Tilskot frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i 2017

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Arve Ingolf Slettvåg Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Tilskot frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i 2017 Bakgrunn Fylkestinget vedtok i sak T 52/09 å etablere Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i samband med at fylkeskommunen fekk tildelt 21 mill. kroner i frie midlar etter konsesjonsrunden for laks og aure i I fylkestingsak T-6/10 vart kriteria for fondet vedteke. Midlane frå fondet vert lyst ut 1 mars med søknadsfrist 1 september same året. I utlysinga var det tydeleggjort at følgjande temaområde kan få støtte i 2017: 1. Kompetanse og FoU-basert nyskaping i havbruksnæringa basert på regjeringa sine fem berekraftselement (rømming/genetisk påverknad, forureining/utslepp, sjukdom/parasittar, areal og fôrressursar). Prosjekt som bidreg til å utvikle lukka sjøbaserte oppdrettsmerder i fylket. 2. Utgreiing og kartlegging i samband med oppdatering av kystsoneplanar i kommunane i fylket. 3. Tiltak for å hjelpe villaksen og for å skape god sameksistens mellom villaks og havbruk i Møre og Romsdal. Tiltak og prosjekt som vert støtta skal vere forankra i Møre og Romsdal. Kven kan søke: Kommunar, bedrifter, villaksinteresser, næringsorganisasjonar for villaksinteresser og for havbruksindustrien, FoU institusjonar og jeger og fiskelag. I høve EØS regelverket vel fylkeskommunen ikkje å gje støtte til prosjekt som vert vurdert som direkte bedriftsstøtte. Fristen for å søkje midlar frå fondet var 1. september. Innan fristen tok Møre og Romsdal fylkeskommune imot til saman fem søknader om støtte: Søkjarar og prosjekt/tiltak : Stordal elveeigarlag søkjer om tilskot til prosjektet «Overvåking og registrering, Gytefisk og oppdrettsfisk, samt ungfiskundersøkelse av Rådgivende biologer». Dei søkjer om til saman kroner i tilskot, tilsvarande 58,6 prosent av totalkostnaden : Gardbrukarane på gard nr 8 i Valldal søkjer om tilskot til å «Etablere gyteplassar i Valldøla». Det vert søkt om kroner i tilskot, tilsvarande 50 prosent av totalkostnaden.

2 : NTNU i Ålesund har søkt om tilskot til prosjektet «Predasjon på lakselus». NTNU søkjer om kroner i tilskot frå fondet, tilsvarande 50 prosent av totalkostnaden : Giske kommune søkjer på vegne av kommunane Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Ørskog og Ålesund om støtte til prosjektet «Marine Grunnkart Nordre Sunnmøre». Kommunane søkjer om kroner i tilskot frå fondet, tilsvarande 15,3 prosent av totalkostnaden : Skodje Jeger og Fiskeforening søkjer om støtte til «Etablering av laksetrapper i Solnørelva Skodje kommune». Det vert søkt om kroner, tilsvarande 50 prosent av totalkostnaden. Søknad og er begge fysiske tiltak som skal betre tilhøva for vill laksefisk, høvesvis ved å etablere gyteplassar i Valldøla og laksetrapp i Solnørelva. Desse tiltaka vert vurdert som viktige element i vurderinga av miljøtilstanden i vassdraga, og fell også under tiltak som tilskotsordninga for vassmiljøtiltak i Møre og Romsdal vassregion skal arbeide med. Det er sett av 1 mill. kroner til slike tiltak og administrasjonen vurderer at desse to søknadane fell inn under og blir støtta over denne tilskotsordninga. Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond var på 21 mill. kroner då det vart etablert i Følgjande summar er løyvd tidlegare år: 2010 : kroner 2011 : kroner 2012 : kroner 2013 : kroner 2014 : kroner 2015 : kroner 2016 : kroner Fondet utgjer i dag kroner medrekna renter. For 2017 er det søkt om kroner i løyving frå fondet. Skildring av søknadane «Overvåking og registrering, Gytefisk og oppdrettsfisk, samt ungfiskundersøkelse av Rådgivende Biologer» Stordal elveeigarlag søkjer om kroner i støtte frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond til kjøp av utstyr til overvaking av vassdraget. Utstyret er tenkt brukt til å registrere gytefisk om hausten og rømt regnbogeaure i elva på vår og sommar. Elveeigarlaget ønskjer i tillegg å få utført ei ungfiskgransking og kontroll av vasskvaliteten i hovudvassdraget og i sideelva Røelva. Elveeigarlaget meiner det er naudsynt å ha oversikt over kva slags fisk som er i elva. Både for å ha oversikt over fangst og mengde gytelaksar og for å få dokumentasjon av innslag av oppdrettslaks og regnbogeaure. For å få rett oversikt over status i elva, må heile elva teljast på same dag. Teljinga skal gjerast ved hjelp av fem undervasskamera og nokre dykkarar, og elveeigarlaget skal bidra med lokalkunnskap om til dømes kvar fisken står.

3 I samband med eit relativt stort utslepp av storfegjødsel i vassdraget tidlegare i år er det også ønskeleg å gjennomføre ein fullstendig ungfiskkontroll. Dette for å kvalitetssikre tilstanden i elva, og få oversikt over om gjødselutsleppet har påført eventuelle skader på lakseyngel og klekkeklar rogn i elva «Marine Grunnkart Nordre Sunnmøre» Giske kommune søkjer på vegne av kommunane Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Ørskog og Ålesund om kroner støtte frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond til prosjektet «Marine Grunnkart Nordre Sunnmøre». Dei seks kommunane vil samarbeide om å utarbeide marine grunnkart og sedimentkart på Nordre Sunnmøre. Kartleggingsarbeidet skal leggje grunnlag for å utarbeide kystsoneplanar samla for dei seks kommunane. Hovudmåla med prosjektet er å: 1. Utvikle nye grunnkart for sjøområda i Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Ørskog og Ålesund. 2. Etablere og utvikle felles kystsoneplanar for sjøområda i dei seks kommunane. 3. Byggje opp regional kompetanse og kapasitet på marin miljøkartlegging, med fokus på botnkartlegging. Prosjektet har følgjande resultatmål: 1. Utvikle terrengkart, sedimentkart og naturtypekart for alle seks kommunane innan juni Arbeidet med kystsoneplan for kommunane har starta innan november Målindikatorar for prosjektet er: 1. Kartlagt areal skal vere på minst 1000 km². 2. Marine grunnkart skal vere publisert på nett og rapport levert prosjektleiar i juni Ei satsing på strategisk næringsplanlegging er forankra i vedtekne planstrategiar for deltakarkommunane. Det er vidare lagt til grunn at ei felles planlegging av sjøareala på Nordre Sunnmøre skal startast opp. Kommunane vil samarbeide med Sunnmøre regionråd, utdanningsinstitusjonar og forskingsmiljø i dette arbeidet. «Marine Grunnkart Nordre Sunnmøre» må sjåast i samband med MAGIN- Marine grunnkart i Norge, som er ei nasjonal satsing for kartlegging av havbotnen langs norskekysten. Nordre Sunnmøre er saman med nye Stavanger kommune og eit område i Sør-Troms peika ut som eitt av tre område for ein MAGIN-pilot (Pre- MAGIN). Dette prosjektet er leia av Kartverket i samarbeid med Norges geologiske undersøking (NGU), Norsk institutt for vassforsking (NIVA) og Havforskingsinstituttet (HI). Prosjektet vart lagt fram for Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1. september 2017.

4 «Marine Grunnkart Nordre Sunnmøre» har to alternative organisasjonsmåtar: Alternativ 1: Prosjektet vert gjennomført som eit interkommunalt samarbeidsprosjekt der dei leiger inn NGU, Kartverket, NIVA og HI til å gjennomføre prosjektet på oppdrag frå kommunane. Dette prosjektet er budsjettert til totalt kroner. Alternativ 2: Prosjektet vert gjennomført i regi av det nasjonale kartleggingsprogrammet MAGIN i samarbeid med kommunane. Alternativet er avhengig av å få statlege løyvingar for å starte opp. Dette prosjektet er budsjettert til kroner. Kommunane kan ikkje ta avgjerd om alternativ før dei har fått avklaring på om det vert løyvd midlar til MAGIN. I begge tilfella vil kommunane få ei sentral rolle med omsyn til planlegging, gjennomføring og finansiering. Dersom MAGIN ikkje får statleg finansiering må «Marine Grunnkart Nordre Sunnmøre» etablerast som eit eige prosjekt. Det er utarbeidd intensjonsavtale med NGU om dette. Kostnadane til kommunane avheng av: Om Nordre Sunnmøre vert eitt av pilotområda i det planlagde MAGINprosjektet. Kor mykje staten og dei samarbeidande nasjonale institusjonane bidreg med. Kor store areal det skal lagast kart over. Sjøområda for dei seks kommunane utgjer 1435 km². Av dette er 543 km² oppmålt med moderne fleirstråleekkolodd. Kartverket har signalisert planar om å måle opp 400 km² av dette området i Det vert også jobba med at vidare oppmålingar kan gjennomførast av underleverandør som vert leigd inn. Kva skal gjerast i prosjektet: Utarbeide terrengkart for sjøområda på Nordre Sunnmøre, basert på djupnemålingar utført av Kartverket med ny fleirstråleteknologi. Undersøke botntilhøva med video, grabb, lågfrekvent ekkolodd og seismikk for å kartleggje botnsubstrat (fjell, stein, grus, leire osv.). Kartlegging av dei biologiske naturtypane med video og utarbeiding av kart over førekomstar av tare, korall, svampar, gytefelt, område for skjell og andre naturressursar. Arbeidet med oppmåling er delvis gjort av Kartverket, men det må gjennomførast meir oppmåling. Geologiske undersøkingar vert utført av NGU. Datainnsamling av biologisk informasjon er i gang (HI og NIVA), og skal gjennomførast i samarbeid med FOU-miljø i Møre og Romsdal «Predasjon på lakselus» NTNU i Ålesund søkjer om kroner i støtte frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond til prosjektet «Predasjon på lakselus». Bruk av naturlege predatorar er ein skånsam måte å nedkjempe lakselus på. NTNU ønskjer å kartleggje i kva grad filtrerande marine organismar kan bidra til å redusere mengda planktonisk lakselus til og frå anlegg.

5 I dette prosjektet ønskjer NTNU å sjå på tre problemstillingar knytt til predasjon på lakselus. Alle problemstillingane er knytt opp mot eksisterande prosjekt og pågåande forsking ved NTNU i Ålesund. Delprosjekt 1. Biologisk kontroll med lakselus gjennom filtrerande organismar I prosjektet LiceFilter, finansiert av Norges Forskingsråd, skal blåskjel og sekkedyr utprøvast som potensielle filtrerande organismar som kan bidra til å fjerne lakselus frå sjøen. Miljøtilhøva i sjøen varierer oppover langs norskekysten mellom kyst og fjord og med årstider. Lystilhøve, salinitet og temperatur varierer med lokalitet og årstid. Samstundes vil også andre miljøtilhøve, som mengde og artssamansetting av planktonorganismane, variere i tid og rom. Alle desse faktorane kan påverke inntaket av lakselus i filtrerande organismar. Delprosjektet byggjer på resultat frå prosjektet LiceFilter. Metoden som vart utvikla i LiceFilter for å undersøke effekten av fysiske faktorar vil her nyttast til å undersøke verknaden av biologiske effektar (utviklingsstadiet for lakselus og tilgjenget til andre fôrorganismar) på effektiviteten hos blåskjel og sekkedyr til å ete lakseluslarver. Dei vil også vurdere korleis slike organismar bør utplasserast på ein lokalitet dersom tilstrekkelig effekt av beiting vert identifisert. Delprosjekt 2. Seleksjonspress på farge frå reinsefisk Det har vorte hevda i felt at lakselus har endra farge og ser ut til å uttrykke mindre fargepigment i oppdrettsanlegg som brukar reinsefisk som førebyggande tiltak mot lakselus. Dette kan vere eit seleksjonstrinn hos lakselus for å sleppe unna reinsefisken. Lakselusa har vist at den er svært tilpassingsdyktig med kort generasjonstid, høg reproduksjon og stor grad av genutveksling over store geografiske avstandar. Det er derfor ikkje usannsynleg at lakselus under sterkt predasjonspress frå reinsefisk kan få ei endring i dominerande kroppsfarge. Observasjonar i felt viser at det eksisterer forskjellige kroppsfargar, men det er ikkje gjort systematiske studiar av kartlegging av ulike morfar og frekvensar av desse i populasjonen. Det er mogleg å teste i eit seleksjonsforsøk om nokre fargevariantar er meir eller mindre utsette for predasjon frå reinsefisk, og om det er skilnad mellom ulike artar reinsefisk. Delprosjekt 3. Analysere mikrobiota på lakselus (mikroflora) Symbiose mellom mikroorganismar og parasittar kan gje fordelaktige veksttilhøve for både mikroorganismar og parasitten dei lever på. Det er særleg mikroflora på ytre overflate som kan vere med å beskytte parasitten frå til dømes predasjon eller angrep frå patogene organismar. Som eit ledd i å forstå korleis biologisk kontroll av lakselus kan forbetrast, vil informasjon om samansetting av mikrofloraen på lakselus kunne gje nokre indikasjonar på korleis det ytre biologiske forsvaret til lakselusa kan endrast/reduserast. Det eksisterer lite kunnskap om den bakterielle mikrofloraen til lakselus, ettersom forskinga har hatt mest fokus på patogene mikroorganismar, og fortrinnsvis virus og protozoar. Vurdering Midlane frå Marint miljøsikring- og verdiskapingsfond har vore utlyst i dei tre regionavisene i fylket og på nettsidene til fylkeskommunen. Vi meiner at dei ulike interessene har fått god informasjon om midlane som vart stilt til rådvelde. Vi har motteke fleire gode søknader og vi meiner at dei prosjekta og tiltaka som er tilrådd støtte adresserer viktige utfordringar som kommunar, villaks- og oppdrettsnæringa, og andre interesser i fylket har.

6 Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal har fått komme med innspel på søknadane. Vi har vurdert det slik at det er forsvarleg å løyve inntil kroner frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i Stordal elveeigarlag: «Overvåking og registrering, Gytefisk og oppdrettsfisk, samt ungfiskundersøkelse av Rådgivende biologer» Prosjektet er tenkt støtta med eigne midlar, eigeninnsats og søkt tilskot frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond. Tiltaket vil styrke forvaltinga av laksebestanden i Stordalvassdraget. Tiltaket er relevant i høve til kriteria i fondet og vil fremje villfiskinteressene i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal set prosjektet som nummer tre over prosjekt som bør få støtte frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i Giske kommune: «Marine Grunnkart Nordre Sunnmøre» Prosjektet «Marine Grunnkart Nordre Sunnmøre» vil danne grunnlaget for felles kystsoneplan for kommunane Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Ørskog og Ålesund. Prosjektet er forankra i fokusområde nr 4 i regjeringas bærekraftstrategi for havbruksnæringa som seier: Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko. Prosjektet er relevant i høve til kriteria for fondet og vil fremje både havbruksinteressene, villfiskinteressene og forvaltinga i fylket. Prosjektet vil bidra til auka kunnskap om naturressursane i sjø. Dette vil ligge til grunn for betre ivaretaking av naturressursane, utvikling av nye næringar og betre og meir effektiv planlegging og forvalting. Ei forenkla samfunnsøkonomisk analyse gjennomført av Metier viser at prosjektet (Pre-MAGIN) vil ha positiv samfunnsøkonomisk nytteverdi. Prosjektet vert enten gjennomført som eit interkommunalt samarbeidsprosjekt eller gjennom den nasjonale satsinga MAGIN. Det er skissert to ulike budsjett for dei to alternativa. Alternativ 1 har ein totalkostnad på kroner, der fylkeskommunen er søkt om kroner eller 15,3 prosent av totalkostnaden. Alternativ 2 har ein totalkostand på kroner, der bidraget frå fylkeskommunen er på kroner eller 11,2 prosent NTNU i Ålesund: «Predasjon på lakselus» NTNU i Ålesund søkjer om kroner i støtte frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond til å utføre dei tre delprosjekta. Støtta utgjer 50 prosent av totalkostnaden til prosjektet. Bruk av naturlege predatorar er ein skånsam måte å kjempe mot lakselus på. NTNU ønskjer å kartleggje i kva grad filtrerande marine organismar kan bidra til å redusere mengda planktonisk lakselus til og frå anlegg.

7 NTNU i Ålesund ønskjer totalt å sjå på tre problemstillingar knytt til predasjon på lakselus. Alle problemstillingane er knytt opp mot eksisterande prosjekt og pågåande forsking ved NTNU i Ålesund som dei har fått støtte frå Forskingsrådet til å gjennomføre. Det kjem ikkje fram i søknaden kva som er nytt og kva det tidligare er ytt støtte til frå Forskingsrådet. Det er derfor vanskeleg å vite om tiltaka det er søkt om tilskot til ikkje allereie er støtta økonomisk. Tiltaka det er søkt om støtte til ber preg av å vere grunnforsking og vi vurderer at det fell på sida av kva som er intensjonen med fondet. Det er heller ikkje vist til at prosjektet har forankring i forvalting eller hos oppdrettsnæringa i fylket. Fylkesmannen rangerer prosjektet som sist i si tilråding over kva slags prosjekt som bør støttast gjennom Marint miljøsikring og verdiskapingsfond i Forslag til vedtak Møre og Romsdal fylkeskommune ved regional- og næringsutalet løyver følgjande tilskot frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i 2017: Løyver inntil kroner i støtte til Stordal elveeigarlag til prosjektet «Overvåking og registrering, Gytefisk og oppdrettsfisk, samt ungfiskundersøkelse av Rådgivende biologer». Tilskotet er avgrensa til 58,6 prosent av totalt kostnadsoverslag på kroner. Det er ein føresetnad at prosjektet vert fullfinansiert. Løyver inntil kroner til Giske kommune til prosjektet «Marine Grunnkart Nordre Sunnmøre» under føresetnad av at Nordre Sunnmøre ikkje vert pilotområde i den nasjonale satsinga MAGIN. Dersom Nordre Sunnmøre vert ein del av den nasjonale satsinga MAGIN er løyvinga kroner. Tilskotet er avgrensa til 15,3 prosent av totalt kostnadsoverslag på kroner eller 11,2 prosent av ein totalkostand på Det er ein føresetnad at prosjektet vert fullfinansiert. Møre og Romsdal fylkeskommune gir avslag på søknad frå NTNU i Ålesund om støtte til prosjektet «Predasjon på lakselus».

8 Møre og Romsdal fylkeskommune overfører søknad frå gardbrukarane på gard nr 8 i Valldal om å «Etablere gyteplassar i Valldøla» til tilskotsordning for vassmiljøtiltak i Møre og Romsdal vassregion. Møre og Romsdal fylkeskommune overfører søknad frå Skodje Jeger og Fiskeforening om «Etablering av laksetrapper i Solnørelva Skodje kommune» til tilskotsordning for vassmiljøtiltak i Møre og Romsdal vassregion. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Søknader om tilskot frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond 2017