Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Anna-Marie Hatlestad Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Disponering av midlar frå høgskulefondet Bakgrunn Høgskulefondet blei oppretta for å sikre at UH-institusjonane i fylket kan bygge opp fagmiljø som kan konkurrere med dei beste nasjonalt og internasjonalt på område som er strategisk viktige for regionen. Midlane skal difor disponerast til å spisse eller forsterke eksisterande fagmiljø ved institusjonane i form av å gi støtte til doktorgradsutdanning (stipendiatstillingar) eller å gi tilsette støtte til å opparbeide seg professorkompetanse, jf. T 78/15 Vedtak i Fylkestinget Fylkestinget i Møre og Romsdal er positive til å opprette eit høgskulefond. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune vil i første omgang avsette 10 millionar kroner. Fondet skal i ein treårsperiode nyttast til doktorgradstipend og infrastruktur som bidreg til omstilling i næringslivet og offentleg innovasjon innanfor dei satsings- og fagområda som er utpeika av høgskulane. 3. Det er lagt til grunn at utdanningar som rettar seg mot næringslivet sitt behov har medfinansiering frå næringslivet på minimum 20 prosent av totalkostnaden. 4. Høgskulane/NTNU må søke om midlar kvart år etter kvart som nye stipendiatar skal tilsettast. 5. Fylkesutvalet behandlar søknadane og gjer årlege vedtak om løyving av midlar frå høgskulefondet. 6. Før den første tre-årsperioden er ute, skal bruken av fondet evaluerast og leggjast fram for fylkestinget NTNU Ålesund, Høgskulen i Volda og Høgskulen i Molde har sendt inn søknader med forslag til prioritering av midlande. NTNU i Ålesund Universitet har søkt om å disponere midlar frå fondet og har priortert følgjande område:

2 Universitetet ønskjer å prioritere midlane til ei stipendiatstilling innan klinisk sjukepleie. Prioriteringa av dette fagområdet er grunngjeve i at i Meld. St. 26( ) vart behovet for avansert klinisk sjukepleie løfta fram. Det er eit stort behov nasjonalt for kvalifiserte sjukepleiarar, noko som har gitt eit auka krav om å utdanne fleire. Samtidig skjer det endringar i helsesektoren som gjer det vanskeleg å skaffe eit tilstrekkeleg tal praksisplassar, blant anna omlegging frå bruk av sengeposter med døgnpasientar i helseføretaket til utstrakt bruk av dagkirurgi og poliklinikktenester. Det vil derfor bli eit aukande behov for å gi studentane endå betre intern praksisundervisning. NTNU Ålesund brukar simulering som pedagogisk metode i alle utdanningar på bachelor-, masternivå og vidareutdanning. I tillegg tilbyr dei kurs for kommunar og helseføretak, og har mellom anna arrangert kurs saman med turnuskandidatar. NTNU Ålesund ønskjer å bli ein anerkjent aktør innan bruk av helsesimulering i nært samarbeid med Helseføretaket og kommunane i regionen. NTNU Ålesund har behov for å styrke denne aktiviteten ytterlegare for å kunne auke omfanget og tilbodet. NTNU Ålesund søkjer også om midlar som er retta mot omstilling i næringslivet retta mot havrom/simulering. Men ettersom fylkestinget reduserte den planlagde ramma for fondsmidlar ønskjer NTNU Ålesund å prioritere helse fordi dei meiner at det er prekært for dei å styrke førstekompetansen innan helsefag. Høgskulen i Volda Høgskulen vil prioritere midlane til ei stipendiatstilling innan helse- og sosialfag. Ein tilsett ved Muritunet blei førehandsgodkjent på doktorgradsprogrammet i juni 2015, men manglar finansiering for å starte utdanningsløpet. Høgskulen i Volda ønskjer å bruke midlane frå høgskulefondet til å finansiere denne stillinga. Høgskulen forventar at Muritunet gjennom dette prosjektet skal utvikle helsetilbodet ved institusjonen til fleire interessentar og samtidig bli ein meir relevant kunnskapsbank på sine område. Prosjektet skal utvikle kunnskapen om behandlinga som føregår ved Muritunet og dermed føre til betre behandling og ei styrka stilling for Muritunet. Høgskulen viser til at dette er viktig både for den lokale arbeidsmarknaden og det samla regionale helsetilbodet. Bakgrunnen for at høgskulen ikkje ønskjer å bruke stillinga til kompetanse- og kapasitetsoppbygging ved eigen institusjon er todelt. Det eine er at høgskulen meiner at kompetanseoppbygginga ved Muritunet kan danne grunnlaget for samarbeidsprosjekt seinare. Det andre er at det er kritisk for doktorgradsutdanninga å få mange nok doktorgradsstudentar inn på studiet for å oppfylle både faglege, kvantitative og kvalitetsmessige krav. Ei stipendiatstilling over Høgskulefondet vil vere eit viktig bidrag i så måte. Høgskulen har lagt ved følgande finansieringsplan for stipendiatstillinga:

3 Høgskulen i Molde Høgskulen vil prioritere å bruke midlane til ei stipendiatstilling innan industrielt internett. Bakgrunnen for denne prioriteringa er omstillinga næringslivet står overfor når det gjeld å tilpasse forretningsmodellane til dei nye digitale teknologiane. Høgskulen ønskjer å utvikle eit masterstudium der studentane skal kunne leie integreringa av dei nye teknologiane i industrien. Då må ein bygge opp kompetanse ved høgskulen innan: Innovasjonsleiing tenesteinnovasjon, forretningsmodellar IKT-kompetanse som understøttar nye tenestetilbod og forretningsmodellar, Big Data, Internet of Things, Internet of service og sensorikk Produksjonsteknologi, verdikjede styring og produksjonsnettverk Høgskulen viser til at ein doktorgrad innan desse områda vil vere eit avgjerande bidrag for å utvikle dette kunnskapsmiljøet. Høgskulen har alt starta eit etterutdanningsprogram innan industrielt internett. Erfaringar frå dette programmet skal brukast til å bygge opp eit masterstudium i industrielt internett. Høgskulen har lagt ved følgande finansieringsplan for stipendiatstillinga: Høgskulen ønskjer å forlenge studieperioden med eit år ved å legge inn undervisningsplikt i utdanningsløpet. Dette gir kandidaten undervisningserfaring og bidrar samtidig til å overføre kunnskap frå forskinga inn i undervisinga. Vurdering På bakgrunn av omstillingsbehovet som næringslivet står overfor, har administrasjonen tilrådd å prioritere kunnskapsområde som næringslivet har behov for. Forskings- og innovasjonsstrategien, som no er til politisk behandling, bygger opp under ei slik satsing. Vedtaket i sak T-78/15 inkluderer omstilling i offentleg sektor og universitetet og høgskulane står fritt til å prioritere område. Både høgskulen i Volda og NTNU Ålesund ønskjer å bruke midlane innan offentleg sektor. Muritunet blir rekna som offentleg sektor fordi det både er offentleg

4 finansiert og det er eit offentleg tenestetilbod. Høgskulen i Molde si prioritering er retta mot næringslivet sine behov. NTNU Ålesund NTNU Ålesund ber om at fylkeskommunen prioriterer å fullfinansiere både ei stipendiatstilling innanfor sjukepleie og ei stilling knytt til nautiske fag. Dersom dei ikkje får fullfinansiering for begge, prioriterer dei stipendiatstillinga innanfor sjukepleie. Fusjonen mellom Høgskulen i Ålesund og NTNU kan gi gode vilkår for å styrke og utvikle sjukepleieutdanninga i samarbeid med dei andre helsefaglege og medisinske fagmiljøa ved NTNU. For å sikre at utdanninga blir styrka ved campus Ålesund er det viktig å bygge opp sterke fagmiljø i Ålesund gjennom å styrke førstekompetanse og professorkompetansen ved avdelinga i Ålesund, og forsterke fortrinnet knytt til simulatormiljøet. Høgskulen i Volda Høgskulen i Volda ber fylkeskommunen om å prioritere å fullfinansiere ei stipendiatstilling innanfor helse- og sosialfag, men der stipendiaten er tilsett ved Muritunet og skal etter planen tilbake til Muritunet når doktorgradsløpet er fullført. Stipendiaten blir tilsett ved Høgskulen i Volda i stipendiatperioden og kan få tilbod om tilsetting ved høgskulen når doktorgraden er fullført. Muritunet bidrar med medfinansiering og det fjerde året av doktorgradsløpet skal arbeidet til stipendiaten leggast til Muritunet. Denne innretninga gir vedkomande ei sterkare binding til Muritunet i avslutninga av doktorgradsløpet. Høgskulen i Volda prioriterer å bygge opp kompetansen ved Muritunet og ikkje ved sin eigen institusjon. Denne prioriteringa er difor utanfor formålet med Høgskulefondet. Doktorgradsutdanninga ved høgskulen er eit samarbeid med Høgskulen i Molde og dei to institusjonane er dei første i landet som tilbyr felles doktorgrad. For å oppretthalde tilbodet om doktorgradstutdanning er det viktig at høgskulen får eit tilstrekkeleg tal stipendiatar inn i utdanninga. Regional- og næringsavdelinga har hatt dialog med høgskulen omkring dei strategiske prioriteringane. Høgskulen viser til at det viktig å få til ekstern rekruttering av stipendiatar, altså stipendiatar som har finansiering frå andre kjelder enn Høgskulen i Volda. Dette er og eit krav som er stilt for at utdanninga kan behalde akkrediteringa etter fem år. Utdanninga må difor vere relevant og attraktiv slik at den får tilstrekkeleg tal søknader. For å sikre dette er det viktig at høgskulen kan bygge opp forskingsgrupper innan tema dei skal undervise i. I NOKUT-godkjenninga 1 av doktorgradsutdanninga er det vektlangt at dette kjem på plass. Vår vurdering er at midlane frå høgskulefondet difor bør brukast til å styrkje forskingsmiljøet knytt til doktorgradsutdanninga for å tilfredsstille denne forventinga frå NOKUT og samtidig bidra til å gjere utdanninga meir attraktiv for eksterne søkjarar. Å forsterke forskingsområde som er relevant for utdanninga vil på lang sikt trygge både faglege krav til doktorgradsutdanninga og betre den eksterne rekrutteringa til utdanninga. Ved å gi stipendiatstillinga til ein tilsett ved Muritunet får ein ikkje ut denne meirverdien for høgskulen. 1 NOKUTs tilsynsrapporter

5 Muritunet burde ha søkt finansiering av stipendiatstillinga gjennom ordninga for offentleg-phd. Dette blei ikkje vurdert av Høgskulen i Volda, som i følgje rektor ikkje var kjent til ordninga og fristane. Møre og Romsdal fylkeskommune vil ta initiativ til at Høgskulen i Volda kjem tilbake med ein ny søknad, som er tråd med formålet for ordninga, dersom høgskulen ikkje får gjennomslag for si prioritering. Høgskulen i Molde Høgskulen i Molde ber fylkeskommunen om å prioritere delfinansiering av ei stipendiatstilling. Høgskulen vil be næringslivet om å finansiere 20 prosent av stilliga og bidrar sjølv med 25 prosent for å krevje undervisningsplikt for stipendiaten. Dette medfører at doktorgradsløpet blir fire år. Høgskulen si prioritering er ein del av ei strategisk satsing ved campus i Molde. Kunnskapsparken i Molde, ikuben og Høgskulen i Molde ønskjer å bygge opp og kunne tilby næringslivet kompetanse innan industrielt internett og samtidig bidrar dette til å gi campus ein tydeleg identitet. Etterutdanningstilbodet i industrielt internett som er etablert i samarbeid med industrien viser at kompetansen er etterspurd. Satsinga er også i tråd med forskings- og innovasjonsstrategien som skal behandlast av fylkestinget i juni. Budsjett Ut frå kostnadsplanane som institusjonane har lagt inn i søknadane følgjer dette oppsettet for finansieringsbehov frå høgskulefondet Sum total Kostnader (forskingsrådets satser) NTNU Ålesund stipendiatstilling NTNU utstyr Høgskulen i Volda Høgskulen i Molde Sum kostnader Eigenfinansiering - NTNU Ålesund Høgskulen i Volda Høgskulen i Molde Sum eigenfinansiering Behov for ekstern finansiering NTNU Ålesund Høgskulen i Volda Høgskulen i Molde Sum behov ekstern finansiering Ekstern finansiering - NTNU Ålesund Høgskulen i Volda (25%) Høgskulen i Molde (20%) Sum ekstern finasiering Finansieringsbehov høgskulefondet - NTNU Ålesund Høgskulen i Volda Høgskulen i Molde Sum finansieringsbehov frå høgskulefondet Det er Norges forskingsråd sine satsar for 2016 som ligg til grunn. Dette er ein rundsum som dekker overhead (personal- og indirekte kostander) I tillegg har NTNU Ålesund søkt om støtte til forskingsinfrastrukturmidlar på kroner til simuleringsutstyr til helsesimulering. Høgskulen i Volda har lagt inn 25 prosent

6 finansiering frå Muritunet. Dette er naturleg i og med stipendiaten det siste året av utdanningsløpet skal utføre arbeidet ved Muritunet. Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil kroner frå høgskulefondet til NTNU Ålesund til ei stipendiatstilling innan klinisk sjukepleie i Inntil kroner av løyvinga skal brukast til forskingsinfrastruktur knytt til helsesimulering. 2. Under føresetnad av at doktorgradsløpet og prosjektet blir gjennomført som planlagt er fylkeskommunen innstilt på å løyve kroner i 2017 og kroner i 2018 til NTNU Ålesund 3. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil kroner frå høgskulefondet til Høgskulen i Molde i Under føresetnad av at doktorgradsløpet og prosjektet blir gjennomført som planlagt er fylkeskommunen innstilt på å løyve kroner i 2017, kroner i 2018 og kroner i Møre og Romsdal fylkeskommune vil ta initiativ til at Høgskulen i Volda kjem tilbake med ein søknad som er i tråd med formålet for ordninga. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Kompetanseplan Høgskolen i Ålesund 2 Kortversjon søknad til høgskulefond NTNU Ålesund 3 Høgskulefond 4 Følgeskriv 5 Søknad høgskolefond 6 Innspel gjaldande høgskolefond - stipendiatstilling innan offentleg innovasjon