Tilskot frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i 2015

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Arve Ingolf Slettvåg Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Tilskot frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i 2015 Bakgrunn I 2009 vart det løyvd til saman 9 nye konsesjonar til oppdrett av matfisk av laks, aure og regnbogeaure i Møre og Romsdal. 5 ordinære matfiskkonsesjonar og 2 økologiske. Regjeringa hadde bestemt at av vederlaga som selskapa måtte betale for konsesjonane så skulle 3 millionar per konsesjon tilførast fylkeskommunane. Møre og Romsdal fylkeskommune fikk 21 millionar. Fylkestinget vedtok i sak T 52/09 å etablere eit Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond (MMV) av desse midlane og i fylkestingsak T-6/10 vart kriteria for fondet vedteke. Muligheita til søkje midlar frå fondet i 2015 vart utlyst 1. mars. I utlysinga vart det tydeleggjort at følgjande temaområde kan få støtte i 2015: 1. Kompetanse og FoU-basert nyskaping i havbruksnæringa basert på Regjeringa sine fem berekraftselement (rømming/genetisk påverknad, forureining/utslepp, sjukdom/parasittar, areal og fôrressursar). 2. Utgreiing og kartlegging i samband med oppdatering av kystsoneplanar i kommunane i fylket. 3. Tiltak for å hjelpe villaksen og for å skape god sameksistens mellom villaks og havbruk i Møre og Romsdal. Tiltak og prosjekt som blir støtta skal vere forankra i Møre og Romsdal. Kven kan søke: Kommunar, bedrifter, villakseinteresser, næringsorganisasjonar for villakseinteresser og for havbruksindustrien, FoU institusjonar og jeger og fiskelag. I høve EØS regelverket vel fylkeskommunen ikkje å gje støtte til prosjekt som vert vurdert som direkte bedriftsstøtte. Fristen for å søkje midlar frå fondet er 1. september kvart år. I 2015 kom følgjande søknader inn til Møre og Romsdal fylkeskommune ved regional- og næringsavdelinga innan fristen: Søkjarar og prosjekt/tiltak: 1. Stiftinga Norsk Villaksforvaltning Søknad om tilskot til prosjektet Villaksprosjekt for meir villaks i Korsbrekkelva i Hellesylt. Søkjer om til saman kroner i tilskot frå MMV, dvs. 50 prosent av totalkostnaden.

2 2. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Søknad om tilskot til prosjektet Lakselus og ville laksefiskbestander effekter, modelleringer og forvaltningsmessige tiltak for bruk i kystsoneplanlegging. Søkjer om kroner i tilskot frå MMV, dvs. 50 prosent av prosjektets totalkostnad. MMV var på 21 millionar kroner då det vart etablert I 2010 vart det løyvd kroner, i kroner, i kroner, i kroner og i kroner. Fondet utgjer i dag kroner medrekna renter. For 2015 er det søkt om å løyve kroner frå fondet. Vurdering Søknadene har vore diskutert med Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Fondet har fått inn to søknader som begge tar opp viktige problemstillingar for både villaksnæringa og oppdrettsnæringa i fylket, og som er i relevant i høve til fondet sine kriterium. Midlane frå MMV har vore utlyst i dei tre regionavisene i fylket. Vi meiner at dei ulike interessene har fått god informasjon om midlane som vart stilt til rådvelde. Vi vurderer dei to innkomne søknadene til å adressere viktige utfordringar som villaks-, oppdrettsnæringa, og andre interesser i fylket har. Beskriving av kvar enkelt søknad: Villaksprosjekt for meir villaks i Korsbrekkelva i Hellesylt Stiftinga Norsk Villaksforvaltning søkjer om tilskot frå MMV til prosjektet Villaksprosjekt for meir villaks i Korsbrekkelva i Hellesylt. Bakgrunnen for prosjektet er ein samarbeidsavtale mellom Korsbrekkelva elveeigarlag og Stiftinga Norsk Villaksforvaltning (SNVF) som har som føremål å innføre, bruke, resultatmåle og vidareutvikle SNVF sin forvaltningsmodell for villaks. Forvaltningsmodellen omhandlar kvalitetsstandard med 42 tiltak for god drift av elveeigarlag, lakseforvaltning og lakseturisme samla i SNFV si handbok «Meir villaks i elva». Tiltaka i prosjektet er naudsynt å utføre for å nå det overordna målet for samarbeidet mellom partane, som er meir villaks i Korsbrekkelva. I prosjektet inngår tiltak som treng ekstern finansiering for å utvikle Korsbrekkelva til eit utstillingsvindauge for SNVF i Møre og Romsdal innan praktiske tiltak for god drift av elveeigarlag, lakseforvaltning og lakseturisme. Dei siste 12 åra har det årleg i snitt vore fiska 185 villaks per kilometer lakseførande elv i Korsbrekkelva. Få elvar i Norge kan vise til noko tilsvarande. Likevel trur SNVF og Korsbrekkelva elveeigarlag at med rette tiltak kan det vere mogleg å ytterlegare auke den årlege fangsten. Dette vil i så fall gjere Korsbrekkelva til ei av dei beste lakseelvane i Norge, målt i tal laks per kilometer lakseførande elv. Viss ein greier å oppnå slike resultat vil ein vere sikker på at disse vil kunne inspirere andre elveeigarlag i Møre og Romsdal til å utføre liknande tiltak for å oppnå meir villaks i elvane.

3 For å auke talet villaks i Korsbrekkelva vil ein ta i bruk alle områda i vassdraget som eignar seg til å produsere ulike årsklassar av småfisk. Ein vil leige inn Rådgivande Biologer for å dokumentere utviklinga av mengde småfisk i ulike årsklassar og for utvandrande laksesmolt. Med lakseteljar og video vil ein måle tilbakevandring av vaksen laks opp mot samanliknbare elvar i fylket og landet. Forankring: Prosjektet er forankra hos grunneigarane og sportsfiskarane ved at dei har delteke i planlegginga av prosjektet. I prosjektperioden vil dei delta aktivt med dugnadstiltak, slik at dei får eit godt eigarskap til prosjektet. Fylkesmannen med fiskeforvaltar har ansvaret for forvaltninga av villaksen i Korsbrekkelva og vil vere involvert i alle tiltaka i prosjektet som kjem under deira ansvarsområde. Kommunen og fylkeskommunen blir involvert når ulike tiltak kjem i kontakt med deira ansvarsområde. I prosjektperioden vil dei bli løpande informert om framdrifta til dei forskjellige tiltaka i prosjektet, og vil bli invitert til å delta i tiltak der det er naudsynt. Tafjord Kraft er regulant i Korsbrekkelva og medstiftar i SNVF. Dei er representert i styret til SNVF og har eit tett og godt samarbeid med elveeigarlaget og dei støttar laget økonomisk. Dei har god kjennskap til tiltaka i prosjektet og vil vere ein aktiv part gjennom heile prosjektperioden. Oppdrettselskap i området er medstiftar i SNVF og dei har ein representant i styret til SNVF. Selskapa som er stiftarar og selskap som ikkje er det er informert om prosjektet og har vist stor interesse for det. Ein vil vektlegge tett dialog med alle oppdrettarane i området i prosjektperioden. Prosjektet i Korsbrekkelva skal vere eit godt eksempel på korleis villaksinteresser og oppdrettsnæringa kan samarbeide for det beste for begge næringane. Målet er at dei gode resultata i Korsbrekkelva, skal motivere andre elveeigarlag i Møre og Romsdal til å inngå samarbeid med oppdrettselskap i sitt nærområde for å få meir villaks i si elv. Prosjektet er også forankra gjennom Hellesylt Feriehytter som er ein reiselivsaktør i Hellesylt, som har utleige til laksefiskarar i Korsbrekkelva. Prosjektorganisering: Prosjekteigar er Stiftinga Norsk Villaksforvaltning (SNVF) i samarbeid med Korsbrekkelva Elveeigarlag. Prosjektleiar er daglig leiar i SNVF. Prosjektkoordinator er styreleiar i Korsbrekkelva elveeigarlag. Prosjektgrupper. Dei ulike tiltaka i Korsbrekkelva blir organisert i delprosjekt. Prosjektgruppene vil rekruttere fagkompetanse etter behov. Leiarane for delprosjekta rapporterer til prosjektkoordinator. Rapportering. Prosjektleiar vil rapportere løpande om status og framdriftsplan i prosjektet og vil utarbeide sluttrapport til alle økonomiske bidragsytarar og samarbeidspartnarar. Samarbeidspartnarar: I prosjektet vil ein i tillegg til elveeigarlaget/grunneigarane samarbeide med desse aktørane: Sportsfiskarar som skal bidra med dugnad slik at dei får eigarskap til prosjektet, samtidig som kostnadene blir redusert. Fylkesmannen ved fiskeforvaltar vil ein ha tett samarbeid med, slik at ein er trygg på at tiltaka vert planlagde og utførde i tråd med Miljødirektoratet sine retningslinjer for forvaltning av villaksen i elvefasen. Tafjord Kraft vil ein ha tett samarbeid med. Ein vil hauste erfaringar med korleis ein gjennom eit godt samarbeid med ein regulant kan etablere tiltak for meir villaks i elva, samstundes som ein tek vare på interessene til regulanten.

4 Ved å etablere eit godt samarbeid med oppdrettselskapa i området å kan ein hauste erfaringar med korleis oppdrettsbransjen og elveeigarane saman kan etablere tiltak for meir villaks i elvane. Ein vil også involvere reiselivet og anna næringsliv i området. Aktivitetar: 1. Kartleggje gyte og oppvekstområde i vassdraget for å talfeste vassdraget sitt samla potensiale for smoltproduksjon. Til dette arbeidet vil ein leige inn Rådgivande biologar. Resultata frå dette arbeidet vil avgjere kva tiltak som skal utførast for å optimalisere smoltproduksjonen av villaks i Korsbrekkelva. 2. Etablere fangstkvotar i Korsbrekkelva der uttaket av villaks vert styrt etter føre-var prinsippet. Ein vil innføre SNVF sin kvotemodell tilpassa lokale forhold i Korsbrekkelva. Kvotemodellen er utvikla med utgangspunkt i 9 i naturmangfaldslova og er utprøvd i sju år i pilotelva Nausta med svært gode og dokumenterte resultat. Modellen er omtalt i handboka til SNVF. 3. Auke smoltproduksjonen ved meir målretta og faktabasert kultivering. Ein vil leige inn Rådgivande biologar til dette arbeidet. Føremålet med tiltaket er å sikre seg om at dei ulike tiltaka med kultivering av vassdraget er optimalisert og at det er i tråd med myndigheitenes sine retningslinje. 4. Utbetring av eksisterande laksetrapper. Ein vil kartleggje tilstanden på laksetrappene og utarbeide ein plan for å utbetre dei. Formålet med tiltaket er at laksen skal kunne vandre opp trappene, når forholda er slik at den vil det. Dette skal sikre at det er noko gytelaks over heile elva for å sikre maksimal smoltproduksjon kvart år og eit godt laksefiske på alle fiskerettane i elva gjennom heile sesongen. 5. Lakseteljar og video for kontinuerlig registrering av tal laks i elva. Formålet med tiltaket er å hindre at sportsfiskarane tek ut for mykje av den største og viktigaste gytelaksen før ein kan dokumentere at det er stor nok gytelaks fordelt på heile vassdraget. Dette for å sikre at ein kvart år når elva sitt gytemål (maksimale produksjonskapasitet). 6. Etablere ny heimeside. Formålet med tiltaket er at elveeigarlaget har behov for å nå ut med informasjon til grunneigarar, sportsfiskarar, myndigheiter og andre med interesse for Korsbrekkelva. 7. Villaksskule. 8. Handboka. Gratis tilbod om handboka til alle elveeigarlag i Møre og Romsdal som ynskjer å mota den. Målgrupper: Grunneigarar og sportsfiskarar har vore med i planlegginga av prosjektet og vil delta med dugnad i dei ulike tiltaka i prosjektet. Kommune, fylkeskommune og Fylkesmann vil bli involvert i tiltak som ligg innanfor deira ansvarsområde og som dei vil kunne hauste nyttig erfaring med andre prosjekt. Tafjord Kraft har vore med i planlegginga av prosjektet og vil vere løpande involvert i prosjektperioden i tiltak som vedkjem dei som regulant i vassdraget. Oppdrettselskap vil bli involvert i prosjektet ved at dei vil bli oppmoda om å kome med innspel til tiltak og dei vil bli invitert til å delta på informasjonsmøte. Bransjen er leiande innan kompetanse på klekkjeridrift, så det vil vere naturleg å involvere dei i drift av klekkjeriet i Korsbrekkelva. Turistnæringa har vore med i planlegginga av prosjektet og vil vere løpande involvert i prosjektperioden i tiltak som vedkjem dei. For å få brei tilslutnad om forvaltninga av villaksen og lakseturismen i Korsbrekkelva vil bondelag, bygdeutviklingslag, jakt og fiskelag og lokalbefolkninga

5 bli involvert. Det vil bli arrangert felles informasjonsmøte før ein startar opp prosjektet og i prosjektperioden. Dette for å få gode innspel til tiltaka i prosjektet og for at lokalbefolkninga skal få viktig eigarskap til prosjektet. Resultat: Ein forventar at aktivitetane/tiltaka skal gje følgjande resultat: Auka produksjon av laksesmolt i vassdraget. Dette skal dokumenterast ved at Rådgivande biologer blir leigd inn for å utføre elektrofiske på gyte og oppvekstområde i vassdraget. Ein får da talfesta korleis tettheta av ulike årsklassar av småfisk utviklar seg. Auka tilbakevandring av vaksenlaks. Dette skal dokumentarast ved å måle oppvandringa av ulike størrelsegrupper av villaks gjennom lakseteljar og registrering på video i laksetrappa. Utviklinga for Korsbrekkelva vil ein måle opp mot andre elvar som det er naturleg å samanlikne seg med i eige fylke og nasjonalt. Auka omsetning av lakseturismen. Dette skal dokumenterast ved å kartlegge omsetninga av fiskekort, overnatting, forpleining og andre produktelement før oppstart av prosjektet, i prosjektperioden og i 10 år etter at prosjektet er avslutta. Utviklinga i Korsbrekkelva vil ein måle opp i mot andre elvar som det er naturleg å samanlikne seg med i eige fylke og nasjonalt. Det blir søkt om tilskot frå MMV til å gjennomføre prosjektet Villaksprosjekt for meir villaks i Korsbrekkelva i Hellesylt. Omsøkt beløp er på kroner, som utgjer 50 prosent av prosjektets totalkostnad. Prosjektet vil vare i perioden Vurdering: Prosjektet er relevant i høve til kriteria til fondet og vil fremje villfiskinteressene lokalt i Korsbrekkelva, regionalt og nasjonalt. Samstundes vil det fremje samarbeid mellom villfiskinteressene og oppdrettsnæringa, samt mellom villfiskinteressene og Tafjord Kraft som er regulant, og vere ein bidragsytar til å betre omdømme for alle partar. Prosjektet er godt forankra hos både villfisknæringa og i oppdrettsnæringa. Vi vurderer denne søknaden som svært relevant og tilrår at prosjektet blir støtta med kroner som omsøkt. Lakselus og ville laksefiskebestander effekter, modellereringer og forvaltningsmessige tiltak for bruk i kystsoneplanlegging Norsk Institutt for naturforskning, NINA søkjer om støtte frå MMV til prosjektet Lakselus og ville laksebestander effekter, modelleringer og forvaltningsmessige tiltak. Det omsøkte prosjektet byggjer på deler av overvakingsaktivitet som allereie er i gang i Romsdalsfjorden. Det er i ei årrekkje utført prøvefiske etter sjøaure og burforsøk på tre lokalitetar i Romsdalsfjordbassenget. Denne aktiviteten inngår i den nasjonale lakselusovervakinga som er finansiert av Mattilsynet og i prosjektet Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden som fikk støtte frå MMV i både 2010, 2011 og Det nye prosjektet vil bygge vidare på problemstillingar knytt til effektar av lakselus på fiskepopulasjonar, risiko, varsling og spreiing av lus frå oppdrettseiningar. Vidare vil resultata frå arbeidet bidra som ein vegleiar til lokalisering av framtidig oppdrettsdrift i dette fjordsystemet basert på disse modellbetraktningane.

6 Målsettinga til prosjektet er fagleg brei og ein kan summere kunnskapsmåla slik: Prosjektet sin overordna ide er å overvake enkeltbestander av laksefisk frå midtre til ytre delar av Romsdalsfjordsystemet mot lakselusinfeksjon. Dette er relativt lite kartlagt tidlegare og dette prosjektet tar sikte på supplering av kunnskap om dette. Opplysningar om hydrologiske forhold og klimatiske data frå fjordsystemet som kan nyttast til å evaluere lakselusbiologiske aspekt (spreiingsdynamikk). Prosjektet vil vere eit viktig supplement til den nasjonale overvakinga av lakselus i andre område av fylket og bidra til å tette kunnskapshol som forvaltinga treng for å sette i verk rette tiltak for ei framtidig berekraftig havbruksnæring og livskraftige lakse- og sjøaurestammar. Auka kunnskap om lakselus vil kunne supplere vurdering av sonenes struktur i forhold til lakselusproblematikken. Informasjonen vil bli nytta i prosessen omkring vassdirektivet. Prosjektet tar sikte på å utvikle eit pilotverktøy for optimal lokalisering av anlegg basert på relevante kriterier. Samla vil denne kunnskapen bidra vesentleg til næringsutviklinga i fylket da spesielt med omsyn til oppdrettsnæringa og ringverknadene av denne aktiviteten. Forankring: Resultata frå dette prosjektet vil bidra til å gi lokale forvaltingsråd for ei bærekraftig oppdrettsnæring samt fremje villfiskinteressene i Møre og Romsdal fylke. NINA vil bringe fram kompetanse mht. parasittar (lakselus) og arealbruk i oppdrettsnæringa. Studie av fiskebiologiske aspekt (åtferd/overleving), parasittspreiing frå anlegg til villfisk(lakselus), samt straummodelleringar og risikomodellar vil samla sett vere eit verktøy til forvaltinga og til bruk ved kystsoneplanlegging. Dette vil dermed kunne bidra til å skape ein sameksistens mellom villfiskinteressene og oppdrettsnæringa i Møre og Romsdal. Prosjektorganisering: Prosjektet vil bli koordinert av seniorforskar Bengt Finstad i NINA. Samarbeidspartnarar: Andre deltakarar er forskarar tilsett ved NINA og Havforskningsinstituttet. Eit breitt fagleg team med kompetanse innanfor laksefiskøkologi, lakselus, hydrodynamisk modellering og GIS. I tillegg deltar personar frå Biomark med kompetanse innenfor merketeknologi og folkevandringar. Aktivitetar: Prosjektet er inndelt i tre arbeidspakker. Arbeidspakke 1: Lakselusas påverknad på ville sjøaurebestander. Prosjektets overordna mål er å hente inn ny kunnskap om korleis lakselus påverkar viltlevande sjøaure på bestandsnivå, korleis sjøaure kan nedkjempe luseinfeksjonar og betydinga av lakselus som ein populasjonsregulerande faktor. Arbeidspakke 2: Risikomodellering og spreiing av lakselus i Romsdalsfjordsystemet. Resultata frå dette prosjektet vil bidra til å gi forvaltingsråd som fremmar ei berekraftig oppdrettsnæring og som kjem villfiskinteressene i Møre og Romsdal til gode. Målet er å bringe fram kompetanse mht. arealbruk for oppdrettsnæringa. Studia av parasittspreiing frå anlegg til villfisk (lakselus), samt hydrologiske

7 modellar og risikomodellar vil samla sett fungere som eit verktøy til forvaltinga ved kystsoneplanlegging. Arbeidspakke 3: Verktøy for optimal lokalisering av anlegg og arealplanlegging i Kystsonen. Her er det tenkt å nytte data frå arbeidspakke 1 og 2. Arbeidspakke 3 vil fungere som eit pilotprosjekt i denne undersøkinga. Studien vil utviklast på grunnlag av verktøy utvikla for lokalisering av kraftleidningar og vindkraftverk. Verktøyet vil vere svært fleksibelt og kan enkelt tilpassast nye område og kriterier. Verktøyet sikrar systematisk handtering av komplekse datamengder og gjennom det auka effektivisering og målstyring i plan- og lokaliseringsprosesser. Dette er i seg sjølv konfliktreduserande og kostnadsoptimaliserande. For arealplanformål vil verktøyet vere effektiviserande ved at ein har ein felles kunnskapsplattform. Dette vil gjere det lettare å føre arealregnskap og finne ledige areal med relativt lave interessekonfliktar. Med verktøyet kan ein simulere effektar av ulike vedtak i kart, dette sikrar auka etterprøvbarheit av offentlege plan- og lokaliseringsvedtak. På denne måten håper ein at verktøyet på sikt kan føre til auka samordning på tvers av ulike plan- og forvaltingsnivå, og auke samarbeidet mellom næring og forvalting. Summert frå disse tre arbeidspakkene er leveransen følgjande : Informasjon som skal gjerast tilgjengelige frå oppdrettsaktørane er: Lusetall og biomasseopplysningar frå alle oppdrettslokaliteter i området. Data om avlusing Hydrografiske data frå oppdrettslokalitetar (straummålingar, temperatur, salinitet og O2 data. Undersøkelse av villfisk inneber følgjande: Levandefangst av sjøaure i ruser, bedøving av fisk, PIT-merking og teljing av lus på levandefanga fisk. Levandefangst av sjøaure i ruser, bedøving av fisk, PIT merking av fisk. Registreringar av PIT merka fisk vha. PIT antenner i elv og ved gjenfangst i sjø. Hydrografi (temperatur og salinitet) Synkronisering av data med garnfanga fisk under perioden for nasjonal lakselusovervaking i Romsdalsfjorden. Modelleringar: Studia av fiskebiologiske aspekt (åtferd/overleving), parasittspreiing frå anlegg til villfisk (lakselus) samt straummodelleringar, risikomodellar og ConSite (Consensus Based Siting) vil samla sett vere eit verktøy for forvaltninga og til bruk ved kystsoneplanlegging. Målgrupper: Resultata frå prosjektet vil bli formidla til forvaltinga, oppdrettsnæringa, fiskeforeiningar, og til lokale brukarar av området. Andre viktige målgrupper for resultata er nasjonale og internasjonale FoU miljø. Resultata vil bli publisert i fagfellevurderte tidsskrift, og i norske nasjonale tidsskrift. Informasjon vil bli formidla gjennom nasjonale og internasjonale møter og symposier. Prosjektet vil gjennom heile prosjektperioden fungere som ei dynamisk eining og kunne levere fortløpande resultat til forvaltinga.

8 Resultat: Resultata frå dette prosjektet vil bidra til å gi lokale forvaltingsråd for ei bærekraftig oppdrettsnæring samt fremme villfiskinteressene i Møre og Romsdal. Ein vil skaffe fram kompetanse mht. parasitter (lakselus) og arealbruk i oppdrettsnæringa. Studie av fiskebiologiske aspekt (åtferd/overleving), parasittspreiing frå anlegg til villfisk (lakselus), samt straummodelleringar og risikomodellar vil samla sett vere eit verktøy til forvaltinga og til bruk ved kystsoneplanlegging. Dette vil dermed kunne bidra til å skape ein sameksistens mellom villfiskinteressene og oppdrettsnæringa i Møre og Romsdal fylke. Effektar: Prosjektet sin overordna ide er å overvake enkeltbestandar av laksefisk frå midtre til ytre delar av Romsdalsfjordbassenget mop. lakselusinfeksjon. Dette er relativt lite kartlagt tidligare og dette prosjektet tar sikte på supplering av kunnskap om dette. Opplysningar om hydrografiske forhold og klimatiske data frå fjordsystemet som kan nyttast til å evaluere lakselusbiologiske aspekt (spreiingsdynamikk). Prosjektet vil vere eit viktig supplement til den nasjonale overvakinga av lakselus i andre område av fylket og bidra til å tette kunnskapshull som forvaltinga treng for å sette i verk dei rette tiltaka for ei framtidig berekraftig havbruksnæring og livskraftige laks- og sjøaurestammar. Auka kunnskap om lakselus vil kunne supplere vurderinga av sonenes struktur i forhold til lakselusproblematikken. Informasjonen vil bli nytta i prosessen omkring vassdirektivet. Prosjektet tar sikte på å utvikle eit pilotverktøy for optimal lokalisering av anlegg basert på relevante kriterier. Samla sett vil denne kunnskapen bidra vesentleg til næringsutviklinga i fylket da spesielt med omsyn på oppdrettsnæringa og ringverknadene av denne aktiviteten. Det blir søkt om tilskot frå MMV til å gjennomføre prosjektet Lakselus og ville laksefiskbestander effekter, modelleringer og forvaltningsmessige tiltak. Omsøkt beløp er på kroner, som utgjer 50 prosent av prosjektets totalkostnad. Prosjektet vil vare i perioden Vurdering: Etter Møre og Romsdal fylkeskommune si vurdering omhandlar Arbeidspakke 1 i prosjektet ei vidareføring av aktivitetane i prosjektet Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden som fikk støtte frå MMV i både 2010, 2011 og I 2013 vart det også søkt om midlar frå MMV. Regional og næringsutvalet avslo søknaden om vidare støtte i møte den 22. oktober 2013 med grunninga Prosjektet har over tre år fått løyvd til saman 2 millionar frå MMV. Ein vurderer det slikt at gjenståande midlar frå fondet bør stillast til disposisjon for andre prosjekt. I tillegg har aktivitetane i prosjektet Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden i perioden motteke kroner i anna støtte frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Den same summen er i same periode også løyvd frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Når det gjeld Arbeidspakke 2 omhandlar dette risikomodellering og kartlegging av spreiing av lakselus i Romsdalsfjordsystemet. Målet er å bruke kunnskap om parasittspreiing saman med hydrologiske modellar og risikomodellar for å finne fram til riktig arealbruk for oppdrettsnæringa i området. Dette vil igjen bli eit verktøy ved kystsoneplanlegging.

9 Møre og Romsdal fylkeskommune har gjennom MMV løyvd til saman 2,6 millionar til prosjektet Interkommunal plan for Romsdalsfjorden (2011 og 2013). Denne planen er eit samarbeid mellom kommunane Molde, Nesset, Rauma, Vestnes og Midsund for å få ein fullstendig kystsoneplan for sjøareala. Eit sentralt punkt i dette prosjektet var kartlegging av ulike interesser og naturmangfald. I dette arbeidet inngikk ei analyse av spreiing og smitte av lakselus frå oppdrettsanlegg i Romsdalsfjordsystemet. Her vart ein straummodell utarbeidd av SINTEF nytta. Resultata frå dette arbeidet vart nytta i kystsoneplanen for å finne optimal plassering av akvakulturanlegg i området. I arbeidspakke 3 er planen å utarbeide eit verktøy for optimal lokalisering av akvakulturanlegg og arealplanlegging i kystsona. Dette er eit spennande og viktig felt som det er viktig å arbeide vidare med. Vi vurderer arbeidspakke 1 og arbeidspakke 2 i søknaden til i stor grad å gjelde vidare finansiering av aktiviteter som fylkeskommunen gjennom MMV tidlegare har gitt store løyvingar til. Når det gjeld aktivitetane i arbeidspakke 3 meiner vi at dette er viktig å arbeide vidare med. Vi vurderer arbeidspakke 3 i søknaden som svært relevant og tilrår at prosjektet blir støtta med kroner som er 50 prosent av kostnadene for arbeidspakke 3. Vår vurdering er at det er forsvarleg å løyve inntil kroner frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet løyver følgjande støtte frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond: kroner i støtte til Stiftinga Norsk Villaksforvaltning (SNVF) til prosjektet Villaksprosjekt for meir villaks i Korsbrekkelva i Hellesylt kroner i støtte til Norsk Institutt for naturforskning (NINA) til prosjektet Lakselus og ville laksebestander effekter, modelleringer og forvaltningsmessige tiltak. Omsøkt støtte til arbeidspakke 1 og 2 i prosjektet vert avslått. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef