Rådet for funksjonshemma

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Rådet for funksjonshemma Innkalling til møte i Rådet for funksjonshemma Møtestad: Dato: Kommunestyresalen, Rådhuset, Kl.13:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post ellen.forland@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side1

2 Saksliste Saksnr Innhald Lukka PA 4/2015 PA 5/2015 RS 3/2015 PA 6/2015 PA 7/2015 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Møteprotokoll frå møte i rådet for likestilling av funksjonshemma Investerings- og driftsbudsjett 2016 og Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Parkeringsplassar for forflytningshemma ved kommunehus og sjukeheim Side2

3 PA4/2015Godkjenningavinnkalling PA5/2015Godkjenningavprotokollfråsistemøte Side3

4 Møteprotokoll Utval: Rådet for likestilling av funksjonshemma Møtestad: 103, Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 10:30 Protokoll nr: 4/15 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Monica Molvær Leiar H Leif Elde Nestleiar SAFO Bjarne Kvalsvik Medlem UVS Per Vidar Klee Kjølmoen Medlem AP Cine Finstad Austnes Medlem FRP Asbjørn Gausdal Medlem FFO Kari Wiik Medlem FFO Sidsel Rykhus Medlem KS Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Erik Husby Medlem NAV Varamedlemer som møtte: Namn Møtte for Representerer Frå administrasjonen møtte på heile eller delar av møtet: Namn Stilling Paula Næss Skår Rådgivar Sekretariat: Namn Mia Smørdal Stilling Konsulent Side4

5 Rådet for likestilling av funksjonshemma sitt møte tok til kl på møterom 103 under leiing av rådgivar Paula Næss Skår. 2 Erik Husby hadde ikkje meldt forfall, men møtte ikkje. Fylkeskultursjef Heidi-Iren Wedlog Olsen møtte og presenterte seg sjølv for det nyvalde rådet. Rådet hadde ein presentasjonsrunde rundt bordet. Orienteringar - Ingunn Bekken Sjåholm, ass. fylkesplansjef, orienterte om plansystemet i fylkeskommunen. - Paula Næss Skår, rådgivar i kulturavdelinga, orienterte om reglementet for rådet for likestilling av funksjonshemma. - Henny Haug, rådgivar i administrasjonsavdelinga, orienterte om økonomiske ordningar knytt til rådsarbeid. - Dag Hole, seksjonsleiar kollektivtransport, orienterte om anbodsutsetting bussrutetenester. Møtet blei sett med 8 medlemer. Innkallinga blei godkjent utan merknader. Saklista blei godkjent med følgjande tillegg: Cine Finstad Austnes bad om å få informere om Universell utforming Fornebu-dagane Paula Næss Skår vil orientere om FNs internasjonale dag for funksjonshemmede 3.desember 2015 Utdelt i møte: Rapporten: «Likestillings- og diskrimineringsombudet - Ombudets rapport til FNs komitè for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne» Saksnr Innhald Uoff FF-15/15 Val av leiar og nestleiar for rådet for likestilling av funksjonshemma for valperioden FF-16/15 Handlingsprogram for rådet for likestilling av funksjonshemma FF-17/15 Konferanse for kommunale råd for funksjonshemma 2016 FF-18/15 Økonomiplan med budsjett for 2016 RS-14/15 RS-15/15 RS-16/15 Jeg reiser ikke fra Kristiansund - med fly Fjern ubetenksom arkitektur - artikkel frå Sunnmørsposten Likestillings- og diskrimineringsombudet - Ombudets rapport til FNs komitè for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Godkjenning av protokoll Side5

6 3 FF 15/15 Val av leiar og nestleiar for rådet for likestilling av funksjonshemma for valperioden Forslag til vedtak: Som leiar og nestleiar for rådet for likestilling av funksjonshemma i valperioden blir følgjande valt: Leiar:. Nestleiar:.. Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Per Vidar Kjølmoen (AP) fremma forslag om Monica Molvær (H) som leiar. Cine Finstad Austnes (FRP) fremma forslag om seg sjølv som leiar. Det vart gjennomført skriftleg avstemming. Votering: Monica Molvær (H) fikk 6 stemmer. Cine Finstad Austnes (FRP) fekk 2 stemmer. Per Vidar Kjølmoen fremma forslag om Leif Elde (SAFO) som nestleiar. Votering: Leif Elde vart samrøystes vald. Vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Som leiar og nestleiar for rådet for likestilling av funksjonshemma i valperioden blir følgjande vald: Leiar: Monica Molvær Nestleiar: Leif Elde FF 16/15 Handlingsprogram for rådet for likestilling av funksjonshemma Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Asbjørn Gausdal fremma forslag til fleire tema/utfordringar som blir å vurdere i forhold til eit revidert handlingsprogram. Forslag frå Asbjørn Gausdal: «Rådet vedtek at det skal utarbeide revidert handlingsprogram for perioden fram til I det reviderte handlingsprogrammet bør det innarbeidast at rådet skal arbeide for å sikre at fylkeskommunen og kommunane følger opp Stortinget sine intensjonar om kva rolle råda skal ha, herunder spesielt som rådgivande uttaleorgan for saker som gjeld likestilling av funksjonshemma. Siste kulepunkt: «Delta/arrangere regionkonferanse (Midt-Norge)» bør endrast til «Delta/arrangere regionkonferanse og delta på landskonferanse». Rådet ber administrasjonen ta direkte kontakt med leiarane for dei kommunale råda i Møre og Romsdal. Dette for å søke å finne ut kva kommunale råd som ønskjer at fylkesrådet skal legge møte til deira kommune og om det er særskilte saksområde dei kommunale råda ønsker fylkesrådet skal arbeide med. Side6

7 4 Rådet ber administrasjonen vurdere om det kan vere hensiktsmessig å etablere nye kanalar for å betre kontakten mellom fylkesrådet og dei kommunale råda. Eksempelvis ved å sette opp ei lukke side på Facebook som er open for medlemar og administrasjonen der ein både kan legge ut og utveksle informasjon om saker knytt til råda sitt arbeid.» Rådet vedtok å sende forslaget over til administrasjonen. Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma ber om at utkast til handlingsprogram for rådets arbeid i perioden blir lagt fram som sak i møtet i rådet 10.februar FF 17/15 Konferanse for kommunale råd for funksjonshemma 2016 Forslag til vedtak: Rådet for likestilling av funksjonshemma vedtek å legge konferansen for dei kommunale råd i 2016 til Molde, 23. og 24. februar. Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Det blei fremma forslag om endring av datoane til 10. og 11.februar Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma vedtek å legge konferansen for dei kommunale råd i 2016 til Molde, 10. og 11. februar. FF 18/15 Økonomiplan med budsjett for 2016 Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Asbjørn Gausdal fremma følgjande forslag: 1. Rådet for likestilling av funksjonshemma viser til Fylkesplan om likestilling og inkludering og reknar med at dette blir følgt opp når det gjeld tiltak i Økonomiplan med budsjett for Rådet ber om at det vert vedteke at det skal stillast krav til universell utforming på samferdselssektoren når det gjeld utlysing av anbod, inngåing av kontraktar, utbygging og vedlikehald av haldeplassar og kaier. Kravet til universell utforming må gjelde både stamruter og tilførselsruter. 3. Rådet ber om at det vert vedteke at det skal stillast krav om universell utforming for å kunne yte offentlege tilskot til kulturarenaer og kulturarrangement. Per Vidar Kjølmoen fremma følgjande forslag: Punkt 1: a) Rådet for likestilling av funksjonshemma er bekymra over at forsøket med forbetra TT-ordning er uavklart i b) Rådet ber derfor om at ordninga blir vidareført inntil det er avklart kva samferdselsdepartementet tenker om framtida til forsøket. Punkt 2 Rådet for likestilling av funksjonshemma meiner det er uheldig at det ikkje er satt av administrative ressursar dedikert til arbeid med universell utforming i Møre og Romsdal fylkeskommune, og ber om at dette blir prioritert i budsjett og økonomiplan. Side7

8 Votering: Det vart votert punktvis over forslaget frå Asbjørn Gausdal: Punkt 1 vart samrøystes vedteke. Punkt 2 vart samrøystes vedteke. Punkt 3 vart samrøystes vedteke. 5 Det vart votert punktvis over forslaga frå Per Vidar Kjølmoen: Punkt 1 a) vart samrøystes vedteke. Punkt 1 b) vart vedteke med 7 mot 1 stemme (Cine Finstad Austnes, FRP). Punkt 2 vart samrøystes vedteke. Vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma viser til Fylkesplan om likestilling og inkludering og reknar med at dette blir følgt opp når det gjeld tiltak i Økonomiplan med budsjett for Rådet ber om at det vert vedteke at det skal stillast krav til universell utforming på samferdselssektoren når det gjeld utlysing av anbod, inngåing av kontraktar, utbygging og vedlikehald av haldeplassar og kaier. Kravet til universell utforming må gjelde både stamruter og tilførselsruter. 3. Rådet ber om at det vert vedteke at det skal stillast krav om universell utforming for å kunne yte offentlege tilskot til kulturarenaer og kulturarrangement. 4. Rådet for likestilling av funksjonshemma er bekymra over at forsøket med forbetra TT-ordning er uavklart i Rådet ber derfor om at ordninga blir vidareført inntil det er avklart kva samferdselsdepartementet tenker om framtida til forsøket. 5. Rådet for likestilling av funksjonshemma meiner det er uheldig at det ikkje er satt av administrative ressursar dedikert til arbeid med universell utforming i Møre og Romsdal fylkeskommune, og ber om at dette blir prioritert i budsjett og økonomiplan. RS 14/15 Jeg reiser ikke fra Kristiansund - med fly Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet ber leiar, nestleiar og administrasjonen om å følge opp saken på flyplassane i fylket på same måte som sak på Årø flyplass. RS 15/15 Fjern ubetenksom arkitektur - artikkel frå Sunnmørsposten Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma ber om at sak RS 15/15 blir oversendt til plannemnd for byggesaker og ber nemnda sjå til at universell utforming blir ivareteke i fylkeskommunen sine byggeprosjekt. RS 16/15 Likestillings- og diskrimineringsombudet - Ombudets rapport til FNs komitè for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. Side8

9 RS 17/15 Fornebukonferansen 6 Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Paula Næss Skår orienterte om Fornebu-dagane. Dei av medlemane som har høve til å delta, kan melde seg på konferansen. Dei som eventuelt melder seg på konferansen sender melding til kulturavdelinga om at dei deltek. Cine Finstad Austnes (FRP) deltek på konferansen som foredragshaldar 2. desember. Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. Godkjenning av protokoll Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma gikk gjennom protokollen i møte og den blei samrøystes vedteke. Møtet slutt kl Side9

10 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 2015/120 Saksbehandlar: Ellen Eiknes Forland Dato: Investerings- og driftsbudsjett 2016 og Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Utval Møtedato Utvalssak Rådet for funksjonshemma /2015 Innstilling Saka blir lagt fram utan innstilling. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vestnes formannskap hadde budsjettsakene til behandling Budsjettsakene blir no lagt fram for rådet for funksjonshemma slik at dei kan uttale seg om driftsbudsjett 2016, investeringsbudsjett 2016 og Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Administrasjonssjefen vil møte for å orientere om vedtaka. Budsjettsakene er lagt ut på høyring med uttalefrist Det er annonsert i Vestnesavisa og lagt ut på kommunen sine heimesider. Kommunestyret skal behandle sakene om budsjett Møtet om budsjett blir eit sammøte med eldrerådet. Råda står fritt om dei vil kome med felles uttale til kommunestyret, eller om dei vil sende inn ein uttale kvar for seg. Vedlegg: 1 Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Side10

11 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2015/758 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Driftsbudsjett 2016 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2015 Kommunestyret Saksprotokoll i Formannskapet Vedtak: Vestnes Formannskapet legg driftsbudsjetter for 2016 fram for kommunestyret slik innstilling: 1 Vestnes kommunestyre vedtek driftsbudsjett for 2016 med følgjande hovudtal (alle tal i 1000 kroner): Budsjett 2016 Driftsinntekter eksterne Skatt og inntektsutjamning Rammeoverføring Ekstra skjønnstilskott Vertskommunetilskott Ressurskr. brukarar Integreringstilskott Eigedomsskatt Komp eldreutb/skule m.m Bruk av overskott 2014 Driftsinntekter Finnansinntekter Avkastning "kraftfondet" 0 Utbytte VEAS Kalkulatoriske inntekter Side11

12 Finansinntekter Sum eksterne inntekter Budsjett Sektor 2016 Politisk verksemd Sentraladm./serv.kt./fellesutg Grunnskule Barnehagar Kulturskulen, almen kultur og fritid Barne- og ungdomstenestene Flyktningetenesta Helse, omsorg, velferd Bu- og habiliteringstenesta Eigedomsdrift Tekniske tenester Kjøp tenester Tremek Sum driftsutgifter Renter og avdrag Lønsoppgjer Sum utgifter Følgjande blir å ta ut av budsjettet. Eiendomsskatt blir redusert med Tresfjord skule blir å drifte vidare Dette skal dekkast inn med: Inntekter blir auka med Side12

13 Ekstra skjønnsmiddel blir auka med ,- Rammeoverføring blir auka med ,- Utgifter blir redusert med: Skule blir redusert med ,- Generell reduksjon pga elevreduksjon og vakanse Generell reduksjon i sjukefråvær ,- Generell innsparing og reforhandling av avtalar Vestnes sjukeheim Hellandtunet Fellesutg. Pleie- og omsorg Helsevern NAV - sosial kommune Barne- og ungdomstenesta. Vaksenoppl. og flyktningtenesta Bu- og habiliteringstenesta 2 Vestnes kommunestyre skriv ut eigedomsskatt etter 2 og 3 i Eigedomsskattelova. 3 I medhald av eigedomsskattelova 3 bokstav a skriv Vestnes kommunestyre ut eigedomsskatt for 2016 på alle faste eigedommar i heile kommunen. 4 Skattesatsen vert sett til 2,0 promille for alle eigedommar jfr. Eigedomsskattelova 11, 1. ledd og Det vert ikkje botnfrådrag for bustaddelen i bustadar og fritidsbustadar 6 Det skal gjennomførast ein organisasjonsprosess i Prosessen skal ta føre seg heile organisasjonen til Vestnes Kommune. Prosessen skal involvere alle tilsette og deira organisasjonar, der ein får innspel som kan ha påverknad på deira arbeidsplass. Målet skal vere å skape eigarskap til eigen arbeidsplass, og samtidig auke trivsel og redusere sjukefråveret. Formannskapet er styringsgruppe som set ned ei prosjektgruppe for gjennomføring av prosessen. Finansieringa må ein komme tilbake til i eiga sak. 7 Det vært sett ned eit ad-hoc utval for å sjå på utnyttinga av skulane i Vestnes. Gruppa skal vurdere m.a. strukturendringar, midlertidig flytting av elevar og eventuelt nybygg. Formannskapet får fullmakt til å presisere mandatet, sette ned utvalet og peike ut medlemmer. Utvalet skal være nedsatt innan utgangen av januar Det vert innført aktivitetsplikt for NAV-sosialklientar etter vurdering av fagpersonale. Kommunestyret ber administrasjonen kome med eiga sak. 9 Side13

14 Det noverande legevaktsamarbeidet skal evaluerast. Nye samarbeidskommunar er også aktuelt å sjå på. Øyeblikkeleg hjelp i kommunen bør primært søkast løyst i Vestnes kommune. 10 Før det vert gjort ei styrking av økonomiavdelinga i sentraladministrasjonen, skal det gjerast ei evaluering av rekneskapsavtale inngått med Molde kommune. Behandling: Framlegg til vedtak framsett i møte av Sp, H, Frp og Krf: 1 Vestnes kommunestyre vedtek driftsbudsjett for 2016 med følgjande hovudtal (alle tal i 1000 kroner): Budsjett 2016 Driftsinntekter eksterne Skatt og inntektsutjamning Rammeoverføring Ekstra skjønnstilskott Vertskommunetilskott Ressurskr. brukarar Integreringstilskott Eigedomsskatt Komp eldreutb/skule m.m Bruk av overskott 2014 Driftsinntekter Finnansinntekter Avkastning "kraftfondet" 0 Utbytte VEAS Kalkulatoriske inntekter Finansinntekter Sum eksterne inntekter Side14

15 Budsjett Sektor 2016 Politisk verksemd Sentraladm./serv.kt./fellesutg Grunnskule Barnehagar Kulturskulen, almen kultur og fritid Barne- og ungdomstenestene Flyktningetenesta Helse, omsorg, velferd Bu- og habiliteringstenesta Eigedomsdrift Tekniske tenester Kjøp tenester Tremek Sum driftsutgifter Renter og avdrag Lønsoppgjer Sum utgifter Følgjande blir å ta ut av budsjettet. Eiendomsskatt blir redusert med Tresfjord skule blir å drifte vidare Dette skal dekkast inn med: Inntekter blir auka med Ekstra skjønnsmiddel blir auka med ,- Rammeoverføring blir auka med ,- Utgifter blir redusert med: Skule blir redusert med ,- Generell reduksjon pga elevreduksjon og vakanse 2 Generell reduksjon i sjukefråvær ,- Generell innsparing og reforhandling av avtalar Vestnes sjukeheim Hellandtunet Fellesutg. Pleie- og omsorg Helsevern NAV - sosial kommune Barne- og ungdomstenesta. Vaksenoppl. og flyktningtenesta Bu- og habiliteringstenesta Side15

16 Vestnes kommunestyre skriv ut eigedomsskatt etter 2 og 3 i Eigedomsskattelova. 3 I medhald av eigedomsskattelova 3 bokstav a skriv Vestnes kommunestyre ut eigedomsskatt for 2016 på alle faste eigedommar i heile kommunen. 4 Skattesatsen vert sett til 2,0 promille for alle eigedommar jfr. Eigedomsskattelova 11, 1. ledd og Det vert ikkje botnfrådrag for bustaddelen i bustadar og fritidsbustadar 6 Det skal gjennomførast ein organisasjonsprosess i Prosessen skal ta føre seg heile organisasjonen til Vestnes Kommune. Prosessen skal involvere alle tilsette og deira organisasjonar, der ein får innspel som kan ha påverknad på deira arbeidsplass. Målet skal vere å skape eigarskap til eigen arbeidsplass, og samtidig auke trivsel og redusere sjukefråveret. Formannskapet er styringsgruppe som set ned ei prosjektgruppe for gjennomføring av prosessen. Finansieringa må ein komme tilbake til i eiga sak. 7 Det vært sett ned eit ad-hoc utval for å sjå på utnyttinga av skulane i Vestnes. Gruppa skal vurdere m.a. strukturendringar, midlertidig flytting av elevar og eventuelt nybygg. Formannskapet får fullmakt til å presisere mandatet, sette ned utvalet og peike ut medlemmer. Utvalet skal være nedsatt innan utgangen av januar Det vert innført aktivitetsplikt for NAV-sosialklientar etter vurdering av fagpersonale. Kommunestyret ber administrasjonen kome med eiga sak. 9 Det noverande legevaktsamarbeidet skal evaluerast. Nye samarbeidskommunar er også aktuelt å sjå på. Øyeblikkeleg hjelp i kommunen bør primært søkast løyst i Vestnes kommune. 10 Før det vert gjort ei styrking av økonomiavdelinga i sentraladministrasjonen, skal det gjerast ei evaluering av rekneskapsavtale inngått med Molde kommune. Det vart halde gruppemøte. Avrøysting: Innstillinga frå administrasjonssjefen fekk 2 røyster: Martin Kjøpstad V, og Aud Marie Bergdal Ap Framlegg til vedtak framsett i møte fekk 5 røyster: Geir Inge Lien Sp, Randi Bergundhaugen H, Hilde Legernes Sp, Karsten Gjerde Krf og Anne Marie Fiksdal Frp. Side16

17 Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre vedtek driftsbudsjett for 2016 med følgjande hovudtal (alle tal i 1000 kroner): Budsjett 2016 Driftsinntekter eksterne Skatt og inntektsutjamning Rammeoverføring Ekstra skjønnstilskott 0 Vertskommunetilskott Ressurskr. brukarar Integreringstilskott Eigedomsskatt Komp eldreutb/skule m.m Bruk av overskott 2014 Driftsinntekter Finnansinntekter Avkastning "kraftfondet" 0 Utbytte VEAS Kalkulatoriske inntekter Finansinntekter Sum eksterne inntekter Budsjett Sektor 2015 Politisk verksemd Sentraladm./serv.kt./fellesutg Grunnskule Barnehagar Kulturskulen, almen kultur og fritid Barne- og ungdomstenestene Flyktningetenesta Helse, omsorg, velferd Bu- og habiliteringstenesta Eigedomsdrift Tekniske tenester Kjøp tenester Tremek Sum driftsutgifter Renter og avdrag Lønsoppgjer Sum utgifter Side17

18 2. Reduksjon i rammene for grunnskulen vil krevje strukturelle endringar. Vestnes kommunestyre vil ha framlagt eiga sak vedkomande dette i tråd med Opplæringslova 8-1 Skolen. Endring i skulestruktur er å sjå på som ei endring i kommunal forskrift og må difor behandlast etter reglane i forvaltningslova 37 (utredningsplikt, førehandsvarsling og uttalar frå interesserte) 3. Vestnes kommunestyre skriv ut eigedomsskatt etter 2 og 3 i Eigedomsskattelova. 4. I medhald av eigedomsskattelova 3 bokstav a, skriv Vestnes kommunestyre ut eigedomsskatt for 2016 på alle faste eigedommar i heile kommunen. 5. Skattesatsen vert sett til 3,0 promille for alle eigedommar jfr. Eigedomsskattelova 11, 1. ledd og Det vert ikkje rekna botnfrådrag for bustaddelen i bustadar og fritidsbustadar jfr. Eigedomsskattelova 11, 2. ledd. 7. Det vert 3 betalingsterminar jfr. Eigedomsskattelova Ved taksering og utskriving av eigedomsskatt nyttar Vestnes kommune gjeldande eigedomsskattevedtekter med revideringar vedtekne av Vestnes kommunestyre. 9. Vestnes kommunestyre fritek etter 7 i Eigedomsskattelova: a. Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagne kommunen, fylke eller staten. b. Eigedom som har historisk verde SAKSUTGREIING: Side18

19 1. Innleiing Administrasjonssjefen legg med denne saka fram budsjettframlegg for For å få budsjettbalanse har administrasjonssjefen måtte innarbeide ei rekkje spare-/kutt tiltak. Nokre av tiltaka har kommunestyre tidlegare avvist når dei har vore føreslått, slik den økonomiske situasjonen er no har ein likevel måtte føreslå dei på ny. Budsjettprosessen Juni 2015 Administrasjonssjefen la i møte , sak FSK 63/15, fram sak om førebelse inntektsrammer for Formannskapet vart i saka også orientert om signala i kommuneøkonomiproposisjonen og utsiktene for 2016 og åra vidare. August 2015 Budsjettarbeidet starta opp i administrasjonen. Driftsleiarane vart i felles driftsleiarmøte 31. august orientert om budsjettprossessen framover. September 2015 I fells driftsleiarmøte 28. september vart driftsleiarane orientert om budsjettsituasjonen og at vi måtte føreslå mange tiltak for å få budsjettbalanse. Dei vart også bedt om å komme med innspel til tiltak for å redusere driftsutgiftene. Innspela frå driftsleiarane har blitt lagt til grunn i budsjettframlegget frå administrasjonssjefen. Frå driftsleiarane har det vore framheva gjentekne gonger at tiltaka må vere spesifiserte. Det mest krevjande av alle tiltak er uspesifiserte ostehøvel-tiltak. Tillitsvalte har vore informert gjennom heile prosessen. Oktober 2015 I byrjinga av oktober vart vi kjent med at avkastninga av kraftfondet vert langt lågare enn budsjettert og at vi får ekstra pensjonsutgifter. Avkastninga for september var negativ/tap. Administrasjonssjefen sendte eit brev til alle tilsette i Vestnes kommune der ho ba om at det vart iverksett økonomiske strakstiltak. Dette for å begrense meirforbruk i år, men også for å forberede budsjettarbeidet for Av tiltak som skulle iverksettast nemner ein tilsettingsstopp, stopp i overtid, ikkje inntak av vikar første og andre fråværsdag, innkjøpsstopp på forbruksmateriell og inventar utan at det er nødvendig for drifta. I felles driftsleiarmøte 26. oktober vart driftsleiarane orientert om dei kutt og sparetiltak administrasjonssjefen vil komme med framlegg om i budsjettet for November 2015 I formannskapsmøte vart formannskapet munnleg orientert om budsjettarbeidet for Det vart også gitt orientering om administrasjonssjefens framlegg til sparetiltak som ho vil innarbeide i budsjettframlegget. Side19

20 2. Sparetiltak Administrasjonssjefen starta budsjettarbeidet med å framskrive dagens drift. Det vart lagt vekt på at det skal være realistisk budsjettering. Enkeltvedtak av ein viss storleik, knytta til enkeltinnbyggarar sine rettskrav, og som får budsjettkonsekvensar, er medtekne her. Då statsbudsjett vart lagt fram og ein fekk oversikt over forventa inntekter i 2016, låg det an til ein differanse på ca. 18,0 mill. kr mellom inntekter og framskrivinga av dagens drift. Det har vore eit omfattande arbeid i administrasjonen for å finne tiltak slik at ein kan få eit budsjettframlegg i balanse. I arbeidet med tiltak har administrasjonssjefen m.a. hatt følgjande vurderingar: Drifta må tilpassast det inntektsnivået kommunen har. Reduksjonar i drifta må i hovudsak takast ved reduksjon av stillingar. Å få budsjettbalanse let seg ikkje løyse berre ved å auke eigedomsskatten. Vi bør ikkje ta dramatiske kutt i vedlikehald av eigedommar og vegar/infrastruktur. Det må gjennomførast strukturtiltak innan barnehage, skule og helse/omsorg. Det hastar med å få gjennomført dette. Blir dette ikkje gjort no, vil utfordringane vekse år for år. Vi må ha fokus på stram styring av vikarinntak og bruk av overtid. Reduksjon av sjukefråveret skal framleis ha hovudfokus i heile organisasjonen. Det vert føreslått følgjande tiltak som innarbeidd i budsjettrammene til sektorane: Tiltak alle tal i 1000-kroner Spareeffekt 2016 Heilårseffekt Pleie- og omsorg, redusert institusjonsplassar Sentraladm/servicekontor, - vakanse vakant kommunalsjef stilling Eigedomsdrift, - redusert energikostnad redusert vedlikehald Grunnskule - nedlegging Tresfjord skule redusert ressurs framandspråklege elevar Barnehage, - Skorgen lagt ned frå Leia frå Helland vårhalvår red. 1 årsverk Helland barnehage red. avsetn til barn m/nedsatt funksjonsevne Helse, - vakanse og redusert forbrukskjøp Kulturskulen, - auka sal av tenester Tekniske tenester, - div, m.a red. kurs brannvern Bu- og habilitering, - redusert dagtilbud 2 årsverk ekstra sparetiltak som må innarbeidast i løpet av året Redusere løyving til kjøp av skattetenester (sjå saksutgreiing) Løyse inn fond, nedbetale lån, netto sparing Auke eigedomsskatt frå 2 til 3 promille Vike brannstasjon lagt ned Redusert løyving kurs gjeld alle sektorar 300 Redusert løyving inventar og utstyr, 20 % Nye tiltak lagt inn - avsetning til stilling innan rus og psykiatri auke helsesøsterstilling 40 % kommunal øyeblikkleg hjelp lovpålagt frå styrke rehabiliteringsfokus i Heimetenesta/kompensere bortfall inst.pl styrke økonomiavdelinga i sentraladministrasjonen Netto reduksjon Side20

21 Dei største og kanskje vanskelegaste tiltaka som er innarbeidd i budsjettframlegget er: Redusere talet på institusjonsplassar Legge ned Tresfjord skule og flytte elevane til Helland skule frå Legge ned Skorgen barnehage frå Redusere med 2 årsverk i dagtilbud innanfor Bu- og habiliteringseininga Løyse inn kapitalfond og nedbetale kassekreditt og lån. I tillegg til sparetiltak nemnt ovanfor er dei fleste sparetiltaka som vart vedtatt i 2015 budsjettet også vidareført i i tillegg til nye tiltak for Administrasjonssjefen har utover det som er nemnt ovanfor ikkje lagt inn nye tiltak i budsjettframlegget. Unntak er tiltak gitt gjennom enkeltvedtak grunna rettskrav om bistand til enkeltinnbyggarar innan barnehage, skule og pleie- og omsorg. Det er på fleire område ynskje om å få auka løyving både til nye stillingar og elles til auka driftsutgifter, men dette er ikkje prioritert no Hovudoversikt 2016 Rekneskap Budsjett Budsjett Alle tal i 1000 kroner Driftsutgifter Renter og avdrag Lønsauke Sum utgifter Inntekter Resultat Budsjettframlegget er i balanse. Det er ikkje budsjettert med overskott Teknisk berekningsutval rår til at det skal være eit overskott på minst 1,75% av driftsinntektene, dvs. at vi skulle ha budsjettert eit overskott på 9,0 mill. kr. Det betyr at vi måtte ha redusert utgiftene og/eller auka inntektene tilsvarande ca 28 mill i staden for knapt 19 mill. Administrasjonssjefen kan pr dato ikkje sjå korleis dette kunne la seg gjere. Kommunestyret må sjølv vurdere dette. Administrasjonssjefen har gjort framlegg om, og innarbeidd, sparetiltak (sjå kap. 2) på over 18,0 mill. kr. Dette gjeld både reduserte utgifter, auka eigedomsskatt, strukturendringar m.m. Side21

22 4. - Inntekter Hovudoversikt Rekneskap Budsjett Budsjett Driftsinntekter eksterne Skatt og inntektsutjamning Rammeoverføring Ekstra skjønnstilskott (fylksem.) Vertskommunetilskott Ressurskrevande brukarar Integreringstilskott Eigedomsskatt Oppdrettskons. kommuneandel Rentekomp eldreutb/skule m.m Bruk av overskott Driftsinntekter Finansinntekter Avkastning "kraftfondet" Utbytte VEAS Kalkulatoriske inntekter Finansinntekter Sum eksterne inntekter Inntektene aukar med 13,8 mill. kr, tilsvarande 2,8 %. Det tilsvarer forventa lønsog prisauke. Det er føreslått at eigedomsskatten aukar frå 2 til 3 promille. Ei ekstra inntekt på 4,5 mill. kr. Inntekter frå tidlegare sal av aksjar (ca. 145,0 mill. kr) i Tafjord kraft AS har vore plassert i fond. Grunna låg avkastning rår administrasjonssjefen kommunestyret til at dette vert avvikla og at fondet i staden vert brukt til nedbetaling av lån. Ein kan då spare renter og avdrag som er høgre enn det som er realistisk å få frå fondsplasseringa p.t. Det er difor budsjettert med 0 i avkastning frå kraftfondet. Ein vil finne tilsvarande reduksjon i renter og avdrag. Side22

23 Skatt og rammeoverføring Rekneskap Budsjett Budsjett Skatt og inntektsutjamning Rammeoverføring Sum skatt og rammeoverføring Det er budsjettert med same sum som er lagt til grunn i framlegget til statsbudsjett. Mest all auke i overføring frå staten er lagt til skattedelen. I utgangspunkt kunne vi ynskje at auken vart lagt inn i rammeoverføringa. Den er fast medan skattedelen kan variere. Med fare for endå noko auka arbeidsløyse i Vestnes kommune kan skatteinntektene verte mindre enn det ein legg opp til i statsbudsjettet. Administrasjonssjefen vil utfrå dette sterkt frårå kommunestyret å auke skatteanslaget for Skatteinntekter og inntektsutjamning, frå staten må vi sjå ilag då desse vert samordna. Dette er grunna i at Vestnes kommune har lågare skatteinntekter enn landsgjennomsnittet, og vert rekna som minsteinntektskommune. Delar av den mindreinntekta vi har på skatteinntekter får vi kompensert ved inntektsutjamning. Dersom skatteinntektene vert mindre enn rekna med får vi kompensert delar av dette ved auka inntektsutjamning, og motsatt dersom skatteinntektene våre aukar meir enn landsgjennomsnittet. Skatteinntektene for Vestnes er difor helt avhengig av utviklinga av skatteinntektene på landsbasis. Rammeoverføringane, Rammeoverføringane er i hovudsak samansett av følgjande element: Alle tal i 1000 kroner Innbyggjartilskott Utgiftsutjamning Trekk for red. arbeidsgjevaravgift Distriktstilskott Skjønn Diverse Sum Side23

24 Innbyggjartilskottet er hovuddelen i rammeoverføringa. Her får alle kommunar ein lik sum pr. innbyggjar. Tilskott pr. innbyggjar i 2016 er kr ,-. Utgiftsutjamning, er omfordeling mellom kommunane som følgje av forventa ulikt utgiftsbehov. Med grunnlag i eit sett kriterier vert det fastsett ein indeks for utgiftsbehovet i kvar kommune. Er indeksen høgre enn landsgjennomsnittet får kommunen kompensert delar av dette ved utgiftsutjamning, og motsatt er kommunen rimelegare enn snittet vert ein trekt. Aldersfordelinga av innbyggjarane veg mykje her. Vi vert også trekt for elevar som går på privatskule, kr ,-. Vestnes har alltid lagt noko over snittet på indeksen for utgiftsbehov og fått ekstra kompensasjon, kostnadsindeksen er redusert siste åra med unnatak for År Indeks , , , ,0149 Reduksjonen har nok mykje samanheng med endring i alderssamansetjing, nedgang i dei yngste og eldste aldersgruppene. På landsbasis har det vore auke i desse aldersgruppene og det gjer at trekket for oss vert enno større.endring i alderssamansetjinga siste 3 år har vore som følgjer: Innbyggjartal pr Endring antall i % 0-1 år ,2 2-5 år , år , år , år , år , år ,9 over 89 år ,9 SUM ,2 Som nemnt ovanfor er samla kostnadsindeks 1,0149, dvs. at det er litt dyrare enn gjennomsnitt å drive Vestnes kommune. Ser vi på nokre av dei tunge kriteria viser dei følgjande: Kriterium Indeks Barn 0 år - 1 år 0,7288 Barn 2 år- 5 år 0,8391 Barn 6 år - 15 år 0,9883 Over 89 år 1,2126 PU over 16 år 1,2979 Side24

25 Lågt barnetal under 16 år trekker ned for Vestnes, medan eldre over 89 år og PU over 16 år (eks. brukarar innanfor ansvarsreforma) trekker opp. Dette vil difor seie at dersom kommunen ikkje tilpassar skulestrukturen til dei lågare overføringane, vil grunnskulebudsjetta stele frå andre budsjett, t.d. pleie og omsorg. Dette er situasjonen i dag, og er noko av grunngjevinga for tilråding om nedlegging av skular. I tillegg må administrasjonssjefen påpeike at skulestrukturendringar ikkje gir eit dårlegare fagleg tilbod til elevane i grunnskulen. Distriktstilskott, vert gitt til kommunar i sør-norge med svak samfunnsmessig utvikling. Tilskottet varierer etter verdien på distrikstindeksen (som er eit uttrykk for graden av distriktsutfordringar i kommunen). Større tilskott etter kor dårleg stoda er. I indeks utarbeidd våren 2014 kom Vestnes dårlegare ut enn tidlegare og fekk dermed auka distriktstilskottet frå 1,4 mill. kr til 4,4 mill. kr. At vi kom så dårleg ut på distriktsindeksen då var nok også mykje av grunnen til at vi fekk redusert arbeidsgjevaravgiftssone frå I indeks utarbeidd i år kom vi noko bedre ut att, og dermed taper Vestnes 2,9 mill. kr i tilskott. Trekk arbeidsgjevaravgift, vi vert trekt for den innsparinga kommunen får etter at Vestnes fekk redusert arbeidsgjevarsone. Dette var ikkje føresetnaden då Vestnes fekk redusert arbeidsgjevaravgiftssone. Frå 2016 er dette imidlertid endra slik at vi får 20 % mindre trekk kvart år framover. I 2020 vert vi ikkje lenger trekt. Mindre trekk for arbeidsgjevaravgift, 2,4 mill. kr, går nesten opp i opp med redusert distriktstilskott. Vertskommunetilskott, i 2016 får vi 102,6 mill. kr. Det er teljing av brukarar kvart år og tilskottet skal reduserast årleg i takt med reduksjon i antall brukarar. Regelverket for reduksjon av vertskommunetilskottet er no slik at ingen kommune skal ha større årleg reduksjon i tilskottet enn kr 300,- pr. innbyggjar. Vi får årleg reduksjon på 2,0 mill. kr. Vi har hatt mange dødsfall siste åra og utfrå regel om max trekk på 300 pr innbyggar, er vi er ikkje trekt så mykje som fråfall av brukarar skulle tilseie. Dette er med å kompensere for ekstrakostnadene vi har med pensjonsutgifter. Administrasjonssjefen føreset at den nedtrappingsordninga som gjeld i dag ikkje vert endra. Dersom Stortinget endrar denne ordninga, vil det få betydeleg negativt utslag for Vestnes kommune. Ekstra skjønnsmidlar, i 2013 fekk vi 5,4 mill. kr i ekstra skjønnsmidlar frå Fylkesmannen, i ,3 mill. kr og i år 2,4 mill. kr. Mykje av grunnen til dette var at kommunen har svært mange ressurskrevjande brukarar, fleire enn gjennomsnitt for samanliknbare kommunar. Dette belastar økonomien vår ekstra. Først til hausten 2016 vil vi få vite om vi får ekstra skjønnsmidlar i Vi kan ikkje forvente det, og i alle fall ikkje budsjettere med slike midlar. Side25

26 Ressurskrevjande brukarar, dette tilskottet har auka mykje siste åra grunna fleire ressurskrevjande brukarar, og dei vi har krev meir ressurs enn tidlegare. Siste året er talet imidlertid noko redusert grunna naturleg avgang. Desse inntektene må vi sjå i lag med utgiftene til Bu- og habiliteringstenestene, det er dei som har dei fleste ressurskrevjande brukarane. I framlegg til statsbudsjett gjer regjeringa framlegg om at kommunane må ta ein noko større andel av kostnadane enn før. For Vestnes vil det bety tapte inntekter på kr ,-. Asyl- og integreringstilskott, statleg tilskott vi får som grunntilskott for dei plassane som er ved Vestnes mottak og tilskott til dei flyktningane som er busett i Vestnes kommune, samt planlagte busettingar i Tilskottet skal dekke dei utgiftene kommunen har. Budsjettert med inntekt på 10,7 mill. kr, tilsvarande budsjettert utgifter på 8,5 mill. kr. Tilskottet dekker pr. i dag alle utgifter kommunen har. Utbytte VEAS, her bruker vi prognose vi har fått frå adm. direktør i VEAS. Kalkulatoriske inntekter, dette er kapitalkostnadar (renter og avdrag) som vert budsjettert og utgiftsført på sektor for eigedomsdrift og avgiftskapitlet for kloakk, og så vert same sum inntektsført som ei kalkulatorisk inntekt. Det gjeld: Kalkulatoriske renter og avdrag eigedomsdrift 26,0 mill. kr Kalkulatoriske renter og avdrag kloakk 2,0 mill. kr Eigedomsskatt Administrasjonssjefen føreslår at eigedomsskatten vert auka frå 2 til 3 promille. Det gjev ei ekstra inntekt på 4,5 mill. kr Side26

27 5. - Driftsutgifter Driftsutgiftene er utarbeidd med grunnlag i dagens drift, korrigert for løns- og prisauke, sparetiltak (sjå tidlegare i saka) som administrasjonssjefen gjer framlegg om for å få økonomisk balanse. Driftsbudsjett er fordelt slik: Rekneskap Budsjett Budsjett Sektor Politisk verksemd Sentraladm./serv.kt./fellesutg Grunnskule Barnehagar Kulturskulen, kultur og fritid Helse, omsorg, velferd Bu- og habiliteringstenesta Barne- og ungdomstenestene Vaksenoppl. og flyktninge-tenesta Eigedomsdrift Tekniske tenester Kjøp tenester Tremek Sum driftsutgifter Renter og avdrag Lønsoppgjer Sum totale utgifter Budsjetterte utgifter er auka med 13,8 mill. kr frå årets budsjett. Auken utgjer 2,8 % og tilsvarer om lag løns- og prisauke siste år. Rente- og avdrag er redusert med 8,2 mill. kr. Det har samanheng med at det er føreslått å bruke fondsmidlane (kraftfondet) til å nedbetale kassekreditt og lån med 145,0 mill. kr. Det er avsett 8,5 mill. kr til å dekke lønsoppgjer våren 2016 og lokale forhandlingar haust Side27

28 Sektorane sin andel av budsjettet er som følgjer: Budsjett Andel Sektor 2016 i % Politisk verksemd ,3 Sentraladm./serv.kt./fellesutg ,0 Grunnskule ,4 Barnehagar ,3 Kulturskulen, kultur og fritid ,8 Helse, omsorg, velferd ,3 Bu- og habiliteringstenesta ,2 Barne- og ungdomstenestene ,0 Vaksenoppl. Og flyktninge-tenesta ,8 Eigedomsdrift ,5 Tekniske tenester ,8 Kjøp tenester Tremek ,5 Sum driftsutgifter ,0 30,0 Driftsutgifter 2015 Prosentandel 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Helse, omsorg og velferd er den største sektoren med vel 28 % av budsjettramma tett fulgt av Bu- og habiliteringstenesta med vel 24 %. Desse sektorane er det vi kan seie er helse- og sosialsektoren og dei bruker 52,5 % av budsjettet. At dei bruker så stor del har sjølvsagt også samanheng med at vi er vertskommune. Grunnskuledrift og barnehage er dei andre store sektorane, med knapt 24 %. Dei store sektorane som er nemnt ovanfor disponerer over 76 % av budsjettramma. Resten av sektorane er små i denne samanheng. Dette er også grunnen til at når vi må redusere driftsrammene så er det alltid helse- og omsorg, skule og barnehage som vert nemnt først. Det er her størstedelen av budsjettet ligg og skal ein redusere må desse sektorane ta det meste. Side28

29 Renter og avdrag Innleiing Renter og avdrag utgjer ein vesentleg del av kommunen sine utgifter. Renta har variert mykje siste 10 åra, før vi gjekk inn på fastrenteavtale på delar av låna våre endra kommunen sine renteutgifter seg i takt med rentenivået. Vi har fast rente på 250,0 mill. kr fram til Rentesats Fastrente på 250,0 mill. kr er 4,6 % fram til , deretter flytande rente. Flytande rente på resten 1,9 %. Lånegjeld Lånegjeld pr var 417,7 mill. kr I budsjettet har vi rekna med eit låneopptak på 50,0 mill. kr i Dette skal dekke vedtekne investeringar i 2015, samt 13,8 mill. kr, som det ikkje er teke opp lån på og lån til investeringar i Vi forventar at låneopptaka vert store frå 2017 og nokre år framover. Då skal store investeringstiltak som ny sjukeheim (helsehus), Tomrefjord idrettshall og Helland ungdomsskule gjennomførast. Nedbetaling av lån Administrasjonssjefens rår til at ein skal bruke kraftfondet til å nedbetale lån. Det er på ca. 145,0 mill. kr, administrasjonssjefen rår til at vi nedbetaler lån med 120,0 mill. kr og resten vert brukt til nedbetaling av kassekreditt. Dette er årsak til at renter og avdrag går så mykje ned i Det er budsjettert med følgjande i renter og avdrag: Rekneskap Budsjett Budsjett Renter Avdrag Sum Gjennomsnittleg avdragstid er ca. 27 år, maksimalt av det vi kan ha. Vi får dekka renter og delvis avdrag for ca. 65,0 mill. kr av lånegjelda vår. Det er kompensasjon for ymse statlege tiltakspakkar innan eldreomsorg, skule, kyrkje. I tillegg gjeld om lag same sum låneopptak til kloakkutbygging, utleigehus m.m. der gebyr og husleigeinntekter dekker kapitalkostnadane. Side29

30 Pensjonskostnadar Pensjonskostnadene utgjer ein stor del av driftsutgiftene. Denne kostnaden har auka siste åra, og vil komme til å auke i kommande år. Det er utgiftsført følgjande i pensjonskostnader: År Sum Auke i % , , , , , , ,4 Årsaka er generell auke i årleg pensjonskostnad, men også måten pensjonskostnaden vert ført på ved at ikkje heile summen vi betaler vert utgiftsført i kommunerekneskapen same år som vi betaler premien - premieavvik. Ved utgangen av 2015 har vi ca. 80,6 mill. kr i premieavvik (inkl. arbeidsgjevaravgift) som må belastast drifta i komande år. Første åra denne ordninga gjaldt kunne vi fordele premieavviket over 15 år, så redusert til 10 år og no er det 7 år. Siste åra har har netto premieavvik vore som følgjer: 2008 kr , kr 78, kr , kr 531, kr , kr , kr ,- Sjølve premieavvik i 2014 som vart overført til seinare år var kr 21,6 mill. kr. Amortisering (tidlegare års pemieavvik som måtte utgiftsførast i 2015) var 5,1 mill. kr, netto 16,5 mill. kr. Premieavvik er pensjonskostnader som er påløpt og betalt, men ikkje utgiftsført i kommunerekneskapen. Vi skyv dessverre problema føre oss og utsett utgiftsføringa til seinare år. Premieavviket i 2014, 16,5 mill. kr, skal fordelast på neste 7 år. Berre det vil gje ein auka pensjonskostnad på 2,4 mill. kr pr. år. Det er budsjettert med eit påslag på 17 % for pensjonsutgifter i Pensjonskostnadane vert truleg ei stor økonomisk utfordring i kommande år. Side30

31 Avsatt til lønsoppggjer Det er budsjettert med lønsregulativ gjeldande pr , lønsoverheng for dei fleste gruppene er såleis medrekna i budsjetta til driftseiningane. Unnatak er lønstillegg i 2015 for arbeidstakarar i kap 5 (hovudsak ingeniørar) alle driftsleiarar og leiargruppa Desse forhandlingane var ikkje avslutta når budsjettframlegget vart utarbeidd, og må difor dekkast av avsatt sum til lønsoppgjer. Det utgjer anslagsvis 1,0 mill. kr er eit hovudoppgjer og det gjev til vanleg meir tillegg enn mellomoppgjer. Det er avsatt 8,1 mill. kr til å dekke ekstra lønskostnader som ikkje er innarbeidd i sektorane sine budsjett. Dette skal dekke rest lønsoppgjer for 2015 og i tillegg lønstillegg i Avsatt sum kan dekke eit tillegg på knapt 2,5% frå Dette er truleg i underkant av det som er realistisk å forvente at lønstillegga vert i eit hovudoppgjer. Dette trass i at den økonomiske situasjonen i landet generelt skulle tilseie eit svært moderat oppgjer i Side31

32 Rekneskap Budsjett Budsjett Politisk styring Sentraladministrasjonen Servicekontor Fellesutgifter Sum sentraladm. m.m Fiksdal skule Tomrefjord skule Helland skule T resfjord skule Fellesutg undervisning Sparetiltak Sum grunnskule Tomrefjord barnehage Tresfjord barnehage Helland barnehage Fiksdal barnehage Gardstunet barnehage Skorgen barnehage Fellesutgifter barnehagar Sparetiltak -950 Private barnehagar Sum barnehagar Vestnes kulturskule Kultur Bibliotek Frivilligheitssentral Kyrkjelege formål Sum Kultur Heimetenestene Vestnes sjukeheim Hellandtunet Fellesutg. Plei- og omsorg Helsevern NAV - sosial kommune Sum helse, omsorg, velferd Barne- og ungdomst Vaksenoppl. og flyktninge-tenesta Bu- og habiliteringstenesta Eigedomsdrift Tekniske tenester Kjøp tenester Tremek Sum netto driftsutgifter Side32

33 6. Kommentarar til sektorane sine budsjett 6.1 Politisk styring Regnskap Budsjett Budsjettframlegg 2016 Alle tal i 1000 kroner Utgifter Inntekter Netto Ordførar Politiske styringsorgan Politisk støttefunksjon Kommunalt næringsfond Tiltaksarbeid Reiselivsretta verksemd Beredskap Kontrollutval og Revisjon Politisk styring Nto. utgifter aukar med kr ,-, eller vel 15 %. Auka politikargodtgjersle og medlemskap i Gassror IKS med kr ,- (ikkje budsjettert tidlegare) er dei postane som aukar mest. 6.2 Sentraladministrasjon og fellesutgifter Regnskap Budsjett Budsjettframlegg 2016 Alle tal i 1000 kroner Utgifter Inntekter Netto Administrasjonssjefen Rekneskap Skatt Løn Personal Folkehelsekoordinator Servicekontor Vakanse i stilling -300 Sentraladministrasjonen Fellesutgifter Utgifter hovudtillitsvalt Hovudverneombud Bedriftshelseteneste Lærlingar ROR-IKT utfører vår IKT-tenest Sparetilak 20% red inv./utstyr -500 Redusert løyving kurs -300 IKT felles drift med mer Fellesutgifter Sum Side33

34 Innarbeidde sparetiltak Kommunalsjef plan, sluttar i Det er ikkje lagt inn ressurs til denne stillinga i Administrasjonssjefen rår til at den vert halden vakant. Situasjonen i planavdelinga vil fortløpande bli vurdert. Der er no to heile stillingar til planarbeid. Dette er ein auka kapasitet i forhold til nokre år tilbake. Kostnad med ei 100 % kommunalsjefstilling utgjer ca 1,0 mill. kr. Adm.sjefen må prioritere hardt og ønskjer heller å prioritere ei rådgjevarstilling innan økonomi. Dette er først innarbeidd i Finn ikkje rom til dette i Kapasiteten innan økonomiavdelinga er svært sårbar og kan gi negative avvik. Vakanse, det er innlagt kr ,- som eit generelt sparetiltak. Det må takast ved å holde stillingar vakant dersom noko vert ledig, eller andre tiltak. Skatt, regjeringa foreslår at skatteinnkrevjarfunksjonen skal overførast frå kommunane til staten frå Vi budsjetterer difor berre med utgifter i 5 månadar. Redusert løyving til inventar og utstyr, kr ,-. Dette vert seinare fordelt på alle driftseiningar når budsjettet er vedtatt. Redusert løyving til kurs, kr ,-. Også denne vert fordelt på alle driftseiningar når budsjett er godkjent. 6.3 Grunnskule Regnskap Budsjett Budsjettframlegg 2016 Alle tal i 1000 kroner Utgifter Inntekter Netto Fiksdal skule Tomrefjord skule Helland skule Tresfjord skule Fellesutgifter skule Tøndergård skule Tresfjord skule, lagt ned frå Redusert ressurs framandspr. elevar -750 Sum barnehagedrift Budsjettramma aukar med 1,5 mill. kr frå 2015, tilsvarande 2,1 %. Dette etter at sparetiltaka er trekt frå. Fellesutgifter skule har auka ein del siste åra. I fellesutgiftene blir det budsjettert med følgjande: Spesialpedagogiske tiltak for barn frå Vestnes som er fosterheimsplasserte i andre kommunar. Ungdommar som har skuleplass ved Tøndergård skule. Spesialpedagogiske tiltak ved Vike friskule. Utgiftene er fastsette gjennom enkeltvedtak grunna rettskrav i Opplæringslova. Side34