Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri mars 2014 Akvakulturforvalting Vedtak fatta etter akvakulturlova Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i Akvakultursøknader under behandling Laks og aure i sjø 23 Laks og aure på land (landbasert) 8 Andre arter i sjø 7 Andre arter på land 0 Skaldyr 0 Havbeite 0 * Løyver i perioden er meste lokalitetsklareringar for laks og aure, men kan også vere nye løyver for settefisk av laks og aure + løyver generelt til marine artar og skjell. Det har ikkje vore skrive ut nye løyver for laks og aure sidan førre tildelingsrunde i Lokalitetsklarering kan t.d. vere: geografisk endring av anlegg, at det vert lagt til ein fôrflåte, utviding av MTB på eksisterande lokaliteter m.m. Lakselus status Lakselus er ein naturleg parasitt på laksefisk i saltvatn, og er funne i alle havområder på den nordlege halvkule. Lakselus er den vanlegaste parasitten på oppdrettslaks, og ei stor utfordring for oppdrettsnæringa. Omfanget har auka mykje i takt med veksten i oppdrettsnæringa. Meir oppdrettslaks betyr fleire vertar som lusa kan feste seg på, og fleire lus som spreiar seg vidare. Frå 2013 har myndigheitene fastsatt ei maksimalgrense på 0,5 voksen holus per fisk. Lakseselskapa må derfor sørgje for å sette inn tiltak i god tid før dei når denne grensa. Lakselus formeirar seg heile året, men raskare når temperaturen aukar, spesielt på seinsommaren. Lakseselskapa er pålagt å rapportere om lusemengda til Mattilsynet ein gong i veka. Medisinen ein har mot lakselus verkar ikkje like effektivt lenger, fordi lusa har vorte meir motstandsdyktig (reistent). Det gjer det vanskeleg å bekjempe parasitten og halde nivået lågt i oppdrettsanlegga. Tiltak som er satt i gang og som har hatt god

2 effekt er samordna avlusingar i større områder, og bruk av heildekkande presenning i avlusingane. Det vert også jobba aktivt med alternative metodar for avlusing, der det også vert fokusert på metodar retta mot dei tidlege lusestadiane. Fordelen med dette er at den naturlege utviklinga til voksen holus vert broten, og dermed stoppar oppformeiringa av lakselusa. Figurane under er gjennomsnittstal for Noreg og Møre og Romsdal, basert på rapporteringar frå lakseselskapa på lokalitetsnivå. Ut frå lusestatstikken om Møre og Romsdal: Noreg Møre og Romsdal

3 Kjelde: Marknad Dei største sjømatmarknadane, etter verdi. Volum i tonn og verdi i mrd. NOK. Januar mars 2014 Januar mars 2013 Volum Verdi Volum Verdi Totalt , ,492 EU , ,235 Polen 45 1, ,214 Frankrike 33 1, ,330 Russland 60 1, ,502 Danmark 42 1, ,087 Storbritannia 31 1, ,639 Norsk eksport av laks omrekna til rund vekt. Volum i tonn og verdi i mrd. NOK. Januar mars 2014 Januar mars 2013 Volum Verdi Volum Verdi Totalt , ,087 EU 174 7, ,483 Frankrike 31 1, ,135 Polen 31 1, ,031 Russland 23 0, ,910 Danmark 17 0, ,484 Storbritannia 17 0, ,401

4 Norsk eksport av klippfisk. Volum i tonn og verdi i mrd. NOK. Pris som NOK/kg. Januar mars 2014 Januar mars 2013 Volum Verdi Pris Volum Verdi Pris Totalt 25,7 0,862 33,56 23,2 0,743 32,03 Brasil 9,1 0,324 35,46 8,7 0,294 33,99 EU 6,6 0,241 36,28 6,5 0,230 35,35 Portugal 5,6 0,204 36,59 5,4 0,196 36,04 Eksport fersk laks Kommentarar Det vart eksportert sjømat for NOK 16,8 mrd. frå Noreg i første kvartal i år. Dette er ei auke på totalt sett 25 % målt mot Etterspurnaden etter laks og fersk torsk er hovudårsaka til eksportrekorden i første kvartal. Det vart eksportert fersk torsk, inklusiv filet, for NOK 770 mill. i første kvartal. Dette er ei auke på 66 % eller NOK 306 mill. samanlikna med første kvartal Eksportert kvantum auka i same periode med tonn til totalt tonn. Eksporten av fryst torsk, inklusiv filet, var på NOK 657 mill. i første kvartal. Dette er ei auke på 58 % eller NOK 240 mill. samanlikna med første kvartal Eksportert kvantum auka med tonn til totalt tonn i same periode. For sild og makrell vart det høvesvis eksportert NOK 720 mill. og NOK 661 mill. i første kvartal. For sild er dette ein nedgang på 13 % eller NOK 107 mill. samanlikna med første kvartal Til samanlikning auka eksporten av makrell med 40 % eller NOK 189 mill. i første kvartal samanlikna med første kvartal i I første kvartal vart det eksportert laks for NOK 10,7 mrd. frå Noreg. Dette er ei auke på 33 %, eller NOK 2,6 mrd. samanlikna med første kvartal i Gjennomsnittsprisen for heil, fersk norsk laks var i mars månad 43,88 kr/kg mot 37,59 kr/kg i mars i fjor. Eksporten av aure auka med 30 % eller NOK 146 mill. i første kvartal til ein samla verdi på NOK 632 mill. Russland og Japan er dei støste kjøperane av aure frå Noreg.

5 Klippfiskeksporten hadde ei auke på 16 % eller NOK 119 mill. i første kvartal samanlikna med same periode i Den totale klippfiskeksporten var på NOK 862 mill. i første kvartal. Eksportert kvantum auka med tonn første kvartal. Tildeling av nye laksekonsesjonar - Grøne løyver Fiskeridirektoratet lyste i juni i fjor ut 45 nye lakseløyver. Det kom inn 255 søknader, der faggruppa avviste 118 grunna formelle feil. I alt 115 av dei i alt 118 søknadane som vart avvist klaga inn avslaga. Nærings- og fiskeridepartementet oppheva alle avvisingsvedtaka med unntak av to søknader i gruppe C. Begge desse søknadane var frå Marine Producers Norge, og avvisingsgrunnen var manglande dokumentasjon av betalingsevne (firma under stifting). Søknadane er ikkje geografisk knyta til Møre og Romsdal. Faggruppa har i tillegg avslått to søknader i Gruppe B grunna tekniske løysingar. Dette er Eide Fjordbruk (Hordaland) og Kobbvåglaks (Nordland). Eide Fjordbruk klaga, men fekk ikkje medhald. Gruppe A Gruppe B Gruppe C Region Troms og Finnmark Uavhengig av region Uavhengig av region Tal på løyve 20 (10 til mindre aktørar) Pris 10 mill. kr per løyve Høgste bod 10 mill. kr per løyve Innløysing Innløysing av eksisterande løyve i same region- som vert grønt løyve Innløysing av eksisterande løyve i same region- som vert grønt løyve Ikkje krav om innløysing Kriterie for tildelingeffektkrav «redusere miljøutfordringane» «redusere miljøutfordringane» «redusere miljøutfordringane vesentleg» Søknader totalt Søknader MR Avviste Klager Prekvalifiserte søknader Oppsummering Gruppe B Det kom 72 søknader i gruppa, 70 av desse er prekvalifisert. Det skal tildelast 15 løyver i gruppa. Søkjarane med dei 15 boda som er antatt vil få tilsegn om løyve. Boda frå plass var likelydande. Faggruppa gjennomførte difor loddtrekning blant desse. For dei 15 søknadene som har fått boda antatt, vil det fattast vedtak om tilsegn i samsvar med bod. For dei andre søknadane vil det fattast vedtak om avslag. Vedtak i gruppe B vil bli sendt ut innan utgangen av april Avslaga kan påklagast til Nærings- og fiskeridepartementet. Salmar Farming og Mainstream Norway (Cermaq) stakk av med 13 av dei 15 grøne løyva, boda varierte mellom 66 og 55 millionar kroner. Marine Harvest la til saman inn 15 bod der summen varierte frå 36 og 46 millionar kroner. Det var likevel ikkje høgt nok til å sikre seg nokon av dei 15 grøne løyva.

6 Oversikt over dei 15 søkjarane som har fått boda antatt: Firma Bod Salmar Farming AS Salmar Farming AS Salmar Farming AS Salmar Farming AS Mainstream Norway AS Mainstream Norway AS Mainstream Norway AS Salmar Farming AS Salmar Farming AS NRS Feøy AS Bjørøya Fiskeoppdrett AS Mainstream Norway AS Mainstream Norway AS Salmar Farming AS Salmar Farming AS Totalt gruppe B Samla vederlag for dei 15 løyva er kr Det resterande 30 løyva delast ut til fast pris, kr. 10 mill. per løyve. Det totale vederlaget for samtlege 45 løyver vil dermed verte på kr. 1,2 milliardar. 40 % av dette, kr. 480 mill., vil tilfalle kommunane, føresatt at alle løyva vert tildelt. Spesifisering av vederlag for «grøne løyver» og oversikt over bod gruppe B ligg som vedlegg. Geografisk spreiing i gruppe B Troms 1 Nordland 5 Nord-Trøndelag 1 Sør-Trøndelag 8 Det er kunngjort at faggruppa vil ha klart vedtak for utsending i gruppe A (Troms og Finnmark) til påske. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet tek statusrapporten om akvakulturforvalting og fiskeri mars 2014 til orientering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Vederlag for grøne løyver 2 Oversikt over bod gruppe B