SAKSPAPIRER M/VEDTAK

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE SAKSPAPIRER M/VEDTAK KOMMUNESTYRET Møtested: Folldal Bo- og servicesenter, Dagaveldingen Møtedato: Tid: kl SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/12 12/246 SØKNAD OM ENDRING AV BOMAVGIFTER FOR FJELLVEIEN DALHOLEN - SETALSJØLIA OG EINUNNDALSVEIEN 11/12 10/1130 HØRING - PREMISSER, MÅL OG UTFORDRINGER TIL STRATEGISK FOKUS FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12/12 11/1010 HØRING - REGIONAL SAMFERDSELSPLAN /12 12/173 HØRING: FORSKRIFT OM INVESTERINGSTILTAK I BEITEOMRÅDER 14/12 12/180 EVALUERING AV BEDRIFTSRETTET NÆRINGSAPPARAT, /12 12/276 STYREVERVREGISTER I FOLLDAL KOMMUNE 16/12 12/220 FORVALTNINGSREVISJON - SELSKAPSKONTROLL I IKT FJELLREGIONEN IKS 17/12 11/1015 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT, STIFTELSEN FOLLDAL GRUVER

2 18/12 11/696 SUPPLERINGSVALG, SÆRSKILT UTVALG FOR JORDSKIFTESAKER, KONTAKTUTVALG FOR SKOGBRUKET, DOMSTOLADMINISTRASJONEN 19/12 12/307 ÅRSMELDING ELDRERÅDET 2011 FOLLDAL, Egil Eide ordfører Eventuelt forfall skal godkjennes av leder/ordfører. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler leder/ordfører om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes mandag før kommunestyremøte på kommunehuset Nyberg. AP kl SP kl SV kl

3 Sak 10/12 Sak 10/12 SØKNAD OM ENDRING AV BOMAVGIFTER FOR FJELLVEIEN DALHOLEN - SETALSJØLIA OG EINUNNDALSVEIEN Arkiv: Q15 Arkivsaksnr.: 12/246 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 15/12 Forvaltningsstyret /12 Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Sæterveien Dalholen-Setalsjølia v/ Ingar Eide, 2584 DALHOLEN Einunndalsveien v/ Hilde Stokke Odden, 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM ENDRING AV BOMAVGIFTER FOR FJELLVEIEN DALHOLEN - SETALSJØLIA OG EINUNNDALSVEIEN, datert Saksopplysninger: Veglagene for Sæterveien Dalholen-Setalsjølia og Einunndalsveien fremmer felles søknad om tillatelse til endring av bomavgiftene for vegen gjennom Einunndalen. Endringene som ønskes: Dagens sats Ny sats Personbil Personbil m/ henger Personbil m/ campingvogn / bobil Traktor Traktor m/ henger Lastebil Lastebil m/ henger Buss / minibuss Årskort for personbil Gebyr for unnlatt avgift Endringene ønskes om en følge av økte vedlikeholdskostnader samt innføring av én sats for alle kjøretøyer. Kommunen behandler saka etter veglova 56. Vedtaksmyndighet er i gjeldende delegeringsreglement for Folldal kommune ikke delegert til administrasjonen eller hovedutvalg. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 47

4 Sak 10/12 Rådmannens saksvurdering: Rådmannen er enig i at det er hensiktsmessig med en utjevning av satsene, selv om det for enkelte grupper vil medføre en relativt stor endring ift Endringene tilrås imøtekommet. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningsstyret å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Endring av bomavgifter for Fjellvegen Dalholen Setalsjølia og Einunndalsvegen tillates jamfør felles søknad fra veglagene registrert Behandling i Forvaltningsstyret : Tor Borkhus (AP) forela spørsmålet om sin habilitet. Han ble erklært inhabil. Rådmannen fremmet følgende tilleggsforslag: Vedtaket fattes med hjemmel i Veglova 56. Innstillingen med rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Forvaltningsstyret tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Endring av bomavgifter for Fjellvegen Dalholen Setalsjølia og Einunndalsvegen tillates jamfør felles søknad fra veglagene registrert Vedtaket fattes med hjemmel i Veglova 56. Behandling i Kommunestyret : Representanten Egil Eide (SP) stiller spørsmål ved sin habilitet. Han er medlem av veglaget Dalholen - Setalsjølia, og han er også revisor for laget. Eide fratrer under behandlingen av habilitetsspørsmålet. Representanten Torleif Borkhus (SP) stiller spørsmål ved sin habilitet. Han er likeledes medlem av veglaget. Borkhus fratrer under behandlingen av habilitetsspørsmålet. Veglaget forvalter medlemmenes interesser, rettigheter og plikter knyttet til vegen. Revisor innstiller overfor årsmøtet om spørsmål knyttet til styrehonorar. Eide (SP) anses enstemmig (med 15 stemmer) inhabil på grunn av sin doble tilknytning til laget. Borkhus (SP) anses enstemmig (med 15 stemmer) habil. Kommunestyret anser ikke at avgjørelsen i denne saken vil innebære særlig fordel, tap eller ulempe for Borkhus som er et ordinært medlem av laget. Anton Faldet (SP) tar sete i Eide sitt sted og Torleif Borkhus (SP) tar plassen sin igjen under behandlingen av selve saken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side 4 av 47

5 Sak 10/12 Vedtak i Kommunestyret : Endring av bomavgifter for Fjellvegen Dalholen Setalsjølia og Einunndalsvegen tillates jamfør felles søknad fra veglagene registrert Vedtaket fattes med hjemmel i Veglova 56. Side 5 av 47

6 Sak 11/12 Sak 11/12 HØRING - PREMISSER, MÅL OG UTFORDRINGER TIL STRATEGISK FOKUS FOR SYKEHUSET INNLANDET HF Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 10/1130 Saksbehandler: Anne-Berit Wang Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 6/12 Driftsstyret /12 Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Sykehuset Innlandet HF Postboks BRUMUNDDAL Andre dokumenter i saken: 1. HØRING - PREMISSER, MÅL OG UTFORDRINGER TIL STRATEGISK FOKUS FOR SYKEHUSET INNLANDET HF, datert HØRING - FREMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND, datert STRATEGISK FOKUS PROSESSEN VIDERE FOR SYKEHUSET INNLANDET HF, datert Saksopplysninger: Folldal kommune mottok den dokumentet Strategisk fokus 2025 fra Sykehuset Innlandet HF til høring, med høringsfrist 14.mai Sykehuset Innlandet HF mener at det er nødvendig å gjennomgå struktur, organisering og faglig innhold i tjenesten for å sikre en robust og bærekraftig spesialisthelsetjeneste i Hedmark og Oppland i årene fremover. Strategiprosessen er en oppfølging av den regionale strategien til Sykehuset Innlandets eier, Helse Sør-Øst RHF. Strategisk fokus 2025 er en oppfølging av dokumentet Strategisk fokus Strategisk fokus 2025 handler om utviklingsretning og fremtidig struktur for den somatiske spesialisthelsetjenesten i Sykehuset Innlandet. Høringsdokumentet tar utgangspunkt i 3 mulige scenarier for fremtidig somatisk sykehusstruktur. Styret for Sykehuset Innlandet HF skal fatte vedtak om valg av scenario i sitt møte i juni Psykisk helsevern og rus er ikke en del av arbeidet i denne omgang, men skal utredes i et eget prosjekt senere. Strategisk fokus dreier seg i stor grad om hensiktsmessig somatisk sykehusstruktur for Mjøsområdet (Elverum, Hamar, Gjøvik og Lillehammer). I høringsdokumentet legges det til grunn at SI Tynset i denne omgang videreføres med samme funksjoner som i dag. Det samme gjelder SI Kongsvinger. Det ble i 2011 satt i gang et utredningsarbeid i regi av Helse Midt-Norge RHF og Helse Sør-Øst RHF for å fremme samordningen av sykehuset i Fjellregionen (Tynset- og Røros-området). Dette arbeidet vil bli Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 6 av 47

7 Sak 11/12 avsluttet i løpet av Sykehuset Innlandet vil legge konklusjonene fra dette arbeidet til grunn for sin strategiske beslutning om organisering og struktur på sykehustilbudet i Nord- Østerdal/Fjellregionen. Som en førende premiss for strategiarbeidet, har styret i Sykehuset Innlandet vedtatt at det først og fremst skal tas utgangspunkt i omstillingstiltak som vil gi merverdi for pasientene og som vil bidra til å fremme god kvalitet i behandlingen. «Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenesten.» Det er også viktig å etablere en sykehusstruktur som kan gi en mer effektiv ressursutnyttelse, slik at befolkningen får mest og best mulig spesialisthelsetjenester innenfor de ressursrammene som Sykehuset Innlandet til enhver tid rår over. Ut i fra de målsetninger som er gitt ønskes det vurderinger og innspill til hvilken av de 3 scenariene som vil være best egnet til å oppfylle denne målsetningen. De 3 forskjellige scenariene det ønskes vurderinger og innspill til er følgende: 1. Videreutvikling av dagens nettverksmodell 2. To akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte-lokal-sykehus/lmstilbud(lokalmedisinske sentra). 3. Ett akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus/lms- tilbud (lokalmedisinske sentra). For scenariene 2 og 3 forutsettes utredning av følgende to-alternativer: A. Avvikling av sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Elverum) som Ikke blir tillagt akuttfunksjon. B. Fortsatt aktivitet ved de sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum) som ikke blir tillagt akuttfunksjon. Rådmannens saksvurdering: I høringsdokumentet Strategisk fokus 2025 blir de 3 forskjellige scenariene grundig gjennomgått i forhold til faglig vurderingsgrunnlag og økonomisk vurderingsgrunnlag. De faglige vurderingsgrunnlagene som er lagt til grunn er: Trygge og gode tilbud, God tilgjengelighet og organisering som underbygger gode pasientforløp. De økonomiske vurderingsgrunnlagene som er lagt til grunn er: Investeringsbehov, driftsinnsparinger og nåverdianalyser. De forskjellige scenariene er vurdert som følger opp i mot vurderingsgrunnlagene: Scenario 1: Faglig. Muligheter: - Gir nærhet til spesialisthelsetjenesten for pasienter med vanlige, enkle og avklarte tilstander. - Gir pasienter og befolkningen grunnleggende opplevelse av trygghet. Side 7 av 47

8 Sak 11/12 - Kronikere som benytter seg av spesialisthelsetjenesten ofte vil ha nærhet til dette tilbudet og at man opplever kort avstand til sykehus i akutte situasjoner. - For ansatte innebærer dette uforandret reiseavstand til arbeid. - Ivaretar dagens grunnutdanning av helsepersonell i Sykehuset Innlandet HF - Tilrettelagt for gode samhandlingsarenaer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Faglig. Utfordringer: - Imøtekommer ikke føringer fra Helse Sør-Øst om samling av akuttsykehusog områdesykehusfunksjoner. - Imøtekommer ikke brukerutvalgets klare tilrådning og forventning om samling av sykehusfunksjoner i et sykehus. - Sårbarhet i forhold til rekruttering og å sikre robuste fagmiljøer. Øknomisk. Muligheter: - Kommer best ut økonomisk både i forhold til investeringsbehov og i forhold til nåverdi Økonomisk. Ufordringer: - Krevende og energitappende funksjonsfordelingsdiskusjoner mellom sykehusene vil fortsette med scenario 1. - Vanskelig å opprettholde både akuttberedskap innenfor blødelskirurgi og indremedisin ved de akuttsykehusene som i dag har dette samlokalisert. - Ressurskrevende i forhold til bemanning - Vanskelig å oppfylle arbeidsmiljølovens krav i forhold til vaktordninger - Krever mange vaktordninger, og uforholdsmessig mye personellressurser vil gå med til passiv vakt i stedet for aktiv pasientbehandling. - Ressurskrevende i forhold til medisinsk-teknisk utstyr og gjør driften sårbar ved utstyrshavarier. - Scenario 1 kommer dårlig ut når det gjelder økonomisk bærekraft og i forhold til generell driftsøkonomi. Generelt: - Vil kunne gi begrensninger på grunn av de fysiske forutsetningene/rammebetingelsene ved sykehuset - Videreføringen av dagens struktur bygger på forutsetningen om etablering av et nytt somatisk sykehus på Sanderud. Dette er gitt prioritet tre når det gjelder etablering av sykehus i Helse Sør-Øst, etter nytt sykehus i Østfold og i Vestre Viken. Ved nybygg på Sanderud må det bli foretatt en fornuftig funksjonsfordeling mellom SI Elverum og det nye sykehuset på Sanderud. Scenario 2: Faglig. Muligheter: - Imøtekommer oppdraget fra Helse Sør-Øst som samhandling av fag i en viss grad. - Imøtekommer til en viss grad brukerorganisasjonens forventninger om samling. - Gir mulighet for utvikling av grensespesialiserte vaktordninger i store fag. - Bør kunne sikre samlokalisering av både akuttkirurgi og indremedisin ved begge akuttsykehusene. - Ivaretar dagens grunnutdanning av helsepersonell i Sykehuset Innlandet. Side 8 av 47

9 Sak 11/12 - Sikrer fortsatt mulighet for at deler av spesialutdanningen av leger kan gjennomføres i Innlandet. - Kan gi grunnlag for godkjenning av hele spesialistutdanning av leger i store fag. - Mulighet for kompetanseutvikling, noe som virker positivt på rekrutteringsevnen. Faglig. Utfordringer: - Vil fortsatt være behov for funksjonsfordeling - Imøtekommer ikke føringer fra Helse Sør-Øst om samling - Imøtekommer ikke føringer fra brukerutvalget om samling. Økonomi. Muligheter: - Vil kunne gi et godt grunnlag for å få til lovlige og attraktive arbeidstidsordninger. - Utnyttelsgrad og kostnadsnivå på medisinsk-teknisk utstyr kommer bedre ut enn i Scenario 1. - Bidrar til å frigjøre personellressurser fra passiv vakt til aktiv pasientbehandling i en viss utstrekning. Økonomi. Ufordringer: - Vil være mer ressurskrevende i forhold til bygningsmessig vedlikehold, utstyrsbehov og personell enn ved samling til ett akutt-/områdesykehus. - Modellen kommer på de fleste områder bedre ut enn i Scenario 1, men på de fleste områder dårligere ut enn Scenario 3. Generelt: - Kan lokalpolitisk ramme lokalmiljøer i forhold til tap av arbeidsplasser. - Kan gi økt pasientlekkasje i grenseområdet, avhengig av plasseringen akuttsykehusene. Scenario 3: Faglig. Muligheter. - Oppfyller føringen fra Helse Sør-Øst om samling av akuttsykehus- og områdesykehusfunksjoner. - Imøtekommer entydig ønske fra brukerorganisasjonene om samling av sykehusene til ett hovedsykehus i Mjøsregionen. - Alle funksjoner og spesialiteter samles på ett sted gir forutsigbarhet. - Robust faglig - Fremtidsrettet i forhold til utvikling av grensespesialiserte vaktordninger. - Sikrer robust akuttberedskap - Gir et godt grunnlag for å få godkjent hele spesialiseringsforløpet for leger i Sykehuset Innlandet innenfor flere fag - Gir mulighet for gode og lovlige vaktordninger - Gir mulighet for stabile og kompetanseutviklende fagmiljøer - Gir mulighet for nytt og moderne utstyr - Muliggjør helt ny og tidsmessig bygningsmasse og dermed tilrettelagte fysiske arbeidsbetingelser. - Dette kan igjen virke rekrutterende og bidrar til at Sykehuset Innlandet kan tilby den kompetanse som behøves for å gi pasientene trygge og gode tilbud. - Vil sette sluttstrek for krevende og energitapende funksjonsfordelingsdiskusjoner. Side 9 av 47

10 Sak 11/12 - Vil innebære samling av faglig kompetanse som vil kunne tilføres den desentraliserte spesialisthelsetjenesten ved lokalsykehusene og de lokalmedisinske sentra Faglig. Utfordringer: - Vil gi lengre reiseavstand for en del pasienter. - Kan medføre redusert lokalt tilbud for grupper som har behov for hyppige spesialisthelsetjenester Økonomisk. Mulighet - Gir optimal fordeling mellom personellressurser til hvilende vakt og til aktiv pasientbehandling. - Robust økonomisk - Kommer relativt godt ut økonomisk sammenlignet med de øvrige alternativene. Økonomisk. Utfordringer: - Kan gi økt pasientlekkasje til grenseområdene - Vil gi lengre reiseavstand for de fleste ansatte i Sykehuset Innlandet Generelt: - Kan ramme lokalpolitisk i lokalmiljøer i forhold til tap av arbeidsplasser - I et samfunnsperspektiv vil Scenario 3 bidra til å sikre opprettelse av ca kompetansearbeidsplasser i Innlandet og gi grunnlag for videre utvikling av arbeidsplasser Oversikten viser hvordan de tre Scenariene vurderes opp i mot hverandre. For befolkningen i Folldal kommune vil det i denne omgang ikke bli veldig store endringer da SI Tynset ikke blir berørt. Det blir viktig å delta i vurderingen når utredningsarbeidet i regi av Helse Midt-Norge RHF og Helse sør-øst RHF blir avsluttet i forhold å fremme samordningen av sykehustilbudet i Fjellregionen. Det blir viktig å komme med vurdering når det innen et 2025 perspektiv vil bli endringer i forhold til organisering og struktur av SI Tynset. Sett ut i fra et perspektiv fra Folldal, kan det se ut som om det vil være hensiktsmessig med Scenario 3. Dette ut i fra at akuttpasienter allikevel ikke blir sendt til SI Tynset, men til forskjellige sykehus etter som hva det gjelder. Noen ganger blir pasientene også sendt ut av regionen. Det samme er tilfelle med pasienter med forskjellige diagnoser som krever mer spesialisert behandling. Å ha muligheten til å komme til ett sykehus og få hele behandlingen sin der av spesialisert personell virker mest hensiktsmessig. Det er vanskelig å se at dagens sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet HF er best faglig og økonomisk for pasientene. En viktig forutsetning for ett sykehus i Mjøsregionen vil være at de prehospitale tjenestene og spesielt ambulansetjenesten må være meget godt utbygget. Nivået bør være som i dag og om mulig enda bedre. Rådmannens innstilling: Driftsstyret anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak: 1. Folldal kommune støtter modell 3 med ett akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus/lms. 2. For Folldal kommune er den akuttmedisinske beredskapen i form av blant annet et ambulansetilbud minst på nivå som i dag en forutsetning. Side 10 av 47

11 Sak 11/12 Behandling i Driftsstyret : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Driftsstyret : Driftsstyret anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak: 1. Folldal kommune støtter modell 3 med ett akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus/lms. 2. For Folldal kommune er den akuttmedisinske beredskapen i form av blant annet et ambulansetilbud minst på nivå som i dag en forutsetning. Behandling i Kommunestyret : Representanten Jo Aleksander R. Breiby (SV) legger frem et endringsforslag fra SP og SV: 1. Folldal kommune støtter modell For Folldal kommune er den akuttmedisinske beredskapen i form av blant annet et ambulansetilbud minst på nivå som i dag en forutsetning, der også luftambulansetjeneste stasjonert i Østerdalen inngår, i tillegg til dagens tilbud på Dombås. 3. Det er en forutsetning at lokalsykehuset på Tynset opprettholdes med god akuttberedskap Representanten Ronny Bekken Larsen (AP) legger frem et endringsforslag til innstillingens punkt 2: For Folldal kommune er den akuttmedisinske beredskapen med et ambulansetilbud minst på nivå som i dag, som blant annet luftambulanse stasjonert på Dombås, en forutsetning. Ronny Bekken Larsen (AP) trekker endringsforslaget til punkt 2 i innstillingen. Avstemming. Det stemmes over innstilling og endringsforslag punkt for punkt. a. Innstillingens punkt 1 mot punkt 1 i endringsforslaget fra SV/SP: 7 stemmer for innstillingen og 10 stemmer for endringsforslaget. Endringsforslagets punkt 1 er vedtatt. b. Innstillingens punkt 2 mot punkt 2 i endringsforslaget fra SV/SP: 0 stemmer for innstillingen og 17 stemmer for endringsforslaget. Endringsforslagets punkt 2 er enstemmig vedtatt. Punkt 3 i endringsforslaget fra SV/SP: Enstemmig bifalt. Punkt 3 i forslaget er vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : 1. Folldal kommune støtter modell For Folldal kommune er den akuttmedisinske beredskapen i form av blant annet et ambulansetilbud minst på nivå som i dag en forutsetning, der også luftambulansetjeneste stasjonert i Østerdalen inngår, i tillegg til dagens tilbud på Dombås. 3. Det er en forutsetning at lokalsykehuset på Tynset opprettholdes med god akuttberedskap Side 11 av 47

12 Sak 12/12 Sak 12/12 HØRING - REGIONAL SAMFERDSELSPLAN Arkiv: 130 Q10 &13 Arkivsaksnr.: 11/1010 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 8/12 Forvaltningsstyret /12 Forvaltningsstyret /12 Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Hedmark fylkeskommune, Fylkeshuset, Postboks 4404, Bedriftssenteret, 2325 HAMAR Andre dokumenter i saken: 1. HØRING - REGIONAL SAMFERDSELSPLAN FORSLAG TIL PLANPROGRAM, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - HØRING - REGIONAL SAMFERDSELSPLAN , datert REGIONAL SAMFERDSELSPLAN INVITASJON TIL ORIENTERINGS- OG HØRINGSMØTE, datert PLANFORSLAG PÅ HØRING - REGIONAL SAMFERDSELSPLAN , datert REGIONAL SAMFERDSELSPLAN / HANDLINGSPROGRAM FYLKESVEGER / TILAKSPROGRAM HEDMARK TRAFIKK FKF, datert Saksopplysninger: Planprogram for regional samferdselsplan var til høring i kommunene tidligere i vinter, forvaltningsstyret fattet følgende vedtak : Folldal kommune mener at forslag til planprogram for regional samferdselsplan for Hedmark fylke (23) omfatter nødvendige områder og temaer. Kommunen har følgende innspill for arbeidet videre: - Det er av avgjørende betydning for bosetting og utvikling i regionen at en har gode og trygge muligheter for forflytning og varetransport, både for fastboende og besøkende. Dette gjelder også på tvers av fylkesgrensene - Det er viktig med fokus på hele fylket og ikke bare byer og større tettsteder. For eksempel har en ute i distriktene en betydelig mengde gjennomgangstrafikk i tilknytning til næringslivet - Dagens nivå i forhold til utbygging og drift/vedlikehold av riks- og fylkesvegene er ikke tilstrekkelig for å opprettholde standarden på sikt. Dette må ha et særlig fokus. Det bør utredes alternative modeller for bygging og drift/vedlikehold av riks- og fylkesvegene. For eksempel opplever en at vintervedlikeholdet til tider ikke er tilstrekkelig for å ivareta alminnelige krav til sikkerhet og framkommelighet Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 12 av 47

13 Sak 12/12 - Kollektivtilbudet i fylket samt over fylkesgrensene må styrkes, også utenom byene og de største tettstedene. For eksempel er korresponderende bussruter mot Dovrebanen av stor betydning - Det bør utredes alternative modeller for å få fortgang i utbygging av gang- og sykkelveger, jamfør for eksempel «Lesja-modellen» - Det bør utredes om det er behov for å videreutvikle trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid mot unge. Dette kan gjerne skje i samarbeid med andre, for eksempel NAF. Nå er planforslag sendt på høring, med høringsfrist Kort fra planforslaget: Hedmark fylkeskommune ønsker å ta et overordnet grep innenfor samferdselssektoren. Regional Samferdselsplan omfatter derfor riks- og fylkesvegnettet, jernbanens infrastruktur og togtilbud samt øvrig kollektivtrafikk organisert via Hedmark Trafikk FKF. Regional samferdselsplan skal gi føringer for Handlingsprogram for fylkesveger og Tiltaksplan for Hedmark Trafikk Planen skal også gi viktige innspill til Nasjonal Transportplan med tilhørende handlingsprogram for riksveger og jernbane. Samferdselens betydning for regional utvikling Utbygging av infrastruktur er viktig for konkurranseevne, bosetting, pendlingsmuligheter, tjenesteproduksjon og oppvekstsvilkår. En av de viktigste faktorene for utvikling i Hedmark er samferdselsinfrastruktur og betingelser for mobilitet av personer og gods både på veg og bane. Firefelts veger, dobbeltsporet jernbane og godt kollektivtilbud med både jernbane og buss har positiv virkning for bosetting, pendlingsmuligheter og markedstilgang. Fokus på folkehelse har som mål at folk i større grad går og sykler. Utbygging av gang- og sykkelvegnettet vil derfor også være en viktig samferdselsoppgave. Nasjonale føringer Det overordnede målet for regjeringens transportpolitikk er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem, som dekker samfunnet sine behov for transport og fremmer regional utvikling. Regjerningen har lagt vekt på å balansere de fire hovedinnsatsområdene framkommelighet og regional utvikling, trafikksikkerhet, miljø og universell utforming. Regionale føringer Fylkesplan for Hedmark (20) har som hovedmål å ha en effektiv, trygg og miljøvennlig infrastruktur som sikrer næringslivets og befolkningens behov for transport og kommunikasjon. Fylkesplanenes delmål er: God framkommelighet og sikkerhet på hele vegnettet slik at næringslivets og den enkeltes transportbehov kan løses på en trygg, effektiv og miljøvennlig måte. Økt kollektiv transportandel på strekninger hvor privat biltrafikk og kollektivtransport konkurrerer. Øke jernbanens relative transportandel i Hedmark. Fylkesrådets politiske plattform for perioden Side 13 av 47

14 Sak 12/12 Hovedlinjene for fylkesrådet er å føre en politikk som sikrer befolkningsutviklingen og som fører til at det blir innbyggere i Hedmark innen Befolkningsvekst gir levedyktige byer, tettsteder og grender. Gjennom samferdselspolitikken skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. Satsing på veg og bane vil være et viktig grunnlag for fylkets utvikling framover. Det skal utvikles miljøvennlig transport med fokus på sikkerhet. Utbygging av gang- og sykkelveger er viktig for alles dagligliv og folkehelse. Gode kollektive tilbud må utvikles og vaner endres. Satsing på kollektivtilbudet i og rundt byer og tettsteder er spesielt viktig for å nå denne målsettingen. Vegnettet i Hedmark Hedmark er Norges største vegfylke med km veg inkludert private veger og skogsbilveger. Av dette utgjør riksvegene 701 km og fylkesvegene km. Omtrent en fjerdedel av fylkesvegnettet i Hedmark er grusveger. Hedmark har halvparten av antallet kilometer grusveg i Region øst og dobbelt så mye som Oppland. Forfall (vedlikeholdsetterslep) på fylkesvegene er på 1,45 milliarder kroner. Forfallet er størst i forhold til dekkefornyelse og forsterkning. Hedmark Trafikk FKF Kollektivtilbudet som organiseres av Hedmark Trafikk er i hovedsak knyttet til lovpålagt skoleskyss med busser, minibusser og taxi. Videre inngår lokalruter, stamruter og bybusser. Jernbanen Hedmark har landets lengste jernbanenett med til sammen 516 kilometer av et samlet nett på kilometer. Jernbanestrekninger i Hedmark er Dovrebanen, Rørosbanen, Kongsvingerbanen og Solørbanen. Samferdselsutfordringer for Hedmark Hamarregionen er eneste region i fylket som har hatt en vedvarende befolkningsvekst siden 1980, men dog langt under landsgjennomsnittet. Spredt bosetting, store avstander og et omfattende vegnett for person- og godstransportavvikling Hedmark er transittfylke på veg- og jernbanetransport med stor andel fjerntrafikk på veg blandet med lokaltrafikk Uakseptable høye ulykkestall på vegnettet Bevilgningene til samferdsel er lave i forhold til behov, veglengde, standardkrav og trafikkarbeid Behov for å forenkle et komplisert og omfattende plansystem for samferdselsutbygging som ofte tar 7-10 år. Stort potensiale i å utnytte nærheten til Osloregionen og Gardermoen-området Hedmark er landets største jord- og skogbruksfylke med et stort og økende transportbehov for næringene og øvrig industri Transportsektoren i Hedmark er største bidragsyter til klimagassutslipp og lokal luftforurensing Klimaendringer og ekstremvær med flom og skred mv. er utfordrende for samferdselsinfrastrukturen Sikre trygghet og framkommelighet for myke trafikanter Side 14 av 47

15 Sak 12/12 Målsetting 2021 Hovedmålsettinger er nedfelt i Fylkesplanen for Hedmark. Mål som er relevante for samferdsel er gruppert og synliggjort under temaene tilgjengelighet, bosetting, næringsliv, miljø og trafikksikkerhet. Strategier med tiltaksområder Strategiene innen samferdselsområdet har kommet fram som et resultat av innspill fra fagetatene og høringsmøter med representanter for kommuner, regionråd og ulike interesseorganisasjoner fra næringslivet. Strategiene er konkretisert gjennom tiltak og tiltaksområder. Samferdselstemaene - tilgjengelighet, bosetting, næringsliv, miljø og trafikksikkerhet er vurdert og ivaretatt slik at en sikrer en ønsket utvikling i hele fylket. Strategiene for henholdsvis By-, Region-, Interregional- og Transitt utfyller hverandre og må sees som hovedområder hvor både statlig, fylkeskommunal og kommunal ressursinnsats er nødvendig. Av strategier spesielt viktige for oss er blant annet Direkteforbindelse buss/tog mellom regionsentra Sikre og gode skolebusser m/ sitteplass og setebelter til alle Vedlikehold og drift av fylkesveger slik at ivaretas og forfallet innhentes Bedre bæreevne og framkommelighet på fylkesvegnettet Ved investeringstiltak på fylkesveger, se lengre strekninger i sammenheng Fortsatt utbygging av riksvegnettet Forbedre kommunikasjon med andre deler av landet ved modernisering og utvikling av jernbanestrekninger Røros lufthavn skal være en viktig faktor for å bedre kommunikasjonen mellom Nord- Østerdal og Oslo/Trondheim Sikre effektiv, miljøvennlig og sikker kommunikasjon på alle hovedtransportårer gjennom fylket, herunder Dovrebanen, Rørosbanen og nasjonale hovedveger Planforslaget i sin helhet kan lastes ned fra denne adressen: Rådmannens saksvurdering: Det vises til saksutredningen i forbindelse med høringen av planprogrammet og forvaltningsstyrets vedtak Kommunens innspill til planprogrammet er i hovedsak hensyntatt. Det er imidlertid viktig å se planen i forhold til hva som kan forventes avsatt av ressurser til samferdselssektoren framover. For eksempel må kommunen fortsatt være en aktiv pådriver i forhold til tiltak på riks- og fylkesvegnettet, blant annet i årlige møter med Statens Vegvesen. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningsstyret å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Folldal kommune gir sin tilslutning til forslag til Regional samferdselsplan for Hedmark. Side 15 av 47

16 Sak 12/12 Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Forvaltningsstyret tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Folldal kommune gir sin tilslutning til forslag til Regional samferdselsplan for Hedmark. Behandling i Kommunestyret : Representanten Rolf Ulsletten (AP) la frem et endringsforslag: Folldal kommune gir sin tilslutning til forslag til Regional Samferdselsplan for Hedmark, men ønsker tatt inn i planen fortsatt og utvidet satsning på brukerstyrt kollektivtransport: KID-ordningen (Kollektivtransport i Distrikt). Avstemming: Innstillingen mot endringsforslaget fra Ulsletten. 0 stemmer for innstillingen, 17 stemmer for endringsforslaget. Endringsforslaget er enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : Folldal kommune gir sin tilslutning til forslag til Regional samferdselsplan for Hedmark, men ønsker tatt inn i planen fortsatt og utvidet satsning på brukerstyrt kollektivtransport: KID-ordningen (Kollektivtransport i Distrikt). Side 16 av 47

17 Sak 13/12 Sak 13/12 HØRING: FORSKRIFT OM INVESTERINGSTILTAK I BEITEOMRÅDER Arkiv: V17 Arkivsaksnr.: 12/173 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 12/12 Forvaltningsstyret /12 Kommunestyret Vedlegg: Utkast til forskrift Melding om vedtak sendes til: Fylkesmannen i Hedmark Landbruksavdelingen Postboks HAMAR Andre dokumenter i saken: 1. HØRING: FORSKRIFT OM INVESTERINGSTILTAK I BEITEOMRÅDER, datert Saksopplysninger: Statens landbruksforvaltning har sendt på høring utkast til ny forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder med høringsfrist Forskrift om tilskudd til organisert beitebruk ble fastsatt av Landbruksdepartementet sist gang i Ved jordbruksoppgjøret i 2004 ble det vedtatt å legge investeringstilskudd organisert beitebruk inn under forskrift om spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL), og der vedtaksmyndigheten er delegert kommunene. Deretter ble i jordbruksoppgjøret i 2009 bestemt å reetablere investeringstilskuddet som egen ordning forvaltet av fylkesmannen. Inntil videre har forvaltningen av tilskuddsordningen blitt lagt til fylkesmannen, men i påvente av ny forskrift har investeringer organisert beitebruk fortsatt blitt forvaltet etter SMIL forskriften. I følge høringsbrevet viderefører forslaget til forskrift tidligere retningslinjer og praksis. Det er likevel gjort noen endringer, delvis som en tilpasning til nye forhold som har dukket opp. De punkter der det nye høringsutkastet og tidligere regelverk er ulikt gjelder særlig: Høringsutkastet Det er tatt inn i tilskuddsordningens formål at det skal fremmes fellestiltak i beiteområdene. Men det er ikke lengre noe absolutt krav at investeringen som mottar tilskudd skal være et fellestiltak mellom flere beitebrukere, også tiltak fra enkeltbrukere kan godkjennes for tilskudd. Tidligere regelverk/tidligere praksis Det har vært et absolutt krav at tiltaket og tilskuddet skulle gå gjennom et organisert beitelag. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 17 av 47

18 Sak 13/12 Det er nå nevnt at tilskudd kan gis til: Lag og foreninger (beitelag, grunneierlag, radiobjellelag), foretak registrert i enhetsregisteret som har formål å drifte utmarksområde for beiteformål, enkeltforetak som har rett til produksjonstilskudd. Tilskudd til innkjøp av elektronisk overvåkningsutstyr kan gis i områder med store rovvilttap Tilskuddet gjelder der dyr beiter i utmark i minst 8 uker Investeringstilskudd kan gis til: Sperregjerder Ferister Bruer, dimensjonert for føring av beitedyr Gjeterhytter Sanke- og skilleanlegg Anlegg/rydding/utbedring av drifteveier Saltsteinautomater Transportprammer Sankefeller Elektronisk overvåkningsutstyr Andre tiltak som faller inn under formålet med tilskuddet Beregning av tilskudd: Kan gis tilskudd med inntil 70% av tilskuddsgrunnlaget for innkjøp av elektronisk overvåkningsutstyr for inntil 50% dekningsgrad i besetningen. For øvrige tiltak kan gis tilskudd med inntil 50% av tilskuddsgrunnlaget. For planleggings- og tilretteleggingsprosjekter kan gis tilskudd med inntil 70% av tilskuddsgrunnlaget. Tilskudd var forutsatt prioritert til organiserte beitelag. Tilskudd til elektronisk overvåkningsutstyr ikke særskilt nevnt, og heller ikke at tilskudd skal avgrenses til områder med store rovvilttap. Ikke presisert noe krav til lengde på perioden dyr beiter i utmark. Aktuelle tiltak var tidligere nevnt i rundskriv og ikke i forskriften. Elektronisk overvåkningsutstyr var ikke nevnt i tidligere regelverk, for øvrig er det stort sett de samme tiltak som er nevnt. Var i mindre grad presisert maksimum tilskudd til ulike typer tiltak. Rådmannens saksvurdering: Så lenge formålet klart og tydelig er fellestiltak i beiteområdene, bør det aksepteres at enkeltbrukere kan få støtte, der det er praktiske problemer med å få til et samarbeid. Det er likevel viktig at dette ikke sklir ut i en praksis, der enkeltbrukere gis støtte til å etablere egne anlegg, der samarbeid ville gitt en bedre løsning for flere. Det kunne vært presisert i forskriftens 2 at tilskudd til enkeltbruk bare kan gis for områder det er praktisk vanskelig grunnet avstander eller for få beitebrukere, å få organisert samarbeidstiltak. Det er uheldig at en forskrift der formålet er fremming av beitebruken i utmarka over hele landet, avgrenser benyttelse av elektronisk overvåkningsutstyr til områder med store rovdyrskader. For det første er begrepet «store rovdyrskader» upresist, og overlater for mye skjønn til saksbehandlerne hos fylkesmannen. Dette vil kunne gi risiko for Side 18 av 47

19 Sak 13/12 forskjellsbehandling. For det andre bør forebyggende tiltak mot rovdyrskader henvises til Miljøverndepartementets budsjett, og ikke belastes jordbruksavtale midler der formålet er landbruk og matproduksjon, og ikke fremming av rovviltbestandene. Elektronisk overvåkningsutstyr vil kunne bli et viktig hjelpemiddel for all beitebruk i utmarka. Utfordringen ligger på å utvikle utstyr som har tilstrekkelig lav enhetskostnad både for innkjøp og drift, til at utstyret kan få bred benyttelse. Dersom områder med store rovdyrskader har særskilte behov for teknisk utstyr, som foreløpig er for kostbart for generell benyttelse av alle beitebrukere, bør det være selvsagt at dette behovet spilles inn overfor Miljøverndepartementet og behovet for økonomiske rammer til forebyggende tiltak. Elektronisk overvåkningsutstyr vil med den utviklingen som har skjedd og forventes å skje videre framover innen GPS utstyr, IT og elektronikk, kunne gi store arbeidsinnsparinger i beitebruken. Muligheten bør ligge der for alle beitebrukere i Norge. Det stilles også spørsmål ved hvor fornuftig det er sette krav om at tilskudd bare gis til områder der dyr beiter minimum 8 uker på utmarksbeite. Sauen er selvsagt viktig i forhold til utmarksbeiting. Men det er vel likevel fortsatt en nasjonal målsetting om å fremme utmarksbeiting med alle dyreslag, herunder også storfe, geit og hest i tillegg til sau. For mjølkekyr vil utmarksbeiting ofte kunne kombineres med sinperioden, og 8 uker er da i lengste laget. Videre vil utmarksbeiting ofte være knytta opp mot setringsperioden, og både for mjølkegeit og mjølkeku vil da 8 uker i blant være lengre enn det som i praksis er mest hensiksmessig. For sauen vil rovdyrproblemer kunne medføre forkorta beitesesong i noen beiteområder i enkelte år. Det foreslås derfor at kravet til minimum 8 ukers utmarksbeiting strykes, eventuelt erstattes av en formulering som gir mer rom for skjønn. Rådmannens innstilling: Forvaltningsstyret tilråder kommunestyret å avgi følgende høringsuttalelse på utkast til «Forskrift om tilskudd til investeringer i beiteområder»: Til 2: Det er positivt at investeringstilskudd også kan gis til enkeltbruk der mulighetene for fellestiltak ikke er tilstede. Men enkeltbruk bør ikke prioriteres for tilskudd i områder som bør ha potensiale for felles organisering. Dette bør presiseres i 2 tredje avsnitt at enkeltbruk ikke kan støttes med tilskudd der området har et potensiale for felles organisering. Til 2 og 4: Tilskudd til elektronisk overvåkning av beitedyr må ikke avgrenses til områder med store rovdyrtap, men bør være et aktuelt utviklingsområde for all beitebruk i utmarka. Dersom områder med store rovdyrskader har særskilte behov, må dette finansieres med forebyggende tiltak mot rovdyrskader over miljøverndepartementets budsjett og ikke jordbruksavtalemidler. Krav om 8 uker på utmarksbeite bør heller erstattes med et krav om beiteperiode i utmarka av rimelig varighet. I forhold til beiting med mjølkeku, setring med mjølkeku eller mjølkegeit samt beiting med sau i rovdyrutsatte områder bør man være noe mer fleksibel i forhold til kravet om beiteperiodens lengde enn å kreve 8 uker i alle tilfeller. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side 19 av 47

20 Sak 13/12 Vedtak i Forvaltningsstyret : Forvaltningsstyret tilråder kommunestyret å avgi følgende høringsuttalelse på utkast til «Forskrift om tilskudd til investeringer i beiteområder»: Til 2: Det er positivt at investeringstilskudd også kan gis til enkeltbruk der mulighetene for fellestiltak ikke er tilstede. Men enkeltbruk bør ikke prioriteres for tilskudd i områder som bør ha potensiale for felles organisering. Dette bør presiseres i 2 tredje avsnitt at enkeltbruk ikke kan støttes med tilskudd der området har et potensiale for felles organisering. Til 2 og 4: Tilskudd til elektronisk overvåkning av beitedyr må ikke avgrenses til områder med store rovdyrtap, men bør være et aktuelt utviklingsområde for all beitebruk i utmarka. Dersom områder med store rovdyrskader har særskilte behov, må dette finansieres med forebyggende tiltak mot rovdyrskader over miljøverndepartementets budsjett og ikke jordbruksavtalemidler. Krav om 8 uker på utmarksbeite bør heller erstattes med et krav om beiteperiode i utmarka av rimelig varighet. I forhold til beiting med mjølkeku, setring med mjølkeku eller mjølkegeit samt beiting med sau i rovdyrutsatte områder bør man være noe mer fleksibel i forhold til kravet om beiteperiodens lengde enn å kreve 8 uker i alle tilfeller. Behandling i Kommunestyret : Innstillingen enstemmig bifalt. Vedtak i Kommunestyret : Til 2: Det er positivt at investeringstilskudd også kan gis til enkeltbruk der mulighetene for fellestiltak ikke er tilstede. Men enkeltbruk bør ikke prioriteres for tilskudd i områder som bør ha potensiale for felles organisering. Dette bør presiseres i 2 tredje avsnitt at enkeltbruk ikke kan støttes med tilskudd der området har et potensiale for felles organisering. Til 2 og 4: Tilskudd til elektronisk overvåkning av beitedyr må ikke avgrenses til områder med store rovdyrtap, men bør være et aktuelt utviklingsområde for all beitebruk i utmarka. Dersom områder med store rovdyrskader har særskilte behov, må dette finansieres med forebyggende tiltak mot rovdyrskader over miljøverndepartementets budsjett og ikke jordbruksavtalemidler. Krav om 8 uker på utmarksbeite bør heller erstattes med et krav om beiteperiode i utmarka av rimelig varighet. I forhold til beiting med mjølkeku, setring med mjølkeku eller mjølkegeit samt beiting med sau i rovdyrutsatte områder bør man være noe mer fleksibel i forhold til kravet om beiteperiodens lengde enn å kreve 8 uker i alle tilfeller. Side 20 av 47

21 Sak 14/12 Sak 14/12 EVALUERING AV BEDRIFTSRETTET NÆRINGSAPPARAT, 2012 Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 12/180 Saksbehandler: Brit Kværness Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 16/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Andre dokumenter i saken: 1. PROSESSVEILEDER/BISTAND I EVALUERINGSARBEID, datert Saksopplysninger: Ved behandlingen av budsjettet for 2012 vedtok kommunestyret en bevilling på kroner ,- til «evaluering av tiltaksarbeidet, konsulent». Etter lov og forskrift om offentlige anskaffelser og Folldal kommune sitt anskaffelsesreglement skal det også ved anskaffelser med en verdi under kroner ,- sikres at anskaffelsen er basert på forretningsmessighet og likebehandling. I følge vårt reglement skal alle anskaffelser, hvis mulig, baseres på konkurranse. For å være i stand til å utlyse en konkurranse knyttet til dette oppdraget er det nødvendig at kommunestyret nærmere definerer og konkretiserer hva som ønskes evaluert. Rådmannens saksvurdering: I praksis har Folldal kommune tidligere ofte brukt det som kommer inn under begrepet «begrenset anbudskonkurranse» ved anskaffelser under kroner ,-. Dette betyr at et lite antall kompetansemiljø tilskrives med likelydende brev med en «bestilling» og med krav til referanser etc. I vår forespørsel må rammene for oppdraget defineres slik at kommunestyret får det ut av ressursene som de ønsker. En første avklaring som kommunen må gi eventuelle tilbydere vil være at hensikten med evalueringen defineres så konkret som mulig. For rådmannen ligger det nær å anta at hensikten med evalueringen er å se i hvilken grad tiltaksarbeidet samlet sett skal kunne drive mer effektivt utviklingsarbeid i tråd med målene som er satt i kommuneplanen. I Folldal kommune er ikke begrepet tiltaksarbeid entydig definert. Etter rådmannens mening er det viktig at kommunestyret konkretiserer hvilke elementer som ønskes evaluert. I dagens organisering er det flere elementer i tiltaksarbeidet, som for eksempel: Kommunestyret med kommuneplan (inkl. arealplan) Kommunestyret med strategisk næringsplan Formannskapet som fondsstyre Enheten teknisk, landbruk og utvikling med o Næringskonsulent bl.a. saksbehandler for næringsfond Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 21 av 47

22 Sak 14/12 o Jordbrukssjef bl.a. tiltaksapparat BU-midler Folldal Vekst AS kommunens næringsapparat («førstelinjetjeneste) for bedriftsrettet næringsutvikling Folldal Eiendom AS tilrettelegging og utleie av lokaler til næringsformål Snøhetta Utvikling AS et utviklingsselskap, sameie med Oppdal og Dovre kommuner Prosjekter knyttet til samfunnsutvikling (for eksempel Nasjonal turistveg Rondane, entreprenørskap i skolen eller stedsutviklingsprosjektet, finansiert av statlige, fylkeskommunale og kommunale midler) Dersom kommunestyret primært ønsker en evaluering av den kommunale førstelinjetjenesten minner rådmannen om den omfattende undersøkelsen som ble foretatt av Østlandsforskning i Hedmark i 2009 (ØF-rapport 12/2009). Det virker ikke hensiktsmessig å gjenta elementene som er behandlet grundig i denne undersøkelsen, og rådmannen ber derfor om at kommunestyret i tilfellet er tydelige på en avgrensing i forhold til arbeidet som ble gjort i I tillegg til å konkretisere hvilke organisatoriske deler av tiltaksapparatet som ønskes evaluert er det av betydning å bestemme om det er organisering, oppfølging av kommunens overordnede mål, strategisk næringsplan, kommunens totale ressursbruk eller bruk av næringsfondets midler (og evt. BU-midler) som skal stå i fokus for evalueringen. Dersom kommunestyret primært ønsker en evaluering av kommunale og regionale næringsfond minner rådmannen om en annen rapport som nylig er publisert. Rambøll Management Consulting og andre har på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet vurdert de kommunale og regionale næringsfondenes bidrag til lokal nærings- og samfunnsutvikling (sammendragsrapport KRD, februar 2012). Som over anbefaler rådmannen en klar avgrensing i forhold til det arbeidet som er gjort dersom kommunestyret ønsker å ta dette (bruk av fondsmidler) med i sin evaluering. Det kan imidlertid være at kommunestyret ønsker en annen tilnærming til saken: Etter det rådmannen kjenner til vil de fleste kommuner og regioner i Norge være opptatt av sitt næringsapparat, - fordi det er viktig å legge til rette for ønsket utvikling, og sammenhengen mellom befolkningsutvikling og arbeidsplasser er mange steder åpenbar. Det er flere viktige indikatorer for positiv utvikling, og for forhold knyttet til næringsutvikling og bosetting blir gjerne en såkalt attraktivitetsindeks og en næringslivsindeks mye brukt. Attraktivitetsindeksen forteller noe om stedlig attraktivitet som bosted, og næringslivsindeksen måler næringslivets utvikling. Dersom kommunestyret ønsker en slik «benchmarking» av næringsutvikling og attraktivitet så bør det komme frem. Det vil være fordeler og ulemper knyttet til de valgene som nå gjøres: Kommunestyret kan på den ene siden velge å be om en evaluering av den generelle organiseringen og oppgavefordelingen i hele tiltaksapparatet i et kost-/nytteperspektiv. Fordelen ved en slik tilnærming vil være at kommunen kan få en sluttrapport som gir et godt bakgrunnsmateriale ikke bare i utformingen av vårt eget tiltaksapparat, men også i dialogen med andre kommuner i regionen om et eventuelt samarbeid knyttet til deler av næringsrettet arbeid. På den annen side kan det ikke forventes at en rapport knyttet til et slikt oppdrag kan gå særlig i dybden på enkeltelementer. Side 22 av 47

23 Sak 14/12 En annen tilnærming kan være at kommunestyret ønsker et «smalere» oppdrag. Fordelene ved dette er å få en utenfra til å se på enkeltelementer i vår oppgaveløsning med «nye» øyne. Ulempene ved denne tilnærmingen kan være at elementer som i etterkant viste seg å være viktige ikke blir tatt med i bestillingen, og resultatet/sluttrapporten ikke gir helhetlig innsikt. Som nevnt kan også kommunestyret velge å legge noe annet for eksempel benchmarking eller spørreundersøkelser i sitt mandat. Det kan også velges en tilnærming som har et mer entydig fokus på ressursbruken. Folldal kommune har totalt sett begrensede ressurser, og avstanden til andre kommuner og til regionsentret Tynset er relativt lang. Dette er delelementer som har bidratt til at kommune har valgt å bruke relativt store ressurser på lokalt nærings- og tiltaksarbeid. En mer nøye gjennomgang av våre KOSTRA tall, bakgrunnen for tallene samt vår bruk av prosjekt- og fondsmidler vil kunne gi kommunestyret nyttig informasjon i et helhetlig perspektiv. Ut fra utviklingen i regionen med høstens konkurs i selskapet Næringshagen AS der «Næringsservice» var en del, og med en nært forestående revidering av den regionale strategiske næringsplanen, kan det forventes diskusjoner på regionalt nivå om tema næringsrettet arbeid. Spørsmålene kan blant annet bli hvordan kommunene i Fjellregionen best mulig sikrer både at de lokale (kommunale) oppgavene gjennomføres, og om eller i hvilken grad - kommunene ser for seg et samarbeid om (deler av) en førstelinjetjeneste. Med andre ord hvordan en fornuftig, klar og effektiv oppgave- og ansvarsfordeling mellom lokalt og regionalt arbeid kan skje fremover. Alle kommuner har ansvar for sine kommuneplaner, inkl. arealplaner, og alle ser ut til å ha egne strategiske næringsplaner som skal følges opp. Alle har også et ønske om å kunne bistå så vel gründere som etablerte bedrifter. Samtidig er tilbakemeldingene fra brukerne at kvaliteten på bistanden som blir gitt i den enkelte sak svært viktig. I tillegg er erfaringene at store, etablerte bedrifter naturlig nok har andre behov enn enkeltmannsforetak i en oppstartfase. På den måten er spennet av oppgaver innenfor området svært bredt. Med dette bakteppet mener rådmannen at det vil være mest hensiktsmessig å få en bred evaluering av vår totale ressursbruk samt dagens oppgave- og ansvarsfordeling innenfor hele tiltaksapparatet gjennom den evalueringen som er bestemt. Dette vil gi oss et godt utgangspunkt til det videre arbeidet både lokalt og regionalt. Rådmannens innstilling: Formannskapet anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak: 1. Folldal kommune ønsker en evaluering av det totale tiltaksapparatet inklusive ressursbruken. 2. Evalueringen har som mål å vise i hvilken grad dagens oppgave- og ansvarsfordeling er egnet til å nå målene som er satt i kommuneplan: «Bærekraftig næringsliv og landbruk», og om målene kan nås innenfor en fornuftig ressursmessig ramme. 3. Rådmann bes å sørge for en forenklet utlysning av oppdraget. Side 23 av 47

24 Sak 14/12 Behandling i Formannskapet : Representanten Egil Eide (fellesliste SP/SV) fremmet følgende endringsforslag til innstillingens punkt 2: Evalueringen har som mål å vise hvilken oppgave- og ansvarsfordeling som er egnet til å nå målene som er satt i kommuneplan: «Bærekraftig næringsliv og landbruk», og om målene kan nås innenfor en fornuftig ressursmessig ramme. Representanten Ståle Støen (fellesliste SP/SV) fremmet følgende endringsforslag til innstillingens punkt 2: Kommunestyret bestiller dessuten utredning av alternative modeller for organisering av tiltaksapparatet i Folldal kommune, inklusive samarbeidsløsninger på regionalt nivå. Avstemming: Avstemming over innstillingen punkt for punkt. Innstillingens punkt 1; enstemmig bifalt Innstillingens punkt 2; a) avstemming over rådmannens innstilling: 0 stemmer, denne falt b) avstemming over endringsforslaget fra Egil Eide (fellesliste SP/SV) mot endringsforslaget til Ståle Støen (fellesliste SP/SV): 6 stemmer for forslaget fra Eide, en stemme for forslaget fra Støen. Forslaget fra Eide ble vedtatt. Innstillingens punkt 3; enstemmig bifalt Vedtak i Formannskapet : Formannskapet anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak: 1. Folldal kommune ønsker en evaluering av det totale tiltaksapparatet inklusive ressursbruken. 2. Evalueringen har som mål å vise hvilken oppgave- og ansvarsfordeling som er egnet til å nå målene i kommuneplan: «Bærekraftig næringsliv og landbruk», og om målene kan nås innenfor en fornuftig ressursmessig ramme. 3. Rådmann bes sørge for en forenklet utlysning av oppdraget. Behandling i Kommunestyret : Representanten Jon Olav Ryen fremmet et endrings-/tilleggsforslag fra SV/SP: Punkt 1. som innstillingen Punkt 2. som innstillingen Punkt 3. Evalueringen skal utrede ulike modeller for organisering av tiltaksapparatet i Folldal kommune. Punkt 4. Rådmann bes sørge for en forenklet utlysning av oppdraget (tilsvarer innstillingens punkt 3) Representanten Stian Tørhaug (AP) fremmet forslag om å støtte den opprinnelige innstillingen fra rådmann til formannskapet: 1. Folldal kommune ønsker en evaluering av det totale tiltaksapparatet inklusive ressursbruken. Side 24 av 47