Måndag 19. oktober Informasjon og dialog om RN-utvalet sine ansvarsområde Stad: Carolus, Molde

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Dato/Tid: Regional- og næringsutvalet , kl Carolus, (Bjørnstjerne Bjørnsons veg 6, Molde) , kl. 08:30 Fylkeshuset, møterom 102, Molde Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunn Elin Nygård, tlf eller e-post som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Program for dagane: Måndag 19. oktober Informasjon og dialog om RN-utvalet sine ansvarsområde Stad: Carolus, Molde kl kl kl kl kl kl kl kl kl Velkommen v. leiar i RN-utvalet Lunsj Muligheter og utfordringar i Møre og Romsdal. RN-avdelinga sitt samfunnsoppdrag, rollar, ressursar, økonomiske verkemidlar og handlingsrom. Roller, ansvar og samarbeid mellom administrasjon og RNutvalet. Korleis legg vi til rette for næringsutvikling? Korleis utviklar vi kunnskapsfylket Møre og Romsdal? Korleis legg vi tilrette for nyetableringar og større breidde i arbeidsmarknaden Korleis utviklar vi energifylket Møre og Romsdal? Status og mulegheiter i petroleumsnæringa, fornybar energi, kraftforsyning og korleis arbeider vi i satsinga Energiregion Møre Pause med litt å bite i Korleis bygger vi attraktive byar og lokalsamfunn? Forvaltningsoppgåver Felles middag på Molde Fjordstuer Tirsdag 20. oktober Møte i RN-utvalet Stad: Fylkeshuset, rom 102 kl Møte i regional- og næringsutvalet med behandling av saker etter saklista Handlingsprogram Verdiskaping 2015 Side1

2 Saksnr Innhald RN 66/15 Handlingsplaner for bruk av næringsretta midlar til kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift, kap.551 post 61(RDA-midlane) 2016 RN 67/15 Tilskot frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i 2015 RN 68/15 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 RN 69/15 Sjømat til turistar i Møre og Romsdal RN 70/15 Søknad om delfinansiering av fase 2 i byregionprogrammet - "styrking av samspillet i byregion Ålesund" RN 71/15 Søknad om støtte Muriparken HELSETURISME RN 72/15 Partnarskap i Grøn Fjord 2020 RN 73/15 Statusrapport maritim næring oktober RN 74/15 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 RN 75/15 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal pr august 2015 RN 76/15 Månadsmelding frå NAV for september 2015 RN 77/15 Administrative vedtak frå 22. august til 6. oktober 2015 RN 78/15 Fordeling av verkemidlar frå kap 551 post 60 og Tiltaksfondet pr 6. oktober 2015 RN 79/15 Forslag til møtestadar for møta i regional- og næringsutvalet i 2016 RS 8/15 Kopi: Istad Kraft AS - vedtak NVE - søknad om konsesjon til bygging av Malme og Røshol kraftverk i Fræna kommune RS 9/15 Tildeling av regionale utviklingsmidlar til Innovasjon Norge, øyremerka etablerarstipend til kreative næringar - rapportering RS 10/15 Statsbudsjettet - kap RS 11/15 Budsjettoppfølging - RN-utvalet - Periode Godkjenning av protokoll Side2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Kim Tornes Saksnr Utval Møtedato RN 66/15 Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Handlingsplaner for bruk av næringsretta midlar til regional utvikling, kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift, kap.551 post 61, (RDA-midlane), 2016 Kva er RDA-midlane? RDA står for regionalt differensiert arbeidsgivaravgift. Det er ei ordning som inneber at dei bedriftene som ligg langt frå marknaden vert kompensert for den ulempa gjennom lågare eller ingen arbeidsgivaravgift. Denne differensieringa er eit viktig distriktspolitisk virkemiddel. Systemet med regionalt differensiert arbeidsgivaravgift må godkjennast av ESA fordi det kjem inn under EU sitt regelverk for offentleg støtte, som Norge er ein del av gjennom EØSavtalen. Ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift har eksistert lenge, men vart vesentleg innskrenka frå 2003, og så noko utvida igjen frå Då næringslivet i mange kommunar etter innstramminga i 2003 ikkje lenger fekk redusert arbeidsgivaravgift, vart det innført ei kompensasjonsordning. Dette er «næringsretta midlar til kompensasjon for redusert arbeidsgivaravgift», løyvd frå kap. 551 post 61 i Statsbudsjettet, til dagleg kalla RDA-midlane. I 2007 fekk mange kommunar tilbake redusert arbeidsgivaravgift, men ikkje alle, og i perioden fekk 10 kommunar i Møre og Romsdal RDA-midlar som kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgivaravgift. Kven får RDA-midlar i perioden ? Regelverket for differensiert arbeidsgivaravgift vart revidert på nytt av ESA i fjor, og dagens ordning gjeld frå 2014 til Avgiftssatsane er differensiert på kommunenivå, etter ulike kriterie for distriktsulemper. Kart over soner for arbeidsgivaravgift i Møre og Romsdal er lagt ved. I avtalen for er det 6 kommunar i Møre og Romsdal som får kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgivaravgift, og blir tildelt RDA-midlar. Desse er: Herøy, Haram, Midsund, Aukra, Eide og Gjemnes. Desse kommunane hadde før 2003 ein sats for arbeidsgivaravgift på 10,6 prosent. No har dei 10,6 prosent, inntil avgiftsfritaket når euro (tilsvarande EU sin terskelverdi for bagatellmessig støtte), deretter må bedriftene betale full sats, 14,1 prosent. Det er denne ekstrakostnaden på 3,5 prosent av lønskostnadane som blir kompensert gjennom RDA-midlane. RDA-midlane går ikkje til bedriftene som har betalt arbeidsgivaravgifta. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gjev fylkeskommunen ei årleg ramme på grunnlag av ein rapport frå Møreforsking, der ekstrautgiftene som avgiftsauken har påført næringslivet blir rekna ut. Årets ramme er 61,9 millionar kroner. Tildelingsbrev frå KMD er lagt ved. Side3

4 Organisering av forvaltninga av RDA-midlane i Møre og Romsdal Fylkeskommunen har delegert ansvaret for forvaltning av RDA-midlane til dei aktuelle kommunane. Stort sett er det næringslag/næringsforum som har fått i oppdrag å forvalte midlane lokalt, slik at næringslivet har fleirtal i forvaltningsorganet. Det lokale forvaltningsorganet lagar årlege handlingsplaner for bruken av midlane i den enkelte kommune. Det er kommunane som er ansvarlege for å forvalte midlane i samsvar med regelverk og lokale handlingsplaner. Møre og Romsdal fylkeskommune, ved regional- og næringsavdelinga har det overordna forvaltningsansvaret, er koordinator for ordninga og legg til rette for erfaringsoverføring og kunnskapsutveksling. Fylkesutvalet er øvste politiske organ for midlane og godkjenner lokale handlingsplanar. Bruken av RDA-midlane I følgje Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal RDA-midlane nyttast til ein brei næringsretta innsats, med særleg vekt på å utvikle næringsliv og arbeidsplassar. I Møre og Romsdal fylkeskommune sine retningslinjer for RDA-midlane er følgjande mål for bruken definert: 1. Midlane skal gå til tiltak som gir varige positive effektar for regionane og næringslivet, og ta utgangspunkt i dei langsiktige utfordringane i dei aktuelle områda 2. Tiltaka skal i størst mogleg grad vere i samsvar med lokale planverk for nærings- og samfunnsutvikling, Fylkesplan, Handlingsprogram Verdiskaping og Kommunal- og regionaldepartementet sine sentrale mål for midlane 3. Samarbeid på tvers av regionar er ønskjeleg Vi har lagt vekt på at det næringslivet som er omfatta av avgiftsauken har avgjerande innverknad på korleis midlane skal brukast. Avgrensing av bruken av RDA-midlar RDA-midlane kan nyttast både til bedriftsretta tiltak og til generelle tilretteleggande tiltak. Møre og Romsdal fylkeskommune har laga eigne retningsliner for bruk av RDA-midlar, der det mellom anna er presisert at: Midlane kan ikkje nyttast til finansiering av investeringar i, eller drift av fylkeskommunal eller kommunal tenesteproduksjon Midlane kan ikkje nyttast til eigenkapital/aksjekapital Midlane kan ikkje nyttast til ordinær drift. Midlane kan ikkje finansiere meir enn 50 prosent av kostnad for bedriftsretta tiltak. Det er element i retningslinene for RDA-midlane som er modne for revidering. Regional- og næringsutvalet vil få lagt fram ei eiga sak om dette på møte 1. desember 2015, som då vil gjelde for dei rammene som blir tildelt frå Ramme 2015 grunnlag for handlingsplaner 2016 Regional- og næringsutvalet gjorde 4. mai 2015 vedtak om følgjande fordeling av fylkesramma på 61,9 millionar kroner for Fordelinga byggjer på Møreforsking sine utrekningar av ekstrautgifter for næringslivet i kommunane. Kommune Beløp NOK Herøy Haram Midsund Aukra Eide Gjemnes SUM Side4

5 Denne ramma pluss eventuell overføring av ubrukte midlar frå tidlegare år er grunnlaget for kommunen sin handlingsplan Vurdering av kommunane sine handlingsplaner Herøy: Planen er utarbeidd av styret i Herøy Næringsforum og er godkjend av kommunestyret i Herøy. Planen peikar på utfordringar som negativ folketalsutvikling, dårleg infrastruktur og behov for kompetanseheving og marknadsføring som viktige utfordringar. Midlane skal brukast både på tilretteleggjande tiltak og små bedriftsretta tiltak. Ein stor del av potten skal gå til realisering av Fosnavåg Tiltaket gjeld badeland og kulturhuset som skal bli eit aktivum for heile regionen, og til tilrettelegging av eit parkeringsanlegg i sentrum. Begge desse tiltaka er tidlegare avklart i høve til retningslinjene for bruk av RDA-midlar. Andre tiltak er lite konkrete, men Herøy næringsforum vil ta i mot søknader innanfor dei definerte satsingsområda. Kommunen skal gjere vedtak. Administrasjonen rår til at Herøy sin handlingsplan 2016 vert godkjend. Haram: Som tidlegare avtalt med fylkeskommunen skal RDA-midlane nyttast til realisering av Nordøyvegen. Prosjektet skal gi øyane i Haram og Sandøy kommune fastlandssamband. Etter vedtak i Haram næringslag skal midlane i heile perioden( ) gå til Nordøyvegen. Årets pott blir sett i fond i påvente av byggestart. Haram har fått fritak frå kravet om handlingsplan. Administrasjonen rår til at planen om å sette midlane i fond vert godkjent. Midsund: Midsund næringsforum har utarbeidd planen. Styret i Midsund næringsforum er også involvert i utarbeiding av strategisk næringsplan for kommunen og sentral i dette. Som øykommune har Midsund ei utfordring på kommunikasjon- både for utpendlarar og for å sikre kompetanse til eige næringsliv. Arbeid som kan sikre betre kommunikasjon, store vegprosjekt som Møreaksen og Kjerringsundet samt fastlandforbindelse mot Aukra står sentralt. Kommunen satsar også på kompetanseheving og innovasjon i eksisterande næringsliv, samt å gjere lokalsamfunnet mest muleg attraktivt å bo i. Av årets ramme på 1 million kroner skal kroner nyttast til tilretteleggjande tiltak og kroner til mindre bedriftsretta tiltak. Administrasjonen rår til at Midsund sin handlingsplan for 2016 vert godkjend. Aukra Aukra næringsforum har utarbeidd planen med utgangspunkt i Aukra Næringsforum sin strategiplan. Å skaffe kvalifisert arbeidskraft er ført opp som den største utfordringa. For å møte dette har Aukra sett opp tre satsingsområde: Infrastruktur, bolyst og nyskaping. Av tiltak innan dette er blant anna arbeid med Møreaksen og Kjerringsundet og sentrumsutvikling, gassknutepunkt Nyhamna, tilgang til arbeidskraft og auka bolyst. Aukra kommune har nokre tiltak som har vore støtta i meir enn tre år, og som no må reknast som ordinær drift. Desse tiltaka vil ikkje bli godkjende i Det er sett av 1,25 millionar kroner til mindre bedriftsstøtte som kan delast ut lokalt, resten 3 millionar kroner går til tilretteleggande tiltak. Administrasjonen rår til at Aukra sin handlingsplan for 2016 vert godkjend, men støtte til tiltak som må reknast som drift kan ikkje gjevast i Aukra kommune vil få eit brev frå fylkeskommunen der det vert presisert kva tiltak dette gjeld. Side5

6 Eide: Eide har eiga styringsgruppe for RDA-midlane, samansett av medlemmar frå Eide næringsforum og kommunestyret. Gruppa har sett seg konkrete mål for folketals- og arbeidsplassutvikling, samt auka reiselivsaktivitet knytt opp mot Atlanterhavsvegen. Kommunen har 3,05 millionar kroner i år, som består av årets ramme på kroner samt overførte midlar frå tidligare år. Ein stor deler av potten skal nyttast til tilretteleggjande tiltak og kroner skal nyttast til små bedriftsretta tiltak som kan delast ut lokalt. Administrasjonen rår til at Eide sin handlingsplan 2016 vert godkjend. Gjemnes: Gjemnes har fått tildelt kroner i denne planperioden, men fører over kroner frå tidligare slik at totalbeløpet i planen er 1 million kroner. Av disse skal kroner nyttast til arbeid med breibandutbygging. Kommunen har nylig fått tilskot frå Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Resten, kroner skal nyttast til mindre bedriftsretta tiltak. Administrasjonen rår til at Gjemnes sin handlingsplan 2016 vert godkjend. Forslag til vedtak: Handlingsplan 2016 for bruk av RDA-midlar i kommunane Herøy, Haram, Midsund, Eide og Gjemnes vert godkjende slik dei ligg føre. Handlingsplan 2016 for bruk av RDA-midlar i Aukra vert godkjend på vilkår av at planlagt støtte til driftstiltak vert teke ut. Dette vil bli spesifisert i eigne brev frå regional- og næringsavdelinga. Det skal i løpet av 2015 leggast fram ei eiga sak med gjennomgang av retningslinene for RDA-midlane. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Samandrag lokale handlingplaner Tildelingsbrev frå KMD for kap Retningslinjer frå Møre og Romsdal fylkeskommune, Næringsretta midlar til regional utvikling, kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift Side6

7 SAMANDRAG LOKAL HANDLINGSPLAN RDA Herøy Kommune Herøy Ramme 2015 Kr ,- Lokal plangruppe Utfordringer Mål Tiltak Styret i Herøy Næringsforum Negativ folketalsutvikling Manglande og dårleg infrastruktur, behov for kompetanseheving, behov for samhandling, Behov for marknadsføring og profilering av både samfunn og næring Bidra til meir konkurransekraftig og robust næringsliv Samfunns- og kompetanseutvikling og marknadsføring av Herøy Styrke samferdsel og infrastruktur Fosnavåg 2020 Byutvikling Ulike kulturelle arrangement Marknadsføring for å synliggjøre Herøy som attraktiv plass å arbeide, bu, handle og oppleve/feriere, eks, magasinet Molde og visitfosnavaag.no Prioritering av kompetansehevingstiltak for å bygge opp reiseliv/opplevelsebasert næring i Herøy Nyskaping/etablering/grundere Kompetanseprosjekt i næringslivet Fordeling Tilretteleggande tiltak Kr Mindre bedriftsretta tiltak(kostnad under kr ) Kr Større bedriftsretta tiltak(overførast til Innovasjon Norge) 2 Haram Kommune Haram Ramme 2015 Kr ,- Fritatt frå kravet om årleg handlingsplan Utfordringer Dårlege kommunikasjonar hemmar folketalsutvikling og næringsliv Mål Realisering av Nordøyvegen Tiltak Løyvinga vert sett i fond til bygging av Nordøyvegen i samsvar med tidlegare avtale Tilretteleggande tiltak Kr Fordeling Mindre bedriftsretta tiltak(kostnad under kr ) Større bedriftsretta tiltak(overførast til Innovasjon Norge) Side7

8 3 Aukra Kommune Aukra Ramme 2015 Årets midlerkr kr fra tidligere ubrukte midler Lokal Styret i Aukra Næringsforum plangruppe Utfordringer Tilgang på kvalifisert arbeidskraft Mål Infrastruktur Arbeid med å framskynde realisering av Møreaksen, inklusiv Kjerringsundet(bru mellom Gossen og Oterøya) Arbeidskraft bolyst. Gjere Aukra meir attraktiv som bustad Etablering nyskaping Tiltak Fordeling Ferjetilbudet 2016 blir auka eller oppretteholdes som i 2015 Arbeidet med Møreaksen og Kjerringsundet Utvikling av Falkhytten Aktiv marknadsføring for Aukra som attraktiv overfor etablerer og arbeidskraft Støtte til trivselstiltak i samarbeid med kommunen, frivillige organisasjonar og andre Støtte prosjekt innan skule som skal bidra til at næringslivet får framtidige arbeidskraft Støtte til etablera og bedrifter som har innovative prosjekter Nettverksbygging i det lokale næringsliv Øyriket i Romsdal Aukradagen Gassknutepunkt Nyhamna Tilretteleggande tiltak Kr Mindre bedriftsretta tiltak(kostnad under kr ) Kr Større bedriftsretta tiltak(overførast til Innovasjon Norge) Side8

9 4 Midsund Kommune Midsund Ramme 2015 Kr ,- Lokal plangruppe Utfordringer Mål Tiltak Styret i Midsund Næringsforum Kommunikasjon både for utpendlarar, transport til/frå bedrifter og for å sikre kompetanse til eget næringsliv. kompetanseutvikling og innovasjon i eksisterande næringsliv Attraktive lokalsamfunn og kommunesenter Bidra inn mot og være en aktiv partner i etablering og gjennomføring av planlegging for aksen mellom Gossen og Otrøya også Møreaksen. Gjennomføre mulighetsstudie som kan gi innspill til målrettet arbeid for strategi for boligutvikling, reiseliv og næringsutvikling Være aktiv pådriver for etablering av planer og utbygging i sentrum av Midsund Profilering av kommunen som attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling Arbeid for realisering av Marine Innotech Centre AS 1 nye etablering av fiskeri/havbruk i nye etableringa av annen næring i 2016 Bistå inn mot reguleringsarbeidet for Kjerringstundet AS og Møreaksen, samt gjennomføring av mulighetsstudie for utvikling av Midsund mot fastlandsforbindelse og mot Aukra Konkretisere planene for et fiskerifaglig senter i Midsund ifm sentrumsutvikling Bidra til konkretisering an planer for sentrum og bistår utviklingsselskap Prosjektledelse Marine Innotech Centre AS Bidra i delfinansiering av 2-årig forskningsprosjekt Utvikling av opplevelsesprodukter i samarbeid med lokale representanter/næring Fordeling Tilretteleggande tiltak Kr ,- Mindre bedriftsretta tiltak(kostnad under kr ) Kr ,- Større bedriftsretta tiltak(overførast til Innovasjon Norge) Side9

10 5 Gjemnes Kommune Gjemnes Ramme 2015 Kr kr fra tidliagre overførte midlar Lokal plangruppe Næringsfondsstyret med 3 repr frå kommunestyret og 3 repr frå Gjemnes næringsforum Utfordringer Trenger gode dataoverføringslinjer Utbygging av fiberkabel Mål Tiltak Fordeling Nyetablering og knoppskyting i næringslivet gjennom aktiv Fiberkabel til alle bygdalaga i kommunen innan 5 år markedsføring og med rask tilrettelegging 10 nye arbeidsplassar pr.år Tilrettelegging for næringshage på Batnfjordsøra og Angvik- Fiber Utarbeide og distribuere felles markedsføringsmateriale både på nett og papir retta mot nyetablerarar og nye innbyggarar i kommunen Prosjektstilling og utbygging av fiberkabel Bedriftsretta tiltak Tilretteleggande tiltak Kr Mindre bedriftsretta tiltak(kostnad under kr ) Kr Større bedriftsretta tiltak(overførast til Innovasjon Norge) Side10

11 6 Eide Kommune Eide Ramme 2015 Kr kr frå tidligare overførte midlar Lokal Ordførar, 3 politikarar og 3 repr frå Eide næringsforum plangruppe Utfordringer Fleire forretningar har lagt ned i de siste åra Steinindustri som er kommunens viktigaste industri har fleire store utfordringa Styrke næringslivet og legge til rette for nyetableringar Styrke sentrumsfunksjon som handelssted og støtte til annen næringsverksemd Turistnæringa har for liten aktivitet - Nasjonal Turistveg skiltet trafikken til Atlanterhavsvegen utennom Eide sentrum medførte nedgang av sal til turister Mål Servicetilbudet i kommunen fleire spesialforretinger i sentrum, profilereing for handlessenter Auke turistaktiviteter tilby turister opphold og /eller aktiviteter Auke folketallet 3500 innbyggere i løpet av 2015 Oppretteholde stabilt barnetall for god utnyttelse av barnehager og skoler Tilrettelegging for boligbygging Næringsutvikling ny etableringa og fleire arbeidsplasser Støtte eksisterende virksomheter og sikre disse i framtida Tiltak Fordeling Nytt industrifeltet, delvis opparbeiding Markedsføringstiltak Bolysttiltak Steinindustrien, Steinløftet II Bedriftsretta støtte Planlegging sal av Mølleroptunet Sentrumsplana Grundercamp Skole Reiselivsprosjekt Tilretteleggande tiltak Kr ,- Mindre bedriftsretta tiltak(kostnad under kr ) Kr ,- Større bedriftsretta tiltak(overførast til Innovasjon Norge) Side11

12 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Deres ref Vår ref Dato 15/ Statsbudsjettet 2015 Kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Oppdragsbrev- Rammen er fastsatt til 61,9 mill. kroner. Tilsagn nr.: Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) viser til Prop. 1 S ( ) og Innst. 16 S ( ). I dette oppdragsbrevet gir departementet rammene til fylkeskommunene over kap. 551, post 61 for budsjettåret Departementet viser også til brev av 16. desember 2014 om fordeling av midlene i 2015 på kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommunene for regional utvikling. Sistnevnte brev innholder blant annet presiseringer av innholdet i de dokumentene som er nevnt foran, som også gjelder for denne tildelingen. 2. Overordnede regionalpolitiske mål og strategier Regjeringen vil legge grunnlaget for å styrke vekstkraften, og sikre gode levekår i alle deler av landet. Regjeringen har startet arbeidet med å fornye regionalpolitikken gjennom å ha en bredere tilnærming. Den regionalpolitiske innsatsen skal rettes mot å utvikle samspillet og fellesskapet mellom byene og regionene omkring og bedre næringslivets generelle rammebetingelser. For å styrke vekstkraften i områder der markedsimperfeksjoner og geografiske og demografiske forutsetninger gir utfordringer for vekst og utvikling, skal virkemidlene under programkategori Distrikts- og regionalpolitikk rettes mot næringsliv og lokalsamfunn. Midlene skal være utløsende for gode prosjekter og for finansiering fra andre aktører. Den distriktspolitiske innsatsen målrettes ved å prioritere nærings- og bedriftsrettede tiltak. Postadresse Kontoradresse Telefon* Regionalpolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Vartine Ghzarian NO-0032 Oslo Org no. postmottak@kmd.dep.no Side12

13 Departementet legger til grunn at det berørte næringslivet trekkes aktivt inn i arbeidet når det gjelder prioritering i bruken av midlene. Bruken av midlene skal skje innenfor rammen av nasjonale føringer og forskrifter for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler med retningslinjer. De nasjonale føringene gir et stort handlingsrom for regionale prioriteringer. Prioritering av midlene til regional utvikling skal derfor foregå i forpliktende partnerskap mellom fylkeskommunen, næringslivet og lokale og regionale aktører. 3. Rammen for 2015 Den totale rammen på kap. 551, post 61 er for 2015 på 360,7 mill. kroner. Beløpet omfatter midler til å dekke tilsagnsfullmakten på 100 mill. kroner som allerede er disponert i 2014, men som utbetales i I tillegg er det gitt en tilsagnsfullmakt på 88 mill. kroner som først kan utbetales i Den totale rammen for nye tilsagn er etter dette 348,7 mill. kroner. Det er særlig to årsaker til at bevilgningen er redusert sammenlignet med Som følge av utvidelsen av virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift, er det 26 kommuner som ikke skal kompenseres i Disse kommunene har fått redusert arbeidsgiveravgift med virkning fra 1. juli I tillegg reduseres kompensasjonsbeløpet for økt arbeidsgiveravgift noe. Ansvaret for bredbåndsutbygging er overført til Samferdselsdepartementet, og de midlene som tidligere har gått over KMDs budsjett er avviklet. Følgende kommuner er i sone 4 a (sats 7,9 prosent) Troms: Tromsø. Nordland: Bodø. Følgende kommuner er i sone 1 a (sats 10,6 pst innenfor et fribeløp, deretter 14,1 pst) Nord-Trøndelag fylke: Frosta, Leksvik Sør-Trøndelag fylke: Midtre Gauldal, Rissa, Selbu Møre og Romsdal fylke: Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund Sogn og Fjordane fylke: Flora, Førde, Sogndal. Hordaland fylke: Etne, Kvam, Modalen, Bømlo. Rogaland fylke: Vindafjord, Finnøy Vest-Agder fylke: Audnedal, Åseral, Hægebostad, Sirdal. Aust-Agder fylke: Vegårshei, Iveland Buskerud fylke: Sigdal Oppland fylke: Gausdal. Rammen til Møre og Romsdal fylkeskommune er fastsatt til 61,9 mill. kroner. Tabell 1, som er vedlagt dette brevet, viser fordelingen av midlene. Av rammen på 61,9 mill. kroner, kan 15,6 mill. kroner først utbetales i Dette går fram av vedlagte tabell 1. Side 2 Side13

14 4. Nærmere om bruken av kompensasjonsmidlene Fylkeskommunen prioriterer selv mellom ulike typer innsats i samråd med sine regionale partnere innenfor mål, rammer og retningslinjer for posten. Målet er å få til en bred næringsrettet innsats, med særlig vekt på å utvikle næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk innført differensiert arbeidsgiveravgift på nytt, eller som fikk innført ordningen med høyere sats enn før Midlene skal, som hovedregel, nyttes i disse områdene med mindre det er enighet mellom partene om at midlene skal ha et annet geografisk nedslagsområde. Det kan være fornuftig med samarbeid på tvers av regioner og kommuner for å fremme en positiv utvikling i de områdene ordningen gjelder. 5. Forskrifter og retningslinjer Bevilgningen som er stilt til rådighet, skal disponeres i samsvar med reglementet for økonomistyring i staten, Prop. 1 S ( ), forskrifter og retningslinjer for kap. 551, postene 60 og 61, statsstøtteregelverket, brevet fra departementet av 16. desember 2014 og presiseringer i dette oppdragsbrevet. Fra 1. januar 2014 trådde forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og reviderte retningslinjer for kap 551, postene 60 og 61 i kraft. Disse dokumentene er lagt ved vårt brev til fylkeskommunene av 16. desember Av forskriften framgår det at det fra og med 2014 er obligatorisk å benytte søknadsmodulen i 6. Overføring av midler Rammene til fylkeskommunene blir overført to ganger i 2015: ca. 1. mai og ca. 1. oktober. Den delen av rammen som er gitt som tilsagnsfullmakt, blir utbetalt i januar Departementet kommer til å overføre midlene til de samme kontoene som i 2014 med mindre departementet får melding om at fylkeskommunen ønsker noe annet. Med hilsen Gerd Slinning (e.f.) avdelingsdirektør Eli Nygaard Seniorrådgiver Vedlegg Kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling - Fylkesvis fordeling av bevilgningen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 3 Side14

15 R E T N I N G S L I N E R NÆRINGSRETTA MIDLAR TIL REGIONAL UTVIKLING, KOMPENSASJON FOR AUKA ARBEIDSGJEVARAVGIFT Statsbudsjettet kap. 551, post 61. Vedtekne i Nærings- og miljøutvalet , og i Fylkesutvalet Tillegg i V Forvaltning, punkt 5, blei vedteke i Fylkesutvalet Administrativt endra , som følgje av vedtak om endra forvalting, NM og Fylkesutvalet I GRUNNLAG FOR MIDLANE Næringsretta midlar til regional utvikling, kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift, skal gå til område som ikkje har fått gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift (DA). Berekninga av DA vart frå 2007 berekna ut frå kvar verksemda er lokalisert, og ikkje arbeidstakar si adresse som tidlegare. Kommunar som ikkje har fått gjeninnført DA frå 2007 og som kan ha rett på kompensasjonsmidlar er Vanylven, Sande, Herøy, Haram, Stordal, Midsund, Aukra, Eide, Gjemnes og Nesset. Kompensasjonen tilsvarar auken i arbeidsgjevaravgift utover bagatellregelen. II FORDELING AV MIDLANE 1. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) løyver midlane til dei aktuelle fylkeskommunane som folkevalde organ. Fylkesvis fordeling skjer med utgangspunkt i avgiftsauken for privat sektor i det enkelte området. Den vidare fordelinga til kommunenivå skal vere basert på grunnlagstala frå KRD sine utrekningar for den fylkesvise fordelinga. Nærings- og miljøutvalet vedtek fordeling av kompensasjonsmidlane. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune kan halde tilbake midlar eller endre forvaltinga av midlane dersom: a) Handlingsplan for midlane ikkje er tilstrekkeleg forankra i det lokale næringslivet. b) Midlar ikkje er nytta i samsvar med retningsliner og lokal handlingsplan c) Rapporteringskrav ikkje er innfridd, t.d. når rapporteringa er ufullstendig eller manglar. d) Midlar er akkumulert utan at det er gjort særskilt avtale om dette med Møre og Romsdal fylkeskommune (sjå punkt VIII FOND) III MÅL FOR MIDLANE 1. Midlane skal gå til tiltak som gir varige positive effektar for regionane og næringslivet, og ta utgangspunkt i dei langsiktige utfordringane i dei aktuelle områda. 2. Tiltaka skal i størst mogleg grad vere i samsvar med lokale planverk for nærings- og samfunnsutvikling, Fylkesplan, Handlingsprogram for verdiskaping og KRD sine sentrale mål for midlane. 3. Samarbeid på tvers av regionar og kommunar er ønskjeleg. Side15

16 IV ORGANISERING 1. Fylkesutvalet er øvste organ for midlane i Møre og Romsdal fylkeskommune, og skal godkjenne lokale handlingsplanar. 2. Nærings- og miljøutvalet er styringsgruppe, og fordeler midlane til kommunane. 3. Møre og Romsdal fylkeskommune, ved Regional- og næringsavdelinga skal vere koordinator for ordninga og legge til rette for erfaringsoverføring og kunnskapsutvikling. Eit arbeidsutval, med 3 representantar frå lokale plangrupper, skal fungere som tillitsvalde, og bistå i dette arbeidet 4. Lokal plangruppe skal utarbeide årlege handlingsplanar for bruken av midlane i den enkelte kommune. Kommunar kan samarbeide om regional plangruppe og felles handlingsplan. 5. Kommunen er ansvarleg for å forvalte midlane i samsvar med regelverk og lokale handlingsplanar. 6. Innovasjon Norge handsamar alle bedriftsretta prosjektsøknadar med kostnadsramme over kr. Enkeltsaker under kr i kostnadsramme skal behandlast av kommunen i samsvar med lokale avgjerdsprosedyrar for tildeling av bagatellmessig støtte. V FORVALTING 1. For å sikre engasjement og medverknad frå næringslivet i kommunane som er omfatta av ordninga, skal representantar frå næringslivet ha ein sentral plass i utarbeidinga av planar og prioriteringar for midlane. Andre viktige samfunnsaktørar, som til dømes kommunane, FoU og høgskulemiljø, skal også sikrast brukarmedverknad gjennom deltaking i planprosessarbeidet. Desse utgjer lokal plangruppe. 2. Det skal i handlingsplanane gjerast greie for organisering og planprosess. 3. Handlingsplanane skal fremmast for godkjenning i Fylkesutvalet etter at dei har vore handsama i Nærings- og miljøutvalet. Planar som held seg innafor det sentrale regelverket skal ikkje overprøvast av Fylkesutvalet. 4. Mynde til å vedta løyvingar er lagt til kommunen. Vedtak skal vere i samsvar med satsingsområde i lokal handlingsplan. Løyving til tiltak utanfor satsingsområde må godkjennast av Møre og Romsdal fylkeskommune, ved Regional- og næringsavdelinga. 5. Dei lokale plangruppene har mynde til å foreta omdisponeringar innan dei vedtekne satsingsområda i handlingsplanen. Om plangruppene ønskjer å nytte eventuelle restmidlar til nye satsingsområde/tiltak, skal dette leggjast fram ved den årlege handsaminga av handlingsplanane i Fylkesutvalet. 6. Kommunen kan ikkje gje tilsegner ut over løyvd beløp frå fylkeskommunen og eventuelle overførte rammer frå tidlegare år. Side16

17 7. Prosjekt med søknadsbeløp som utgjer over halvparten av siste års tildeling skal drøftast med Møre og Romsdal fylkeskommune, ved Regional- og næringsavdelinga. VI RETNINGSLINER FOR BRUK I tråd med St.meld. nr. 21 ( ) er det utarbeida nye og i hovudsak felles retningslinjer for kap 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, og kap 551, post 61 Næringsretta midler til regional utvikling. Retningslinjene er endra for å gje fylkeskommunane ei viktigare rolle når det gjeld forvaltninga av midlane over kap 551, post 61, og for å harmonisere kva for tiltak midlane frå dei to budsjettpostane kan støtte. 1. Retningslinjene byggjer i hovudsak på prinsippet om negativ avgrensing. Det vil seie at det som ikkje er spesifisert som forbode, er tillate så lenge det ligg innan dei ønskja måla for midlane. 2. Midlane kan nyttast både til bedriftsretta tiltak og til generelle tilretteleggjande tiltak. 3. Midlane kan brukast til ei rekke tiltak innan ulike sektorar for å gjere næringslivet meir konkurransedyktig og lønsamt, til dømes innan FoU og nyskaping, kompetanseheving, samarbeid mellom skule og næringsliv, næringsretta program i regi av verkemiddelapparatet og digital infrastruktur. 4. Midlane kan brukast på samferdsel dersom prosjektet ligg inne i vedteken fylkesvegplan eller i NTP. 5. Midlane kan brukast til investeringar i fysisk tilrettelegging for næringsverksemd, stadutvikling og liknande. 6. Midlane kan ikkje nyttast til finansiering av investeringar i, eller ordinær drift av, fylkeskommunal eller kommunal tenesteproduksjon. 7. Midlane kan ikkje nyttast til investeringar i eigenkapital i verksemder, som til dømes aksjekapital. Det gjeld både bedriftsretta og tilretteleggjande tiltak. 8. RDA-midlar kan ikkje finansiere meir enn 50 % av totalkostnad for bedriftsretta tiltak. For tilretteleggande tiltak kan RDA-midlar nyttast som einaste finansieringskjelde. 9. RDA-midlane skal ikkje brukast til ordinær drift. Samme tiltak bør ikkje støttast lenger enn inntil tre år. 10. RDA-midlane kan ikkje nyttast til tiltak innan følgjande sektorar, då det gjeld særskilte reglar for berekning av DA i desse: a) Transportsektoren. b) Verftssektoren. c) Fiskeri- og landbruksverksemd i sone Ia. d) Offentleg verksemd. Sjå utdjupande informasjon på - (pr ) Side17

18 VII DIREKTE BEDRIFTSRETTA TILTAK Bedriftsretta tiltak er direkte finansiell støtte til ei eller fleire verksemder til målretta og avgrensa utviklingsprosjekt eller investeringstiltak Innovasjon Norge (IN) skal medvirke til kvalitet og framdrift i gjennomføringa av næringstiltaka, og sikre at søknadar er i samsvar med overordna distrikts- og regionalpolitiske målsettingar og lokale prioriteringar. IN skal vidare sjå til at innvilga prosjektstøtte er i samsvar med statsstøtteregelverket. Retningslinjer for saksbehandling av bedriftsretta tiltak 1. Saker med over kr i kostnadsramme skal sendast til Innovasjon Norge. Eventuelle enkeltsaker under dette beløpet må behandlast av kommunen i samsvar med lokale beslutningsprosedyrer for tildeling av bagatellmessig støtte. 2. Viss RDA-midlane skal brukast bedriftsretta må kommunen sette av midlar til Innovasjon Norge i sin handlingsplan. Bedriftsretta saker under i kostnad skal finansierast frå den potten kommunen har sett av til dette i handlingsplanen. 3. Innovasjon Norge skal gjennomføre all saksbehandling i samsvar med sine etablerte rutiner for direkte bedriftsretta støtte. 4. Innovasjon Norge skal i alle saker innhente godkjenning frå lokal plangruppe. Det bør i større grad søkast å kombinere RDA-midlar i prosjektfinansieringa med IN sine ordinære virkemiddel på tiltak som IN normalt ikkje har rammer til å prioritere. 5. RDA midlar skal utelukkande komplettere og aldri erstatte bruk av IN sine ordinære virkemiddel. 6. RDA-midlane kan finansiere inntil 50 % av total kostnadsramme for bedriftsretta tiltak 7. Bedriftsretta støtte skal ikkje vere av eit slikt omfang eller innretning at den kan oppfattast som urettmessig konkurransevridande 8. Reglane for bagatellmessig støtte seier at ei bedrift kan motta maksimalt euro over ei tre-års periode. 9. Fribeløpsordninga* er rekna som bagatellmessig støtte. 10. Støttemottakar har plikt til å opplyse om tidlegare tildelt bagatellmessig støtte. Om ei verksemd tek imot meir støtte enn bagatellregelen tillet, eller for tiltak som ikkje er innan regelverket, er det verksemda som risikerer å betale tilbake tilskotet. * Meir info på Side18

19 VIII FOND I heilt spesielle tilfelle, og etter avtale med Møre og Romsdal fylkeskommune, ved Regional- og næringsavdelinga, kan midlane settast i fond. Fondet må då ha eit klart avgrensa formål og eigne vedtekter/retningsliner. IX PROSEDYRAR 1. Kommunen skal etter vedtak om løyving sende tilsegnsbrev med vilkår for tilsegna. a) Normalkrav til innhald i tilsegnsbrev er gjort greie for i tildelingsbrevet til kommunen. b) Tilsegnsbrevet skal gje ein frist for ferdigstilling og rapportering, og gjere greie for prosedyrar og dokumentasjonskrav knytt til utbetalinga. c) Tilsegnsbrevet skal gje opplysningar om klagerett, jf. kommunelova 29 og forvaltingslova 28. d) Sluttutbetaling skal alltid skje etterskotsvis mot rapport og rekneskap. Det kan gjerast delutbetalingar til påløpne utgifter med inntil 75 % av løyvd tilskot. X RAPPORTERING Kommunen skal kvart år rapportere på bruken av midlane, jf. reglar fastsett i tildelingsbrevet. Kommunen må etablere eit system som legg til rette for innsyn og kontroll med omsyn til både økonomi og målstyring. 1. Bedriftsretta tiltak: Kommunen skal i samarbeid med prosjekteigar ta ansvar for å innhente og oversende fullstendig prosjektrapport og rekneskap (revisorgodkjent for tilskot over kr ,-) til Innovasjon Norge, som skal rapportere dette vidare til Kommunal- og regionaldepartementet. 2. Tilretteleggande tiltak: Kommunen har rapporteringsansvar til KRD gjennom Rapp Side19

20 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Arve Ingolf Slettvåg Saksnr Utval Møtedato RN 67/15 Regional- og næringsutvalet Tilskot frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i 2015 Bakgrunn I 2009 vart det løyvd til saman 9 nye konsesjonar til oppdrett av matfisk av laks, aure og regnbogeaure i Møre og Romsdal. 5 ordinære matfiskkonsesjonar og 2 økologiske. Regjeringa hadde bestemt at av vederlaga som selskapa måtte betale for konsesjonane så skulle 3 millionar per konsesjon tilførast fylkeskommunane. Møre og Romsdal fylkeskommune fikk 21 millionar. Fylkestinget vedtok i sak T 52/09 å etablere eit Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond (MMV) av desse midlane og i fylkestingsak T-6/10 vart kriteria for fondet vedteke. Muligheita til søkje midlar frå fondet i 2015 vart utlyst 1. mars. I utlysinga vart det tydeleggjort at følgjande temaområde kan få støtte i 2015: 1. Kompetanse og FoU-basert nyskaping i havbruksnæringa basert på Regjeringa sine fem berekraftselement (rømming/genetisk påverknad, forureining/utslepp, sjukdom/parasittar, areal og fôrressursar). 2. Utgreiing og kartlegging i samband med oppdatering av kystsoneplanar i kommunane i fylket. 3. Tiltak for å hjelpe villaksen og for å skape god sameksistens mellom villaks og havbruk i Møre og Romsdal. Tiltak og prosjekt som blir støtta skal vere forankra i Møre og Romsdal. Kven kan søke: Kommunar, bedrifter, villakseinteresser, næringsorganisasjonar for villakseinteresser og for havbruksindustrien, FoU institusjonar og jeger og fiskelag. I høve EØS regelverket vel fylkeskommunen ikkje å gje støtte til prosjekt som vert vurdert som direkte bedriftsstøtte. Fristen for å søkje midlar frå fondet er 1. september kvart år. I 2015 kom følgjande søknader inn til Møre og Romsdal fylkeskommune ved regional- og næringsavdelinga innan fristen: Søkjarar og prosjekt/tiltak: 1. Stiftinga Norsk Villaksforvaltning Søknad om tilskot til prosjektet Villaksprosjekt for meir villaks i Korsbrekkelva i Hellesylt. Søkjer om til saman kroner i tilskot frå MMV, dvs. 50 prosent av totalkostnaden. Side20

21 2. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Søknad om tilskot til prosjektet Lakselus og ville laksefiskbestander effekter, modelleringer og forvaltningsmessige tiltak for bruk i kystsoneplanlegging. Søkjer om kroner i tilskot frå MMV, dvs. 50 prosent av prosjektets totalkostnad. MMV var på 21 millionar kroner då det vart etablert I 2010 vart det løyvd kroner, i kroner, i kroner, i kroner og i kroner. Fondet utgjer i dag kroner medrekna renter. For 2015 er det søkt om å løyve kroner frå fondet. Vurdering Søknadene har vore diskutert med Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Fondet har fått inn to søknader som begge tar opp viktige problemstillingar for både villaksnæringa og oppdrettsnæringa i fylket, og som er i relevant i høve til fondet sine kriterium. Midlane frå MMV har vore utlyst i dei tre regionavisene i fylket. Vi meiner at dei ulike interessene har fått god informasjon om midlane som vart stilt til rådvelde. Vi vurderer dei to innkomne søknadene til å adressere viktige utfordringar som villaks-, oppdrettsnæringa, og andre interesser i fylket har. Beskriving av kvar enkelt søknad: Villaksprosjekt for meir villaks i Korsbrekkelva i Hellesylt Stiftinga Norsk Villaksforvaltning søkjer om tilskot frå MMV til prosjektet Villaksprosjekt for meir villaks i Korsbrekkelva i Hellesylt. Bakgrunnen for prosjektet er ein samarbeidsavtale mellom Korsbrekkelva elveeigarlag og Stiftinga Norsk Villaksforvaltning (SNVF) som har som føremål å innføre, bruke, resultatmåle og vidareutvikle SNVF sin forvaltningsmodell for villaks. Forvaltningsmodellen omhandlar kvalitetsstandard med 42 tiltak for god drift av elveeigarlag, lakseforvaltning og lakseturisme samla i SNFV si handbok «Meir villaks i elva». Tiltaka i prosjektet er naudsynt å utføre for å nå det overordna målet for samarbeidet mellom partane, som er meir villaks i Korsbrekkelva. I prosjektet inngår tiltak som treng ekstern finansiering for å utvikle Korsbrekkelva til eit utstillingsvindauge for SNVF i Møre og Romsdal innan praktiske tiltak for god drift av elveeigarlag, lakseforvaltning og lakseturisme. Dei siste 12 åra har det årleg i snitt vore fiska 185 villaks per kilometer lakseførande elv i Korsbrekkelva. Få elvar i Norge kan vise til noko tilsvarande. Likevel trur SNVF og Korsbrekkelva elveeigarlag at med rette tiltak kan det vere mogleg å ytterlegare auke den årlege fangsten. Dette vil i så fall gjere Korsbrekkelva til ei av dei beste lakseelvane i Norge, målt i tal laks per kilometer lakseførande elv. Viss ein greier å oppnå slike resultat vil ein vere sikker på at disse vil kunne inspirere andre elveeigarlag i Møre og Romsdal til å utføre liknande tiltak for å oppnå meir villaks i elvane. Side21

22 For å auke talet villaks i Korsbrekkelva vil ein ta i bruk alle områda i vassdraget som eignar seg til å produsere ulike årsklassar av småfisk. Ein vil leige inn Rådgivande Biologer for å dokumentere utviklinga av mengde småfisk i ulike årsklassar og for utvandrande laksesmolt. Med lakseteljar og video vil ein måle tilbakevandring av vaksen laks opp mot samanliknbare elvar i fylket og landet. Forankring: Prosjektet er forankra hos grunneigarane og sportsfiskarane ved at dei har delteke i planlegginga av prosjektet. I prosjektperioden vil dei delta aktivt med dugnadstiltak, slik at dei får eit godt eigarskap til prosjektet. Fylkesmannen med fiskeforvaltar har ansvaret for forvaltninga av villaksen i Korsbrekkelva og vil vere involvert i alle tiltaka i prosjektet som kjem under deira ansvarsområde. Kommunen og fylkeskommunen blir involvert når ulike tiltak kjem i kontakt med deira ansvarsområde. I prosjektperioden vil dei bli løpande informert om framdrifta til dei forskjellige tiltaka i prosjektet, og vil bli invitert til å delta i tiltak der det er naudsynt. Tafjord Kraft er regulant i Korsbrekkelva og medstiftar i SNVF. Dei er representert i styret til SNVF og har eit tett og godt samarbeid med elveeigarlaget og dei støttar laget økonomisk. Dei har god kjennskap til tiltaka i prosjektet og vil vere ein aktiv part gjennom heile prosjektperioden. Oppdrettselskap i området er medstiftar i SNVF og dei har ein representant i styret til SNVF. Selskapa som er stiftarar og selskap som ikkje er det er informert om prosjektet og har vist stor interesse for det. Ein vil vektlegge tett dialog med alle oppdrettarane i området i prosjektperioden. Prosjektet i Korsbrekkelva skal vere eit godt eksempel på korleis villaksinteresser og oppdrettsnæringa kan samarbeide for det beste for begge næringane. Målet er at dei gode resultata i Korsbrekkelva, skal motivere andre elveeigarlag i Møre og Romsdal til å inngå samarbeid med oppdrettselskap i sitt nærområde for å få meir villaks i si elv. Prosjektet er også forankra gjennom Hellesylt Feriehytter som er ein reiselivsaktør i Hellesylt, som har utleige til laksefiskarar i Korsbrekkelva. Prosjektorganisering: Prosjekteigar er Stiftinga Norsk Villaksforvaltning (SNVF) i samarbeid med Korsbrekkelva Elveeigarlag. Prosjektleiar er daglig leiar i SNVF. Prosjektkoordinator er styreleiar i Korsbrekkelva elveeigarlag. Prosjektgrupper. Dei ulike tiltaka i Korsbrekkelva blir organisert i delprosjekt. Prosjektgruppene vil rekruttere fagkompetanse etter behov. Leiarane for delprosjekta rapporterer til prosjektkoordinator. Rapportering. Prosjektleiar vil rapportere løpande om status og framdriftsplan i prosjektet og vil utarbeide sluttrapport til alle økonomiske bidragsytarar og samarbeidspartnarar. Samarbeidspartnarar: I prosjektet vil ein i tillegg til elveeigarlaget/grunneigarane samarbeide med desse aktørane: Sportsfiskarar som skal bidra med dugnad slik at dei får eigarskap til prosjektet, samtidig som kostnadene blir redusert. Fylkesmannen ved fiskeforvaltar vil ein ha tett samarbeid med, slik at ein er trygg på at tiltaka vert planlagde og utførde i tråd med Miljødirektoratet sine retningslinjer for forvaltning av villaksen i elvefasen. Tafjord Kraft vil ein ha tett samarbeid med. Ein vil hauste erfaringar med korleis ein gjennom eit godt samarbeid med ein regulant kan etablere tiltak for meir villaks i elva, samstundes som ein tek vare på interessene til regulanten. Side22

23 Ved å etablere eit godt samarbeid med oppdrettselskapa i området å kan ein hauste erfaringar med korleis oppdrettsbransjen og elveeigarane saman kan etablere tiltak for meir villaks i elvane. Ein vil også involvere reiselivet og anna næringsliv i området. Aktivitetar: 1. Kartleggje gyte og oppvekstområde i vassdraget for å talfeste vassdraget sitt samla potensiale for smoltproduksjon. Til dette arbeidet vil ein leige inn Rådgivande biologar. Resultata frå dette arbeidet vil avgjere kva tiltak som skal utførast for å optimalisere smoltproduksjonen av villaks i Korsbrekkelva. 2. Etablere fangstkvotar i Korsbrekkelva der uttaket av villaks vert styrt etter føre-var prinsippet. Ein vil innføre SNVF sin kvotemodell tilpassa lokale forhold i Korsbrekkelva. Kvotemodellen er utvikla med utgangspunkt i 9 i naturmangfaldslova og er utprøvd i sju år i pilotelva Nausta med svært gode og dokumenterte resultat. Modellen er omtalt i handboka til SNVF. 3. Auke smoltproduksjonen ved meir målretta og faktabasert kultivering. Ein vil leige inn Rådgivande biologar til dette arbeidet. Føremålet med tiltaket er å sikre seg om at dei ulike tiltaka med kultivering av vassdraget er optimalisert og at det er i tråd med myndigheitenes sine retningslinje. 4. Utbetring av eksisterande laksetrapper. Ein vil kartleggje tilstanden på laksetrappene og utarbeide ein plan for å utbetre dei. Formålet med tiltaket er at laksen skal kunne vandre opp trappene, når forholda er slik at den vil det. Dette skal sikre at det er noko gytelaks over heile elva for å sikre maksimal smoltproduksjon kvart år og eit godt laksefiske på alle fiskerettane i elva gjennom heile sesongen. 5. Lakseteljar og video for kontinuerlig registrering av tal laks i elva. Formålet med tiltaket er å hindre at sportsfiskarane tek ut for mykje av den største og viktigaste gytelaksen før ein kan dokumentere at det er stor nok gytelaks fordelt på heile vassdraget. Dette for å sikre at ein kvart år når elva sitt gytemål (maksimale produksjonskapasitet). 6. Etablere ny heimeside. Formålet med tiltaket er at elveeigarlaget har behov for å nå ut med informasjon til grunneigarar, sportsfiskarar, myndigheiter og andre med interesse for Korsbrekkelva. 7. Villaksskule. 8. Handboka. Gratis tilbod om handboka til alle elveeigarlag i Møre og Romsdal som ynskjer å mota den. Målgrupper: Grunneigarar og sportsfiskarar har vore med i planlegginga av prosjektet og vil delta med dugnad i dei ulike tiltaka i prosjektet. Kommune, fylkeskommune og Fylkesmann vil bli involvert i tiltak som ligg innanfor deira ansvarsområde og som dei vil kunne hauste nyttig erfaring med andre prosjekt. Tafjord Kraft har vore med i planlegginga av prosjektet og vil vere løpande involvert i prosjektperioden i tiltak som vedkjem dei som regulant i vassdraget. Oppdrettselskap vil bli involvert i prosjektet ved at dei vil bli oppmoda om å kome med innspel til tiltak og dei vil bli invitert til å delta på informasjonsmøte. Bransjen er leiande innan kompetanse på klekkjeridrift, så det vil vere naturleg å involvere dei i drift av klekkjeriet i Korsbrekkelva. Turistnæringa har vore med i planlegginga av prosjektet og vil vere løpande involvert i prosjektperioden i tiltak som vedkjem dei. For å få brei tilslutnad om forvaltninga av villaksen og lakseturismen i Korsbrekkelva vil bondelag, bygdeutviklingslag, jakt og fiskelag og lokalbefolkninga Side23

24 bli involvert. Det vil bli arrangert felles informasjonsmøte før ein startar opp prosjektet og i prosjektperioden. Dette for å få gode innspel til tiltaka i prosjektet og for at lokalbefolkninga skal få viktig eigarskap til prosjektet. Resultat: Ein forventar at aktivitetane/tiltaka skal gje følgjande resultat: Auka produksjon av laksesmolt i vassdraget. Dette skal dokumenterast ved at Rådgivande biologer blir leigd inn for å utføre elektrofiske på gyte og oppvekstområde i vassdraget. Ein får da talfesta korleis tettheta av ulike årsklassar av småfisk utviklar seg. Auka tilbakevandring av vaksenlaks. Dette skal dokumentarast ved å måle oppvandringa av ulike størrelsegrupper av villaks gjennom lakseteljar og registrering på video i laksetrappa. Utviklinga for Korsbrekkelva vil ein måle opp mot andre elvar som det er naturleg å samanlikne seg med i eige fylke og nasjonalt. Auka omsetning av lakseturismen. Dette skal dokumenterast ved å kartlegge omsetninga av fiskekort, overnatting, forpleining og andre produktelement før oppstart av prosjektet, i prosjektperioden og i 10 år etter at prosjektet er avslutta. Utviklinga i Korsbrekkelva vil ein måle opp i mot andre elvar som det er naturleg å samanlikne seg med i eige fylke og nasjonalt. Det blir søkt om tilskot frå MMV til å gjennomføre prosjektet Villaksprosjekt for meir villaks i Korsbrekkelva i Hellesylt. Omsøkt beløp er på kroner, som utgjer 50 prosent av prosjektets totalkostnad. Prosjektet vil vare i perioden Vurdering: Prosjektet er relevant i høve til kriteria til fondet og vil fremje villfiskinteressene lokalt i Korsbrekkelva, regionalt og nasjonalt. Samstundes vil det fremje samarbeid mellom villfiskinteressene og oppdrettsnæringa, samt mellom villfiskinteressene og Tafjord Kraft som er regulant, og vere ein bidragsytar til å betre omdømme for alle partar. Prosjektet er godt forankra hos både villfisknæringa og i oppdrettsnæringa. Vi vurderer denne søknaden som svært relevant og tilrår at prosjektet blir støtta med kroner som omsøkt. Lakselus og ville laksefiskebestander effekter, modellereringer og forvaltningsmessige tiltak for bruk i kystsoneplanlegging Norsk Institutt for naturforskning, NINA søkjer om støtte frå MMV til prosjektet Lakselus og ville laksebestander effekter, modelleringer og forvaltningsmessige tiltak. Det omsøkte prosjektet byggjer på deler av overvakingsaktivitet som allereie er i gang i Romsdalsfjorden. Det er i ei årrekkje utført prøvefiske etter sjøaure og burforsøk på tre lokalitetar i Romsdalsfjordbassenget. Denne aktiviteten inngår i den nasjonale lakselusovervakinga som er finansiert av Mattilsynet og i prosjektet Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden som fikk støtte frå MMV i både 2010, 2011 og Det nye prosjektet vil bygge vidare på problemstillingar knytt til effektar av lakselus på fiskepopulasjonar, risiko, varsling og spreiing av lus frå oppdrettseiningar. Vidare vil resultata frå arbeidet bidra som ein vegleiar til lokalisering av framtidig oppdrettsdrift i dette fjordsystemet basert på disse modellbetraktningane. Side24

25 Målsettinga til prosjektet er fagleg brei og ein kan summere kunnskapsmåla slik: Prosjektet sin overordna ide er å overvake enkeltbestander av laksefisk frå midtre til ytre delar av Romsdalsfjordsystemet mot lakselusinfeksjon. Dette er relativt lite kartlagt tidlegare og dette prosjektet tar sikte på supplering av kunnskap om dette. Opplysningar om hydrologiske forhold og klimatiske data frå fjordsystemet som kan nyttast til å evaluere lakselusbiologiske aspekt (spreiingsdynamikk). Prosjektet vil vere eit viktig supplement til den nasjonale overvakinga av lakselus i andre område av fylket og bidra til å tette kunnskapshol som forvaltinga treng for å sette i verk rette tiltak for ei framtidig berekraftig havbruksnæring og livskraftige lakse- og sjøaurestammar. Auka kunnskap om lakselus vil kunne supplere vurdering av sonenes struktur i forhold til lakselusproblematikken. Informasjonen vil bli nytta i prosessen omkring vassdirektivet. Prosjektet tar sikte på å utvikle eit pilotverktøy for optimal lokalisering av anlegg basert på relevante kriterier. Samla vil denne kunnskapen bidra vesentleg til næringsutviklinga i fylket da spesielt med omsyn til oppdrettsnæringa og ringverknadene av denne aktiviteten. Forankring: Resultata frå dette prosjektet vil bidra til å gi lokale forvaltingsråd for ei bærekraftig oppdrettsnæring samt fremje villfiskinteressene i Møre og Romsdal fylke. NINA vil bringe fram kompetanse mht. parasittar (lakselus) og arealbruk i oppdrettsnæringa. Studie av fiskebiologiske aspekt (åtferd/overleving), parasittspreiing frå anlegg til villfisk(lakselus), samt straummodelleringar og risikomodellar vil samla sett vere eit verktøy til forvaltinga og til bruk ved kystsoneplanlegging. Dette vil dermed kunne bidra til å skape ein sameksistens mellom villfiskinteressene og oppdrettsnæringa i Møre og Romsdal. Prosjektorganisering: Prosjektet vil bli koordinert av seniorforskar Bengt Finstad i NINA. Samarbeidspartnarar: Andre deltakarar er forskarar tilsett ved NINA og Havforskningsinstituttet. Eit breitt fagleg team med kompetanse innanfor laksefiskøkologi, lakselus, hydrodynamisk modellering og GIS. I tillegg deltar personar frå Biomark med kompetanse innenfor merketeknologi og folkevandringar. Aktivitetar: Prosjektet er inndelt i tre arbeidspakker. Arbeidspakke 1: Lakselusas påverknad på ville sjøaurebestander. Prosjektets overordna mål er å hente inn ny kunnskap om korleis lakselus påverkar viltlevande sjøaure på bestandsnivå, korleis sjøaure kan nedkjempe luseinfeksjonar og betydinga av lakselus som ein populasjonsregulerande faktor. Arbeidspakke 2: Risikomodellering og spreiing av lakselus i Romsdalsfjordsystemet. Resultata frå dette prosjektet vil bidra til å gi forvaltingsråd som fremmar ei berekraftig oppdrettsnæring og som kjem villfiskinteressene i Møre og Romsdal til gode. Målet er å bringe fram kompetanse mht. arealbruk for oppdrettsnæringa. Studia av parasittspreiing frå anlegg til villfisk (lakselus), samt hydrologiske Side25

26 modellar og risikomodellar vil samla sett fungere som eit verktøy til forvaltinga ved kystsoneplanlegging. Arbeidspakke 3: Verktøy for optimal lokalisering av anlegg og arealplanlegging i Kystsonen. Her er det tenkt å nytte data frå arbeidspakke 1 og 2. Arbeidspakke 3 vil fungere som eit pilotprosjekt i denne undersøkinga. Studien vil utviklast på grunnlag av verktøy utvikla for lokalisering av kraftleidningar og vindkraftverk. Verktøyet vil vere svært fleksibelt og kan enkelt tilpassast nye område og kriterier. Verktøyet sikrar systematisk handtering av komplekse datamengder og gjennom det auka effektivisering og målstyring i plan- og lokaliseringsprosesser. Dette er i seg sjølv konfliktreduserande og kostnadsoptimaliserande. For arealplanformål vil verktøyet vere effektiviserande ved at ein har ein felles kunnskapsplattform. Dette vil gjere det lettare å føre arealregnskap og finne ledige areal med relativt lave interessekonfliktar. Med verktøyet kan ein simulere effektar av ulike vedtak i kart, dette sikrar auka etterprøvbarheit av offentlege plan- og lokaliseringsvedtak. På denne måten håper ein at verktøyet på sikt kan føre til auka samordning på tvers av ulike plan- og forvaltingsnivå, og auke samarbeidet mellom næring og forvalting. Summert frå disse tre arbeidspakkene er leveransen følgjande : Informasjon som skal gjerast tilgjengelige frå oppdrettsaktørane er: Lusetall og biomasseopplysningar frå alle oppdrettslokaliteter i området. Data om avlusing Hydrografiske data frå oppdrettslokalitetar (straummålingar, temperatur, salinitet og O2 data. Undersøkelse av villfisk inneber følgjande: Levandefangst av sjøaure i ruser, bedøving av fisk, PIT-merking og teljing av lus på levandefanga fisk. Levandefangst av sjøaure i ruser, bedøving av fisk, PIT merking av fisk. Registreringar av PIT merka fisk vha. PIT antenner i elv og ved gjenfangst i sjø. Hydrografi (temperatur og salinitet) Synkronisering av data med garnfanga fisk under perioden for nasjonal lakselusovervaking i Romsdalsfjorden. Modelleringar: Studia av fiskebiologiske aspekt (åtferd/overleving), parasittspreiing frå anlegg til villfisk (lakselus) samt straummodelleringar, risikomodellar og ConSite (Consensus Based Siting) vil samla sett vere eit verktøy for forvaltninga og til bruk ved kystsoneplanlegging. Målgrupper: Resultata frå prosjektet vil bli formidla til forvaltinga, oppdrettsnæringa, fiskeforeiningar, og til lokale brukarar av området. Andre viktige målgrupper for resultata er nasjonale og internasjonale FoU miljø. Resultata vil bli publisert i fagfellevurderte tidsskrift, og i norske nasjonale tidsskrift. Informasjon vil bli formidla gjennom nasjonale og internasjonale møter og symposier. Prosjektet vil gjennom heile prosjektperioden fungere som ei dynamisk eining og kunne levere fortløpande resultat til forvaltinga. Side26

27 Resultat: Resultata frå dette prosjektet vil bidra til å gi lokale forvaltingsråd for ei bærekraftig oppdrettsnæring samt fremme villfiskinteressene i Møre og Romsdal. Ein vil skaffe fram kompetanse mht. parasitter (lakselus) og arealbruk i oppdrettsnæringa. Studie av fiskebiologiske aspekt (åtferd/overleving), parasittspreiing frå anlegg til villfisk (lakselus), samt straummodelleringar og risikomodellar vil samla sett vere eit verktøy til forvaltinga og til bruk ved kystsoneplanlegging. Dette vil dermed kunne bidra til å skape ein sameksistens mellom villfiskinteressene og oppdrettsnæringa i Møre og Romsdal fylke. Effektar: Prosjektet sin overordna ide er å overvake enkeltbestandar av laksefisk frå midtre til ytre delar av Romsdalsfjordbassenget mop. lakselusinfeksjon. Dette er relativt lite kartlagt tidligare og dette prosjektet tar sikte på supplering av kunnskap om dette. Opplysningar om hydrografiske forhold og klimatiske data frå fjordsystemet som kan nyttast til å evaluere lakselusbiologiske aspekt (spreiingsdynamikk). Prosjektet vil vere eit viktig supplement til den nasjonale overvakinga av lakselus i andre område av fylket og bidra til å tette kunnskapshull som forvaltinga treng for å sette i verk dei rette tiltaka for ei framtidig berekraftig havbruksnæring og livskraftige laks- og sjøaurestammar. Auka kunnskap om lakselus vil kunne supplere vurderinga av sonenes struktur i forhold til lakselusproblematikken. Informasjonen vil bli nytta i prosessen omkring vassdirektivet. Prosjektet tar sikte på å utvikle eit pilotverktøy for optimal lokalisering av anlegg basert på relevante kriterier. Samla sett vil denne kunnskapen bidra vesentleg til næringsutviklinga i fylket da spesielt med omsyn på oppdrettsnæringa og ringverknadene av denne aktiviteten. Det blir søkt om tilskot frå MMV til å gjennomføre prosjektet Lakselus og ville laksefiskbestander effekter, modelleringer og forvaltningsmessige tiltak. Omsøkt beløp er på kroner, som utgjer 50 prosent av prosjektets totalkostnad. Prosjektet vil vare i perioden Vurdering: Etter Møre og Romsdal fylkeskommune si vurdering omhandlar Arbeidspakke 1 i prosjektet ei vidareføring av aktivitetane i prosjektet Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden som fikk støtte frå MMV i både 2010, 2011 og I 2013 vart det også søkt om midlar frå MMV. Regional og næringsutvalet avslo søknaden om vidare støtte i møte den 22. oktober 2013 med grunninga Prosjektet har over tre år fått løyvd til saman 2 millionar frå MMV. Ein vurderer det slikt at gjenståande midlar frå fondet bør stillast til disposisjon for andre prosjekt. I tillegg har aktivitetane i prosjektet Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden i perioden motteke kroner i anna støtte frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Den same summen er i same periode også løyvd frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Når det gjeld Arbeidspakke 2 omhandlar dette risikomodellering og kartlegging av spreiing av lakselus i Romsdalsfjordsystemet. Målet er å bruke kunnskap om parasittspreiing saman med hydrologiske modellar og risikomodellar for å finne fram til riktig arealbruk for oppdrettsnæringa i området. Dette vil igjen bli eit verktøy ved kystsoneplanlegging. Side27

28 Møre og Romsdal fylkeskommune har gjennom MMV løyvd til saman 2,6 millionar til prosjektet Interkommunal plan for Romsdalsfjorden (2011 og 2013). Denne planen er eit samarbeid mellom kommunane Molde, Nesset, Rauma, Vestnes og Midsund for å få ein fullstendig kystsoneplan for sjøareala. Eit sentralt punkt i dette prosjektet var kartlegging av ulike interesser og naturmangfald. I dette arbeidet inngikk ei analyse av spreiing og smitte av lakselus frå oppdrettsanlegg i Romsdalsfjordsystemet. Her vart ein straummodell utarbeidd av SINTEF nytta. Resultata frå dette arbeidet vart nytta i kystsoneplanen for å finne optimal plassering av akvakulturanlegg i området. I arbeidspakke 3 er planen å utarbeide eit verktøy for optimal lokalisering av akvakulturanlegg og arealplanlegging i kystsona. Dette er eit spennande og viktig felt som det er viktig å arbeide vidare med. Vi vurderer arbeidspakke 1 og arbeidspakke 2 i søknaden til i stor grad å gjelde vidare finansiering av aktiviteter som fylkeskommunen gjennom MMV tidlegare har gitt store løyvingar til. Når det gjeld aktivitetane i arbeidspakke 3 meiner vi at dette er viktig å arbeide vidare med. Vi vurderer arbeidspakke 3 i søknaden som svært relevant og tilrår at prosjektet blir støtta med kroner som er 50 prosent av kostnadene for arbeidspakke 3. Vår vurdering er at det er forsvarleg å løyve inntil kroner frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet løyver følgjande støtte frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond: kroner i støtte til Stiftinga Norsk Villaksforvaltning (SNVF) til prosjektet Villaksprosjekt for meir villaks i Korsbrekkelva i Hellesylt kroner i støtte til Norsk Institutt for naturforskning (NINA) til prosjektet Lakselus og ville laksebestander effekter, modelleringer og forvaltningsmessige tiltak. Omsøkt støtte til arbeidspakke 1 og 2 i prosjektet vert avslått. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side28

29 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato RN 68/15 Regional- og næringsutvalet Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune har 26. januar 2015 i brev frå Landbruks- og matdepartementet fått tildelt ei ramme på kroner til å støtte tiltak som kan bidra til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Målet med ordninga er: å bidra til rekruttering og kompetanseheving av næringsutøvere som kan ivareta og styrke verdiskapingen i landbruket regionalt. Landbruks- og matdepartementet ber om at følgjande område vert prioriterte: Tiltak som kan styrke rekruttering til landbruksnæringen. Tilskudd til kompetansehevende tiltak innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer, og støtte til etter- og videreutdanningstilbud for næringsutøvere i landbruket. Tiltak som bidrar til å styrke rekrutteringen til landbruks- og gartnerutdanningen i programområde naturbruk i den videregående skole, og til høgere utdanning i landbruksfag. Møre og Romsdal fylkeskommune har 11. februar 2015 sendt brev til relevante aktørar innan landbruksnæring, organisasjonar og forvaltning og informert om ordninga. Det er i 2015 søknadsfristar, 1. mai og 15. september. Innan første søknadsfrist kom det inn 9 søknader, der det i regional- og næringsutvalet sitt møte 2. juni 2015 vart delt ut til saman kroner til 6 prosjekt, medan 3 søknader fekk avslag. Etter at ubrukte midlar er dratt inn frå tidlegare prosjekt, står det no att inntil kroner til utdeling i Innan fristen 15. september er det kome inn 3 søknader: Nr Søkjar Prosjekt Totalkostnad Søknadsbeløp 1 TINE SA Styrke mjølkeproduksjonen i Molde og Rauma 2 Norsk Potetskolen Landbruksrådgivning kompetanseheving i potetproduksjonen 3 Landbruk Nordvest Avløysarkurs for nybyrjarar SUM Side29

30 Vurdering TINE: Mjølkeprosjekt i Molde og Rauma TINE har tidlegare gjennomført to treårige prosjekt for å styrke mjølkeproduksjonen i kommunane Averøy, Gjemnes, Sunndal, Aure, Halsa, Surnadal og Rindal. Innhaldet i prosjekta har vore å tilby alle mjølkeprodusentane eit gratis besøk av ein rådgivar frå TINE. Poenget med det besøk har vore å avklare vidare planer for mjølkeproduksjonen, og avdekkje behov for hjelp til utvikling. Der det har vore aktuelt har prosjektet gjennomført strategisamtalar og planlagt ein utviklingsprosess. Deretter har det vore opp til den enkelte produsent å kjøpe seg dei tenestene som trengst for å gjennomføre utviklingsprosessen. Prosjektet har oppnådd god respons, mellom 60 og 70 prosent av mjølkeprodusentane gjekk vidare til strategisamtalar og ein utviklingsprosess etter det første besøket. No har mjølkeprodusentane i Molde og Rauma tatt initiativ til å starte opp eit mjølkeprosjekt i sine kommunar. Mål med dette arbeidet er: at minst halvparten av dei 65 mjølkeprodusentane set i gang ein strategiprosess som sikrar eller utvidar deira produksjon at nye produsentar startar opp med mjølkeproduksjon at dei som vel å slutte med mjølk startar opp med anna lønsam næringsverksemd på garden Aktivitetar i prosjektet vil vere kommunevise oppstartmøte der alle mjølkeprodusentar får informasjon om prosjektet. Deretter vil rådgivarar frå TINE besøke alle 65 produsentane for å motivere til, og avklare vidare utviklingsarbeid. Kostnader i søknaden Prosjektleiing 255 t * 1150 kr/t Kontorhald Oppstarts- og oppfølgingsmøter Opplæring og møter 45 t*1150 kr/t Vegvalsbesøk 80 bruk, 320 t *1150 kr/t Strategibesøk 56 bruk, 224t * 1150 kr/t Kjøretid 216 t * 1150 kr/t Reisekostnad, bil og ferje SUM Planlagt finansiering Fylkesmannen, BU-midlar % Kommunane Molde og Rauma % TINE, eigeninnsats % Møre og Romsdal fylkeskommune % SUM TINE opererer med høge timeprisar i prosjektet. Det er ført opp til saman 856 arbeidstimar i prosjektet, og det er brukt ein timesats på 1150 kroner per time. Til samanlikning er prisen for ordinær rådgiving 695 kroner per time for ein mjølkeprodusent, i følgje TINE sine medlemsider på nett. Det er ikkje forklart i søknaden kvifor TINE brukar ein timepris i prosjektet som er 65 prosent høgare enn pris ut til kunde. Side30

31 Møre og Romsdal fylkeskommune godkjenner i slike prosjekt ein timesats på inntil 600 kroner per time. Det er same sats som blir brukt av Innovasjon Norge og Forskingsrådet. Ved bruk av den satsen ser godkjent kostnadsoverslag slik ut: Prosjektleiing 255 t*600 kr/t Kontorhald Oppstarts- og oppfølgingsmøter Opplæring og møter 45 t* Vegvalsbesøk 80 bruk, 320 t *600 kr/t Strategibesøk 56 bruk, 224t * 600 kr/t Kjøretid 216 t * 600 kr/t Reisekostnad, bil og ferje SUM I vurderinga av dette er det også eit viktig poeng at aktiviteten i all hovudsak er rådgiving som TINE allereie har tilbod om som betalingsprodukt i dag. Prosjektet vil gi TINE gratis marknadsføring av meir spesialiserte rådgjevingsprodukt, der vegvalsrådgjevinga fører fram til ein utviklingsprosess. TINE er dominerande på marknaden for sal av rådgjeving til mjølkeprodusentane. Det som talar for å støtte prosjektet er den nytteverdien det vil ha for mjølkeprodusentane i Molde og Rauma. Tidlegare prosjekt har vist at det å få ein gratis, uforpliktande vegvalssamtale har utløyst viktig strategi- og utviklingsarbeid hos den enkelte produsent. Å gjennomføre dette som ein aksjon i ei kommune av gangen gjer at ein får ein mobiliseringseffekt, og at det lokale produsentmiljøet blir styrka. Dette kan vere puffet mange treng for å kome ned frå gjerdet og få sett i gang bygging av ny fjøs, overføre drifta og så vidare. Mjølkeproduksjonen er berebjelken i landbruket i Møre og Romsdal, og vi bør strekke oss langt for å behalde og utvikle denne. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har gitt muntleg tilbakemelding til TINE om at det vil bli gjeve tilskot som omsøkt frå bygdeutviklingsmidlane i Tilrådinga er at vi støttar prosjektet, men med utgangspunkt i ein totalkostnad på kroner, som gir eit tilskot på kroner. Norsk Landbruksrådgivning: Potetskolen Kvalitetsproduksjon av matpotet Norsk Landbruksrådgivning er ein paraplyorganisasjon for 39 einingar som driv landbruksrådgjeving rundt i landet, med medlemmar og 330 tilsette. I Møre og Romsdal er Landbruk Nordvest og Norsk Landbruksrådgiving Sunnmøre dei lokale aktørane. Norsk Landbruksrådgiving søkjer no om støtte til å gjennomføre eit kompetansetilbod for potetprodusentar frå heile landet Potetskolen. Tiltaket skal gje ei kunnskapsplattform til å leie, utvikle og drive eiga verksemd innan produksjon av matpotet. Kurset skal bestå av seks samlingar a 2-3 dagar, der deltakarane arbeider med eigne prosjekt mellom samlingane. Kurset vil ha eit omfang tilsvarande 30 studiepoeng på høgskulenivå. Tema vil vere jordkultur, dyrkingsteknikk, skadegjerarar, hausting, lager, produksjonsøkonomi og marknad. Side31

32 Kurset vil rekruttere 20 deltakarar frå heile landet. I Møre og Romsdal er det meste av potetproduksjonen, 78 prosent av arealet, konsentrert til Sunndal kommune, med Sunndalspotet som eige varemerke. Kursopplegget har ein totalkostnad på kroner, det meste knytt til løn. I søknaden er det også tatt med deltakarane sine kostnader knytt til arbeidstid, reise og opphald. Det må reknast som eigeninnsats, og blir halde utanfor her. Finansieringa er tenkt som eit spleiselag, slik: Norsk Landbruksrådgiving Næringsaktørar Andre fylkeskommunar Landbruks- og matdepartementet Studieavgift Møre og Romsdal fylkeskommune SUM Kurset hadde søknadsfrist 1. oktober, og det vil delta potetprodusentar frå Møre og Romsdal. Produksjonsmiljøet for potet i Møre og Romsdal er lite, og det vil vere utviklande for lokale produsentar å kople seg på nettverk andre stader i landet, og hente kompetanse frå dei beste fagmiljøa. Det vil vi oppnå ved å bidra til at slike tiltak blir sett i gang på nasjonalt nivå, framfor å etablere kostbare tilbod lokalt. Vi rår til at prosjektet får tilskot som omsøkt. Landbruk Nordvest: Avløysarkurs for nybyrjarar Landbruk Nordvest er eit samvirkeføretak med 1600 medlemmar, som driv landbruksrådgjeving og avløysarformidling med heile Møre og Romsdal som nedslagsfelt. Tilgang på kompetente avløysarar ved sjukdom og ferie er eit problem i landbruket. For å bøte på dette vil Landbruk Nordvest no arrangere avløysarkurs for nybyrjarar. Kurset skal gå i Ørsta, over 8 kveldar, der halvparten er teori og resten praktisk trening i mjølking. Det er planlagt for 10 deltakarar, med gjennomføring i oktober og november. Kostnader Annonsering Eigeninnsats Lokale, servering Lærarhonorar Godtgjersle til praksisvert SUM Finansiering Eigeninnsats Deltakaravgift Studieforbundet Næring og samfunn Møre og Romsdal fylkeskommune SUM Side32

33 Rekruttering av nye avløysarar er eit viktig tiltak. Husdyrproduksjon er ein jobb som krev beredskap døgnet rundt, heile året. For at bøndene skal kunne få fri av og til i helg og ferie, krevst det dyktige og stabile avløysarar. Vi vurderer det difor som viktig å støtte opp om opplæring av nye avløysarar. Bruk av restmidlar Viss det vert gjeve tilskot til desse tre søknadane, vil det framleis vere att kroner på ramme for «Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket» for Vi vil informere aktørane i landbruksnæringa om dette, og vil opne for å ta i mot og behandle nye søknader innan utgangen av Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune løyver følgjande tilskot frå ordninga «Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket»: Nr Søkjar Prosjekt Tilskotsbeløp Tilskotsandel 1 TINE SA Styrka mjølkeproduksjon i Molde og Rauma % av totalkostnad på kroner 2 Norsk Landbruksrådgiving Potetskolen kvalitetsproduksjon av matpotet 3 Landbruk Nordvest Avløysarkurs for nybyrjarar ,3 % av totalkostnad på kroner % av totalkostnad på kroner Alle løyvingar er gjort på vilkår av fullfinansiering av godkjend totalkostnad. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side33

34 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2015 Arkivsak 2015/6756 Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidlar for Møre og Romsdal Søknad om tilskudd ifm utviklingsprosjekt Kort beskrivelse TINE SA søker om midler for å delfinansiere prosjektet "Styrket mjølkeproduksjon i Molde og Rauma". Mjølkeproduksjon er den viktigste driftsgreinen innen landbruket for å sikre heltidsbønder. Målet er at de som allerede har en mjølkeproduksjon får en økt bevissthet og offensiv holdning til egen framtid, samtidig som vi denne gangen ønsker å gå mer rettet ut mot potensielle nye mjølkeprodusenter. Prosjektet inneholder både fellesmøter, individuell rådgiving og oppfølging. Prosjektbeskrivelse Etter initiativ fra Fylkesmannens landbruksavdeling i M&R fylke, har TINE tidligere gjennomført to 3-årige prosjekt ( ) for å videreutvikle mjølkeproduksjonsbruka i definerte kommuner. Fylkesmennene i Sør- og Nord-Trøndelag har også bedt TINE om tilsvarende utviklingsprosjekt, og i Sør-Trøndelag har man valgt å gjennomføre prosjektet i alle kommuner. Prosjekta finansieres i hovedsak av det offentlige (fylke/kommuner), men med en betydelig egenfinansiering fra TINE. Molde produsentlag har tatt kontakt med TINE med ønske om gjennomføring av et «mjølkeprosjekt» i Molde, med bakgrunn i utfordringer i å opprettholde mjølkeleveransen i kommunen, gode erfaringer med mjølkeprosjekt i en del andre kommuner, og fordi det finnes ressursgrunnlag for flere mjølkeprodusenter i Molde framover. Rauma har tidligere ønsket å delta i andre mjølkeprosjekter, men har ikke blitt prioritert. Både landbrukskontoret, bondelaget og produsentlaget i Rauma er svært positive til at Rauma prioriteres inn i dette prosjektet, og vil bidra i prosjektet. Hensikten med prosjekta har vært å bidra til å ta ut potensialet for mjølkeproduksjon i kommunene, ut fra den enkelte produsents ønsker og forutsetninger. Mange produsenter «tror» mye om egne muligheter, basert på media og andres utredninger, uten å utrede mulighetene på sitt eget bruk. Et slikt prosjekt skal være en katalysator for å få i gang en prosess hos hver enkelt landbruksbedrift. Gjennom erfaringen fra tidligere prosjekter har vi laget en plan vi mener skal gi mest mulig nytte for deltakerkommunene og de enkelte deltakerne. Kort sagt har vi økt oppfølgingen av deltakerne i tidlig fase, og de beste rådgiverne prioriteres inn i prosjektet. I tillegg til de som allerede har mjølkeproduksjon, vil vi ha fokus på å informere og utrede evt. mjølkeproduksjon på bruk som ikke har dette i dag. Et oppstartmøte informerer om prosjektet og har som mål å gi felles entusiasme for den jobben en starter. Alle mjølkeprodusenter får et besøk med veivalg som tema, der en samtidig vil motivere til utrede de Side34

35 RF faktiske alternativene for garden videre. For å sikre at vi får med oss flest mulig videre, vil dette prosjektet i tillegg tilby enda et prosjektfinansiert besøk, der brukets framtidige strategi følges opp og hvor en setter opp en utredningsplan videre. Underveis har vi også forutsatt fellesmøter i dette prosjektet, både for å sikre en felles giv, og for å få fram evt. felles tiltak som kommunen eller andre kan ta tak i. Utredningene hos hver enkelt fortsetter etter at prosjektet avsluttes. Hoveddelen av arbeidet i Molde vil skje høsten 2015, mens Rauma vil stå i fokus i For deltakende kommuner vil prosjektet bidra til å opprettholde eller øke mjølkeproduksjonen i kommunene som den bærebjeken den er innen landbruket. Gjennom bevisstgjøringen på hver gard, sikres økt matproduksjon, bosetning og lokalt næringsliv i kommunen, og forhåpentligvis vil prosjektet gi nyrekruttering til næringa. Erfaringene våre etter gjennomføring av et «mjølkeprosjekt» er at vi kommer i inngrep, får utredet og gir offensivitet hos bruk vi ellers ikke når. Gjennom prosessen og oppfølgingen vi setter i gang får hver enkelt synliggjort de faktiske mulighetene hos seg selv og ofte treffer vi endelig neste generasjon. Vi opplever en positiv effekt produsentene imellom, en ny giv, og en stor del velger å modernisere eller bygge nye driftsbygninger fordi de ser at noe de ikke trodde var mulig faktisk kan være det likevel. Forøvrig vises det til vedlagte prosjektplan. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil TINE SA Org.nr: Distriktssjef Bjørn Tore Reistad Verftsgata MOLDE Verftsgata MOLDE Søker / Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Noe tilsvarende "Mjølkeprosjekt" i Aure, Halsa, Rindal og Surnadal (avsluttet 2014). Diverse prosjekter i andre fylker rundt om i Norge. Spesifikasjon Bakgrunn Historikk Etter initiativ fra Fylkesmannens landbruksavdeling i M&R fylke, har TINE tidligere gjennomført to 3-årige prosjekt ( ) for å videreutvikle mjølkeproduksjonsbruka i definerte kommuner. Utgangspunktet var forrige regjerings Soria Moria erklæring om satsing på familiebruk i Norge. Målet var først og fremst at brukerfamiliene i de utvalgte kommunene, gjennom strategiarbeid og påfølgende tiltak, skulle få en mer offensiv holdning til egen framtid. Prosjekta har dekket Side35

36 RF kommunene Averøy, Gjemnes, Sunndal, Aure, Halsa, Surnadal og Rindal. Også i Sør-Trøndelag er tilsvarende prosjekt startet og pågår fortsatt, da målet er å dekke alle kommunene i fylket innen I disse utviklingsprosjekta har alle mjølkeprodusentene fått et behovsavklaringsbesøk. Hovedhensikten med besøka var å motivere til og å avklare om det var ønske om videre utvikling av garden. Der dette var aktuelt ble bruket gjennom prosjektet tilbudt en strategisamtale og videre prosess ut fra resultatet av den. I de to prosjekta i M&R ønsket 30% resp. 60% å gå videre med strategisamtaler og annen rådgivning. I den siste kommunen i prosjektet i Sør-Trøndelag, Oppdal kommune, ble tilslaget på over 70%. I tillegg til finansiering fra FMLA M&R og egeninnsats fra TINE, har det fra kommunene sin side blitt gitt ulik støtte til det enkelte bruk, som har gjennomført strategidrøftinger. Prosjektet Etter at det siste prosjektet ble avsluttet har det kommet et sterkt ønske fra produsentlaget i Molde kommune om tiltak for å styrke mjølkeproduksjonen i kommunen. Man ser behovet for en aktiv innsats overfor alle mjølkeprodusenter, men ønsker også å involvere andre gardsbruk. Det siste begrunnes med at det nå er muligheter for å rekruttere utenfor eksisterende mjølkeprodusenter (kjøp av kvote fra null). TINE ønsker å støtte Molde produsentlag ved å starte et nytt «mjølkeprosjekt», der også Rauma kommune inkluderes. Rauma har ikke vært med i tidligere prosjekt og der har Rauma Bondelag nylig gjennomført en grundig studie av framtidsutsiktene for landbruket i kommunen. Det ble også, i samarbeid med kommunen, næringsforeningen og Bioforsk, utarbeidet en strategi for 1% årlig økt matproduksjon innen Strategien er behandlet i kommunestyret 3. februar 2015, og vedtak er gjort om å støtte opp om strategien og å stille delressurser til bruk (se vedlegg). Strategiens tre satsingsområder for måloppnåelse er: Tilgang til produksjonsarealer i forsvarlig avstand til driftssenteret Bønder med satsingsvilje Velfungerende driftsapparat Dette er områder som mjølkeprosjektet kan ta tak i. Prosjektet bør legge mer tid i besøket, og sannsynligvis bidra med to besøk hos de som ønsker å lage en utviklingsplan. Molde hadde en økning i total mjølkeleveranse siste år på 2,5%, på tross av en nedgang av antallet leverandører fra 20 til 17. Det tyder på at det finnes ressurser til å satse på mjølkeproduksjon blant de som driver i dag. På den andre siden er det kjent at min. to produsenter slutter i løpet av I Rauma var det en nedgang i total mjølkeleveranse fra 2013 til 2014 på 3,2%, og antallet leverandører minket med fire, fra 55 til 51. Der er det antydet at ytterligere noen slutter i Gjennomsnittsleveransen var og liter for Molde resp. Rauma. Andelen båsfjøs er vel Side36

37 RF % i Molde, og i Rauma ca 65%. Sammenlignet med andre nabokommuner peker Rauma seg ut som den mest aktuelle deltakeren for dette prosjektet, særlig med tanke på den vedtatte oppfølginga av foreslått strategi for økt matproduksjon i kommunen. I tillegg har Rauma kommune i lengre tid ønsket å delta i et «mjølkeprosjekt». Et prosjekt for Molde og Rauma vil kunne gjennomføres i løpet av 1,5-2 år, avhengig av hvor mange ikke-mjølkeprodusenter som skal involveres. Prosjektmål Effektmål For produsentene skal prosjektet bidra til at: * Alle mjølkeprodusentene blir utfordret til å innta en offensiv holdning til egen framtid (ca. 65 leverandører) * 50% av deltagende produsenter setter inn tiltak for å styrke sin framtid, evt. i kombinasjon med annen virksomhet * Utredning av de faktiske mulighetene til den enkelte gard sikres * Nye mjølkeprodusenter starter i kommunene * Tiltak etableres mellom produsenter for felles effektivisering/utvikling * Produsentmiljøet får en økt optimisme * Mjølkeprodusenter, som ønsker å avvikle sin mjølkeproduksjon, finner en annen lønnsom virksomhet ut fra gardens ressurser For deltakende kommuner skal prosjektet bidra til å: * Få en bedre utnyttelse av gardenes ressurser, og med det sikre økt matproduksjon, bosetning og lokalt næringsliv i kommunen * Opprettholde eller øke mjølkeproduksjonen i kommunene * Nyrekruttering til næringa For TINE skal prosjektet bidra til å: * Komme i inngrep på bruk som ellers ikke ville bestilt utredninger og gjort aktive valg framover * Sikre tilgangen på mjølk framover * Øke samarbeidet mellom mjølkeprodusentenes rådgivere og den offentlige veiledning, både kommunalt og regionalt Forankring I forbindelse med utarbeidelse av prosjektet, har vi hatt tett dialog med både Molde og Rauma. Initiativet for prosjektet kommer fra Molde mjølkeprodusentlag. Vi har hatt møte med både produsentlagsleder Jorunn Gunnerød og FMLA v/synnøve Valle, samt diskutert prosjektet med Ottar Longva tidligere. Jorunn Gunnerød har vært i kontakt med det lokale bondelagsstyret som er positive, samt landbrukskontoret i Molde som er positive. TINE Rådgiving v/regionkonsulent Åsa Rejkestam og distriktssjef Bjørn Tore Reistad har hatt møte med leder i Bondelaget i Rauma, Anders Øverbø, sammen med landbrukssjef Gerd Dale og Side37

38 RF produsentlagsleder Svein Magne Dahle. Alle disse er også svært positive til prosjektet. I Styringsgruppa for prosjektet vil det sitte lokale representanter fra produsentlagene og landbrukskontorene. Slik vil vi sikre den lokale forankringen under gjennomføringen også. Prosjektorganisering Prosjektet er tenkt organisert på følgende måte: Prosjekteier: TINE SA, TINE Rådgiving Prosjektleder: NN, TINE Rådgiving Prosjektdeltakere: Rådgivere, TINE Rådgiving Styringsgruppe: Bjørn Tore Reistad, TINE Rådgiving, leder Synnøve Valle, Fylkesmannens landbruksavdeling i M&R fylke Nils Petter Venås og Gerd Dale, kommunene Jorunn Gunnerød og Svein Magne Dahle, ledere for produsentlaga Samarbeidspartnere Samarbeidsparter vil være Landbruk Nordvest SA (rådgivere i jord- og plantekultur), Molde og Rauma Bondelag samt Nortura SA. Andre ved behov. Aktiviteter Felles oppstartmøter Individuelle prosjektbesøk Felles statusmøter for evt. felles tiltak i kommunen Individuelle oppfølgingsbesøk Evt. videre oppfølging avtales individuelt og vil gå videre i etterkant, uavhengig av prosjektet. Målgrupper Eksisterende mjølkeprodusenter Potensielt nye mjølkeprodusenter, dvs eiere av landbrukseiendommer som kan kjøpe mjølkekvote og starte mjølkeproduksjon. Resultat Økt offensivitet Økt satsingsvilje Bedre fagmiljø Nye kollegaer Effekter Se forrige punkt, samt vedlagte prosjektplan. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Hoveddelen av arbeidet i Molde er planlagt til høsten Hoveddelen av arbeidet i Rauma er planlagt til Se prosjektplanen for flere detaljer Side38

39 RF Kostnadsplan Tittel SUM Totalbudsjett iht prosjektplan Sum kostnad Det vises til prosjektplanen for detaljer Finansieringsplan Tittel SUM FMLA Molde kommune Møre og Romsdal fylkeskommune Rauma kommune TINE SA (TINE Rådgiving) Sum finansiering Det vises til vedlagte prosjektplan. Geografi 1502-Molde, 1539-Rauma Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Side39

40 Prosjektplan for «Styrket mjølkeproduksjon i Molde og Rauma» Prosjektperiode Prosjekteier TINE SA Mai 2015 Side40

41 Sammendrag Etter initiativ fra Fylkesmannens landbruksavdeling i M&R fylke, har TINE tidligere gjennomført to 3-årige prosjekt ( ) for å videreutvikle mjølkeproduksjonsbruka i definerte kommuner. Fylkesmennene i Sør- og Nord-Trøndelag har også bedt TINE om tilsvarende utviklingsprosjekt, og i Sør-Trøndelag har man valgt å gjennomføre prosjektet i alle kommuner. Prosjekta finansieres i hovedsak av det offentlige (fylke/kommuner), men med en betydelig egenfinansiering fra TINE. Molde produsentlag har tatt kontakt med TINE med ønske om gjennomføring av et «mjølkeprosjekt» i Molde, med bakgrunn i utfordringer i å opprettholde mjølkeleveransen i kommunen, gode erfaringer med mjølkeprosjekt i en del andre kommuner, og fordi det finnes ressursgrunnlag for flere mjølkeprodusenter i Molde framover. Rauma har tidligere ønsket å delta i andre mjølkeprosjekter, men har ikke blitt prioritert. Både landbrukskontoret, bondelaget og produsentlaget i Rauma er svært positive til at Rauma prioriteres inn i dette prosjektet, og vil bidra i prosjektet. Hensikten med prosjekta har vært å bidra til å ta ut potensialet for mjølkeproduksjon i kommunene, ut fra den enkelte produsents ønsker og forutsetninger. Mange produsenter «tror» mye om egne muligheter, basert på media og andres utredninger, uten å utrede mulighetene på sitt eget bruk. Et slikt prosjekt skal være en katalysator for å få i gang en prosess hos hver enkelt landbruksbedrift. Gjennom erfaringen fra tidligere prosjekter har vi laget en plan vi mener skal gi mest mulig nytte for deltakerkommunene og de enkelte deltakerne. Kort sagt har vi økt oppfølgingen av deltakerne i tidlig fase, og de beste rådgiverne prioriteres inn i prosjektet. I tillegg til de som allerede har mjølkeproduksjon, vil vi ha fokus på å informere og utrede evt. mjølkeproduksjon på bruk som ikke har dette i dag. Et oppstartmøte informerer om prosjektet og har som mål å gi felles entusiasme for den jobben en starter. Alle mjølkeprodusenter får et besøk med veivalg som tema, der en samtidig vil motivere til utrede de faktiske alternativene for garden videre. For å sikre at vi får med oss flest mulig videre, vil dette prosjektet i tillegg tilby enda et prosjektfinansiert besøk, der brukets framtidige strategi følges opp og hvor en setter opp en utredningsplan videre. Underveis har vi også forutsatt fellesmøter i dette prosjektet, både for å sikre en felles giv, og for å få fram evt. felles tiltak som kommunen eller andre kan ta tak i. Utredningene hos hver enkelt fortsetter etter at prosjektet avsluttes. Hoveddelen av arbeidet i Molde vil skje høsten 2015, mens Rauma vil stå i fokus i For deltakende kommuner vil prosjektet bidra til å opprettholde eller øke mjølkeproduksjonen i kommunene som den bærebjeken den er innen landbruket. Gjennom bevisstgjøringen på hver gard, sikres økt matproduksjon, bosetning og lokalt næringsliv i kommunen, og forhåpentligvis vil prosjektet gi nyrekruttering til næringa. Erfaringene våre etter gjennomføring av et «mjølkeprosjekt» er at vi kommer i inngrep, får utredet og gir offensivitet hos bruk vi ellers ikke når. Gjennom prosessen og oppfølgingen vi setter i gang får hver enkelt synliggjort de faktiske mulighetene hos seg selv og ofte treffer vi endelig neste generasjon. Vi opplever en positiv effekt produsentene imellom, en ny giv, og en stor del velger å modernisere eller bygge nye driftsbygninger fordi de ser at noe de ikke trodde var mulig faktisk kan være det likevel. Side41

42 1. Prosjektbeskrivelse 1.1 Bakgrunn Historikk Etter initiativ fra Fylkesmannens landbruksavdeling i M&R fylke, har TINE tidligere gjennomført to 3-årige prosjekt ( ) for å videreutvikle mjølkeproduksjonsbruka i definerte kommuner. Utgangspunktet var forrige regjerings Soria Moria erklæring om satsing på familiebruk i Norge. Målet var først og fremst at brukerfamiliene i de utvalgte kommunene, gjennom strategiarbeid og påfølgende tiltak, skulle få en mer offensiv holdning til egen framtid. Prosjekta har dekket kommunene Averøy, Gjemnes, Sunndal, Aure, Halsa, Surnadal og Rindal. Også i Sør-Trøndelag er tilsvarende prosjekt startet og pågår fortsatt, da målet er å dekke alle kommunene i fylket innen I disse utviklingsprosjekta har alle mjølkeprodusentene fått et behovsavklaringsbesøk. Hovedhensikten med besøka var å motivere til og å avklare om det var ønske om videre utvikling av garden. Der dette var aktuelt ble bruket gjennom prosjektet tilbudt en strategisamtale og videre prosess ut fra resultatet av den. I de to prosjekta i M&R ønsket 30 % resp. 60 % å gå videre med strategisamtaler og annen rådgivning. I den siste kommunen i prosjektet i Sør-Trøndelag, Oppdal kommune, ble tilslaget på over 70 %. I tillegg til finansiering fra FMLA M&R og egeninnsats fra TINE, har det fra kommunene sin side blitt gitt ulik støtte til det enkelte bruk, som har gjennomført strategidrøftinger. Prosjektet Etter at det siste prosjektet ble avsluttet har det kommet et sterkt ønske fra produsentlaget i Molde kommune om tiltak for å styrke mjølkeproduksjonen i kommunen. Man ser behovet for en aktiv innsats overfor alle mjølkeprodusenter, men ønsker også å involvere andre gardsbruk. Det siste begrunnes med at det nå er muligheter for å rekruttere utenfor eksisterende mjølkeprodusenter (kjøp av kvote fra null). TINE ønsker å støtte Molde produsentlag ved å starte et nytt «mjølkeprosjekt», der også Rauma kommune inkluderes. Rauma har ikke vært med i tidligere prosjekt og der har Rauma Bondelag nylig gjennomført en grundig studie av framtidsutsiktene for landbruket i kommunen. Det ble også, i samarbeid med kommunen, næringsforeningen og Bioforsk, utarbeidet en strategi for 1% årlig økt matproduksjon innen Strategien er behandlet i kommunestyret 3. februar 2015, og vedtak er gjort om å støtte opp om strategien og å stille delressurser til bruk (se vedlegg). Strategiens tre satsingsområder for måloppnåelse er: Tilgang til produksjonsarealer i forsvarlig avstand til driftssenteret Bønder med satsingsvilje Velfungerende driftsapparat Dette er områder som mjølkeprosjektet kan ta tak i. Prosjektet bør legge mer tid i besøket, og sannsynligvis bidra med to besøk hos de som ønsker å lage en utviklingsplan. Molde hadde en økning i total mjølkeleveranse siste år på 2,5 %, på tross av en nedgang av antallet leverandører fra 20 til 17. Det tyder på at det finnes ressurser til å satse på mjølkeproduksjon blant de som driver i dag. På den andre siden er det kjent at min. to produsenter slutter i løpet av I Rauma var det en nedgang i total mjølkeleveranse fra 2013 til 2014 på 3,2 %, og antallet leverandører minket med fire, fra 55 til 51. Der er Side42

43 det antydet at ytterligere noen slutter i Gjennomsnittsleveransen var og liter for Molde resp. Rauma. Andelen båsfjøs er vel 70 % i Molde, og i Rauma ca 65%. Sammenlignet med andre nabokommuner peker Rauma seg ut som den mest aktuelle deltakeren for dette prosjektet, særlig med tanke på den vedtatte oppfølginga av foreslått strategi for økt matproduksjon i kommunen. I tillegg har Rauma kommune i lengre tid ønsket å delta i et «mjølkeprosjekt». Et prosjekt for Molde og Rauma vil kunne gjennomføres i løpet av 1,5-2 år, avhengig av hvor mange ikke-mjølkeprodusenter som skal involveres. 1.2 Hensikt Hovedhensikten med prosjektet er å bidra til å ta ut potensialet for mjølkeproduksjon i kommunene ut fra den enkelte produsents ønsker og forutsetninger, sikre areal for dem som vil drive og evt. få nye brukere til å starte opp med mjølkeproduksjon. I tillegg vil tilrettelegging for å kunne tilfredsstille lausdriftskravet fra 2024 være et viktig element. Prosjektet vil utfordre, støtte og veilede mjølkeprodusentene, slik at de kan ta framtidsretta beslutninger. Videre vil vi tilby oppfølging i utviklingsprosessen, slik at de lykkes å nå sine mål. Målet kan være enten å fortsette i eksisterende bygg eller i ny driftsbygning eller skape seg andre inntektsmuligheter på bruket. Det vil også være aktuelt å diskutere felles tiltak innen et mindre geografisk område og komme i dialog med de som vurderer å selge kvoten på et tidlig tidspunkt. I tillegg ønsker vi å avklare med andre personer om det kan være aktuelt for dem å starte som mjølkeprodusent, alene eller sammen med andre. Mange bruk har begrensa jord- og beiteressurser. Det blir derfor viktig å kartlegge interessen både i forhold til å leie ut/selge jord og beite, og interessen for å skaffe seg et større jordgrunnlag i forbindelse med videre satsing og bruksutbygging. Målet må være ei mer optimal utnytting av de samla jordressursene, samt å øke arealutnyttelsen der denne er lav i dag. Eierskifte er et annet område ved framtidsplanlegging. Prosjektet vil videreformidle oppgaver til instanser som i dag arbeider med eierskifte, og bruke TINE-rådgivere som utfører «livslinjerådgiving». Prosjektet vil bidra til å bygge kompetanse rundt eierskifte og livsløpsrådgiving, både hos produsentene og prosjektdeltakerne. 1.3 Organisering Prosjektet er tenkt organisert på følgende måte: Prosjekteier: TINE SA, TINE Rådgiving Prosjektleder: NN, TINE Rådgiving Prosjektdeltakere: Rådgivere, TINE Rådgiving Styringsgruppe: Bjørn Tore Reistad, TINE Rådgiving, leder Synnøve Valle, Fylkesmannens landbruksavdeling i M&R fylke Nils Petter Venås og Gerd Dale, kommunene Jorunn Gunnerød og Svein Magne Dahle, ledere for produsentlaga Samarbeidsparter: Landbruk Nordvest SA (rådgivere i jord- og plantekultur) Molde og Rauma Bondelag Nortura SA Side43

44 1.4 Effektmål For produsentene skal prosjektet bidra til at: Alle mjølkeprodusentene blir utfordret til å innta en offensiv holdning til egen framtid (ca. 65 leverandører) 50 % av deltagende produsenter setter inn tiltak for å styrke sin framtid, evt. i kombinasjon med annen virksomhet Utredning av de faktiske mulighetene til den enkelte gard sikres Nye mjølkeprodusenter starter i kommunene Tiltak etableres mellom produsenter for felles effektivisering/utvikling Produsentmiljøet får en økt optimisme Mjølkeprodusenter, som ønsker å avvikle sin mjølkeproduksjon, finner en annen lønnsom virksomhet ut fra gardens ressurser For deltakende kommuner skal prosjektet bidra til å: Få en bedre utnyttelse av gardenes ressurser, og med det sikre økt matproduksjon, bosetning og lokalt næringsliv i kommunen Opprettholde eller øke mjølkeproduksjonen i kommunene Nyrekruttering til næringa For TINE skal prosjektet bidra til å: Komme i inngrep på bruk som ellers ikke ville bestilt utredninger og gjort aktive valg framover Øke samarbeidet mellom mjølkeprodusentenes rådgivere og den offentlige veiledning, både kommunalt og regionalt 1.5 Tiltak Prosjektet vil legge vekt på at alle mjølkeprodusenter i kommunene får 1-2 besøk, hvor framtiden står i fokus. Dvs. at det blir startet en prosess for å avklare hvilke ønsker og muligheter garden og brukerne har for framtida, ut fra sine ressurser. Samtidig er det ønskelig å involvere andre bruk og personer, med samme formål, men også for å vurdere muligheten for å starte med mjølkeproduksjon. For Rauma vil det være aktuelt å differensiere tilbudet noe mer mellom ulike produsentgrupper ut fra den vedtatte strategien for kommunen. Prosjektet vil imidlertid at alle mjølkeprodusenter, også i Rauma, skal tilbys min. ett besøk. Tiltak som er aktuelle er: 1. Oppstartsmøter i de aktuelle kommunene, i samarbeid med kommunen 2. Spørreundersøkelse, for de som besøkes, for å kartlegge framtidsintensjonene (evt. uaktuelt hos de av produsentene som har besvart kartleggingsprosjektet i Rauma) 3. «Veivalgsbesøk» - alle aktuelle bruk (ca. 80 bruk) Besøket skal være en grundig avklaring av brukerfamilienes behov og ønsker for framtiden, og starte arbeidet med strategiske mål. Hovedmålet er å motivere brukerfamilien til å gå videre med en prosess, hvor ulike alternativer for framtida på det enkelte bruket utredes. Sette i gang tankeprosesser som følges opp i neste besøk. Dette skal også inkludere bruk eller personer som ikke driver mjølkeproduksjon i dag. 4. «Strategi/handlingsplan-besøk» hos % av deltakerne (40-80 bruk). Følge opp strategiarbeidet som var igangsatt på første møte, evt. starte arbeidet med økonomiske analyser, og sette opp en konkret handlingsplan for de videre utredningene på bruket. Side44

45 5. Oppfølgende rådgiving Videre ønsket rådgiving skal gjennomføres dels av TINE og dels av rådgivere utenfor TINE. Denne rådgivinga blir ikke finansiert av prosjektet, men av den enkelte deltaker. TINE vil bidra med å tilby rådgiving til potensielle nye melkeprodusenter til medlemspris. De videre utredningene på hvert enkelt bruk vil erfaringsmessig gå over 1-5 år. 1.6 Kritiske suksessfaktorer Ytre faktorer vi ikke har innflytelse over, for eksempel politiske og økonomiske rammevilkår, bankenes vilje til å innvilge lån og rentenivå m.v. må vurderes etter hvert. «Indre» faktorer, som Positiv respons på tilbudet fra deltakerne Positiv respons fra kommunene Tilgang til rådgivere (fleksibilitet, prioritering og samordning) Finansiering Responsen hos produsentene tror vi vil være avhengig av kommunenes respons, fag- og produsentlagas interesse og kompetansen hos rådgiverne. Vi har stor tro på at vi skal lykkes med den erfaringa vi har opparbeidet oss fra tidligere prosjekt. Nest siste punktet er allerede prioritert, og tidsplanen er lagt for å sikre evt. sykdom, permisjon m.v. 1.7 Tidsplan 2015 Oppgave Mai Søknad om finansiering sendes FMLA Innen 31. august Møte med administrasjonen i Molde og Rauma kommuner Innen 31. august Styringsgruppa konstituert og prosjektplan godkjent Innen 1. september Søknad om økonomisk støtte sendt kommunene Innen 4. september Infobrev, inkl. invitasjon til møte - Molde Innen 15. september Oppstartsmøte i Molde September oktober «Veivalgsbesøket» (20 bruk i Molde) Innen 15. november Evt. «grendavise» møter ang. felles tiltak (1-2 møter) Nov. - desember «Strategi og handlingsplan-besøket» i Molde (14 bruk) Innen 15. desember Styringsgruppemøte, status (inkl. regnskap) og videre framdrift 2016 Oppgave Innen 15. januar Infobrev, inkl. invitasjon til møte - Rauma Innen 29. januar Oppstartsmøte i Rauma Februar - juni «Veivalgsbesøket» (60 bruk i Rauma) Innen 15. juni Styringsgruppemøte, status og videre framdrift Innen 15. september Evt. «grendavise» møter ang. felles tiltak (1-3 møter) August 31. oktober «Strategi og handlingsplan-besøket» i Rauma (42 bruk) Innen 15. desember Styringsgruppemøte, sluttrapport og -regnskap Hele 2016 og -> Oppfølgende rådgiving* * Inngår ikke som prosjetfinansierte tilbud, men faktureres produsent fra hver enkelt organisasjon Side45

46 2. Ressursrammer, budsjett og finansiering 2.1 Ressurser TINE Rådgiving stiller med prosjektleder i 10 % stilling (170 timer pr år), samt prosjektrådgivere med til sammen 785 timer, inkl. kjøretid. Prosjektrådgiverne vil være bedrifts- og økonomirådgivere. Disse utfører de 1-2 prosjektfinansierte besøka og evt. grendavise møter. Videre oppfølgende rådgiving gjennomføres av ulike rådgivingsaktører etter behov og til aktørenes timespris (ikke dekket av prosjektet). Tidsramme for hvert av prosjektets besøk: 4 timer, inkl. for- og etterarbeid + 1,5 times kjøretid. Prosjektets timepris er iht. TINE Rådgivings prisliste kr ,-. TINEs egeninnsats er satt til kr. 200,- pr time, dvs. kr. 950,- pr time blir finansiert av prosjektmidler. Budsjettet settes opp for 80 bruk i Molde og Rauma (68 hentesteder i 2014), inkl. 12 ikke-mjølkeprodusenter. Det beregnes 2 besøk hos 70 % av bruka (56 stk). 2.2 Budsjett og finansiering Budsjettrammer for hele prosjektperioden, Kostnader/Inntekter, kr Finansiering, kr Kostnader TINE Eksterne Sum Prosjektleder (255 timer) Kommunevise oppstartmøter (2, totalt 80 deltakere á 150,-) Oppfølgingsmøter (4 x 6 personer) Opplærings- og oppf.møtetid ( rådgivere, 15 t oppl t møter) Veivalgsbesøk (80x4 timer) Strategi/handlingsplanbesøk (56x4 timer) Kjøretid besøk (1,5 t x 136 besøk) Kjøretid møter (6x2 timer) Kjørekostnad ( km á 4,10) Reisekostn. (fergekostn. og billønn) Kontorhold Sum kostnader Inntekter FMLA % Fylkeskommunen % Kommunene (2500,- x 80 bruk) % TINE % Sum inntekter % Side46

47 Vedlegg: Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Link til strategidokumentet: 1&versjon=1&variant=A&ct=RA-PDF Strategien er behandlet i kommunestyret 3. februar 2015 med følgende vedtak: Rauma kommune tek strategien for auka matproduksjon til orientering. Kommunen vil på si side støtte opp under strategien med dei verkemiddel kommunen har innafor lovforvaltning, tilskotsforvaltning og rådgiving. Dette forslaget frå Arne Steffen Lillehagen vart også vedteke i saka: Rauma kommune vil sterkt oppmode om at fleire av forslaga/strategiane som er viktige og bærekraftig for å utvikle landbruket i kommunen i tråd med vedteken samfunnsplan, må fortsette. Dette gjerast ved at kommunen tek delansvar for at ressursar stillast til disposisjon saman med andre relevante aktørar. Det leggast særlig vekt på landarrondering, leie-/eigejordproblematikken, lange kjøreveger og søke å demme opp for antatt nedbygging og avvikling av bruk ved stimuleringstiltak (bonderekruttering). Side47

48 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket NLR Potetskole - kompetanseheving i potetproduksjon (kopi) Kort beskrivelse Potetskolen gir en kunnskapsplattform for å lede, utvikle og drive egen virksomhet innenfor i potetproduksjon. Potetskolen skal tilby nyeste kunnskap innen potetproduksjon. Potetskolen skal bygge opp kunnskap hos den enkelte produsent slik at kvaliteten på produsert vare øker. Dette vil gi økte muligheter for bedre utnyttelse av råvaren. Potetskolen skal bidra til å bedre økonomien i potetproduksjonen. Potetskolen skal være en felles arena som samler produsenter og bransje. Prosjektbeskrivelse Produksjonen er minkende, antall produsenter går ned, import av potet tar en større og større andel av forbruket, industrien får ikke nok potet og kravet til kvalitet er økende. Dette krever at potetprodusentene hele tiden må utvikle produksjonen og tilpasse seg markedet. Produsentene må lære å utnytte de mulighetene som finnes for å dekke de kvalitetskrav markedet etterspør, og samtidig kunne ta gode avlinger og holde kostnadssida nede for å drive en lønnsom produksjon. Potetskolen skal bidra til bedre utnyttelse av produksjonspotensialet, og dermed gi verdiskaping og bedre produksjonsøkonomi hos produsentene. Målgrupper: Potetprodusenter, rådgivere, fagarbeidere i industrien (pakkerier og fabrikker), omsettere, nye potetprodusenter, og forvaltning (kommune og fylke). Varighet: Potetskolen vil gå over ca. et år. NLR Potetskolen, Kvalitetsproduksjon av matpotet, har planlagt oppstart i november 2015, og skal avsluttes innen utgangen av Praktisk gjennomføring: Det legges opp til 6 samlinger a 2-3 dager. Mellom samlingene skal det arbeides med hjemmeoppgaver som primært er knyttet til egen produksjon. Skriftlig eksamen på skolen i emnet ''Dyrkingsteknikk, sorter og produktkvalitet i potet''. Tema: 1. Jordas bruksegenskaper, plantenes næringsopptak og klima 2. Dyrkingsteknikk, sorter og produktkvalitet i potet 3. Skadegjørere i potet og aktuelle tiltak 4. Høsteutstyr, høsteteknikk, lager og lagerstyring 5. Produksjonsøkonomi, marked og bedriftsledelse i potetproduksjon I tillegg vil det være en feltekskursjon med markvandringer knyttet til tema 1-4; feltbefaring og studier av forsøk, og høsting og høsteteknikk i praksis Side48

49 RF Studiet: Studiet er ikke poenggivende, men arbeidsmengde og kompetansenivå tilsvarer 30 studiepoeng på høgskolenivå. Studiet er åpent. For å kunne delta er det krav om generell studiekompetanse eller realkompetanse. Ved realkompetansevurdering vil det legges vekt på kunnskap og erfaring innen potetproduksjon, og blir gjort på linje med kravene til et høgskolestudium. Studiet foregår i samarbeid med AL Gartnerhallen, potetomsettere og lokale rådgivingsenheter i Norsk Landbruksrådgiving. Studiet har fått støtte fra Innovasjon Norge (se finansiering). Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Norsk Landbruksrådgiving Osloveien 1 Org.nr: ÅS Borghild Glorvigen Østre Gjesåsenvei GJESÅSEN Borghild Glorvigen Østre Gjesåsevei GJESÅSEN Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Tildelig av sentrale BU-midler i desember Det er ikke bedt om utbetaling av midler ennå. Spesifikasjon Bakgrunn Potetskolen bygger på Potetskolen i Troms ( ) og Potetskolen i Trøndelag ( ). Disse skolene har fått svært gode tilbakemeldinger. Nå arbeider NLR med videreutvikling av det gode arbeidet som er gjort. Kommende Potetskolestudium oppdateres med ny kunnskap og spesialtilpasser innholdet til dagens krav til kvalitetsproduksjon av matpotet. I potetområdene arrangeres det gjennom lokale enheter i NLR gode fagdager, markdager og rådgiving rettet mot denne næringen. Utdanning på universitetsnivå innen potetproduksjon gis på NMBU, men kun i form av mer generelle emner, hvor potet er en av mange vekster som berøres. Det er i dag ingen utdanningsinstitusjon som tilbyr eller kan tilby den kompetansen det legges opp til i NLR Potetskolen. NLR ønsker derfor å tilby ei etterutdanning med spesialisering innen produksjon av matpotet. NLR tror også at dette er en god arena for å rekruttere framtidige potetprodusenter. Det er stor interesse hos potetprodusenter og potetbransje om et studieopplegg som kan øke deres kompetanse på produksjon og omsetning av potet. AL Gartnerhallen er den største produsentorganisasjonen i Norge, og er en viktig samarbeidspartner. De er representert i arbeidsgruppa. For å kunne delta på studiet stilles det krav om generell studiekompetanse eller realkompetanse. Ved realkompetansevurdering vil det legges vekt på kunnskap og erfaring innen potetproduksjon. Prosjektmål Studiet «NLR Potetskolen. Kvalitetsproduksjon av matpotet» gir en kunnskapsplattform for å lede, Side49

50 RF utvikle og drive egen virksomhet innenfor i produksjon av matpotet. NLR Potetskolen skal: A) Tilby nyeste kunnskap innen potetproduksjon. B) Bygge opp kunnskap hos den enkelte som kan bidra til økt varekvaliteten og bedre utnyttelse av råvaren. C) Bidra til bedre lønnsomhet i produksjonen. D) Samle produsenter og potetbransje for felles læring og erfaringsutveksling. E) Være en møteplass for inspirasjon til mer målrettet innsats i potetproduksjonen. Forankring Ønske om NLR Potetskolen er forankret sentralt og i lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving. Behovet for et Potetskolestudium ble tatt opp som tema på Nasjonal Potetkonferanse på Hamar i Tilbakemeldingene fra produsenthold ga signal om stor interesse. Flere fylkesmenn har vært inne i bildet i diskusjonen omkring "NLR potetskolen" (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland) på møte i februar AL Gartnerhallen ble med som samarbeidspartner høsten Innovasjon Norge bevilget i desember 2014 midler til gjennomføring av to potetskoler. Prosjektorganisering Organiseringen vil driftes av Norsk Landbruksrådgiving ved fagkoordinator i potet Borghild Glorvigen. Hun er kontaktperson for Potetskolen. Hun arbeider 75% som fagkoordinator i NLR, og 25% som prosjektleder i Fagforum Potet. Bakgrunn prosjektleder: Glorvigen er sivilagronom fra NLH (1988), og har doktorgrad i lagringsråter på potet. Glorvigen har gjennomført kurs i prosjektledelse, og har et stort nettverk og lang erfaring i arbeid med ulike prosjekt innen potet. Kristin Sørensen er innleid som sekretær i prosjektet, og arbeider tett sammen med prosjektleder i hele prosessen med NLR Potetskolen. Sørensen var den som først utviklet Potetskolen i Troms. Hun har lang erfaring med rådgiving og forsøksvirksomhet innenfor potet i Landbruk Nord. I tillegg har hun lang erfaring i prosjektarbeid. Hun var i et år ansatt som potetforedler hos Graminor. I dag er hun 50% selvstendig næringsdrivende og 50% produksjonsrådgiver i Tromspotet AS. NLR har per i dag 25 rådgivere som arbeider med potetrådgiving. Disse er spredt over hele landet, fra Agder i sør til Finnmark i nord). Flere av dem er viktige medarbeidere i videreutvikling og gjennomføring av NLR Potetskolen. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe for NLR Potetskolen. I arbeidsgruppa sitter (i tillegg til sekretær og prosjektleder): Potetprodusent Stig Haarseth, kulturansvarlig for Mandelpotet i Gartnerhallen. Rådgiver Jan-Erik Mæhlum, NLR Gudbrandsdalen Rådgiver Vidar Westum, NLR Nord-Gudbrandsdal Rådgiver Ole Morten Nyberg, Hedmark Landbruksrådgiving Samarbeidspartnere Samarbeidspartnere for videreutvikling av "NLR Potetskolen. Kvalitetproduksjon av matpotet" er AL Gartnerhallen og lokale rådgivingsenheter i NLR. Aktiviteter Side50

51 RF Undervisningen er samlingsbasert, med 6 samlinger a 2-3 dager. I tillegg blir det en samling med markvandringer og studier av forsøksfelt og høsteteknikk. Det blir brukt forsøks- og demonstrasjonsfelt i undervisningen. På samlingene vil det være forelesninger og gruppearbeid. Det vil bli brukt internett mellom samlingene, vesentlig til oppgaveveiledning og informasjon. Det vil være individuelle innleveringsoppgaver mellom samlingene. Vurdering: I hvert emne skal det skrives en prosjektoppgave, som det blir gitt faglig tilbakemelding på. Disse prosjektoppgavene vil i stor grad kunne knyttes til aktuelle problemstillinger i potetproduksjonen hos den enkelte student. I emnet «Dyrkingsteknikk, sorter og produktkvalitet i potet» er det i tillegg til hjemmeoppgaven også en skriftlig prøve på skolen, som avslutter studiet. De faglige vurderingene vil bil gjort på samme grunnlag som om studiet var et høgskolestudium. Gjennomført studie, basert på deltakelse og arbeidsoppgaver, vil gi kursbevis med: bestått "NLR Potetskolen. Kvalitetsproduksjon av matpotet". Dersom kun enkeltemner er bestått, vil det kunne skrives ut kursbevis som dokumenterer dette. Målgrupper Målgruppene i prosjektet er potetprodusenter, rådgivere, fagarbeidere i potetindustrien (pakkerier og fabrikker), potetomsettere, nye potetprodusenter, og forvaltning (kommune og fylke). Hovednedslagsfelt for potetskolen er fylkene: -Sør-Trøndelag (kr ,-) -Møre- og Romsdal (kr ,-) -Hedmark (kr ,-) -Oppland (kr ,-) -Akershus (kr ,-) -Buskerud (kr ,-) -Vestfold (kr ,-) -Østfold (kr ,-) Potetskolen er åpen også for deltakere fra andre deler av landet. Det søkes finansiering fra alle fylkene nevnt ovenfor til dette prosjektet. Søknadssum i parentes. Kostnads- og finansieringsplan balanserer med grunnlag i 20 deltakere. NLR Potetskolen er omtalt på NLR sin hjemmeside: Resultat I løpet av kurset vil deltakerne sitte med den nyeste kunnskap innen potetproduksjon. Denne kunnskapen vil øke deltakernes forståelse av hvordan de kan påvirke kvaliteten og øke utnyttelsen av råvaren gjennom de valgene de gjør basert på jordkvalitet, sorter, plantevernstrategier, ulik dyrkingsteknikk og lagringsstrategier. Kunnskapen om ulike dyrkingsmessige og økonomiske analyseverktøy vil bidra til å gjøre riktige valg som kan bedre økonomien i deres egen potetproduksjonen Side51

52 RF Deltakerne vil i løpet av samlingene utvide sitt nettverk med nye bekjentskaper som deler de samme interessene innen kvalitetproduksjon av potet. Dette være seg andre produsenter, bransjeaktører, rådgivere og forskere. Effekter Økt kvalitet på matpotetene hos deltakerne. Bedre utnyttelse av råvaren og bedre økonomi i potetproduksjonen. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Se vedlagte studiebeskrivelse. Kostnadsplan Tittel SUM Deltakerkostnader Personal- og indirekte kostnader Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Egenandel deltakere Egne midler (NLR) Møre og Romsdal fylkeskommune Næringsaktører Rekruttering, komp og likestilling, andre fylker Sentrale BU-midler Studieavgift Sum finansiering Geografi 1500-Møre og Romsdal Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Emnebeskrivelse NLR Potetskolen _end.pdf Studieplan NLR Potetskolen_Kvalitetsproduksjon av matpotet _end.pdf Side52

53 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket Avløysarkurs nybyrjarar Kort beskrivelse Intensivkurs med teori og praksis retta mot nybyrjarar Prosjektbeskrivelse Avløysarkurs for nybyrjarar over 8 kvelder. 2 kvelder i veka i 4 veker, 1 kveld med teori og 1 kveld med praktisk mjølking kvar veke. Kurset er retta mot skuleungdom over 15 år. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Landbruk Nordvest LNV avd Ørsta Dalevegen 6 Org.nr: ØRSTA Morten Feiring Dalevegen ØRSTA Selma Cowan Postboks MOLDE Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Tilsvarende støtteordning ved førre søknadsperiode i mai Spesifikasjon Bakgrunn Kontinuerleg behov for rekruttering av nye frilansavløysarar til våre medlemer på Søre Sunnmøre. Prosjektmål Å betre tilgongen til disponible avløysarar for husdyrprodusentene i området, både ved sjukdom, når dei treng helgafri eller ferieavløysar m.v. Forankring Forankra i etterspurnad og behov hjå bøndene, i vår organisasjon Landbruk Nordvest og i Møre og Romsdal Bondelag Prosjektorganisering Organisert og leia lokalt i Ørsta av underteikna Morten Feiring. Prosjektet er leia av avdelingsleiar for tenesteavdelinga i LNV Selma Cowan. Samarbeidspartnere Tine, Landbrukets HMS teneste, Veterinær Hauso, Bonde Dagfinn Barstad Side53

54 RF Aktiviteter 4 kvelder med teori i TINE sine lokaler i Ørsta. 4 kvelder med praktisk mjølking ute i fjøset til Dagfinn Barstad. Målgrupper Skuleungdom over 15 år fyrst og fremst Resultat Etter kurset og litt meir praksis å kunne ha tilgjenge på nokre fleire frilansavløysarar Effekter Betre tilbod til bønder om avløysing. Større garanti for at alle kan få hjelp når dei treng det. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Oppstart kurs medio oktober Avslutta innan november er ute Kostnadsplan Tittel SUM Annonsering Eigen innsats Lokalleige, servering Lærarhonorar Praksisvertgodtgjersle Sum kostnad Eigeninnsats 20 timer a kr 500,- til førebuing og kursleiing, evaluering, rekneskap m.v. administrativt Finansieringsplan Tittel SUM Eigeninnsats Kursavgift deltakarar Møre og Romsdal fylkeskommune Tilskott Studieforbundet Næring og Samfunn Sum finansiering Vi reknar kr 500,- pr. deltakar i kursavgift og 10 deltakarar Vi kan få kr 75,- pr. time i tilskott pr. deltakar Frå Studieforbundet Næring og Samfunn (SNS). Med 10 deltakarar og 8 kvelder a 3 timer vert det til saman kr ,- i tilskott frå SNS Geografi 1520-Ørsta Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Side54

55 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato RN 69/15 Regional- og næringsutvalet Sjømat til turistar i Møre og Romsdal Bakgrunn Møreforsking Marin søker om midlar til eit prosjekt som har som mål å auke omsettinga av sjømat til turistar som besøker Møre og Romsdal. Prosjektet skal kartlegge hindringar og moglegheiter for meir bruk av norsk sjømat mot turistar. Basert på funna vil det utviklast sjømatrettar tilpassa utsalsstadane (hotell, restaurantar, kroer, kafear, kioskar, kulturstadar mfl.) i fylket, som så skal testast på turistane. Prosjektet vil vidare kartlegge faktorar som kan brukast til merkevarebygging og marknadskommunikasjon. Basert på resultata frå aktivitetane i prosjektet vil det bli laga strategiar for konseptet. Prosjektet er avgrensa til utsalsstadar som høyrer til nedslagsfeltet til Destinasjon Ålesund og Sunnmøre, samt områda rundt Geirangerfjorden og Trollstigen. Resultata i prosjektet er generiske og vil kunne implementerast i heile fylket på sikt. Mål Definere flaskehalsar for at norsk sjømat skal auke omsettinga i Møre og Romsdal til turistar Definere utviklingsrommet for auka omsetting av norsk sjømat retta mot turistar Utvikle tilpassa sjømatrettar som skal testast i marknaden Definere basis for merkevarebygging og marknadskommunikasjon Aktivitetar 1. Kartlegge hindringar og moglegheiter for meir konsum av sjømat hos utsalsstadar 2. Utvikle rettar basert på sjømat og uttesting hos ulike målgrupper 3. Merkevarebygging og marknadskommunikasjon 4. Utarbeiding av strategi for implementering 5. Formidling og kommunikasjon Organisering Møreforsking Marin v/kari Lisbeth Fjørtoft (prosjektleiar), Else Ragni Ytterdal, Lovise Otterlei og Bjørn Tore Nystrand Reiselivsbedrifter, utsalsstadar o Destinasjon Ålesund og Sunnmøre o Fjordsenteret i Geiranger o Restaurant Olebuda i Geiranger o Petrines Gjestgiveri i Norddal o Fjellro Turisthotell i Valldal o Union Hotel Geiranger o Trollstigen kafé Side55

56 o Gudbrandsjuvet Kafé o Jugendstilsenteret o Alnes o Ålesund museum o Fiskebutikken i Ålesund o Bedrifter i Fosnavåg o Andre Produsentar av fiskeprodukt o Bedrifter i prosjektet «Ferskfisk frå Møre» (Marine Sales, Sandefisk, FineFish, Haugstad (båt) og Ventura (båt) o Coldwater Prawns of Norway o Ramoen o Geir o Klippfiskprodusentar o Sande fiskemat o Brødrene Remø mfl. o Andre aktuelle sjømatprodusentar i Møre og Romsdal fylke Det skal opprettast ei styringsgruppe blant deltakarane i prosjektet. Det vil i tillegg verte gjennomført fleire møter og samtalar for å diskutere ulike problemstillingar i prosjektet, og utforming av strategi og tiltak. Møreforsking vil administrere dette arbeidet. Budsjett SUM Administrasjon/planlegging Finne utval utsalsstadar og produsentar Utarbeiding av intervjumalar og spørjeskjema Intervju av utsalsstedar Utvikling av sjømatrettar Uttesting av rettar og oppfølgingsintervju Merkevarebygging og marknadskommunikasjon Strategiutvikling Analyse av data og rapportering Råstoff og frakt Reiser Innleigd hjelp til utvikling av rettar (kokkar) Diverse SUM Finansieringsplan SUM Møre og Romsdal fylkeskommune Eigeninnsats bedrifter SUM Side56

57 Vurdering Norge og Møre og Romsdal får ein stadig aukande turistmasse. Både norske turistar og turistar frå utlandet er ute etter unike opplevingar. Dei vil oppleve natur, kultur, tradisjonar, historie, levemåte, gode matopplevingar m.m. Ei turistundersøking i regi av Innovasjon Norge (IN) viser at matopplevingar i samband med turisme vert stadig viktigare. Etterspurnaden etter lokalmat er aukande, både blant forbrukerar og turistar. Mat er i mange land sett på som kultur, og mat og mattradisjonar vert brukt som ein måte å fremme kulturen til landet. I Noreg opplever vi at tilgjengelegheita av lokale matrettar av god kvalitet er fråverande på mange stadar, også i Møre og Romsdal. Grunnen til dette kan vere at det er problem med å få tak i gode og ferske råvarer, og at det er enklare å servere mat som vert oppfatta som enkel å tilberede. Dette er gjerne «internasjonal mat» som ikkje har rot i norsk mattradisjon. Prosjektet «Sjømat til turister i Møre og Romsdal» ynskjer å utvikle eit konsept der ein kan fremme sjømat av god kvalitet mot turistsegmentet i Møre og Romsdal. Dette skal bl.a. gjerast ved å aktivt legge til rette for utvikling av sjømatrettar tilpassa dei ulike utsalsstadane, og sørge for at utsalsstadane og servitørar har god informasjon om råvarene. Petrines Gjestgiveri i Norddal er eit døme på ein utsalsstad som serverar lokalmat i Møre og Romsdal. Dei opplever at gjestane forventar at dei får tradisjonsmat og kortreist mat, og det er mange spørsmål om opphavet til råvarene. Erfaringane viser også at det er lettare å fortelje historia om kjøttet som vert servert enn fisken. Fisken dei kjøper er gjerne frossen, då distribusjonen av fersk fisk er vanskeleg til Norddal. Distribusjonen er også dyr, mest fordi kvantuma som vert kjøpt er små. Møre og Romsdal har ei lang rekke lokale produsentar av fisk og sjømat. Det finst fleire ferskfiskmottak som tilbyr ei rekke fiskeartar av høg kvalitet, og vi har ein havgåande fiskeflåte som produserer fiskeprodukt av høg kvalitet. Det er usikkerheit om utsalsstadane har ei god nok oversikt over sjømatprodusentane i fylket, kva dei kan tilby og alle moglegheitene ein har til å bruke sjømat i ulike rettar. Usikkerheita er spesielt knytt til utsalsstadane i dei indre delane av fylket. Dette prosjektet ynskjer å kartlegge hinder og moglegheiter for auka omsetting av sjømat mot turistar. Dette skal i hovudsak gjerast gjennom intervju av utsalsstadane og sjømatprodusentane, samt turister som besøker dei ulike utsalsstadane. Det skal også engasjerast kokkar som i samarbeid med dei ulike utsalsstadane skal utvikle oppskrifter på rettar spesialtilpassa utsalsstaden (signaturrett) og/eller rettar som er enkle å lage. Parallelt vil det jobbast med merkevarebygging og marknadskommunikasjon, dvs. at det skal byggast ei historie rundt produkta/matrettane, der ein kan gjere seg nytte av informasjon om opphav og geografisk lokalisering som t.d. å bruke stadnamn som produktnamn. Basert på resultata av denne aktiviteten skal det utarbeidast ein strategi for korleis resultata skal implementerast og brukast i bedriftene. Budsjettet vert vurdert som realistisk, og bedriftene er inne med ein stor andel eigeninnsats. Ein stor del av aktiviteten er knytt til marknadsarbeid, med fokus på marknadsundersøkingar, produktutvikling, merkevarebygging og marknadskommunikasjon. Ein del av aktiviteten har delvis overlapp med konseptet «Smak av kysten», eit nettverk av landsdekkande sjømatprodusentar, grossistar og fiskemottak som jobbar for å utvikle norsk sjømat på restaurantar i heile landet. Utsalsstadane i dette prosjektet fell derimot ikkje heilt saman med målgruppa i Side57

58 «Smak av kysten», men det vert vurdert at nokre av utsalsstadane kan høyre heime her på sikt. Per i dag er det ingen bedrifter frå Møre og Romsdal som er medlemmer av «Smak av kysten». Prosjektet er forankra i Handlingsprogram for Verdiskaping 2015, både i resultatmål 6, innsatsområde 1, og resultatmål 8, innsatsområde 1. Prosjektet er også forankra hos ulike reiselivsselskap i fylket, bl.a. Destinasjon Ålesund og Sunnmøre, som allereie jobbar for å profilere sjømat i større grad mot turisme. Prosjektet passar også godt til prosjektet «Utvikling og merkevarebygging av kvalitetsproduktene Ferskfisk frå Møre» som ser på differensiering og bygging av merkevare for lokal ferskfisk, som er finansiert av Møre og Romsdal fylkeskommune (2013). Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune v/regional- og næringsutvalet løyver Møreforsking Marin eit tilskot frå dei regionale utviklingsmidlane, kap. 551 post 60, på inntil kroner for finansiering av prosjektet «Sjømat til turistar i Møre og Romsdal». Tilskotet er avgrensa til 49,5 prosent av totalt kostnadsoverslag på kroner. Det er ein føresetnad at prosjektet vert fullfinansiert. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side58

59 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato RN 70/15 Regional- og næringsutvalet Byregionprogram i Kristiansund, Molde og Ålesund Bakgrunn Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomfører eit byregionprogram, der målet er å «øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland for å styrke disse områdenes regionale vekstkraft» i følgje regjeringen.no. Arbeidet skal fremme økonomisk vekst i regionen, basert på samspelet mellom byen og omlandet. 33 byregionar vart plukka ut, og fekk tilskot til fase 1, ei forprosjektfase. Av desse var Kristiansunds- og Ålesundsregionen med frå vårt fylke, og har også fått delfinansiering på kroner kvar frå fylkeskommunen sine regionale utviklingsmidlar. Molderegionen og Ørsta/Volda har også gjennomført utgreiingar tilsvarande fase 1 med kvar i støtte frå fylkeskommunen, men desse deltok ikkje i KMD sin fase 1. Ørsta/Volda har ikkje søkt om vidareføring i fase 2. Etter utlysing frå KMD er Kristiansund, Molde og Ålesund med omland no blant dei 37 byregionane som får støtte til fase 2 av byregionprogrammet. Prosjekta skal gå over tre år: Prosjekteigar Deltakande kommunar Kristiansund Molde Ålesund Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Gjemnes, Smøla, Halsa Molde, Aukra, Midsund, Fræna, Eide, Rauma, Nesset, Vestnes Ålesund, Sula, Giske, Skodje, Haram Godkjend totalkostnad, kr. Tilskot frå KMD, kr Fylkeskommunen har mottatt søknad om delfinansiering av fase 2 frå Kristiansund ( kroner) og Ålesund (3 millionar kroner). Molde har ikkje søkt. I denne saka blir alle tre byregionprogramma presentert, og søknad om støtte frå Kristiansunds- og Ålesundsregionen blir vurdert. Prosjekta vil inngå i eit nettverk med dei andre deltakande byregionane i Norge, drifta av Distriktssenteret. Side59

60 Om Ålesundregionen sitt byregionprosjekt Fase 1 av Ålesund sitt byregionprogrammet har vore gjennomført av Ålesund Kunnskapspark, med Jan Petter Eide og Øyvind Herse som prosjektleiarar. Fase 1 skulle analysere eigenskapane og potensialet for regionen. Prosjektet har brukt Møreforsking til å utarbeide rapport 61:2015: «Ålesundregionen integrert og fragmentert», ført i pennen av Finn Ove Båtevik, Marte Fanneløb Giskeødegård og Gro Marit Grimsrud. Rapporten konkluderer slik: Ålesundregionen, med kommunene Ålesund, Giske, Haram, Skodje og Sula, representerer et integrert bo- og arbeidsmarked. Regionen har også sterk befolkningsvekst. Samtidig har regionen klare utfordringer. Regionen greier for eksempel ikke å trekke til seg tilstrekkelig mange kvinner, noe som resulterer i et stort mannsoverskot. Det er også en risiko for at man i for sterk grad «lener seg på» et velfungerende næringsliv og forventer at aktørene som representerer dette skal «ta ansvar» for utvikling av regionen. Regionen har en klart definert sentrumskommune. Den har også omlandskommuner med kvaliteter som styrker regionen. I dette ligger et klart potensiale. Samtidig er det et klart behov for sterk bevisshet for sikre en god regional arbeidsdeling mellom kommunene. For å kunne utnytte dette potensiale videre, er det nødvendig å utvikle et regionalt lederskap som kan ta et overordnet ansvar for å utvikle samspillet mellom ulike aktører i regionen. Et slikt lederskap må ha en klar politisk forankring og fremgang i arbeidet krever at man setter i gang tiltak for å utvikle tilliten mellom partene. Ålesundsregionen har brukt fase 1 til ei grundig drøfting av denne utfordringa, og har levert ein fyldig sluttrapport. På bakgrunn av denne har Ålesundregionen ført opp følgjande mål og innsatsområde i søknaden for fase 2 av sitt byregionprogram. Hovudmål: Bygge eit regionalt partnerskap som saman legg til rette for ein framtidsretta og attraktiv byregion for både nærings- og samfunnsliv Delmål: Styrka partnerskap mellom byregionkommunane og representantar for næringslivet Ein felles, definert, regional visjon med utviklingsmål som kan løfte samspelet, attraktiviteten og vekstkrafta i byregionen Strategiar og tiltak i tråd med visjonen er utvikla og sett i verk Samarbeid med andre relevante prosjekt Deltaking i nettverk med andre byregionar Eit positivt omdømme og meir kunnskap om byregionen blant eigne innbyggjarar, bedrifter, potensielle tilflyttarar og sentrale styresmakter Aktivitetar i prosjektperioden: For å nå desse måla skal Ålesundregionen sitt byregionprosjekt gjere følgjande: Etablere prosjektorganisasjon og lage detaljert, omforent prosjektplan med aktivitetar, budsjett og avklart ansvarsfordeling. o Det som no er klart er at Ålesund kommune vil vere prosjekteigar, og ha prosjektansvaret og prosjektleiinga på vegne av alle kommunane. Styringsgruppa vil utgå av partnerskapet. I tillegg vil det bli oppretta eit prosjektråd beståande av ordførarane i regionen, samt ei brei referansegruppe med deltakarar både frå næringsliv, statleg sektor og forskings-/kompetansemiljø i regionen. Side60

61 Arbeide for eit moderne og effektivt regionalt kollektivtilbod. o Prosjektet vil arbeide saman med fylkeskommunen for å bli ein del av Samferdselsdepartementet sin belønningsordning, noko som vil kunne finansiere eit styrka kollektivtilbod. Etablere eit handlekraftig utviklingsapparat for byregionen. o Utgreie funksjon, organisering og finansiering for eit felles, regionalt utviklingsapparat. Dette er forklart som ein «nettverks-manager» som skal initiere og koordinere prosjekt for regionen, med ei særleg vekt på EU-prosjekt. Kommunisere og profilere byregion Ålesund o Utarbeide ein web-portal som samlar og oppdaterer nyhende om regionen. Bruke denne, saman med trykt materiell og anna marknadsføring retta mot særskilde grupper, i tillegg til å arbeide aktivt mot regionale og nasjonale media. Utforme ein byregionstrategi med eigna tiltak o Gjennomføre ein strategi- og planprosess der ein tek utgangspunkt i utfordringar og muligheiter, og lagar omforente mål og visjonar. Avklare kva som best blir løyst lokalt og regionalt. Samarbeide med andre utviklingsaktørar og prosjekt o Spele på lag med fylkeskommunen, Sunnmøre regionråd, Campus Ålesund, næringsklyngene og andre utviklingsaktørar i Ålesundsregionen. Koordinering, nettverksbygging og gjennomføring av byregionkonferansar Delta aktivt i læringsnettverk med andre byregionar o Både i nettverk i regi av byregionprogrammet og med andre byregionar inn- og utanlands Økonomi I søknaden er det sett opp eit totalbudsjett på 12 millionar kroner, fordelt over ei tre-års prosjektperiode. I si behandling har KMD godkjent eit budsjett på 9 millionar kroner, og dette blir også lagt til grunn i denne saka: Prosjektleiing Prosjektmøter Prosjektorientering Kollektivsatsing Etablere utviklingsapparat Profilering Regional strategi Byregionkonferansar Nasjonale nettverkssamlingar Diverse SUM Prosjektet søkte om 3 millionar kroner frå KMD, og har fått tilsagn om tilskot på kroner. Det er søkt om 3 millionar frå fylkeskommunen. Side61

62 Prosjektet er forøvrig planlagt finansiert slik: Eigeninnsats kommunar/partnarar Kommunal- og moderniseringsdept Møre og Romsdal fylkeskommune Rest pga redusert løyving frå KMD SUM Vurdering Byregionprosjektet i Ålesund har i fase 1 av byregionprogrammet gjort eit grundig analysearbeid, som set fingeren på både utfordringar og muligheiter for Ålesundsregionen, og for så vidt heile Møre og Romsdal. Det er særleg viktig å sette fokus på kommunane som vertskap og utviklingsaktør, og å svare på spørsmålet om kven som tek ansvaret for å realisere regionen sitt potensiale. I foresight-prosjektet «Sunnmøre i framtida» vart Ålesund sin rolle som «lokomotiv» for Sunnmøre etterlyst. Kan byregionprosjektet vere svaret? Ålesund kommune vil no ta prosjektansvaret for byregionprogrammet, og både politisk og administrativ leiing har ytra seg offensivt om Ålesund sin rolle som lokomotiv på Sunnmøre. Det gjev grunn til å tru at byregionprogrammet blir prioritert og kan lukkast. Vi ser det difor som viktig å kome i gang med arbeidet. Prosjektet har fleire mål som fylkeskommunen deler, til dømes når det gjeld styrking av kollektivtrafikken, og utarbeiding av strategiar for byregionen. Andre tiltak, som til dømes etablering av eit regionalt utviklingsapparat, har behov for koordinering med eksisterande aktørar og satsingar. Byregionprogrammet for Ålesundsregionen er, etter vår vurdering, solid på analyse, men førebels noko tynt når det gjeld konkrete tiltak. Kostnadane er ført opp som runde summar, utan nærare spesifikasjonar. Det skal til dømes brukast 2,6 millionar på prosjektmøter, det skal brukast kroner på prosjektorientering, og ein skal bruke kroner på å delta på nasjonale nettverkssamlingar. Det er i søknaden lagt til grunn ein timesats på kroner for prosjektarbeidet, og ein sats på 900 kroner/t for 2300 timar med eigeninnsats. Timeprisen er høg, fylkeskommunen legg i sin saksbehandling til grunn 600 kroner timen for eigeninnsats. For å kome vidare bør prosjektet i første omgang konsentrere om det første tiltaket i søknaden, nemleg å lage ein meir detaljert og konkret prosjektplan for arbeidet. Innstillinga er difor å støtte oppstarten av prosjektet, og at Ålesund kommune kjem attende med ein ny søknad når prosjektorganisasjon og ein meir konkret handlingsplan er på plass. Om Molderegionen sitt byregionprogram Molderegionen er i denne samanhengen kommunane Molde, Fræna, Eide, Midsund, Rauma og Aukra. Desse var ikkje med i fase 1 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt byregionprogram, men har gjennomført samfunnsanalyse tilsvarande fase 1, med kroner i støtte frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Side62

63 Samfunnsanalysen har avdekt at Molderegionen manglar ei kontinuerlig overvaking av den næringsmessige sårbarheita i regionen. Dette gjeld både næringsstrukturen i kvar enkelt kommune og i regionen som heilskap, samt strukturen på bustadtilbodet. Molderegionen vil bruke byregionprogrammet til å etablere ein regional funksjon som overvakar sårbarheit og som planlegg og sett i verk tiltak. Målet med tiltaket er å sikre at potensialet for næringsutvikling og utvikling av bustadtilbod vert utnytta maksimalt, på ein slik måte at byen og omlandskommunane kan utfylle kvarandre sine styrker og svakheiter. Det skal opprettast ei prosjektstilling i Molde kommune sin plan og utviklingsavdeling, og denne skal rapportere til ei styringsgruppe med medlemmar frå kvar deltakarkommune. Oppgåvene vil vere å etablere eit system som ved hjelp av indikatorar kan kartlegge og overvake sårbarheit innan næringsstruktur og bustadtilbod. Dette systemet skal så brukast til å gjere analysar, som blir grunnlag for utvikling av strategiar og tiltak, som så skal gjennomførast av kommunar og næringsliv i regionen. Prosjektet har ein totalkostnad på kroner, der KMD har gitt tilsegn om kroner i tilskot over tre år, GassROR IKS går inn med kroner, medan deltakarkommunane skal finansiere kroner. Molderegionen har ikkje søkt Møre og Romsdal fylkeskommune om støtte. Om Kristiansundsregionen sitt byregionprogram Kristiansund har med seg kommunane Gjemnes, Averøy, Tingvoll, Halsa og Smøla i sitt byregionprogram. Desse vart tatt opp av departementet i fase 1, og gjennomførte då, med innleigd hjelp frå PwC, ein samfunnsanalyse. Denne legg grunnlaget for arbeidet i fase 2, som har fått kroner i tilskot frå KMD. Dei søkjer om kroner i tilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Mål: Utgreie og prøve ut tiltak som styrkar samhald og verdiskaping i regionen, og som avklarar nyttige spørsmål med relevans for kommunereformen. Aktivitetar i prosjektperioden: Med bakgrunn i samfunnsanalysen har Kristiansundsregionen peika seg ut følgjande innsatsområde for sitt byregionprogram: Nordmørsbyen o styrke Kristiansund sine senterfunksjonar i partnarskap med omlandet. Dette blir gjort gjennom arbeidet med sentrumsplan, bypakke og prosjekta Byen som regional motor og Våre gater og plasser. Felles planstrategi o Dei deltakande kommunane skal lage sine planstrategiar innan eitt år etter valet Gjennom byregionprogrammet skal deltakarkommunane samordne sine respektive planstrategiar og sikre at desse har eit regionalt innhald. Side63

64 Næringsareal o Gjennom koordinert kartlegging og planlegging sikre at Kristiansundsregionen har nok hensiktsmessig og attraktivt næringsareal til å behalde og trekkje til seg bedrifter med vekstpotensiale. Tenestesamarbeid o Samordne tenesteytinga kommunane imellom. Greie ut ulike modellar for tenestesamarbeid. Arbeidet blir kopla til framdrift og innhald i kommunereformen. Kommunal- og regionaldepartementet har godkjent kostnadar på til saman kroner, fordelt over tre år: Prosjektleiing Møte og reise Rådgivartenester Nordmørsbyen Felles planstrategi Næringsareal Tenestesamarbeid Anna SUM Prosjektet skal finansierast slik: Eige arbeid Kommunal- og regionaldepartementet Kommunale midlar Møre og Romsdal fylkeskommune SUM Vurdering: Kristiandsundsregionen sitt byregionprosjekt tek opp i seg mykje pågåande arbeid. Å utvikle Kristiansund som regionsenter, «Nordmørsbyen», er også eit mål for prosjektet Byen som regional motor. Fordelen med å bake dette inn i byregionprogrammet, er at ein får forankra i omlandskommunane kor viktig det er å utvikle Kristiansund som regionsenter. Planstrategi er også noko kommunane uansett må lage, men det er positivt at kommunane i Kristiansundsregionen vil samarbeide om det. Då ligg det til rette for at kommunane i større grad tek omsyn til regionale utfordringar og i fellesskap kan finne løysingar på desse. Fylkeskommunen ser positivt på større grad av regional planlegging. Næringsareal er eit openbart samarbeidsområde. Alle kommunar kan ikkje sette av areal til eit kvart formål. Næringslivet og arbeidstakarane opererer regionalt, og det bør planverket også gjere. Side64

65 Tenestesamarbeid blir no knytt til den pågåande kommunereformen, og kan inngå som ein del av kunnskapsgrunnlaget før politikarar og innbyggjarar skal ta sine val om framtidig struktur. Men uansett korleis kommunereformen landar, vil kommunane kunne ha nytte av å sjå på korleis dei samarbeider, og kvar det er gevinstar å hente. Det er lagt opp til at Kristiansund kommune skal ha prosjektleiaransvaret for byregionprogrammet, men at det i arbeidet med enkelte delar skal kjøpast inn ressursar. Det er viktig at det vert sett av reelle ekstraressursar til dette arbeidet. Med det som ein føresetnad er fylkeskommunen positiv til å støtte prosjektet. Oppsummering, Møre og Romsdal fylkeskommune sin deltaking i byregionprogramma, og kopling til prosjektet «Byen som regional motor». Å satse på byregionane er i tråd med fylkeskommunen sine strategiar, vist konkret i arbeidet med prosjektet «Byen som regional motor», i regional delplan for attraktive byar og tettstader i Møre og Romsdal, og i utvikling av kollektivtrafikk. Også investeringar og virkemiddelbruk syner at fylkeskommunen satsar på byregionane Kristiansund, Molde og Ålesund. Innhaldet i byregionprogramma fell saman med mange av fylkeskommunen sine ansvarsområde og satsingar. Både når det gjeld planlegging, næringsutvikling, kollektivtrafikk, byutvikling og meir har fylkeskommunen og byregionane felles mål. Difor er det viktig at fylkeskommunen følgjer dette arbeidet tett. Når det gjeld Kristiansunds- og Molderegionen er fylkeskommunen allereie invitert inn i styringsgruppene og har takka ja til det. Vi ønsker også same posisjon i Ålesundregionen sitt prosjekt. Prosjektleiar for Byen som regional motor, Kjersti Hasselø, frå regional- og næringsavdelinga vil representere fylkeskommunen i dette arbeidet, og dermed er det sikra ei samordning med prosjektet som skal utvikle Ålesund, Molde og Kristiansund som regionsenter. På meir fagspesifikke område, som utvikling av kollektivtrafikk eller regional planlegging, kan vi sørge for at byregionprosjekta jobbar saman med våre fagfolk med ansvar på desse områda. Distriktssenteret skal legge til rette for nasjonale nettverk, men dei tre byregionprosjekta har i tillegg ønske om nettverkssamarbeid innad i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen vil vere ein tilretteleggar, og kan kombinere nettverk for byregionprogram med etablerte møteplassar for prosjektet Byen som regional motor. Dei to satsingane tek i stor grad for seg samanfallande og tilgrensande problemstillingar, og arbeidet involverer stort sett dei same folka i kommunane. Vi trur ein slik kombinasjon vil styrke begge prosjekta. Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune tek til orientering at byregionprogram fase 2 for Ålesund-, Molde-, og Kristiansundsregionen har fått støtte frå Kommunalog moderniseringsdepartementet til prosjektarbeid i åra Møre og Romsdal fylkeskommune løyver eit tilskot frå Tiltaksfondet, på inntil kroner, avgrensa til 33 prosent av totalkostnad, til første år av byregionprogrammet for Ålesundsregionen. Side65

66 3. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver eit tilskot frå Tiltaksfondet, på inntil kroner, avgrensa til 6,5 prosent av totalkostnad, til byregionprogrammet i Kristiansundsregionen. 4. Tilskot er gitt på vilkår av fullfinansiering 5. Møre og Romsdal fylkeskommune vil delta som observatør i styringsgruppene for dei tre byregionprosjekta. 6. Møre og Romsdal fylkeskommunen vil legge til rette for nettverk mellom dei tre byregionprogramma, kopla til møteplassar for prosjektet Byen som regional motor. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Ålesund byregionprogram tilsegn og søknad 2 Molde byregionprogram tilsegn 3 Kristiansund byregionprogram tilsegn og søknad Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side66

67 Ålesund kommune Postboks ÅLESUND Deres ref Vår ref Dato 15/ Statsbudsjettet 2015 Kap. 552, post 72 Tilsagn om tilskudd på inntil kr til prosjektet "Styrking av samspillet i byregion Ålesund" for arbeid som skal gjennomføres i 2015 og planlagt samlet tilskudd for hele prosjektperioden Tilsagnsnr.: Vi viser til utlysning av midler til utviklingsprogrammet for byregioner, fase 2 og til søknad fra Ålesund kommune til styrking av samspillet i byregion Ålesund. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har til hensikt å tildele til sammen kr ,- for perioden , fordelt på de tre årene på følgende måte: SUM Tilskudd Kr Kr Kr Kr KMD gir gjennom dette brevet tilsagn om tilskudd på inntil kr for arbeider som skal gjennomføres i KMD er avhengig av Stortingets vedtak av statsbudsjettene for 2016 og 2017 før endelig tilsagn for disse årene kan gis. KMD har lagt vekt på å få med flest mulig regioner i fase 2. Den planlagte bevilgningen for hele perioden er lavere enn omsøkte beløp fra regionene. Dette har ført til noe reduksjon i tilskuddsandelen i forhold til regionens søknad. 1. Målet med tilskudd i fase 2 i utviklingsprogrammet for byregioner Postadresse Kontoradresse Telefon* Regionalpolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Eli Nygaard NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no Side67

68 Målet med tilskudd i fase 2 er å gi støtte til gjennomføring av nødvendige prosesser, etablering av nettverksarenaer, delta i nettverkssamarbeid i byregionprogrammet, kunnskapsinnhenting osv, for å utvikle strategier og tiltak som kan bidra til å fremme økonomisk vekst i regionen basert på samspillet mellom byen og omlandet. Regionens mål er å bygge et regionalt partnerskap som sammen legger til rette for en fremtidsrettet og attraktiv byregion for både nærings- og samfunnsliv gjennom å utvikle moderne, effektive kollektivtilbud, handlekraftig utviklingsapparat og profilering. 2. Støtteberettigete kostnader og kostnadsoverslag Støtte gis til dokumenterte kostnader i forbindelse med: - Gjennomføring av prosesser i byregionen som skal lede til utarbeidelse av strategier og tiltak innenfor det tema/samfunnsområde regionen ønsker å prioritere. - Deltagelse i nettverk drevet av Kompetansesenter for distriktsutvikling. - Kunnskapsinnhenting med utgangspunkt i tema byregionen ønsker å utvikle strategier og tiltak for programperioden. Dokumenterte kostnader kan være prosjektledelse, utredningsarbeid i kommunene eller kjøp av utredninger, arrangering av møter, reise- og oppholdskostnader og tapt arbeidsfortjeneste for private deltakere. KMD har på bakgrunn av det ovenstående redusert følgende kostnader fra kostnadsoverslaget i søknaden: - Kollektivsatsingen redusert støtteberettigete kostnader med kr Prosjektmøter redusert støtteberettigete kostnader med kr De støtteberettigete kostnadene for hele perioden utgjør kr KMD har ut fra dette satt opp følgende justerte kostnadsoverslag som tilskudds-grunnlaget for prosjektperioden : Kostnader Byregionkonferanse kr. kr kr Diverse kr kr kr Etablere utviklingsorgan kr kr kr Kollektivsatsingen kr kr kr Nasjonale nettverkssamlinger kr kr kr Profilering kr kr kr Prosjektledelse og administrasjon kr kr kr Prosjektmøter kr kr kr Prosjektorientering kr kr kr Regional strategi kr kr kr Sum kr kr kr Regionen kan opprettholde planlagt aktivitet gjennom annen finansiering, selv om tilskuddet fra KMD er mindre enn planlagt. Regionen kan imidlertid også vurdere omfanget av prosjektet i lys av tilskuddet, og eventuelt utarbeide et nytt budsjett. KMDs andel av budsjettet må i så fall ikke overskride 50% av tilskuddsberettigede kostnader. Et eventuelt nytt budsjett må sendes inn sammen med bekreftelse om at tilskuddet mottas på de vilkår som er gitt. Side 2 Side68

69 3. For tilskuddet gjelder følgende vilkår: 1. Ålesund kommune må innen 1. september 2015 gi skriftlig tilbakemelding til departementet om det fremdeles er aktuelt å gjennomføre prosjektet og at vilkårene for tilskuddet aksepteres. I brevet skal det også oppgis hvilken kommune tilskuddet skal utbetales til, denne kommunens organisasjonsnummer og kontonummer. 2. Prosjektet må ikke reduseres på en måte som gjør at departementets tilskudd overstiger 50 % av tilskuddsberettigede kostnader. Eventuelle større endringer i forhold til det som lå til grunn for søknaden, skal legges fram for departementet til godkjenning. 3. Evt. innkjøp av FoU eller andre tjenester skal følge bestemmelser om offentlig innkjøp. 4. Det forutsettes at de oppførte kostnadene dekker reise- og oppholdsutgifter for deltagelse i nasjonale nettverk mellom byregionene i regi av KMD og Kompetansesenteret for distriktsutvikling (KDU). 5. Arbeid tilhørende tilskuddet for 2015 (år 1) må være igangsatt innen 1. desember Tilsagn om tilskuddet, gitt i 2015, gjelder ut 2017, dvs. at det ikke utbetales midler fra første års tilskudd etter det. 6. Årlige framdriftsrapporter skal være oversendt departementet innen 15. februar 2016 og 15. februar Dersom disse ikke foreligger, vil tilsagn for kommende år i fase 2 ikke tildeles. Den årlige framdriftsrapporten skal beskrive på overordnet nivå de aktivitetene som er igangsatt eller gjennomført, ev. milepæler/delmål som er nådd. Den årlige rapporten sendes inn via 7. Det skal føres spesifisert regnskap for arbeidet. Regnskapet skal settes opp slik at utgiftene kan sammenlignes med kostnadsoverslaget som ligger til grunn for tilskuddet. Dersom arbeidet ikke blir utført i forutsatt omfang eller til oppgitte kostnader, skal tilskuddet reduseres tilsvarende. Dette vil bli endelig kontrollert i forbindelse med innsending av sluttrapport og revidert regnskap. Dersom tilskuddet ikke benyttes etter forutsetningen kan den kreves tilbakebetalt. Regnskapsmaterialet skal oppbevares i 10 år. 8. I samsvar med Bevilgningsreglementets 10 og med Lov om Riksrevisjonen 12 kan Riksrevisjonen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet eller den departementet bemyndiger kreve informasjon fra tilskuddsmottaker og iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene. Støttemottaker plikter å gi de opplysninger som forlanges av Riksrevisjonen, departementet evt. andre departementet har delegert kontrollmyndigheten til. 4. Innhold i sluttrapportering for hele fase 2 Mottaker skal utarbeide en sluttrapport for hele fase 2, som skal oversendes innen 30. september Denne skal inneholde følgende punkter: 1. Hva som er gjennomført av større arbeid i prosjektperioden 2. Resultater av arbeidet samt en vurdering om målet som er satt i søknaden for prosjektet er nådd. Det må vedlegges dokumentasjon av dette 3. En vurdering av nytten av å delta i Byregionprogrammet. 4. Revidert regnskap for hele perioden. Side 3 Side69

70 I tillegg ber vi byregionene svare på eventuelle evalueringsspørsmål fra departementet eller FoU-miljø. Departementet kan også komme tilbake i tilskuddsbrevet for 2017 med suppleringer til kravet om sluttrapportering. 5. Utbetaling av tilskuddet gitt for 2015 (år 1) Tilskuddet skal utbetales etterskuddsvis. Det kan foretas en delutbetaling av tilskuddet, tilsvarende den prosentandel av tilskuddsgrunnlaget som til enhver tid er gått med. Anmodning om delutbetaling settes opp slik at påløpte kostnader kan sammenlignes med tilskuddsgrunnlaget, jf. side 2 i dette brevet. Søknad om delutbetaling sendes inn via evt. i brevs form. Sluttutbetaling av tilskuddet gitt i de ulike årene (minimum 25 % av tilskuddet) kan først utbetales når arbeidet er gjennomført, framdriftsrapport og oppdatert regnskap for foregående års tilskuddet er sendt inn. Det er ikke behov for årlig revidert regnskap, men vi gjør oppmerksom på at for siste anmodning om utbetaling for fase 2 (frist 30. september 2018) vil det bli krevd revidert regnskap. Alle henvendelser om tilsagnet skal henvise til saksnummer og tilsagnsnummer jf side 1 i dette tilskuddsbrevet. 6. Oppstartskonferanse KMD vil, i samarbeid med KDU, arrangere en oppstartskonferanse for regionene som deltar i fase 2. Den vil finne sted i Oslo 24. september Invitasjon og utkast til program vedlegges. Vær oppmerksom på at dette er invitasjonen. Informasjon om påmelding vil bli sendt ut fra KDU. KMD ønsker lykke til med arbeidet! Med hilsen Gerd Slinning (e.f.) avdelingsdirektør Eli Nygaard seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi til: Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Side 4 Side70

71 Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE fylkeskommune Distriktssenteret Ogndalsvegen STEINKJER Side 5 Side71

72 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Handlingsprogramverdiskaping/reg.utviklingsmidler Styrkingav samspilleti byregionålesund Kort beskrivelse Prosjektetskalstyrkesamspilleti byregionålesundmellomkommunerog nærings-og samfunnsaktører.regionenhar deltatt i fase1 av byregionprogrammetog har der analysert egenskapeneog potensialetfor regionen.fase2 vil videreutvikledet regionalesamspilletog der igjennomrealisereregionenspotensial.prosjektetvil nå dreie fra å vektleggeanalyse ogkunnskapsinnhentingtil å iverksettehandling. Prosjektbeskrivelse Ålesundkommune,sammenmed kommunensula,haram,giskeog Skodjestår somsøkerei denne fasenav byregionprogrammet.næringslivet,representertvednæringsutviklings-og innovasjonsselskapet ÅKPsomer delviseideav kommunene,inngåri prosjektpartnerskapet.kretsen av deltagendekommunenkanbli utvidet, ettersomdenfunksjonellebo- og arbeidsmarkedsregionen griperinn i et områdesomer størreenndet dissekommunenrepresenterer. Begrunnelsenfor å delta i byregionprogrammethar vært å etablereog gjennomføreet utviklingsprosjektsombidrar til å endrefokusfra by og omlandtil ByregionenÅlesund,under erkjennelsenav at samholdog samhandlingi regionengir styrke.dermedskaldet danneset grunnlag for en målrettet utviklingsprosessomskaperen attraktiv og vekstkraftigbyregion.det er i fase1 skissertaktuelleområdersomnå skalfå spesielloppmerksomhet.det er et uttrykt ønskefra deltakendekommunerog sentraleaktøreri nærings-og samfunnslivet,at prosessensomstartet I fase1 må videreføresi konkretehandlingerog tiltak. Fase2 i byregionprogrammetvil nettopp ha fokuspå å videreutvikle,detaljereog iverksettestrategierog tiltak somutvikler samspilletog vekstkrafteni byregionen. Viktigemilepælerog tilhørendeaktiviteter vil være: September2015- Prosjektethar startet opp Utforme og vedtaendeligprosjektplanmedbudsjettog møteplan Konstituereprosjektorganisasjonenog styringsgruppen Inngåavtalermellompartenei prosjektet Sommer2016- Enomforent byregion-strategimedtilhørendetiltak foreligger Gjennomføreen «smart»strategiprosess. Koordineremed kommunenesog fylkeskommunensplanprosesser. Utforme mål og handlingsplanfor iverksettingav strategienog kommuniseredenne Side72

73 RF Høst2016- Byregionentasmed i Samferdselsdep. sinbelønningsordning SamarbeidmedVegvesenetog andreinstanserfor å utforme nødvendigdokumentasjon. Samarbeidog samordningmed fylkeskommunenog berørtekommunerogutarbeidingav saksfremleggtil politiskbehandling. Deltakelsei planleggingavøvrigtransportinfrastrukturpå Sunnmøre. Høst2017- Byregionenfremstårattraktiv, samkjørtog handlingsorientert Et regionaltutviklingsorganer pådriverog iverksetteravregionaleutviklingstiltak Utarbeideen web-portalog annetmateriale,kombinertmed aktiv bruk av mediafor å profilere byregionen. Tobyregionkonferanserarrangeresi løpet av prosjektperiodenfor å sette byregionenog vertskapsattraktivitetpå dagordenfor et størrepublikum. Prosjektetsamarbeidermed andreutviklingsprosjekterog aktører. Desember2017- Prosjektetevalueresog avsluttes Prosjektetog regionsamarbeidetevalueres. Enplanfor veienvidereetter prosjektavslutningbestemmes. Prosjektregnskapog rapporteringutarbeides. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker/ Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Ålesundkommune Org.nr: RonnyFrekhaug AstridEidsvik KeiserWilhelmsgt ÅLESUND KeiserWilhelmsgt ÅLESUND KeiserWilhelmsgt ÅLESUND Mottatt offentligstøttetidligere: Ja Ålesundregionendeltok i Fase1 av byregionprosjektet.prosjektetvedåkphar ogsåfått tilskuddfra fylkeskommunentil å følgeopp arbeidetmed kollektivsatsningenog øvrignettverksarbeid,og til å utforme søknadtil Fase2. Det er søktkmd om deltakelsei Fase2 av byregionprosjektet(søknadsfrist5/5) Spesifikasjon Bakgrunn Sunnmøre,med byregionenålesundi sentrum,er vertskapfor landetsmestkomplettemaritimeog marineindustriklynger.herservi kontureneav global-integrertekonsernmedhurtige forflytningerav arbeidsoppgaverlangsheleverdikjedenog til stederhvor balansenmellomkompetanseog kostnader gir bestlønnsomhet.skaldissebedriftenemed tilhørendeunderleverandør-nettverkfortsette å utvikle segi regionen,må det leggestil rette for at næringsklyngenetrivesi regionen.satsninger innenforde viktigstenæringsklyngene,gcebluemaritime og arena-møbelog arena-marin,har alle «vertskapsattraktivitet»på dagsordenog ønskerå spillepå lagmedregionaleog lokalemyndigheteri såmåte.envelfungerendeog sterkålesundregioner en motor for utviklingnærings-og Side73

74 RF samfunnslivetpå helenord-vestlandet. Historiskhar det vært en tydeligfunksjons-og arbeidsdelingmellomby og omlandpå Sunnmøreog i Ålesundsnærregion.Arbeidsdelingenmellombyenog omlandethar blitt endatydeligerede siste årene.byenhuseri økendegradtjenesteytendenæringermensindustriproduksjonenog boligveksten særligforegåri nabokommunene.påmangemåter er by- og byregionutviklingendrevet frem av randkommunenehvor denindustriellekraften skapes.byenfår mer pregav å drive tjenesteproduksjon,kunnskapsutvikling, forretningsmessigeog annenprivat og offentlig tjenesteyting for regionen.dette fordrer et regionaltsamspillmellombyenog omlandetom å utnytte det regionale potensialet. Ålesundregionens77.000innbyggereer fordelt på et relativt lite areal(578km2)sammenliknetmed andrebyregioner.med en middelsforventet folketallsutvikling,vil regionenvoksemed nærmere personerfrem til 2040,vesentligmer dersomen definererpendlingsomlandetil 45 minutters reisevei.behovetfor boligbygging,arealutnyttelse,offentlig tjenesterog transportløsningermå håndteresi et regionaltperspektiv.i fase1 ble det startet en prosessmed å etablereet regional utviklingspartnerskapmellomkommunenei regionenog mellomkommuneneog nærings-og samfunnslivet.dette partnerskapeter det enighetom å utvikle viderei fase2 og knytte det til konkretehandlingersomstyrkerregionensvidereutvikling.samfunnsanalysen(e) i fase1, forprosjektet,har dokumentertregionaleutviklingstrekkog sett nærmerepå hvasomfremmerutviklingog utnytting av regionensvekstpotensial.oppsummertviser denneat Ålesundregionenkjennetegnesav: Enkompaktbo- og arbeidsmarkedsregion 88 prosentav arbeidsstyrkenarbeiderinnenforregionen,og det foregåromfattendependling mellomkommunene. Jevnbefolkningsvekst men med relativt få ungevoksne,underskuddpå kvinnerog et lavt utdanningsnivå. Et sterkt, kunnskapsbasertog globaltorientert næringsliv kultur for entreprenørskapog innovasjonpregernæringslivet,skjøntnoenfå bransjerdominerer, r, avhengighetentil offshorenæringener stor, de eksterneeierinteresserøkerog det er utfordrendeå rekruttere kompetansetil regionen Tydeligereregionalarbeidsdeling industriproduksjonforegåri omlandetmensbyeni økendegradblir et tjeneste-senterfor bedrifter og privatpersoner.det understrekerbetydningenav samspilleti regionenog mellomby-omland Vakkertbysentrummen få urbanekvaliteter studenter,tilflyttere og andreetterlyseret mer levendeog tilgjengeligsentrummed bymessige tilbud. CampusÅlesundrepresentereren unik kunnskapsnode her samlokaliseresog samspillerutdannings-og forskning,næringslivog kommune/fylkeskommunen somer unikt i nasjonalsammenheng. Regionalemenneskerog bedrifter bådebedrifter og innbyggerevektleggerregionenstotaltilbud og er lite opptatt av kommunegrensene. Svakkollektiv-og transportinfrastruktur Side74

75 RF begrenserdenregionalemobiliteten og sammenbindingen.veksti befolkningog næringsaktivitet tilsier en oppgraderingav transportsystemet. Manglenderegionalevisjoner Næringsklyngeneog øvrigesamfunnsaktøreretterlyseret regionaltvertskapmedet regional perspektivsomer basertpå et strategiskog politisksamspillover kommunegrenserog sektorer. Samfunnsanalysenviserbehovfor en sterkeresamhandlingi Ålesundregionen.Et regionaltlederskap må skapesog aktivt dyrkeregionenssamledefortrinn og særskilteutviklingsmuligheter.det handler om å vinnekampenom talent, arbeidskraftog bedrifter, dvs.sikreat dagensarbeidstakereog bedrifter ønskerå forbli i regionenog at kompetansearbeidskraft fra andredelerav Norgeog verden ønskerå flytte til hit. Samtidigmå en balanseredet urbaneog by-messigemed småbyfordeleneog det bynæreomlandet.byregionmå finne sinposisjonog byggepå de attraktivitetsfaktorenesomer spesielleher. Det faktum at nærings-og samfunnslivblir stadigmer globalisertog kunnskapsbasert, gjørat regionensvertskapsrollestillesoverfor nyeutfordringer. Tilstedeværelseav en institusjonell«regionalmiks»somunderstøtterog koordinererde ulike interessentene,menevi vil væreavgjørendefor å utløsedet regionalepotensialet.i et slikt perspektiv kande administrativekommunegrensenekomplisereivaretakelsenav regionsperspektivetmed mindremangreierå utviseet felles,regionaltlederskap. Med bakgrunni analyseni fase1 er det skissertnoenaktiviteter somkanstyrkeden regionale samhandlingenog byregionensposisjon.dissevil bli videreutvikletog detaljert i fase2, hovedprosjektet: Byggeet regionaltpartnerskapmellomkommuneneog næringslivet Sammenmed fylkeskommunen,utvikle et moderneog effektivt kollektivtransportsystemsomkan gjørebyregionenålesundtil del av belønnings-og miljøavtaleordningentil Samferdselsdepartementet. Utvikleet apparatfor byregionensomfungerersompådriverog iverksetter,basertpå nettverk og samspillmellomde viktigsteaktørenei regionen. Utviklingav en ByRegion-strategimed tilhørendetiltak. Styrkingav byregionensprofil og oppmerksomhet Styrkeinnsatseni og for Byregionengjennomå samarbeidemed andrepågående utviklingsprosjekter-og aktører. Prosjektmål Prosjektethar sommålsetningå byggeet regionalpartnerskapsomsammenleggertil rette for en fremtidsrettet og attraktiv byregionfor bådenærings og samfunnslivog medfølgendedelmål: Partnerskapetmellombyregionkommuneneog representanterfor næringsliveter styrket. Enfellesregionalvisjonmed utviklingsmålsomkanløfte samspillet,attraktiviteten og vekstkrafteni byregionen,er definert. Strategierog tiltak somsørgerfor iverksettingav regionaltsamspillog utviklinger bestemtog tatt i bruk. Prosjektethar samordnetog nyttiggjort segav fylkeskommunensprosjekt«byensomregional motor», SunnmøreRegionrådsitt arbeidmed samfunnsutviklingog næringsklyngenetilrettelegging Side75

76 RF for kunnskapsbasertvekst. Gjennomaktiv deltakelsei nettverk med andreregionerer det ervervetverdifulleimpulserog læringom samfunnsutviklingi byregioner. Det er skaptet positivt omdømmeog mer kunnskapom byregionenhosegneinnbyggere,bedrifter, potensielletilflyttere, samtsentralemyndigheter. Påhvert styringsgruppemøtevil en vurderei hvilkengradprosjektetevnerå oppnåmålsetningeneog hvilkegrepsomeventueltmå tas for å styrkemåloppnåelsen. Målsetningenesomer definert for prosjekteti Ålesundregionenvil værepositivt for utviklingenpå helenordvest-landet.samspilletog partnerskapetsomutviklesher vil ogsåha overføringsverdiertil andreregioner. Forankring Ålesundkommunenhar i sinkommuneplanfor periodenfrem til 2020sagtom byens-og regionens utvikling: "Somstørsteby mellombergenog Trondheimog regionensmotor må Ålesundpåta seget særlig ansvarfor utviklingeni regionen.bådeålesundkommuneog Møre og Romsdalfylke har et uttalt ønskeom å utvikle og forsterkeålesundsomlandsdelssenter.ålesundskalværenord-vestlandets mesturbane,handlekraftigeog innovativeby og bidra til at næringslivet,kulturlivet og FoU-miljøeti regionenstår sterkt bådei et lokalt, regionalt,nasjonaltog globaltperspektiv.ålesunder fortsatt for liten til å møte mangeav de framtidigeutfordringenealene.det syneså væreet stort potensialei å utvikle det regionalesamarbeidetbådeom generellsamfunnsutviklingog utvikle det interkommunalesamarbeidetom kommunaletjenester." Deandrekommunenehar ententatt regionsperspektivetilsvarendeinn i sinekommuneplaner,eller leggerdette inn i de planprosessenesomnå pågår. Prosjektetforankresi partnerskapetsomble danneti fase1 mellomde fem kommuneneog ÅKPsom representerernæringslivet.allekommunenehar fattet positivevedtaki sinfor-mannskapom å delta i fase2 av byregionprogrammetog med de forpliktelsersomdet innebærer.utskrift av vedtakene liggervedlagt(ålesundsog Haramsvedtakettersendes).Styreti ÅKPhar på sinsideuttrykt at næringsutviklings-og innovasjonsselskapet ønskerå delta viderei partnerskapetmed å utvikle byregionen. Prosjektorganisering Prosjekteierog ansvarligfor prosjekteter Ålesundkommunevedrådmannen.Eransvarligfor at prosjektetgjennomføresiht. bevilgningensomer gitt av KMD.Harlø-pendekontakt med prosjektleder Styringsgruppenutgårav partnerskapeti prosjektet.styringsgruppenbidrar med forankring, drøftinger,fagligeinnspillog følgeropp fremdriften i prosjektetog ledesav rådmanneni Ålesund. Prosjektrådbeståendeav ordførernei regionen.rådetvil bli innkaltnår det er behovfor politiske avklaringerog for å orientereom prosjektetsfremdrift. Referansegruppebeståendeav ressurspersonerfra næringsliv,statligsektor,samtforsknings og kompetansemiljøi regionen.referansegruppenvil fungeresomet rådgivendeorganfor prosjektet. Prosjektledelsener fagligansvarligfor gjennomføringenav prosjektaktiviteteneog at disse Side76

77 RF gjennomføresi henholdtil prosjektplanen.prosjektlede rapporterertil prosjekt-ansvarligog styringsgruppa.prosjektledervil bli utpekt når søknadener behandletog rammenefor prosjekteter bestemt. Prosjektetsorganiseringvil gjenspeiledet arbeidetsomskalutføresog vil endeligbli fastlagtnår rammerog ressurserer avklart. Prosjektledermå ha inngåendekunnskapom regionenog densnærings-og samfunnsliv. Prosjektledermå ogsåha strategiskog teoretiskinnsiktom region-og næringsutvikling,kombinert med evnetil å ledeog iverksetteprosjektermed mangeinteressenter.ettersomutviklingav kunnskap,partnerskapog iverksettingav aktiviteter har hovedfokusi Fase2, er det viktig at prosjektlederer en del av regionen/partnerskapetog sliksikrerat kunnskapensomutviklesforblir i regionenog i det regionalepartnerskapet. Samarbeidspartnere Prosjektetgjennomføresi samarbeidog dialogmedaktørerfra ulike delerav samfunnet,jfr. regionens«quadruplehelix»perspektivi vedlagteforprosjektrapport.flereav disseaktørenevil få en rolle i prosjektorganisasjonen. Det pågårdessutenflere andreprosjekterog initiativ somdet vil bli samarbeidetmed i Fase2, herunder: Fylkeskommunensprosjekt«Byensomregionalmotor» somfokusererpå utviklingi bysentereti Ålesund. Sunnmøreregionrådsininnsatsfor samfunnsutviklingfor helesunnmøre(19 kommuner) Ålesundregionenhar stor betydningfor Sunnmøreog vicaverca. CampusÅlesunder et samarbeidmellomaktørenelokaliserttil CampusområdetvedHøgskoleni Ålesundog NorskMaritimt Kompetansesenter Campusrepresentereret nytt kunnskapssenter i byregionenog spilleren avgjørenderolle for regionensstyrkeog viderevekst. Næringsforeningeni Ålesundregionen Harambisjonerom å samlenæringsliveti Ålesundregionen i èn forening.foreningenvil sammenmednhoværeet talerør for næringslivetog deresinteresseri mangesammenhenger. GCEBlueMaritime og Arenaprosjekteneinnenformarin og møbel Dissehar alle regional vertskapsattraktivitetsomet av sinefokusområderog representererviktigedeler av næringslivet. HelseMøre og Romsdalsomdenstørstekompetansearbeidsplassen i regionensamtidigsomdet er en stor kvinnearbeidsplass. Representanterfor frivillig sektorutgjør en viktig ressursi regionen. Fylkeskommunensbidragvil sesi sammenhengmed prosjektet«byensomregionalmotor». Aktiviteter Følgendehovedaktiviteterer planlagti fase2. Omfangog innretningvil bli justert i forhold til de endeligerammenefor prosjektet: Prosjektetableringog-ledelse Etablereprosjektorganisasjonenog lagedetaljert omforent prosjektplanmed aktiviteter, budsjettog avklarteansvarsforhold.det inngåsavtalermellompartenei prosjektetmed bakgrunni tilsagnsbrevet Side77

78 RF fra KMD og fylkeskommunen.prosjektledelsenvil ha ansvaretfor fagligog praktiskgjennomføringav prosjektetmedtilhørendeaktiviteter og møter, og besørgeøkonomistyringog rapporteringtil bevilgendeparter. Ettersomdet er mangeinteressentervil det bli lagt vekt på å holdejevnt trykk på prosessenmed å byggedet regionalesamspillet.det innebærerat det må holdesulike møter i og om prosjektet. Arbeidefor et moderneog effektivt regionaltkollektivtilbud Areal,transport,miljø og verdiskapingstår i tett sammenheng.dedagligearbeidsreisenehar økt vesentligde sisteåreneog det forventesstor økningi biltrafikken.hverkenvegsystemeteller byener dimensjonertfor en slikøkning.avmiljømessigeårsakeraksepteresheller ikkesærligveksti personbiltrafikken.godekollektivløsningerer synonymtmed urbanitet, attraktivitet og regional sammenbinding.fylkestingeti Møre og Romsdalvedtoki sitt møte i april 2015i sakom NTP ,at fylkeskommunenvil støtte arbeidetmed å få på plassen belønningsordningfor en kollektivløsningi Ålesundregionen.Prosjektetvil arbeidesammenmedfylkeskommunenog koordineremed miljøpakkeni Ålesund.Detteinnebærerogsåsamarbeidmed Vegvesenetom å utrede et realistiskog funksjoneltkollektivsystem.prosjektetvil ogsåkoblestil planleggingav annen transportinfrastrukturpå Sunnmøre. Etablereet handlekraftigutviklingsapparatfor byregionen Prosjektetvil utrede funksjon,organisering,finansieringfor et fellesregionaltutviklingsapparatsom institusjonaliserersamarbeidetog er i standtil å implementerestrategiskebeslutningerraskt. Utviklingsapparatetvil fungeresomen regional«nettverks-manager»i et landskapmed mange interessenter.apparatetbør samspillemed næringsklyngeneog enkeltbedrifter,og koordinereandre initiativ og prosjekteri og for regionen.enfunksjonkanogsåværeå formidle kunnskapog informasjonom mulighetenetil å delta i europeiskefagnettverkog dermedbidra til økt deltakelsei internasjonaleprosjekter,medog uten EU-finansiering,herunderHorisont2020. Kommunisereog profilere ByregionÅlesund Mangeforbinder Ålesundmed Jugendstilog flotte omgivelser,færre assosiererbyenog regionenmed å væreen internasjonaltorientert kunnskapsbymedlatente urbanekvaliteter.forå få tilgangpå kapital(human-og finanskapital)må det kunnevisestil byregionensfaktiskesammenbindingog størrelse.deurbanekvalitetenemå synliggjøresog«småby-kvalitetene»fremheves.prosjektetvil utarbeideen regionalweb-portalsomsamlerog oppdaterernyheterog informasjonom regionen. Dennevil benyttessammenmed trykt materiellog annenmarkedsføringrettet mot spesielle målgrupper.prosjektetvil arbeideaktiv mot regionaleog nasjonalemedierfor å synliggjøre byregionenog denskvaliteterog potensial. Utforme en byregionstrategimed egnedetiltak Det gjennomføresen strategi-og planproses somtar hensyntil denfunksjonelleregionens utstrekning,behovog særskiltefortrinn. Enregionaltilnærmingi planleggingfor nærings-og samfunnsutviklingvil bidra til at regionenssamlederessursersesi sammenheng.flestmuligav interessentene,ref. quadruple-helix-perspektivet, vil bli inkludert i prosessen.envil ta fatt i problemstillingersombestløsesregionaltog avklarehvasombør ha en regionalorienteringog hva somkanhåndteresav denenkeltekommuneog fylkeskommunen.basertpå en felleserkjennelseav regionensutfordringer og muligheter,utformesomforentemål og visjoner.det vil igjengi grunnlaget Side78

79 RF for å prioritere retningsvalgog tiltak, herunderstyringsmekanismerog virkemidler. Samarbeidemed andreutviklingsaktørerog prosjekter. I fase2 av byregionprosjektetblir det viktig å spillepå lagmed utviklingsaktører/-prosjektersom fylkeskommunen,sunnmøreregionråd,campusålesund,næringsklyngeprosjekteneog andre organisasjonersomarbeidermed utviklingi og for Ålesundregionen.Vedå koordineredenne innsatsenvil manstyrkeinnsatsenmed å utvikle Ålesundregionen.Nettverksbyggingi formelleog uformellefora og fagnettverksominkluderernæringsliv,fou-miljøog regionalebeslutningstakere,vil ogsåværeen del av prosjektetsoppgave.det leggesopp til å arrangereen byregionkonferans et par gangerfor å sette byregionog vertskapsattraktivitetpå dagordenfor et størrepublikum. Aktiv deltakeri læringsnettverkmedandrebyregioner Hensiktener å læreog få innspilltil handlingsgrepog tiltak for hvordanvidereutviklesamspilleti byregionen.nasjonalenettverkssamlingeri regi av byregionprogrammetvil væreen arenafor å møte andreregioner,men det vil ogsåbli lagt opp til særskiltemøter med andreregioneri form av gjensidigebesøkog dokument-og erfaringsutveksling.aktuellesamarbeidsregionerer Bodøregionen, Haugesundregionen, Kristiansandsregionenog Buskerudbyen.Det vil ogsåbli fulgt med på utviklingsarbeideti storbyregionersomosloregionen,bergensregionen,og BusinessregionNorth Denmark. Flereaktiviteter vil trolig kommetil og noenav de somer definert her vil bli justert i forbindelsemed strategiprosessensomskalgjennomføresog etter hvert somprosjektetgjennomføres. Målgrupper Deltagendekommuner,derespolitikere og innbyggere Arbeidstakere,studenterog talent Bedrifterog næringsaktøreregionalt,nasjonaltog internasjonalt Statligeinstitusjonerlokaliserti regionen Møre og Romsdalfylkeskommune Forsknings-og utdanningsinstitusjonene Sentralemyndigheterog virkemiddelapparatet Målgruppenevil bli involverti prosjektetpå ulike måter. Noenvil delta i prosjektorganiseringen,mens de flestevil delta i gjennomføringenav en eller flere spesifikkeprosjektaktiviteter. Resultat Det regionalepartnerskapetstyrkesog forener kommunerog næringslivi et fellesog koordinert regionaltlederskap. Man blir enigeom en fellesvisjonfor byregionenmed tilhørendemål og strategier Ålesundregionenblir en del av belønnings-/miljøpakkeordningen til Samferdselsdepartementet. Et fellesregionaltutviklingsorganblir etablert og fungerersompådriverog iverksetterav regionale initiativ og tiltak. Egenskapenetil byregionenkommuniseresi egnedefora og når ut til eksisterendeog potensieltnye innbyggereog bedrifter Byregionensinteressentersamlesjevnligog en deltar i egnelæringsnettverk Side79

80 RF Effekter ByregionÅlesundfremstårsomen attraktiv regionfor befolkning,næringslivog andre samfunnsinstitusjoner,og fungerersomen drivkraft for vekstog utviklingpå Sunnmøreog Nord-Vestlandet. Byregionenleggeraktivt til rette for et kunnskapsbasertog innovativtnærings-og samfunnsliv Et regionaltlederskapivaretarvertskapsrollenog sørgerfor at regionenfremstårsomattraktiv, nytenkendeog mangfoldig. Ålesundregionenblir en foregangsregioni Norgefor utviklingav en byregioni samspillmellom offentlig og privat sektor. Byregionenfortsetter sinveksti befolkningog næringslivog evnerå balansereurbanekvaliteter med småby-egenskapene. Risikovurderingav prosjektet: Prosjektetvil væreavhengigat samtligepartnerestøtter opp om prosjekteti heleperiodenog at målenenås. Tiltak:sørgefor at alle partnereinvolveresog har eierskaptil prosjektetvedoppstartog underveisog g at målsetningeneoppnås. Endringeri kommunestyrerog administrativledelsekanminkeforståelsenog entusiasmenfor prosjektet. Tiltak:sørgefor jevn informasjonsflytom fremdrift og resultateri prosjektettil bådepolitiskog g administrativnivå,og fronte prosjekteti mediaog på arenaerder beslut-ningstakeremøtes. Operativog strategiskledelseav prosjektetmøtesmedjevnemellomromfor å sjekkeut at prosjektet forløpersomplanlagtog foretar eventuellejusteringer. Svakkommuneøkonomiog kapasitetsproblemergjørat prosjektarbeidetnedprioriteres. Tiltak:Det må kommuniseresat prosjektetrepresentererinvesteringi fremtidig verdiskapingfor r kommuneneog for regionen.kapasiteten,kompetansenog ressursenesomtilføresgjennom prosjektetog forventingenesomer skapti fase1, tilsier at anledningenmå brukesnå. Entusiasmentil prosjektetfra øvrigenærings-og samfunnsaktørerdabberav. -Tiltak:Prosjektetsørgerfor jevnligformidlingfra prosjektetsresultaterog fremdrift. Sentrale ressurspersonerog deresnettverk involveresslikat prosjektetssatsningsområdergisnødvendigtrykk samtidigsomde oppleverat planerog aktiviteter faktiskblir realisert. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Kostnadsplan Tittel SUM Byregionkonferanse Diverse Etablereutviklingsorgan Kollektivsatsingen Side80

81 RF Nasjonale nettverkssamlinger Profilering Prosjektledelseog administrasjon Prosjektmøter Prosjektorientering Regionalstrategi Sumkostnad Deflesteaktivitetenevil ha størstkostnaderi 2016og 2017somer heleår. Imidlertid vil det i 2015påløpe ekstrakostnaderi forbindelsemedoppstartenav prosjektet.det antasogsåat kollektivsatingenkrevermye innsatsi 2015og noe mindrei de nesteårene. Fortilskuddetfra KMD leggesdet til grunnsammetimesatssomi Fase1, inntil kr 1.200pr time. Egeninnsatsenvil i hovedsakinvolverelederei kommuneneog næringsliv,og maksimalsatsenvil oftest være aktuell. Egeninnsatsi form av årligetimer og basertpå en gjennomsnitligtimesatspå kr 900,vil anslagsvisvære:2.300 timer KMDs Finansieringsplan Tittel SUM Egeninnsats kommuner/partnere Kommunal-og moderniseringsdep Møre og Romsdal fylkeskommune Sumfinansiering Til sammenskalprosjektpartnerne(kommuner+ ÅKP)sinegeninnsatsi form av egnetimer, kostnaderi forbindelsemed reiserog møter og eventuelleandrebidrag,væreminst like stor somtilskuddetfra KMD og fylkeskommunen.mye av egeninnsatsenvil væreknyttet til deltakelsei prosjektmøter. Fortilskuddetfra KMD leggesdet til grunnsammetimesatssomi Fase1, inntil kr 1.200pr time. Egeninnsatsenvil i hovedsakinvolverelederei kommuneneog næringsliv,og maksimalsatsenvil oftest være aktuell. Geografi 1504-Ålesund,1529-Skodje,1531-Sula,1532-Giske,1534-Haram Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato ForprosjektrapportByRÅlesundregionen.pdf Giskekommune.pdf ProsjektplanÅlesundregionenFASE2 m milepæler.pdf Rapport61 Ålesundregionenfra Møreforsking.pdf Skodjekommune.pdf Side81

82 RF StyrevedtakÅKP.msg Sulakommune.pdf Side82

83 Molde kommune Rådhusplassen MOLDE Deres ref Vår ref Dato 15/ Statsbudsjettet 2015 Kap. 552, post 72 Tilsagn om tilskudd på inntil kr til Utviklingsprogrammet Molderegionen for arbeid som skal gjennomføres i 2015 og planlagt samlet tilskudd for hele prosjektperioden Tilsagnsnr.: Vi viser til utlysning av midler til utviklingsprogrammet for byregioner, fase 2 og til søknad fra Molde kommune til Utviklingsprogrammet Molderegionen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har til hensikt å tildele til sammen kr ,- for perioden , fordelt på de tre årene på følgende måte: SUM Tilskudd Kr Kr Kr Kr KMD gir gjennom dette brevet tilsagn om tilskudd på inntil kr ,- for arbeider som skal gjennomføres i KMD er avhengig av Stortingets vedtak av statsbudsjettene for 2016 og 2017 før endelig tilsagn for disse årene kan gis. KMD har lagt vekt på å få med flest mulig regioner i fase 2. Den planlagte bevilgningen for hele perioden er lavere enn omsøkte beløp fra regionene. Dette har ført til noe reduksjon i tilskuddsandelen i forhold til regionens søknad. 1. Målet med tilskudd i fase 2 i utviklingsprogrammet for byregioner Postadresse Kontoradresse Telefon* Regionalpolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Eli Nygaard NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no Side83

84 Målet med tilskudd i fase 2 er å gi støtte til gjennomføring av nødvendige prosesser, etablering av nettverksarenaer, delta i nettverkssamarbeid i byregionprogrammet, kunnskapsinnhenting osv, for å utvikle strategier og tiltak som kan bidra til å fremme økonomisk vekst i regionen basert på samspillet mellom byen og omlandet. Regionens mål er å sikre at potensialer for næringsutvikling og boligbygging utnyttes maksimalt på en slik måte at byen og omlandskommunene kompenserer for hverandres sårbarhet og utnytter hverandres styrke. 2. Støtteberettigete kostnader og kostnadsoverslag Støtte gis til dokumenterte kostnader i forbindelse med: - Gjennomføring av prosesser i byregionen som skal lede til utarbeidelse av strategier og tiltak innenfor det tema/samfunnsområde regionen ønsker å prioritere. - Deltagelse i nettverk drevet av Kompetansesenter for distriktsutvikling. - Kunnskapsinnhenting med utgangspunkt i tema byregionen ønsker å utvikle strategier for og gjennomføre tiltak i programperioden. Dokumenterte kostnader kan være prosjektledelse, utredningsarbeid i kommunene eller kjøp av utredninger, arrangering av møter, reise- og oppholdskostnader og tapt arbeidsfortjeneste for private deltakere. KMD har på bakgrunn av det ovenstående godkjent samtlige kostnader i søknaden som støtteberettigede. De støtteberettigete kostnadene for perioden utgjør derfor kr ,-, fordelt som vist nedenfor: Kostnader Deltagelse nettverksarenaer (1 pers pr kr kr kr kommune) Prosjektleder (inkl. lønn og alle kr kr kr kostnader) Utarbeidelse av verktøy for sårbarhet kr kr. kr. Sum kr kr kr Regionen kan opprettholde planlagt aktivitet gjennom annen finansiering, selv om tilskuddet fra KMD er mindre enn planlagt. Regionen kan imidlertid også vurdere omfanget av prosjektet i lys av tilskuddet, og eventuelt utarbeide et nytt budsjett. KMDs andel av budsjettet må i så fall ikke overskride 50% av tilskuddsberettigede kostnader. Et eventuelt nytt budsjett må sendes inn sammen med bekreftelse om at tilskuddet mottas på de vilkår som er gitt. 3. For tilskuddet gjelder følgende vilkår: 1. Molde kommune må innen 1. september 2015 gi skriftlig tilbakemelding til departementet om det fremdeles er aktuelt å gjennomføre prosjektet og at vilkårene for tilskuddet aksepteres. I brevet skal det også oppgis hvilken kommune tilskuddet skal utbetales til, denne kommunens organisasjonsnummer og kontonummer. 2. Det må foreligge politisk vedtak om deltagelse fra formannskap eller bystyre/ kommunestyre i samtlige deltakerkommuner i byregionen. Dersom dette ikke var vedlagt søknaden, skal dette foreligge innen samme frist som i punkt 1. Side 2 Side84

85 3. Prosjektet må ikke reduseres på en måte som gjør at departementets tilskudd overstiger 50 % av tilskuddsberettigede kostnader. Eventuelle større endringer i forhold til det som lå til grunn for søknaden, skal legges fram for departementet til godkjenning. 4. Evt. innkjøp av FoU eller andre tjenester skal følge bestemmelser om offentlig innkjøp. 5. Det forutsettes at de oppførte kostnadene dekker reise- og oppholdsutgifter for deltagelse i nasjonale nettverk mellom byregionene i regi av KMD og Kompetansesenteret for distriktsutvikling (KDU). 6. Arbeid tilhørende tilskuddet for 2015 (år 1) må være igangsatt innen 1. desember Tilsagn om tilskuddet, gitt i 2015, gjelder ut 2017, dvs. at det ikke utbetales midler fra første års tilskudd etter det. 7. Årlige framdriftsrapporter skal være oversendt departementet innen 15. februar 2016 og 15. februar Dersom disse ikke foreligger, vil tilsagn for kommende år i fase 2 ikke tildeles. Den årlige framdriftsrapporten skal beskrive på overordnet nivå de aktivitetene som er igangsatt eller gjennomført, ev. milepæler/delmål som er nådd. Den årlige rapporten sendes inn via 8. Det skal føres spesifisert regnskap for arbeidet. Regnskapet skal settes opp slik at utgiftene kan sammenlignes med kostnadsoverslaget som ligger til grunn for tilskuddet. Dersom arbeidet ikke blir utført i forutsatt omfang eller til oppgitte kostnader, skal tilskuddet reduseres tilsvarende. Dette vil bli endelig kontrollert i forbindelse med innsending av sluttrapport og revidert regnskap. Dersom tilskuddet ikke benyttes etter forutsetningen kan det kreves tilbakebetalt. Regnskapsmaterialet skal oppbevares i 10 år. 9. I samsvar med Bevilgningsreglementets 10 og med Lov om Riksrevisjonen 12 kan Riksrevisjonen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet eller den departementet bemyndiger kreve informasjon fra tilskuddsmottaker og iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene. Støttemottaker plikter å gi de opplysninger som forlanges av Riksrevisjonen, departementet evt. andre departementet har delegert kontrollmyndigheten til. 4. Innhold i sluttrapportering for hele fase 2 Mottaker skal utarbeide en sluttrapport for hele fase 2, som skal oversendes innen 30. september Denne skal inneholde følgende punkter: 1. Hva som er gjennomført av større arbeid i prosjektperioden 2. Resultater av arbeidet samt en vurdering om målet som er satt i søknaden for prosjektet er nådd. Det må vedlegges dokumentasjon av dette 3. En vurdering av nytten av å delta i Byregionprogrammet. 4. Revidert regnskap for hele prosjektperioden. I tillegg ber vi byregionene svare på eventuelle evalueringsspørsmål fra departementet eller FoU-miljø. Departementet kan også komme tilbake i tilskuddsbrevet for 2017 med suppleringer til kravet om sluttrapportering. 5. Utbetaling av tilskuddet gitt for 2015 Side 3 Side85

86 Tilskuddet skal utbetales etterskuddsvis. Det kan foretas en delutbetaling av tilskuddet, tilsvarende den prosentandel av tilskuddsgrunnlaget som til enhver tid er gått med. Anmodning om delutbetaling settes opp slik at påløpte kostnader kan sammenlignes med tilskuddsgrunnlaget, jf. side 2 i dette brevet. Søknad om delutbetaling sendes inn via evt. i brevs form. Sluttutbetaling av tilskuddet gitt i de ulike årene (minimum 25 % av tilskuddet) kan først utbetales når arbeidet er gjennomført, framdriftsrapport og oppdatert regnskap for foregående års tilskuddet er sendt inn. Det er ikke behov for årlig revidert regnskap, men vi gjør oppmerksom på at for siste anmodning om utbetaling for fase 2 (frist 30. september 2018) vil det bli krevd revidert regnskap. Alle henvendelser om tilsagnet skal henvise til saksnummer og tilsagnsnummer jf side 1 i dette tilskuddsbrevet. 6. Oppstartskonferanse KMD vil, i samarbeid med KDU, arrangere en oppstartskonferanse for regionene som deltar i fase 2. Den vil finne sted i Oslo 24. september Invitasjon og utkast til program vedlegges. Vær oppmerksom på at dette er invitasjonen. Informasjon om påmelding vil bli sendt ut fra KDU. KMD ønsker lykke til med arbeidet! Med hilsen Gerd Slinning (e.f.) avdelingsdirektør Eli Nygaard seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi til: Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE fylkeskommune Distriktssenteret Ogndalsvegen STEINKJER Side 4 Side86

87 Kristiansund kommune Postboks KRISTIANSUND N Deres ref Vår ref Dato 15/ Statsbudsjettet 2015 Kap. 552, post 72 Tilsagn om tilskudd på inntil kr til prosjektet "Kommunesamarbeid Kristiansundsregionen" for arbeid som skal gjennomføres i 2015 og planlagt samlet tilskudd for hele prosjektperioden Tilsagnsnr.: Vi viser til utlysning av midler til utviklingsprogrammet for byregioner, fase 2 og til søknad fra Kristiansund kommune. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har til hensikt å tildele til sammen kr for perioden , fordelt på de tre årene på følgende måte: SUM Tilskudd Kr Kr Kr Kr KMD gir gjennom dette brevet tilsagn om tilskudd på inntil kr for arbeider som skal gjennomføres i KMD er avhengig av Stortingets vedtak av statsbudsjettene for 2016 og 2017 før endelig tilsagn for disse årene kan gis. KMD har lagt vekt på å få med flest mulig regioner i fase 2. Den planlagte bevilgningen for hele perioden er lavere enn omsøkte beløp fra regionene. Dette har ført til noe reduksjon i tilskuddsandelen i forhold til regionens søknad. 1. Målet med tilskudd i fase 2 i utviklingsprogrammet for byregioner Postadresse Kontoradresse Telefon* Regionalpolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Eli Nygaard NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no Side87

88 Målet med tilskudd i fase 2 er å gi støtte til gjennomføring av nødvendige prosesser, etablering av nettverksarenaer, delta i nettverkssamarbeid i byregionprogrammet, kunnskapsinnhenting osv, for å utvikle strategier og tiltak som kan bidra til å fremme økonomisk vekst i regionen basert på samspillet mellom byen og omlandet. Regionens mål er utrede og prøve ut tiltak som styrker samhold og verdiskaping i regionen og som avklarer nyttige spørsmål med relevans for kommunereformen. 2. Støtteberettigete kostnader og kostnadsoverslag Støtte gis til dokumenterte kostnader i forbindelse med: - Gjennomføring av prosesser i byregionen som skal lede til utarbeidelse av strategier og tiltak innenfor det tema/samfunnsområde regionen ønsker å prioritere. - Deltagelse i nettverk drevet av Kompetansesenter for distriktsutvikling. - Kunnskapsinnhenting med utgangspunkt i tema byregionen ønsker å utvikle strategier for og gjennomføre tiltak i programperioden. Dokumenterte kostnader kan være prosjektledelse, utredningsarbeid i kommunene eller kjøp av utredninger, arrangering av møter, reise- og oppholdskostnader og tapt arbeidsfortjeneste for private deltakere. KMD har på bakgrunn av det ovenstående tatt ut følgende kostnader fra kostnadsoverslaget i søknaden: - Kr i eget arbeid fra posten tjenestesamarbeid. KMD har derfor anslått at de støtteberettigete kostnadene for hele perioden utgjør kr ,- og har satt opp følgende justerte kostnadsoverslag som tilskuddsgrunnlaget for prosjektperioden : Kostnader A Felles planstrategi kr kr kr. Annet kr kr kr B Areal- og næringsstrategi kr kr kr C Nordmørsbyen kr. kr kr D Tjenestesamarbeid kr. kr kr Møter og reiser - felles kr kr kr Prosjektledelse og -drift kr kr kr Rådgivertjenester - felles kr. kr kr Sum kr kr kr Regionen kan opprettholde planlagt aktivitet gjennom annen finansiering, selv om tilskuddet fra KMD er mindre enn planlagt. Regionen kan imidlertid også vurdere omfanget av prosjektet i lys av tilskuddet, og eventuelt utarbeide et nytt budsjett. KMDs andel av budsjettet må i så fall ikke overskride 50% av tilskuddsberettigede kostnader. Et eventuelt nytt budsjett må sendes inn sammen med bekreftelse om at tilskuddet mottas på de vilkår som er gitt. 3. For tilskuddet gjelder følgende vilkår: 1. Kristiansund kommune må innen 1. september 2105 gi skriftlig tilbakemelding til departementet om det fremdeles er aktuelt å gjennomføre prosjektet og at vilkårene for tilskuddet aksepteres. I brevet skal det også oppgis hvilken kommune tilskuddet skal Side 2 Side88

89 utbetales til, denne kommunens organisasjonsnummer og kontonummer. 2. Det må foreligge politisk vedtak om deltagelse fra formannskap eller bystyre/ kommunestyre i samtlige deltakerkommuner i byregionen. Dersom dette ikke var vedlagt søknaden, skal dette foreligge innen samme frist som i punkt 1 3. Prosjektet må ikke reduseres på en måte som gjør at departementets tilskudd overstiger 50 % av tilskuddsberettigede kostnader. Eventuelle større endringer i forhold til det som lå til grunn for søknaden, skal legges fram for departementet til godkjenning. 4. Evt. innkjøp av FoU eller andre tjenester skal følge bestemmelser om offentlig innkjøp. 5. Det forutsettes at de oppførte kostnadene dekker reise- og oppholdsutgifter for deltagelse i nasjonale nettverk mellom byregionene i regi av KMD og Kompetansesenteret for distriktsutvikling (KDU). 6. Arbeid tilhørende tilskuddet for 2015 (år 1) må være igangsatt innen 1. desember Tilsagn om tilskuddet, gitt i 2015, vil gjelder ut 2017, dvs. at det ikke utbetales midler fra første års tilskudd etter det. 7. Årlige framdriftsrapporter skal være oversendt departementet innen 15. februar 2016 og 15. februar Dersom disse ikke foreligger, vil tilsagn for kommende år i fase 2 ikke tildeles. Den årlige framdriftsrapporten skal beskrive på overordnet nivå de aktivitetene som er igangsatt eller gjennomført, ev. milepæler/delmål som er nådd. Den årlige rapporten sendes inn via 8. Det skal føres spesifisert regnskap for arbeidet. Regnskapet skal settes opp slik at utgiftene kan sammenlignes med kostnadsoverslaget som ligger til grunn for tilskuddet. Dersom arbeidet ikke blir utført i forutsatt omfang eller til oppgitte kostnader, skal tilskuddet reduseres tilsvarende. Dette vil bli endelig kontrollert i forbindelse med innsending av sluttrapport og revidert regnskap. Dersom tilskuddet ikke benyttes etter forutsetningen kan den kreves tilbakebetalt. Regnskapsmaterialet skal oppbevares i 10 år. 9. I samsvar med Bevilgningsreglementets 10 og med Lov om Riksrevisjonen 12 kan Riksrevisjonen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet eller den departementet bemyndiger kreve informasjon fra tilskuddsmottaker og iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene. Støttemottaker plikter å gi de opplysninger som forlanges av Riksrevisjonen, departementet evt. andre departementet har delegert kontrollmyndigheten til. 4. Innhold i sluttrapportering for hele fase 2 Mottaker skal utarbeide en sluttrapport for hele fase 2, som skal oversendes innen 30. september Denne skal inneholde følgende punkter: 1. Hva som er gjennomført av større arbeid i prosjektperioden 2. Resultater av arbeidet samt en vurdering om målet som er satt i søknaden for prosjektet er nådd. Det må vedlegges dokumentasjon av dette 3. En vurdering av nytten av å delta i Byregionprogrammet. 4. Revidert regnskap for hele prosjektperioden. Side 3 Side89

90 I tillegg ber vi byregionene svare på eventuelle evalueringsspørsmål fra departementet eller FoU-miljø. Departementet kan også komme tilbake i tilskuddsbrevet for 2017 med suppleringer til kravet om sluttrapportering. 5. Utbetaling av tilskuddet gitt for 2015 (år 1) Tilskuddet skal utbetales etterskuddsvis. Det kan foretas en delutbetaling av tilskuddet, tilsvarende den prosentandel av tilskuddsgrunnlaget som til enhver tid er gått med. Anmodning om delutbetaling settes opp slik at påløpte kostnader kan sammenlignes med tilskuddsgrunnlaget, jf. side 2 i dette brevet. Søknad om delutbetaling sendes inn via evt. i brevs form. Sluttutbetaling av tilskuddet gitt i de ulike årene (minimum 25 % av tilskuddet) kan først utbetales når arbeidet er gjennomført, framdriftsrapport og oppdatert regnskap for foregående års tilskuddet er sendt inn. Det er ikke behov for årlig revidert regnskap, men vi gjør oppmerksom på at for siste anmodning om utbetaling for fase 2 (frist 30. september 2018) vil det bli krevd revidert regnskap. Alle henvendelser om tilsagnet skal henvise til saksnummer og tilsagnsnummer jf side 1 i dette tilskuddsbrevet. 6. Oppstartskonferanse KMD vil, i samarbeid med KDU, arrangere en oppstartskonferanse for regionene som deltar i fase 2. Den vil finne sted i Oslo 24. september Invitasjon og utkast til program vedlegges. Vær oppmerksom på at dette er invitasjonen. Informasjon om påmelding vil bli sendt ut fra KDU. KMD ønsker lykke til med arbeidet! Med hilsen Gerd Slinning (e.f.) avdelingsdirektør Eli Nygaard seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi til: Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Side 4 Side90

91 Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE fylkeskommune Distriktssenteret Ogndalsvegen STEINKJER Side 5 Side91

92 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Handlingsprogramverdiskaping/reg.utviklingsmidler KommunesamarbeidKristiansundsregionen(kopi) Kort beskrivelse 6 nordmørskommunersøkerdeltakelsei byregionprogrammetsfase2. Temafor nestefase; A. Nordmørsbyen B.Fellesplanstrategi C.Areal-og næringssatsing D.Tjenestesamarbeid Prosjektbeskrivelse NordmørskommuneneSmøla,Halsa,Tingvoll,Gjemnes,Averøyog Kristiansundhar sammenfått utredet hvordanvi kanforsterkesamarbeideti vår region.detteer presentereen ny rapport som følgervedlagt,inkludert notat fra Smølaog Halsakommuner.Dentar for segto viktigeområderfor innbyggernepå Nordmøre,bedreog tettere tjenestesamarbeidog bedreog mer helhetlignærings og arealsamarbeid. Samarbeidethar vært i regi av og delfinansiert(kr )gjennomkommunaldepartementets byregionprogram.kommunenehar ogsåfått tilskudd(kr )fra fylkeskommunentil arbeidet. Aurekommunehar deltatt somobservatøri programmet.deandrenordmørskommunenevar også invitert medsomobservatører. Følgendetemaerinngåri programmet: A. Nordmørsbyen StyrkeKristiansund senterfunksjoneri partnerskapmed omlandet.omlandettrengeren sterk by, og byentengeret utfordrendeomland.vi må skapesterkereregionalteierskaptil regionsenteret.sette arbeidetmed bypakkeog sentrumsplani en regionalsammenheng,styrkebyensutviklingskraftfor å få til regionforstørringog økt verdiskapingover heleregionen.involverefylkeskommunenog vegveseneti regionutviklingen. B.Fellesplanstrategi Samordneutfordringsbilderog strategierfor samfunnsutviklingeni regionengjennomutarbeidelseav fellesplanstrategi.fåoversiktoverog avdekkestyrkerog utfordringeri kommunenesoverordnede planverk.dette er aktuelt for samfunnsdelenav kommuneplanen,arealplaneneog hovedplanerfor tjenesteyting.vil gi betydeligressurssparingi sentraladministrasjonene. C.Areal-og næringssatsing Konkretetiltak for bedretilrettelagte næringsarealeri regionen,gjennomføretiltak innenfor Side92

93 RF satsingsområdenekommunenevedtar,jf. eksisterendenæringsplanerog de satsingsområdene rapportenpekerpå. D.Tjenestesamarbeid Startemed samordningav tjenesteytingenkommuneneimellomsåsnartdet framtidige kommunekartetavtegnerseg.holdepå målsettingenom at det skalskjetjenesteytingfra alle kommunehusogsåframover. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker/ Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Kristiansundkommune Langveien19 Org.nr: KRISTIANSUND N Odd-ArildBugge KRISTIANSUND N Odd-ArildBugge KRISTIANSUND N Mottatt offentligstøttetidligere: Ja Ja,vilkåreneer oppfylt, men vi har ikkeavsluttetregnskapog sendtinn refusjonskraveti henholdtil tilsagnet. Spesifikasjon Bakgrunn NordmørskommuneneSmøla,Halsa,Tingvoll,Gjemnes,Averøyog Kristiansundhar sammenfått utredet hvordanvi kanforsterkesamarbeideti vår region. Kommunenesøkernå fellesdeltakelsei fase2. Aurekommuneønskerfortsatt en rolle som observatør.dette arbeidetvil gåparalleltmed kommunereformarbeidet.deltakelsei byregionprogrammetvil gi kommunenemulighetertil å utrede og prøveut ulike måter av forsterket samarbeidfør kommunereformenformelt iverksettes. Prosjektmål Utredeog prøveut tiltak somstyrkersamholdog verdiskapingi regionen,og somavklarerernyttige spørsmålmedrelevansfor kommunereformen. Samfunnsanalysenfra fase1 gir tydeligefunn og tilrådingertil viderearbeidinnenhhv.areal-og næringsutviklingog innentjenestesamarbeid.næringsomtema tar vi direktevidereinn i fase2 med klareambisjonerom å kommei gangmed konkretetiltak. Vi har fått et konkret og inspirerende grunnlagfor økt samarbeidom kommunaletjenesteyting,med forslagtil fordelingav oppgaver kommunenei mellom.sidendet pågåendekommunereformarbeidetkanendeopp med at deltakerkommuneneenderopp i nyekonstellasjoneri framtida har vi valgtå ventemed videreutviklingav tjenestesamarbeidetil hovedtrekkeneer avklartfram mot sommeren2016. Derettervil videreføringav dette arbeidetbli hovedsakeni prosjektetrent arbeidsmessig.det tredje sporeti fase1, byensomregionsenter,føresvidereinn i fase2 gjennomet tett samarbeidmed Møre og Romsdalfylkeskommune Side93

94 RF Bådeengasjementetblant deltakernei prosjektet,og tilbakemeldingerfra lokalpolitiskemyndigheter og næringslivet,viserat prosjekteter relevantog tar opp viktigeproblemstillingerog visermuligheter for vellykketsamfunnsutviklingi regionen.vi har fått anviststore potensialerfor både kvalitetsforbedringerog økonomiskeinnsparinger,og vi der for ossen mer spissetnæringssatsingfor å oppnådenønskederegionforstørring knytte regionensnæringslivtettere sammen,stimuleretil innovasjon,utvikle strategierfor rekrutteringog kompetanse. Vi vil brukedenobligatoriskeplanstrategienkommuneneskalutarbeideetter valgettil høstentil å koordinereplanarbeideti kommunene.vil sikreat vi har fellesvurderingerav regionensutfordringer, kanutvikle fellesstrategierfor å håndteredisseog samtidigbedrekoordinerekommunaltplanarbeid med regionaleplanprosesser. Dersomvi lykkesi å gjennomføreprosjektetog nå våremål,vil det fremmeøkonomiskveksti regionenbasertpå samspilletmellombyenog omlandet.uavhengigav kommunereformenvil prosjektettilføre regionenutviklingsenergi,kapasitetog kompetansesomvil ruste og for framtida. Risikovurdering Hvakangågalt?Sannsynlighetx konsekvens= risiko Prosjektlederslutter/blir syk Noenkommunertrekkersegunderveis Kommunereformentar all oppmerksomhet Forholdsvisliten sannsynlighet,endamindre konsekvens:meget lavrisiko Forankring Alle 6 deltakerkommunenehar i løpet av april hatt politisk behandlingav rapportenfra fase1, samt tatt stilling til deltakelsei søknadenom fase2. Protokollerfra kommunenesbehandlinger ettersendes.mal for fellessaksframlegg,somble brukt og vedtatt i tråd medinnstillingeni Kristiansundkommune,følgermed somvedlegg. Prosjektorganisering Prosjektetskalledesav ei styringsgruppemed rådmennog ansattrepresentanter.prosjektlederer ansatti Kristiansundkommuneog vil delvisfrikjøpestil prosjektledelsen. Samarbeidspartnere I tilleggtil deltakerkommunenevil vi ha et nært samarbeidmedlokalenæringsorganisasjoner samt M&Rfylkeskommune. Aktiviteter Overordnetprosjektledelseivaretasav Kristiansundkommune. A. Nordmørsbyen StyrkeKristiansund senterfunksjoneri partnerskapmed omlandet,styrkebyensutviklingskraftfor å få til regionforstørringog økt verdiskapingover heleregionenseunderlagsdokumenter: - Planprogramfor sentrumsplanajuni 2013samtorienteringssaktil formannskapetapril Bypakkearbeidet, - Bysatsinga«Byensomregionalmotor» Side94

95 RF «Våregaterog plasser» Prosjektgruppe:Sentrumsplangruppa Prosjektleder:Odd-ArildBugge Kostnader: for å styrkedenregionaleprofilen i byutviklingsarbeidet Tidsperiode: Målgruppe:Nabokommunene,regionaltnæringsliv,regionalemyndigheter Effektmål:Styrkebyensregionsenterfunksjon Resultatmål:Størreandelav regionensertil Kristiansundsom«sinby». Milepæler: Vedtakavkommunedelplanfor sentrum.oppstartavbypakken. B.Fellesplanstrategi Samordneutfordringsbilderog strategierfor samfunnsutviklingeni regionengjennomkoordinert utarbeidingog behandlingav kommunaleplanstrategier,ressurssparendeog kompetansebyggende. Prosjektgruppe:Planansvarligfra hver kommune Prosjektleder:Odd-ArildBugge Kostnader:Møte- og reisekostnader, Tidsperiode:September2015 juni 2016 Målgruppe:Kommuneplanleggereog rådmenn,kommunestyrene Effektmål:Mer koordinertstrategiskog operativplanleggingi kommunene Resultatmål:Sammenlignbareog samtidigeplanstrategiermellomkommunene.fellesutgangspunkt for kommuneplanrevisjoner/planprogram Milepæler: Oppstartav prosjektgruppe.ferdigstillefellesdata-og utfordringskapittel.vedta planstrategienei kommunene C.Areal-og næringssatsing Gjennomføretiltak innenforsatsingsområdenei rapportenfra fase1 (PwC/AsplanViak) Næringsrettede:Petroleumog energi,havbrukog fiskeri,reiselivog opplevelsesnæringer,handelog service Næringsnøytrale:Nyskapingog omstilling,kompetanse,infrastrukturog arealutnyttelse,omdømme Annet:Landbruk,industri,risikovilligkapital Prosjektgruppe:Næringskonsulenter fra hver kommune Prosjektleder:KOMVekst? Kostnader:Møte- og reisekostnader.studiereise.innlederekonferanse, Tidsperiode:September2015 oktober 2017 Målgruppe:Næringsdrivendei regionen,finansieringskilder/ -miljø,virkemiddelapparatet,fou, kommuneledelsen, Effektmål:Økt verdiskapingi regionen.omstillingtil nyenæringer.innovasjonog kompetanseutvikling Resultatmål:Xnyetableringerinnenhavrommet(det blå og det grønne),nytt studietilbudvedhiksu, 2 konferanserom havrommet,x flere ansatteinnenolje/gassi regioneninnen, Milepæler:Etablereprosjektgruppe D.Tjenestesamarbeid Startemed samordningav tjenesteytingenkommuneneimellomsåsnartdet framtidige kommunekartetavtegnerseg.holdepå målsettingenom at det skalskjetjenesteytingfra alle kommunehusogsåframoverhøsten2016kanvi sette tungt i gangmed å realisereet fortettet tjenestesamarbeidfor å byggeopp underresultatetav kommunereformen. Prosjektgruppe:Etablereresmai 2016 Prosjektleder:Engasjeresmai Side95

96 RF Kostnader:Egetarbeidog møtekostnader,1,6mill. kroner. Tidsperiode:Mai 2016 oktober2017 Målgruppe:Kommunenesansatte/ tillitsvalgte,lokalepolitikere,interessegrupperi kommunene Effektmål:Mer effektiv tjenesteyting,høyerekvalitet og/eller redusertekostnader Resultatmål:Vedtatt etablert samlokalisertetjenesterpå vegneav alle kommunenei alle deltakerkommunene(«lysi alle kommunehus») Milepæler: Etablereprosjektgruppe Målgrupper Seover Resultat Seover Effekter Seover Tids- og kostnadsplan Tidsplan Delframdriftsplaner,seunderAktiviteter Kostnadsplan Tittel SUM A Fellesplanstrategi Annet BAreal-og næringssatsing CNordmørsbyen D Tjenestesamarbeid Møter og reiser- felles Prosjektledelseog-drift Rådgivertjenester- felles Sumkostnad Finansieringsplan Tittel SUM Egetarbeid Kommunal-og moderniseringsdepartem entet Kommunalemidler Møre og Romsdal fylkeskommune Sumfinansiering Side96

97 RF Geografi 1505-Kristiansund,1554-Averøy,1557-Gjemnes,1560-Tingvoll,1571-Halsa,1573-Smøla,1576-Aure, 1593-Nordmøre(region) Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato AsplanViakog PwCrapport_final _3.pdf SaksframleggByRfor fase2.pdf Vedlegg- tilleggfra Smølaog Halsa.pdf Side97

98 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Øyvind Tveten Saksnr Utval Møtedato RN 71/15 Regional- og næringsutvalet Søknad om støtte Muriparken HELSETURISME Bakgrunn Muritunet AS fekk i 2014 støtte til eit forprosjekt der ein skulle avklare mål, innhald og framdrift i eit hovudprosjekt med sikte på å etablere eit nettverk for utvikling av helse- og helseturismebasert næringsverksemd i Norddal. Vedtak i Regional- og næringsutvalet 2014: «Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil kr frå dei regionale utviklingsmidlane, kap til Muritunet AS til gjennomføring av eit eittårig forprosjekt. ( ) I forprosjektet skal ein avklare mål, innhald og framdrift i eit hovudprosjekt med sikte på å etablere eit nettverk for utvikling av helse- og helseturismebasert næringsverksemd i Norddal.» Nokre definisjonar Muritunet AS er Nord-Vestlandets største rehabiliteringsinstitusjon innan spesialisthelsetenesten, og behandlar pasientar innan mellom anna sjukeleg overvekt, lungesjukdommar/kols, kreft-rehabilitering, kognitiv terapi, arbeidsretta rehabilitering med meir. Helseturisme er av SSB definert som reise til og opphald på SPA og annan behandling som inneheld fysisk aktivitet, tilpassa ernæring, oppleving og velvære samt tilbod som krev naudsynt kompetanse. Dette er definisjonen søkjar legg til grunn. Omgrepet Muriparken er ein visjon, men også eit geografisk område i Valldal sentrum i Norddal kommune. Visjonen er å etablere eit helse- og helseturismebasert nærings- og fagmiljø der offentlege aktørar og private bedrifter samhandlar tett med kvarandre på ein slik måte at synergiane gjev grobotn for nye forretningsidear og moglegheiter. Muriparken HELSETURISME (MPHT) er namnet på hovudprosjektet for å utvikle helseturismerelaterte tenester i Norddal. Gjennom prosjektet skal ein etablere eit selskap med same namn som skal levere tenester inn mot bedriftene i Norddal, prosjektet skal samtidig utvikle relasjonane og utløyse muligheitene mellom bedriftene. Søknaden Gjennom forprosjektet har ein gjennomført møter med bedriftene i miljøet rundt Muritunet, samt fleire aktørar som vurderer etablering i Norddal innan helse og reiseliv. Konklusjon av forprosjektet er at det ligg til rette for å utvikle næringsverksemd rundt helseturisme i Norddal, Side98

99 og ein ønskjer å etablere eit nettverk som skal utløyse potensialet. Forprosjektet har identifisert eit avgrensa tal på aktørar dei ønskjer å gå vidare med i eit hovudprosjekt. Desse bedriftene er med: Muritunet AS Valldal Fjordhotell AS Vitafjord AS Stall Bjørstad Storfjord Retreat AS (nyetablert) Storfjord Helsesenter St. Olavs kloster Definisjonen på helseturisme famnar vidt, men Muriparken HELSETURISME ønskjer i første omgang å satse på ein avgrensa del, og vil i prosjektperioden prioritere utvikling av selskapa Vitafjord AS og Storfjord Retreat AS. Desse tilboda skal trekke på kompetanse og tenester frå dei andre bedriftene i Muriparken. Vitafjord AS skal levere leiarutviklingskurs i eit helseperspektiv, og har utvikla eit nytt konsept; Grensesprengande leiarutvikling (GLU). Kurset er skal leverast i samarbeid med Lederskap AS og Høyskolen i Lillehammer, og kurset trekker på kompetanse frå mellom anna Muritunet. Storfjord Retreat AS er eit nyetablert selskap som skal ha fokus på retreat som «Møtestedet for kreativitet, ettertanke og rekreasjon». Ein skal tilby tre ulike typar retreat: - Klassisk retreat i religiøse omgivelsar - Retreat i naturskjønne omgivelsar - Klassisk retreat Etableringa av Valldal Fjordhotell AS er ein viktig føresetnad for å kunne satse på helseturisme i Norddal. Hotellet er planlagt opna sommaren 2016, og kjem sentralt plassert i Muriparken, rett ved sida av Muritunet AS. Hotellet tilfører flotte fasilitetar for både tilreisande og pårørande knytt til behandling, og turistar. Gode overnattings- og konferansefasilitetar opnar heilt nye muligheiter for å kunne sette saman pakker av opplevingar og tenester frå bedriftene som kan ein kan tilby under paraplyen helseturisme. Mål Målet for hovudprosjektet er at Muriparken HELSETURISME skal bli ein drivkraft og ha ein koordinerande funksjon for å drive fram eit større felles marknad for dei aktørane som er med i prosjektet. Hovudmåla er: - Prosjektet skal føre fram til ein berekraftig drifts- og serviceorganisasjon for aktørane i Muritunet HELSETURISME. Etter prosjektet skal ein anten etablere Muriparken HELSETURISME som eige selskap som leverer tenester til bedriftene, eller levere same tenester gjennom eit av dei eksisterande selskapa. - Prosjektet skal bygge opp tenester og fungere som ein fellesgodeleverandør på områder som; Konsept- og produktutvikling, Marknadsføring, Booking, Fasilitator i innovasjonsprosjekter. Side99

100 Prosjektleiar vil koordinere aktørane gjennom månadlege møte med enkeltaktørar, og kvartalsvise fellesmøte med alle bedriftene. Prosjektleiar skal medverke til auka konkurranseevne for bedriftene gjennom produkt- og tenesteutvikling og kompetansehevingstiltak for bedriftene. Det er og sett mål om at ein skal få opp 3-5 nye selskap innan helseturisme i prosjektperioden. I følgje søkjar er den kritiske suksessfaktoren at prosjektleiar får ha fokus på organisasjonane sine behov for bistand i utviklings- og oppbyggingsfasen dei kommande 2 åra. Økonomi Kostnadsplan Sum 100% prosjektleiarstilling inkl. sos. & adm. Kost Marknadsføring / profilering Reise- og møtekostnadar Diverse uføresette kostnadar Totale kostnadar Finansieringsplan Sum Muritunet AS Møre og Romsdal fylkeskommune Norddal Kommune Sum finansiering Vurdering Ser ein på studiar om potensialet for helseturisme, finn ein at definisjonen for kva ein legg i helseturisme varierer. Men helseturisme slik ein definerer det i søknaden, er eit veksande segment innan turisme globalt. Det ligg godt til rette for at Norddal kan utnytte potensialet i skjæringspunktet helse og turisme, nærheit til fantastiske naturopplevingar, god kompetanse på rehabilitering og tilhøyrande tenester, og frå sommaren kjem nye fasilitetar i Valldal Fjordhotell. Muritunet, og bedriftene rundt, er viktige arbeidsplassar for Norddal kommune. Det gjer også kommunen sårbar for endringar i rammetilhøva for Muritunet. Ei vellukka satsing på helseturisme vil kunne tilføre nye arbeidsplasser til bedriftene, og dermed bidra til at å gjere næringslivet i kommunen mindre sårbart. Sesongforlenging er ei stor utfordring for reiselivsnæringa i store deler av Noreg. Helseturisme er ikkje knytt til sommarsesongen, og kan bidra til å trekke turistar til Valldal heile året. Det er små ressursar til næringsutviklingsarbeid i mange kommunar, og det gjer at det er svært viktig at dei ulike initiativa er koordinert. Forankringa av prosjektet er godt, og Norddal kommune er engasjert i å utvikle både bedrifta Muritunet og miljøet rundt. Vi ser det som positivt at kommunen er engasjert i både dette initiativet og Fjordhagen som driv utviklingsarbeid og mellom anna er hoppid.no-kontor. Kommunen vil sørge for at aktivitetane i kommunen er koordinert, slik at satsingane utfyller kvarandre. Side100

101 Muritunet AS er ein svært viktig arbeidsplass for Norddal og kommunen har på mange måtar lagt til rette for utviklinga av selskapet og miljøet rundt. No tar Muritunet på seg prosjektleiaransvaret, noko som er naturlig sidan dei er den sterkaste og viktigaste aktøren. Utfordringa ligg i at ein både må få til utvikling av bedrifter og initiativ knytt til Muritunet, men og bedrifter som bygger opp under satsinga som ikkje spring ut frå Muritunet. Prosjektet peiker på utviklinga av Vitafjord AS og Storfjord Retreat AS som dei viktigaste prioriteringane, men dei har og mål om etablering av 3-5 nye selskap innan segmentet helseturisme. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet løyver inntil kroner frå dei regionale utviklingsmidlane, kap til drift av prosjektet Muriparken HELSETURISME i 2016 og Tilskotet er avgrensa til 50 prosent av totalt kostnadsoverslag på kroner. Det er ein føresetnad at prosjektet vert fullfinansiert. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Søknad Muritunet AS 2 Samarbeidspartar Muriparken HELSETURISME 3 Milepælsplan Muriparken HELSETURISME Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side101

102 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidlar for Møre og Romsdal 2-årig hovedprosjekt Muriparken HELSETURISME Kort b eskrivelse Etablere og utvikle «Muriparken HELSETURISME» (MPHT) som eget satsingsområde med fokus på arbeid og helse. Prosjektbeskrivelse Toårig hovedprosjekt for Muriparken HELSETURISME (MPHT) med utvalgte aktører. Forprosjektet identifiserte følgende 7 aktører som vi ønsker å bygge videre på i et hovedprosjekt: Valldal Fjordhotell AS (Classic Norway) Vitafjord AS Muritunet AS Stall Bjørstad Storfjord Helsesenter AS Storfjord Retreat AS (nyetablert) St. Olavs kloster (org. Nr.: ) Det er behov for en sterk drivkraft og koordinerende funksjon innen den videre Muriparkutviklingen. Muritunet AS har vært og er en av de ledende drivkreftene for næringsutvikling i Valldal, men en ser det som nødvendig å utvikle «Muriparken HELSETURISME» som eget satsingsområde med fokus på arbeid og helse. Muritunet AS har i dag avtale med Helse Midt på døgntilbud om rehabilitering hvor overordnet målsetting er tilbakeføring til arbeid. Dette er også et av kravene fra helsedepartementet at samtlige helsetilbud fra helsevesenet skal ha som overordnet målsetting å bidra til tilbakeføring til arbeid. Dette er noe som MPHT ønsker å dra nytte av. Vi ønsker derfor å opprette MPHT hvor økt helseturisme samt økt tilbakeføring til arbeid og bedre helse skal være overordnet målsetting. Forprosjektet har derfor gjort et utvalg av aktører som skal bidra til å realisere dette målet. Dårlig ledelse og arbeidsrelatert stress medfører betydelige kostnader for organisasjoner og samfunnet % av alle tapte arbeidsdager i Europa kan tilskrives arbeidsrelatert stress og psykososial risiko en andel som også gjelder for Norge (53%). - Side102

103 RF M PH T skal gjennom sine aktører utvikle og levere gode helseturisme tilbud som skal kunne bidra til å redusere dette samfunns- og organisasjonsproblemet. Videre så skal M PH T sørge for tett samhandling mellom aktørene og bidra til økonomisk vekst og økt sysselsetting i de nåværende og i mulige fremtidige medlemsbedrifter i M PH T satsingen. Prosjektleder i det 2-årige hovedprosjekt "Muriparken H E LSETU RI SM E" skal ha følgende som sine hovedansvarsområder: Koordinering og deltakelse i M PH T aktørenes innovasjons- og utviklingsprosjekter Fasilitere samhandling mellom M PH T aktørene og «Helsekuben Møre og Romsdal» Videreutvikling av nyetablerte Storfjord Retreat AS og revitaliserte Vitafjord AS M PH T markedsføring og utvikling av fellesgoder Koordinator for kurs, konferanser/seminar og andre relatert aktiviteter Hovedaktiviteter: Konseptutvikling for Stall Bjørstad og Storfjord Retreat AS inkl. konseptutvikling "Pilgrimsvandring" i samarbeid med St. Olavs kloster Igangkjøring, markedsføring og videreutvikling av Storfjord Retreat AS og Vitafjord AS Markedsføring og videreutvikling av Vitafjord GLU konseptet Gjennomføre og følge opp 1-til-1 møter samt fellesmøte med alle M PH T aktørene Oppfølging og videreutvikling av eksisterende og nye fellesgodetjenester Samarbeid med og integrasjon mot «Helsekuben Møre og Romsdal» Arrangere kurs, konferanser/seminar og andre relaterte aktiviteter som bidrar til å styrke helseturismen for M PH T aktørene i hovedprosjektet Kritiske suksessfaktorer i hovedprosjektet: Den mest kritisk faktor for at M PH T skal kunne lykkes som et tilretteleggingsorgan og en fellesgodeleverandør er at prosjektleder får ha fokus på de nedenfor nevnte organisasjoners behov for bistand i sin utviklings- og oppbyggingsfase de kommende 2 årene. Disse aktørene i M PH T vil være vesentlig å få bygget opp, så raskt som praktisk mulig i hovedprosjektperioden, og da samkjørt mht. fellesgoder og fellessatsing på Helseturisme: o Valldal Fjordhotell AS o Vitafjord AS o Stall Bjørstad o Storfjord Retreat AS (nyetablert) o St. Olavs kloster For øvrige kritiske suksessfaktorer i hovedprosjektet se den vedlagte milepælsplanen. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse /poststed Søker / P rosjekteier Kontakt - person Muritunet AS Org. nr : Glenn Hole Grandane 6210 VALLDAL Grandane 6210 VALLDAL Mobil Side103

104 RF Funksjon Navn Adresse /poststed Prosjekt - leder Egil Ove Farstad Grandane 6210 VALLDAL Mobil Mottatt offentlig støtte tidligere : Ja Muritunet AS fikk delfinansieringstøtte, fra Regionale utviklingsmidlar for Møre og Romsdal, for å kunne gjennomføre 1-årig forprosjekt Helseklynge Muriparken. Utbetalingen fra Fylkeskommunene ble underveis i forprosjektet flyttet fra Muritunet AS over til FjordHagen AS. Dette ble gjort etter avklaringer og avtale med Fylkeskommunen. Spesifikasjon Bakgrunn Det har vært gjennomført ett forprosjekt "Muriparken Helseklynge". Vi har sett det som vanskelig å kunne bygge en reel trippel helix helseklynge i Valldal som var et mål i forprosjektet å få utredet. Muritunet AS er drivkraften og den som gir legitimitet til en helseklynge. Muritunet er alene om å kunne dra en såkalt helseklynge, det er dermed for få og for små/umodne aktører til å kunne bygge en varig trippel helix helseklynge i Valldal som først tiltenkt. Derimot har forprosjektet identifisert følgende aktører som vi ønsker å bygge videre på i et hovedprosjekt med fokus på helseturisme: Valldal Fjordhotell AS (Classic Norway) Vitafjord AS Muritunet AS Stall Bjørstad Storfjord Helsesenter AS Storfjord Retreat AS (nyetablert) Livsmestringskurs, Mindfullness i et helseperspektiv St. Olavs kloster (org. Nr.: ) Prosjektmål Toårig hovedprosjekt for Muriparken H ELSE TU RI SM E (M PH T) skal bli en drivkraft og ha en koordinerende funksjon for drive frem et større felles markedet for alle de nevnte utvalgte aktørene. M PH T prosjektleder skal bidra til utvikling av nye produkter og tjenester som skaper helseturisme relaterte arbeidsplasseregionen. M PH T prosjektet skal videre søke strategisk samarbeid inn mot «Helsekuben Møre og Romsdal» for på best mulig måte kunne ivaretar FOU og akademia innen helse M PH T skal være en koordinerende enhet / tilretteleggingsorgan mellom de nevnte aktører og andre mindre aktører som har utviklingspotensial (fremtidige medlemmer av M PH T etter hovedprosjektperioden). M PH T hovedprosjektmål: Side104

105 RF M PH T prosjektet skal føre frem til en bærekraftig drifts- og serviceorganisasjon for aktørene i «Muriparken H ELSETU RI SM E» satsingen Etablering av M PHT som en egen juridisk enhet (eget AS) innen desember 2017 med minimum 1-2 årsverk alternativt levere samme tjenester gjennom eksisterende selskap i nærområdet Muriparken H ELSETURI SM E prosjektet skal bygge opp tjenester og fungere som en fellesgodeleverandør på områder som: o Konsept- og produktutvikling o Markedsføring o Felles portal / koordinering med livskraftportalen.no o Bookingsystem o Koordinator / fasilitator i innovasjonsprosjekter Delmål: M PH T skal være pådriver og ha en koordinerende funksjon innen utvikling av nye produkter og tjenester innen helseturisme for M PH T aktørene fra november Dette innebærer også utvikling av fellesgodetjenester som nevnt i hovedpunkt. o Skal ha minimum 1 møte pr mnd. med hver enkelt av M PHT aktørene - Totalt 70 koordineringsmøter pr år fordelt på aktørene koordineringsmøter gjennom prosjektperioden på 2 år o Kvartalsvise fellesmøter med M PH T aktørene - 4 felles koordinerende møter pr år - 8 fellesmøter prosjektperioden på 2 år Styrke aktørenes innovasjons- og konkurranseevne o Arrangere og koordinere kurs for å øke kunnskaper og ferdigheter i hvordan man planlegger og gjennomfører innovasjonsprosjekt og øker konkurranseevnen Blant annet basert på erfaringer fra Vitafjord GLU konseptet og deltakelse på Nasjonal al Innovasjonsskole for kommunesektoren / Innovasjonsskolen for Sunnmøre /Infobrev_Sunnm%C3%B8re_pr_ pdf o Bidra aktivt til at aktørene utvikler nye produkter og tjenester innen helseturismeområdet tilpasset reelle markedsmuligheter Fasilitere samhandling mellom M PHT aktørene og Helsekuben Møre og Romsdal, og få frem dokumenterte og evidensbaserte forskningsresultater o 3 av M PH T aktørene skal innen 2016 samhandle med «Helsekuben Møre og Romsdal» og få satt i gang prosess med å dokumentere oppnådde resultater som evidensbaserte forskningsresultat Etablering av 3-5 nye aksjeselskaper innen Helseturisme i perioden o Følgende 2 selskaper er allerede nyetablert og trenger bistand til oppstart og videre utvikling. - Storfjord Retreat AS - Vitafjord AS med nytt hovedprodukt GLU, planlagt oppstart Q Disse 2 selskapene må også sees i sammenheng med kommende Valldal Fjordhotell AS tilbud (åpning Side105

106 RF planlagt til 1. juli 2016) mht. overnattingsgjester og møteroms- og konferansefasiliteter. Forankring Prosjektet er forankret i selskapet Muritunet AS og i Norddal kommune som har Muriparken hovedprosjektet med inn i arbeidet med sin nye strategiske næringsplan for kommunen. I tillegg har styringsgruppen for prosjektet bidratt til hovedprosjektets utforming samt søknadens fokus og innhold. Valldal Fjordhotell AS (Classic Norway) har en med en viderføring av Muriparken prosjektet og samarbeidsavtale med Muritunet AS som en forutsetning for sin satsing i Valldal. Styringsgruppen i forprosjektet har bestått av: Bjørn Inge Ruset, Norddal kommune Erik Berg, Valldal Fjordhotell/Classic Norway Frank Madsøy, Møre og Romsdal fylkeskommune Glenn Hole, Muritunet AS Roar Amdam, Høgskolen i Volde Ragnar Lødøen, selvstendig Terese Jemtegård Moen, Fjordhagen AS Prosjektorganisering Prosjekteiere er Muritunet AS, Møre og Romsdal fylkeskommune og Norddal kommune. Styringsgrupp er representanter fra hver av prosjekteierne. Egil Ove Farstad er ønsket av prosjekteierne engasjert som prosjektleder for dette hovedprosjektet som gjennom avtale og rapporterer til styringsgruppens leder som er adm. dir ved Muritunet siden drivkraften i M PH T vil være Muritunet med sine datterselskaper. Forslag til ny styringsgruppe: 1. Representant fra M&R Fylkeskommune (Næringssjef) 2. Representant fra Helsekuben Møre og Romsdal (Høgskolen i Volda v/roar Amdam) 3. Representant fra Classic Norway (Erik Berg / Runar Myklebust) 4. Representant fra Stall Bjørstad (Kristin Sandnes) 5. Representant fra Norddal Kommune (Ordfører) 6. Representant fra Muritunet AS (Adm. Dir.) 7. Representant fra ekstert, M RB AS (Bjørn Gjerde) Samarbeidspartnere o Valldal Fjordhotell AS o Vitafjord AS o Stall Bjørstad o Storfjord Helsesenter AS o Storfjord Retreat AS (nyetablert) o St. Olavs kloster Vennligst se vedlegg for beskrivelse av samarbeidspartnere sine målsetninger og bidrag til M PH T. Aktiviteter Side106

107 RF * M PH T prosjektet lokaliseres til Storfjord Helsesenter AS * Igangkjøring, oppfølging og viderutvikling av Storfjord Retreat AS * Igangkjøring, oppfølging og viderutvikling Vitafjord GLU konseptet * Kvartalsvise fellesmøter med alle M PH T aktørene * Oppstart M PH T fellesmarkedsføring og andre omforente aktiviteter * Samarbeid med- og integrasjon mot "Helsekuben M&R" * Åpning av Helsehotellet (Classic Norway) * Oppstart nye fellesgodeleveranser * Utvikling av eksisterende og nye fellesgodetjenester * Koordinering og utviklingsbistand drift av GLU, Storfjord Retreat AS og Klosterturisme * Markedsføring av medlemsbedriftenes helseturismerelaterte produkt og tjenester * Arrangere kurs, konferanser/seminar og andre relaterte aktiviteter * Etablering av M PH T som en egen juridisk enhet (eget AS) - alternativt videreføre aktiviteten i annet lokalt selskap som f.eks. Fjordhagen AS Målgrupper Målgruppebedriftene for prosjektet er de utvalgte 7 som tidligere beskrevet. Disse utvalgte hovedprosjektbedriftene har også en felles kundegruppe som best defineres under begrepet helseturisme. Definisjon av Helseturisme: Helseturisme er reise til og opphold på f.eks. spa, retreat og annen behandling som inneholder tilpasset fysisk aktivitet, tilpasset ernæring, opplevelser, velvære og andre helserelaterte tilbud hvor alt er basert på nødvendig kompetanse. Resultat Prosjektet skal føre frem til en bærekraftig drifts- og serviceorganisasjon for aktørene i «Muriparken H ELSETU RI SM E» satsingen. Prosjektet skal ha bygget opp tjenester og fungere som en fellesgodeleverandør på følgende områder: o Konsept- og produktutvikling o Koordinator / fasilitator i innovasjonsprosjekter o Felles web portal / koordinering med livskraftportalen.no o Bookingsystem o Markedsføring Etablering av M PH T som en egen juridisk enhet (eget AS) innen Q med minimum 1-2 årsverk alternativt så skal man kunne levere samme tjenester gjennom eksisterende selskap i nærområdet (som f.eks. Fjordhagen AS) Effekter --> Økt helseturisme, økt omsetning og resultat for deltakerbedriftene skal bli en effekt av prosjektet. > Føre til økt sysselsetting i eksisterende selskaper og i eventuelle nye selskaper som opprettes som om et direkte eller indirekte følge av prosjektet Side107

108 RF > Bidrag til redusert sykefravær og tilbakeføring til arbeid er også èn av effektene som M PH T hovedprosjektet skal produsere. (Dette er også ett av kravene fra helsedepartementet at samtlige helsetilbud fra helsevesenet skal ha som overordna målsetting bidra til tilbakeføring til arbeid). Tids- og kostnadsplan Tidsplan Se vedlagte milepælsplan. Kostnads plan Tittel SUM 100% prosjektleiarstilling iinkl. sos. & adm. kost Diverse uføresette kostnadar Markedsføring / profilering Reise- og møtekostnadar Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Muritunet AS Møre og Romsdal fylkeskommune Norddal kommune Sum finansiering Geografi 1504-Ålesund, 1520-Ørsta, 1523-Ørskog, 1524-Norddal, 1525-Stranda, 1526-Stordal, 1529-Skodje Vedlegg sliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Beskrivelse av M PH T deltakerbedrifter.doc M PH T_Milepelsplan-f1.xlsx Side108

109 Beskrivelse av samarbeidspartnere sine målsetninger og bidrag til MPHT A. Valldal Fjordhotell AS (Helsehotell) side 0/7 Side109

110 Søker: Utarbeidet av Søknad til innsatsområde: Muritunet AS Glenn Hole, Egil Ove Farstad, Anita Dyb Linge Søknad om delfinansiering for toårig hovedprosjekt for «Muriparken HELSETURISME» (MPHT) med utvalgte aktører B. Vitafjord AS Kort om selskapet: Selskapet skal ha fokus på riktig lederutvikling i et helseperspektiv. Forskning viser inntil 15 % av alt sykefravær er på grunn av dårlig ledelse, derfor er GRENSESPRENGENDE LEDERUTVIKLING, GLU utviklet og er klart for levering til markedet fra 2016 i samarbeid med Lederskap AS og Høyskolen i Lillehammer. Grensesprengende utvikling av mennesker, ved å flytte egne og organisasjonens grenser. Vitafjord sitt verdigrunnlag: Entusiasme Skapende Samspill Målsetning med selskapet: GLU skal bli et unikt etterspurt lederutviklingstilbud nasjonalt og deltakerne og deres arbeidsgivere skal få målbare resultatet etter gjennomført utviklingsprogram. Selskapets mål for omsetning i 2016 er 1 Mill. kr. I 2017 er målet 2 Mill. kr. Bidrag til MPHT: Samhandling økonomisk og personellmessig med de nevnte aktører: Valldal Fjordhotell AS Muritunet AS / Eliska J. Svobodová (idrettspedagog) Stall Bjørstad Storfjord Helsesenter AS Storfjord Retreat AS (nyetablert) St. Olavs kloster side 1/7 Side110

111 Søker: Utarbeidet av Søknad til innsatsområde: Muritunet AS Glenn Hole, Egil Ove Farstad, Anita Dyb Linge Søknad om delfinansiering for toårig hovedprosjekt for «Muriparken HELSETURISME» (MPHT) med utvalgte aktører C. Muritunet AS Kort om selskapet: Nord-Vestlandets største rehabiliteringsinstitusjon innen spesialisthelsetjenesten. Behandler pasienter innen: Sykelig overvekt, Lymfeødem, Lungesykdommer/KOLS, Muskel- og skjelettsykdommer, Kreftrehabilitering etter bløtdelskirurgi, Kognitiv terapi og fysikalsk aktivitet for langvarig smerteproblematikk, Arbeidsretta rehabilitering. Muritunet sitt verdigrunnlag: BALANSE RAUS GRENSESPRENGENDE STYRKENDE Målsetning med selskapet: Være Nord-Vestlandets største rehabiliteringsinstitusjon innen spesialisthelsetjenesten. Bidrag til MPHT: Samhandling personellmessig (lege, psykolog, psykiater, kognitive terapeuter, idrettspedagoger, fysioterapeuter, ergoterapeuter) med de nevnte aktører: Valldal Fjordhotell AS Muritunet AS / Eliska J. Svobodová (idrettspedagog) Stall Bjørstad Storfjord Helsesenter AS Storfjord Retreat AS (nyetablert) St. Olavs kloster side 2/7 Side111

112 Søker: Utarbeidet av Søknad til innsatsområde: Muritunet AS Glenn Hole, Egil Ove Farstad, Anita Dyb Linge Søknad om delfinansiering for toårig hovedprosjekt for «Muriparken HELSETURISME» (MPHT) med utvalgte aktører D. Stall Bjørstad Kort om selskapet: Stall Bjørstad har sidan hausten 2012 levert hesteassistert terapi til Muritunet AS. Samarbeidet starta opp som gjennom prosjektet Aktiv betring med hest støtta av Extrastiftelsen helse og rehabilitering. Gode resultat frå det prosjektet har resultert i eit nytt prosjekt Hestekrefter gir livskraft med prosjektperiode januar desember Også dette er støtta av Extrastiftelsen. Dagleg leiar er utdanna Master i Økonomi og ressursforvaltning frå UMB (Universitetet for Miljø- og biovitenskap på Ås. Ho har hovudfag i organisasjon og ledelse og er spesielt interessert i leiar- og organisasjonsutvikling. Ho skal hausten 2015 i gang med tilleggsutdanning innanfor Coaching, selvledelse og emosjonell intelligens ved BI i Oslo. Den samla fagbakgrunnen blir nytta aktivt i utvikling og undervisning både innanfor hesteassistert terapi, og kurs innanfor personleg utvikling og leiarutvikling som er under planlegging. Hesteassistert terapi: Innanfor hesteassistert terapi har vi spesielt fokus på kommunikasjon og kroppsspråk. Minst 70 % av all kommunikasjon mellom menneske er non-verbal. Mange menneske kan ha stor nytte av å bli medvitne om og tydeligare i sitt kroppsspråk for å oppnå betre kommunikasjon og samhandling med andre. Hestar er svært sensitive dyr som kommuniserar nesten utelukkande non-verbalt. Dei har ingen fordommar og reagerar ærleg og umiddelbart på vår kommunikasjon. Slik kan dei hjelpe oss til å avsløre kvaliteten på vår nonverbale kommuniksjon og gje oss mulegheit til å øve og forbetre den. Vi underviser teoretisk og praktisk og nyttar hesten som verkemiddel i praktiske øvingar der vi legg stor vekt på overføringsverdien til menneskelege forhold og relasjonar. Målsetning med selskapet: Våre aktivitetar og undervisning skal: gi påfyll av livskraft gjennom kontakt med natur, kultur og levande hestekrefter. Stall Bjørstad er leverandør til NAV anbodet som Muritunet akkurat har vunne for fire år fram i tid Offentleg godkjent for Inn på tunet sidan mai 2013 Stall Bjørstad er nominert til BU-prisen for Møre og Romsdal i 2015 for nyskaping og utvikling av Stall Bjørstad sitt tilbod innanfor hest og helse Bidrag til MPHT: Levere kurs innanfor kommunikasjon og kroppsspråk, sjølvutvikling, leiarutvikling og teambuilding til privatpersonar og bedrifter Levere hesteassistert terapi til Muritunet og andre offentlege aktørar side 3/7 Side112

113 Søker: Utarbeidet av Søknad til innsatsområde: Muritunet AS Glenn Hole, Egil Ove Farstad, Anita Dyb Linge Søknad om delfinansiering for toårig hovedprosjekt for «Muriparken HELSETURISME» (MPHT) med utvalgte aktører E. Storfjord Helsesenter AS Kort om selskapet: Er et eiendomsselskap eid 51% av Muritunet, 49% er eid av Norddal kommune. Målsetning med selskapet: Huse og tilrettelegge for aktører innenfor helse- og helseturismerelatert næringsliv. Muriparken HELSETURISME prosjektet skal ha sin lokalisering i dette senteret. Bidrag til MPHT: Samhandling med de nevnte aktører: Valldal Fjordhotell AS Muritunet AS Vitafjord AS Stall Bjørstad Storfjord Retreat AS (nyetablert) St. Olavs kloster side 4/7 Side113

114 Søker: Utarbeidet av Søknad til innsatsområde: Muritunet AS Glenn Hole, Egil Ove Farstad, Anita Dyb Linge Søknad om delfinansiering for toårig hovedprosjekt for «Muriparken HELSETURISME» (MPHT) med utvalgte aktører F. Storfjord Retreat AS (nyetablert) Kort om selskapet: Selskapet skal ha fokus på Retreat som Møtestedet for kreativitet, ettertanke og rekreasjon! Man skal tilby disse 3 ulike typer Retreater: Klassisk retreat i religiøse omgivelser Retreaten er en skapende pause, der både tempoet og skuldrene senkes. Denne retningen oppsøker stille steder for bønn, ro og meditasjon og er en gammel og en velprøvd kirkelig tradisjon. Retreatdagene vil veksle mellom bibelmeditasjon, åndelig lesning, samlinger i kapellet, stille måltider med musikk og gudstjeneste med nattverd. Med unntak av fellessamlingene er retreaten preget av stillhet. Retreat i naturskjønne omgivelser Dette er en type retreat for deg som trives ute i både i skog, fjell og mark i mangt slags vær. Retreat i naturen er en spennende og flott opplevelse. En retreat i naturen kan være en løsning for å lade batterier til nye oppgaver og veien videre og å utfordre sansene og nyte tilstedeværelsen. Her kan du få tid til deg selv i den ro, fred og skjønnhet som naturen byr på. En retreat med daglige turer med ulikt innhold. Dette seg være fjellturer, både korte og lange, toppturer, eller bare vandre på eventyrlige stier, passere idylliske vann og samtidig nyte utsikten til fjell og fjord. Utenom turene blir det meditasjon, yoga og avspenningsteknikker. Klassisk retreat Denne retningen søker indre fred og ro og selvinnsikt i rolige og avskjermede omgivelser. Retreaten er en skapende pause, der både tempoet og skuldrene senkes. Dette skjer gjennom fokus på yogaøvelser, pusteteknikker, lydvibrasjoner, meditasjoner, breathwalk, veiledende retreater både individuelt og i grupper, temaretreat og avspenningsteknikker. Målsetning med selskapet: Storfjord Retreat AS skal bli et unikt og etterspurt Retreat tilbud nasjonalt og deltakerne skal få merkbare resultatet etter gjennomført Retreat. Selskapets mål for omsetning i 2016 er X Mill. kr. I 2017 er målet X Mill. kr. Bidrag til MPHT: Samhandling økonomisk og personellmessig med de nevnte aktører. Valldal Fjordhotell AS Muritunet AS / Kognetive Terapauter etc. Stall Bjørstad Storfjord Helsesenter AS St. Olavs kloster side 5/7 Side114

115 Søker: Utarbeidet av Søknad til innsatsområde: Muritunet AS Glenn Hole, Egil Ove Farstad, Anita Dyb Linge Søknad om delfinansiering for toårig hovedprosjekt for «Muriparken HELSETURISME» (MPHT) med utvalgte aktører G. St. Olavs kloster Kort om Klosteret: «Det Patriarkale-Stavropegiale nonnekloster for de Hellige Olav og Profet Elias» som skal etableres på Syltefjellet rett ovenfor Valldal sentrum. I dag er Nonnene midlertidig lokalisert ved Norddal prestegård. Målsetning med Klosteret: Etablere et Georgisk Ortodoks Nonnekloster med en åndelig dimensjon under det Georgiske Patriarkat. Bidrag til MPHT: Unikt Tilbud til åndelig veiledning Åndelig og religiøs retreat Pilgrimsvandring Turistattraksjon side 6/7 Side115

116 Startdatdatdato Slutt- Rapport- Milepæltekst Oppstart MPHT Hovedprosjekt Etablering og oppstart av ny styringsgruppe Konseptutvikling for Stall Bjørstad og Storfjord Retreat AS Konseptutvikling "Pilgrimsvandring" i samarbeid med St. Olavs kloster MPHT prosjektet lokaliseres til Storfjord Helsesenter AS Igangkjøring, oppfølging og viderutvikling av Storfjord Retreat AS Igangkjøring, oppfølging og viderutvikling Vitafjord GLU konseptet Første kvartalsvise fellesmøte med alle MPHT aktørene Oppstart MPHT fellesmarkedsføring og andre omforente aktiviteter Samarbeid med og integrasjon mot "Helsekuben M&R" Åpning av Helsehotellet (Classic Norway) Oppstart nye fellesgodeleveranser Utvikling av eksisterende og nye fellesgodetjenester Koordinering og utviklingsbistand drift av GLU, Storfjord Retreat AS og Klosterturisme Etablering av MPHT som en egen juridisk enhet (eget AS) - alternativt overføre oppg til

117 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Stephen Oommen Saksnr Utval Møtedato RN 72/15 Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Partnarskap i Grøn Fjord 2020 Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune har delteke i styringsgruppa til Grøn Fjord, saman med Norddal kommune, Stranda kommune, Stranda Hamnevesen og ulike organisasjonar, bygde- og næringsrepresentantar i Stranda og Norddal kommune. Grøn fjord er eit samarbeid som skal skape berekraftig utvikling av menneskeleg aktivitet i verdsarvområdet Geirangerfjorden med omland. Grøn Fjord skal nå visjonen «Sporlaus ferdsel» gjennom å ta i bruk dei beste løysingane for klima- og miljøvenleg ferdsel, arbeide for å redusere og fjerne negative fotavtrykk, og ved å ta vare på og løfte fram kvalitetane ved verdsarvområdet med omland. Initiativtakar og idéhavar er Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv. Grøn Fjord Partnarskap skal vere eit internasjonalt fyrtårn for utvikling av klima og miljøvennlege løysingar for menneskeleg aktivitet i eit verdsarvområde. Partnarskapen har fått namnet «Eit reint meisterverk» og hovudmålgruppa er næringsliv, organisasjonar og forvaltninga i Stranda og Norddal kommune. Startskotet for rekruttering av partnarar starta under Grøn fjordkonferansen 2014, og per i dag har over 70 partnarar frå næringslivet signert erklæringa. Gjennom eit forpliktande partnarskap skal ein saman finne nøkkelen til ei berekraftig utvikling. Vertskommunane Stranda og Norddal har signert partnarskapserklæring på lik line med organisasjonar og næringsdrivande i kommunen. Vedlagt følgjer ein informasjonsfaldar om partnarskapen i Grøn fjord. Som partnar pliktar Møre og Romsdal fylkeskommune å signere partnarskapserklæringa, sjå vedlegg. Møre og Romsdal fylkeskommune pliktar å gi ein årleg partnarskapslovnad: «Eit årleg steg mot sporlaus ferdsel» - og å gjennomføre eit årleg tiltak innan miljø- og klimavennleg aktivitet, gjerne i tråd med fylkeskommunens eigen klima- og energiplan. Møre og Romsdal fylkeskommune pliktar i tillegg å dele erfaringar i samarbeidsarenaen, og å gi nye lovnader kvart år. Ved å bli partnar får vi ingen ytterlegare utgifter. Partnarar som er miljøsertifiserte, kan bruke kvalitetsmerket «Eit reint meisterverk» når dei profilerer verksemda/organisasjonen sin. Vilkåret for å få bruke merket er at dei tilfredsstillar standarden for miljøsertifisering der dette finst Side117

118 (t.d. Svanemerket, Miljøfyrtårn, ISO 14001, og merket til Innovasjon Noreg for berekraftige reisemål). I dei tilfella der det ikkje finst merkeordningar, avgjer Styringsgruppa for Grøn Fjord 2020 i samråd med relevante fagmiljø korleis ein skal bruke merket «Eit reint meisterverk». Partnarskapen i Grøn Fjord inneber at Møre og Romsdal fylkeskommune får delta i ein samarbeidsarena som kan påverke korleis den fremste reiselivsmerkevara i Noreg skal utviklast. I tillegg har Grøn Fjord klart å få ny tilgang til midlar og kompetansenettverk knytt til viktige utfordringar for kommunane. Møre og Romsdal fylkeskommune er miljøfyrtårn sertifisert og dermed kan fylkeskommunen aktivt nytte merkevara «Eit reint meisterverk» i si marknadsføring og profilering. Dette kan vere nyttig både i samband med rekruttering av nye tilsette, samt i Møre og Romsdal fylkeskommunen si omdømmebygging. Vurdering Møre og Romsdal fylkeskommune vurderer Grøn Fjord til å vere ein nyttig samarbeidsarena, der spennande utviklingsarbeid- og initiativ kan bli skapt. Ein arena der forvaltninga har høve til å møte og samhandle med representantar frå næringane, organisasjons- og bygdeliv. Alle næringar, alle organisasjonar er inviterte til å verte partnarar, noko som gjer dette til eit samarbeid på tvers av sektorar og næringar. Samarbeidsrørsla skaper spennande møteplassar som kan gje grunnlag for nye samarbeid og nye produkt. Grøn Fjord har ein samarbeidshorisont fram mot 31. desember 2020, med mogelegheit for forlenging. Grøn Fjord er fortsatt i ein startfase, men har fått rimeleg stor merksemd i media og tankesettet har spreidd seg mellom anna til Nærøyfjordområdet. Rekrutteringa av partnarar har starta opp for fullt i juli/august 2014 og per i dag har over 70 bedrifter og organisasjonar signert partnarskapserklæringa og fleire kjem til framover. Ein vurderer det som viktig å delta aktivt i prosjektet og ønskjer å vidareføre sin plass i styringsgruppa ved å signere partnarskapserklæring i oktober Regional delplan for klima- og energi ( ) vart vedteke i fylkestinget 15. juni 2015, sak T-24/15. Hovudmåla i den regionale delplanen er desse: Klimagassutsleppa i Møre og Romsdal skal reduserast med meir enn 10 prosent innan 2020, i forhold til utsleppa i Summen av ny fornybar energi, energieffektivisering og energiomlegging skal tilsvara minst 2 TWh elektrisitet. Innan 2020 skal det vere gjennomført minst fem konkrete tiltak i kvar kommune i fylket for å betre miljøet og redusere klimagassutslepp. Saman med mange bedrifter i kommunane er det naturleg at Møre og Romsdal fylkeskommune støtter opp om partnarskapen. Side118

119 Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune blir medlem av partnarskap for Grøn Fjord. Vedlegg 1 Et reint mesterverk brosjyre 2 Partnerskap erklæring 3 Partnerskapserklæring og kriteria Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side119

120 Kunsten å bidra Partnarskap Side120

121 Geirangerfjorden med omland høyrer til verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap. Mange kallar fjorden vår for naturen sitt eige kunstverk, og han er ei av dei fremste internasjonale merkevarene våre. Grøn fjord 2020 er eit ambisiøst og framtidsretta prosjekt basert på lokalt initiativ og engasjement, der det lokale næringslivet spelar ei sentral rolle i gjennomføringa. Prosjektet vekkjer oppsikt både nasjonalt og internasjonalt. JON AASEN FYLKESORDFØRAR, MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Foto: Frank Stenersen Side121

122 Grøn fjord 2020 Grøn fjord 2020 er ei samarbeidsrørsle som skal skape berekraftig utvikling av menneskeleg aktivitet i verdsarvsområdet Geirangerfjorden med omland. Grunnpilarane for samarbeidsrørsla er: Å verne om verdsarvverdiane Å vere ein pådrivar for ei lønsam klima- og miljøvenleg utvikling Å dyrke samarbeidet og entreprenørskapen Prosjekt som er initierte, under utvikling og/eller har fått finansiering: Grøn fjord EL-scooterar Grøn bygd Norddal Omdømme- og merkevarebygging Partnarskap «Eit reint meisterverk» Skilt- og parkeringsplan Geiranger Utgreiing fjernparkeringsanlegg buss FoU strategi Fossevandring Geiranger Trafikkanalyse Geiranger Miljø- og klimagassutslepp anno 2013 Grøn fjord Konferansen EL-bil rally Trollstigen EL-buss-seminar og uttesting Grøn fjord ressursgrupper Grønt Landbruk Grøn Verdsarvskule Grøn fjord avfallshandtering Grøn fjord Finansiering Side122

123 Side123 Foto: Oddgeir Visnes

124 Sporlaus ferdsel Vi skal nå visjonen «Sporlaus ferdsel» gjennom å ta i bruk dei beste løysingane for klima- og miljøvenleg ferdsel, arbeide for å redusere og fjerne negative fotavtrykk, og ved å ta vare på og løfte fram kvalitetane ved verdsarvområdet. Side124

125 Partnarskap Når mange arbeider mot felles mål, kjem resultata! Gjennom å ta del i partnarskapen «Eit reint meisterverk» kan verksemda di, kommunen din eller organisasjonen din medverke til at vi når visjonen vår om «Sporlaus ferdsel». Gjennom eit forpliktande partnarskap skal vi saman finne nøkkelen til ei berekraftig utvikling. Som partnar får du: Påverke korleis den fremste reiselivsmerkevara i Noreg skal utviklast Tilgang til midlar og kompetansenettverk Profilere verksemda di gjennom merkevara «Eit reint meisterverk» Støtte og rådgjeving til miljøsertifisering Som partnar pliktar du: Å signere partnarskapserklæringa Å gi partnarskapslovnaden «Eit årleg steg mot sporlaus ferdsel» Å dele erfaringane dine og gi nye lovnader kvart år Partnarar som er miljøsertifiserte, kan bruke kvalitetsmerket «Eit reint meisterverk» når dei profilerer verksemda si. Vilkåret for å få bruke merket er at dei tilfredsstiller standarden for miljøsertifisering der dette finst (t.d. Svanemerket, Miljøfyrtårn, ISO 14001, og merket til Innovasjon Noreg for berekraftige reisemål). I dei tilfella der det ikkje finst merkeordningar, avgjer Styringsgruppa for Grøn fjord 2020 i samråd med relevante fagmiljø korleis ein skal bruke merket «Eit reint meisterverk». Side125

126 Grøn fjord er ei rettesnor for differensieringsstrategien til Hotel Union Geiranger med miljø som eit berande hovudelement. SINDRE MJELVA FJERDE GENERASJON VERTSKAP HOTEL UNION GEIRANGER Vi ynskjer å vere med på den positive prosessen som prosjektet har sett i gang. Grøn fjord-fellesskapet tenkjer globalt, men handlar lokalt. Det har vi tru på. Side126 PETTER MELCHIOR VERTSKAP MELCHIORGARDEN I NORDDAL

127 For framtida er det viktig å sjå det store i det vesle, å forstå samanhengane. Gjennom forsking og utvikling kan Vestnorsk fjordlandskap fungere som eit laboratorium for berekraftig uvikling i sårbare naturområde der lokalsamfunna lever, og der verdiskapinga skjer innanfor tolegrensa til naturen. ELISABETH MARÅK STØLE DIREKTØR/CEO MØREFORSKING Foto: Per Eide Side127

128 Eit internasjonalt fyrtårn Reisemål verda rundt slit med å finne nøkkelen til ei sunn og berekraftig utvikling. Særleg er destinasjonar med masseturisme truga av forureining, slitasje, «people pollution» og trafikk-kaos. Dette er reelle truslar som både skader omdømmet til destinasjonen og øydelegg for verdiskapinga i turistnæringa lokalt. Vestnorsk fjordlandskap har gjennom satsinga Grøn fjord og verdsarvstatusen frå UNESCO ein eineståande sjanse til å vise verda dei beste klima- og miljøvenlege løysingane for menneskeleg aktivitet i eit verdsarvområde. Vi skal dele erfaringane med «Beste praksis» gjennom dei internasjonale nettverka våre. Slik kan vi med tida nå målet vårt om å verte eit internasjonalt miljøfyrtårn. By building a partnership to support and develop projects and actions in a sustainable direction, the sites are heading toward a unique world-wide position and become an example of best practices for others. FANNY DOUVRE PROGRAM SPECIALIST WORLD HERITAGE MARINE PROGRAMME, UNESCO Side128

129 Grøn fjord Konferanse Grøn bygd Norddal Møteplassar inspirerer og skaper grobotn for læring. Kvart andre år blir det nyaste innanfor klima- og miljøvenleg teknologi for ferdsel på fjord, hav og land presentert på Grøn fjord Konferansen. Fagfolk frå forskingsmiljøa, miljømerkeordningane, verkemiddelapparatet og forhandlarar av teknologiske løysingar deler kunnskap med oss. Korleis leve ut den grøne verdsarv-visjonen i Dalsbygda/Norddal? Korleis kan bygda utvikle seg som ein grøn, roleg oase i eit tett og forkava reiselivsområde? Dette er spørsmål som bygdeinitiativet Grøn bygd Norddal skal finne svar på i eit forprosjekt. Den neste Grøn fjord Konferansen blir arrangert Januar 2016 i Geiranger. EL-bil-kortesjen 2014 over Trollstigen til Melchiorgarden i Norddal avslutta med prøvekøyring og miniseminar for deltakarar og besøkande under Midtsommardagane. Foto: Ståle Frydenlund Side129

130 Foto: Ståle Frydenlund Turismen står for store utslepp av klimagassar, men er svært viktig for den lokale verdiskapinga, spesielt i distrikta langs dei norske fjordane. Difor er det nødvendig med eit mangfald av smarte tiltak for å kutte utsleppa. Geiranger er ein liten stad og ein av dei største norske turistdestinasjonane. Grøn fjord 2020 viser at det er både sterk vilje og mange gode initiativ til å finne kreative og gode klimaløysingar. Arbeidet til Grøn fjord kan bidra til at dei norske fjordane kan bli eit unikt utstillingsvindauge for nullutsleppstransport, og bidra til eit grønt skifte i internasjonal turisme. MARIUS HOLM DAGLIG LEDER I ZERO Side130

131 Verdsarven tilhøyrer oss alle: vår fjordarv vår framtid Foto: Oddgeir Visnes Vi jaktar Grøn fjord Sponsorar og dette er partnarane vi leitar etter: Verksemder med ein tydeleg og truverdig miljøprofil Verksemder som vil profilere seg i ei grøn retning Gjerne verksemder med ein internasjonal profil Ynskjer du å knyte verksemda di til eit viktig klima- og miljøarbeid i eit reisemål med høg nasjonal og internasjonal profilering? Kontakt oss i dag for å få nærare informasjon om sponsorprogrammet vårt! Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv, Norsk Fjordsenter 6216 Geiranger post@verdsarvfjord.no (+47) Støtta av: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Miljødirektoratet Side131 Møre og Romsdal fylkeskommune

132 Partnarskap Partnarskapet «Eit reint meisterverk» skal jobbe for å utvikle verdsarvsområdet Geirangerfjorden med omland til eit internasjonalt fyrtårn for utvikling av klima og miljøvennlege løysningar for menneskeleg aktivitet i eit verdsarvsområde. Grunnpilarar i partnarskapet: Ivareta verdsarvverdiane Samarbeide i unik entreprenørskapsand Vere pådrivar for økonomisk berekraftig klima- og miljøvenleg utvikling Løfte, gevinst og forplikting: Som partnar i samarbeidsrørsla erklærer vi partnarskapsløftet «Eit årleg steg mot sporlaus ferdsel», og forpliktar oss til, årleg, å gje løfte og dele erfaring. Som partnar får vi: Tilgang til midlar og eit kompetansenettverk Profilere verksemda gjennom merkevara «Eit reint Meisterverk», etter gitte kriterium. Mulegheit til å lykkast gjennom å samarbeide med andre i eit forpliktande partnarskap Påverke utviklinga av ei av dei fremste reiselivsmerkevarane her i landet Som partnar i samarbeidsrørsla pliktar vi : Å arbeide for å nå overordna mål i Omdømme- og merkevarestrategien for Grøn Fjord 2020 Å dele erfaring og gjere årlege tiltak; «steg mot sporlaus ferdsel» Å vise vilje og evne til å samarbeide i partnarskapet Å delta med verksemda si kompetanse, erfaring og entreprenørskap ved å vise respekt, og tillit til dei andre partnarane Dato Stad Namn Org. nr. Underskrift Gjensidig oppseiingstid for partnarskapen er 1 månad. Erklæringa opphøyrer Side132

133 Side133

134 Side134

135 PARTNERSKAPSLØFTET: «Et årlig steg mot sporlaus ferdsel» FORPLIKTING: Gi løfte og dele erfaring, årleg Side135

136 Som partner får du: Tilgang til midlar og eit kompetansenettverk Profilere verksemda gjennom merkevara «Eit reint Meisterverk», etter gitte kriterium. Mulegheit til å lykkast gjennom å samarbeide med andre i eit forpliktande partnarskap Påverke utviklinga av ei av dei fremste reiselivsmerkevarane her i landet Side136

137 Som partnar pliktar vi: Å arbeide for å nå overordna mål i Omdømmeog merkevarestrategien for Grøn Fjord 2020 Å dele erfaring og gjere årlege tiltak; «steg mot sporlaus ferdsel» Å vise vilje og evne til å samarbeide i partnarskapen Å delta med verksemda si kompetanse, erfaring og entreprenørskap ved å vise respekt, og tillit til dei andre partnarane Side137

138 Kriterium For å få nytte visuelle hjelpemiddel og digital profil knytt til merkevaren «Eit reint meisterverk» må desse kriteria vere innfridd; o Tilfredsstille standardar for miljøsertifisering der det finnast, som t.d. Svanemerket, Miljøfyrtårn, ISO 14001, og Innovasjon Norge sitt merke for berekraftig reisemål. o I dei tilfella der det ikkje finst merkeordningar avgjer Styringsgruppa for Grøn Fjord 2020 i samråd med relevante fagmiljø, bruken av merket «Eit reint meisterverk». Ved mangelfull oppfylling av standardar eller anna godkjenning, trer ein ut av Partnarskapet. Side138

139 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Øyvind Tveten Saksnr Utval Møtedato RN 73/15 Regional- og næringsutvalet Statusrapport maritim næring oktober Bakgrunn Statusrapporten bygger på ordrereservar for verfta i fylket som vert henta frå Maritimt magasin sin rapport for september. Nye båtar på ordrelista frå førre rapport i oktober, er markert med grønt. Regionalog næringsavdelinga legg fram neste statusrapport i desember, da og inkludert analysar frå konjunkturbarometeret TEMP. Merk at ordrereservane for Havyard verft er med sjølv om ikkje verftet ligg i Møre og Romsdal, verftet er tett integrert i Havyard Group som har hovudsete i Fosnavåg. Sidan sist statusrapport er det kome inn 14 nye skip. Medan det så langt i 2015 har vore kontrahert klart mest skip innan havbruk og fiskeri er det ein større variasjon no. Både Kleven verft, Vard Brattvåg og Havyard har fått kontraktar innan offshore segmentet. Innan havbrukssegmentet er det kontrahert fem nye båtar på verfta i fylket. Biletet for verfta i fylket er samansett, dei verfta som leverer båtar til havbruk og fiskeri har jamn tilgang på nye ordrar, medan det innan offshore framleis er tøft. Og det er viktig å understreke at omfanget av ein ordre for eit spesialisert offshorefartøy er vesentleg større enn eksempelvis eit fiskefartøy, så sjølv om situasjonen er betra for nokre verft er situasjonen framleis svært krevjande for næringa samla sett. Tøffe tider i maritim næring Oljeprisen har hatt en liten auke den siste veka, men ligg framleis lågt og er per 9. oktober 53 dollar fatet. Med stor eksponering mot offshoremarknaden, er den maritime næringa i fylket ekstra sårbar. Maritimt magasin refererer til at det per oktober ligg om lag 60 offshorefartøy i opplag, i tillegg til 9 riggar. Nedgangstidene rammer heile den maritime klynga og det har vore både permitteringar og oppseiingar i reiarlag, verft og leverandørindustrien. Det er foreløpig lite som tyder på at ein vil sjå ein vesentleg betring i Permitteringar og ikkje minst oppseiingar kan føre til tap av viktig kompetanse som bedriftene vil kunne trenge når marknaden snur. Bedriftene ønskjer å halde på utviklingskompetansen fordi dei treng denne framover, og ytterlegare endringar i permitteringsregelverket har vore etterlyst frå maritim næring, NHO, LO og fylkeskommunen. Det kom ingen endringar i permitteringsregelverket i statsbudsjettet 7. oktober. Side139

140 Maritim næring er omstillingsdyktig Maritim næring er kjent for å ha stor omstillingsevne, og bedriftene i Møre og Romsdal har hatt evne til å gjere tilpassingar til endringar i marknaden og rammetilhøve. Utvikling av miljøteknologi vert trekt fram både frå politikarar og bedriftene sjølve som ein muligheit til å bygge konkurransekraft og samtidig skape miljøgevinstar. Verft, designbedrifter og leverandørane arbeider kontinuerleg med båtdesign og framdriftssystem for å lage mest mulig driftseffektive båtar. Men næringa etterspør enda tydelegare satsing på miljø frå myndigheitene, mellom anna ekstra midlar til støtteordningar som senkar risikoen ved å ta inn ny og meir miljøvennleg teknologi i skip. Utviklingsarbeid krev ressursar, og bedriftene er, spesielt i denne krevjande tida, ikkje i stand til å ta på seg risiko for å utvikle ny miljøteknologi. Det er desse insentiva myndigheitene må forsøke å påverke. Krav til låg- eller nullutslipp i nye ferjeanbod kan vere eit verkemiddel, sidan dette vil medføre utvikling av ny teknologi og fornying av flåten. Og rett utforming av anbod, til dømes lange nok tidsfristar, for å ha tid nok på utviklingsarbeidet bør ein sjå på. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet tek statusrapporten om maritim næring til orientering. Vedlegg 1 Ordrestatistikk oktober Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side140

141 Verft Reiarlag Navn Levering Fiskerstrand Boreal Transport Nord Hasvik sep.15 Fiskerstrand Boreal Transport Nord Bergsfjord nov.15 Fiskerstrand Frøy Rederi TBN des.16 Fiskerstrand Frøy Rederi TBN mar.16 Fiskerstrand Torghatten trafikkselskap TBN mar.17 Fiskerstrand Torghatten trafikkselskap TBN 2017 Fiskerstrand Torghatten trafikkselskap TBN 2017 GS Marine Produksjon Nordland fylkeskommune TBN okt.15 GS Marine Produksjon Nordland fylkeskommune TBN mar.16 GS Marine Produksjon Nordland fylkeskommune TBN 2016 Havyard Ship Technology Femco Aleut sep.15 Havyard Ship Technology Norsk Fisketransport Namsos nov.15 Havyard Ship Technology Esvagt Esvagt TBN jun.16 Havyard Ship Technology Fafnir Offshore TBN jun.15 Havyard Ship Technology Femco TBN okt.16 Havyard Ship Technology Femco TBN okt.16 Havyard Ship Technology Marine Platforms Ltd African TBN 2017 Kleven Verft Robyn og Graeme Hart TBN jul.17 Kleven Verft Østensjø Shipping Edda Freya feb.16 Kleven Verft WWTAI Offshore Co Ltd IES Energy sep.15 Kleven Verft De Beers Marine Namibia TBN jul.16 Kleven Verft Maersk Supply Service Maersk TBN okt.16 Kleven Verft Maersk Supply Service Maersk TBN feb.17 Kleven Verft Maersk Supply Service Maersk TBN apr.17 Kleven Verft Maersk Supply Service Maersk TBN jun.17 Kleven Verft Maersk Supply Service Maersk TBN aug.17 Kleven Verft Maersk Supply Service Maersk TBN okt.17 Kleven Verft Maersk Supply Service (opsjon) Maersk TBN jan.18 Kleven Verft Maersk Supply Service (opsjon) Maersk TBN feb.18 Kleven Verft Maersk Supply Service (opsjon) Maersk TBN apr.17 Kleven Verft Maersk Supply Service (opsjon) Maersk TBN jun.18 Kleven Verft ABB TBN 2017 Larsnes Mek. Verksted Rostein AS Ro TBN apr.16 Larsnes Mek. Verksted Rostein AS Ro TBN 2017 Larsnes Mek. Verksted Rostein AS Ro TBN 2017 Myklebust Verft Sølvtrans rederi AS Ronja Ocean mar.17 Myklebust Verft Sølvtrans rederi AS Ronja TBN aug.17 Myklebust Verft Volstad Maritime Grand Canyon III feb.16 Myklebust Verft Deutche Fischfang-Union Cuxhaven feb.17 Myklebust Verft Deutche Fischfang-Union TBN jun.17 Promek Grieg Seafood TBN 2015 Promek Eidesvik Laks TBN 2015 Promek SalMar TBN 2015 Side141

142 Sletta verft FSV Shipping Mini Server jan.16 Sletta verft Lerøy Aurora TBN mai.16 Sletta verft Frøy Akvaressurs AS Frøy Fighter des.15 Sletta verft Frøy Akvaressurs AS Frøy TBN okt.15 Ulstein Verft Island Offshore Island Venture jul.15 Ulstein Verft Bernard Schulte TBN jun.16 Ulstein Verft Bernard Schulte TBN feb.17 Vard Aukra Nordic American Offshore NAO Horizon jan.16 Vard Aukra Ukjent Canadisk reiarlag TBN okt.16 Vard Aukra Nordic American Offshore NAO Galaxy mar.16 Vard Brattvåg Borbon Offshore Norway Bourbon Artic mar.16 Vard Brattvåg Rem Offshore Rem TBN feb.17 Vard Brattvåg Solstad Offshore Normand TBN mai.16 Vard Brattvåg Topaz Energy and Marine TBN 2017 Vard Brattvåg Topaz Energy and Marine TBN 2017 Vard Langsten Technip Deep Explorer jun.16 Vard Søviknes Harkand Group Harkand TBN jun.16 Vard Søviknes DOF Subsea and Technip (JV) Skandi Acu jun.16 Vard Søviknes DOF Subsea and Technip (JV) Skandi Buzios sep.16 Vard Søviknes Kreuz Subsea Kreutz TBN mai.17 Vaagland Båtbyggeri FSV Group AS Multi Safety jul.15 Vaagland Båtbyggeri FSV Group AS Multi Quality 2016 Aas Mek. Verksted Bømlo Brønnbåtservice AS Øytind sep.15 Aas Mek. Verksted Bømlo Brønnbåtservice AS Øystrand jan.17 Aas Mek. Verksted Marine Supply AS TBN apr.16 Aas Mek. Verksted Sølvtrans rederi AS Ronja Challenger apr.16 Aas Mek. Verksted Sølvtrans rederi AS Ronja Supporter jul.05 Side142

143 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato RN 74/15 Regional- og næringsutvalet Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 Akvakulturforvalting Vedtak fatta etter akvakulturlova Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i Akvakultursøknader under behandling Laks og aure i sjø 13 Laks og aure på land (landbasert) 6 Andre arter i sjø 5 Andre arter på land 1 Skaldyr 0 Havbeite 0 * Løyver i perioden er mest lokalitetsklareringar for laks og aure, men kan også vere nye løyver for settefisk av laks og aure + løyver generelt til marine artar og skjell. Det har ikkje vore skrive ut nye løyver for laks og aure sidan førre tildelingsrunde i Lokalitetsklarering kan t.d. vere: geografisk endring av anlegg, at det vert lagt til ein fôrflåte, utviding av MTB på eksisterande lokaliteter m.m. Lakselus Lakselus er ein naturleg parasitt på laksefisk i saltvatn, og er funne i alle havområder på den nordlege halvkule. Lakselusa lever av slim, skinn og blod frå laksen, og ei stor utfordring for oppdrettsnæringa. Omfanget har auka mykje i takt med veksten i oppdrettsnæringa. Meir oppdrettslaks betyr fleire vertar som lusa kan feste seg på, og fleire lus som spreiar seg vidare. Frå 2013 har myndigheitene fastsatt ei maksimalgrense på 0,5 voksen holus per fisk. Lakseselskapa må derfor sørgje for å sette inn tiltak i god tid før dei når denne grensa. Lakselus formeirar seg heile året, men raskare når temperaturen aukar, spesielt på seinsommaren. Lakseselskapa er pålagt å rapportere om lusemengda til Mattilsynet ein gong i veka. Side143

144 Medisinen ein har mot lakselus verkar ikkje like effektivt lenger, fordi lusa har vorte meir motstandsdyktig (reistent). Det gjer det vanskeleg å bekjempe parasitten og halde nivået lågt i oppdrettsanlegga. Det vert derfor jobba aktivt med alternative metodar for avlusing, der det også vert fokusert på metodar retta mot dei tidlege lusestadiane. Fordelen med dette er at den naturlege utviklinga til voksen holus vert broten, og dermed stoppar formeiringa av lakselusa. Lakselus status: Det er ei stor utfordring i fylke at dei tradisjonelle bademidlane mot lakselus ikkje har god nok effekt. Situasjonen i år vert opplevd som verre enn i fjor, og det vert derfor brukt meir hydrogenperoksid (H 2 O 2 ). Fleire har også gode resultat med bruk av reinsefisk, og det vert også prøva ut andre ikkje medikamentelle metodar. Slik situasjonen er no brukar næringa mykje midlar på avlusingstiltak, og truleg vert det brukt rundt ca. 1 milliard på behandlingar og strategiar for å bekjempe lakselusa. Dei reelle kostnadane kan derimot vere atskillig høgare sidan tap i form av auka dødelegheit under avlusing ofte ikkje vert inkludert i desse berekningane. Følgjande kostnader er kalkulert for dei ulike avlusingane (kjelde: Mattilsynet): H 2 O 2 -avlusing: ca kroner per merd ( for H 2 O 2, resten er leige av båtar, mannskap, utstyr mv). Badebehandling med andre legemidlar: ca kroner per merd. Slice-kur på ein stor lokalitet på sommaren (det einaste fôrbaserte lusemiddel som dreper alle stadiar av lus): 2 millionar kroner per merd. Statistikken frå Lusedata.no viser at Møre og Romsdal i veke 39 hadde eit gjennomsnittsnivå (heile fylke) på kjønnsmodne holus på 0,63. Dette er over tiltaksgrensa på 0,5. Det er spesielt lokalitetar på Smøla, Averøy/Frei-området og Julsundet ved Molde som har registrert mange overskridingar av maksimalgrensa i fylket. Sidan lusesmitten i hovudsak avhenger av snittet av kjønnsmodne holus på lokaliteten og antal fisk på lokaliteten, har Mattilsynet gjort vedtak om utslakting på fleire anlegg i desse områda. Tvangsmulkt føl gjerne desse vedtaka. For å betre på situasjonen for oppdrettarane vurderer Mattilsynet i tillegg tilbaketrekking av MTB på fleire lokalitetar for å bidra til eit lågare antall fisk i sjøen dei neste to åra. Samtidig melder Havforskningsinstituttet (HI) om høge lusepåslag på sjøauren i Romsdalsfjordenbassenget. Dette gjeld både andel fisk med lus, og antal lus per fisk. Side144

145 Lakselusestatstikk: Noreg Møre og Romsdal Side145

146 Kjelde: Marknad Dei største sjømatmarknadane, etter verdi. Volum i tonn og verdi i mrd. NOK. Januar september 2015 Januar september 2014 Volum Verdi Volum Verdi Totalt , ,266 EU , ,968 Danmark 329 4, ,725 Polen 136 4, ,388 Frankrike 102 4, ,015 Storbritannia 103 3, ,735 Nederland 102 2, ,002 Norsk eksport av laks omrekna til rund vekt. Volum i tonn og verdi i mrd. NOK. Januar september 2015 Januar september 2014 Volum Verdi Volum Verdi Totalt , ,690 EU , ,643 Polen 111 3, ,797 Frankrike 101 3, ,570 Storbritannia 62 2, ,756 Danmark 65 2, ,066 Spania 52 1, ,509 Norsk eksport av klippfisk. Volum i tonn og verdi i mrd. NOK. Pris som NOK/kg. Januar september 2015 Januar september 2014 Volum Verdi Pris Volum Verdi Pris Totalt 62,9 2,829 45,00 69,7 2,409 34,58 EU 22,9 1,217 53,16 21,0 0,795 37,77 Portugal 18,1 0,974 53,95 18,1 0,690 38,09 Brasil 12,2 0,583 47,72 19,3 0,702 36,45 Kjelde: Norges sjømatråd Side146

147 Eksport fersk laks Kjelde: SSB Kommentarar Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 51,8 milliardar kroner. Det er ei auke på 3,6 milliardar kroner eller 7 prosent samanlikna med same periode i fjor. I september månad vart det eksportert sjømat for 6,7 milliardar kroner. Det er ei auke på 11 prosent eller 682 millionar kroner frå september månad i fjor. Den sterke eksporten kan forklarast med at EU kjøper meir laks til høgare priser i norske kroner enn dei gjorde i same periode i fjor. I tillegg har USA kjøpt 32 prosent meir laks så langt i år, og Portugal har kjøpt meir torsk til ein høgare priser samanlikna med same periode i fjor. Sjømateksporten har hatt god hjelp av ein svak kronekurs i Norge den siste tida. Norge har eksporter laks for 33,6 milliardar kroner så lang i år. Det er en auke på seks prosent eller to milliardar kroner samanlikna med same periode i fjor. I september vart det eksportert laks for 4,3 milliardar kroner. Dette er ein oppgang på 780 millionar kroner eller 22 prosent frå september i fjor. Gjennomsnittprisen for heil, fersk norsk laks var i september 41,76 kroner per kilo mot 34,94 kroner i september i fjor. Polen og Frankrike var dei største kjøperane av laks frå Norge i september. For auren har eksporten gått ned med 14 prosent, eller 254 millionar kroner i til no i år. Den totale eksporten av aure hittil i år er på 1,5 milliardar kroner. I september var eksporten av aure på 198 millionar kroner. Dett er ein nedgang på fire prosent eller ni millionar kroner samanlikna med september i fjor. Dei største kjøparane av aure frå Noreg i september var Japan og Canada. Eksporten av fersk torsk, inkludert filet, har til no i år vore på 1,6 milliardar kroner. Dette er ei auke på 22 prosent eller 287 millionar kroner samanlikna med same periode i fjor. I september vart det eksportert fersk torsk, inklusiv filet, for 64 millionar krone. Det er ein vekst på 44 prosent eller 20 millionar kroner samanlikna med september i fjor. For fryst torsk, inkludert filet, har eksporten hittil i år hatt ein nedgang på 10 prosent eller 159 millionar kroner, til en total eksportverdi på 1,4 milliardar kroner. I september vart det eksportert fryst torsk, inklusiv filet, for 150 millionar kroner. Det er ein nedgang på 19 prosent eller 36 millionar kroner samanlikna med september i fjor. Side147

148 Klippfiskeksporten har auka med 424 millionar kroner eller 29 prosent første halvår, til totalt 1,9 milliardar kroner. I juli auka eksporten med 40 millionar kroner eller 19 prosent, målt til ein total på 251 million kroner. Totalt per juli er det eksportert 2,1 milliardar klippfisk, ein auke på 27,5 prosent samanlikna med same periode i fjor. Eksportvolumet av klippfisk har gått ned med ca. 4,5 prosent i perioden. Hittil i år er det eksportert klippfisk for 2,8 milliardar kroner. Det er ei auke på 17 prosent eller 419 millionar kroner samanlikna med same periode i fjor. Eksportert volum falt med 6824 tonn til tonn i same periode. I september vart det eksportert klippfisk for 407 millionar kroner. Det er en nedgang på 10 prosent eller 46 millionar kroner frå september månad i fjor. Norge har eksportert sild, makrell og anna pelagisk fisk for 3,7 milliardar kroner hittil i år. Det er ein nedgang på seks prosent målt mot same periode i fjor. Av dette utgjorde sildeeksporten 1,5 milliardar kroner, ein nedgang på 16 prosent, medan makrelleksporten var på 1,6 milliardar, ein nedgang på sju prosent. I september vart det eksportert sild for 168 millionar kroner, det er same nivå som september i fjor. Ukraina og Polen er dei største marknadane for sild i september. For makrell var eksporten i september 534 millionar kroner, dette er ein nedgang på 28 prosent eller 203 millionar kroner samanlikna med same periode i fjor. Japan og Nederland er dei viktigaste marknadane for makrell i september. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet tek statusrapporten om akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 til orientering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side148

149 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato RN 75/15 Regional- og næringsutvalet Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal pr august 2015 Møre og Romsdal har pr august 2015 samla sett hatt ein nedgang på overnattingar som utgjer ein nedgang på 5,5 prosent samanlikna med same periode i Det er likevel viktig å påpeike at det er store regionale forskjellar, forskjellar mellom by og omland, mellom byane samt mellom hotell og campingplassar, hyttegrender og vandreheimar. I denne saka skal vi sjå på trafikkutviklinga i perioden januar august 2015, men også sjå på 2014 samanlikna med Det vil bli lagt fram ei ny statusrapportering for reiselivsnæringa i fylket når tala for heile 2015 er klar. Desse tala er normalt sett klar innan utgangen av første uka i februar Trafikkutvikling for reiselivsnæringa i fylket januar august 2015 I perioden januar august 2015 har Møre og Romsdal hatt totalt overnattingar, det vil seie overnattingar på hotell, campingplassar, hyttegrender og vandreheimar. Dette representerer ein nedgang på 5,5 prosent samanlikna med same periode i Heile landet hadde i same periode totalt overnattingar som representerer ein auke på 4,6 prosent. Tilsvarande tal for Fjord Norge-regionen i same periode er totalt overnattingar som representerer ein auke på 2,0 prosent. For Møre og Romsdal er nordmenn den desidert største og viktigaste kundegruppa og nordmenn overnatta på hotell, campingplassar, hyttegrender og vandreheimar i fylket i perioden januar august Dette utgjør ein nedgang på 6,4 prosent samanlikna med same periode i Nordmenn utgjer 65,2 prosent av det totale talet på overnattingar her i fylket. I den same perioden hadde vi utanlandske overnattingar her i fylket. Dette er ein nedgang på 3,8 prosent samanlikna med same periode i For Møre og Romsdal er dei viktigaste marknadene: Tyskland, Sverige, Nederland og Storbritannia. Med unntak av Storbritannia som har ein fin auke på 14,7 prosent frå overnattingar til overnattingar, har alle nedgang i perioden januar august 2015 samanlikna med same periode i Gledeleg er det da å registrere at Spania har ein auke på 22 prosent (frå til overnattingar) og at Asia samla sett har ein auke på 27,6 prosent (frå til overnattingar). Side149

150 USA som hadde ein formidabel auke i denne perioden i 2014 samanlikna med 2013 (38,7 prosent) har fortsatt ei positiv utvikling med ein auke på 1,7 prosent (frå til overnattingar). Adventures by Disney (turoperatør på cruise) har for første gang arrangert turar til vår region og det rapporterast om utselde turar. Det kan tyde på at vi framleis seglar på bølga til Disney sin animasjonsfilm Frost. Det er verdt å merke seg at det er store forskjellar i utviklinga. Hotella har hatt ei positiv utvikling medan campingplassar, hyttegrender og vandreheimar har hatt ein merkbar nedgang. Det er også verdt å merka seg at byhotella har ei noko anna utvikling enn distriktshotella, meir om dette under omtale av trafikkutviklinga i destinasjonsselskapa/regionane. Hotellstatistikken viser ein auke frå til som representerer ein auke på 1,0 prosent i perioden januar august 2015 samanlikna med same periode i Det er nordmenn som står for den positive utviklinga med ein auke på overnattingar som utgjer 1,7 prosent. Utanlandske overnattingar har i perioden hatt ein moderat nedgang på 0,5 prosent som utgjer overnattingar. Overnattingar ved campingplassar, hyttegrender og vandreheimar har i denne perioden hatt ein markant nedgang frå overnattingar i denne perioden i 2014 til overnattingar i Nedgangen utgjer heile 15,4 prosent. Størst er nedgangen hos nordmenn med ein nedgang på 20,7 prosent. Utanlandske overnattingar har ein nedgang på 7,5 prosent. Fordelinga mellom overnatting på hotell og overnatting på campingplassar, hyttegrender og vandreheimar er 64,3 prosent mot 35,7 prosent. I denne perioden overnatta gjestar på hotell medan gjestar overnatta ved campingplassar, hyttegrender og vandreheimar. Av Fjord Norge-fylka er det Møre og Romsdal som har hatt den største nedgangen i perioden januar til august Rogaland har ein nedgang på 0,5 prosent medan Hordaland har hatt ein auke på 6,1 prosent og Sogn og Fjordane ein auke på 5,2 prosent. Det er vanskeleg å seie kva nedgangen kjem av. Dårleg ver i sommarmånadene må sjølvsagt ta noko av skulda, men det er det ikkje bare Møre og Romsdal som var ramma av. Den desidert største nedgangen kjem innan camping, hyttegrender og vandreheimar med ein nedgang på heile 15,4 prosent og den største nedgangen her kjem frå norske overnattingar med ein nedgang på 20,7 prosent. Avdelinga har vore i dialog med destinasjonsselskapa om dei har noko forklaring på kvifor Møre og Romsdal har hatt ein dårlegare sesong enn resten av Vestlandet, men heller ikkje dei har noko god forklaring på det. Trafikkutvikling i destinasjonsselskapa i perioden januar august 2015 I Møre og Romsdal hadde vi pr 31. desember 2014 fire destinasjonsselskap. Dette var Destinasjon Kristiansund & Nordmøre AS, Destinasjon Molde & Romsdal AS, Destinasjon Ålesund & Sunnmøre og Destinasjon Geirangerfjord & Trollstigen AS. Frå 1. januar 2015 vart Destinasjon Kristiansund & Nordmøre AS og Destinasjon Molde & Romsdal AS slått saman og namnet på dette nye selskapet er Visit Nordmøre & Romsdal AS. I statistikksamanheng operer ein framleis med to destinasjonsselskap for denne regionen, men dette vil nok bli endra. På Sunnmøre er situasjonen pr i dag litt meir uavklart. Destinasjon Ålesund & Sunnmøre består, men har i tillegg fått med seg Norddal kommune. Det er vedtatt at Destinasjon Geirangerfjord & Trollstigen AS skal avviklast pr 31. desember Det arbeidast lokalt med å finne ei løysing, men enn so lenge har ein ikkje lukkast med dette. I Side150

151 statistikksamanheng og dermed i dette avsnittet, vil ein derfor operere med fire destinasjonsselskap omtala som regionar sidan begrepet destinasjonsselskap i denne samanheng ikkje blir riktig. Norddal kommune ligg innunder Geirangerfjord & Trollstigen. Alle dei fire regionane i fylket har hatt nedgang i perioden januar august 2015, men det er til dels store forskjellar både i høve hotell versus campingplassar, hyttegrender og vandreheimar men også by versus omland. Ålesund & Sunnmøre Ålesund & Sunnmøre har i denne perioden hatt totalt overnattingar, det vil seie overnattingar på hotell, campingplassar, hyttegrender og vandreheimar. Dette representerer ein nedgang på 1,1 prosent samanlikna med same periode i Nedgangen kom ved campingplassar, hyttegrender og vandreheimar der nedgangen var på 15,9 prosent. Overnatting på hotella i regionen hadde ein auke på 2,8 prosent frå denne perioden i 2014 til i 2015 og dersom ein bare ser på Ålesund by er auken på 4,8 prosent. Dersom ein ser nærare på overnattingsstatistikken på hotell så viser denne ein nedgang frå til for yrkestrafikk til regionen, medan både kurs/konferanse og ferie/fritidsmarknaden begge har positiv utvikling. Nordmenn er den viktigaste kundegruppa med overnattingar som utgjer 67,2 prosent av totale overnattingar i dette området. Geirangerfjord & Trollstigen, det vil seie Stranda og Norddal kommunar Geirangerfjord & Trollstigen har i denne perioden hatt totalt overnattingar. Dette representerer ein nedgang på 6,3 prosent samanlikna med same periode i Nedgangen kom også her ved campingplassar, hyttegrender og vandreheimar der nedgangen var på 16,9 prosent. Overnatting på hotella i regionen hadde ein auke på 6,6 prosent i denne perioden frå i 2014 til i 2015 og hadde ein auke i alle segmenta, det vil seie både kurs/konferanse, yrkestrafikk og ferie/fritidsmarknaden. Så langt i 2015 representerer utanlandske overnattingar så vidt den største kundegruppa med overnattingar som utgjer 51 prosent av totale overnattingar, men på årsbasis vil nok norske overnattingar også her vere størst. Molde & Romsdal Molde & Romsdal har i denne perioden hatt totalt overnattingar. Dette er ein reduksjon på overnattingar samanlikna med same periode i 2014 og representerer ein nedgang på 4,3 prosent. Nedgangen var størst ved campingplassar, hyttegrender og vandreheimar der nedgangen var på 6,5 prosent. Hotella i regionen hadde ein nedgang frå til som representerer ein nedgang på 2,5 prosent. Hotella i Molde by hadde derimot ein auke på 11,5 prosent. Dersom ein ser på nedgangen til hotella så kjem denne frå yrkestrafikken og kun denne. Nordmenn er den viktigaste kundegruppa for regionen med overnattingar som utgjer 68,3 prosent av totale overnattingar i området. Kristiansund & Nordmøre Kristiansund & Nordmøre har i denne perioden hatt totalt overnattingar. Dette er ein reduksjon på overnattingar samanlikna med same periode i 2014 og representerer ein nedgang på 13,2 prosent. Nedgangen var desidert størst ved campingplassar, hyttegrender og vandreheimar der nedgangen var på heile 24,5 prosent. Hotella i heile regionen hadde ein nedgang frå til overnattingar som representerer ein nedgang på 3,1 prosent medan hotella i Kristiansund by hadde ein nedgang på 5,1 prosent. Nordmenn er den Side151

152 viktigaste kundegruppa for også denne regionen med overnattingar som utgjer 75,1 prosent av totale overnattingar. Nedgangen i talet på overnattingar på hotell skuldast i sin heilhet nedgang i kurs/konferanse og yrkestrafikken (nedgang frå til ) da ferie/fritidssegmentet hadde ein auke på 6,7 prosent i denne perioden. Kurs/konferanse og yrkestrafikken utgjorde 53,1 prosent av talet på overnattingar ved hotella i denne regionen. Om nedgangen i kurs/konferanse og yrkestrafikken skuldast det som skjer i olje/ og maritim sektor er kanskje for tidleg og seie noko eksakt om, anna enn at ein ser den same utviklinga i Rogaland som er også er ramma av nedgangen i denne sektoren. Trafikkutvikling i Møre og Romsdal 2014 samanlikna med 2013 I 2014 var det totalt sett overnattingar ved norske hotell, campingplassar, hyttegrender og vandreheimar var eit svært godt år for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal der talet på totale overnattingar vart overnattingar som var ein auke på 2,8 prosent samanlikna med Auken var størst i utanlandske gjestedøgn i prosent med ein auke på 4,9 prosent medan den største auken i talet på overnattingar kom frå nordmenn der auken var på overnattingar som er ein auke på 1,9 prosent samanlikna med Nordmenn er den viktigaste kundegruppa for fylket med overnattingar som utgjer 68,8 prosent av det totale talet på overnattingar. I 2014 hadde vi utanlandske overnattingar i fylket som utgjer 31,2 prosent av det totale talet på overnattingar. Til samanlikning kan det nemnast at Fjord Norge-regionen hadde ein auke på 2,1 prosent medan heile landet hadde ein auke på 3,7 prosent i 2014 samanlikna med Dette syner at 2014 var eit godt år for reiselivsnæringa i heile landet. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet tek statusrappporteringa for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal pr august 2015 til orientering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg : Tabell 7 : Overnatting ved hotell, campingplassar, hyttegrender og vandreheimar heile 2014 Tabell 5 : Samla marknad. Januar august 2015 Tabell 4 : Hotellovernattingar. Januar august 2015 Tabell 6 : Overnattingar ved campingplassar, hyttegrender og vandreheimar. Januar august 2015 Tabell 2 : Samla marknad. August 2015 Side152

153 Tabeli 7 flvernattlnger vedhoteller, campingplasser. hyttegronder og vandrerhjem ifjord Norge Januar - desember 2014 og prosentvis endring fra samme periode 2013 F'ord Nor e ialt Ro aland Hordaland So n o F'ordane Møre o Romsdal Landet Endrin % Endrin % Endrin % Endrin % Endrin % 2014 ialt 2013 Endring % ALLE MARKEDER NORGE SUM UTLAND Sverige Danmark Norden øvrig SUM NORDEN Tyskland Nederland Sentral-Europa øvrig SUM SENTRAL-EUROPA Storbritannia Irland SUM UK&IRLAND Frankrike Spania Italia Sør-Europa øvrig SUM SØR-EUROPA Russland Polen Øst-Europa øvrig SUM EUROPA USA Canada Amerika øvrig SUM AMERIKA Japan Kina Sør-Korea Asia øvrig SUM ASIA Australia Oseania øvrig SUM OSEANIA Afrika , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 2,8 6,0 4,1-11,2-0,5-2,7 6,1 3,8 16,4 6,9 5,7-3,9 5,3 5,7 14,6 16,5 21,7 11,8-14,5 3,4 20,0 8,2 31,2 17,3 2,9 24,6-12,3 9,2-0,4 11,5 5,4 14,1 6,3 11,9 2,1 Side153

154 Tahell 5 Samlet marked. Overnattinger ved hoteller, campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem. Regioner i Fjord Norge Januar - august 2015 og prosentvis endring fra samme periode 2014 Landet i alt F'ord Nor e i alt Ro aland Endrin % Endrin % Endrin % 2015 Hordaland 2014 Endring % 2015 So no F'ordane 2014 Endring % 2015 Møre o Romsdal 2014 Endring /= ALLE MARKEDER NORGE UTLAND I ALT Sverige Danmark Finland Island NORDEN I ALT Tyskland Nederland Belgia Sveits Østerrike Sentral-Europa øvrig SENTRAL-EUROPA I AL Storbritannia Irland UK&IRLAND I ALT Frankrike Spania Italia Sør-Europa øvrig SØR-EUROPA I ALT Russland Polen Baltikum Øst-Europa øvrig Øst-Europa i alt EUROPA I ALT USA Canada Amerika øvrig AMERIKA I ALT Japan Kina Sør-Korea Asia øvrig ASIA I ALT Australia Oseania øvrig OSEANIA I ALT Afrika , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,5-1,8 3,3 27,8 2,7-1,4-51,0 11,3-7,4 26,0 41,8-5,4 12,1-1,4 1,3 0,2 1,2 10,0 34,6-1,0 40,0 19,9-41,6 9,5 6,9 5,0-0,6 2,3-13,2-10,4-1,8-11,2-8,9 69,1 63,7-11,9 16,5-25,7 95,4-0,1 7, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,9 Side154

155 Tabell 4 Hotellovernattinger I Fjord Norge. Regioner i Fjord Norge] Januar - august 2015 og prosentvis endring fra samme periode 2014 Landet i alt F'ord Nor e i alt Ro aland Hordaland So n o F'ordane Møre o Romsdal Endrin % Endring % Endring % Endring % Endring % Endrin % ALLE MARKEDER , , , , , ,0 NORGE , , , , , ,7 UTLAND I ALT , , , , , ,5 Sverige , , , , , ,0 Danmark , , , , , ,9 Finland , , , , , ,4 Island , , , , , ,5 NORDEN I ALT , , , , , ,5 Tyskland , , , , , ,4 Nederland , , , , , ,6 Belgia , , , , , ,0 Sveits , , , , , ,3 Østerrike , , , , , ,2 Sentral-Europa øvrig , , , , , ,2 SENTRAL-EUROPA I AL , , , , , ,8 Storbritannia , , , , , ,7 Irland , , , , , ,2 UK&IRLAND I ALT , , , , , ,1 Frankrike , , , , , ,7 Spania , , , , , ,7 Italia , , , , , ,6 Sør-Europa øvrig , , , , , ,8 SØR-EUROPA I ALT , , , , , ,7 Russland , , , , , ,6 Polen , , , , , ,1 Baltikum , , , , , ,5 Øst-Europa øvrig , , , , , ,9 Øst-Europa ialt , , , , , ,7 EUROPA I ALT , , , , , ,8 USA , , , , , ,7 Canada , , , , , ,2 Amerika øvrig , , , , , ,3 AMERIKA I ALT , , , , , ,8 Japan , , , , , ,2 Kina , , , , , ,2 Sør-Korea , , , , , ,7 Asia øvrig , , , , , ,5 ASIA I ALT , , , , , ,2 Australia , , , , , ,0 Oseania øvrig , , , , , ,5 OSEANIA I ALT , , , , , ,5 Afrika , , , , ,2 Side155

156 Tabell 6 Overnattinger ved campingplasser og hyttegrender. Regioner i Fjord Norge Januar - august 2015 og prosentvis endring fra samme periode 2014 Landet i alt F'ord Nor e i alt Ro aland Hordaland So n o F'ordane Møre o Romsdal Endring % Endring % Endrin % Endring % Endring % Endrin % ALLE MARKEDER NORGE UTLAND I ALT Sverige Danmark Finland Island NORDEN I ALT Tyskland Nederland Belgia Sveits Østerrike Sentral-Europa øvrig SENTRAL-EUROPA I AL Storbritannia Irland UK&IRLAND I ALT Frankrike Spania Italia Sør-Europa øvrig SØR-EUROPA I ALT Russland Polen Baltikum Øst-Europa øvrig Øst-Euro a i alt EUROPA I ALT USA Canada Amerika øvrig AMERIKA I ALT Japan Kina Sør-Korea Asia øvrig ASIA I ALT Australia Oseania øvrig OSEANIA I ALT Afrika , , , , , , , , , , ~7, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 Side156

157 2 I Samlet marked. Gvemattinger ved hoteller,,campingpiassar, hyttogre August 2015 tog prosentvis endring fra samme måned 2014 nder og vandrerhjem. Begioneri Fjord Norge ` 2015 Landet i alt 2014 Endring % F`ord Nor e i alt Endring % 2015 Ro aland 2014 Endrin % 2015 Hordaland 2014 Endring % So no F'ordane Endring % 2015 Møre o Romsdal 2014 Endring % ALLE MARKEDER NORGE UTLAND I ALT Sverige Danmark Finland Island NORDEN I ALT Tyskland Nederland Belgia Sveits Østerrike Sentral-Europa øvrig SENTRAL-EUROPA Storbritannia Irland UK&IRLAND I ALT Frankrike Spania Italia Sør-Europa øvrig SØR-EUROPA I ALT Russland Polen Baltikum Øst-Europa øvrig Øst-Europa i alt EUROPA I ALT USA Canada Amerika øvrig AMERIKA I ALT Japan Kina Sør-Korea Asia øvrig ASIA I ALT Australia Oseania øvrig OSEANIA I ALT Afrika I AL , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8-11,8 5,6 9,9-0,7-20,1-61,0-1,4-1,0-9,8 48,0 130,8-27,0-41,9 1,1 3,1-53,6 1,6 25,1 58,2 3,0 0,0 34,9-53,4-10,9 6,4 19,3-3,8 6,6-13,3-39,4-26,4-18,7 3,6 101,0 113,6-12,1 35,4 10,9 94,7 26,2-25, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,2 Side157

158 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Gunhild Dahle Saksnr Utval Møtedato RN 76/15 Regional- og næringsutvalet Månadsmelding frå NAV for september 2015 Bakgrunn Vedlagt følgjer pressemelding om arbeidsmarknaden frå NAV for september. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet tek orienteringa om arbeidsmarknaden frå NAV til etterretning. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Pressemelding frå NAV for september 2015 Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side158

159 Nr.: 9/ oktober 2015 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når vi tek omsyn til vanlege svingingar gjennom året har vi den siste månaden hatt ei auke på 75, klart mindre enn auka de to føregåande månadene. Det er ei faktisk nedgang på 410 ledige frå august. Arbeidsløysa ved utgangen av september er lågare enn frykta og figuren over arbeidsløysesprosenten viser at utviklinga er betre i Møre og Romsdal enn i landet siste månaden. Men vi er samtidig realistiske, og vi regner med ei auke i arbeidsløysa det neste halvåret, seier fylkesdirektør Stein Veland. Denne månaden tek vi med ei oversikt over utviklinga blant dei som er delvis ledige, på tiltak, heilt permitterte og delvis permitterte. Figurane på neste side syner at alle desse gruppene har auka samanlikna med i fjor, spesielt andelen permitterte er høgare i nå. Utvikling av sesongjustert arbeidsløyse: Utvikling av faktisk arbeidsløyse: I september 2015 er det personar heilt utan arbeid i Møre og Romsdal. Det svarar til 2,6 prosent av arbeidsstokken og er ei auke i arbeidsløysa på 24,7 prosent frå same månad i fjor. I september 2015 har vi 471 arbeidssøkjarar i ulike arbeidsmarknadstiltak, 129 fleire enn i september Til saman gjev dette ei brutto arbeidsløyse på personar i fylke. Arbeidsløysa i Møre og Romsdal er no 2,1 prosent for kvinner og 3,0 prosent for menn. I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor. NAV MØRE OG ROMSDAL Post- og besøksadresse: Gotfred Lies plass 3 // 6415 Molde Kontaktperson: Ass. Fylkesdirektør Ørjan Haram, tlf Neste publisering av statistikk om arbeidsmarknaden: 30. oktober 2015 Ved publikasjon av tall frå denne pressemeldinga skal NAV Møre og Romsdal oppgis som kilde. Side159

160 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Delvis ledige, arbeidssøkjarar på tiltak, helt og delvis permitterte Vi ser at vi i løpet av det siste året, i tillegg til å ha fått feire heilt ledige også har fleire som er delvis ledige eller som er på tiltak. Helt ledige permitterte Møre og Romsdal Delvis ledige permitterte Møre og Romsdal Arbeidssøkjarar i Møre og Romsdal jan febmarapr mai jun jul augsep okt novdes jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Delvis ledige Møre og Romsdal Arbeidssøkjarar på tiltak Møre og Romsdal jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des sep.14 sep.15 Arbeidsløysa fordelt på yrkesbakgrunn og alder Side160

161 Talet på helt ledige September 2015 Fylke Menn Kvinner Sum I prosent av. arbeidsstokken Endring siste. mnd Endring. siste år 01 Østfold ,2 % Akershus ,6 % Oslo ,4 % Hedmark ,3 % Oppland ,9 % Buskerud ,8 % Vestfold ,9 % Telemark ,4 % Aust-Agder ,9 % Vest-Agder ,5 % Rogaland ,8 % Hordaland ,8 % Sogn og Fjordane ,8 % Møre og Romsdal ,6 % Sør-Trøndelag ,6 % Nord-Trøndelag ,6 % Nordland ,6 % Troms ,1 % Finnmark ,2 % Ikkje i et fylkesdistrikt Riket ,9 % Side161

162 Talet på helt ledige September 2015 Kommune Menn Kvinner Sum I prosent av arbeidsstokken Endring siste mnd Endring siste år 1502 Molde ,1 % Ålesund ,8 % Kristiansund ,9 % Vanylven ,0 % Sande ,5 % Herøy ,8 % Ulstein ,2 % Hareid ,7 % Volda ,7 % Ørsta ,0 % Ørskog ,0 % Norddal ,9 % Stranda ,4 % Stordal ,3 % Sykkylven ,5 % Skodje ,5 % Sula ,1 % Giske ,1 % Haram ,9 % Vestnes ,4 % Rauma ,6 % Nesset ,0 % Midsund ,2 % Sandøy ,5 % Aukra ,6 % Fræna ,8 % Eide ,6 % Averøy ,0 % Gjemnes ,0 % Tingvoll ,3 % Sunndal ,0 % Surnadal ,8 % Rindal ,1 % Halsa ,9 % Smøla ,8 % Aure ,7 % -2 1 Sum ,6 % Side162

163 Tilgang på stillingar. Tilgang på stillingar vil seie kor mange stillingar som i løpet av ein månad blir offentlig utlyst, registrert av arbeidsgivar på NAV.no eller meldt til NAV. Figuren over syner ein fallande trend i tilgang på stillingar dei siste par åra. Tilgang stillinger september 2014 Tilgang stillinger september 2015 endring auke i prosent Akademiske yrker % Barne- og ungdomsarbeid % Butikk- og salgsarbeid % Bygg og anlegg % Helse, pleie og omsorg % Industriarbeid % Ingeniør- og ikt-fag % Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt % Jordbruk, skogbruk og fiske % Kontorarbeid % Ledere % Meglere og konsulenter % Reiseliv og transport % Serviceyrker og annet arbeid % Undervisning % Møre og Romsdal % Tabellen syner at tilgangen på stillingar i september 2015 har gått ned med 12 prosent samanlikna med tilgangen på stillingar eit år tilbake i tid. Side163

164 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Gunhild Dahle Saksnr Utval Møtedato RN 77/15 Regional- og næringsutvalet Administrative vedtak frå 22. august til 6. oktober 2015 Bakgrunn Vedlagt følgjer rapport med oversikt over administrative vedtak i perioden frå 22. august til 6. oktober Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet tek rapporten over administrative vedtak i perioden frå 22. august til 6. oktober 2015 til etterretning. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Rapport administrative vedtak frå 22. august til 6. oktober 2015 Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side164

165 Administrativ vedtak fra (kr.1.000) Nr. Tilsagn Prosjekt Søker Beløp Ramme Verdiskapings- og klyngeanalyse av klippfisknæringa i Møre og Romsdal Analyse basert på rekneskapsdata i alle bedrifter i 6 års preiode Norsk sjømatsenter 380 kap ETT LAG - en sterk næringsforening i Nordmøre Etablering av en ny og slagkraftig næringsforening for Nordmøre Nordmøre Næringsråd 285 kap Utredning av bybane i Ålesund Ålesund kommune 90 Tiltaksfond Trasevalg, kostnadkalklye samt vurdering av passasjergrunnlag Nordmøre opp og fram 2015 Kri.sund og omegn vekst AS 47 Tiltaksfond Markedsføre Nordmøre overfor utflyttede Nordmøringer i Oslo region Røedhuset og Svendsenhage Ørsta kommune 320 kap Moglegheit ved ny arealbruk på tomta til Røedhuset og Svendsenhage SUM Administrativt avslåtte saker fra (kr.1.000) Nr. Tilsagn Prosjekt Søker Beløp Pilothotell for marin bioindustri. Innolipid AS 380 Manglende videreføringsplan og usikkerhet i kostnadsplan. Avslått SUM 380 Side165

166 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Gunhild Dahle Saksnr Utval Møtedato RN 78/15 Regional- og næringsutvalet Fordeling av verkemidlar frå kap 551 post 60 og Tiltaksfondet pr 6. oktober 2015 Bakgrunn Regional- og næringsutvalet godkjenner årleg Handlingsprogram Verdiskaping. Møre og Romsdal fylkeskommune har forvaltningsansvar for regionale utviklingsmidlar fordelt over statsbudsjettet på kap 551 post 60. Ramma i 2015 er 84,4 millionar kroner. Av ramma for 2015 er 43 millionar kroner overført til Innovasjon Norge. Overføring til kommunane til kommunale næringsfond er 15 millionar kroner. Fylkeskommunen forvaltar 26,4 millionar kroner av kap 551 post 60 midlar. I tillegg kjem overføringar av ubrukte midlar frå tidlegare år 16,6 millionar kroner, slik at totalramma er 43 millionar. kroner. I tillegg forvaltar vi fylkeskommunale midlar gjennom Tiltaksfondet, med ei løyving på 10,4 millionar kroner i Overføring frå tidlegare år er på 2,7 millionar kroner, slik at totalramma er 13,2 millionar kroner. Rapport Handlingsplan Verdiskaping 2015 er styringsverktøy for fordeling og bruk av verkemidlane. Rapport pr 6. oktober viser forbruk og disponible midlar på dei ulike resultatmål og innsatsområde. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet tek saka om forbruk av verkemidlar frå kap 551 post 60 og Tiltaksfondet pr 6. oktober 2015 til etterretning. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Rapport forbruk av virkemidlar frå Tiltaksfondet pr Rapport av virkemidlar frå kap 551 post 60 pr Budsjett 2015 Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side166

167 Bruk av tiltaksfondet pr. innsatsområdet pr (kr.1.000) Mål Tekst Bud 2015 Tilsagn Saldo 1 LUK Byutvikling Tettstadprogrammet Tall ship race Ålesund Kommune og sentrumsutvikling VRI 0 2 Auke forskingsbasert innovasjon 0 2 Mobilisering/nettverk/søkekurs/læringsaren a Forskningsbasert innovasjon Klyngeutvikling petroleum Tilretteleggande tiltak for næringsmiljøa Klyngeutvikling Legg til rette for verdiskaping fra 5 petroleumsressursane Verdiskaping fra petroleum Forvaltning Tiltak klimaplan Forvaltning areal og naturressursar Utvikling fornybar energi Energieffektivisering Fiskeri og havbruk - prosjekt Verdiskaping fra naturressursar SUM Totalt Side167

168 Bruk av kap pr. innsatsområdet pr (kr.1.000) Mål Tekst Bud 2015 Tilsagn Saldo 1 Omstilling i kommuner LUK Byutvikling Tettstadprogrammet Kommune og sentrumsutvikling VRI Innovasjon i offentlig sektor Mobilisering/nettverkstiltak/søkekurs/ læringsarena Forskningsbasert innovasjon Klyngeutvikling petroleum Tilretteleggande tiltak for næringsmiljøa Petropolen nettverk Klyngeutvikling Kunnskapsparker/næringshager/inkubat orar Hoppid.no - ideavklaringspenger Hoppid.no - Entreprenørskap og innovasjon Kulturnæring Nyetableringer Legge til rette for verdiskaping frå petroleumsressursane Verdiskaping fra petroleum Tilrettelegging reiseliv Matsatsing Reiseliv Forvaltning Geologisk undersøkingar Forvaltning areal og naturressursar Energieffektivisering Fiskeri og havbruk - prosjekt Verdiskaping fra naturressursar SUM Totalt RN forvalter Side168

169 budsjett Mål Tekst Tiltaksfondet Omstilling i kommuner LUK Byutvikling Tettstadprogrammet "Tall ship race" Ålesund Kommune og sentrumsutvikling VRI Innovasjon i offenlig sektor Mobilisering/nettverkstiltak/søkekurs/læringsarena 500 Forskningsbasert innovasjon Klyngeutvikling petroleum Tilretteleggande tiltak for næringsmiljøa Petropolen nettverk 50 Klyngeutvikling Kunnskapsparker/næringshager/inkubatorar Hoppid.no - ideavklaringspenger Hoppid.no - Entreprenørskap og innovasjon Kulturnæring Nyetableringer Legge til rette for verdiskaping frå petroleumsressursane Verdiskaping fra petroleum Tilrettelegging reiseliv Matsatsing Reiseliv Forvaltning Tiltak klimaplan Geologiske undersøkingar Forvaltning areal og naturressursar Utvikling fornybar energi Energieffektivisering Fiskeri og havbruk - prosjekt Verdiskaping fra naturressursar SUM Totalt Bevilgning Overføringer Kommunale næringsfond Innovasjon Norge = Tilgjengelige midler Side169

170 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Gunn Elin Nygård Saksnr Utval Møtedato RN 79/15 Regional- og næringsutvalet Forslag til møtestadar for møta i regional- og næringsutvalet i 2016 Bakgrunn Møteplanen for regional- og næringsutvalet for 2016 vart vedteke i sak RN-62/15. Regional- og næringsutvalet har tradisjon for å legge alle møta, utanom budsjettmøtet, til kommunar i fylket. I samband med møtet har vi då ei orientering frå kommunen, og bedriftsbesøk. Vi har sett opp eit framlegg til kommunebesøk i 2016 med grunnlag i kva kommunar det er lenge sidan at utvalet har besøkt. Det blir i utvalsperioden lagt opp til at utvalet kan møte dei fleste kommunane i fylket. 2015: 9. november Fylkeshuset (felles for alle hovudutvala behandling av økonomiplan/budsjett) 1. desember Nesset kommune 2016: 2. februar Sykkylven kommune 1. mars Kristiansund kommune 2. og 3. mai Ulstein kommune og Herøy kommune 7. juni Molde kommune 6. september Ålesund kommune 24. og 25. oktober Surnadal kommune og Rindal kommune 14. november Fylkeshuset (felles for alle hovudutvala behandling av økonomiplan/budsjett) 6. desember Sula kommune Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet vedtek følgjande møtestadar for møta i 2016: 2. februar Sykkylven kommune 1. mars Kristiansund kommune 2. og 3. mai Ulstein kommune og Herøy kommune 7. juni Molde kommune 6. september Ålesund kommune 24. og 25. oktober Surnadal kommune og Rindal kommune 14. november Fylkeshuset (felles for alle hovudutvala behandling av økonomiplan/budsjett) 6. desember Sula kommune Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side170

171 Istad Kraft AS Plutovegen MOLDE Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 312 / 107.2Z Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Erik Roland Istad Kraft AS - Søknad om konsesjon til bygging av Malme og Røshol kraftverk, Fræna kommune i Møre og Romsdal - Oversendelse av NVEs vedtak Vi viser til søknad datert om tillatelse til bygging av Malme og Røshol kraftverk. Vedlagt oversender vi NVEs tillatelse til bygging av Malme og Røshol kraftverk med tilhørende vilkår. Tillatelsen er gitt i medhold av 8 i vannressursloven. En nærmere begrunnelse for tillatelsen er gitt i vedlagte KSK-notat nr.: 81/2015 Bakgrunn for vedtak. Vi viser til merknadene til vilkårene i dette notatet for krav til utforming av anlegget. Vi understreker at tillatelsen etter vannressursloven gjelder bygging av Malme og Røshol kraftverk og betydningen dette har for de allmenne interessene i vassdraget. Tillatelsen gir ikke ekspropriasjonstillatelse. Tiltakshaver har selv ansvar for å avklare de privatrettslige forholdene til eventuelle andre rettighetshavere i området. Før utarbeidelse av tekniske planer for dam og vannvei kan igangsettes, må søknad om konsekvensklasse for gitt alternativ være sendt NVE og vedtak fattet. Konsekvensklassen er bestemmende for sikkerhetskravene som stilles til planlegging, bygging og drift og må derfor være avklart før arbeidet med tekniske planer starter. Regelverk, retningslinjer og veiledere for klassifisering og tekniske planer for vassdragsanlegg finnes på under menypunktene Sikkerhet, tilsyn og beredskap -> Damsikkerhet -> Regelverk. NVEs miljøtilsyn vil ikke ta planer for landskap og miljø til behandling før anlegget har fått vedtak om konsekvensklasse. Detaljerte planer skal forelegges NVEs regionkontor i Førde. Vi viser ellers til NVEs veiledere 2 og 3 fra 2013: «Rettleiar til forskrift om internkontroll etter vassdragslovgjevinga.» og «Veileder for utarbeidelse av detaljplan for miljø og landskap for anlegg med vassdragskonsesjon» som finnes på Vi understreker at det ikke må settes i gang noe anleggsarbeid før planene for arbeidene er godkjent av NVE. Vi minner også om at tiltakshaver må sørge for at planene er i samsvar med kommunal reguleringsplan og/eller arealplan. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR Side171

172 Side 2 Når kraftverket settes i drift, skal skjemaet for melding om idriftsettelse av vannkraftverk fylles ut og sendes til NVE. Skjemaet er tilgjengelig på NVE sine nettsider. NVE gjør oppmerksom på at den som ønsker å starte kraftproduksjon minst en måned i forveien skal registrere virksomheten i det tolldistrikt der virksomheten har sitt forretningssted i henhold til regler fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Registreringsplikten gjelder for kraftproduksjon i aggregat med generator som har en merkeytelse på 100 kva eller mer. All kraft produsert i slike anlegg er avgiftspliktig. Mer informasjon finnes på nettsiden: eller kan fås ved henvendelse til nærmeste tollsted. Forholdet til energiloven I tillegg til denne konsesjonen etter vannressursloven må en ha nødvendige tillatelser etter energiloven før utbyggingen kan starte. Samtidig med innsending av detaljplaner må det foreligge en endelig avklaring fra netteier om at det er ledig kapasitet i lokalt og overliggende nett. I tillegg må tilknytning av høyspenningsanlegg være avklart med områdekonsesjonær. NVE vil ikke godkjenne detaljplanene før dette foreligger. Om klage og klagerett Dere kan klage på denne avgjørelsen til Olje- og energidepartementet innen tre uker fra det tidspunktet underretningen er kommet fram til partene, jamfør forvaltningslovens kapittel VI. Klageretten er begrenset til parter (grunneiere, rettighetshavere og konsesjonssøker) og andre med rettslig klageinteresse (hovedsakelig organisasjoner som representerer berørte interesser). En klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no. Med hilsen Øystein Grundt seksjonssjef Erik Roland seniorrådgiver Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Kopi til: Fræna jeger- og fiskerforening Fræna kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljødirektoratet Møre og Romsdal fylkeskommune Side172

173 Side 3 Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Norges Jeger og Fiskerforbund, Møre og Romsdal Statens vegvesen - Region midt Statnett SF Side173

174 Vassdragskonsesjon I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 19. desember 2000 og 10. desember 2004 gis tillatelse til bygging av Malme og Røshol kraftverk. Meddelt: Istad Kraft AS, org.nr Dato: Varighet: Ref: Ubegrenset NVE ksk/ero Kommune: Fræna Fylke: Møre og Romsdal Vassdrag: Malmeelva Vassdragnr.: 107.2Z Side174

175 Side 2 I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 19. desember 2000 og 10. desember 2004, gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknad av og revidert notat av og til vedlagt KSK-notat nr. 81/2015 Istad Kraft AS konsesjon til bygging av Malme og Røshol kraftverk på følgende vilkår: 1. Vannslipping I tiden 1. mai 30. september skal det slippes en minstevannføring på 140 l/s fra inntaket til kraftverket. Resten av året skal det slippes 90 l/s. Dersom tilsiget er mindre enn kravet til minstevannføring skal hele tilsiget slippes forbi. Kraftverket skal i slike tilfeller ikke være i drift. Det skal installeres en omløpsventil i kraftverket med kapasitet på minimum 50 % av maksimal slukeevne. Alle vannføringsendringer skal skje gradvis, og typisk start-/stoppkjøring skal ikke forekomme. 2. Bortfall av konsesjon Konsesjonen faller bort hvis ikke arbeidet er satt i gang senest fem år fra konsesjonens dato og fullføres innen ytterligere fem år jf. vannressursloven 19 og vassdragsreguleringsloven 12 nr. 1 tredje ledd. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan forlenge fristen med inntil fem nye år. I fristene regnes ikke den tid som på grunn av særlige forhold (vis major), streik eller lockout har vært umulig å utnytte. 3. Konsesjonærs ansvar ved anlegg/drift m.v. Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kontraktører og andre som har med anleggsarbeidet og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av naturforekomster, landskapsområder, fornminner m.v., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal rette myndigheter underrettes i god tid på forhånd. 4. Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE detaljerte planer med nødvendige opplysninger, beregninger og kostnadsoverslag for reguleringsanleggene. Arbeidet kan ikke settes i gang før planene er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand. Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det økologiske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planene dersom det er avvik av betydning i forhold til det som fremgår av konsesjonssøknaden. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råderett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med denne post. Side175

176 Side 3 Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg eller del av anlegg er satt i drift. Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de senere blir til varig nytte for allmennheten dersom det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe for anlegget. Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til andre uten NVEs samtykke. NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring av plikter i henhold til denne posten. 5. Naturforvaltning Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Miljødirektoratet a. å sørge for at forholdene i Malmeelva er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder naturlig reproduksjon og produksjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige naturlig forekommende plante- og dyrepopulasjoner forringes minst mulig, b. å kompensere for skader på den naturlige rekruttering av fiskestammene ved tiltak, c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i vassdraget opprettholdes og at overføringer utformes slik at tap av fisk reduseres, d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig grad opprettholdes. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Miljødirektoratet å sørge for at forholdene for plante- og dyrelivet i området som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen forringes minst mulig og om nødvendig utføre kompenserende tiltak. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Miljødirektoratet å sørge for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i området som berøres direkte eller indirekte av anleggsarbeid og ev. regulering tas vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det utføres kompenserende tiltak og tilretteleggingstiltak. I II III IV Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Miljødirektoratet å bekoste naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivsundersøkelser i de områdene som berøres av utbyggingen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfinansiering av større undersøkelser som omfatter områdene som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen. V Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjonæren. 6. Automatisk fredete kulturminner Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å undersøke om tiltaket berører automatisk fredede kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 9. Viser det seg at tiltaket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk Side176

177 Side 4 fredede kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om dispensasjon fra den automatiske fredningen etter kulturminneloven 8 første ledd, jf. 3 og 4. Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tiltaket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner som hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkeskommunens kulturminneforvaltning/sametinget med det samme og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 8 annet ledd, jf. 3 og Ferdsel m.v. Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved anleggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, samt erstatningens størrelse ved skjønn på konsesjonærens bekostning. Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte ødelagt/utilgjengelige. 8. Terskler m.v. I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfører vesentlige endringer i vannføring eller vannstand, kan NVE pålegge konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjusterende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger m.v. for å redusere skadevirkninger. Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sannsynligheten for at slike skader vil inntreffe, kan NVE pålegge konsesjonæren å bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av utgiftene forbundet med dette. Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan som ivaretar både private og allmenne interesser i vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konsesjonæren. 9. Hydrologiske observasjoner. Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av NVE utføre de hydrologiske observasjoner som er nødvendige for å ivareta det offentliges interesser og stille det innvunne materiale til disposisjon for det offentlige. 10. Registrering av minstevannføring, krav om skilting og merking Det skal etableres en måleanordning for registrering og dokumentasjon av minstevannføring, løsningen skal godkjennes av NVE. Data skal fremlegges NVE på forespørsel og oppbevares på en sikker måte i hele anleggets levetid. Ved alle reguleringsmagasin og steder med pålegg om minstevannføring skal det settes opp skilt med opplysninger om manøvreringsbestemmelser og hvordan dette kan kontrolleres. NVE skal godkjenne skiltenes utforming og plassering. De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som mister bæreevnen på grunn av reguleringene og overføringene må markeres på kart på opplysningsskilt og merkes eller sikres. For alle vassdragsanlegg skal det etableres og opprettholdes hensiktsmessige sikringstiltak av hensyn til allmennhetens normale bruk og ferdsel på og ved anleggene. 11. Etterundersøkelser Side177

178 Side 5 Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste etterundersøkelser av reguleringens virkninger for berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det offentlige. NVE kan treffe nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser som skal foretas og hvem som skal utføre dem. 12. Luftovermetning Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utforme anlegget slik at mulighetene for luftovermetning i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg ved anleggets senere drift at luftovermetning forekommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av NVE bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre eller redusere problemene, herunder forsøk med hel eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere årsaken. 13. Varslingsplikt Konsesjonæren plikter å varsle NVE om navne- og/eller adresseendringer. Ved eventuell overdragelse av anlegget skal NVE godkjenne overdragelsen i forkant. 14. Kontroll med overholdelsen av vilkårene Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser som til enhver tid måtte bli truffet av NVE til kontroll med overholdelsen av de oppstilte vilkår. Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere regler som fastsettes av NVE. For å sikre at vedtak i medhold av vannressursloven blir gjennomført, kan den ansvarlige pålegges tvangsmulkt til staten, jf. vannressursloven 60. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Når et rettstridig forhold er konstatert kan det gis pålegg om retting og om nødvendig pålegges stans i pågående virksomhet, jf. vannressursloven 59. Overskrides konsesjon eller konsesjonsvilkårene eller pålegg fastsatt med hjemmel i vannressursloven kan det ilegges overtredelsesgebyr, eller straff med bøter eller fengsel inntil tre måneder, jf. vannressursloven 60a og 63 første ledd bokstav c. Rune Flatby avdelingsdirektør Øystein Grundt seksjonssjef Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Side178

179 KSK-notat nr.: 81/ Bakgrunn for vedtak Søker/sak: Istad Kraft AS/Malme og Røshol kraftverk Fylke/kommune: Møre og Romsdal/Fræna Ansvarlig: Øystein Grundt Sign.: Saksbehandler: Erik Roland Sign.: Dato: Vår ref.: : NVE ksk/ero Søknad om tillatelse til Malme og Røshol kraftverk i Fræna kommune, Møre og Romsdal fylke Innhold Sammendrag... 1 NVEs konklusjon... 3 Søknad... 4 Høring og distriktsbehandling... 8 NVEs vurdering NVEs konklusjon Forholdet til annet lovverk Merknader til konsesjonsvilkårene etter vannressursloven Vedlegg Sammendrag Istad Kraft AS søker om tillatelse etter vannressursloven 8 til å bygge Malme og Røshol kraftverk ved å utnytte fallet mellom kotene 115 og 47 i Malmeelva. Det søkes også om tillatelse etter energiloven å få bygge og drive kraftverket med tilhørende koblingsanlegg og kraftlinjer. Fræna kommune er positive til lokal utbygging av fornybar kraftproduksjon med avbøtende tiltak som minstevannføring og skånsomme terrenginngrep for rørtrasé og veier. Fylkesmannen i Møre og Romsdal tilrår at det blir bygget coandainntak eller pålagt stans av kraftverket i perioden under utvandring av ål. Fylkesmannen mener det er sannsynlig at ålen kan vandre opp forbi fossene. Kraftstasjonen bør plasseres ved Lillefossen og ha omløpsventil for å bevare anadrom strekning i Malmeelva. Møre og Romsdal fylkeskommune viser til fylkesplanen der Malme og Røshol kraftverk kan bidra økt lokal kraftproduksjon og bedre infrastruktur. Det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner, men fylkeskommunen viser til kulturminneloven 8. Side179

180 Side 2 Statens vegvesen, Region Midt har ingen merknader dersom atkomst til inntak og kraftstasjon skjer via kommunal vei. Naturvernforbundet i Møre og Romsdal mener at utbygging vil redusere naturopplevelsen av fossene og at trafikkstøyen vil høres bedre ved elva. Norges Jeger- og fiskerforbund Møre og Romsdal mener at alternativ 2 skåner vassdraget og ivaretar anadrom fisk i større grad enn alternativ 1. Laksetrapp vil øke anadrom strekning i Malmeelva, tilrettelegge elva for mer rekreasjon for allmenheten og gi større inntekter til grunneierne. Slipp av minstevannføring, omløpsventil i kraftstasjonen og utlegging av gytegrus må pålegges utbygger som avbøtende tiltak. Fræna Jeger- og Fiskerforening stiller seg positive til utbygging etter alternativ 2 hvis det bygges laksetrapp. Slipp av minstevannføring og omløpsventil i kraftstasjonen er nødvendig for å sikre fisk og yngel. En utbygging etter omsøkt plan vil gi om lag 6,2 GWh/år i ny fornybar energiproduksjon. Dette er en produksjon som er vanlig for småkraftverk. Selv om dette isolert sett ikke er et vesentlig bidrag til fornybar energiproduksjon, så utgjør småkraftverk samlet sett en stor andel av ny tilgang de senere år. De tre siste årene ( ) har NVE klarert drøyt 1,8 TWh ny energi fra småkraftverk. De konsesjonsgitte tiltakene vil være et bidrag i den politiske satsingen på småkraftverk, og satsingen på fornybar energi. De aller fleste prosjektene vil ha enkelte negative konsekvenser for en eller flere allmenne interesser. For at NVE skal kunne gi konsesjon til kraftverket må virkningene ikke bryte med de føringer som er gitt i Olje- og energidepartementets retningslinjer for utbygging av små vannkraftverk. Videre må de samlede ulempene ikke være av et slikt omfang at de overskrider fordelene ved tiltaket. NVE kan sette krav om avbøtende tiltak som del av konsesjonsvilkårene for å redusere ulempene til et akseptabelt nivå. NVE registrerer at ingen av høringspartene går imot at det gis konsesjon med prosjekttilpasninger og vilkår som ivaretar forholdene til anadrom fisk og ål og som avbøter ulemper for lokalt viktige naturtyper og rødlistet lav i kategorien nær truet. Bygging av fisketrapp kreves eller nevnes som positivt for allmenne interesser i og langs vassdraget. Vi har i vedtaket lagt vekt på at nedre del av Malmeelva er anadrom strekning. På utbyggingsstrekningen finnes naturtypene elveleie og fossesprøytsone, og hengelaven gubbeskjegg. Ulempene for naturmangfoldet kan etter vår oppfatning avbøtes med prosjekttilpasning, omløpsventil i kraftstasjonen og slipp av minstevannføring. NVE vurderer at selv om bygging av fisketrapp kan øke anadrom strekning, mener vi dette ikke kan knyttes til spørsmålet om det kan gis konsesjon. Etablering av fisketrapp vil være en egen prosess. Området rundt Malmeelva er preget av forbygninger, veier, kraftledninger, industri, landbruk og massetak og er lite brukt til friluftsliv. En utbygging med inntak ovenfor Storfossen vil redusere opplevelsesverdien av begge fossene. Elva har imidlertid en meget dynamisk vannføring med krappe flommer, og fossene vil derfor fortsatt ha landskapsverdi i perioder med høyt tilsig. Etter vår oppfatning vil en prosjekttilpassing med endret atkomst til inntak, øvre del av vannveien i tunnel og plassering av kraftstasjonen ovenfor anadrom strekning (alternativ 3) gi mindre fysiske inngrep enn opprinnelig omsøkt. NVE mener at ulempene for allmenne interesser ved en utbygging kan avbøtes i tilstrekkelig grad slik at det kan gis konsesjon til Malme og Røshol kraftverk. Samtidig vil tiltaket gi ny, fornybar energi og kan bidra til lokal aktivitet og næringsutvikling. Side180

181 Side 3 NVEs konklusjon Etter en helhetsvurdering av planene og de foreliggende uttalelsene mener NVE at fordelene av det omsøkte tiltaket er større enn skader og ulemper for allmenne og private interesser slik at kravet i vannressursloven 25 er oppfylt. NVE gir Istad Kraft AS tillatelse etter vannressursloven 8 til bygging av Malme og Røshol kraftverk etter alternativ 3. Tillatelsen gis på nærmere fastsatte vilkår. Side181

182 Side 4 Søknad NVE har mottatt følgende søknad fra Istad Kraft AS, datert : «Istad Kraft AS ønsker å utnytte vannfallet i Malmeelva i Fræna kommune i Møre og Romsdal fylke, og søker herved om følgende tillatelser: 1. Etter vannressursloven, jf. 8, om tillatelse til: å bygge Malme og Røshol kraftverk 2. Etter energiloven om tillatelse til: bygging og drift av Malme og Røshol kraftverk, med tilhørende koplingsanlegg og kraftlinjer som beskrevet i søknaden. Det opplyses at det er inngått avtale med grunneierne om falleie og øvrige rettigheter til å gjennomføre utbyggingen. Istad Kraft ønsker primært en utbygging etter alternativ 1. Nødvendige opplysninger om tiltaket fremgår av vedlagte utredning.» Fra revidert notat av gjengir vi tabell 1 over hoveddata for kraftverket der kostnadene er pr : TILSIG Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Nedbørfelt km 2 29,6 29,6 29,6 Årlig tilsig til inntaket mill.m Spesifikk avrenning l/s/km Middelvannføring m 3 /s 1,9 1,9 1,9 Alminnelig lavvannføring m 3 /s 0,12 0,12 0,12 5-persentil sommer (1/5-30/9) m 3 /s 0,09 0,09 0,09 5-persentil vinter (1/10-30/4) m 3 /s 0,14 0,14 0,14 KRAFTVERK Inntak moh Avløp moh Lengde på berørt elvestrekning km 0,63 0,53 0,56 Brutto fallhøyde m Midlere energiekvivalent kwh/m 3 0,15 0,14 0,15 Slukeevne, maks m 3 /s 3,8 3,8 3,8 Side182

183 Side 5 Minste driftsvannføring m 3 /s 0,4 0,4 0,4 Planlagt minstevannføring, sommer m 3 /s 0,09 0,09 0,09 Planlagt minstevannføring, vinter m 3 /s 0,14 0,14 0,14 Tilløpsrør, diameter m 1,3 1,3 1,3 Tilløpsrør/tunnel, lengde m Installert effekt, maks (to turbiner) MW 2,2 2,0 2,1 Brukstid timer MAGASIN Magasinvolum mill. m 3 0,007 0,007 0,007 HRV moh LRV moh. 114,9 114,9 114,9 PRODUKSJON Produksjon, vinter (1/10-30/4) GWh 3,3 3,0 3,2 Produksjon, sommer (1/5-30/9) GWh 3,1 2,9 3,0 Produksjon, årlig middel GWh 6,4 5,9 6,2 ØKONOMI Utbyggingskostnad mill.kr 33,2 30,9 31,6 Utbyggingspris kr/kwh 5,20 5,20 5,10 Fra søknaden gjengir vi tallene for elektriske anlegg for alternativ 1 og 2. NVE har estimert verdiene for alternativ 3. GENERATOR Ytelse (to generatorer) MVA 2,6 2,4 2,4 Spenning kv TRANSFORMATOR Ytelse MVA 2,6 2,4 2,4 Side183

184 Side 6 Omsetning kv/kv 6/22 6/22 6/22 NETTILKNYTNING (kraftlinjer/kabler) Lengde m 0,3 0,2 0,2 Nominell spenning kv Luftlinje el. jordkabel luftlinje luftlinje Om søker Istad Kraft AS er et av seks selskaper i industrikonsernet Istad som eies av Molde kommune, Moldekraft AS og Trondheim Energi AS. Om søknaden Istad Kraft AS søker om tillatelse etter vannressursloven 8 til å bygge Malme og Røshol kraftverk ved å utnytte fallet mellom kotene 115 og 47 i Malmeelva til kraftproduksjon. Det søkes også om tillatelse etter energiloven å få bygge og drive kraftverket med tilhørende koblingsanlegg og kraftlinjer. Kraftverket vil bidra til kraftoppdekningen og gi inntekter til grunneiere, tiltakshaver og det offentlige. Beskrivelse av området Malmeelva renner igjennom Malmedalen og har utløp i Malmefjorden i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Elva starter i utløpet av vatnet Kringla og har et nedbørfelt som avgrenses av Urfjellet, Butippen, Tverrfjellet, Skårsfjellet, Tussen, Såta og Røssholfjellet. Influensområdet er preget av kraftlinjer som krysser elva, veier, bruer, traktorveier, massetak, småindustri og landbruk. Langs elva er det forbygninger og terskler i elveleiet nedstrøms prosjektområdet. Nær elva er det relativt urørt terreng. Nedbørfeltet til det planlagte kraftverket strekker seg fra høyeste punkt på kote 979 på snaufjell ned til inntaket i skogsterreng. I øvre del av Malmedalen ligger det flere mindre vann omgitt av større myrarealer. Berggrunnen på utbyggingsstrekningen består av glimmerskifer og gneis med innslag av marmor og morenemasser. Oppstrøms inntaket er berggrunnen næringsfattig granitt og kvarts. Teknisk plan Inntak Inntaket planlegges bygget ved Fosshaugen oppstrøms Storfossen med overløp på kote 115. Dammen blir m lang og 3 m høy og får sideinntak utstyrt med luke og varegrind samt anordning for slipp av minstevannføring. Atkomst til inntaket er planlagt i rørtraseen, men søker har også utredet mulighet for atkomst fra fylkesvei 64 på motsatt side av elva. Rørgate I søknaden er det planlagt å sprenge ut ei fjellhylle i Fosshaugen for tilløpsrøret og atkomstvei like nedenfor inntaket på vestsiden av elva. Videre nedover følger traseen delvis en traktorvei som krysser et gammelt steingjerde. I nedre del av traseen må røret føres ned en bratt ravineskråning til Side184

185 Side 7 kraftstasjonen. Tilløpsrøret får en diameter på 1300 mm og skal legges i nedgravd/-sprengt grøft. Vannveien blir 515 m lang for alternativ 1 og 415 m for alternativ 2. Etter NVEs sluttbefaring har søker har også utredet et alternativ for vannveien med boring gjennom Fosshaugen og plassering av kraftstasjon på kote 51. Dette gir en samlet lengde på tilløpsrøret på 445 m. Kraftstasjon I søknaden er det foreslått to plasseringer for kraftstasjonen nedenfor Lillefossen med utløp på kote 47 for alternativ 1 og 100 m oppstrøms dette på kote 53 for alternativ 2. Bygningen vil få et areal på 70 m² og blir ca. 5 m høy. Installert effekt blir 2,2 MW for alternativ 1, fordelt på to Francis-turbiner (0,7 MW og 1,5 MW) med samlet største slukeevne på 3,8 m³/s. Minste slukeevne er oppgitt til 0,4 m³/s. Generatorene får en samlet ytelse på 2,6 MVA (0,8 MVA og 1,8 MVA), begge med en spenning på 6 kv som transformeres opp til 22 kv. Det kan være aktuelt å bruke en felles transformator for begge aggregatene. For alternativ 2 er installert effekt planlagt til 2,0 MW. Etter NVEs sluttbefaring har søker utredet mer detaljert en plassering av kraftstasjonen med utløp på kote 51. Nettilknytning Fra kraftstasjonen vil det bli bygget en mellom 200 m og 300 m lang 22 kv luftlinje fram til nettbasepunktet ved Røshol. Veier Det er planlagt å oppgradere 210 m av traktorveien fra Røshol mot Malmeelva til skogsbilvei slik at den tåler transport av anleggsmaskiner og utstyr. Denne forlenges 650 m som permanent vei opp til inntaksdammen. Fra traktorveien vil det bli bygd en 300 m lang permanent atkomstvei ned til kraftstasjonen. Det er også utredet en permanent atkomstvei til inntaket fra fylkesvei Massetak og deponi I søknaden opplyses det at nødvendig behov for omfyllingsmasser vil bli hentet fra lokalt massetak. Eventuelle overskuddsmasser vil bli deponet i grustaket ved Røshol. Arealbruk Midlertidig arealbehov vil bli om lag 30 dekar og permanent beslag av areal ca. 11 dekar. Produksjon og kostnader NVE har kontrollert de fremlagte beregningene over produksjon og kostnader. Vi har ikke fått vesentlige avvik i forhold til søkers beregninger. Det er liten forskjell mellom de ulike alternativene for plassering av kraftstasjon. Søker har beregnet gjennomsnittlig produksjon til ca. 6,2 GWh fordelt på 3,2 GWh vinterproduksjon og 3,0 GWh sommerproduksjon ved plassering av kraftstasjonen på kote 51. Byggekostnadene er estimert til 31,3 mill. kr med prisnivå Dette gir en utbyggingspris på 5,10 kr/kwh. Forholdet til offentlige planer Kommuneplan Hele prosjektområdet er definert som LNF-område i kommunens arealplan. Det må søker om dispensasjon fra arealplanen dersom det gis konsesjon. Side185

186 Side 8 Samlet plan (SP) Malmeelva har ikke vært omfattet av prosjekter i Samlet plan. Verneplan for vassdrag Vassdraget er ikke vernet. Nasjonale laksevassdrag Vassdraget er ikke nasjonalt laksevassdrag. Andre verneområder Prosjektet berører ikke andre verneområder. Eventuelle fylkesvise eller kommunale planer for småkraftverk Fræna kommune og Møre og Romsdal fylke har ikke laget egne planer for små vannkraftverk. Høring og distriktsbehandling Søknaden er behandlet etter reglene i kapittel 3 i vannressursloven. Den er kunngjort og lagt ut til offentlig ettersyn. I tillegg har søknaden vært sendt lokale myndigheter og interesseorganisasjoner, samt berørte parter for uttalelse. NVE var på befaring i området den sammen med representanter for søkeren, kommunen, Fylkesmannen og grunneierne. Høringsuttalelsene har vært forelagt søkeren for kommentar. Høringspartenes egne oppsummeringer er referert der hvor slike foreligger. Andre uttalelser er forkortet av saksbehandler. Fullstendige uttalelser er tilgjengelige via offentlig postjournal og/eller NVEs nettsider. NVE har mottatt følgende uttalelser til søknaden: Fræna kommune er positiv til utbygging og vedtok følgende i plan og økonomiutvalget : Fræna kommune er positive til lokal utbygging av fornybar kraftproduksjon. Konsesjon til utbygging i Malmeelva vil åpne for muligheten til kraftproduksjon i egen kommune. Dersom NVE velger å gi konsesjon til Istad Kraft AS, mener Fræna kommune at avbøtende tiltak for å redusere de negative konsekvensene må på plass. Minstevannføring fra inntaksdammen må være tilstrekkelig til å fylle elva ved lav vassføring, og terrenginngrep i forbindelse med rørtrasé og veibygging må gjennomføres så skånsomt som mulig. Det må settes en tidsbegrensning på 3 år fra igangsetting. Fræna kommune ber om at det utredes mulighet for etablering av laksetrapp i forbindelse med utbyggingen. Fra rådmannens vurdering framgår det at planlagte veier vil medføre terrenginngrep og at opplevelsesverdien av elva og Storfossen blir redusert. Avbøtende tiltak vil være miljøtilpasset vannføring, bygging av fisketrapp, utsetting av fisk og tilrettelegging av biotopområder. Inngrep fra veier og rørtrasé må tilpasses terrenget slik at mest mulig av områdets unike natur og opplevelsesverdi bevares. Fylkesmannen i Møre og Romsdal konkluderer sin uttalelse i brev av slik: Side186

187 Side 9 Eit inntak ovanfor Storfossen vil verke negativt inn på den registrerte fossesprøytsona. Dette er ein utsett naturtype. Sjølv om den berre er vist med lokal verdi (C) er dette likevel den einaste som er registrert i kommunen. Dette talar mot eit inntak ovanfor Storfossen. Anadrom strekning går opp til Litlefossen. Søknaden er uklar på dette punktet. Vi tilrår at ein eventuell kraftstasjonen blir plassert som vist i alternativ 2, altså så nær anadrom grense som mogleg. Ein må også vurdere omløpsventil for å hindre stranding av fisk ved utfall av kraftstasjonen. Det er registrert ål i nedre deler av vassdrag. Ål er raudlista og kritisk truga. Det er sannsynleg at ål vandrar opp i vassdraget. Så lenge dette ikkje er betre avklart vil vi som eit føre-var tiltak rå til at det blir installert eit coandainntak som sikrar at utvandrande ål slepp forbi. Fylkesmannen har ikke merknader til kunnskapsgrunnlaget for terrestrisk biologisk mangfold. Fossesprøytsonen ved Storfossen er en nær truet (NT) vegetasjonstype, har verdien lokalt viktig (C) og er den eneste registrerte i Fræna kommune. Fylkesmannen fraråder inntak ovenfor fossen. Malmeelva er laks- og sjøørrettførende opp til Litjfossen som ligger oppstrøms det som er markert som vandringshinder i søknaden. Det vises til at det er gjort biotopjusterende tiltak av elveeierlaget nedstrøms der kraftstasjonen er planlagt i alternativ 1. I tillegg er gytemoden, anadrom fisk flyttet opp til Skarområdet, langt ovenfor Storfossen. Tiltakene reflekterer Malmeelvas verdi som anadrom lokalitet. Fylkesmannen ber derfor at forhold knyttet til anadrom fisk blir klarlagt da opplysningene i søknaden er uklare. Ål er påvist nederst i vassdraget, men i hvilken grad den oppvandrer i elva er ikke klarlagt. Den er rødlistet som kritisk truet (CR). Fylkesmannen vurderer at vassdraget oppstrøms fossene kan være lokaliteter for ål og viser til fangst i Gunilla. Tiltak for å lede ål forbi inntak er sikrest for å unngå at ål dør ved utvandring gjennom kraftverk. Coandainntak eller stans av kraftverk i perioden under utvandring kan være aktuelt. Det er ikke nødvendig med behandling av søknaden etter laks- og innlandsfiskloven for alternativ 2. Området brukes lite til allmenn ferdsel. Tiltaket vil ikke påvirke friluftsliv eller den merkede turveien over gangskaret mellom Malmefjorden og Molde. Fylkesmannen har ingen vesentlige merknader til virkningene for landskapsverdiene. Kraftstasjon nær Litjfossen (alternativ 2) kan redusere opplevelsesverdien av fossen i større grad enn plassering lenger ned (alternativ 1). Fylkesmannen kan ikke se at utbyggingen vil føre til forurensing som krever særskilt behandling etter forurensningsloven. Møre og Romsdal fylkeskommune viser til fylkesplanen for der Malme og Røshol kraftverk kan gi et bidrag til å sikre forsyning av elektrisk energi med økt lokal produksjon og bedre infrastruktur. Prosjektet må vurderes opp mot mål om en areal- og naturressursforvaltning som tar vare på miljø og artsmangfold. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i planområdet, og fylkeskommunen vurder sannsynligheten for funn å være lav. Ellers vises det til kulturminneloven 8. Kulturminner fra nyere tid i området er ikke kartfestet, noe som ville gjort det mulig å vurdere konsekvensene av en eventuell utbygging. Det er registrert mer enn en bunkers, som løpeganger og plasser, som trolig har vært skytestillinger. Disse vil trolig ikke komme i konflikt med anlegget. Fylkeskommunen forutsetter at disse og restene av den gamle brua blir ivaretatt ved utbygging med god avstand mellom inngrep og kulturminner. Side187

188 Side 10 Fylkeskommunen har ingen merknader til søknadens vurdering liten negativ konsekvens for friluftslivet. Omfanget av regionalt friluftsliv i utbyggingsområdet er ikke kjent, men området syd for fylkesvei 64 opp mot Gangskaret brukes i økende grad. Statens vegvesen, Region Midt har ingen merknader til at det etableres kraftverk. Atkomst til inntak og kraftstasjon skjer via kommunal vei. Naturvernforbundet i Møre og Romsdal har konkludert sin uttalelse slik: Når ein skal summere opp det som gjer størst inntrykk ved denne delen av vassdraget, er Storfossen alt i alt sentral. Vi besøkte fossen på ganske låg vassføring. Ved midlere vassføring vil nok inntrykket forsterke seg mykje. Dei store vassføringane vil nok også gi sterke inntrykk, men då vil området vere mindre tilgjengeleg. Det er midlere vassføring som ved utbygging vil endre seg mest. Vi vil elles peike på at det på austsida av fossen er ein sti som blir bruka ein del. Et stykke nedanfor Storfossen finst det ein gapahuk som blir bruka av skulen i området. Viss vassføringa blir redusert, vil lyden frå trafikken blir meir høyrbar. Dermed vil ein miste ein del av opplevinga av å kome seg ut i naturen, slik ein gjer no, viss det blir utbygging. Det er elles ikkje mykje tilrettelegging som skal til for at det blir lett å besøke området ved Storfossen, og då vil dette området kunne gi den største fosseoppleveinga i Molde/Fræna. Litjfossen har eit anna inntrykk enn Storfossen, men representerer også store kvalitetetar som det ikkje er så mykje av så nær trafikk og bustad i dette området. Naturvernforbundet kommenterer videre at det er lite uregulert vassdragsnatur av denne størrelsen på Moldehalvøya. Det er registrert ål i nedre del av elva, og forbundet opplyser at den har hatt vanskelige kår i andre vassdrag i regionen. De biologiske undersøkelsene kan være mangelfulle da forbundet under sin befaring påviste planter som indikerer basisk påvirkning ved Storfossen. Norges Jeger- og fiskerforbund Møre og Romsdal går ikke imot utbygging, men mener at alternativ 2 skåner vassdraget og ivaretar anadrom fisk i større grad enn alternativ 1 som vil redusere den produktive delen av elva med 100 m nedstrøms Litjfossen. Laksetrapp forbi fossene på utbyggingstrekningene vil øke anadrom strekning i Malmeelva, tilrettelegge elva for mer rekreasjon for allmenheten og gi større inntekter til grunneierne. Dette bør vurderes dersom det gis konsesjon for alternativ 1. Avbøtende tiltak som slipp av minstevannføring forbi inntaket, omløpsventil i kraftstasjonen og utlegging av gytegrus må pålegges etter behov uansett hvilke alternativ som bygges ut. Fræna Jeger- og Fiskerforening stiller seg positive til utbygging hvis det bygges laksetrapp. Alternativ 2 er best da det gir mindre inngrep enn alternativ 1. Laksetrapp vil sikre laksestammen i vassdraget i framtiden og øke anadrom strekning opp til Gunilla, en strekning på km med flotte gytemuligheter. I flere år har det vært satt ut laks fra vassdraget ovenfor fossene slik at det ikke vil komme en ny art i denne delen av elva. Minstevannføring er nødvendig for å sikre oppvekstområder for yngel og omløpsventil vil hindre fiske- og yngeldød. Istad Kraft AS har kommentert høringsuttalelsene i brev av : Vi (Istad Kraft AS) har gjennomgått de seks innkomne høringsuttalelsene til konsesjonssøknaden for Malme og Røshol kraftverk i Fræna kommune. Tre offentlige etater og tre interesseorganisasjoner har gitt uttalelser. Side188

189 Side 11 Fræna kommune, Naturvernforbundet, NJFF Møre og Romsdal, Fræna Jeger- og Fiskerforening og Fylkesmannen har på ulike grunnlag innvendinger/merknader mot ett eller flere av aspektene ved prosjektet. Statens vegvesen har ingen merknader til planene slik de er presentert. Kommentarer til de enkelte høringsuttalelsene Vi har valgt å kommentere høringsparter som har innvendinger mot prosjektet først. Våre kommentarer er skrevet i kursiv. Fræna kommune er positive til lokal utbygging av fornybar kraftproduksjon. Hvis Istad Kraft AS får konsesjon til utbygging, mener Fræna kommune at avbøtende tiltak må på plass. Dette innebærer at minstevannføring fra inntaksdammen må være tilstrekkelig og at inngrep i forbindelse med rørtrase og veibygging må gjennomføres så skånsomt som mulig. Det er foreslått minstevannføring til 0,09 m3/s om sommeren og 0,14 m3/s om vinteren. Dette tilsvarer Q95 som er den vannføringen som overstiges i 95 % av tida ved naturlig vannføring. Når det gjelder at inngrep i forbindelse med rørtrasé og veibygging må gjennomføres så skånsomt som mulig, bifaller vi dette. Det vil bli videreformidlet til utførende entreprenør gjennom detaljplan for landskap og miljø. Saken er behandlet i Plan- og økonomiutvalget i Fræna kommune. Her ble det vedtatt ytterligere to saker i forbindelse med prosjektet. Det må settes en tidsbegrensning på tre år fra igangsetting og det må utredes mulighet for etablering av laksetrapp i forbindelse med utbyggingen. Det vil gå fint å bygge kraftverket innen tre år fra igangsetting. Når det gjelder utredning av laksetrapp, er dette i utgangspunktet et godt tiltak for å bedre forholdene for anadrom fisk i vassdraget. Fiskeundersøkelsene i søknaden viser at strekket fra Litjfossen og ned til nedenfor alternativ 1 for kraftstasjonen, ikke har verdi for anadrom fisk. Det ble ikke påvist laks, og fangst av forholdsvis stor "bekkørret" tyder også på at det ikke er sjøørret i denne delen av elva. Laksetrapp er isolert sett et godt tiltak, men vi mener det ikke er utbyggers oppgave å utrede og eventuelt etablere en slik trapp. Naturvernforbundet har befart deler av prosjektområdet og påpeker enkelte mangler ved søknaden. De viktigste punktene er kommentert under. Naturvernforbundet savner at det aktuelle vassdraget sammenlignes med andre vassdrag i området. De sier dette ofte er en mangel ved slike søknader, og sier at de vil vurdere å klage inn slike mangler framover. Som naturvernforbundet påpeker er det flere plasser i søknaden nevnt noe om dette. Vi kan si oss delvis enig i at dette kunne vært grundigere utredet på enkelte områder, men mener videre at søknaden gir et tilfredsstillende grunnlag med bakgrunn i veilederen for konsesjonssøknader utarbeidet av NVE. Naturvernforbundet trekker fram at undersøkelsen kan ha mangler ved at vanskelig tilgjengelige flater rundt Storfossen ikke er undersøkt. Det er samlet inn kryptogamprøver i fossenga og i skogen nært Storfossen. Sett bort fra gubbeskjegg, som er rødlistet som nær truet, ble det ikke gjort funn av sjeldne eller truete arter i prosjektområdet. Naturforholdene langs elva tilsier at det kan være noe potensial for Side189

190 Side 12 rødlistede kryptogamarter. Det er gjennomført grundige undersøkelser, og ut i fra artsinventaret anses derfor potensiale for rødlistede arter som lite. NJFF Møre og Romsdal påpeker at det bør gjennomføres flere avbøtende tiltak ved en eventuell utbygging. En laksetrapp forbi fossene vil kunne gi stor gevinst for allmenheten og grunneiere langs vassdraget. Her gjelder samme svar som under svaret til Fræna kommune. Vi er enig i at det vil kunne gi gevinst for allmennheten og grunneiere langs vassdraget, men det bør ikke pålegges utbygger å utrede og eventuelt etablere dette. NJFF Møre og Romsdal uttaler at det er viktig med minstevannføring med tanke på fisk. De nevner også omløpsventil som ekstra sikkerhet. Det er kjent at de laveste vannføringene på sommeren og spesielt på vinteren er med å begrense produksjonen av fisk. Foreslått minstevannføring er høyere enn de laveste vannføringene i dag. Vi mener derfor at foreslått minstevannføring er god nok for å opprettholde leveforholdene for fisk. Montering av omløpsventil blir også nevnt som et avbøtende tiltak. I løpet av de siste årene har policyen rundt bruken av omløpsventil blitt noe endret. Anadrom fisk har fått ennå større fokus, og vi er enig i at omløpsventil i kraftstasjonen bør vurderes. Utlegging av gytegrus nedstrøms kraftstasjonen nevnes som et tiltak som må ligge til grunn ved en eventuell utbygging. Vi stiller oss positivt til alle tiltak som kan hjelpe den anadrome stammen av fisk i elva, men en utbygging vil ikke påvirke elva vesentlig nedstrøms kraftstasjonen, og et slikt tiltak bør gjennomføres av andre enn utbygger. Fræna Jeger- og Fiskerforening stiller seg positivt til en utbygging av Malme og Røshol kraftverk om det bygges en laksetrapp. De mener laksetrapp er en forutsetning for å bygge kraftverket etter alternativ 1, mens de mener alternativ 2 er betydelig mindre konfliktfylt. I tillegg nevnes andre avbøtende tiltak som minstevannføring, omløpsventil, utlegging av gytegrus og coandainntak. Når de gjelder minstevannføring, omløpsventil og utlegging av gytegrus er dette kommentert tidligere i dokumentet. Fræna JFF skriver at det er feil at områdene ovenfor fossen er uten betydning for blant annet anadrom fisk (i forbindelse med vurdering av Coandainntak). Det er oss blitt kjent at det over mange år har blitt flyttet gytemoden fisk lenger opp i vassdraget. Dette er så vidt vi kjenner til vært gjort uten tillatelse fra Fylkesmannen, og kan dermed ikke brukes som et argument i denne saken. Slike tiltak kan i mange tilfeller være positive, men det bør gjøres med tillatelse og etter en faglig vurdering. Fylkesmannen i Møre og Romsdal kommenterer flere punkter i søknaden. Fylkesmannen fraråder et inntak ovenfor Storfossen, for å beskytte fossesprøytsonen ved fossen. Fossesprøytsonen er vurdert til å ha verdien C, bl.a. fordi det ikke ble funnet noe sjeldne eller rødlistede arter i forbindelse med fossesprøytsonen. Et kraftverk med inntak nedenfor Storfossen vil ikke være økonomisk gjennomførbart. Side190

191 Side 13 Fylkesmannen konstaterer at Malmeelva er laks- og sjøørretførende opp til Litjfossen. De nevner også at det nylig er gjennomført biotopjusterende tiltak i elva og at det over flere år har blitt flyttet gytemoden fisk lenger opp i vassdraget, til Skarområdet. De nevner også ål i sin uttalelse. Vi har vurdert det til at anadrom grense er nedenfor begge alternativene for kraftstasjon. Grunnlaget for dette er fiskeundersøkelsen som ble gjort i forbindelse med utredningen og personlig meddelelse fra Hans Bjarne Tennøy i Fræna Jeger- og Fiskerforening. Fylkesmannen argumenterer med både de biotopjusterende tiltakene som er gjort i elva og flytting av fisk oppstrøms fossene, og mener dette reflekterer vassdragets verdi som anadrom lokalitet. Vi stiller oss litt undrende til dette, da begge disse tiltakene er gjort uten tillatelse. Dette bekrefter Fylkesmannen selv i korrespondanse 17. oktober 2013 med Ole Kristian Bjølstad (Sweco). NVE ved Ivar Fivelstad bekrefter også at inngrepene i elva er gjort uten søknad hverken til NVE eller grunneier (korrespondanse 21. oktober). Dette er per dags dato en pågående sak, og NVE vil utarbeide en plan for hva som skal gjøres med tiltakene i elva, trolig før året er omme. Når det gjelder ål, er den vanlig i alle kystnære vassdrag på Vestlandet. Det som og er kjent, er at det er vassdrag med næringsrike lavtliggende innsjøer som er viktige oppvekstområder for ål. Vi kan ikke se at dette er et slikt vassdrag. I utredningen er det tatt kontakt med lokale hobbyfiskere og grunneiere for å innhente informasjon om ål. Til tross for å ha fisket mye i vannene har de aldri sett tegn til arten i elvene eller vannene. Det kom derimot frem at det ved ett tilfelle fanget en ål i Gunilla. Vi mener datagrunnlaget er tilfredsstillende for at vassdraget kan anses å ikke ha spesiell verdi for arten. Skal det gjennomføres avbøtende tiltak for ål i forbindelse med kraftverket, må det fremkomme ny informasjon som bekrefter at vassdraget har verdi for ål. Statens vegvesen har ingen merknader til at det etableres kraftverk. Istad Kraft AS opplyser at de ikke har noen kommentarer til høringsuttalelsen fra Møre og Romsdal fylkeskommune i e-post av Tilleggsopplysninger Etter NVEs sluttbefaring har søker sendt tilleggsinformasjon i et revidert notat datert : «NVE ba om følgende tilleggsinformasjon: 1. Utføring av tilløpsrør fra dam og inntak I søknaden er røret lagt fra dammen på framsiden av Fosshaugen og i bue rundt utbuktingen av Malmeelva ved Storfossen. Se kart i vedlegg 3. På befaringen ble inntaket alternativt omtalt/plassert i elva noe oppstrøms dammen. Dette vil føre til et mer omfattende inngrep i Fosshaugen dersom det ikke er fjell og mulighet for boring av hull for vannveien. NVE ber derfor om at disse alternativene blir bedre beskrevet og visualisert/vist inntegnet på bilder. 2. Nytt alternativ for plassering av kraftstasjon NVE ber søker vurdere og beskrive et alternativ 3 for kraftstasjonen med utløp på kote 50 (ca. 70 m ovenfor alt. 1 og 30 m nedenfor alternativ 2). 3. Rørtraseen Side191

192 Side 14 NVE ber om at hele rørtraseen blir målt opp med GPS, nedre del for hvert av alternativene for inntak og kraftstasjonen og vises på detaljerte kart og bilder. I søknaden er målestokken og detaljeringsgraden på kartene altfor liten og visualisering mangler. Traseen må ikke komme i konflikt med steingjerdet langs traktorveien som tidligere markert skille mellom innmark og utmark. Fra terrassekanten ned gjennom ravinelandskapet må traseen vurderes spesielt for de ulike alternativene for plassering av kraftstasjonen." 4. Adkomstvei til inntaksdammen fra øst Skulle det bli aktuelt og føre vannveien i tunnel gjennom Fosshaugen vil det være mer hensiktsmessig med adkomst fra øst til inntaksdammen. Denne traseen er ikke befart og må utredes gjennom søk i relevante databaser. Besvarelse: 1. Utføring av tilløpsrør fra dam/inntak Hele vannveien er planlagt som nedgravde rør. Like nedstrøms planlagt inntak er et utfordrende parti for vannveien. Det er en bratt sideskråning med helning opp mot 45. I skråningen er det glissen lauv- og granskog. I en strekning på ca. 30 m vil det på langs i denne skråningen bli sprengt ut en hylle med bredde 4-5 m. I forbindelse med denne hylla sprenges/graves det ut en fjellgrøft for å føre ut røret fra inntaksdammen. I ettertid vil hyllen fungere som permanent vei til inntaksdammen. Etter dette utfordrende partiet vil rørtraséen krysse en skråning med helning opp mot 30. NVE etterspurte en alternativ løsning med boring gjennom Fosshaugen og deretter nedgravde rør frem til kraftstasjonen. Denne løsningen er inntegnet på kart i vedleggene 4 og 5. Det er ikke utført geologiske undersøkelser i området ved planlagt inntaksdam ved Fosshaugen... Løsmassekartet viser at det ved inntaksdam og første del av rørtrasé er sammenhengende eller tynt dekke med morenemateriale over berggrunnen. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men kan lokalt være noe mer. Under forutsetning av egnede geologiske forhold og økonomisk fordelaktig løsning kan øverste del av vannveien utføres som boring. Dette vil bli avklart i detaljfasen hvor det vil bli vurdert å utføre grunnundersøkelser i dette området. Inntaksdammen og øvre del av vannveien er visualisert i figur 2 og Nytt alternativ for plassering av kraftstasjon Etter oppfordring fra NVE presenteres en ny alternativ utbyggingsløsning, alternativ 3. Det som skiller alternativene er kraftstasjonsplassering. Alternativ 3 har kraftstasjonsplassering ca. 70 m oppstrøms alternativ 1 og ca. 30 m nedstrøms alternativ 2. Alternativ 3 vil ha utløp på kote 51 i Malmeelva. Hoveddata for alternativ 3 er presentert i tabell 1. I kraftstasjonen er det som for alternativ 1 og 2 planlagt to francis-turbiner med fordeling 30 % / 70 %. På kraftstasjonsområdet er det lauvskog, og terrenget skrår ned mot elva. Det er usikkert hvor stort løsmassedekket er, og det må forutsettes at kraftstasjonen anlegges på løsmasser. I vedlegget er det vist bilder fra kraftstasjonsområdet, samt en visualisering av kraftstasjonen for alternativ 3. Når det gjelder miljømessige forhold er det kun fisk og ferskvannsfauna som blir påvirket av den nye kraftstasjonsplasseringen. Med tanke på anadrom fisk vil en kraftstasjonsplassering Side192

193 Side 15 etter alternativ 3 gi ca. 70 m lengre strekning med vannføring som før, i forhold til alternativ 1. Det vil derimot bli ca. 30 m kortere strekning enn alternativ 2. Under sluttbefaring ble det konkludert med at anadrom strekning går helt opp til Litjfossen, men som figur 2 viser består strekket fra alternativ 1 og opp til Litjfossen av stor stein og det er mangel på gytesubstrat. Det ble i 2008 elfisket på to stasjoner¹, og det ble ikke påvist laksunger i denne delen av elva og det er lite trolig at området fra alternativ 1 og opp til Litjfossen har noen stor verdi for anadrom fisk. Som bildet (figur 3) viser forekommer perioder med svært lav vannføring også naturlig (0,14 m³/s på bildet). Vannet vil gå som før i elva på alle vannføringer under minstevannføring pluss minste slukeevne. Om sommeren tilsvarer dette 0,49 m³/s og om vinteren 0,54 m³/s. Når det gjelder utfall i kraftstasjonen og konsekvenser av dette vises til vurderinger gjort i miljørapporten.. 3. Rørtraseen Store deler av rørtraséen er planlagt langs eksisterende traktorvei på vestsiden av Malmeelva. Like øst for traktorveien er det et gammelt steingjerde. Rør- og veitraséen vil bli plassert i tilstrekkelig avstand til steingjerdet, men gjerdet svinger vestover og krysser traktorvegen på ca. kote 80. Her er det i dag en åpning for traktorvegen og planlagt rørtrasé vil bli lagt i denne åpningen slik at steingjerdet blir minst mulig berørt. Like oppstrøms planlagt kraftstasjon er det et utfordrende parti for vannveien. Der vil rørtraséen gå ned en skråning ned en helning opp mot 30. I forbindelse med ordinær teknisk befaring ble det valgt en rørtrasé som er best egnet ut i fra terrenget. Denne traséen er teknisk gjennomførbar og er tegnet inn på detaljkart i vedlegg. Rørtraséen ned selve ravinelandskapet er lik for alle tre alternativene, og røret er planlagt nedgravd også på dette partiet. For de tre alternative kraftstasjonsplasseringene er terrenget fra foten av skråningen slakt skrånende frem til kraftstasjonen. Det vil bli tilstrebet at rørtraséen ikke kommer i konflikt med steingjerdet langs eksisterende traktorvei. Vedleggene 4 og 5 viser detaljkart for alternativene med boring gjennom Fosshaugen og deretter nedgravd rør til kraftstasjon. I tiden siden konsesjonssøknaden først ble sendt inn i 2008, er det kommet kartgrunnlag med 1- meters koter. Detaljkartet har derfor bedre detaljeringsgrad og vil i tillegg til bildene i vedlegget gi et bedre inntrykk av den planlagte utbyggingen. 4. Ny adkomstvei til inntak fra øst Hvis det viser seg at forholdene i Fosshaugen gjør at vannveien kan føres ut fra inntaket i tunnel/boring, vil det være mer hensiktsmessig med adkomst fra øst til inntaket. Dette området er ikke tidligere befart med tanke på naturverdier. Alle relevante databaser er gjennomsøkt og det er ikke registrert noen spesielle verdier i dette området. Området har en blanding av lauvskog og plantet gran og er typisk for regionen. Uten at området er befart ser vi det som svært tvilsomt at adkomstveien vil komme i konflikt med viktige natur-/kulturverdier. Vedlegg 4 og 5 viser detaljkart med veiatkomst til inntaksdammen fra øst.» Side193

194 Side 16 NVEs vurdering Hydrologiske virkninger av utbyggingen Kraftverket utnytter avløpet fra et brefritt nedbørfelt på 29,6 km 2 ved inntaket. Feltet har en effektiv innsjøprosent på 0,16 %. Elva har sterkt varierende vannføring med en beregnet middelverdi 1,9 m 3 /s. Avrenningen varierer fra år til år, og flommer inntreffer hele året. Laveste vannføring opptrer gjerne på ettervinteren og midtsommers. 5-persentil sommer- og vintervannføring er beregnet til henholdsvis 90 og 140 l/s. Alminnelig lavvannføring for vassdraget ved inntaket er beregnet til 120 l/s. Maksimal slukeevne i kraftverket er planlagt til 3,8 m 3 /s og minste driftsvannføring 0,4 m 3 /s. Med foreslått minstevannføring på 90 l/s om sommeren og 140 l/s om vinteren vil dette medføre at 65 % av tilgjengelig vannmengde benyttes til kraftproduksjon. NVE har kontrollert det hydrologiske grunnlaget i søknaden. Vi har ikke fått vesentlige avvik i forhold til søkers beregninger. Alle beregninger på basis av andre målte vassdrag vil ved skalering til det aktuelle vassdraget være beheftet med feilkilder. Dersom spesifikt normalavløp er beregnet med bakgrunn i NVEs avrenningskart, vil vi påpeke at disse har en usikkerhet på +/- 20 % og at usikkerheten øker for små nedbørfelt. I skjemaet for dokumentasjon av hydrologiske forhold er det brukt lavere slukeevne i kraftverket enn i søknaden. De beregnede verdier for utnyttet vannmengde, restvannføring, overløp og lavvannstap stemmer derfor ikke overens med tallene i søknaden. Med en maksimal slukeevne tilsvarende 200 % av middelvannføringen og foreslått minstevannføring, vil dette gi en restvannføring på ca. 0,67 m 3 /s rett nedstrøms inntaket som et gjennomsnitt over året. Det meste av dette vil komme i flomperioder. De store flomvannføringene blir i liten grad påvirket av utbyggingen. Ifølge søknaden vil det være overløp over dammen 48 dager i et middels vått år. Når vannføringen er under summen av minste driftsvannføring og minstevannføring, må kraftstasjonen må stå og hele tilsiget slippes forbi inntaket. Dette kan skje i 136 dager i tilsvarende år. Tilsiget fra restfeltet vil i gjennomsnitt bidra med 20 l/s ved kraftstasjonen. NVE mener at omsøkt slukeevne ivaretar noe av vassdragets naturlige vannføringsdynamikk ved at det er overløp et visst antall dager i året. Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Mellom inntaket og kraftstasjonen vil elva få redusert vannføring. NVE vurderer at dette kan gi litt lavere vanntemperatur om vinteren og litt høyere om sommeren under lavvannsperiodene som blir forlenget etter en utbygging men endringene forventes å bli små. Søknaden opplyser at Malmeelva sjelden blir helt islagt om vinteren og at problemer med isgang forekommer på strekninger ovenfor inntaket. Etter NVEs oppfatning kan isganger skape problemer ved inntaket dersom det gis konsesjon til kraftverket. Inntaket må utformes slik at isflakene ledes over damkrona for å unngå oppstuvning av vannstanden eller blokkering av tilløpsrøret. Grunnvann, flom og erosjon Store deler av Malmeelvas nedbørfelt nedenfor Storfossen til sjøen er avmerket som en viktig grunnvannsressurs i databasen til Norges Geologiske Undersøkelse. Området har en del grove sedimenter, og ifølge søknaden transporteres det trolig en del løsmasser i flomsituasjoner. Mye graving i elvestrengen har medført økt erosjon. NVE vurderer at en utbygging med slipp av minstevannføring ikke vil påvirke grunnvannsforholdene nevneverdig på berørt strekning. Rundt inntaksbassenget vil grunnvannspeilet i løsmassene følge Side194

195 Side 17 endringer i vannstanden. Flommene blir dempet med kraftverkets slukeevne som er liten i forhold til vannføringen under store flommer. Utbygging vil ikke føre til mer erosjon dersom det ikke blottlegges nye kilder i løsmasser langs elva under anleggsperioden. Da elva har en svært dynamisk vannføring, vil en rask forbygning av inngrepsstedene være viktig for å unngå erosjon langs elvekantene. Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser Ifølge søknaden er det ikke kjent at elva brukes til vannforsyning eller resipient på utbyggingsstrekningen. Berggrunnen er stort sett næringsfattig i hele nedbørfeltet. Oppstrøms inntaket avgir myrområder tidvis noe humus til elva, og avrenning fra landbruket kan gi tilførsel av næringsstoffer når det spres gjødsel selv om kantsonene langs elva stort sett er intakte. Målinger av vannkvalitet i 2008 viste at vassdraget er kalkfattig, men at elva har meget god til god tilstand. NVE vurderer i likhet med søker at elva kan tidvis bli noe blakket når inntaksbassenget etableres. Tilsvarende vil skje når utløpskanalen fra kraftstasjonen graves ut. Sedimentene i elva blir imidlertid vasket ut med flommer. Naturmangfold Naturtyper Ved Storfossen er det påvist en svakt utviklet fosse-eng (nær truet, NT) som inngår i naturtypen fossesprøytsone. Denne er vurdert til å være av lokal verdi (C). Selv om elva har sterkt varierende vannføring, vil en utbygging fjerne mye av fossesprøyten i perioder kraftverket er i drift slik at forekomsten blir redusert. Fylkesmannen uttaler at fossesprøytsonen er den eneste som er registrert i kommunen, og at dette taler mot å plassere inntaket ovenfor fossen. NVE mener at dersom det gis konsesjon med inntak som omsøkt, er det viktig at det blir sluppet minstevannføring som renner på samme sted som ved naturlig lavvannføring for å opprettholde fuktigheten i tørre perioder. I søknaden framgår det at vannføringen rett nedstrøms inntaket etter en eventuell utbygging fortsatt vil være stor under flommer. Kraftverkets slukeevne er for liten til å dempe disse i særlig grad slik at vannføringen vil fortsatt være svært dynamisk med overløp ved inntaket. Akvatisk miljø Miljørapporten opplyser at ål (kritisk truet, CR) er påvist i Malmeelva nedenfor den planlagte utbyggingsstrekningen i fiskeundersøkelsen i Elfiske på to stasjoner i tre omganger ga tettheter på ål på hhv. 7 (1, nederst) og 4 (2, øverst) pr. 100 m². En hytteeier fisket for mange år siden en ål ved Gunilla (kote 249) som er det øverste vatnet i vassdraget. Lokale personer som har fisket i elva og innsjøene ovenfor Storfossen i lengre tid, har aldri sett spor av ål. Søker mener at det er lite trolig at den vandrer opp Lillefossen og Storfossen i noe særlig omfang. Elvestrekningen ovenfor Storfossen vurderes av søker å ha ubetydelig verdi for ål. Fylkesmannen uttaler at det er uavklart, men sannsynlig at ål vandrer opp vassdraget. Søker imøtegår Fylkesmannens påstand om at ål vandrer opp fossene i sin kommentar til høringsuttalelsen på bakgrunn av opplysningene fra fiskere og grunneiere. NVE mener at informasjonen som foreligger, viser at det er tvilsomt om ålen forserer utbyggingsstrekningen i noe særlig omfang. Dersom det gis konsesjon, tilrår fylkesmannen å bygge et coanda-inntak eller pålegge stans av kraftverket i perioden under utvandring av ål. NVE vurderer at bygging av coanda-inntak i dette tilfellet vil bli et stort inngrep sammenliknet med en vanlig betongdam. Etter vår oppfatning vil dette ikke stå i forhold til nytten når det tvilsomt om ålen utnytter vassdraget ovenfor Storfossen. Side195

196 Side 18 I miljørapporten har konsulenten avmerket vandringshinder for anadrom fisk (laks og sjøørret) i Malmeelva ca. 200 m nedenfor plassering av kraftstasjonen for alternativ 1. Elva har dårlig med gyteområder for laks og sjøørret da den mangler gytegrus for anadrom fisk. Miljørapporten opplyser at det ble elfisket på to stasjoner ovenfor vandringshinderet på lav sommervannføring 9. juli 2008 i tre omganger. Lokalitetene ligger nedenfor og ovenfor kraftstasjonsplassering for alternativ 1. Resultatet viste at elva her har høy tetthet av ørret på hhv. 78 (nedenfor) og 48 (ovenfor) pr. 100m². Områdene opp til Lillefossen blir brukt til gyte- og oppvekstområder. Rapporten setter verdien for fisk og ferskvannsbiologi til å være stor. Konsekvensene i driftsfasen for kraftverket for temaet vurderes å være middels til stor negativ for plassering av kraftstasjonen i alternativ 1 og liten negativ i alternativ 2. Elveeierlaget har i 2012 har bygget sju terskler og høler på en 250 m lang strekning ovenfor det avmerkede vandringshinderet som et biotopjusterende tiltak. Inngrepene i elva reduserer verdien av fiskeundersøkelsen som ble gjort i 2008 på samme strekning. Fylkesmannen skriver i sin høringsuttalelse at Lillefossen er vandringshinder med normal oppgang på høy vannføring i Malmeelva og at det er flyttet gytemoden, anadrom fisk opp til Skarområdet, langt ovenfor Storfossen. Under befaringen opplyste elveeierlaget at det har vært observert gytegroper på strekningen mellom de foreslåtte stasjonsplasseringene 1 og 2 (ved Lillefossen), men at disse er vanskelig å oppdage. Avstanden fra utløpet av Malmeelva i sjøen opp til Lillefossen er om lag 900 m. I følge Fylkesmannen reflekterer tiltakene Malmeelvas verdi som anadrom lokalitet selv om de nye tersklene ble etablert uten at det foreslå godkjente planer. NVE har sendt brev til grunneier om at tre av de sju tersklene må bygges om, og en må fjernes. Massene som stenger et flomløp, må også tas vekk. NVE registrerer at det er sprikende opplysninger knyttet til lengde på anadrom strekning. Bygging av terskler kan ha åpnet elva for anadrom fisk opp til Lillefossen, om lag 1100 m opp fra Malmefjorden. På øvre del av denne strekningen er elvebunnen preget av store, barspylte steiner og mindre kulper. NVEs søk i Lakseregisteret 29. juni 2015 viser at anadrom strekning går ca. 600 m opp fra sjøen og at det ikke er egne bestander av laks og sjørøye i elva. Bestanden av sjøørret er oppført som hensynskrevende, men fysiske inngrep i vassdraget er ikke avgjørende for tilstanden. Fangststatistikken for laks fra 1995 til 2001 viser at det årlig ble fisket fra 103 til 3 individer. For sjøørret er det i perioden innrapportert årlig fangst mellom 4 og 15 individer. Lakseregisteret har ikke tall for fangst før og etter disse periodene. Elva er i dag stengt for fiske. NVE registrerer at det er ikke reproduserende bestander av laks og sjøørret i elva i dag, men tiltakene viser at det er et sterkt ønske om å få gjenopprettet bestandene av anadrom fisk. I følge Olje- og energidepartementets retningslinjer for små vannkraftverk har temaet fisk og fiske i Malmeelva middels verdi. Den største ulempen for fisk vil være stranding om det oppstår en uforutsatt driftsstans når kraftverket går for fullt uten overløp og det kun slippes minstevannføring forbi inntaket. Med anordning med forbislipp av driftsvann i kraftstasjonen unngås et plutselig fall i vannføringen i elva nedstrøms utløpet. Ved å plassere stasjonen lenger opp mot Lillefossen enn foreslått i alternativ 1, reduseres påvirkningen av eventuell ny anadrom strekning etter terskelbyggingen. NVE vurderer at konsekvensene for anadrom fisk ved en utbygging blir liten dersom kraftstasjonen flyttes nærmere Lillefossen og det installeres omløpsventil. Sammen med slipp av minstevannføring vil dette opprettholde vannføringen i tilstrekkelig grad på den anadrome strekningen nedstrøms utløpet om det blir et uventet utfall. Side196

197 Side 19 Kommunen ber om at det utredes å etablere laksetrapp i forbindelse med utbyggingen. Norges Jegerog fiskerforbund (NJFF) Møre og Romsdal og Fræna jeger- og fiskerforening mener at fisketrapp vil sikre laksestammen i vassdraget og øke anadrom strekning med km opp til Gunilla. Foreningen opplyser at det i flere år har blitt flyttet laks fra vassdraget til elva ovenfor fossene slik at det ikke vil komme en ny art der. NVE vurderer at selv om bygging av fisketrapp kan øke anadrom strekning, mener vi dette ikke kan knyttes til spørsmålet om det kan gis konsesjon. Etablering av fisketrapp vil være en egen prosess. Fræna kommune har den største populasjonen av oter (sårbar, VU) i midt-norge. Den er vanlig i de fleste elvene. Slike områder skal ifølge Miljødirektoratet karakteriseres som regionalt viktige. NVE mener at en utbygging vil ikke påvirke oter i særlig grad dersom livsmiljøet for fisk ivaretas. Etter vår oppfatning er forholdene knyttet til akvatisk miljø ikke avgjørende for om det kan gis konsesjon til Malme og Røshol kraftverk. NVE mener at ulempene for fisk kan avbøtes slik at virkningene blir akseptable dersom kraftstasjonen plasseres ovenfor anadrom strekning (alternativ 2 og 3). Terrestrisk miljø I miljørapporten er det omtalt at berggrunnen på utbyggingsstrekningen i hovedsak består av glimmerskifer/-gneis med innslag av marmor som bidrar til næringsrik jord. Et eksemplar av hengelaven gubbeskjegg (nær truet, NT) ble registrert på ei gråor på vestsiden av elva like nedenfor det planlagte inntaket. Det ble ikke funnet sjeldne eller truete arter av lav- og mosefloraen i fosse-enga på østsiden av Storfossen, men en del av artene er veldig fuktighetskrevende. Vestsiden av fossen kunne ikke undersøkes under feltarbeidet pga. elvas beskaffenhet. Potensialet for funn av rødlistede kryptogamer i de fuktpåvirkede områdene langs elva vurderes av søkers konsulent å være lite. Naturvernforbundet mener at de biologiske undersøkelsene kan være mangelfulle da det under sin befaring registrerte planter som indikerer basisk påvirkning ved Storfossen. Områder med rødlistearter i kategorien «nær truet» er i Olje- og energidepartementets retningslinjer for små vannkraftverk satt til å ha middels verdi. NVE mener at undersøkelsen av mose og lav er tilfredsstillende gitt lavt potensial for nye rødlistefunn. En utbygging vil fjerne mye av fossesprøyten når vannføringen er innenfor kraftverkets slukeevne slik at artssammensetningen stedvis kan endre seg mot mindre fuktighetskrevende arter. Vannføringsdiagrammene i søknaden viser at det vil fortsatt være relativt hyppige flommer med overløp som tilfører fossesprøyt, men lavvannsperiodene blir forlenget, særlig i tørre år. Dersom det gis konsesjon, er det viktig at minstevannføring blir sluppet for å opprettholde noe av fuktigheten langs elveleiet. Miljørapporten omtaler eldre registreringer (>20-30 år) av rovfugl i Norsk hekkefuglatlas, bl.a. rødlisteartene hubro (truet, EN) og hønsehauk (nær truet, NT), som er dårlig stedfestet. Fylkesmannen har ikke kjennskap til hekkelokaliteter for rovfugl innenfor influensområdet. Kongeørn hekker i dag ca. 1 km fra unna prosjektområdet. NVE vurderer derfor at en utbygging vil ha liten virkning på eventuelle rovfugler som bruker området til næringssøk utover forstyrrelser i anleggsperioden. Forholdet til naturmangfoldloven Alle myndighetsinstanser som forvalter natur, eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen, plikter å vurdere planlagte tiltak opp mot naturmangfoldlovens relevante paragrafer. I NVEs vurdering av søknaden om Malme og Røshol kraftverk legger vi til grunn bestemmelsene i naturmangfoldlovens 4 og 5 samt Side197

198 Side 20 Kunnskapen om naturmangfoldet og effekter av eventuelle påvirkninger er basert på den informasjonen som er lagt fram i søknaden, miljørapport, høringsuttalelserog NVEs egne erfaringer. NVE har også gjort egne søk i tilgjengelige databaser som Artskart, Lakseregisteret og Naturbase. Etter NVEs vurdering er det innhentet tilstrekkelig informasjon til å kunne fatte vedtak og for å vurdere tiltakets omfang og virkninger på det biologiske mangfoldet. Samlet sett mener NVE at sakens kunnskapsgrunnlag er godt nok utredet, jamfør naturmangfoldlovens 8. I influensområdet til Malme og Røshol kraftverk finnes naturtypen fossesprøytsone (lokal verdi, C), rødlisteartene ål (kritisk truet, CR), oter (sårbar, VU) og hengelaven gubbeskjegg (nær truet, NT). Nedre del av Malmeelva er anadrom strekning, men uten reproduserende bestander av laks og sjørøye. Bestanden av sjøørret er hensynskrevende. En eventuell utbygging vil etter NVEs mening ikke være i konflikt med forvaltningsmålet for naturtyper, arter eller økosystemet gitt i naturmangfoldloven 4 og 5 gitt eventuelle avbøtende tiltak. NVE har også sett dette i sammenheng med andre påvirkninger på naturtypene, artene og økosystemet. Området rundt Malmeelva er preget av forbygninger, veier, kraftledninger, industri, landbruk og massetak. Nærliggende elver er i liten grad regulert eller planlagt utbygd. Prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10 knyttet til kraftutbygging er vurdert, men er ikke avgjørende for konsesjonsspørsmålet. Fylkesmannen vurderer at det er sannsynlig at ål kan vandre opp forbi fossene og foreslår bygging av coandainntak eller stans av kraftverket ved utvandring som et føre-var-tiltak. Det er registret ål ved fiskeundersøkelsen i nedre del av elva og en opplysning om at en hytteeier skal ha fisket et eksemplar ved Gunilla. Lokale fiskere har fortalt til søker av de aldri har fått fangst av ål i vassdraget ovenfor Storfossen. På grunn av de begrensede virkningene på naturmiljøet mener NVE at den samlede belastningen ikke øker vesentlig med en eventuell konsesjon til Malme og Røshol kraftverk. Etter NVEs vurdering foreligger det tilstrekkelig kunnskap om virkninger tiltaket kan ha på naturmiljøet, og vi mener at naturmangfoldlovens 9 (føre-var-prinsippet) ikke skal tillegges særlig vekt for ål selv om den er kritisk truet. Avbøtende tiltak og utformingen av tiltaket vil spesifiseres nærmere i våre merknader til vilkår dersom det blir gitt konsesjon. Tiltakshaver vil da være den som bærer kostnadene av tiltakene, i tråd med naturmangfoldloven Landskap/friluftsliv/brukerinteresser Landskapet i prosjektområdet preges av elvas v-dal med to markerte fossefall med strykpartier mellom disse. På nært hold er fossefallene imponerende under flom. Fossene kan også skimtes fra Bjølset campingplass på motsatt side av Malmefjorden ved store vannføringer, men derfra er kulturlandskapet og fjorden mer framtredende. Terrenget i nærmiljøet (influensområdet) er gjennomsatt av veier, kraftledninger, skogbruk, industri og massetak som forringer det tidligere naturlandskapet og trekker landskapsverdien ned. Elva er forbygd nedenfor utbyggingsstrekningen. Langs elva går det sti og traktorvei. I følge søker foregår det lite friluftsliv langs elva som er stengt for fiske. Grunneierne driver med hjortejakt. Naturvernforbundet uttaler at det går sti langs østsiden av elva og at det fins en gapahuk et stykke nedenfor Storfossen som brukes av skolen i området. Redusert vannføring vil gi mer lyd fra trafikken på fylkesveien, og en vil miste en del av naturopplevelsen med utbygging. Søker mener at plassering av betongdam med sideinntak på en rolig strykstrekning i elva ovenfor Storfossen vil skjules av granskogen og ikke endre områdets karakter dersom hogsten i området begrenses. Fylkesmannen mener at inntaket bør ligge nedenfor Storfossen og har foreslått å bygge et Side198

199 Side 21 coanda-inntak. Etter NVEs oppfatning vil en slik plassering og utførelse gi et større terrenginngrep enn det som er omsøkt selv om landskapsverdien av selve fossen blir bevart. Permanent atkomst til inntaket er planlagt med oppgradering og forlengelse av traktorveien langs rørtraseen, men det er også undersøkt en atkomst fra fylkesveien på østsiden av elva. For å få tilløpsrøret ut fra inntaksdammen må det enten sprenges ei fjellhylle i skråbratt terreng ved kanten av fossenakken eller bores hull gjennom Fosshaugen. Søker har vurdert begge alternativene som gjennomførbare, men påpeker at det forutsettes egnede geologiske forhold for boring. NVE vurderer at boring av hull gjennom Fosshaugen og atkomst til inntaket fra fylkesveien vil gi vesentlig mindre terrenginngrep og ivareta landskapet ved Storfossen på en langt bedre måte enn ved å legge tilløpsrøret og atkomst til inntaket på ei fjellhylle. Graving/sprenging av grøft gjennom haugen vil gi et stort midlertidig inngrep. Vannveien vil ellers bli nedgravd/-sprengt langs traktorveien gjennom einerkratt, løvskog myr, og ravineterreng til et tidligere jorde der kraftstasjonen er planlagt med tre alternative plasseringer. Etter NVEs oppfatning vil rørtraseen revegeteres relativt raskt med tilbakelagt, naturlig markdekke slik at inngrepet over tid vil bli dempet. Av de tre plasseringene av kraftstasjonen som er utredet, mener NVE at alternativ 3 (mellom 1 og 2) vil ivareta kulturlandskapet ved Lillefossen og elva på en akseptabel måte selv om det blir beslaglagt noe større areal til atkomstvei enn for alternativ 1. Plassering av kraftstasjon kloss opptil Lillefossen i alternativ 2 vil kreve større inngrep i ravineterrenget og arealbeslag enn de to øvrige. Videre kan inntrykket av fossen bli noe forringet. En utbygging som omsøkt vil redusere opplevelsesverdien av begge fossene når vannføringen ligger innenfor kraftverkets slukeevne. Slipp av minstevannføring vil i liten grad bidra til å dempe ulempene for landskapet ved fraføring av vann. Elva har imidlertid en meget dynamisk vannføring med krappe flommer som vil gi overløp et visst antall dager gjennom året. Fossene vil derfor fortsatt ha opplevelsesverdi i perioder med høyt tilsig. Landbruk Det er dyrket mark, massetak og plantet skog i prosjektområdet. Skogen er i alle hogstklasser, og tiltaket vil medføre hogst, også i områder med høy bonitet, tilveksten blir lavere. Inntil 18 dekar må avvirkes, hvorav noe areal er myrlendt. Søknaden opplyser at veibygging vil ikke gi tilgang til nytt hogstareal. NVE vurderer derfor at atkomstveien opp til tunnelpåhugget ikke trenger å bli permanent. Innmarka nede ved kraftstasjonsområdet brukes i dag til sauebeite som kan beholdes etter utbygging med unntak av noe areal som blir utnyttet til vei og tomt. Samlet forventes tiltaket å ha liten negativ påvirkning på landbruket. Kulturminner Fylkeskommunen opplyser at det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i planområdet og sannsynligheten for funn vurderes å være lav. Nyere tids kulturminner fra krigen er ikke kartfestet. Under befaringen opplyste grunneiere at et gammelt steingjerde langs deler av rørtraseen dannet grense mellom innmark og utmark. Utbyggingen vil trolig ikke komme i konflikt med disse og restene av ei gammel bru ovenfor inntaket dersom det holdes god avstand mellom inngrep og kulturminner. NVE viser i likhet med fylkeskommunen til kulturminneloven 8. Konsekvenser av kraftlinjer Kraftstasjonen er planlagt tilknyttet 22 kv-nettet med et 300 m (alternativ 1) eller 200 m (alternativ 2 og 3) langt luftstrekk. Et nytt luftstrekk i et område med flere kraftledninger fra før kan øke Side199

200 Side 22 kollisjonsfaren for fugl. Selv om området neppe har rødlistearter som hekker i området, mener NVE at jordkabel vil være et bedre alternativ for både fugl og landskap i nærområdet til elva. Samfunnsmessige fordeler En eventuell bygging av Malme og Røshol kraftverk vil gi 6,2 GWh (alternativ 3) i et gjennomsnittsår. Denne produksjonsmengden regnes som vanlig for et småkraftverk. Småkraftverk utgjør et viktig bidrag i den politiske satsingen på fornybar energi. Det omsøkte tiltaket vil gi inntekter til søker og grunneiere og generere skatteinntekter. Videre vil Malme og Røshol kraftverk kunne styrke næringsgrunnlaget i området og vil dermed bidra til å opprettholde lokal bosetning. Samlet belastning Samlet belastning utgjør her de samlede konsekvensene av flere vannkraftanlegg innenfor et geografisk avgrenset område. Selv om det enkelte utbyggingsprosjekt kan ha relativt begrensede negative virkninger for miljø og andre brukerinteresser, kan de samlede effektene av mange slike prosjekter få store konsekvenser. Gjennom konsesjonsbehandlingen har NVE anledning til å legge vekt på den samlede belastningen av vannkraftutbyggingen i et geografisk avgrenset område. Dette kommer klart fram i forarbeidene til vannressursloven i Ot.prp. nr. 39 ( ), side 105 og OEDs retningslinjer for små vannkraftverk, samt i naturmangfoldloven 10. Det er i dag ingen kraftverk i kommunen eller energianlegg utover regionalnett og lokalt distribusjonsnett med tilhørende trafoer. Bergverksbedriften Omya Hustadmarmor AS i Elnesvågen har regulert Langvatnet for å sikre vannforsyningen til anlegget. NVEs atlas viser at det ikke er omsøkt andre nye kraftverk. Samlet belastning blir derfor ikke tema i vurderingen om det kan gis konsesjon. Oppsummering En utbygging vil gi om lag 6,2 GWh/år i ny fornybar energiproduksjon med utløp fra kraftstasjonen på kote 51 (alternativ 3). Dette er en produksjon som er vanlig for småkraftverk. Selv om dette isolert sett ikke er et vesentlig bidrag til fornybar energiproduksjon, så utgjør småkraftverk samlet sett en stor andel av ny tilgang de senere år. De tre siste årene ( ) har NVE klarert drøyt 1,8 TWh ny energi fra småkraftverk. De konsesjonsgitte tiltakene vil være et bidrag i den politiske satsingen på småkraftverk, og satsingen på fornybar energi. NVE registrerer at ingen av høringspartene går imot at det gis konsesjon med prosjekttilpasninger og vilkår som ivaretar forholdene til anadrom fisk og ål og som avbøter ulemper for lokalt viktige naturtyper og rødlistet lav i kategorien nær truet. Bygging av fisketrapp kreves eller nevnes som positivt for allmenne interesser i og langs vassdraget. NVE har i vedtaket lagt vekt på at nedre del av Malmeelva er anadrom strekning. På utbyggingsstrekningen finnes naturtypene elveleie og fossesprøytsone som begge har lokal verdi, og hengelaven gubbeskjegg (nær truet, NT). Ulempene for naturmangfoldet kan etter vår oppfatning avbøtes med prosjekttilpasning, omløpsventil i kraftstasjonen og slipp av minstevannføring. NVE vurderer at selv om bygging av fisketrapp kan øke anadrom strekning, mener vi dette ikke kan knyttes til spørsmålet om det kan gis konsesjon. Etablering av fisketrapp vil være en egen prosess. Området rundt Malmeelva er preget av forbygninger, veier, kraftledninger, industri, landbruk og massetak og er lite brukt til friluftsliv. En utbygging med inntak ovenfor Storfossen vil redusere opplevelsesverdien av begge fossene når vannføringen ligger innenfor kraftverkets slukeevne. Elva har Side200

201 Side 23 imidlertid en meget dynamisk vannføring med krappe flommer, og fossene vil derfor fortsatt ha landskapsverdi i perioder med høyt tilsig. NVE mener at ulempene for allmenne interesser ved en utbygging kan avbøtes i tilstrekkelig grad slik at det kan gis konsesjon til Malme og Røshol kraftverk. Samtidig vil tiltaket gi ny, fornybar energi og kan bidra til lokal aktivitet og næringsutvikling. NVEs konklusjon Etter en helhetsvurdering av planene og de foreliggende uttalelsene mener NVE at fordelene av det omsøkte tiltaket er større enn skader og ulemper for allmenne og private interesser slik at kravet i vannressursloven 25 er oppfylt. NVE gir Istad Kraft AS tillatelse etter vannressursloven 8 til bygging av Malme og Røshol kraftverk etter alternativ 3. Tillatelsen gis på nærmere fastsatte vilkår. Dette vedtaket gjelder kun tillatelse etter vannressursloven. Side201

202 Side 24 Forholdet til annet lovverk Forholdet til energiloven Istad Kraft AS har framlagt planer om installasjon av elektrisk høyspentanlegg som innebærer 300 m 22 kv luftlinje til eksisterende linjenett. Normalt bygges en slik linje som her i medhold av netteiers områdekonsesjon. Virkningene av linjetilknytningen inngår i NVEs helhetsvurdering av planene, og er ikke avgjørende for konsesjonsvedtaket. NVE er av den oppfatning at tilknytningen må bygges som jordkabel for å unngå nye luftspenn i området. Istad Nett AS eier eksisterende linje og har varslet at den har kapasitet til å motta effekten og kraften fra Malme og Røshol kraftverk. I en prosjektrapport datert har netteier kalkulert størrelsen på anleggsbidraget som må betales for tilknytning av kraftverket. Vi finner det ikke nødvendig med en egen anleggskonsesjon etter energiloven for høyspenttilknytning til 22 kv nett. Nødvendige høyspentanlegg, inkludert transformering, kan bygges i medhold av nettselskapets områdekonsesjon. Dersom Istad Kraft AS ønsker egen anleggskonsesjon, må det sendes inn søknad om dette når eksakt størrelse på elektriske installasjoner er klart. NVE kan da meddele egen anleggskonsesjon for kraftverket. NVE har ikke gjort en grundig vurdering av kapasiteten i nettet, og tiltakshaver er selv ansvarlig for at avtale om nettilknytning er på plass før byggestart. NVE vil ikke behandle detaljplaner før tiltakshaver har dokumentert at det er tilgjengelig kapasitet og at kostnadsfordelingen er avklart. Slik dokumentasjon må foreligge samtidig med innsending av detaljplaner for godkjennelse, jamfør konsesjonsvilkårenes post 4. Forholdet til plan- og bygningsloven Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker gir saker som er underlagt konsesjonsbehandling etter vannressursloven fritak for byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Dette forutsetter at tiltaket ikke er i strid med kommuneplanens arealdel eller gjeldende reguleringsplaner. Forholdet til plan- og bygningsloven må avklares med kommunen før tiltaket kan iverksettes. Forholdet til forurensningsloven Det må søkes Fylkesmannen om nødvendig avklaring etter forurensningsloven i anleggs- og driftsfasen. NVE har ikke myndighet til å gi vilkår etter forurensningsloven. Forholdet til laks- og innlandsfiskloven Fylkesmannen opplyser at det er ikke nødvendig med behandling av søknaden etter laks- og innlandsfiskloven dersom kraftstasjonen plasseres som i alternativ 2. Forholdet til EUs vanndirektiv i sektormyndighetens konsesjonsbehandling NVE har ved vurderingen av om konsesjon skal gis etter vannressursloven 8 foretatt en vurdering av kravene i vannforskriften (FOR nr. 1446) 12 vedrørende ny aktivitet eller nye inngrep. NVE har vurdert alle praktisk gjennomførbare tiltak som vil kunne redusere skadene og ulempene ved tiltaket. NVE har satt vilkår i konsesjonen som anses egnet for å avbøte en negativ utvikling i vannforekomsten, herunder krav om minstevannføring og standardvilkår som gir vassdragsmyndighetene, herunder Miljødirektoratet etter vilkårenes post 5, anledning til å gi pålegg om tiltak som senere kan bedre forholdene i det berørte vassdraget. NVE har vurdert samfunnsnytten Side202

203 Side 25 av inngrepet til å være større enn skadene og ulempene ved tiltaket. Videre har NVE vurdert at hensikten med inngrepet i form av fornybar energiproduksjon ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. Både teknisk gjennomførbarhet og kostnader er vurdert. Side203

204 Side 26 Merknader til konsesjonsvilkårene etter vannressursloven Post 1: Vannslipp Følgende data for vannføring og slukeevne er hentet fra konsesjonssøknaden og lagt til grunn for NVEs konsesjon og fastsettelse av minstevannføring: Middelvannføring m 3 /s 1,9 Alminnelig lavvannføring m 3 /s 0,12 5-persentil sommer m 3 /s 0,09 5-persentil vinter m 3 /s 0,14 Maksimal slukeevne m 3 /s 3,8 Maksimal slukeevne i % av middelvannføring % 200 Minste driftsvannføring m 3 /s 0,4 Søker foreslår å slippe minstevannføring tilsvarende 5-persentilene for sommer- og vintervannføring. Kommunen uttaler at minstevannføringen må fylle elva ved lav vannføring. Fylkesmannen har ikke foreslått verdier for minstevannføring. NJFF Møre og Romsdal og Fræna jeger- og fiskerforening krever minstevannføring, men har ikke spesifisert hvor stort vannslippet skal være. NVE mener at det må slippes minstevannføring hele året slik at kulper og rolige partier av elveleiet får tilstrekkelig gjennomstrømning og vanndyp for å ivareta livsmiljøet til fisk og oter. Behovet for fuktighet til vegetasjonen langs elva er størst i vekstsesongen. Derfor vurderer NVE at minstevannføringen må settes noe større om sommeren enn det søker har foreslått. Om vinteren er det vanligvis oftere overløp enn i sommersesongen slik at minstevannføringen kan settes litt lavere enn søkers vurdering. Sammen med lokaltilsig på utbyggingsstrekningen vil minstevannføring og overløp etter vår oppfatning sikre stor nok vannmengde og fuktighet det biologiske mangfoldet som berøres av en utbygging. Flommer vil fortsatt jevnlig over året vil spyle og skylle over hele bredden av elveleiet også etter at kraftverket er kommet i drift. Ut fra dette fastsetter NVE en minstevannføring på 140 l/s i tiden 1. mai - 30.september og 90 l/s resten av året. I forhold til søknaden vil dette ikke redusere produksjon i særlig grad. Det skal etableres en måleanordning for registrering av minstevannføring. Den tekniske løsningen for dokumentasjon av slipp av minstevannføringen skal godkjennes gjennom detaljplanen. Data skal fremlegges NVE på forespørsel og oppbevares så lenge anlegget er i drift. Ved alle steder med pålegg om minstevannføring skal det settes opp skilt med opplysninger om vannslippbestemmelser som er lett synlig for allmennheten. NVE skal godkjenne merking og skiltenes utforming og plassering. For å unngå stranding av fisk i Malmeelva ved eventuelt utfall eller rask nedkjøring av kraftverket skal det installeres omløpsventil med kapasitet på minimum 50 % av maksimal slukeevne. Ved vannforbruk i kraftverket mindre enn omløpsventilens kapasitet skal omløpsventilen åpne for vannmengden som går gjennom turbinen ved utfall. Omløpsventilen skal fungere slik at vannføringen nedstrøms kraftverket reduseres over så lang tid at fisk ikke strander. Den skal koples til kraftverkets styringssystem og testes ut med hensyn til funksjonalitet før kraftverket settes i ordinær drift. Dokumentasjon på at utstyret fungerer etter hensikten skal legges frem for NVEs miljøtilsyn. Side204

205 Side 27 NVE presiserer at start-/stoppkjøring av kraftverket ikke skal forekomme. Kraftverket skal kjøres jevnt. Inntaksbassenget skal ikke benyttes til å oppnå økt driftstid, og det skal kun være små vannstandsvariasjoner knyttet til opp- og nedkjøring av kraftverket. Dette er primært av hensyn til naturens mangfold og mulig erosjonsfare. Post 4: Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v. Detaljerte planer skal forelegges NVEs regionkontor i Førde og godkjennes av NVE før arbeidet settes i gang. Før utarbeidelse av tekniske planer for dam og vannvei kan igangsettes, må søknad om konsekvensklasse for gitt alternativ være sendt NVE og vedtak fattet. Konsekvensklassen er bestemmende for sikkerhetskravene som stilles til planlegging, bygging og drift og må derfor være avklart før arbeidet med tekniske planer starter. NVEs miljøtilsyn vil ikke ta planer for landskap og miljø til behandling før anlegget har fått vedtak om konsekvensklasse. NVE vil ikke godkjenne planene før det er dokumentert at det er tilgjengelig kapasitet i nettet og at kostnadsfordelingen er avklart, jamfør våre merknader under avsnittet Forholdet til energiloven. Vi viser også til merknadene i vilkårenes post 6 nedenfor, om kulturminner. Nedenstående tabell søker å oppsummere føringer og krav som ligger til grunn for konsesjonen. Det kan likevel forekomme at det er gitt føringer andre steder i dokumentet som ikke har kommet med i tabellen. NVE presiserer at alle føringer og krav som er nevnt i dokumentet gjelder. NVE har gitt konsesjon på følgende forutsetninger: Valg av alternativ Alternativ 3 Inntak Inntaksdammen skal plasseres ved kote 115 i tråd med det som er oppgitt i søknaden. Atkomst etablereres fra fylkesvei 64 på østsiden av elva som vist i vedlegg 5 i revidert notat datert Teknisk løsning for dokumentasjon av slipp av minstevannføring skal godkjennes av NVE. Vannvei Øvre del av vannveien. ca. 200 m, skal gå i tunnel gjennom Fosshaugen og ellers nedgravd/-sprengt rør i god avstand fra elva som vist i revidert notat og vedlagte kart. Traseen skal ta hensyn til gammelt steingjerde som markerer grense mellom inn- og utmark. Kraftstasjon Alternativ 3, med utløp på kote 51 som vist i figur 5 og atkomstvei som vist i vedlegg 5 i revidert notat. Det skal bygges en omløpsventil med kapasitet på minimum 50 % av maksimal slukeevne jf. merknader til post 1. Det må legges fram dokumentasjon til NVEs miljøtilsyn på at omløpsventilen fungerer etter hensikten før anlegget kan settes i drift. Side205

206 Side 28 Største slukeevne Minste driftsvannføring Installert effekt Antall turbiner/turbintype Vei Revidert notat oppgir 3,8 m³/s. Revidert notat oppgir 0,4 m³/s. Revidert notat oppgir 2,1 MW. Revidert notat oppgir 2 Francisturbiner. Permanente veier til kraftstasjon og inntak bygges som vist i vedlegg 5 i revidert notat. Midlertidig anleggsvei etableres langs vannveien opp til tunnelpåhugg. Avbøtende tiltak Annet Minstevannføring skal slippes fra inntaksdammen slik at det i hovedsak renner i kløfta ved Storfossen som vist på bilder med naturlig lav vannføring i vedlegg 4 i søknaden. Plassering av massedeponi og bruk av masser må avklares med kommunen, slik at dette er klart før godkjenning av detaljplanen. Anleggsarbeid skal gjennomføres med henblikk på å unngå skadelig partikkelavrenning til elva, og særlig i gytesesongen for laks. Det er angitt i tabellen hvorvidt det kan gjøres justeringer i forbindelse med detaljplanleggingen. Dersom det ikke er oppgitt spesielle føringer, kan mindre endringer godkjennes av NVE som del av detaljplangodkjenningen. Anlegg som ikke er bygget i samsvar med konsesjon og/eller planer godkjent av NVE, herunder også planlagt installert effekt og slukeevne, vil ikke være berettiget til å motta el-sertifikater. Dersom det er endringer skal dette gå tydelig frem ved oversendelse av detaljplanene. Post 5: Naturforvaltning Vilkår for naturforvaltning tas med i konsesjonen selv om det i dag synes lite aktuelt å pålegge ytterligere avbøtende tiltak. Eventuelle pålegg i medhold av dette vilkåret må være relatert til skader forårsaket av tiltaket og stå i rimelig forhold til tiltakets størrelse og virkninger. Post 6: Automatisk fredete kulturminner Vi minner om den generelle aktsomhetsplikten med krav om varsling av aktuelle instanser dersom det støtes på kulturminner i byggefasen, jamfør kulturminneloven 8 (jamfør vilkårenes pkt. 3).Post 8: Terskler m.v. Dette vilkåret gir hjemmel til å pålegge konsesjonær å etablere terskler eller gjennomføre andre biotopjusterende tiltak dersom dette skulle vise seg å være nødvendig. Vedlegg Kart som viser utbyggingsalternativ 3 med atkomst til inntak fra fylkesvei 64. Side206

207 Side207 Side 29