Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2015 Kommunestyret

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2015/758 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Driftsbudsjett 2016 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2015 Kommunestyret Saksprotokoll i Formannskapet Vedtak: Vestnes Formannskapet legg driftsbudsjetter for 2016 fram for kommunestyret slik innstilling: 1 Vestnes kommunestyre vedtek driftsbudsjett for 2016 med følgjande hovudtal (alle tal i 1000 kroner): Budsjett 2016 Driftsinntekter eksterne Skatt og inntektsutjamning Rammeoverføring Ekstra skjønnstilskott Vertskommunetilskott Ressurskr. brukarar Integreringstilskott Eigedomsskatt Komp eldreutb/skule m.m Bruk av overskott 2014 Driftsinntekter Finnansinntekter Avkastning "kraftfondet" 0 Utbytte VEAS Kalkulatoriske inntekter

2 Finansinntekter Sum eksterne inntekter Budsjett Sektor 2015 Politisk verksemd Sentraladm./serv.kt./fellesutg Grunnskule Reduksjon skule Barnehagar Kulturskulen, almen kultur og fritid Barne- og ungdomstenestene Flyktningetenesta Helse, omsorg, velferd Bu- og habiliteringstenesta Eigedomsdrift Tekniske tenester Reduksjon sjukefråvær Generell insparing/ reforh. avtalar Kjøp tenester Tremek Sum driftsutgifter Renter og avdrag Lønsoppgjer Sum utgifter Følgjande blir å ta ut av budsjettet. Eiendomsskatt blir redusert med Tresfjord skule blir å drifte vidare Dette skal dekkast inn med: Inntekter blir auka med Ekstra skjønnsmiddel blir auka med ,- Rammeoverføring blir auka med ,-

3 Utgifter blir redusert med: Skule blir redusert med ,- Generell reduksjon pga elevreduksjon og vakanse Generell reduksjon i sjukefråvær ,- Generell innsparing og reforhandling av avtalar Vestnes sjukeheim Hellandtunet Fellesutg. Pleie- og omsorg Helsevern NAV - sosial kommune Barne- og ungdomstenesta. Vaksenoppl. og flyktningtenesta Bu- og habiliteringstenesta 2 Vestnes kommunestyre skriv ut eigedomsskatt etter 2 og 3 i Eigedomsskattelova. 3 I medhald av eigedomsskattelova 3 bokstav a skriv Vestnes kommunestyre ut eigedomsskatt for 2016 på alle faste eigedommar i heile kommunen. 4 Skattesatsen vert sett til 2,0 promille for alle eigedommar jfr. Eigedomsskattelova 11, 1. ledd og Det vert ikkje botnfrådrag for bustaddelen i bustadar og fritidsbustadar 6 Det skal gjennomførast ein organisasjonsprosess i Prosessen skal ta føre seg heile organisasjonen til Vestnes Kommune. Prosessen skal involvere alle tilsette og deira organisasjonar, der ein får innspel som kan ha påverknad på deira arbeidsplass. Målet skal vere å skape eigarskap til eigen arbeidsplass, og samtidig auke trivsel og redusere sjukefråveret. Formannskapet er styringsgruppe som set ned ei prosjektgruppe for gjennomføring av prosessen. Finansieringa må ein komme tilbake til i eiga sak. 7 Det vært sett ned eit ad-hoc utval for å sjå på utnyttinga av skulane i Vestnes. Gruppa skal vurdere m.a. strukturendringar, midlertidig flytting av elevar og eventuelt nybygg. Formannskapet får fullmakt til å presisere mandatet, sette ned utvalet og peike ut medlemmer. Utvalet skal være nedsatt innan utgangen av januar Det vert innført aktivitetsplikt for NAV-sosialklientar etter vurdering av fagpersonale. Kommunestyret ber administrasjonen kome med eiga sak. 9 Det noverande legevaktsamarbeidet skal evaluerast. Nye samarbeidskommunar er også aktuelt å sjå på. Øyeblikkeleg hjelp i kommunen bør primært søkast løyst i Vestnes kommune.

4 10 Før det vert gjort ei styrking av økonomiavdelinga i sentraladministrasjonen, skal det gjerast ei evaluering av rekneskapsavtale inngått med Molde kommune. Behandling: Framlegg til vedtak framsett i møte av Sp, H, Frp og Krf: 1 Vestnes kommunestyre vedtek driftsbudsjett for 2016 med følgjande hovudtal (alle tal i 1000 kroner): Budsjett 2016 Driftsinntekter eksterne Skatt og inntektsutjamning Rammeoverføring Ekstra skjønnstilskott Vertskommunetilskott Ressurskr. brukarar Integreringstilskott Eigedomsskatt Komp eldreutb/skule m.m Bruk av overskott 2014 Driftsinntekter Finnansinntekter Avkastning "kraftfondet" 0 Utbytte VEAS Kalkulatoriske inntekter Finansinntekter

5 Sum eksterne inntekter Budsjett Sektor 2015 Politisk verksemd Sentraladm./serv.kt./fellesutg Grunnskule Reduksjon skule Barnehagar Kulturskulen, almen kultur og fritid Barne- og ungdomstenestene Flyktningetenesta Helse, omsorg, velferd Bu- og habiliteringstenesta Eigedomsdrift Tekniske tenester Reduksjon sjukefråvær Generell insparing/ reforh. avtalar Kjøp tenester Tremek Sum driftsutgifter Renter og avdrag Lønsoppgjer Sum utgifter Følgjande blir å ta ut av budsjettet. Eiendomsskatt blir redusert med Tresfjord skule blir å drifte vidare Dette skal dekkast inn med: Inntekter blir auka med Ekstra skjønnsmiddel blir auka med ,- Rammeoverføring blir auka med ,- Utgifter blir redusert med: Skule blir redusert med ,- Generell reduksjon pga elevreduksjon og vakanse Generell reduksjon i sjukefråvær ,- Generell innsparing og reforhandling av avtalar Vestnes sjukeheim Hellandtunet Fellesutg. Pleie- og omsorg Helsevern NAV - sosial kommune Barne- og ungdomstenesta. Vaksenoppl. og flyktningtenesta Bu- og habiliteringstenesta

6 2 Vestnes kommunestyre skriv ut eigedomsskatt etter 2 og 3 i Eigedomsskattelova. 3 I medhald av eigedomsskattelova 3 bokstav a skriv Vestnes kommunestyre ut eigedomsskatt for 2016 på alle faste eigedommar i heile kommunen. 4 Skattesatsen vert sett til 2,0 promille for alle eigedommar jfr. Eigedomsskattelova 11, 1. ledd og Det vert ikkje botnfrådrag for bustaddelen i bustadar og fritidsbustadar 6 Det skal gjennomførast ein organisasjonsprosess i Prosessen skal ta føre seg heile organisasjonen til Vestnes Kommune. Prosessen skal involvere alle tilsette og deira organisasjonar, der ein får innspel som kan ha påverknad på deira arbeidsplass. Målet skal vere å skape eigarskap til eigen arbeidsplass, og samtidig auke trivsel og redusere sjukefråveret. Formannskapet er styringsgruppe som set ned ei prosjektgruppe for gjennomføring av prosessen. Finansieringa må ein komme tilbake til i eiga sak. 7 Det vært sett ned eit ad-hoc utval for å sjå på utnyttinga av skulane i Vestnes. Gruppa skal vurdere m.a. strukturendringar, midlertidig flytting av elevar og eventuelt nybygg. Formannskapet får fullmakt til å presisere mandatet, sette ned utvalet og peike ut medlemmer. Utvalet skal være nedsatt innan utgangen av januar Det vert innført aktivitetsplikt for NAV-sosialklientar etter vurdering av fagpersonale. Kommunestyret ber administrasjonen kome med eiga sak. 9 Det noverande legevaktsamarbeidet skal evaluerast. Nye samarbeidskommunar er også aktuelt å sjå på. Øyeblikkeleg hjelp i kommunen bør primært søkast løyst i Vestnes kommune. 10 Før det vert gjort ei styrking av økonomiavdelinga i sentraladministrasjonen, skal det gjerast ei evaluering av rekneskapsavtale inngått med Molde kommune. Det vart halde gruppemøte. Avrøysting: Innstillinga frå administrasjonssjefen fekk 2 røyster: Martin Kjøpstad V, og Aud Marie Bergdal Ap Framlegg til vedtak framsett i møte fekk 5 røyster: Geir Inge Lien Sp, Randi Bergundhaugen H, Hilde Legernes Sp, Karsten Gjerde Krf og Anne Marie Fiksdal Frp.

7 Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre vedtek driftsbudsjett for 2016 med følgjande hovudtal (alle tal i 1000 kroner): Budsjett 2016 Driftsinntekter eksterne Skatt og inntektsutjamning Rammeoverføring Ekstra skjønnstilskott 0 Vertskommunetilskott Ressurskr. brukarar Integreringstilskott Eigedomsskatt Komp eldreutb/skule m.m Bruk av overskott 2014 Driftsinntekter Finnansinntekter Avkastning "kraftfondet" 0 Utbytte VEAS Kalkulatoriske inntekter Finansinntekter Sum eksterne inntekter Budsjett Sektor 2015 Politisk verksemd Sentraladm./serv.kt./fellesutg Grunnskule Barnehagar Kulturskulen, almen kultur og fritid Barne- og ungdomstenestene Flyktningetenesta Helse, omsorg, velferd Bu- og habiliteringstenesta Eigedomsdrift Tekniske tenester Kjøp tenester Tremek Sum driftsutgifter Renter og avdrag Lønsoppgjer Sum utgifter

8 2. Reduksjon i rammene for grunnskulen vil krevje strukturelle endringar. Vestnes kommunestyre vil ha framlagt eiga sak vedkomande dette i tråd med Opplæringslova 8-1 Skolen. Endring i skulestruktur er å sjå på som ei endring i kommunal forskrift og må difor behandlast etter reglane i forvaltningslova 37 (utredningsplikt, førehandsvarsling og uttalar frå interesserte) 3. Vestnes kommunestyre skriv ut eigedomsskatt etter 2 og 3 i Eigedomsskattelova. 4. I medhald av eigedomsskattelova 3 bokstav a, skriv Vestnes kommunestyre ut eigedomsskatt for 2016 på alle faste eigedommar i heile kommunen. 5. Skattesatsen vert sett til 3,0 promille for alle eigedommar jfr. Eigedomsskattelova 11, 1. ledd og Det vert ikkje rekna botnfrådrag for bustaddelen i bustadar og fritidsbustadar jfr. Eigedomsskattelova 11, 2. ledd. 7. Det vert 3 betalingsterminar jfr. Eigedomsskattelova Ved taksering og utskriving av eigedomsskatt nyttar Vestnes kommune gjeldande eigedomsskattevedtekter med revideringar vedtekne av Vestnes kommunestyre. 9. Vestnes kommunestyre fritek etter 7 i Eigedomsskattelova: a. Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagne kommunen, fylke eller staten. b. Eigedom som har historisk verde SAKSUTGREIING:

9 1. Innleiing Administrasjonssjefen legg med denne saka fram budsjettframlegg for For å få budsjettbalanse har administrasjonssjefen måtte innarbeide ei rekkje spare-/kutt tiltak. Nokre av tiltaka har kommunestyre tidlegare avvist når dei har vore føreslått, slik den økonomiske situasjonen er no har ein likevel måtte føreslå dei på ny. Budsjettprosessen Juni 2015 Administrasjonssjefen la i møte , sak FSK 63/15, fram sak om førebelse inntektsrammer for Formannskapet vart i saka også orientert om signala i kommuneøkonomiproposisjonen og utsiktene for 2016 og åra vidare. August 2015 Budsjettarbeidet starta opp i administrasjonen. Driftsleiarane vart i felles driftsleiarmøte 31. august orientert om budsjettprossessen framover. September 2015 I fells driftsleiarmøte 28. september vart driftsleiarane orientert om budsjettsituasjonen og at vi måtte føreslå mange tiltak for å få budsjettbalanse. Dei vart også bedt om å komme med innspel til tiltak for å redusere driftsutgiftene. Innspela frå driftsleiarane har blitt lagt til grunn i budsjettframlegget frå administrasjonssjefen. Frå driftsleiarane har det vore framheva gjentekne gonger at tiltaka må vere spesifiserte. Det mest krevjande av alle tiltak er uspesifiserte ostehøvel-tiltak. Tillitsvalte har vore informert gjennom heile prosessen. Oktober 2015 I byrjinga av oktober vart vi kjent med at avkastninga av kraftfondet vert langt lågare enn budsjettert og at vi får ekstra pensjonsutgifter. Avkastninga for september var negativ/tap. Administrasjonssjefen sendte eit brev til alle tilsette i Vestnes kommune der ho ba om at det vart iverksett økonomiske strakstiltak. Dette for å begrense meirforbruk i år, men også for å forberede budsjettarbeidet for Av tiltak som skulle iverksettast nemner ein tilsettingsstopp, stopp i overtid, ikkje inntak av vikar første og andre fråværsdag, innkjøpsstopp på forbruksmateriell og inventar utan at det er nødvendig for drifta. I felles driftsleiarmøte 26. oktober vart driftsleiarane orientert om dei kutt og sparetiltak administrasjonssjefen vil komme med framlegg om i budsjettet for November 2015 I formannskapsmøte vart formannskapet munnleg orientert om budsjettarbeidet for Det vart også gitt orientering om administrasjonssjefens framlegg til sparetiltak som ho vil innarbeide i budsjettframlegget.

10 2. Sparetiltak Administrasjonssjefen starta budsjettarbeidet med å framskrive dagens drift. Det vart lagt vekt på at det skal være realistisk budsjettering. Enkeltvedtak av ein viss storleik, knytta til enkeltinnbyggarar sine rettskrav, og som får budsjettkonsekvensar, er medtekne her. Då statsbudsjett vart lagt fram og ein fekk oversikt over forventa inntekter i 2016, låg det an til ein differanse på ca. 18,0 mill. kr mellom inntekter og framskrivinga av dagens drift. Det har vore eit omfattande arbeid i administrasjonen for å finne tiltak slik at ein kan få eit budsjettframlegg i balanse. I arbeidet med tiltak har administrasjonssjefen m.a. hatt følgjande vurderingar: Drifta må tilpassast det inntektsnivået kommunen har. Reduksjonar i drifta må i hovudsak takast ved reduksjon av stillingar. Å få budsjettbalanse let seg ikkje løyse berre ved å auke eigedomsskatten. Vi bør ikkje ta dramatiske kutt i vedlikehald av eigedommar og vegar/infrastruktur. Det må gjennomførast strukturtiltak innan barnehage, skule og helse/omsorg. Det hastar med å få gjennomført dette. Blir dette ikkje gjort no, vil utfordringane vekse år for år. Vi må ha fokus på stram styring av vikarinntak og bruk av overtid. Reduksjon av sjukefråveret skal framleis ha hovudfokus i heile organisasjonen. Det vert føreslått følgjande tiltak som innarbeidd i budsjettrammene til sektorane: Tiltak alle tal i 1000-kroner Spareeffekt 2016 Heilårseffekt Pleie- og omsorg, redusert institusjonsplassar Sentraladm/servicekontor, - vakanse vakant kommunalsjef stilling Eigedomsdrift, - redusert energikostnad redusert vedlikehald Grunnskule - nedlegging Tresfjord skule redusert ressurs framandspråklege elevar Barnehage, - Skorgen lagt ned frå Leia frå Helland vårhalvår red. 1 årsverk Helland barnehage red. avsetn til barn m/nedsatt funksjonsevne Helse, - vakanse og redusert forbrukskjøp Kulturskulen, - auka sal av tenester Tekniske tenester, - div, m.a red. kurs brannvern Bu- og habilitering, - redusert dagtilbud 2 årsverk ekstra sparetiltak som må innarbeidast i løpet av året Redusere løyving til kjøp av skattetenester (sjå saksutgreiing) Løyse inn fond, nedbetale lån, netto sparing Auke eigedomsskatt frå 2 til 3 promille Vike brannstasjon lagt ned Redusert løyving kurs gjeld alle sektorar 300 Redusert løyving inventar og utstyr, 20 % Nye tiltak lagt inn - avsetning til stilling innan rus og psykiatri auke helsesøsterstilling 40 % kommunal øyeblikkleg hjelp lovpålagt frå styrke rehabiliteringsfokus i Heimetenesta/kompensere bortfall inst.pl styrke økonomiavdelinga i sentraladministrasjonen Netto reduksjon

11 Dei største og kanskje vanskelegaste tiltaka som er innarbeidd i budsjettframlegget er: Redusere talet på institusjonsplassar Legge ned Tresfjord skule og flytte elevane til Helland skule frå Legge ned Skorgen barnehage frå Redusere med 2 årsverk i dagtilbud innanfor Bu- og habiliteringseininga Løyse inn kapitalfond og nedbetale kassekreditt og lån. I tillegg til sparetiltak nemnt ovanfor er dei fleste sparetiltaka som vart vedtatt i 2015 budsjettet også vidareført i i tillegg til nye tiltak for Administrasjonssjefen har utover det som er nemnt ovanfor ikkje lagt inn nye tiltak i budsjettframlegget. Unntak er tiltak gitt gjennom enkeltvedtak grunna rettskrav om bistand til enkeltinnbyggarar innan barnehage, skule og pleie- og omsorg. Det er på fleire område ynskje om å få auka løyving både til nye stillingar og elles til auka driftsutgifter, men dette er ikkje prioritert no Hovudoversikt 2016 Rekneskap Budsjett Budsjett Alle tal i 1000 kroner Driftsutgifter Renter og avdrag Lønsauke Sum utgifter Inntekter Resultat Budsjettframlegget er i balanse. Det er ikkje budsjettert med overskott Teknisk berekningsutval rår til at det skal være eit overskott på minst 1,75% av driftsinntektene, dvs. at vi skulle ha budsjettert eit overskott på 9,0 mill. kr. Det betyr at vi måtte ha redusert utgiftene og/eller auka inntektene tilsvarande ca 28 mill i staden for knapt 19 mill. Administrasjonssjefen kan pr dato ikkje sjå korleis dette kunne la seg gjere. Kommunestyret må sjølv vurdere dette. Administrasjonssjefen har gjort framlegg om, og innarbeidd, sparetiltak (sjå kap. 2) på over 18,0 mill. kr. Dette gjeld både reduserte utgifter, auka eigedomsskatt, strukturendringar m.m.

12 4. - Inntekter Hovudoversikt Rekneskap Budsjett Budsjett Driftsinntekter eksterne Skatt og inntektsutjamning Rammeoverføring Ekstra skjønnstilskott (fylksem.) Vertskommunetilskott Ressurskrevande brukarar Integreringstilskott Eigedomsskatt Oppdrettskons. kommuneandel Rentekomp eldreutb/skule m.m Bruk av overskott Driftsinntekter Finansinntekter Avkastning "kraftfondet" Utbytte VEAS Kalkulatoriske inntekter Finansinntekter Sum eksterne inntekter Inntektene aukar med 13,8 mill. kr, tilsvarande 2,8 %. Det tilsvarer forventa lønsog prisauke. Det er føreslått at eigedomsskatten aukar frå 2 til 3 promille. Ei ekstra inntekt på 4,5 mill. kr. Inntekter frå tidlegare sal av aksjar (ca. 145,0 mill. kr) i Tafjord kraft AS har vore plassert i fond. Grunna låg avkastning rår administrasjonssjefen kommunestyret til at dette vert avvikla og at fondet i staden vert brukt til nedbetaling av lån. Ein kan då spare renter og avdrag som er høgre enn det som er realistisk å få frå fondsplasseringa p.t. Det er difor budsjettert med 0 i avkastning frå kraftfondet. Ein vil finne tilsvarande reduksjon i renter og avdrag.

13 Skatt og rammeoverføring Rekneskap Budsjett Budsjett Skatt og inntektsutjamning Rammeoverføring Sum skatt og rammeoverføring Det er budsjettert med same sum som er lagt til grunn i framlegget til statsbudsjett. Mest all auke i overføring frå staten er lagt til skattedelen. I utgangspunkt kunne vi ynskje at auken vart lagt inn i rammeoverføringa. Den er fast medan skattedelen kan variere. Med fare for endå noko auka arbeidsløyse i Vestnes kommune kan skatteinntektene verte mindre enn det ein legg opp til i statsbudsjettet. Administrasjonssjefen vil utfrå dette sterkt frårå kommunestyret å auke skatteanslaget for Skatteinntekter og inntektsutjamning, frå staten må vi sjå ilag då desse vert samordna. Dette er grunna i at Vestnes kommune har lågare skatteinntekter enn landsgjennomsnittet, og vert rekna som minsteinntektskommune. Delar av den mindreinntekta vi har på skatteinntekter får vi kompensert ved inntektsutjamning. Dersom skatteinntektene vert mindre enn rekna med får vi kompensert delar av dette ved auka inntektsutjamning, og motsatt dersom skatteinntektene våre aukar meir enn landsgjennomsnittet. Skatteinntektene for Vestnes er difor helt avhengig av utviklinga av skatteinntektene på landsbasis. Rammeoverføringane, Rammeoverføringane er i hovudsak samansett av følgjande element: Alle tal i 1000 kroner Innbyggjartilskott Utgiftsutjamning Trekk for red. arbeidsgjevaravgift Distriktstilskott Skjønn Diverse Sum

14 Innbyggjartilskottet er hovuddelen i rammeoverføringa. Her får alle kommunar ein lik sum pr. innbyggjar. Tilskott pr. innbyggjar i 2016 er kr ,-. Utgiftsutjamning, er omfordeling mellom kommunane som følgje av forventa ulikt utgiftsbehov. Med grunnlag i eit sett kriterier vert det fastsett ein indeks for utgiftsbehovet i kvar kommune. Er indeksen høgre enn landsgjennomsnittet får kommunen kompensert delar av dette ved utgiftsutjamning, og motsatt er kommunen rimelegare enn snittet vert ein trekt. Aldersfordelinga av innbyggjarane veg mykje her. Vi vert også trekt for elevar som går på privatskule, kr ,-. Vestnes har alltid lagt noko over snittet på indeksen for utgiftsbehov og fått ekstra kompensasjon, kostnadsindeksen er redusert siste åra med unnatak for År Indeks , , , ,0149 Reduksjonen har nok mykje samanheng med endring i alderssamansetjing, nedgang i dei yngste og eldste aldersgruppene. På landsbasis har det vore auke i desse aldersgruppene og det gjer at trekket for oss vert enno større.endring i alderssamansetjinga siste 3 år har vore som følgjer: Innbyggjartal pr Endring antall i % 0-1 år ,2 2-5 år , år , år , år , år , år ,9 over 89 år ,9 SUM ,2 Som nemnt ovanfor er samla kostnadsindeks 1,0149, dvs. at det er litt dyrare enn gjennomsnitt å drive Vestnes kommune. Ser vi på nokre av dei tunge kriteria viser dei følgjande: Kriterium Indeks Barn 0 år - 1 år 0,7288 Barn 2 år- 5 år 0,8391 Barn 6 år - 15 år 0,9883 Over 89 år 1,2126 PU over 16 år 1,2979

15 Lågt barnetal under 16 år trekker ned for Vestnes, medan eldre over 89 år og PU over 16 år (eks. brukarar innanfor ansvarsreforma) trekker opp. Dette vil difor seie at dersom kommunen ikkje tilpassar skulestrukturen til dei lågare overføringane, vil grunnskulebudsjetta stele frå andre budsjett, t.d. pleie og omsorg. Dette er situasjonen i dag, og er noko av grunngjevinga for tilråding om nedlegging av skular. I tillegg må administrasjonssjefen påpeike at skulestrukturendringar ikkje gir eit dårlegare fagleg tilbod til elevane i grunnskulen. Distriktstilskott, vert gitt til kommunar i sør-norge med svak samfunnsmessig utvikling. Tilskottet varierer etter verdien på distrikstindeksen (som er eit uttrykk for graden av distriktsutfordringar i kommunen). Større tilskott etter kor dårleg stoda er. I indeks utarbeidd våren 2014 kom Vestnes dårlegare ut enn tidlegare og fekk dermed auka distriktstilskottet frå 1,4 mill. kr til 4,4 mill. kr. At vi kom så dårleg ut på distriktsindeksen då var nok også mykje av grunnen til at vi fekk redusert arbeidsgjevaravgiftssone frå I indeks utarbeidd i år kom vi noko bedre ut att, og dermed taper Vestnes 2,9 mill. kr i tilskott. Trekk arbeidsgjevaravgift, vi vert trekt for den innsparinga kommunen får etter at Vestnes fekk redusert arbeidsgjevarsone. Dette var ikkje føresetnaden då Vestnes fekk redusert arbeidsgjevaravgiftssone. Frå 2016 er dette imidlertid endra slik at vi får 20 % mindre trekk kvart år framover. I 2020 vert vi ikkje lenger trekt. Mindre trekk for arbeidsgjevaravgift, 2,4 mill. kr, går nesten opp i opp med redusert distriktstilskott. Vertskommunetilskott, i 2016 får vi 102,6 mill. kr. Det er teljing av brukarar kvart år og tilskottet skal reduserast årleg i takt med reduksjon i antall brukarar. Regelverket for reduksjon av vertskommunetilskottet er no slik at ingen kommune skal ha større årleg reduksjon i tilskottet enn kr 300,- pr. innbyggjar. Vi får årleg reduksjon på 2,0 mill. kr. Vi har hatt mange dødsfall siste åra og utfrå regel om max trekk på 300 pr innbyggar, er vi er ikkje trekt så mykje som fråfall av brukarar skulle tilseie. Dette er med å kompensere for ekstrakostnadene vi har med pensjonsutgifter. Administrasjonssjefen føreset at den nedtrappingsordninga som gjeld i dag ikkje vert endra. Dersom Stortinget endrar denne ordninga, vil det få betydeleg negativt utslag for Vestnes kommune. Ekstra skjønnsmidlar, i 2013 fekk vi 5,4 mill. kr i ekstra skjønnsmidlar frå Fylkesmannen, i ,3 mill. kr og i år 2,4 mill. kr. Mykje av grunnen til dette var at kommunen har svært mange ressurskrevjande brukarar, fleire enn gjennomsnitt for samanliknbare kommunar. Dette belastar økonomien vår ekstra. Først til hausten 2016 vil vi få vite om vi får ekstra skjønnsmidlar i Vi kan ikkje forvente det, og i alle fall ikkje budsjettere med slike midlar.

16 Ressurskrevjande brukarar, dette tilskottet har auka mykje siste åra grunna fleire ressurskrevjande brukarar, og dei vi har krev meir ressurs enn tidlegare. Siste året er talet imidlertid noko redusert grunna naturleg avgang. Desse inntektene må vi sjå i lag med utgiftene til Bu- og habiliteringstenestene, det er dei som har dei fleste ressurskrevjande brukarane. I framlegg til statsbudsjett gjer regjeringa framlegg om at kommunane må ta ein noko større andel av kostnadane enn før. For Vestnes vil det bety tapte inntekter på kr ,-. Asyl- og integreringstilskott, statleg tilskott vi får som grunntilskott for dei plassane som er ved Vestnes mottak og tilskott til dei flyktningane som er busett i Vestnes kommune, samt planlagte busettingar i Tilskottet skal dekke dei utgiftene kommunen har. Budsjettert med inntekt på 10,7 mill. kr, tilsvarande budsjettert utgifter på 8,5 mill. kr. Tilskottet dekker pr. i dag alle utgifter kommunen har. Utbytte VEAS, her bruker vi prognose vi har fått frå adm. direktør i VEAS. Kalkulatoriske inntekter, dette er kapitalkostnadar (renter og avdrag) som vert budsjettert og utgiftsført på sektor for eigedomsdrift og avgiftskapitlet for kloakk, og så vert same sum inntektsført som ei kalkulatorisk inntekt. Det gjeld: Kalkulatoriske renter og avdrag eigedomsdrift 26,0 mill. kr Kalkulatoriske renter og avdrag kloakk 2,0 mill. kr Eigedomsskatt Administrasjonssjefen føreslår at eigedomsskatten vert auka frå 2 til 3 promille. Det gjev ei ekstra inntekt på 4,5 mill. kr

17 5. - Driftsutgifter Driftsutgiftene er utarbeidd med grunnlag i dagens drift, korrigert for løns- og prisauke, sparetiltak (sjå tidlegare i saka) som administrasjonssjefen gjer framlegg om for å få økonomisk balanse. Driftsbudsjett er fordelt slik: Rekneskap Budsjett Budsjett Sektor Politisk verksemd Sentraladm./serv.kt./fellesutg Grunnskule Barnehagar Kulturskulen, kultur og fritid Helse, omsorg, velferd Bu- og habiliteringstenesta Barne- og ungdomstenestene Vaksenoppl. og flyktninge-tenesta Eigedomsdrift Tekniske tenester Kjøp tenester Tremek Sum driftsutgifter Renter og avdrag Lønsoppgjer Sum totale utgifter Budsjetterte utgifter er auka med 13,8 mill. kr frå årets budsjett. Auken utgjer 2,8 % og tilsvarer om lag løns- og prisauke siste år. Rente- og avdrag er redusert med 8,2 mill. kr. Det har samanheng med at det er føreslått å bruke fondsmidlane (kraftfondet) til å nedbetale kassekreditt og lån med 145,0 mill. kr. Det er avsett 8,5 mill. kr til å dekke lønsoppgjer våren 2016 og lokale forhandlingar haust 2015.

18 Sektorane sin andel av budsjettet er som følgjer: Budsjett Andel Sektor 2016 i % Politisk verksemd ,3 Sentraladm./serv.kt./fellesutg ,0 Grunnskule ,4 Barnehagar ,3 Kulturskulen, kultur og fritid ,8 Helse, omsorg, velferd ,3 Bu- og habiliteringstenesta ,2 Barne- og ungdomstenestene ,0 Vaksenoppl. Og flyktninge-tenesta ,8 Eigedomsdrift ,5 Tekniske tenester ,8 Kjøp tenester Tremek ,5 Sum driftsutgifter ,0 30,0 Driftsutgifter 2015 Prosentandel 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Helse, omsorg og velferd er den største sektoren med vel 28 % av budsjettramma tett fulgt av Bu- og habiliteringstenesta med vel 24 %. Desse sektorane er det vi kan seie er helse- og sosialsektoren og dei bruker 52,5 % av budsjettet. At dei bruker så stor del har sjølvsagt også samanheng med at vi er vertskommune. Grunnskuledrift og barnehage er dei andre store sektorane, med knapt 24 %. Dei store sektorane som er nemnt ovanfor disponerer over 76 % av budsjettramma. Resten av sektorane er små i denne samanheng. Dette er også grunnen til at når vi må redusere driftsrammene så er det alltid helse- og omsorg, skule og barnehage som vert nemnt først. Det er her størstedelen av budsjettet ligg og skal ein redusere må desse sektorane ta det meste.

19 Renter og avdrag Innleiing Renter og avdrag utgjer ein vesentleg del av kommunen sine utgifter. Renta har variert mykje siste 10 åra, før vi gjekk inn på fastrenteavtale på delar av låna våre endra kommunen sine renteutgifter seg i takt med rentenivået. Vi har fast rente på 250,0 mill. kr fram til Rentesats Fastrente på 250,0 mill. kr er 4,6 % fram til , deretter flytande rente. Flytande rente på resten 1,9 %. Lånegjeld Lånegjeld pr var 417,7 mill. kr I budsjettet har vi rekna med eit låneopptak på 50,0 mill. kr i Dette skal dekke vedtekne investeringar i 2015, samt 13,8 mill. kr, som det ikkje er teke opp lån på og lån til investeringar i Vi forventar at låneopptaka vert store frå 2017 og nokre år framover. Då skal store investeringstiltak som ny sjukeheim (helsehus), Tomrefjord idrettshall og Helland ungdomsskule gjennomførast. Nedbetaling av lån Administrasjonssjefens rår til at ein skal bruke kraftfondet til å nedbetale lån. Det er på ca. 145,0 mill. kr, administrasjonssjefen rår til at vi nedbetaler lån med 120,0 mill. kr og resten vert brukt til nedbetaling av kassekreditt. Dette er årsak til at renter og avdrag går så mykje ned i Det er budsjettert med følgjande i renter og avdrag: Rekneskap Budsjett Budsjett Renter Avdrag Sum Gjennomsnittleg avdragstid er ca. 27 år, maksimalt av det vi kan ha. Vi får dekka renter og delvis avdrag for ca. 65,0 mill. kr av lånegjelda vår. Det er kompensasjon for ymse statlege tiltakspakkar innan eldreomsorg, skule, kyrkje. I tillegg gjeld om lag same sum låneopptak til kloakkutbygging, utleigehus m.m. der gebyr og husleigeinntekter dekker kapitalkostnadane.

20 Pensjonskostnadar Pensjonskostnadene utgjer ein stor del av driftsutgiftene. Denne kostnaden har auka siste åra, og vil komme til å auke i kommande år. Det er utgiftsført følgjande i pensjonskostnader: År Sum Auke i % , , , , , , ,4 Årsaka er generell auke i årleg pensjonskostnad, men også måten pensjonskostnaden vert ført på ved at ikkje heile summen vi betaler vert utgiftsført i kommunerekneskapen same år som vi betaler premien - premieavvik. Ved utgangen av 2015 har vi ca. 80,6 mill. kr i premieavvik (inkl. arbeidsgjevaravgift) som må belastast drifta i komande år. Første åra denne ordninga gjaldt kunne vi fordele premieavviket over 15 år, så redusert til 10 år og no er det 7 år. Siste åra har har netto premieavvik vore som følgjer: 2008 kr , kr 78, kr , kr 531, kr , kr , kr ,- Sjølve premieavvik i 2014 som vart overført til seinare år var kr 21,6 mill. kr. Amortisering (tidlegare års pemieavvik som måtte utgiftsførast i 2015) var 5,1 mill. kr, netto 16,5 mill. kr. Premieavvik er pensjonskostnader som er påløpt og betalt, men ikkje utgiftsført i kommunerekneskapen. Vi skyv dessverre problema føre oss og utsett utgiftsføringa til seinare år. Premieavviket i 2014, 16,5 mill. kr, skal fordelast på neste 7 år. Berre det vil gje ein auka pensjonskostnad på 2,4 mill. kr pr. år. Det er budsjettert med eit påslag på 17 % for pensjonsutgifter i Pensjonskostnadane vert truleg ei stor økonomisk utfordring i kommande år.

21 Avsatt til lønsoppggjer Det er budsjettert med lønsregulativ gjeldande pr , lønsoverheng for dei fleste gruppene er såleis medrekna i budsjetta til driftseiningane. Unnatak er lønstillegg i 2015 for arbeidstakarar i kap 5 (hovudsak ingeniørar) alle driftsleiarar og leiargruppa Desse forhandlingane var ikkje avslutta når budsjettframlegget vart utarbeidd, og må difor dekkast av avsatt sum til lønsoppgjer. Det utgjer anslagsvis 1,0 mill. kr er eit hovudoppgjer og det gjev til vanleg meir tillegg enn mellomoppgjer. Det er avsatt 8,1 mill. kr til å dekke ekstra lønskostnader som ikkje er innarbeidd i sektorane sine budsjett. Dette skal dekke rest lønsoppgjer for 2015 og i tillegg lønstillegg i Avsatt sum kan dekke eit tillegg på knapt 2,5% frå Dette er truleg i underkant av det som er realistisk å forvente at lønstillegga vert i eit hovudoppgjer. Dette trass i at den økonomiske situasjonen i landet generelt skulle tilseie eit svært moderat oppgjer i 2016.

22 Rekneskap Budsjett Budsjett Politisk styring Sentraladministrasjonen Servicekontor Fellesutgifter Sum sentraladm. m.m Fiksdal skule Tomrefjord skule Helland skule T resfjord skule Fellesutg undervisning Sparetiltak Sum grunnskule Tomrefjord barnehage Tresfjord barnehage Helland barnehage Fiksdal barnehage Gardstunet barnehage Skorgen barnehage Fellesutgifter barnehagar Sparetiltak -950 Private barnehagar Sum barnehagar Vestnes kulturskule Kultur Bibliotek Frivilligheitssentral Kyrkjelege formål Sum Kultur Heimetenestene Vestnes sjukeheim Hellandtunet Fellesutg. Plei- og omsorg Helsevern NAV - sosial kommune Sum helse, omsorg, velferd Barne- og ungdomst Vaksenoppl. og flyktninge-tenesta Bu- og habiliteringstenesta Eigedomsdrift Tekniske tenester Kjøp tenester Tremek Sum netto driftsutgifter

23 6. Kommentarar til sektorane sine budsjett 6.1 Politisk styring Regnskap Budsjett Budsjettframlegg 2016 Alle tal i 1000 kroner Utgifter Inntekter Netto Ordførar Politiske styringsorgan Politisk støttefunksjon Kommunalt næringsfond Tiltaksarbeid Reiselivsretta verksemd Beredskap Kontrollutval og Revisjon Politisk styring Nto. utgifter aukar med kr ,-, eller vel 15 %. Auka politikargodtgjersle og medlemskap i Gassror IKS med kr ,- (ikkje budsjettert tidlegare) er dei postane som aukar mest. 6.2 Sentraladministrasjon og fellesutgifter Regnskap Budsjett Budsjettframlegg 2016 Alle tal i 1000 kroner Utgifter Inntekter Netto Administrasjonssjefen Rekneskap Skatt Løn Personal Folkehelsekoordinator Servicekontor Vakanse i stilling -300 Sentraladministrasjonen Fellesutgifter Utgifter hovudtillitsvalt Hovudverneombud Bedriftshelseteneste Lærlingar ROR-IKT utfører vår IKT-tenest Sparetilak 20% red inv./utstyr -500 Redusert løyving kurs -300 IKT felles drift med mer Fellesutgifter Sum

24 Innarbeidde sparetiltak Kommunalsjef plan, sluttar i Det er ikkje lagt inn ressurs til denne stillinga i Administrasjonssjefen rår til at den vert halden vakant. Situasjonen i planavdelinga vil fortløpande bli vurdert. Der er no to heile stillingar til planarbeid. Dette er ein auka kapasitet i forhold til nokre år tilbake. Kostnad med ei 100 % kommunalsjefstilling utgjer ca 1,0 mill. kr. Adm.sjefen må prioritere hardt og ønskjer heller å prioritere ei rådgjevarstilling innan økonomi. Dette er først innarbeidd i Finn ikkje rom til dette i Kapasiteten innan økonomiavdelinga er svært sårbar og kan gi negative avvik. Vakanse, det er innlagt kr ,- som eit generelt sparetiltak. Det må takast ved å holde stillingar vakant dersom noko vert ledig, eller andre tiltak. Skatt, regjeringa foreslår at skatteinnkrevjarfunksjonen skal overførast frå kommunane til staten frå Vi budsjetterer difor berre med utgifter i 5 månadar. Redusert løyving til inventar og utstyr, kr ,-. Dette vert seinare fordelt på alle driftseiningar når budsjettet er vedtatt. Redusert løyving til kurs, kr ,-. Også denne vert fordelt på alle driftseiningar når budsjett er godkjent. 6.3 Grunnskule Regnskap Budsjett Budsjettframlegg 2016 Alle tal i 1000 kroner Utgifter Inntekter Netto Fiksdal skule Tomrefjord skule Helland skule Tresfjord skule Fellesutgifter skule Tøndergård skule Tresfjord skule, lagt ned frå Redusert ressurs framandspr. elevar -750 Sum barnehagedrift Budsjettramma aukar med 1,5 mill. kr frå 2015, tilsvarande 2,1 %. Dette etter at sparetiltaka er trekt frå. Fellesutgifter skule har auka ein del siste åra. I fellesutgiftene blir det budsjettert med følgjande: Spesialpedagogiske tiltak for barn frå Vestnes som er fosterheimsplasserte i andre kommunar. Ungdommar som har skuleplass ved Tøndergård skule. Spesialpedagogiske tiltak ved Vike friskule. Utgiftene er fastsette gjennom enkeltvedtak grunna rettskrav i Opplæringslova.

25 Saksbehandling skulestrukturendring: Endringar i skulestruktur krev eiga saksbehandling. Vestnes kommune har ikkje forskrift av nyare dato som regulerer kva for skule elevane skal gå på. Plasseringa av elevane går fram av kommunestyrevedtak som tidlegare er gjort i samband med endringar i skulestrukturen. Krinsane til enkelte skular har blitt utvida i samband med at skular har blitt lagt ned, seinast i Det er ikkje høve til å legge ned ein skule eller gjere endringar i krinsgrensene i eit budsjettvedtak, utan at saka har vore ute på høyring. Spørsmål om skulestruktur vil i stor grad påverke foreldre og nærmiljø. Skulen sitt samarbeidsutval, alternativt foreldrerådet, bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjeld vedtak om skulestruktur. Administrasjonssjefen finn det rett at elevrådet, foreldrerådet sitt arbeidsutval (FAU) og samarbeidsutvalet (SU) ved kvar skule får høve til å gje ein uttale før saka skal behandlast i formannskap og kommunestyre. I tillegg blir saka sendt på høyring til det kommunale foreldreutvalet og til organisasjonane. Sak vert lagt fram for kommunestyret i januar Administrasjonssjefen seier seg lei for å måtte konkretisere strukturendring og sparebeløp før saka har vore ute på høyring, men denne strukturendringa er nok den einaste som kan gi utteljing allereie i Kommunestyret må sjølvsagt vurdere om det kan finnast ei anna løysing. Innarbeidde sparetiltak Tresfjord skule, vert føreslått lagt ned frå Elevane vert overført til Helland skule. Forventa sparetiltak i 2016 er 1,5 mill. kr, årsverknad 3,5 mill. kr. Administrasjonssjefen rår til at Vestnes kulturskule, som må ha betre lokaler, vert flytta til Tresfjord skule. Tresfjord barnehage bør utviklast til ein kulturbarnehage. Det bør utarbeidast eiga sak om kva tilbod ein kulturbarnehage skal ha. Ekstra ressurs til framandspråklege elevar, i opprinneleg budsjett framlegg hadde vi auka løyvingane til dette frå 1 til 2 timar pr. veke. Sjølv dette er lite. For å få budsjett i balanse må ein også ta vekk denne auken, kr ,-. Dette er eit av dei tiltaka administrasjonssjefen syns smertar mest. Ressursen her er svært låg frå før, og konsekvensen kan bli dårlegare integrering.

26 6.4 Barnehage Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto Tomrefjord barnehage Tresfjord barnehage Helland barnehage Fiksdal barnehage Gardstunet barnehage Skorgen barnehage Tilskot private barnehagar Ekstra assistentar Fellesutgifter barnehage Redusert forldrebetaling Skorgen barnehage lagt ned -350 Helland B.H., redusert 1 årsverk -300 Estra ass. barn med nedsatt funksj. - redusert med 1 årsverk -300 Sum barnehagedrift Dei private barnehagane Vike Montesorri barnehage og Tryggheim barnehage får driftstilskott frå kommunen. Tilskottet skal tilsvare det kommunen bruker på sine eigne barnehagar. Budsjett til sjølve drifta av dei kommunale barnehagane er redusert med kr ,-, korrigert for lønsauken er det ein reell reduksjon på 3,0 4,0 %. Det har samanheng med at sparetiltak i 2015 (reduksjon av 3 årsverk) er vidareført i 2016 og gjev heilårsverkning. Det er spesielt utgifter til spes. ped. tiltak (fellesutgifter) som aukar svært mykje. Her er det budsjettert med 2,6 mill. kr i 2016 mot 1,0 mill. kr i Utgiftene er knytta mot enkeltvedtak overfor barn med funksjonshemmingar eller sjukdom. Innarbeidd sparetiltak Skorgen barnehage, vert lagt frå Nedlegginga er først og fremst knytta til dårlege bygningsmessige tilhøve. Då kommunen har behov for barnehageplassar vert det føreslått å klargjere 8. avdeling ved Helland barnehage og ta den i bruk frå same tidspunkt. Dersom det ikkje er nok til å ta imot alle som skal ha barnehageplass må dei andre barnehagane ta inn fleire barn utan å få auka bemanning. Helland barnehage, som er den klart største barnehagen får redusert bemanning med 1 årsverk. Ein må her kunne samordne ressursbruken mellom avdelingane og få stordriftsfordel. Det må også vurderast om alle avdelingar skal ha same åpningstid, dvs opne frå kl. Det er vanskelegare ved dei mindre barnehagane. Ekstra assistent til barn med nedsatt funksjonsevne, i fleire år har det vore avsatt ekstra ressurs tilsvarande 3 årsverk til å sette inn ekstra bemanning rundt barn med nedsatt funksjonsevne og av helsemessige årsaker krev ekstra tilsyn. Vert føreslått å redusere frå 3 til 2 årsverk.

27 6.5 Kulturskulen, almen kultur og fritid Regnskap Budsjett Budsjettframlegg 2016 Alle tal i 1000 kroner Utgifter Inntekter Netto Kyrkjelege formål Kultur - Andre kulturaktivitetar Museer/Kulturminnevern Tomrefjord idrettsbygg Vestneshallen Anlegg og friluftsliv barne- og ungdomsarbeid Vestnes kulturskule - Kulturskulen Myra kulturhus Bibliotek Frivilligsentral Sum kultur, kulturskulen, fritid Vestnes kyrkjelege fellesråd. Søkjer om eit tilskott på 4,5 mill. kr. I år er tilskottet 4,2 mill. kr, vi aukar med 3 % til 4,33 i Auken tilsvarer løns- og prisauke. Kultur Det er budsjettert med kr ,- i tilskott til museum. Tresfjord museum og Båtbyggjarmuseum får kr ,- kvar og kr ,- til regionsmusea. Det er avsett kr ,- til å vidareføre prosjekt heim for ein 50 lapp. Innarbeidde sparetiltak Vestnes kulturskule, har fått redusert redusert budsjettramma med kr ,-. Det tiltaket planlegg dei dekke inn ved auka sal av tenester til andre grupper enn det som har vore målgruppe til no, m.a. pensjonister. Det er også lagt opp til sal av tenester til andre kommunar. Kulturskulen, har i dag lokaler i Knausenbygget på Myraområdet. Bygget er ikkje egna som lokaler til Kulturskulen og skal skulen framleis ha tilhald der, må det gjennomførast ei større rehabilitering av bygget. Administrasjonssjefen meiner at dette ikkje er rett prioritering. Sjølv med rehabilitering vert ikkje lokala godt egna til kulturskuledrift. Det er heller ikkje, m.a. av trafikale årsaker, ynskjeleg å ha Kulturskulen på Myraområdet. Administrasjonssjefen rår difor til at Kulturskulen vert flytta til Tresfjord skule etter at elevane her er overflytta til Helland skule. Administrasjonssjefen ynskjer å skjerme kultursektoren. Kulturskulen fekk nedskjeringar tidlegare år. Det er difor ikkje føreslått nye sparetiltak innan kultursektoren.

28 6.6 Barne og ungdomstenestene (BUT) Barne- og ungdomstenestene består av Barneverntenesta, Helsestasjonen, PP-tenesta, samt omsorgstenester for barn/unge. Vaksenopplæringa og flyktningetenesta tilhøyrer organisatorisk same eining, men vert omtala i eige kapittel. Alle fagområde er stasjonert på Ressurssenteret med unntak av Helsestasjonen som har lokaler i Vestnes sentrum. Regnskap Budsjett Budsjettframlegg 2016 Alle tal i 1000 kroner Utgifter Inntekter Netto PPT Sal av tenester til Vestnes Spes. ped. tiltak førskule Prosjekt - rusføreb. Barn/unge Prosjekt - styrking barnevern Prosjekt - psykolog helsestasjon Helsestasjon styrking av helsesøsterstilling 200 Jordmorteneste Barnevern Omsorgsteneste for barn/unge Barnevern Rauma (bistand på sak) SUM Budsjettet er redusert med kr ,- frå årets budsjett. Samanlikna mot forbruk i 2014 er det ein reduksjon på knapt 3,0 mill. kr. Omlag 1,0 mill. kr av denne reduksjonen gjeld tenester som er overflytta til Bu- og habiliteringstenestene. Reduksjonen utgjer likevel 9 %. Det er budsjett innan barnevern som er redusert. Innarbeidde sparetiltak Budsjettet til BUT er generelt stramt oppsett. Det er lagt inn reduksjonar og sparetiltak på alle område. Barnevernstenesta: budsjettet er redusert mykje sett i forhold til forbruk i 2014 og i Det blir arbeidd målretta for å redusere kostnadane, m.a. ved å arbeide meir førebyggjande i heimane. Dette kan i ein del tilfelle redusere behovet for meir kostnadskrevjande tiltak som fosterheimar og institusjonsplassar. Opplegget kan ha små marginar, og budsjettet er sårbart for overskridingar. Ut frå administrasjonssjefens vurdering er det ikkje realistisk å redusere budsjettramma til BUT ytterlegare.

29 6.7 Vaksenopplæring og flyktningtenesta Høyrer organisatorisk til eining Barne- og ungdomstenestene. Vaksenopplæringa er ansvarleg for grunnskuleopplæring og spesialundervisning til vaksne samt opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar. For person som har rett til gratis norskopplæring får kommunen statstilskot. For dei som bur i asylmottaket får kommunen også statstilskot. Tilskotet er lågare for asylsøkjarar som ikkje har fått behandla sin søknad då rettane deira er avgrensa. I tillegg til dette får kommunen vertskommunetilskot for dei som bur i mottaket og integreringstilskot for kvar busett flyktning. Flyktningtenesta har busett til saman 35 flyktningar i 2013, 2014 og I tillegg har ein tatt i mot 10 familiegjenforeinte med busett flyktning. Busetjing vidare skjer i samsvar med politiske vedtak. Flyktningane bur sentrumsnært og i hovudsak i private bustader; -det er viktig i starten for å ha nær tilgang til kommunale tenester og Vaksenopplæringa. Alle går i heildags- og heilårlege introduksjonsprogram i minimum 2 år. Det er utarbeidd samarbeidsavtale mellom NAV Vestnes og Vestnes kommune m.a for å sikre rettleiing/ oppfølging i overgangen frå praksisplass til ordinært arbeid og ivareta målet om økonomisk sjølvstende. Integreringsarbeid for å styrke deira moglegheiter til deltaking i yrkesog samfunnsliv er høgt prioritert. Regnskap Budsjett Budsjettframlegg 2016 Alle tal i 1000 kroner Utgifter Inntekter Netto Vaksenopplæring Asylsøkjarar Busette flyktningar Det er budsjettert med utgifter på 8,5 mill. kr til asyl- og flyktningtenester. Det er forventa inntekter på dette området på ca 10,7 mill. kr i statlege refusjonar. Desse er inntektsført på hovudkapittel for inntekter. Sjå lenger framme i saksutgreiinga. Grunna usikkerheit rundt kor mange asylantar som vil være i mottak i Vestnes i kommande år, og kor mange som vert busett i Vestnes, kan dei statlege refusjonane verte høgre enn budsjettert. Då må utgiftene til flyktningtenesta aukast. Vi må såleis rekne med korrigering av budsjett her i løpet av 2016.

30 6.8 Helse, omsorg og velferd Regnskap Budsjett Budsjettframlegg 2016 Alle tal i 1000 kroner Utgifter Inntekter Netto Helsevern - Administrativ leiing Helsevern Vestnes legesenter Kommunale legetenester Fysioterapitenesta NAV - kommune - Sosialkuratortenester Økonomisk sosialhjelp Kommunalt rusarbeid Myra Aktivitetssenter Kvalifiseringsprogrammet Prosjekt barnefattigdom Hellanstunet 0 - Mariebo Oppigarden Ivartun Vestnes sjukeheim - Vestnes sjukeheim Sentralkjøkken Tresfjord trygdeheim Sparetiltak Heimetenestene - Rehabiliteringstenesta Styrking rehabilitering Fotterapi Heimehjelp Heimesjukepleie Styrking rus og psykiatri Heimevaktmester Dagaktivitet Brukarstyrt pers. assistent Fellesutgifter pleie- og omsorg Bet utskrivingsklare pasientar Tildelingskontor (forvaltning) Sum helse, omsorg og velferd Vurderingar/føresetnad for tiltak: Vestnes kommune ligg høgt i tal på institusjonsplassar. Agenda Kaupang leverte ein analyse til Vestnes kommune vedk dimensjonering av heimebaserte og institusjonsbaserte tenester. I vurderinga i rapporten heiter det: Vi anbefaler derfor at kommunen har ambisiøse mål om økt satsing på hjemmebasert omsorg og egenmestring. Dette kan gjøres gjennom utvikling av velferdsteknologi, mobilisering av frivillige og pårørende, hverdagsrehabilitering, god samhandling på tvers, gode rutiner for bruk av korttidsplasser mv. Antall eldre over 80 år blir mer enn doblet fra rundt 326 i 2015 til rundt 730 i En videreføring av dagens praksis innebærer et behov for bygging av rundt 165 boliger og institusjonsplasser i perioden frem til 2040.