Funn: Det ble registrert ett løsfunn fra yngre steinalder

Transkript

1 Vår ref.:07/8143 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av E18, og ny jernbanestasjon på Høvik, Bærum kommune, Akershus Fylkeskommune. V/Morten B. Faanes og ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn CM /Høvik 8 og 17 Helvikmyren, 23 og 39 Høvik Søndre, 24 Skovli, 27 Blida, 45 Høvik, 46 Sommerro, 116 Helvik, 546, 567, 748, 795, 860, 862, 865, 869, 902, 961, 1105, 1106, 1119, 1327, 1339, 1432, 1507 CM /Stabæk store 1, 47, 48 og 49 Stabæk store, 45 Streif, 46 Swet Home, 80 Ingersholm, 81 Skogbryn, 104, 245, 249, 254, 255, 258, 307, 308, 349, 350, 385 CM /Stabæk østre 368 CM Funn: Det ble registrert ett løsfunn fra yngre steinalder R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Merknad Flintavslag Yngre steinalder 13/Stabæk store Funnet i prøvestikk Figur 1:Oversiktkart over planområdet. Morten B. Faanes Akershus fylkeskommune

2 Innledning I forbindelse med regulering av ny avkjøringsrampe fra E18, og ny jernbanestasjon på Høvik, er det foretatt en arkeologisk registrering. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml. 10. Feltarbeidet ble utført av Ida Wankel, Chrsitian Westli og Morten Faanes i perioden og Det ble brukt 8 dagsverk i felt, og 2 dagsverk til etterarbeid. Tilsammen ble det brukt 10 dagsverk på prosjektet Områdebeskrivelse Planområdet ligger ca m.o.h. Lengst øst i planområdet ligger en åker, som er med i planen i en utsrekning på ca. 200x20m (Figur 2). Åkeren ligger inntil og parallelt med jernbanen, som også inngår i planområdet. Det påfølgende området vest for åkeren er et boligområde. Bebyggelsen består av eneboliger/rekkehus med hagelapper. De fleste hagene ligger sør for husene, i skråningen ned mot jernbanen. Hagene er i stor grad planert og opparbeidet. Forøvrig er det en del asfalterte innkjørsler. Eiendommen som ligger sør for jernbanen består av en parkeringsplass. Planområdet avgrenses i nord av Terasseveien og Snoveien, som er asfaltert. I sør avgrenses området av Markaleen og E18. Figur 2: Oversiktsbilde av åkeren Gårdsnavnshistorie Gårdsnavn kan i mange tilfeller være en nyttig kilde til kunnskap om og tolkning av bosettingshistorien og kulturlandskapet i et område. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom, mens andre kan fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag kan være tapt eller aktiviteter området eller gården har vært knyttet til. I 1878 ble det satt ned en kommisjon som skulle gå igjennom opphavet til gårdsnavn i forbindelse med oppdateringen av matrikkelen. Resultatet av denne undersøkelsen ble publisert i 1898 av Oluf Rygh i Norske 2

3 Gaardsnavne. Utdrag fra dette verket for de berørte gårdene er gjengitt nedenfor. For datering av gårdsnavn benyttes Margit Harssons (2002) revidering av gårdsvnavnenes betydning og alder der det er mulig Høvik nevnes første gang i skriftlige kilder, ifølge Rygh, i RB på 1400-tallet som Høyuikum (RB: Biskop Eysteins Jordebog (den røde Bog)). Navnet kan stamme fra høy i betegnelsen slåtteland. Første gang Stabæk nevnes, ifølge Rygh, er også i RB på 1400-tallet som Stabæk. Rygh mener at navnet kan ha vært brukt på en bekk med svakt fall og langsomt løp. Ifølge Harssons (2002: ) kan staðir-navnene stamme fra perioden e.kr. Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne b.2, s Høvik. Udt. hé2vík. -- i Høyuikum RB Høuigk Houig Heevig /1. Høyvík, af høy n., Hø, jfr. Indl. S. 59. Navnet forekommer ikke sjelden, ogsaa paa fl. andre Steder udt. He-, ligesom her. b.2, s Stabæk store, østre, Stabæk Skov, Skjelme-Stabæk og Stabæk øvre. Udt. sta2bækk. sjæ2 mestabækk (ogsaa tildels kaldet sjæ2 merú). -- i Stadbæk RB. 111 (er mulig snarere at henføre til Stabæk i Lier). Stabeck St (1 af Gaardene Skalim-Stabeck). Skalmestadbeck OC. 76. Stabeck og Skalm- Stabeck Stabech (1/1), Stabech østre og øvre (1/2, 1/2), Skallum-Stabech (1/4) Staðbekkr. Samme Navn i Lier, hvor det findes skr. som her i MA., i Norderhov og i Rollag; ogsaa bemærket som Gaardnavn paa enkelte Steder i Sverige, skr. Stafbäck, Stabäck. Efter Brugen af staðr i Betydning af Standsning kunde man vel tænke sig, at Staðbekkr har været brugt som Navn paa en Bæk med svagt Fald og langsomt Løb. Det maa ved Navne paa Vandløb erindres, at de i Regelen maa antages givne efter det Præg, Løbet har paa enkelt Strækning, og altsaa ikke forstaaes som almindelig Karakteristik af dette i hele dets Længde. Forresten er det vist ikke umuligt, at Navnet, uagtet det allerede i RB. skrives Stað-, opr. kan have lydt Stafbekkr, der som Elvenavn vilde svare til det ikke sjeldne Stavaaen (jfr. Indl. S. 78). -- Hvad Skjelme-Stabæk angaar, vise de ældre Former, at 1ste Leds Stamme er Skalm-. Forandringen af Skalm- til Skjelm- træffes ogsaa i andre Stedsnavne, som i Skjelmerud i Ullensaker (Skalmarud RB ) og i Skalmerud i Nes Hdm., der udtales som Navnet i Ullensaker, ligesom den ogsaa findes i Bygdemaal i Fællesordet Skalm, Skolm, tvedelt Frøbælg, der tildels har Formen Skjelm og lignende Former (se Aasen under Skolm). Skalm brugtes og bruges i forskjellige Anvendelser om noget tvedelt, kløftet, tvegrenet (saaledes om Bælgplanters Frøhus, om Muslinger b.2,s.132med tvedelt Skal, om Benene i et Par Buxer osv.). Saaledes kan Ordet bruges i Stedsnavne paa Steder, hvor der kan være Tale om Kløft eller Forgrening. Fornminner i nærområdet R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./- Avstand fra planen navn Funnsted, lansettformet Steinalder 10/Ramstad 500m NV (C24339) flintblad Funnsted, emne til Yngre 13/Stabæk 100m S C23345) skafthulløks steinalder store (C24633) Funnsted, skafthulløks Yngre steinalder 11/Høvik 160m NØ Figur 3: Tidligere registrerte kulturminner i nærområdet 3

4 Ifølge kulturminnedatabasen Askeladden er det ikke tidligere registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdets avgrensning. Oldsaksfunn på de berørte gårdene C-nr. Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog Funnsted Datering Illustrasjon C23345 Emne til skafthulløks av diabas av meget eiendommelig form. Stykket har avlang form med paralleltløpende over- og underside samt buet egg og nakke, så emnet sett fra siden har form av en langstrakt oval. Særlig påfallende er det at emnet er så smalt at det vanskelig kan gi plass for et normalt skafthull uaktet øksen baktil langs begge langsider har en fortykkelse i form av en avlang vulst som strekker seg fram til midten av øksen. Eggen er butt og har omtrent samme tykkelse som nakken. Overflaten synes å ha vært avslepet, men er nå nokså sterkt forvitret. Lengde 20,2 cm, høyde 7,8 cm, tykkelse over vulstene 4,6 cm. F. i hagen til Villa "Sole" under Store Stabekk (gnr. 13, bnr. 54), Østre Bærum s., Bærum pgd., Akershus. Gave fra finneren Helge Kittelsen, "Sole", Høvik. Yngre steinalder C24339 C Lansettformet flintblad av skittenhvit flint. Spissen som er regelmessig og smukt formet, er fint tildannet ved små jevne hugg. Dog sees der på enkelte steder en del ikke avglattede ujevnheter i overflaten. Egglinjen er fint efterhugget. Lengde 13,3 cm, største bredde 4,2 cm Simpel skadet skafthulløks av sten, nærmest av hovedformen [Rygh fig.29]r. 29, dannet av en grålig, hård og kornet bergart. Øksen, som er ganske liten, er sterkt skadet i banepartiet, som oprinnelig synes å ha vært skrånende mot nakken. Lengde 11,1 cm., bredde over eggen 4,7 cm. Funnet ca. 1/2 m dypt i jorden ved villa "Terassen", Høvik, Ø. Bærum s. og pgd., Akershus. Innsendt av lektor Kristian Bugge, Ålesund Funnet like under torven på Fagerstrand (gnr. 11, brnr. 184), Østre Bærum s. og pgd. ved Høvik st., Akershus. Gave fra postpakkmester Jacob Bergmann, Høvik. Steinalder Yngre steinalder Figur 4: Oldsaksfunn i nærområdet 4

5 Metode Det ble sjaktet med gravemaskin og gravd 47 prøvestikk. Prøvestikkene ble gravd i omtrent 40 x 40 cm store ruter til en dybde av ca 50 cm eller til fast grunn. Jordmassene i hvert prøvestikk ble så soldet for å finne bearbeidet steinmateriale som flint. Boligområdet ble undersøkt ved prøvestikking, og på en av eiendommene ble det gjort ett positivt prøvestikk. Dyrka mark i området ble undersøkt med gravemaskin. Arkeologen overvåker fjerning av matjorda, og krafser deretter undergrunnen. Sjaktene som ble gravd i området er 2,5 meter brede og omtrent 200 meter lange. Spor etter bruk av området i gammel tid viser seg som endringer i undergrunnen i form av nedgravninger med skifte av farge og fyllmasse. Man kan også komme over skjørbrente stein, kull og brent bein. Det ble ikke funnet noen kulturminner i sjaktene. Funn R Løsfunn fra yngre steinalder funnet på 13/249 Stabæk store Type Antall Flintavslag 1 Figur 9: Kartutsnitt av R

6 Det ble funnet ett flintavslag i et prøvestikk (PS1). Avslaget er 13mm langt og 10mm bred (fig.5). Figur 5: Flintavslaget R PS1 ble plassert mellom noen trær i en sørvestvendt bakke inne på en eiendom, Terrasseveien 34b (fig.6 og 8). PS1 ligger ca. 10m ØSØ fra garasjen til Terrasseveien 34b. Massene i PS1 besto av fin humøs sandjord, trolig gammel skogbunn. Jorda inneholdt mye leirskifer og noe annen stein. Figur 6: Oversiktsbilde over R tatt mot NØ 6

7 R ligger 21,94 m.o.h., som gir en sannsynlig datering til yngre steinalder, mellomneolitikum, i henhold til strandlinjedatering (fig.7). Moh R (1000 år før nå) Fig. 7: Landhevingskurve fra Skimorenen. Etter Sørensen f.kr f.kr f.kr. 500 f.kr Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 TN MN SN Eldre steinalder/ Yngre steinalder/ Bronse- Eldre Yngre Middel- Nyere Mesolitikum Neolitikum alder jernalder jernalder alder tid R Fig.8: Heltrukket linje angir dateringen av flintavslaget i henhold til funnstedets høyde over havet. Litteraturliste: Harsson, Margit 2002 Gardsnamn som kjelde i bygdehistoria. I Å kallast med sitt rette namn. Personog stadnamn i lokalhistoria, redigert av Knut Sprauten, s Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo. 7

8 Rygh, Oluf 1898 Gaardnavne i Akershus Amt; opplysninger samlede til brug ved matrikelens revision. Bind 2. Akershus Amt. Kristiania. 8

9 Vedlegg: Registreringskjema nyregistreringer (fra Askeladden) Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Funnsted - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Funnsted Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CM Kommune: Bærum Gårdsnavn: Stabæk store Høyde over havet: 22 Museumsdistrikt: Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Kommune: Bærum Eiere: BERG-JACOBSEN PER-OLAF Gnr: 13 Festenr: 0 Bnr: 249 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Morten Brevik Faanes Instans: Akershus fylkeskommune Registreringstype: Reguleringsplan Utfyllende opplysninger 9

10 Kilder (litteratur m.m.): Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av E18, og ny jernbanestasjon på Høvik, Bærum kommune, Akershus Fylkeskommune. V/Morten B. Faanes og Beskrivelse: Løsfunn, sannsynligvis fra yngre steinalder (MN). Det ble funnet ett flintavslag (13x10mm)i et prøvestikk (PS1). Massene i PS1 besto av fin humøs sandjord, trolig gammel skogbunn. Jorda inneholdt mye leirskifer og noe annen stein. Terrengbeskrivelse: Funnstedet ligger mellom noen trær i en sørvestvendt bakke inne på en eiendom, Terrasseveien 34b. Innmålt til m.o.h. Orientering: Funnstedet ligger ca. 10m ØSØ fra garasjen til Terrasseveien 34b. Tilhørende enkeltminner 1 Løsfunn UAV Vernestatus for lokalitet Vernetype: Uavklart Vernedato: Lovgrunnlag: Tinglystdato: Paragraf: 10