Dette prosjektetdeler arealeneinn i følgendekategorier: Sengeområde Undersøkelseog behandling Administrasjon,personal-/pasientservice,undervisning Avtotalt 6989kvadratmeterutgjør sengeområdene3914kvadratmeter,legesenteret1200 kvadratmeter.alt øvrigarealer klassifisertsomgenerellekontor- og servicearealer(setabell 4). Tabell4 - ArealkategorierInventarog utstyr Funksjonsområde Areal Sengeområde Beboerrominstitusjonogomsorg 3914 Undersøkelseogbehandling Legesenter 1200 Administrasjon,service,undervisning Alle andrearealer 1875 Totalt Nøkkeltallinventarogutstyr Tabell5 - NøkkeltallInventarog utstyr NøkkeltallInventarog utstyr Funksjonsområde Kr/m2 6,1% Sengeområde Undersøkelseogbehandling Administrasjon,service,undervisning Side120

121 2.3.3 Investeringskostnader Inventarog utstyr Frafunksjonsprogrammetfår vi arealtallog investeringsestimatfor dissefunksjonsområdenesom vist i tabell 6. Tabell6 - Funksjonsarealog kostnad Funksjonsområde Kost/ Kvm Areal Brutto kostnad Sengeområde Undersøkelseogbehandling Administrasjon,service,undervisning Totalt Det forutsettesen gjenbruksandelpå 10%og en administrativkostnadpå 10%avbrutto utstyrskostnad.dette gir et kostnadsoverslagpå 9,9mill. kroner eks.mvasomvist i tabellenunder. Tabell7 - InvesteringskostnadInventarog utstyr Investeringskostnader sammenstilt Somvist i tabell 7 blir total kalkulertprosjektkostnad273,4mill. kroner.dersomdet leggestil grunn et usikkerhetsspennpå +/- 20 %,somer typiski en såtidlig fase,blir tallenesomvist i tabell 8. Tabell8 - Investeringskostnader sammenstilt(inkl. MVA) Element Kvm Kr/kvm Beløp Prosjektkostnadeksklriving, utomhus,inv. ogutst Rivingaveksisterendebygg Utomhuskostnader Inventarogutstyr Sumandrekostnader Sumprosjektkostnad Usikkerhet -20% % Prosjektetsomdet nå er beskrevetbør derfor ha en øvrerammepå 328,1mill. kroner. 6 Side121

122 Usikkerhet Et prosjektav dennestørrelsestår overfor en rekkeusikkerhetsfaktorer.det kanværeforhold knyttet til prosjektetog gjennomføringenmen ogsåtil eksterneforhold utenfor prosjektetskontroll. Muligeusikkerhetsfaktorersomtypiskbør evalueresvidereer: Arealerog grunnforhold Byggekostnader Markedssituasjon Finansiering Myndigheterog offentligepålegg Ansatt-/brukermedvirkning Fremdrift,kontinuitet Prosjektorganisasjon, egenkompetanse Værforhold Andretilstøtendeprosjekter Andreinteressenter Andreforhold somkanpåvirkeprosjektet Listener ikkeuttømmendeog bør gåsgjennomsystematiski form av en usikkerhetsanalysefor prosjektet. 3 Årskostnader Metode Statsbyggsårskostnadsanalyseverktøy LCCWeber benyttet. Somnøkkeltaller brukt NorskPrisbok 2015,inflasjonsjustertmed 2%p.a.til Årskostnadsberegning en foretasi analyseverktøyetiht. NS3454. Somkalkulasjonsrentesettes4 %fordi dette vurderessomet prosjektmed lavrisiko. Dette er i tråd med retningslinjerfor statligeprosjekter,der kalkulasjonsrentener sammensattav en risikofri del somfastsettesav Finansdepartementet,og et risikotillegg somskalgjenspeilehvor risikabeltdet er for samfunnetå satsepengerpå prosjektet;setabell 14.Prinsippeter basertpå Hervikutvalgets utredning(nou1997:27),senereformulert av Finansdepartementet i Veiledningi samfunnsøkonomiskeanalyser (2000)og i rundskrivfra Finansdepartementet(RundskrivR-14/99) til samtligedepartementersamtriksrevisjonen.derfremgårdet: «Formindre,enkeltstående prosjekterbenyttesrisikotilleggsomvist i tabellennedenfordersomdet ikkeutføressærskilte analyser». Tabell9 - Kalkulasjonsrente Prosjekttype Risikotillegg Diskonteringsrente Kalkulasjonsrente Prosjekter med om lagsamme risiko som et 4,5 pst. 8 pst. gjennomsnittlig prosjekt finansiert i aksjemarkedet Prosjekter med middels risiko 2,5 pst. 6 pst. Prosjekter med lav risiko 0,5pst. 4 pst. Offentlig forretningsdrift i direkte konkurranse med private aktører Som tilsvarende private bedrift er 3,5 pst. + risikotillegg som tilsvarende priv. bedr. 7 Side122

123 Beregninger Generelt Nøkkeltallfor FDVUkostnaderfremkommeravanalyseverktøyetfor byggkategorisykehjem. Beregningsverktøyetgir investeringskostnadbyggeksklusiveutomhuskostnader samtinventarog utstyr. Investeringskostnadener basertpå TEK10-standard(energiklasseC)somgir lavereenergikostnader ennfor eksisterendebebyggelse.følgendeutdragfra tabell er hentet fra NVEsininternettside Energimerking.no. Tabell10 - Energikarakterskalafra I beregningenefor energibruker 240KWh/kvmbrukt somnøkkeltall.dette tilsvarermaksimalttillatt energiforbrukfor et byggi energiklassec.med et konservativtanslagfor energipriserpå 1,5 kr/kwh får manen energikostnadper kvadratmeterpå 360kr Forutsetningerog nøkkeltall Det er forutsatt at helebyggetskaldisponeresav kommunen altsåingeneksterneleietagere.i beregningsmodellener det lagt inn 48 brukere,men antallbrukerehar ingendirekte innvirkningpå de beregnedeårskostnadene(kapitalkostnadog FDVU-kostnader). Bruttoarealetpå 6989kvm, rentesatsog beregnetbrukstidfremkommersomfølger: Tabell11 - Forutsetningervedrørendeareal,renteog levetid Viderehar vi tatt utgangspunkti nøkkeltallfra NorskPrisbok2015. Deninneholderberegningerav årskostnaderfor en rekketyper bygg.sykehjemsbygger en egenkategorii denneprisboka.disse nøkkeltalleneer prisjustertpå sammemåte somprosjektkostnadene,med 2%p.a.fra til Side123

124 Man kanargumenterefor en lengrebrukstid.i NorskPrisbokleggesdet til grunnen brukstidpå 60 år. I diskusjonermed kommunener 40 år fremkommetsomen realistisklevetidfor et slikt bygg. Etter år vil det typiskmeldesegbehovfor betydeligeoppgraderinger(ref. eksisterende sykehjem).sidenbyggetslevetider satt relativt kort er det ikkelagt inn utviklingskostnaderi kalkylen.enlengrelevetidvil reduserekapitalkostnadskomponentenav årskostnaden. Tabell12 - Nøkkeltallfor årskostnader Sykehjem Årskostnader Beregningeneavårskostnaderbyggerpå nasjonalestandarder,disseliggertil delsbetydeligoverdet nivåmanhistoriskhar brukt i Vestneskommune.Det er ogsåviktig å understrekeat vedriving og/ eller avhendingav to eksisterendebyggkommerårskostnadenefor dissegamlebyggenetil å falle bort. Det er imidlertid ikkegjennomførtnoenbortfallsanalyseav dissekostnadene.i drøftingener legesenteret og omsorgsboligenelagt inn somleietageremen det er ikkeberegnetinntekter på disse.noenbetraktningervedrørendeinntekter er omtalt i kapittel 4.6.Det presiseresat ved årskostnadskalkylenkandet væreriktig å føre leieboerinnskuddog husleiesominntekter. Riving, utendørsarbeidersamtinventarog utstyr inngårikkei kapitalkostnadereller årskostnader.dette grunnlagetgir årskostnaderinkludert kapitalkostnadersomvist i tabell 13. Tabell13- Årskostnaderog nåverdi Med disseforutsetningenevil byggetfå en årskostnadpå 19,7mill. kroner. 13,0mill. kronerav disse er kapitalkostnadersomfølgeav investeringen,restener estimertefdvu-kostnaderi byggets levetid. 4 Finansiering Investeringstilskudd- Tilskuddssatser for 2016 Årskostnadenbeskrevetoverfor er slikdenvil bli når det ikkeer tatt hensyntil tilskuddene kommunenkanoppnå.gjennomsnittetav den statligetilskuddsandelpr. boenheter 50 prosentav maksimaltgodkjenteanleggskostnader (sehttp:// fordelesmed 45 prosentpr. omsorgsboligog55 prosentpr. 9 Side124

125 sykehjemsplass. Forkommunersomliggerutenfor pressområderer maksimalanleggskostnadper plass/bolig kroner. Demaksimaletilskuddssatsen er kronerfor en omsorgsboligog kroner for en sykehjemsplass. Lånebehov Det totale finansieringsbehovet inkludert 20%påslagfor usikkerheter 328mill. kroner. Husbankens eksisterendeordningfor finansieringstilskuddvil gi ca. 71 mill. kroner. I tilleggkommermva-refusjon på 25%av investeringsbeløpet.dette utgjør vel 82 mill. Kroner.Til sammengir disseto posteneet fradragpå prosjektkostnadenpå 153,0mill. kroner. Restenav prosjektetmå finansieresmed låneopptakpå totalt 175mill. kroner (setabell 14). Tabell14 - Beregningav lånebehov Finansierings Posteri finansieringskalkylen Satser Plasser Beløp behov Estimatm usikkerhet Estimertanleggskostnad Maksimalttilskudd Sykehjemsplasser Omsorgsboliger Maksimalttilskudd tilskudd Maksimalanleggskostnad Sykehjemsplasser Omsorgsboliger Tilskudd Sykehjemsplasser 55% Omsorgsboliger 45% Sumtilskudd MVA-kompensasjon 25% Sumtilskudd ogkompensasjon Lånebehov Årligefinanskostnader Denårligekontantstrømmenfra et lån på 175mill. kronerer avhengigav hvaslagslån somtas opp. Et serielånder det betalesfasteavdragfire gangeri året vil ha en kontanteffektpå 11,4 mill. kroner det førsteåret. I et serielånvil de årligebeløpene reduseresår for år sidendet betaleset fast avdragsbeløp. 10 Side125

126 Tabell15- Lånekostnad Serielån Lånekostnad År 1 Lånebeløp Nedbetalingstid 40 Antall terminer/år 4 Rentesats 4,00% Rentekostnad Avdrag Annuitet Kontantstrøm Likviditetseffektavinvesteringstilskudd Investeringstilskuddetvil reduserefinansieringsbehovetog dermedårskostnadenfor prosjektet. Tilskuddetsomsummerersegtil 153,0mill. kronerredusererlikviditetsbelastningenmed 6,1mill kronersombeskreveti tabellenunder.forå beregneeffekten av tilskuddethar vi tatt samme forutsetningersomi kalkylenfor årskostnader : Tabell16 Forutsetningerinvesteringstilskudd Tilskuddsbeløp: Nedbetalingstid 40 år Antall terminer/år 4 Rentesats 4,00% Årliglikviditetseffektav investeringstilskuddetblir en reduksjonpå 6,1mill. kronersomfølger. Tabell17 - Likviditetseffektav investeringstilskudd Annuitet Lånekostnad Alle år Lånebeløp Nedbetalingstid 40 Antall terminer/år 4 Rentesats 4,00% Annuitet Byggelån Tilskuddetfor prosjektetblir utbetalt vedferdigstillelseav prosjektet.i mellomtidenmå prosjektet finansieresmed byggelån.vedjevnt prosjektpådragover en byggeperiodepå 2 år får vi følgende behovfor byggelånmed korresponderenderentekostnader.i realitetenvil ofte de største kostnadspostenekommemot slutten av prosjektperioden,sået lineært forløp er konservativt. Rentesatsener satt til det nivåkommunenmenerå kunneskaffelån til i dagenspengemarked,2,5%. 11 Side126

127 Tabell18 - Beregningav byggelånsrente Sumprosjektkostnad Byggetid Byggelånsrente kroner 2 år 2,5% prosent Vederlag/Inntekter Beboernei byggetbetalerhusleiepå ulikemåter. Desombor i omsorgsboligerskalbetaleen netto husleiepå kroner/måned.Beboeremed institusjonsplassavståren andelav sin pensjon/inntektfor å dekkekostnaderfor sitt opphold.beløpetsombetalesav dissevil variere,og vi har ikkeinformasjontil å beregnedette nøyaktig.somgrunnlagfor kalkylenhar vi forutsatt at disse betaleret beløptil dekningav husleiei sammestørrelsesordensombeboernei omsorgsbolig.vi får dermedfølgendeinntektsanslagfra beboerei bygget. Tabell19 - Inntektsanslagfra beboere Gj.sn. kap.binding Rentekostnad År År Sykehjemsplasser Omsorgsboliger Totalårlig inntekt Antall plasser Månedligleie Årlig inntekt Med disseforutsetningeneblir inntektenefra beboerneknapt2,9mill. kroner årlig.disseinntektene vil bidra til å lette de finansielleforpliktelsenei prosjektet. I tilleggtil inntekter fra beboerevil det kunnekommeleieinntekterfra leietakere.dette gjelder leietakeresomfor eksempelegekontor,frisør mm. Det er ikkegjort beregningerav dette inntektspotensialet. 5 Gevinsterknyttet til drift avhelse- og omsorgsvirksomheten Underarbeidetmed denøkonomiskeanalysener det kommetfram flere godeideer til gevinstereller besparelserfor kommunen.et veldesignetbyggkangjøredet muligfor kommunenå drive bedreog mer effektivt. Dette betingertjeneste- og organisasjonsutviklinglike myesomhusbygging.i denne analysenhar vi ikkerammertil å analyseredissegevinstenei detalj. Herfølgerimidlertid noen betraktningerrundt gevinster: Bedrekvaliteti omsorgensamtivaretaomsorgenpå en bedreog mer effektiv måtevedmer bruk avhjemmebasertetjenester. Dissegevinstenebetyr at det vil væremuligå møte fremtidig veksti omsorgsbehovetuten at kostnadeneeksploderer.effektenav dette er mer inngåendedrøftet i andredelrapporter. 12 Side127

128 Personalkostnaderknyttet til pleietjeneste Vedå samletjenestenei ett byggsamtlagehensiktsmessigegruppestørrelservil det væremuligå effektivisereressursbrukentil nattevakteri pleietjenesten. Gevinstpotensialetog hvordandette og andreeffektiviseringstiltakskalgjennomføresbør inngåi senereorganisasjonsutvikling. Logistikk, forsyningog avfallshåndtering Det er identifisert betydeligpotensiali en mer effektiv logistikkrundt forsyningav varerog tjenester. Sammenmed leverandørerkandet leggesopp til en langt mer effektiv og integrert forsyningenni dag.avfallshåndteringer heller ikkeoptimal i dagensto institusjoner.ogsåher er det mulighetfor gevinsterveden bedreinfrastrukturog logistikk. Energikostnader I beregningenefor energibruker 240KWh/kvm brukt somnøkkeltallfor energi.dette tilsvarer maksimalttillatt energiforbrukfor et byggi klasseenergiklassec. Samletforbruk i eksisterende bygningsmasser 293kr/kvm. Dette representereren årliggevinstpå ca. 0,5mill. kroner. Vedlikeholdskostnaderi eksisterendebygg Dersomdet skaldrivesviderei eksisterendebyggvil det påløpebetydeligøkte vedlikeholds- og utviklingskostnader.arealeneer verkentidsmessigeeller effektive.vedlikeholdskostnadenvil øke betydeligfra dagensnivåer.vedå byggenytt vil dissekostnadenefalle bort. Det betingerimidlertid at byggeneriveseller avhendes. Gevinstrealisering Videreprosess Byggingav et nytt bygggir mangemuligheterfor helse- og velferdssektoreni Vestnes.Det kommer trolig til å bli gjennomførten tjeneste- og organisasjonsutviklingsprosess for å ta prosjektetett steg videreog definerehvilkeendringersommå gjennomføresparalleltmed byggingen. Vi anbefalerat det somen del av utviklingsprosjektetgjennomføresen aktivitet eller delprosjektsomtydelig definererhvilkeøkonomiskegevinstersomskalrealiseresi prosjektet. 13 Side128

129 Vedlegg 5 Rapport fra Konseptstudien for ny sjukeheim i Vestnes kommune Valg av gjennomføringsmodell for byggeprosjektet 1. Bakgrunn og mål Det vises til Plan for konseptstudien justert pr der det i pkt. 2 «Innhold i Konseptstudien» i siste avsnitt står følgende: «Konkurransegrunnlaget legger opp til at alternative gjennomførings-modeller skal utredes. Dette vil vi gjøre ved å beskrive ulike modeller og synliggjøre hva alternative valg vil bety for kommunen både mht. kommunens egen prosjektorganisasjon og effekter ift. investerings- og driftskostnader knyttet til selve bygget». Valg av gjennomføringsmodell for en byggesak er en viktig avgjørelse for å sikre måloppnåelse med det ferdige bygg og en god prosess frem til det ferdige resultatet. Elementer som inngår som grunnlag for utvelgelsen er prosjektets rammebetingelser og egenart, kommunens kompetanse og kapasitet for å gjennomføre det, kommunens prioriteringer for å sikre best mulig behovsoppfyllelse, markedssituasjonen, mm. Det er mange mulige modeller, og grensene mellom dem kan være flytende. Målet er å gjennomføre en prosess med en arbeidsgruppe fra Vestnes kommune som resulterer i valg av gjennomførings-modell for byggesaken og sikre legitimitet og forankring for dette valget. 2. Organisering og prosess Det er utpekt en arbeidsgruppe i Vestnes kommune som dekker aktuelle forvaltningsområder for denne prosessen. Arbeidsgruppens medlemmer er: - Kommunalsjef Drift / ass. administrasjonssjef Rune Håseth - Kommunalsjef økonomi og plan Magne Værholm - Driftsleder eiendom Mona Janne Johansen Fra WSP er Thorleif Eriksen saksbehandler og prosessleder for arbeidsgruppen. Prosessen gjennomføres slik: Prosesstrinn Status Ansvarlig / deltagere 1. Beskrivelse av mulige gjennomføringsmodeller utarbeides og sendes til arbeidsgruppen. Utført Thorleif Eriksen 2. Møte i arbeidsgruppen (fysisk møte Vestnes 3 t) Agenda: 1. Orientering om status sett fra kommunen Vedtak / forankring Organisering Rammebetingelser 2. Alternative gjennomføringsmodeller Etablere et felles bilde av alternativene Forstå konsekvenser av valg mellom disse 3. Avklare spørsmål som har betydning for modellvalget Gjennomgå og omforene evalueringsmodell Fastsette kriterier og vekte disse Bruk av analysemodellverktøy 4. Oppsummering og videre prosess Gjennomført Thorleif Eriksen / Tor Arne Wæraas/ arbeidsgruppen Side129

130 3. Bearbeiding og analyse av resultater fra arbeidsmøtet. Utarbeide første versjon av modellvalg med begrunnelse, og sende dette til arbeidsgruppen. Eventuell supplerende informasjon innhentes via telefon / e-post 4. Oppfølgingsmøte med arbeidsgruppen Gjennomgang av begrunnelse for modellvalg, og eventuelt justere enkeltscore der arbeidsgruppen mener det gir et riktigere bilde. 5. Bearbeide resultater fra pkt. 4 og utarbeide endelig oppsett som beskriver arbeidsgruppens innstilling til modellvalg. Sendes gruppen for godkjennelse. 6. Godkjenningsprosess i overordnet prosjektgruppe og deretter prosjektstyret. Utført Gjennomført Uke 37 Milepæl fastsettes Thorleif Eriksen Thorleif Eriksen / arbeidsgruppen Thorleif Eriksen Milda Lunde Stene / ThE 3. Arbeidsgruppemøte En beskrivelse av alternative gjennomføringsmodeller var sendt ut på forhånd. De viktigste drøftingspunktene var følgende. 1.Vekting av kriteriene Det var utarbeidet forslag til kriterier som ble drøftet. Medlemmene i arbeidsgruppen fikk 10 minutter til individuelt å foreslå vekter per hovedkriterium (fet skrift i tabellen) og alle delkriteriene innenfor de 4 kriteriegruppene. Resultatene er vist i fiolett kolonne nedenfor, og i gul kolonne er snittet av disse besvarelsene vist. I fellesskap ble resultatet diskutert, noe som bl.a. medførte justeringer i det siste hovedkriteriet og delkriterier under dette. Dette er innarbeidet i tabellen nedenfor. Kriterium Benevning Vekt 23/8 Vekt snitt Minimal risiko for byggherre 3,3,3 3,0 a. Kvalitet 2,3,3 2,7 b. Fremdrift 2,1,1 1,3 c. Økonomi (investering og drift) 3,2,2 2,3 Lavest mulige kostnader for byggherre 2,2,3 2,3 a. Investering 1,2,2 1,7 b. Årskostnader (FDV- og kapitalkost) 3,3,3 3,0 Størst mulig leveransesikkerhet 2,2,2 2,0 a. Rask fremdrift i kontrahering 1,2,2 1,7 b. Rask fremdrift i bygging 2,3,3 2,7 c. Godt lokalt marked for modellen 3,1,1 1,7 Optimal oppfyllelse av brukerbehov 3,3,3 3,0 a. Ivaretakelse av brukerbehov 1,2,2 1,7 b. Fremmer innovative løsninger 1,3,3 2,3 Side130

131 2. Gjennomgang og bruk av Difi modellen ( Difi har utarbeidet en entrepriseveileder der det også ligger et verktøy som kan brukes for en første test av prosjektets karakter opp mot alternative entreprisemodeller. Vi gjennomgikk dette i møtet, og brukte modellen til å legge inn arbeidsgruppens svar som vist nedenfor. Utfylling av Difi sin evalueringsmodell Disse avkryssingene gir som resultat at Difi peker på Generalentreprise som en godt egnet modell, og hhv. Samspill, Totalentreprise og Totalentreprise med løsningsforslag som modeller med økt risiko. I vedlegg 1 viser vi de detaljerte svarene i Difi sin rapportgenerator for disse alternativene. 4. Bearbeiding og analyse av resultater fra arbeidsmøtet Vår evalueringsmodell som var grunnlag for omforening av kriterier og fastsetting av vekter i arbeidsmøtet er ved bearbeiding etter møtet justert noe: - Det er foreslått et nytt delkriterium d. under hovedkriteriet Minimal risiko for byggherre (rød skrift i tabellen nedenfor) - Det er satt inn merknader ved en del kriterier for å tydeliggjøre hvordan kriteriene skal forstås - Det er satt inn merknader under noen av entreprisemodellene I modellen er det så satt inn poeng per entreprisemodell per delkriterium og beregnet vektet poengsum ved at poeng multiplisert med vekttall per delkriterium, som deretter er summert per hovedkriterium og multiplisert med relativ vekt for hovedkriteriet. Resultatet er vist i tabell 1, og ble sendt til arbeidsgruppen forut for møtet Side131

132 Tabell 1 Evalueringstabell utfylt av prosessleder etter møtet i arbeidsgruppa Evalueringen legger til grunn at byggherren i hver utviklingsfase i prosjektet kjøper inn prosjektadministrative ressurser med nødvendig kompetanse Kriterium Utførelsesentreprise Totalentreprise Samspillentreprise Vekt Vekt Delte entrepriser Hovedentreprise Generalentreprise Benevning 23/8 snitt Poeng Vektet Poeng Vektet Poeng Vektet Poeng Vektet Poeng Vektet Merknader Minimal risiko for byggherre 3,3,3 3,0 a. Minst kvalitetsrisiko 2,3,3 2,7 5 13,3 4 10,7 3 8,0 1 2,7 4 10,7 Value for money / teknisk kvalitet b. Minst fremdriftsrisiko 2,1,1 1,3 1 1,3 3 4,0 4 5,3 5 6,7 3 4,0 Sikkerhet for at fremdriftsplaner holder c. Minst økonomirisiko (investering og drift) 3,2,2 2,3 2 4,7 3 7,0 5 11,7 3 7,0 2 4,7 Sikkerhet for at kalkyler holder / lite endringsordrer d. Minst kontraktsrisiko ved avbrudd 2,3 4 9,2 4 9,2 4 9,2 3 6,9 2 4,6 Avbrudd før byggestart /ferdig prosjektering Delsummer vektet 8,3 9,0 9,9 6,7 6,9 Lavest mulige kostnader for byggherre 2,2,3 2,3 a. Investeringskostnader 1,2,2 1,7 3 5,0 3 5,0 4 6,7 5 8,3 3 5,0 Inklusiv nødvendig kompetansekjøp b. Årskostnader (FDV- og kapitalkost) 3,3,3 3,0 2 6,0 2 6,0 4 12,0 2 6,0 5 15,0 Sikkerhet for løsninger som gir lave FDV kostnader Delsummer vektet 2,5 2,5 4,2 3,2 4,5 Størst mulig leveransesikkerhet 2,2,2 2,0 a. Rask fremdrift i kontrahering 1,2,2 1,7 1 1,7 2 3,3 3 5,0 5 8,3 3 5,0 Færrest anbudsrunder b. Rask fremdrift i bygging 2,3,3 2,7 3 8,0 3 8,0 3 8,0 3 8,0 3 8,0 Etter at byggearbeidene har startet c. Godt lokalt marked for modellen 3,1,1 1,7 5 8,3 3 5,0 3 5,0 4 6,7 1 1,7 Delsummer vektet 3,5 3,2 3,5 4,5 2,8 Optimal oppfyllelse av brukerbehov 3,3,3 3,0 a. Ivaretakelse av brukerbehov 1,2,2 1,7 4 6,7 3 5,0 3 5,0 1 1,7 5 8,3 Størst sikkerhet for at brukerbehov blir ivaretatt b. Fremmer innovative løsninger 1,3,3 2,3 3 7,0 3 7,0 3 7,0 2 4,7 5 11,7 Delsummer vektet 4,0 3,5 3,5 1,8 5,8 Sum vekter per hovedkriterium 10,3 Sum delkriterier - vektet 18,2 18,1 21,1 16,3 20,1 Rangering Totalentrreprise med Totalentreprise etter Inngår ikke i Difi løsningsforslag er ikke samspillfaen (som modellen vurdert Rauma helsehus) Poengskala 1 Dårligst 5 Best Poeng gis etter godhet ift. kriterier (til en viss grad relativt innenfor et delkriterium) Side132

133 5. Oppfølgingsmøte med arbeidsgruppen Arbeidsgruppen sluttet seg til endringene som var foreslått i evalueringstabellen. Resultatene som Difi modellen, se vedlegg 1, og vår utfylte tabell 1 ga, ble diskutert. Følgende momenter ble notert: - I begge tilnærmingene kommer Generalentreprise ut som beste entreprisemodell - Difi modellen angir at delte entrepriser, samspill og totalentreprise gir høyere risiko, men gir ingen rangering av disse entreprisemodellene - Vår tabell 1 gir samspillentreprise som nr. 2, delte entrepriser (og hovedentreprise) som nr. 3 (og 4), mens totalentreprise kommer dårligst ut. - Det er mindre forskjell mellom resultatene for generalentreprise og samspill, enn det er mellom samspill og delte entrepriser - Samspill er den modellen det er minst erfaring med og som derfor er gitt lave score på «minst økonomirisiko» og «godt lokalt marked», men er samtidig kanskje også den som har størst potensial for å gi innovative og byggbare løsninger - Rauma kommune har nettopp startet byggefasen for sitt helsehusprosjekt som gjennomføres etter en spesiell samspillmodell. Kontrahering av samspillpartner ble gjennomført etter «Pris- og designkonkurranse med etterfølgende samspill». Samspillfasen førte frem til et omforent gjennomføringsgrunnlag, og det ble inngått totalentreprisekontrakt med samspillpartneren. - Arbeidsgruppen tar kontakt med sentrale ressurspersoner ved Rauma kommune for å få synspunkter på hvordan gjennomføringsmodellen har fungert fra kontrahering til inngåelse av totalentrepriskontrakt. Spesielt er det interessant å få deres erfaringer fra samspillfasen. Endeling innstilling til valg av gjennomføringsmodell kan ferdigstilles etter at arbeidsgruppen har innhentet erfaringer fra Rauma kommune. Det har så langt ikke lyktes å få til et møte mellom de to kommunene, så slik erfaringsinnhenting er ikke foretatt. 6. Innstilling til valg av gjennomføringsmodell Prosessen beskrevet i dette dokumentet har gitt som resultat at generalentreprise kommer ut som det beste valget, tett fulgt av samspillentreprise. Arbeidsgruppen er omforent om at generalentreprise bør velges som gjennomføringsmodell. Dersom det kan innhentes erfaringer fra Rauma kommune i tide, bør det vurderes å teste innstillingen opp mot disse erfaringene. Thorleif Eriksen / Side133

134 Vedlegg: Utskriftfra Difimodellen Difi modellensrapport basertpå utkryssingeri møte Generalentreprise Dette er positivt for entreprisemodellen Et komplekst prosjekt krever ofte avklaringer av komplekse spørsmål underveis. Du har ansvaret for prosjekteringen, noe som fører til tett involvering og fleksibilitet til å avklare komplekse problemstillinger underveis. For å minske risikoen for at mangelfulle leveranser forsinker andre fag, er det viktig med god planlegging av leveransene. En romslig tidsplan er en fordel fordi du i en generalentreprise skal prosjektere frem til et komplett konkurransegrunnlag for entreprenør. Har prosjektet behov for endringer og justeringer underveis har du også rom for dette. Du har gode muligheter til å styre valg av løsninger og materialer selv ettersom du som byggherre har prosjekteringsansvaret og styrer grensesnittene mellom kontraktene. Det betyr samtidig at du er ansvarlig for de løsningene som velges. Du må sikre at du eller din organisasjon har den riktige kompetansen til å foreta valg. Generalentreprise forutsetter generelt rådgivere som er gode på å utarbeide beskrivelser, men trenger du spesielle eller innovative løsninger er modellen godt tilrettelagt for det ved at du kan planlegge inn utredninger og alternativvurderinger i prosjekteringen. Ettersom løsningene velges i samråd med deg, må organisasjonen din ha kompetanse til å foreta valg. Ledige entreprenører med kompetanse gjør at modellen er godt egnet. Du får en entreprenør som er vant til å håndtere grensesnittet mot byggherren og ta det fulle ansvaret for samtlige fag. Du får færre kontrakter å styre, men må likevel involvere deg for å sikre at prosjektet fullføres med rett kvalitet og til tiden. Har du ikke sikker finansiering av hele prosjektet, er det en fordel å velge en modell som lar deg avgrense kontraktene til ulike faser, for eksempel til avsluttet detaljprosjektering eller fullførte grunnarbeider. Du kan da stoppe prosjektet til hele finansieringen er klar, uten å risikere erstatningskrav for det arbeidet som gjenstår for å fullføre hele prosjektet. Du kan også velge å dele inn kontraktene i opsjoner. Du får imidlertid en risiko for økte kostnader og forsinkelser fordi leverandøren tar høyde for usikkerheten i sitt tilbud. Basert på spm Forhold som gir risiko for modellen Manglende kompetanse i prosjektstyring er en utfordring for generalentreprise. Du skal koordinere mange grensesnitt mellom prosjekterende og mellom prosjekterende og entreprenør, noe som er ressurskrevende. Du har også den økonomiske risikoen hvis forsinkelser hos eksempelvis en rådgiver forsinker entreprenørens kontraktsarbeider. Ønsker du likevel å benytte en ekstern prosjektleder bør du være erfaren i å anskaffe kompetansetjenester og legge vekt på solid erfaring og kompetanse i styring av generalentreprise. 1 Delteentrepriser Basert Forhold som gir særskilt risiko for modellen på spm Mangler du intern kompetanse i prosjektstyring er delte entrepriser mindre godt egnet. 1 Du skal koordinere mange grensesnitt mellom alle prosjekterende fag og entreprenører, noe som er ressurskrevende. Du har også den økonomiske risikoen hvis forsinkelser hos eksempelvis en rådgiver forsinker entreprenørens kontraktsarbeider. Ønsker du likevel å benytte en ekstern prosjektleder bør du være erfaren i å anskaffe kompetansetjenester og legge vekt på solid erfaring og kompetanse i styring av delte entrepriser. Side134

135 Dette er positivt for delte entreprise r modellen Et komplekst prosjekt krever ofte avklaringer av komplekse spørsmål underveis. Du har ansvaret for prosjekteringen, noe som fører til tett involvering og fleksibilitet til å avklare komplekse problemstillinger underveis. Du kan avgrense risikoen i hver kontrakt og få riktigere pris for den enkelte risiko. For å minske risikoen for at mangelfulle leveranser forsinker andre fag, er det viktig med god planlegging av leveransene. En romslig tidsplan er en fordel fordi du i en delte entrepriser skal inngå mange kontrakter. I tillegg skal det prosjekteres frem til et komplett konkurransegrunnlagfor entreprenør. Har prosjektet behov for endringer og justeringer underveis har du også rom for dette. Du har gode muligheter til å styre valg av løsninger og materialer selv ettersom du som byggherre har prosjekteringsansvaret og styrer grensesnittene mellom kontraktene. Det betyr samtidig at du er ansvarlig for de løsningene som velges. Du må sikre at du eller din organisasjon har den riktige kompetansen til å foreta valg. Delte entrepriser forutsetter generelt rådgivere som er gode på å utarbeide beskrivelser, men trenger du spesielle eller innovative løsninger er modellen godt tilrettelagt for det ved at du kan planlegge inn utredninger og alternativvurderinger i prosjekteringen. Ettersom løsningene velges i samråd med deg, må organisasjonen din ha kompetanse til å foreta valg. Har du ikke sikker finansiering av hele prosjektet, er det en fordel å velge en modell som lar deg avgrense kontraktene til ulike faser, for eksempel til avsluttet detaljprosjektering eller fullførte grunnarbeider. Du kan da stoppe prosjektet til hele finansieringen er klar, uten å risikere erstatningskrav for det arbeidet som gjenstår for å fullføre hele prosjektet. Du kan også velge å dele inn kontraktene i opsjoner. Du får imidlertid en risiko for økte kostnader og forsinkelser fordi leverandøren tar høyde for usikkerheten i sitt tilbud. Basert på spm Samspill Forhold som gir særskilt risiko for modellen Mangler du intern kompetanse i prosjektstyring er samspill mindre godt egnet. Den innledende samspillsfasen er ofte ressurskrevende å styre da det er mange aktører som samarbeider om omforente kvaliteter og omfang, og oppgjørsformen ofte er regningsarbeid. Du er som byggherre en aktiv deltaker i mange grensesnitt mellom brukere, prosjekterende og entreprenøren. Ønsker du likevel å benytte en ekstern prosjektleder bør du være erfaren i å anskaffe kompetansetjenester og legge vekt på solid erfaring og kompetanse i styring av samspillsprosjekter. Dette er positivt for entreprisemodellen Et komplekst prosjekt krever ofte avklaringer av komplekse spørsmål underveis. I en samspillsmodell samarbeider du med bruker, prosjekterende og entreprenør om å utvikle prosjektet og har gode muligheter til slike avklaringer. Når du får samlet kompetansen til aktørene kan du utnytte synergiene mellom dem. Samspill gir deg gode muligheter til å styre valg av løsninger og materialer selv fordi prosjektet utvikles i samarbeid med prosjekterende og entreprenører. Du får samtidig et større ansvar for de løsningene som velges. Du må sikre at du eller din organisasjon har den riktige kompetansen til å foreta valg. Trenger du spesielle eller innovative løsninger kan du i samspillsentreprisen planlegge tid til utvikling, utredninger og alternativvurderinger der du, brukere, prosjekterende og entreprenør samarbeider om å finne løsningen. Basert på spm Side135

136 Mange samspillsprosjekter går over til totalentreprise etter samspillsfasen. Det er derfor en fordel om markedet ditt har gode og erfarne totalentreprenører. Da får du en leverandør som er vant til å styre prosjektering og utførelsen på tvers av fag. Dette forenkler oppfølgingsansvaret for deg som byggherre og du kan fokusere på mål og hovedresultater. Forhold som gir risiko for modellen Samspillsmodellen er basert på at man ser et behov for å bruke entreprenørens kompetanse i prosjekteringen. Har du ikke dette behovet, vil du ikke få utnyttet effekten av en samspillsfase, da entreprenørbidrag er et av hovedprinsippet i denne modellen. Manglende finansiering er en ulempe fordi kontrakten har en intensjon om at entreprenøren har oppdrag frem til ferdig bygg eller anlegg. Du risikerer å måtte betale erstatning for det arbeidet som gjenstår. Du kan eventuelt avgrense kontrakten for eksempel til ferdig samspillsfase, med opsjon på å fullføre prosjektet og derved redusere den økonomiske risikoen Totalentreprise Forhold som gir særskilt risiko for modellen Modellen gir totalentreprenøren ansvaret for utviklingen av prosjektet og valg av løsninger og materialer. Ønsker du å velge løsninger, kan det anses som en endring med risiko for økte kostnader eller forsinkelser. Dette er positivt for entreprisemodellen Når totalentreprenøren har ansvaret for prosjektering og utførelse er prosjektstyringskompetanse en mindre kritisk faktor for prosjektet. Du har en eller svært få kontraktsparter å forholde deg til. Det forenkler oppfølgingen din, men du må regne med like stor grad av involvering i prosjektet. Har markedet ditt gode og erfarne totalentreprenører får du en leverandør som er vant til å styre prosjektering og utførelsen på tvers av fag. Dette forenkler oppfølgingsansvaretfor deg som byggherre og du kan fokusere på mål og hovedresultater. Forhold som gir risiko for modellen Manglende finansiering er en ulempe fordi totalentreprenøren normalt har ansvaret for prosjektering og bygging frem til ferdig bygg eller anlegg. Du risikerer å måtte betale erstatning for det arbeidet som gjenstår. Du kan eventuelt avgrense kontrakten for eksempel til ferdig forprosjekt, med opsjon på å fullføre prosjektet. Da vil totalentreprenør ta høyde for risikoen i sitt tilbud. Basert på spm Totalentreprisemedløsningsforslag Forhold som gir særskilt risiko for modellen Modellen gir totalentreprenøren ansvaret for utviklingen av prosjektet og valg av løsninger og materialer. Ønsker du å velge løsninger, kan det anses som en endring med risiko for økte kostnader eller forsinkelser. Dette er positivt for entreprisemodellen Når totalentreprenøren har ansvaret for prosjektering og utførelse er prosjektstyringskompetanse en mindre kritisk faktor for prosjektet. Du har en eller svært få kontraktsparter å forholde deg til. Det forenkler oppfølgingen din, men du må regne med like stor grad av involvering i prosjektet. Basert på spm 5 1 Side136

137 Forhold som gir særskilt risiko for modellen Behov for spesielle eller innovative løsninger kan løses ved at totalentreprenørens løsningsforslag skal vise hvordan dine ønsker møtes. Totalentreprenøren må da på tidlig tidspunkt involvere rådgivere og arkitekt for å finne de gode løsningene. Har markedet ditt gode og erfarne totalentreprenører får du en leverandør som er vant til å styre prosjektering og utførelsen på tvers av fag. Dette forenkler oppfølgingsansvaretfor deg som byggherre og du kan fokusere på mål og hovedresultater. Forhold som gir risiko for modellen Totalentreprenøren utvikler prosjektets arkitektoniske og tekniske løsninger. Det er derfor nødvendig med entreprenørens kompetanse i prosjektet hvis du skal få utbytte av denne modellen. Manglende finansiering er en ulempe fordi totalentreprenøren normalt har ansvaret for utvikling av hele prosjektet frem til ferdig bygg eller anlegg. Du risikerer å måtte betale erstatning for det arbeidet som gjenstår. Du kan eventuelt avgrense kontrakten for eksempel til ferdig forprosjekt, med opsjon på å fullføre prosjektet. Da vil totalentreprenør ta høyde for risikoen i sitt tilbud. Basert på spm Side137

138 Vedlegg 6 Rapport fra Konseptstudien for ny sjukeheim i Vestnes kommune Aktiviteter og medvirkning i konseptstudien 1. Møter og seminarer Møter i prosjektgruppa Prosjektledelsen for Konseptstudien har hatt 3 arbeidsmøter: 14.juni (oppstartsmøte m/ befaring), 23.august, 9.september, 6.oktober Deltakere i møtene: Vestnes kommune: Tone Roaldsnes. Magne Værholm, Greta Bjerke, Mona Johansen WSP: Milda Lunde Stene, Tor Arne Wæraas. Møter i arbeidsgrupper I forbindelse med økonomiske beregninger er det avholdt 3 møter i en egen arbeidsgruppe. I forbindelse med valg av gjennomføringsmodell for byggeprosjektet er det avholdt 2 møter i den samme arbeidsgruppa. Deltakere i disse arbeidsgruppene: Vestnes kommune: Rune Håseth, Magne Værholm, Mona Johansen WSP: Tor Arne Wæraas og Thorleif Eriksen Studietur Et utvalg av sentrale ledere, politikere og tillitsvalgte i Vestnes kommune deltok i en studietur til Trondheim, der det var arrangert befaringer av to nye helse- og velferdssenter (Ladesletta og Persaunet) og et møte med etat omsorg i Stjørdal kommune vedr. deres tjenesteprofil september Workshoper Det er gjennomført 2 workshoper, hver på 1,5 dag. Workshopene ble holdt på Vestnes Fjordhotell: august september 1 Side138

139 2. Deltakere i workshop Deltakergruppen var satt sammen bredt med driftsledere, fagansvarlige, tillitsvalget og repr. for brukerne: Tone Roaldsnes / administrasjonssjef Gitte Winther / dagleg leiar Vestnes legesenter / lege Gerd Misfjord / nestleiar Vestnes Pensjonistlag Kari Opstad / TV FO Else Legernes / leiar dagsenter og bueining ved Bu og Habiliteringsavdelinga Iren Olsen / hjelpepleiar ved Vestnes sjukeheim, kortidsavdelinga Ann Iren Aasgård / aktivitør dagsenter Myratun, for demente Mona Janne Johansen / driftsleiar Eigedom Elisabeth Sylte / driftsleiar Heimetenesta Solbjørg Rekdal / HTV NSF Anne Liabø / leiar pårørandegruppe ved Tresfjord trygdeheim Geir Furland / vaktmester Anne Julie Nakken / sjukepleiar Ivartun Janita Bakken / sjukepleiar Oppigarden Greta Bjerke / kommunalsjef helse og omsorg Marit K. Tomren / Tenestekontoret Siv Tonje Jendem / TV fysio / ergo Arne Vike / leiar Eldrerådet Ann Helen Stenødegård / aktivitør Dagsenter for eldre Christell Hellstrøm / fagansvarleg sjukepleiar Heimetenesta Kari Solevågseide / hjelpepleiar Bu og Habilitering Rune Håseth / kommunalsjef personal Helene Bø / driftsleiar Vestnes sjukeheim / Tresfjord trygdeheim Charlotte Olsen / HTV Fagforbundet Julie Slenes Leine / leiar Råd for funksjonshemma Rita Skjegstad / kreftsjukepleiar Heimetenesta Anna Balstad / driftsleiar Bu og Habilitering Elsa Rypdal / driftsleiar Vestnes Kulturskule Hilde Eiken / driftsleiar Hellandtun Jan Liabø / HTV Delta Hilde Jorunn Kjersem / fagansvarleg sjukepleiar Tresfjord trygdeheim Mona Eik / hjelpepleiar Vestnes sjukeheim Astrid Vik / fagansvarleg Vestnes Sentralkjøkken Magnhild Tautra / rehabiliteringssjukepleiar Heimetenesta Magne Værholm / kommunalsjef økonomi Kirsti Skjegstad / HVO Hilde Lindset / aktivitør Tresfjord trygdeheim Charlotte Olafsen / TV legeforeninga Karianne Austnes / Vestnes Frivilligsentral Hege Anita Øverås / sjukepleiar med vidareutdanning i psykisk helse Heimetenesta Marit Faksen / fagansvarleg sjukepleiar Vestnes sjukeheim Prosessledelse: Milda Lunde Stene / prosjektleder WSP Tor Arne Wæraas / prosjektleder WSP Tarald Rohde / senior rådgiver SINTEF Helse Karin Høyland / senior forsker SINTEF Byggforsk 2 Side139

140 3. Program i workshopene Workshop aug Ny sykeheim i Vestnes kommune Dag 1 Tema * Presentasjon av prosjektet og workshopene * Litt informasjon om dagens status i Vestnes kommune: Tjenestetilbud og brukergrupper innen helse og omsorg. Organisasjonen og planer for videre utvikling. Kommunens økonomiske situasjon. Sentrumsplanen. * Hva handler "å gi god omsorg" om? Hva er god omsorg for innbyggerne i Vestnes kommune? Gruppedrøfting * Aktivitetsanalyse for helse og omsorgstjenesten i Vestnes kommune. Fremtidens kommunale helsetjenester nye forutsetninger, nasjonale føringer Lunsj * Framtidige boformer for eldre. Hvordan henger bosted og omsorg sammen? * Velferdsteknologi og innovasjon i tjenestene * Hvilke tjenester vil brukerne ha behov for? Bruker-case sett i et fremtidsperspektiv Gruppearbeid Avslutter for dagen Dag * Tilbakeblikk på dag 1 * Videre arbeid med bruker-casene Hvor og hvordan skjer pleie og omsorgstjenestene? * Hvilke funksjoner skal tilknyttes det nye bygget? Hvilke nærhetsbehov er viktigst å dekke? Gruppearbeid Oppsummeringer og avslutning Lunsj og avslutning Workshop sept.2016 Ny sykeheim i Vestnes kommune Dag Velkommen. Introduksjon til workshop 2 Tilbakeblikk på workshop 1, og sentrale punkter vedr. dimensjoneringsgrunnlag Rammebetingelser for utbyggingen. Tomtemuligheter Presentasjon av noen historier fra Vestnes. Presentasjon av opplevelser/ ny kunnskap/ ideer fra kommuneledelsens besøk hos institusjoner i Trondheim Hvordan pleie- og omsorgstjenestene kan ytes i fremtiden i ulike boliger: privat bolig, kommunal omsorgsleilighet, institusjon Lunsj Presentasjon av forslag til funksjons- og romprogram for ulike omsorgsboliger. Drøfte og vurdere forslaget Slutt for dagen Dag Hvilke funksjoner skal være med i et nytt bygg innenfor eller like i nærheten. Diskusjon i grupper Innledning om organisasjonsutvikling og endringer i arbeidsmåter. Hva må forberedes og gjennomføres for å få god effekt av nye omsorgsplasser. Innspill til utviklingsplan Oppsummeringer og avslutning Lunsj 3 Side140

141 4. Innspill fra gruppearbeidene i workshopene Hva er god omsorg i Vestnes kommune? 5. Tjenestetilbud hverdagsmestring 4 Side141

142 Side142 5

143 Side143 6

144 År 2016: Kari (65) og Roald (72), bor i stor enebolig i Tomrefjord Kari og Roald har nettopp blitt et pensjonist-par etter at Kari pensjonerte seg i sommer. De bor i en stor og flott enebolig i Tomrefjord. Roald er fotballgal og har de siste årene etter at han ble pensjonist jobbet som frivillig på Røkkeløkka. Han var ivrig i etableringen av fotballstadion i sin tid. Han liker å få «brukt seg» fysisk etter 40 år innen bank og banktjenester i Molde. Kari er utdannet vernepleier, og har jobbet i hjemmetjenesten både i Vestnes og i Rauma. De trives godt som pensjonister, og tar ofte en liten tur ut i helgene med sykkel. Nå kan de ha tid til å stoppe opp i strandkanten, lage bål og grille i solnedgang. Om vinteren er Roald ivrig på slalåm. De er en liten gjeng med kamerater som tar noen turer opp til Bjorli hver vinter, noe de har holdt på med de siste 15 åra. Kari drar gjerne på ulike helgeturer med venninnene sine. Kari og Roald har to sønner i Ålesund-området og en datter i Trondheim. Det hender de har barnebarna på helgebesøk, eller de reiser til dem for å delta på aktiviteter eller feiringer. Kari har nå merket at Roald har begynt å bli litt «surrete»; han har glemt ting på handlelisten og kommet med noen merkelige forklaringer. Hun har også sett at han noen ganger ikke har hatt helt kontroll på veiskiltingen når de har vært på biltur til Ålesund. Sist gang han var ute på ski med kameratene kjørte han ut av løypa og ble borte litt lenge; da fortalte han at han hadde rotet seg bort i skogen. Kari er blitt svært bekymret, og har tenkt at han kanskje har fått en svulst på hjernen. Roald oppsøker fastlegen, men fastlegen mener imidlertid at han må utredes i forhold til alzheimer. Dette ble en tøff beskjed å få for begge. Dette gjør at Kari tenker at de antagelig ikke kan fortsette å bo slik som de gjør. Hva er fremtidsscenariet for Kari og Roald? Hvordan bor de om 5 år? Hvilken hjelp får de og av hvem? 7 Side144

145 6. Innspill til utforming av en institusjonsbolig Innspill og forslag vedr. de private rommene og felles oppholdsrom i det nye bygget Gruppe Plass til privat besøk på rommet for 2-3 personer. Sofakrok. Rommene plasseres i grupper på 8 rundt en felles stue/ kjøkken (åpen løsning). Brukerens hjelpemidler (sengetøy, håndklær) plasseres i skap på det enkelte rom. Gruppe Plass til privat besøk på rommet for 4-6 personer samtidig. Sofagruppe m/sovesofa, slik at pårørende kan overnatte hvis behov. Rommene plasseres i grupper på 8 rundt en felles stue/kjøkken. Ekstra rom for pårørendebesøk og for viktige samtaler mellom pårørende og ansatte. Gruppe Plass til privat besøk for 4-5 personer. Sofagruppe. TV. Kjøleskap og vannkoker på rommet, men ikke et minikjøkken. Rommene plasseres i grupper på 8. To 8-grupper legges i nærhet til hverandre, noe som gir mulighet til bedre utnyttelse av personalressursene Gruppe Det private rommet skal være romslig med plass til sovesofa, hvilestol, kjøleskap, kaffetrakter, TV, store klesskap (slipper felles lintøyskap). Fiber. Rommene plasseres i grupper på 8 rundt en felles stue/kjøkken m/ stor veranda. Viktig at stue/kjøkken-arealet er det første en kommer til, og ikke pasientrommene. Behov for et eget rom for pårørendesamtaler og besøk i tillegg til felles stue/kjøkkenområdet. Gruppe God plass til tekniske hjelpemidler både i rommet og på badet. Store garderobe- og oppbevaringsskap på rommet. Ikke behov for mini-kjøkken. Internett. Rommene plasseres i grupper på 8 med felles stue/kjøkken. Stue/kjøkken for to 8-grupper legges i området mellom gruppene. Skillevegg mellom stue/kjøkkenarealene, slik at det kan åpnes opp og bli et større felles areal ved behov. Fire 8-grupper på samme etasje vil muliggjøre en effektiv samordning av personalressursene. Behov for eget rom for samtaler med pårørende. 8 Side145