Utval Møtedato Utvalssak Drifts- og forvaltningsutvalet Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 2008/1902 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Årsrekneskap Vestnes kommune Utval Møtedato Utvalssak Drifts- og forvaltningsutvalet Formannskapet Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling: 1. Vestnes Kommunestyre godkjenner rekneskapen for 2008 slik han ligg føre. 2. Rekneskapsmessig meirforbruk i driftsrekneskapen på kr vert inndekt på følgjande måte Inndekking i år Tiltak Sum Bruk av fond Redusert rente Tilbakef. Avsetting til inv. Fond Eigedomsskatt Auka verdi kraftfondet Ekstra utbytte VEAS Reduksjon i drifta Momsrefusjon investeringar Vestnes kommunestyre vedtek at det i medhald av eigedomsskattelova 3 og 4 vert innført eigedomsskatt på verker og bruk og generell eigedomsskatt i heile kommunen frå Eigedomsskattesatsen er to promiller i Eigedomsskatten skal betalast i to terminer; og

2 5. Vestnes kommune vedtek tilsettingsstopp for alle stillingar utanom turnusundervisnings- og barnehagestillingar. Administrasjonssjefen får fullmakt til å lyse ut stillingar der det etter ei samla vurdering vert funne strengt nødvendig. Alle stillingar skal minimum stå vakant i 3 mnd. Vedtaket gjeld ut Vestnes kommunestyre vedtek innkjøpsstopp på inventar og utstyr. Administrasjonssjefen får i særlege tilfelle mynde til å dispensere frå dette. Vedtaket gjeld ut Innleiing Hovudoversikter og notar: Årsrekneskapen 2008 består av obligatorisk driftsrekneskap, investeringsrekneskap, balanserekneskap, økonomiske oversikter og noteopplysningar jamfør kommunelova 48 og forskrift av Detaljoversikter frå drifts- og investeringsrekneskapen: I tillegg til obligatoriske hovudoversikter og notar er det utarbeidd interne oversikter som presenterer rekneskapen på same detaljnivå som budsjettet er vedteke på, samt oversikter som er meir detaljert enn dette. Årsrekneskapen er avslutta den Årsrekneskapen skal saman med revisjonsmelding først handsamast av kontrollutvalet som gjev sin uttale til Formannskapet som er formell saksførebuar til Kommunestyret. Årsrekneskapen skal vere handsama i Kommunestyret før 30.juni Vurdering: Driftsrekneskapen er avslutta med eit rekneskapsmessig meirforbruk på kr ,44. Utviklinga dei siste 4 åra: 2005 mindreforbruk kr , mindreforbruk kr , meirforbruk kr , meirforbruk kr ,44 Resultatbegrepet Rekneskapsmessig meir-/mindreforbruk syner resultatet etter interne føringar med omsyn til avsetting og bruk av fond. Ein betre målestokk på kommunen sitt resultat er Netto driftsresultat. Dette er resultatet før interne føringar med omsyn til avsetting og bruk av fond. Rente- og avdragsføringar er med. Eit tilfredsstillande netto driftsresultat bør utgjere 3 % av driftsinntektene. Netto driftsresultat syner følgjande utvikling dei siste 4 åra: 2005 Overskot kr ,39 (1,7 %) 2006 Overskot kr ,18 (3,4 %)

3 2007 Underskot kr ,88 (-1,1 %) 2008 Underskot kr ,26 (-11,9 %) Vestnes Kommune har berre i 2006 eit tilfredsstillande netto driftsresultat. Kommunen har ein økonomi som i stor grad er avhengig av utviklinga på finanssida. Ei høg lånegjeld har medført store renteutgifter. Lånegjelda var i 2005 på 331 mill. og auka til 374 mill. kr i Rentene både i kroner og % har auka desse åra. Renteutgiftene auka frå 8,0 mill. kr i 2006 til 23 mill. kr i Kommunen har frå 2004 til 2007 hatt ei avkastning på fondsplasseringar på 28 mill. kr (5 %). I 2008 fekk ein ei negativ avkastning på 17 mill. kr (- 12 %). Budsjettert avkastning var på 10 mill. kr. Dette negative avviket utgjorde 28 mill. kr av underskotet på 48 mill. kr.( 58 %) Men også brutto driftsresultat syner at drifta av Vestnes Kommune er i underbalanse. Dermed har kommunen eit driftsnivå som er for høgt i høve dei løpande inntektene. Årsaka til eit rekordhøgt negativt driftsresultat i 2008 er eit for høgt driftsnivå kombinert med høge rente- og avdragsutgifter og sviktande avkastning på fondsplasseringar. Investeringsrekneskapen syner ei brutto investering på knappe 30 mill. kr. Det brukt 24 mill. kr i lån for å finansiere dette. Bruk av lån utgjer over dobbelt så mykje som ein årleg betaler i avdrag. Ein er i stor grad avhengig av ekstern finansering og dermed er ein utsatt endring i rentemarkedet. Denne risikoen er no redusert i og med at ein i 2009 har inngått 5 års fastrenteavtale på 250 mill. kr av kommunen si totale lånegjeld på 374 mill. kr. I Vestnes Kommune utgjer lånefinansieringa 80 % medan landsgjennomsnittet er på 60 %. Lånegjelda utgjer kr pr. innbyggjar medan snittet i landet er på kr Meir bekymringsfullt er det at kommunen i 2008 måtte ta i bruk og utvide limit på kassakreditt for den løpande drifta. Ved årsskiftet utgjorde kassakredittgjelda 30 mill. kr. Vi opplever at denne gjelda er konstant og ser ikkje ut til å verte redusert. Denne gjelda er i verkelegheita eit bilete på den økonomiske situasjonen kommunen er i. Ein må ta opp lån for å halde den løpande drifta i gang. Vi har heldigvis ein bankavtale som er gunstig i høve renta på kassakreditt, men likevel er denne renta ei meirbelastning på drifta. Inndekking av underskott Som nemnt ovanfor er rekneskapsmessig meirforbruk på kr ,44 etter bruk/avsetting til fond. Kommunestyret må vedta inndekking av underskotet når det skal godkjenne rekneskapen for Kommunelova 48, 4. punkt, omhandlar inndekking av underskott. Der står det følgjande Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret og fylkestinget, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år. I tilfeller der de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av at kommunen eller fylkeskommunen skal dekke underskudd etter første og annet punktum vil bli uforholdsmessig store, kan departementet godkjenne vedtak om at underskuddet dekkes over mer enn fire år. Underskudd kan likevel ikke dekkes over mer enn ti år. Oppsummert har kommunestyret følgjande alternativ: Finne inndekking i 2009 Dekke underskottet i 2009 og 2010, då vil vi ikkje komme på Robek lista

4 Kommunestyret kan også vedta at vi må ha ein lengre periode for å dekke inn underskottet, samla 3 år utover det året rekneskapen vert godkjent. Her innan år Ved dette alternativet vert vi innrapportert på den såkalte Robek lista. I tilfelle der dei samfunnsmessige og økonomiske konsekvensane vert uforholdsmessig store ved inndekking over 3 år kan kommunestyret søkje departementet om ein lengre periode. Så langt administrasjonssjefen vurderer er nok siste alternativet lite aktuelt å for oss. Dette alternativet er nok tenkt på kommunar som er komne i langt vanskelegare økonomisk situasjon enn oss. For å få forlenga inndekkingsperiode vil det nok bli lagt strenge føringar frå departementet på korleis vi skal finne inndekking. Administrasjonssjefen vurderer at det vert for kort periode å klare inndekkinga i løpet av 2009 og Det vil i så fall føre til framlegg om reduksjonar i drifta som truleg ikkje er realistisk og som vi ikkje klarer å gjennomføre. Administrasjonssjefen vil difor rå kommunestyret til å gjere vedtak om inndekking i perioden fram t.o.m Det fører til at vi kjem på Robek lista, men slik situasjonen no er vurderer administrasjonssjefen at dette er vanskeleg å unngå. Det er eit tiltak vi må leve med. At vi kjem på Robek lista betyr i praksis at fylkesmannen skal Godkjenne budsjett og økonomiplan, spesielt skal han vurdere realismen i inntektsanslaga. Er dei sett for høgt, for å få balanse i budsjettet, får vi ikkje godkjent budsjettet. Vi kan ikkje ta opp lån før det er godkjent av Fylkesmannen. Begrensing i risiko på kommunens finansforvaltning og garantistillelser Framlegg til inndekking Administrasjonssjefen rår til at underskottet vert dekka inn på følgjande måte: Inndekking i år Tiltak Sum Bruk av fond Redusert rente Tilbakef. Avsetting til inv. Fond Eigedomsskatt Auka verdi kraftfondet Ekstra utbytte VEAS 0 Reduksjon i drifta 0 Momsrefusjon investeringar Bruk av fond Vi må bruke det vi har av disposisjonsfond, der det ikkje allereie er gjort vedtak om bruk.

5 Det gjeld følgjande fond: Disposisjonsfond Rentereguleringsfond Avsatt til AMU tiltak, enno ikkje brukt Reiselivsformål Bygdebok Vike/Daugstad Arialplanlegging, rassikring Tomrefjord Tekniske tenester, avsatt til utstyr Vi har no bruk opp alt vi har av disposisjonsfond. Det betyr m.a. at vi ikkje lenger har noko i reserve til å dekke tiltak som ikkje er med i driftsbudsjettet. Redusert rente I økonomiplanen er det rekna med rente på 5,0 5,5 % rente på låna våre. Vi har no bunde renta på ein stor del av låna, lånerente 3,5 %. Sjølv om også renterefusjon vi får på lån til skuleutbygging, omsorgsbustader og institusjonsplasser vert mindre grunna lågare rente, reknar vi likevel med å spare minst 1,5 mill. kr pr år. Dette vert føreslått brukt til å dekke inn underskott. Eigedomsskatt Administrasjonssjefen ser ikkje noko anna realistisk mogelegheit enn å innføre eigedomsskatt for å klare å dekke inn underskottet. Vedtak om dette bør gjerast så snart som mogeleg slik at vi kan starte arbeidet med taksering og klargjering av alt som må gjerast før eigedomsskatt vert innførast. Mykje av inntektene i 2010 vil gå med til oppstartkostnader. Inntekter i 2011 og 2012 rår administrasjonssjefen i sin heilheit vert brukt til å dekke inn underskott. Frå 2013 kan inntektene frå eigedomsskatten gå inn i den ordinære drifta. Det har vore skreve så mykje omkring eigedomsskatt siste åra at administrasjonssjefen ser ikkje grunn til å utgreie dette meir i denne saka. Tilbakeføring av avsetting til investeringsfond I 2006 hadde kommunen eit overskott på 12,3 mill. kr. Då kommunestyret godkjente rekneskapen vart 4,5 mill. kr av dette avsett til kraftfondet som ei form for prisjustering av fondet. Denne summen kan tilbakeførast og brukast til å dekke delar av underskottet. Dette er avklart med fylkesmannen. Auka verdi kraftfondet Av underskottet i 2008 var 17,0 mill. kr bokført verditap på kraftfondet. I all hovudsak skuldast det redusert verdi på aksjeandelen i fondet. Vi må kunne rekne med at når finanskrisa er over vil aksjeverdien auke att. Vi føreset at tapt verdi i 2008 vert dekka inn att innan år Det betyr ei avkastning på 17,0 mill. kr utover det som ligg i økonomiplanen og som er føresett brukt i drifta. Momsrefusjon investeringar I driftsrekneskapen for 2009 er det ikkje rekna med momsrefusjon på investeringane på brannstasjon og Vestnes ressurssenter, samla investeringskostnader rundt 30,0 mill. kr.

6 Føresetnaden frå administrasjonssjefen var at denne refusjonen skulle nyttast som delfinansiering av desse prosjekta for å redusere låneopptaket. Slik situasjonen no er må ein derimot rå til at momsrefusjonen, 5,0 mill. kr, vert teke inn i drifta og brukt til å dekke underskott. Reduksjon i drifta Administrasjonssjefen har også vurdert tiltak for å redusere dagens drifts/teneste tilbud. Rammene til driftseiningane er redusert dei siste åra for å få balanse i budsjettet. Spesielt ligg det inne mange sparetiltak i 2009 budsjettet. Vi har rimeleg godt tenestetilbod innan dei fleste område. Men det er alltid vanskeleg å redusere eit eksisterande tilbod. For å klare vedtekne sparetiltak i 2009, og elles i gjeldande økonomiplan, må vi t.d. redusere sjukeheimsplassar, redusere rammetimetalet i grunnskulen evt. vurdere endring i skulestrukturen. Vi ser no etter 4 månaders drift i 2009 at vi har store problem med å klare å gjennomføre vedtekne sparetiltak, spesielt i reduksjon i institusjonsplassar. Administrasjonssjefen vil difor sterkt rå frå at det vert føresett ytterlegare sparetiltak/reduksjon i drifta for å dekke inn underskottet. Administrasjonssjefen ser ikkje at det er realistisk og at vi vil klare å gjennomføre det. For å vise alvoret i situasjonen, og for å kunne ta inn noko meir på drifta, føreslår administrasjonssjefen tiltak som nemnt i pkt 5 og 6. Tiltaka kan vere vanskelege å gjennomføre, men har betydeleg signaleffekt. Ekstra utbytte VEAS Når kommunestyret vedtok driftsbudsjett for 2009, sak KST 113/08, vart det i pkt 5 gjort følgjande vedtak: Vestnes kommuenstyre aksepterer styrets forslag om ekstraordinært utbytte år 2009 og 2010 (3 mill og 3 mill). Fra år 2011 ser Vestnes kommune klart nødvendigheten av at det er selskapets etablerte utbyttepolitikk som alene skal danne grunnlag for alle utbetalingar av utbytte fra Vestnes Energi til eieren Vestnes kommune. Dette utfra en oppfatning om at en stabil og fornuftig utbyttepolitikk er en viktig forutsetning for selskapets mulighet til å levere økonomiske resultater, og derved god økoniomisk av kastning på kort og lang sikt. Administrasjonssjefen har difor ikkje vurdert ekstraordinære utbytte frå VEAS som aktuell medfinansiering av underskottet. Men får vi ikkje effekt av dei tiltaka som er føreslått er det eit tiltak som må vurderast. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Årsrekneskap Revisjonsmelding for 2008