SAKSPAPIRER MED VEDTAK

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl SAKSPAPIRER MED VEDTAK FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/12 12/215 SØKNAD OM FRADELING AV AREAL FRA GID 142/30 - DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV 12/12 12/173 HØRING: FORSKRIFT OM INVESTERINGSTILTAK I BEITEOMRÅDER 13/12 11/1010 HØRING - REGIONAL SAMFERDSELSPLAN /12 12/237 KOMMUNEDELPLAN FOR AVFALL OG MILJØ HØRING AV PLANPROGRAM 15/12 12/246 SØKNAD OM ENDRING AV BOMAVGIFTER FOR FJELLVEIEN DALHOLEN - SETALSJØLIA OG EINUNNDALSVEIEN FOLLDAL, Kolbjørn Kjøllmoen leder Eventuelt forfall skal godkjennes av leder/ordfører. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler leder om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum.

2 Sak 11/12 Sak 11/12 SØKNAD OM FRADELING AV AREAL FRA GID 142/30 - DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 142/30 Arkivsaksnr.: 12/215 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 11/12 Forvaltningsstyret Melding om vedtak sendes til: Marit Torgersen Markvegen 19 A 2613 LILLEHAMMER Andre dokumenter i saken: 1. SØKNADOM FRADELING AV AREAL FRA GID 142/30, datert FORELØPIG SVAR SØKNAD OM FRADELING AV AREAL FRA GID 142/30, datert Saksopplysninger: Folldal kommune har mottatt en søknad fra Marit Torgersen, som ønsker å endre tomtestørrelsene på sine to fritidseiendommer på Dalholen. Hytteeiendommene med GID 142/30 og 142/83 ligger inntil FV 29, ca. 100 meter nord-vest for avkjøringa til Furuhovdgrenda. Eiendommen 142/30 har vært i Torgersens eie siden 1972 og hun overtok nylig naboeiendommen 142/83. Sistnevnte eiendom var opprinnelig en del av 142/30. Da hun ønsker å selge 142/30 og beholde sin nyervervede eiendom, vil hun først sørge for at begge tomtene får en «gunstigere» felles grense, samtidig som eiendommen hun beholder får et romsligere areal. På det omsøkte arealet står det to uthus/vedskjul i dårlig forfatning. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 2 av 17

3 Sak 11/12 Begge fritidseiendommene er uregulert og ligger, i følge kommuneplana, i et LNF område med mulighet for spredt boligbygging. Det er dermed forbud mot tiltak som tilleggsarealer for fritidseiendommer her. Søknaden må dermed behandles som en dispensasjonssøknad etter plan- og bygningslovens 19-2 og det er da forvaltningsstyret som må avgjøre søknaden. Hovedkriterier for at kommunen kan gi tillatelse til dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-2 er: Om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, Om fordelene ved å innvilge dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter samlet vurdering. I tillegg skal tiltaket vurderes etter naturmangfoldlovens bestemmelser, jf Rådmannens saksvurdering: Dette dreier seg om å endre eiendomsgrensene mellom to fritidseiendommer uten at omkringliggende LNF- områder berøres. I så måte bør saken være grei. Aktuelle retningslinjer som kan benyttes ved dispensasjonsbehandlingen i denne saken er bl. annet: R28 - Tomt for eksisterende, bebygde fritidseiendommer kan utvides til maksimalt to dekar. Dersom søknaden innvilges vil eiendommen som avgir arealer, reduseres fra 4003 m 2, til om lag 3500m 2. Eiendommen som får øket sitt areal endres fra 1161 m 2 til 1661m 2. Arealet på eiendommen som økes ligger dermed godt innenfor retningslinje R28. I dispensasjonsbehandlinger er det viktig at statlige- og regionale instanser som berøres gis anledning til å uttale seg før kommunen gjør vedtak i saken. Fylkesmannen er berørt i de fleste saker som angår fritidseiendommer i LNF områder. Administrasjonen har vurdert dette og mener at statlige og regionale myndigheter ikke berøres på en slik måte at de må høres i denne saken. Tiltaket berører ikke avkjørselen til FV 29, slik at statens vegvesen må høres. Vurderinger etter naturmangfoldlovens 8 12: Administrasjonen kan ikke se at ovennevnte lov berøres slik at søknaden må avslås. Etter en samlet vurdering vil rådmannen anbefale forvaltningsstyret å innvilge dispensasjon for søknaden, men det må stilles vilkår om at tilleggsarealet sammenføyes til 142/83. Side 3 av 17

4 Sak 11/12 Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 innvilger forvaltningsstyret dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om forbud mot øking av arealer på eksisterende uregulerte fritidseiendommer i LNF områder og tillater at Marit Torgersen kan fradele 500 m 2 areal med påstående uthus unna GID 142/30, som tilleggsareal til GID 142/83. Som vilkår settes: Tilleggsarealet må sammenføyes med GID 142/83. Folldal kommune besørger oppmåling og matrikulering av eiendommen. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 innvilger forvaltningsstyret dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om forbud mot øking av arealer på eksisterende uregulerte fritidseiendommer i LNF områder og tillater at Marit Torgersen kan fradele 500 m 2 areal med påstående uthus unna GID 142/30, som tilleggsareal til GID 142/83. Som vilkår settes: Tilleggsarealet må sammenføyes med GID 142/83. Folldal kommune besørger oppmåling og matrikulering av eiendommen. Side 4 av 17

5 Sak 12/12 Sak 12/12 HØRING: FORSKRIFT OM INVESTERINGSTILTAK I BEITEOMRÅDER Arkiv: V17 Arkivsaksnr.: 12/173 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 12/12 Forvaltningsstyret / Kommunestyret Vedlegg: Utkast til forskrift Melding om vedtak sendes til: Fylkesmannen i Hedmark Landbruksavdelingen Postboks HAMAR Andre dokumenter i saken: 1. HØRING: FORSKRIFT OM INVESTERINGSTILTAK I BEITEOMRÅDER, datert Saksopplysninger: Statens landbruksforvaltning har sendt på høring utkast til ny forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder med høringsfrist Forskrift om tilskudd til organisert beitebruk ble fastsatt av Landbruksdepartementet sist gang i Ved jordbruksoppgjøret i 2004 ble det vedtatt å legge investeringstilskudd organisert beitebruk inn under forskrift om spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL), og der vedtaksmyndigheten er delegert kommunene. Deretter ble i jordbruksoppgjøret i 2009 bestemt å reetablere investeringstilskuddet som egen ordning forvaltet av fylkesmannen. Inntil videre har forvaltningen av tilskuddsordningen blitt lagt til fylkesmannen, men i påvente av ny forskrift har investeringer organisert beitebruk fortsatt blitt forvaltet etter SMIL forskriften. I følge høringsbrevet viderefører forslaget til forskrift tidligere retningslinjer og praksis. Det er likevel gjort noen endringer, delvis som en tilpasning til nye forhold som har dukket opp. De punkter der det nye høringsutkastet og tidligere regelverk er ulikt gjelder særlig: Høringsutkastet Det er tatt inn i tilskuddsordningens formål at det skal fremmes fellestiltak i beiteområdene. Men det er ikke lengre noe absolutt krav at investeringen som mottar tilskudd skal være et fellestiltak mellom flere beitebrukere, også tiltak fra enkeltbrukere kan godkjennes for tilskudd. Det er nå nevnt at tilskudd kan gis til: Lag og foreninger (beitelag, grunneierlag, radiobjellelag), foretak registrert i Tidligere regelverk/tidligere praksis Det har vært et absolutt krav at tiltaket og tilskuddet skulle gå gjennom et organisert beitelag. Tilskudd var forutsatt prioritert til organiserte beitelag. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 5 av 17

6 Sak 12/12 enhetsregisteret som har formål å drifte utmarksområde for beiteformål, enkeltforetak som har rett til produksjonstilskudd. Tilskudd til innkjøp av elektronisk overvåkningsutstyr kan gis i områder med store rovvilttap Tilskuddet gjelder der dyr beiter i utmark i minst 8 uker Investeringstilskudd kan gis til: Sperregjerder Ferister Bruer, dimensjonert for føring av beitedyr Gjeterhytter Sanke- og skilleanlegg Anlegg/rydding/utbedring av drifteveier Saltsteinautomater Transportprammer Sankefeller Elektronisk overvåkningsutstyr Andre tiltak som faller inn under formålet med tilskuddet Beregning av tilskudd: Kan gis tilskudd med inntil 70% av tilskuddsgrunnlaget for innkjøp av elektronisk overvåkningsutstyr for inntil 50% dekningsgrad i besetningen. For øvrige tiltak kan gis tilskudd med inntil 50% av tilskuddsgrunnlaget. For planleggings- og tilretteleggingsprosjekter kan gis tilskudd med inntil 70% av tilskuddsgrunnlaget. Tilskudd til elektronisk overvåkningsutstyr ikke særskilt nevnt, og heller ikke at tilskudd skal avgrenses til områder med store rovvilttap. Ikke presisert noe krav til lengde på perioden dyr beiter i utmark. Aktuelle tiltak var tidligere nevnt i rundskriv og ikke i forskriften. Elektronisk overvåkningsutstyr var ikke nevnt i tidligere regelverk, for øvrig er det stort sett de samme tiltak som er nevnt. Var i mindre grad presisert maksimum tilskudd til ulike typer tiltak. Rådmannens saksvurdering: Så lenge formålet klart og tydelig er fellestiltak i beiteområdene, bør det aksepteres at enkeltbrukere kan få støtte, der det er praktiske problemer med å få til et samarbeid. Det er likevel viktig at dette ikke sklir ut i en praksis, der enkeltbrukere gis støtte til å etablere egne anlegg, der samarbeid ville gitt en bedre løsning for flere. Det kunne vært presisert i forskriftens 2 at tilskudd til enkeltbruk bare kan gis for områder det er praktisk vanskelig grunnet avstander eller for få beitebrukere, å få organisert samarbeidstiltak. Det er uheldig at en forskrift der formålet er fremming av beitebruken i utmarka over hele landet, avgrenser benyttelse av elektronisk overvåkningsutstyr til områder med store rovdyrskader. For det første er begrepet «store rovdyrskader» upresist, og overlater for mye skjønn til saksbehandlerne hos fylkesmannen. Dette vil kunne gi risiko for forskjellsbehandling. For det andre bør forebyggende tiltak mot rovdyrskader henvises til Miljøverndepartementets budsjett, og ikke belastes jordbruksavtale midler der formålet er landbruk og matproduksjon, og ikke fremming av rovviltbestandene. Elektronisk Side 6 av 17

7 Sak 12/12 overvåkningsutstyr vil kunne bli et viktig hjelpemiddel for all beitebruk i utmarka. Utfordringen ligger på å utvikle utstyr som har tilstrekkelig lav enhetskostnad både for innkjøp og drift, til at utstyret kan få bred benyttelse. Dersom områder med store rovdyrskader har særskilte behov for teknisk utstyr, som foreløpig er for kostbart for generell benyttelse av alle beitebrukere, bør det være selvsagt at dette behovet spilles inn overfor Miljøverndepartementet og behovet for økonomiske rammer til forebyggende tiltak. Elektronisk overvåkningsutstyr vil med den utviklingen som har skjedd og forventes å skje videre framover innen GPS utstyr, IT og elektronikk, kunne gi store arbeidsinnsparinger i beitebruken. Muligheten bør ligge der for alle beitebrukere i Norge. Det stilles også spørsmål ved hvor fornuftig det er sette krav om at tilskudd bare gis til områder der dyr beiter minimum 8 uker på utmarksbeite. Sauen er selvsagt viktig i forhold til utmarksbeiting. Men det er vel likevel fortsatt en nasjonal målsetting om å fremme utmarksbeiting med alle dyreslag, herunder også storfe, geit og hest i tillegg til sau. For mjølkekyr vil utmarksbeiting ofte kunne kombineres med sinperioden, og 8 uker er da i lengste laget. Videre vil utmarksbeiting ofte være knytta opp mot setringsperioden, og både for mjølkegeit og mjølkeku vil da 8 uker i blant være lengre enn det som i praksis er mest hensiksmessig. For sauen vil rovdyrproblemer kunne medføre forkorta beitesesong i noen beiteområder i enkelte år. Det foreslås derfor at kravet til minimum 8 ukers utmarksbeiting strykes, eventuelt erstattes av en formulering som gir mer rom for skjønn. Rådmannens innstilling: Forvaltningsstyret tilråder kommunestyret å avgi følgende høringsuttalelse på utkast til «Forskrift om tilskudd til investeringer i beiteområder»: Til 2: Det er positivt at investeringstilskudd også kan gis til enkeltbruk der mulighetene for fellestiltak ikke er tilstede. Men enkeltbruk bør ikke prioriteres for tilskudd i områder som bør ha potensiale for felles organisering. Dette bør presiseres i 2 tredje avsnitt at enkeltbruk ikke kan støttes med tilskudd der området har et potensiale for felles organisering. Til 2 og 4: Tilskudd til elektronisk overvåkning av beitedyr må ikke avgrenses til områder med store rovdyrtap, men bør være et aktuelt utviklingsområde for all beitebruk i utmarka. Dersom områder med store rovdyrskader har særskilte behov, må dette finansieres med forebyggende tiltak mot rovdyrskader over miljøverndepartementets budsjett og ikke jordbruksavtalemidler. Krav om 8 uker på utmarksbeite bør heller erstattes med et krav om beiteperiode i utmarka av rimelig varighet. I forhold til beiting med mjølkeku, setring med mjølkeku eller mjølkegeit samt beiting med sau i rovdyrutsatte områder bør man være noe mer fleksibel i forhold til kravet om beiteperiodens lengde enn å kreve 8 uker i alle tilfeller. Side 7 av 17

8 Sak 12/12 Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Forvaltningsstyret tilråder kommunestyret å avgi følgende høringsuttalelse på utkast til «Forskrift om tilskudd til investeringer i beiteområder»: Til 2: Det er positivt at investeringstilskudd også kan gis til enkeltbruk der mulighetene for fellestiltak ikke er tilstede. Men enkeltbruk bør ikke prioriteres for tilskudd i områder som bør ha potensiale for felles organisering. Dette bør presiseres i 2 tredje avsnitt at enkeltbruk ikke kan støttes med tilskudd der området har et potensiale for felles organisering. Til 2 og 4: Tilskudd til elektronisk overvåkning av beitedyr må ikke avgrenses til områder med store rovdyrtap, men bør være et aktuelt utviklingsområde for all beitebruk i utmarka. Dersom områder med store rovdyrskader har særskilte behov, må dette finansieres med forebyggende tiltak mot rovdyrskader over miljøverndepartementets budsjett og ikke jordbruksavtalemidler. Krav om 8 uker på utmarksbeite bør heller erstattes med et krav om beiteperiode i utmarka av rimelig varighet. I forhold til beiting med mjølkeku, setring med mjølkeku eller mjølkegeit samt beiting med sau i rovdyrutsatte områder bør man være noe mer fleksibel i forhold til kravet om beiteperiodens lengde enn å kreve 8 uker i alle tilfeller. Side 8 av 17

9 Sak 13/12 Sak 13/12 HØRING - REGIONAL SAMFERDSELSPLAN Arkiv: 130 Q10 &13 Arkivsaksnr.: 11/1010 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 8/12 Forvaltningsstyret /12 Forvaltningsstyret / Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Hedmark fylkeskommune, Fylkeshuset, Postboks 4404, Bedriftssenteret, 2325 HAMAR Andre dokumenter i saken: 1 HØRING - REGIONAL SAMFERDSELSPLAN FORSLAG TIL PLANPROGRAM, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - HØRING - REGIONAL SAMFERDSELSPLAN , datert REGIONAL SAMFERDSELSPLAN INVITASJON TIL ORIENTERINGS- OG HØRINGSMØTE, datert PLANFORSLAG PÅ HØRING - REGIONAL SAMFERDSELSPLAN , datert REGIONAL SAMFERDSELSPLAN / HANDLINGSPROGRAM FYLKESVEGER / TILAKSPROGRAM HEDMARK TRAFIKK FKF, datert Saksopplysninger: Planprogram for regional samferdselsplan var til høring i kommunene tidligere i vinter, forvaltningsstyret fattet følgende vedtak : Folldal kommune mener at forslag til planprogram for regional samferdselsplan for Hedmark fylke (23) omfatter nødvendige områder og temaer. Kommunen har følgende innspill for arbeidet videre: - Det er av avgjørende betydning for bosetting og utvikling i regionen at en har gode og trygge muligheter for forflytning og varetransport, både for fastboende og besøkende. Dette gjelder også på tvers av fylkesgrensene - Det er viktig med fokus på hele fylket og ikke bare byer og større tettsteder. For eksempel har en ute i distriktene en betydelig mengde gjennomgangstrafikk i tilknytning til næringslivet - Dagens nivå i forhold til utbygging og drift/vedlikehold av riks- og fylkesvegene er ikke tilstrekkelig for å opprettholde standarden på sikt. Dette må ha et særlig fokus. Det bør utredes alternative modeller for bygging og drift/vedlikehold av riks- og fylkesvegene. For eksempel opplever en at vintervedlikeholdet til tider ikke er tilstrekkelig for å ivareta alminnelige krav til sikkerhet og framkommelighet Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 9 av 17

10 Sak 13/12 - Kollektivtilbudet i fylket samt over fylkesgrensene må styrkes, også utenom byene og de største tettstedene. For eksempel er korresponderende bussruter mot Dovrebanen av stor betydning - Det bør utredes alternative modeller for å få fortgang i utbygging av gang- og sykkelveger, jamfør for eksempel «Lesja-modellen» - Det bør utredes om det er behov for å videreutvikle trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid mot unge. Dette kan gjerne skje i samarbeid med andre, for eksempel NAF. Nå er planforslag sendt på høring, med høringsfrist Kort fra planforslaget: Hedmark fylkeskommune ønsker å ta et overordnet grep innenfor samferdselssektoren. Regional Samferdselsplan omfatter derfor riks- og fylkesvegnettet, jernbanens infrastruktur og togtilbud samt øvrig kollektivtrafikk organisert via Hedmark Trafikk FKF. Regional samferdselsplan skal gi føringer for Handlingsprogram for fylkesveger og Tiltaksplan for Hedmark Trafikk Planen skal også gi viktige innspill til Nasjonal Transportplan med tilhørende handlingsprogram for riksveger og jernbane. Samferdselens betydning for regional utvikling Utbygging av infrastruktur er viktig for konkurranseevne, bosetting, pendlingsmuligheter, tjenesteproduksjon og oppvekstsvilkår. En av de viktigste faktorene for utvikling i Hedmark er samferdselsinfrastruktur og betingelser for mobilitet av personer og gods både på veg og bane. Firefelts veger, dobbeltsporet jernbane og godt kollektivtilbud med både jernbane og buss har positiv virkning for bosetting, pendlingsmuligheter og markedstilgang. Fokus på folkehelse har som mål at folk i større grad går og sykler. Utbygging av gang- og sykkelvegnettet vil derfor også være en viktig samferdselsoppgave. Nasjonale føringer Det overordnede målet for regjeringens transportpolitikk er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem, som dekker samfunnet sine behov for transport og fremmer regional utvikling. Regjerningen har lagt vekt på å balansere de fire hovedinnsatsområdene framkommelighet og regional utvikling, trafikksikkerhet, miljø og universell utforming. Regionale føringer Fylkesplan for Hedmark (20) har som hovedmål å ha en effektiv, trygg og miljøvennlig infrastruktur som sikrer næringslivets og befolkningens behov for transport og kommunikasjon. Fylkesplanenes delmål er: God framkommelighet og sikkerhet på hele vegnettet slik at næringslivets og den enkeltes transportbehov kan løses på en trygg, effektiv og miljøvennlig måte. Økt kollektiv transportandel på strekninger hvor privat biltrafikk og kollektivtransport konkurrerer. Øke jernbanens relative transportandel i Hedmark. Side 10 av 17

11 Sak 13/12 Fylkesrådets politiske plattform for perioden Hovedlinjene for fylkesrådet er å føre en politikk som sikrer befolkningsutviklingen og som fører til at det blir innbyggere i Hedmark innen Befolkningsvekst gir levedyktige byer, tettsteder og grender. Gjennom samferdselspolitikken skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. Satsing på veg og bane vil være et viktig grunnlag for fylkets utvikling framover. Det skal utvikles miljøvennlig transport med fokus på sikkerhet. Utbygging av gang- og sykkelveger er viktig for alles dagligliv og folkehelse. Gode kollektive tilbud må utvikles og vaner endres. Satsing på kollektivtilbudet i og rundt byer og tettsteder er spesielt viktig for å nå denne målsettingen. Vegnettet i Hedmark Hedmark er Norges største vegfylke med km veg inkludert private veger og skogsbilveger. Av dette utgjør riksvegene 701 km og fylkesvegene km. Omtrent en fjerdedel av fylkesvegnettet i Hedmark er grusveger. Hedmark har halvparten av antallet kilometer grusveg i Region øst og dobbelt så mye som Oppland. Forfall (vedlikeholdsetterslep) på fylkesvegene er på 1,45 milliarder kroner. Forfallet er størst i forhold til dekkefornyelse og forsterkning. Hedmark Trafikk FKF Kollektivtilbudet som organiseres av Hedmark Trafikk er i hovedsak knyttet til lovpålagt skoleskyss med busser, minibusser og taxi. Videre inngår lokalruter, stamruter og bybusser. Jernbanen Hedmark har landets lengste jernbanenett med til sammen 516 kilometer av et samlet nett på kilometer. Jernbanestrekninger i Hedmark er Dovrebanen, Rørosbanen, Kongsvingerbanen og Solørbanen. Samferdselsutfordringer for Hedmark Hamarregionen er eneste region i fylket som har hatt en vedvarende befolkningsvekst siden 1980, men dog langt under landsgjennomsnittet. Spredt bosetting, store avstander og et omfattende vegnett for person- og godstransportavvikling Hedmark er transittfylke på veg- og jernbanetransport med stor andel fjerntrafikk på veg blandet med lokaltrafikk Uakseptable høye ulykkestall på vegnettet Bevilgningene til samferdsel er lave i forhold til behov, veglengde, standardkrav og trafikkarbeid Behov for å forenkle et komplisert og omfattende plansystem for samferdselsutbygging som ofte tar 7-10 år. Stort potensiale i å utnytte nærheten til Osloregionen og Gardermoen-området Hedmark er landets største jord- og skogbruksfylke med et stort og økende transportbehov for næringene og øvrig industri Transportsektoren i Hedmark er største bidragsyter til klimagassutslipp og lokal luftforurensing Side 11 av 17

12 Sak 13/12 Klimaendringer og ekstremvær med flom og skred mv. er utfordrende for samferdselsinfrastrukturen Sikre trygghet og framkommelighet for myke trafikanter Målsetting 2021 Hovedmålsettinger er nedfelt i Fylkesplanen for Hedmark. Mål som er relevante for samferdsel er gruppert og synliggjort under temaene tilgjengelighet, bosetting, næringsliv, miljø og trafikksikkerhet. Strategier med tiltaksområder Strategiene innen samferdselsområdet har kommet fram som et resultat av innspill fra fagetatene og høringsmøter med representanter for kommuner, regionråd og ulike interesseorganisasjoner fra næringslivet. Strategiene er konkretisert gjennom tiltak og tiltaksområder. Samferdselstemaene - tilgjengelighet, bosetting, næringsliv, miljø og trafikksikkerhet er vurdert og ivaretatt slik at en sikrer en ønsket utvikling i hele fylket. Strategiene for henholdsvis By-, Region-, Interregional- og Transitt utfyller hverandre og må sees som hovedområder hvor både statlig, fylkeskommunal og kommunal ressursinnsats er nødvendig. Av strategier spesielt viktige for oss er blant annet Direkteforbindelse buss/tog mellom regionsentra Sikre og gode skolebusser m/ sitteplass og setebelter til alle Vedlikehold og drift av fylkesveger slik at ivaretas og forfallet innhentes Bedre bæreevne og framkommelighet på fylkesvegnettet Ved investeringstiltak på fylkesveger, se lengre strekninger i sammenheng Fortsatt utbygging av riksvegnettet Forbedre kommunikasjon med andre deler av landet ved modernisering og utvikling av jernbanestrekninger Røros lufthavn skal være en viktig faktor for å bedre kommunikasjonen mellom Nord- Østerdal og Oslo/Trondheim Sikre effektiv, miljøvennlig og sikker kommunikasjon på alle hovedtransportårer gjennom fylket, herunder Dovrebanen, Rørosbanen og nasjonale hovedveger Planforslaget i sin helhet kan lastes ned fra denne adressen: Rådmannens saksvurdering: Det vises til saksutredningen i forbindelse med høringen av planprogrammet og forvaltningsstyrets vedtak Kommunens innspill til planprogrammet er i hovedsak hensyntatt. Det er imidlertid viktig å se planen i forhold til hva som kan forventes avsatt av ressurser til samferdselssektoren framover. For eksempel må kommunen fortsatt være en aktiv pådriver i forhold til tiltak på riks- og fylkesvegnettet, blant annet i årlige møter med Statens Vegvesen. Side 12 av 17

13 Sak 13/12 Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningsstyret å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Folldal kommune gir sin tilslutning til forslag til Regional samferdselsplan for Hedmark. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Forvaltningsstyret tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Folldal kommune gir sin tilslutning til forslag til Regional samferdselsplan for Hedmark. Side 13 av 17

14 Sak 14/12 Sak 14/12 KOMMUNEDELPLAN FOR AVFALL OG MILJØ HØRING AV PLANPROGRAM Arkiv: 140 M60 &13 Arkivsaksnr.: 12/237 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 14/12 Forvaltningsstyret Melding om vedtak sendes til: Regionrådet for fjellregionen, Aumlivegen 4C, 2500 TYNSET Andre dokumenter i saken: 1. KOMMUNEDELPLAN FOR AVFALL OG MILJØ HØRING AV PLANPROGRAM, datert Saksopplysninger: I 2000 vedtok de ti FIAS-kommunene (Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal og Engerdal) en avfallsplan for perioden , med strategi og mål for FIAS sin virksomhet. Da forurensningsloven ble endret i 2004, falt kravet om kommunal avfallsplan bort, og det er for tiden ingen gjeldende kommuneplan for renovasjon. Dagens renovasjonsordning følger i hovedsak samme prinsipper som i planen fra I FIAS er det utarbeidet et strategidokdument med visjon og mål, som fungerer som styringsdokument for FIAS. Strategidokumentet er vedtatt av styret i FIAS, og eierne er orientert. For å sikre god dialog med kommunene er det etablert et fagråd med representanter fra hver kommune, og det avholdes eiermøter i forbindelse med generalforsamling. Det har skjedd svært mye i avfallsbransjen de siste ti år, og ikke minst har det skjedd store endringer i hvilke forventninger og krav innbyggerne stiller til avfall og gjenvinningsløsninger. Kommunens klimaplaner åpner også for å se på avfall i et klimaperspektiv. Dette er bakgrunnen for at det nå er ønskelig å utarbeide en ny avfallsplan for Fjellregionen. Forslaget til planprogram, utarbeidet av FIAS, ble presentert og diskutert i arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen 29. februar. Arbeidsutvalget gjorde følgende vedtak: Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen anbefaler kommunene å behandle forslaget til planprogram for kommunedelplan for avfall og miljø i samsvar med fristene i forslaget og delegerer myndighet til AU, utvidet med Stor-Elvdal og Engerdal kommuner, om å vedta planprogrammet. Avfallsplanen vil omfatte temaer som rammebetingelser, trender og utviklingstrekk i avfallsbransjen og en drøfting av styrker og utfordringer med dagens avfallsløsning. Dette danner grunnlaget for å drøfte ulike aspekter ved renovasjonsordningen. Følgende temaer vil bli behandlet i avfallsplanen: Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 14 av 17

15 Sak 14/12 Avfallsreduksjon, ombruk og gjenbruk Kildesortering og sentralsortering Hente- og bringeordning Material- og energigjenvinning Lokal avfallsbehandling Prispolitikk Informasjon og holdningsskapende arbeid Egenregi eller konkurranseutsetting Næringsavfall Høringsfrist for planprogrammet er satt til Rådmannens saksvurdering: Utarbeiding av felles kommunedelplan for medlemskommunene er en naturlig følge av at en har ett felles renovasjonsselskap. Etter rådmannens oppfatning ivaretar temaene i planprogrammet de nødvendige områdene en slik kommunedelplan bør omfatte, og en tilrår dermed at kommunen gir sin tilslutning til programmet i henhold til arbeidsutvalgets vedtak. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningsstyret å fatte følgende vedtak: Folldal kommune gir sin tilslutning til forslag til planprogram for kommunedelplan for avfall og miljø Myndighet til å vedta planprogrammet delegeres til arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen utvidet med Stor-Elvdal og Engerdal kommuner. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Folldal kommune gir sin tilslutning til forslag til planprogram for kommunedelplan for avfall og miljø Myndighet til å vedta planprogrammet delegeres til arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen utvidet med Stor-Elvdal og Engerdal kommuner. Side 15 av 17

16 Sak 15/12 Sak 15/12 SØKNAD OM ENDRING AV BOMAVGIFTER FOR FJELLVEIEN DALHOLEN - SETALSJØLIA OG EINUNNDALSVEIEN Arkiv: Q15 Arkivsaksnr.: 12/246 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 15/12 Forvaltningsstyret / Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Sæterveien Dalholen-Setalsjølia v/ Ingar Eide, 2584 DALHOLEN Einunndalsveien v/ Hilde Stokke Odden, 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM ENDRING AV BOMAVGIFTER FOR FJELLVEIEN DALHOLEN - SETALSJØLIA OG EINUNNDALSVEIEN, datert Saksopplysninger: Veglagene for Sæterveien Dalholen-Setalsjølia og Einunndalsveien fremmer felles søknad om tillatelse til endring av bomavgiftene for vegen gjennom Einunndalen. Endringene som ønskes: Dagens sats Ny sats Personbil Personbil m/ henger Personbil m/ campingvogn / bobil Traktor Traktor m/ henger Lastebil Lastebil m/ henger Buss / minibuss Årskort for personbil Gebyr for unnlatt avgift Endringene ønskes om en følge av økte vedlikeholdskostnader samt innføring av én sats for alle kjøretøyer. Kommunen behandler saka etter veglova 56. Vedtaksmyndighet er i gjeldende delegeringsreglement for Folldal kommune ikke delegert til administrasjonen eller hovedutvalg. Rådmannens saksvurdering: Rådmannen er enig i at det er hensiktsmessig med en utjevning av satsene, selv om det for enkelte grupper vil medføre en relativt stor endring ift Endringene tilrås imøtekommet. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 16 av 17

17 Sak 15/12 Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningsstyret å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Endring av bomavgifter for Fjellvegen Dalholen Setalsjølia og Einunndalsvegen tillates jamfør felles søknad fra veglagene registrert Behandling i Forvaltningsstyret : Tor Borkhus (AP) forela spørsmålet om sin habilitet. Han ble erklært inhabil. Rådmannen fremmet følgende tilleggsforslag: Vedtaket fattes med hjemmel i Veglova 56. Innstillingen med rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Forvaltningsstyret tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Endring av bomavgifter for Fjellvegen Dalholen Setalsjølia og Einunndalsvegen tillates jamfør felles søknad fra veglagene registrert Vedtaket fattes med hjemmel i Veglova 56. Side 17 av 17