REV.1: ENDRET FRA M3 TIL 1500 M3 I BEREGNINGENE I KAP.7

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Heggedal Torg og park DETALJPROSJEKT Dato: , rev Skrevet av: Rolf Egil Martinussen / Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: Per Kraft MILJØUNDERSØKELSER KISTEFOSSDAMMEN REV.1: ENDRET FRA M3 TIL 1500 M3 I BEREGNINGENE I KAP.7 BAKGRUNN I forbindelse med utbygging av Heggedal Torg og Park i Asker kommune skal ei bukt i nordøstre del av Kistefossdammen fylles opp. Massene som vil bli brukt er sprengstein fra nærliggende sentraltomta. Som en del av utbyggingsprosjektet er det utført miljøundersøkelser av sedimentene i den planlagt utfylte delen av Kistefossdammen for å vurdere mulig forurensning i sedimentene før utfyllingen. Mulige forurensningskilder til Kistefossdammen er Heggedal tettsted med vei, jernbane og bebyggelse. Tidligere var det industri rundt Kistefossdammen med Kistefoss kraftverk, og det har vært fyrstikkfabrikk, trevarefabrikk, gummivarefabrikk og ullvarefabrikk i Heggedal. Figur 1 Område som skal utfylles er vist på kartet med grønn markør.

2 Side 2 av 31 MILJØMÅL, NATURTILSTAND Miljømål for tiltaket er at utfyllingen ikke skal medføre at vannkvaliteten eller sedimentene i nærområdet blir dårligere. I anleggsfasen skal vannkvaliteten ikke være til skade for livet i vassdraget. Målsetning etter vanndirektivet er at vassdraget skal oppnå tilstandsklasse god innen 2021, se Figur 2. Kistefossdammen er ikke registrert som egen vannforekomst, men er en del av Åroselva. Økologisk tilstand i Åroselva er antatt dårlig, basert på bunnfauna, kjemisk tilstand er udefinert, se Figur 3. Figur 2: Tilstandsklasser i vanndirektivet. Åroselva Figur 3: Faktaark for vannforekomsten Åroselva, fra vann-nett.no, der den orange fargen viser at tilstandsklassen er dårlig. Kistefossdammen er vist med blå ring.

3 Side 3 av 31 I vannmiljo.no er det ikke registrert tidligere sediment undersøkelser i Kistefossdammen. Det er flere vannlokaliteter med analyser, bl.a. foregår tiltaksorientert overvåking av Åroselva, se Figur 4 Figur 4 Vannlokaliteter med registrerte måledata i Åroselva og Gjellumvannet. Vann-nett.no Kistefossdammen og Åroselva er en del av Årosvassdraget (215 km2), hvorav 76 km2 er oppstrøms Kistefossdammen, se vedlegg 1 «Lavvannskart». Åroselva har middelvannføring på 18,2 l/s/km2, dvs ved normalvannføring går 1383 l/s gjennom Kistefossdammen. Figur 5 Årosvassdraget med Heggedal vist med sirkel. Fra vann-nett.no

4 Side 4 av 31 Berggrunnen i området består av granitt (rød farge i Feil! Fant ikke referansekilden.). Det er kalkstein og skifer øst for området. Løsmassene i området er marine avsetninger, i hovedsak leire. Lokalt er det noe fyllmasser og forvitringsmateriale. Figur 6 Bergrunnsgeologi. Fra NGU.no Figur 7 Løsmassegeologi. Fra NGU.no

5 Side 5 av 31 NATURMILJØ, LAKS OG ELVEMUSLING Kistefossdammen er registrert som naturtype «roligflytende elveløp» i naturbase, vedlegg 2. Tidligere var dammen registrert som rik kulturlandskapssjø, men ble i 2014 endret. Lokalt er det noe vegetasjon i randsonen som er av interesse. Figur 8 Kistefossdammen er registrert naturtype i naturbase.no Åroselva er lakseelv med vandringsstopp ved Fabrikkdammen, ca 3 km nedstrøms Kistefossdammen, se Figur 9. På samme strekning, nedstrøms Fabrikkdammen, er det også påvist elvemusling, (Sandaas & Enerud, 2015). Figur 9 Åroselva som lakseelv med vandringsstopp og bestandstilstand. Fra lakseregeisteret.no

6 Side 6 av 31 UTFØRTE UNDERSØKELSER De miljøtekniske undersøkelsene ble utført den 18/12-15 av Petter Snilsberg og Rolf Egil Martinussen, Asplan Viak. Prøvene ble tatt gjennom isen med sedimentkjerneprøvetaker. Analysene av prøvene er gjort ved akkreditert laboratorium, Eurofins AS. Det ble i alt tatt 7 prøver, fra 4 prøvepunkter. Fra 3 av punktene ble det tatt både prøver av topplag (0-5 cm) og et topplag (0-5 cm) og et dypere lag (5-20 cm), hhv. punkt 1, 2 og 3 i Figur 10. Alle prøvene er tatt innenfor planlagt utfylling, se

7 Side 7 av 31 Figur 10. Fra punkt 4 ble det kun tatt prøve fra topplaget (0-5 cm). Tabell 1 viser en oversikt over prøvene som ble tatt, med beskrivelse. Tabell 1: Prøveoversikt og beskrivelse. Punkt Prøver UTM x UTM y Tørrstoff Dybde Beskrivelse (%) (Topp) ,7 Ca. 1 m Homogen leire. 1-2 (Bunn) 50, (Topp) ,9 Ca. 2 m. Homogen leire. 2-2 (Bunn) 63, (Topp) ,7 Ca. 1 m Fast homogen leire 3-2 (Bunn) 63, (Topp) ,7 Ca. 2 m Fast homogen leire. Betongbit

8 Side 8 av 31 Figur 10: Oversiktskart over prøvelokalitetene samt utfyllingsområde. Sort stiplet linje representerer hvor langt ut fylling vil gå over vannivå, og streker viser skråningen under vann. RESULTATER Analysene for 8 metaller, PAH og sum PCB(7) er vurdert iht. tilstandsklasser fra veilederen for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann: SFT 2229/2007: Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter, se tabell 2. For analyser som viser mindre enn kvantifiseringsgrensen (<) er halve verdien brukt i klassifiseringen. Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) utarbeidet en veileder (97:04) for Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann hvor det er gitt tilstandsklasser for metaller i ferskvanns-sedimenter. Dette klassifiseringssystemet ble pr erstattet med klassifiseringssystemet for fjorder og kystvann, som også kan benyttes på ferskvann.

9 Side 9 av 31 Tabell 2: Klassifisering av tilstand ut fra metaller og organiske stoffer i sedimenter. Tabellen er hentet fra SFT veilederen 2229/ Tungemetaller og arsen For arsen og tungmetallene er alle prøvene i tilstandsklasse 2, «God», se tabell 3. Tabell 3: Analyseresultater for tungmetaller og arsen. Verdiene er gitt mg/kg TS. Parameter (mg/kg TS) Prøve Øvre grense tilstandsklasser Arsen 5,4 4,5 5,1 2,7 4,6 3,5 2, >580 Bly >720 Kadmium 0,6 0,84 0,5 0,65 0,66 0,82 0,23 0,25 2, >140 Kobber >220 Krom >59000

10 Side 10 av 31 Kvikksølv 0,053 0,062 0,064 0,214 0,065 0,131 0,175 0,15 0,63 0,86 1,6 >1,6 Nikkel >840 Sink > PAH (Polysykliske aromatiske hydrokarboner) Tabell 4 viser resultatene for 16 PAH stoffer. For sum PAH(16) er prøve 4-1 i klasse 4 og resterende i klasse 2. For enkeltstoffene benzo[a]antracen, krysen og benzo[ghi]perylen er prøve 4-1 i klasse 5. Prøve 4-1 har i tillegg 4 andre PAH-stoffer i klasse 4. Benzo[ghi]perylen er i klasse 3 for prøve 2-1 og i klasse 4 for de resterende prøvene. Tabell 4: Analyseresultater for PAH. Verdiene er gitt i µg/kg TS. Parameter (µg/kg TS) Prøve Øvre grense for tilstandsklasser Naftalen <10 <40 <10 <10 <10 < >2000 Acenaftylen <10 <40 <10 <10 < , >850 Acenaften <10 <40 <10 <10 <10 <10 <10 4, >3600 Fluoren 13 <40 <10 <10 <10 < , >5100 Fenantren 61 < , >2300 Antracen 12 <40 <10 <10 <10 < , >1000 Fluoranten >2600 Pyren , >5600 Benzo[a]antracen , >900 Krysen/Trifenylen , >560 Benzo[b]fluoranten >4900 Benzo[k]fluoranten 43 < >4800 Benzo[a]pyren >4200 Indeno[1,2,3-cd]pyren 52 < >700 Dibenzo[a,h]antracen 18 <40 <10 <10 < >12000 Benzo[ghi]perylen >310 Sum PAH(16) EPA > PCB (Polyklorerte bifenyler), BTEX og THC (Totale hydrokarboner) Resultatene for PCB, BTEX og THC er vist i hhv. tabell 5, 6 og 7. For sum PCB(7) er prøve 3-2 klassifisert som dårlig (klasse 4). Tabell 5: Analyseresultater for PCB. Verdiene er gitt i µg/kg TS. Parameter (µg/kg TS) Prøve Øvre grense for tilstandsklasser PCB 28 < 0,5 < 2 < 0,5 < 0,5 < 0,5 < 0,5 < 0,5 PCB 52 0,51 < 2 < 0,5 < 0,5 < 0,5 5,8 0,77 PCB 101 < 0,5 < 2 < 0,5 6,9 < 0,5 48 6,3 PCB 118 0,54 < 2 < 0,5 1,9 < 0, PCB 153 1,3 < 2 1,4 17 1,

11 Side 11 av 31 PCB 138 1,5 < 2 1,5 15 1, PCB 180 1,1 <2 1,4 13 1, Sum 7 PCB 5 ND 4,3 54 3, >1900 ND = ikke påvist. BTEX-forbindelser er en betegnelse som brukes om de vannløselige komponentene i olje, dvs. benzen, toluen, etylbenzen og xylen. Verdiene av BTEX-forbindelsene er under deteksjonsgrenene for alle prøvene. Tabell 6: Analyseresultater for BTEX. Verdiene er gitt µg/kg TS. Parameter (µg/kg TS) Prøve Benzen < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 Toluen < 10 < 10 < 10 < < 10 < 10 Etylbenzen < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 BTEX m,p-xylen < 20 < 20 < 20 < 20 < 20 < 20 < 20 o-xylen < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 Xylener (sum) < 30 < 30 < 30 < 30 < 30 < 30 < 30 For totale hydrokarboner er det høye verdier av den tyngste fraksjonen THC > C16-C35. For oljeprodukter, THC foreligger ikke lenger klassifisering, da giftvirkningen av THC er ansett dekket av vurderingene av PAH. Tidligere er 50 mg/kg THC brukt som terskelnivå for mulige effekter på bunnlevende organismer. Tabell 7: Analyseresultater for THC. Verdiene er gitt mg/kg TS. Parameter (mg/kg TS) Prøve Sum THC (>C5-C35) THC >C5-C8 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 THC >C8-C ,6 11 9,3 10 THC >C10-C12 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 <5,0 6,2 <5,0 THC >C12-C <5,0 11 <5, THC >C16-C VURDERING AV SEDIMENTENE For PAH har prøve 4-1 tre PAH-stoffer i klasse 5 og fire PAH-stoffer i klasse 4. Resterende prøver har sum PAH i klasse 2. Da det særlig er prøve 4-1 som har høye PAHkonsentrasjoner tyder det på en lokal forurensning. Benzo(ghi)perylen, som ble funnet i klasse 3,4 og 5 i samtlige prøver er et PAH-stoff som er svært lite løselig i vann og bindes sterkt til sedimenter. Forutsatt at store mengder partikler ikke spres ukontrollert er det liten risiko for spredning og forurensning av elva.

12 Side 12 av 31 I prøve 3 var det fra ca cm under sedimentoverflaten PCB i klasse 4. I dette området bestod sedimentene av fast homogen leire. PCB er sterkt bundet til partikler og lite vannløselig. Dersom disse partiklene ikke virvles opp er sannsynligheten for spredning liten. THC forkommer i hovedsak i de tyngste fraksjonen, som er tungt nedbrytbart og godt bundet til partikler. Det vil kreve ekstra tiltak for å hindre spredning av forurensningene som er påvist i sedimentene som skal tildekkes. SPRENGSTEIN Utsprengt stein inneholder nitrogenrester fra sprengstoff. Restene av nitrogen vil vaskes av og spres når sprengsteinen dumpes i vann. Det er tidligere målt høye verdier av ammonium/ammoniakk ved dumping av sprengstein i f. eks elver (eks. NIVA ; ). Potensielle miljøeffekter knyttet til vannløst sprengstoff er dannelse av giftig ammoniakk og eutrofiering. Giftigvirkningen av nitrogen fra uomsatt sprengstoff avhenger blant annet av konsentrasjon, ph, temperatur og resipient. I tillegg kan det også være en del skarpkantede partikler på sprengsteinen som dumpes i elv eller sjø. Avrenning fra utfylt sprengstein kan få følger pga.: Eutrofiering Giftvirkning for fisk av ammoniakk Skader på gjeller av skarpkantede partikler Avhengig av mengdene sprengstein som skal dumpes, vil dette først og fremst være et problem i umiddelbar nærhet til selve utfyllingen, samt i varierende grad for vassdraget i en kort periode i etterkant av utfyllingen, fram til sprengstoffrester og skarpkantede partikler har blitt vasket ut og fortynnet/sedimentert i vassdraget. Nitrogenforbindelser Giftighet pga ammoniakk er særlig aktuelt ved ph-verdi over 8,0. Ved lavere ph-verdier vil fortynningen til uskadelig konsentrasjon foregå raskt etter at steinen fylles i vannet. Der det ikke er en rask vannstrøm gjennom de utfylte massene, vil spredningen av partikler være begrenset, og mulige skadevirkning på fisk og bunndyr vil begrenses til fyllingens umiddelbare nærhet. Emulsjonssprengstoff inneholder ca 26% nitrogen. Uomsatt sprengstoff inneholder om lag 50% ammonium-n og 50% nitrat-n. Mengde uomsatt sprengstoff ligger rundt 1% ved sprengning i dagen (Sjølund 1997) og ca 7-15% ved tunneldrift, men avhenger blant annet av lokale bergforhold, funksjonsfeil på tennere, forsinker-tider og søl under ladning. Det er planlagt utfylling av m3, eller ca tonn, sprengstein. Det er vanlig å angi ca 20 g N/tonn fra utsprengt masse og av dette vil mellom 20 og 50% følge med sprengsteinen, dvs mellom 4 og 10 g N/tonn stein. Deponeringen vil dermed totalt gi mellom 10,8 og 27 kg N

13 Side 13 av 31 til Kistefossdammen. Omtrent halvparten av nitrogenet vil foreligge som ammonium i det det frigjøres. Dersom alt nitrogenet, med ca 10 g N/tonn stein, frigis til Kistefossdammen i løpet av 4 uker, vil det tilsvare ca 1 kg N/døgn eller en konsentrasjon på ca 7,5 µg/l. Måling av total nitrogen i Åroselva rapportert i vannmiljø.no viser verdier på ca 750 µg/l (varierende fra µg/l), se vedlegg. Under normalvannføring på 1,3 m3/s tilsvarer dette en avrenning på ca 90 kg N/døgn ut av Kistefossdammen (varierende mellom Kg N/døgn). Den ekstra belastningen vil være inntil 1%. Det foreligger klassegrenser for totalt nitrogen i ferskvann (2013), se Tabell 8, der grenseverdiene varierer avhengig av vanntype. Åroselva er middels kalkrik, humøs, tilsvarende vanntype 9 i figur 8, vann-nett.no. Åroselva karakteriseres som god til moderat vannkvalitet basert på Tot-N. Den ekstra belastningen av nitrogen vil ikke heve klassegrensen på grunn av deponering av stein. Tabell 8 Klassegrenser for totalt nitrogen (TotN) i innsjøer og elver i µg/l, og gjelder årsmiddelverdier (Direktoratsgruppa 2013) Suspendert stoff Tabell 6 under er hentet fra rapport fra Norsk forening for fjellsprengingsteknikk (NFF 2009) og viser effekter av forhøyede konsentrasjoner av naturlig eroderte partikler på fiske. Tabell 6: Effekter av partikler fra naturlig erodert materiale på fisk (retningslinjer fra den europeiske innlandsfiskekommisjonen EIFAC, NFF(2009)) Suspendert stoff (mg/l) Effekter < 25 mg/l Ingen skadelig effekt.

14 Side 14 av mg/l. Godt til middels godt fiske. Noe redusert avkastning mg/l Betydelig redusert fiske. > 400 mg/l Meget dårlig fiske, sterkt redusert avkastning. Suspenderte stoff i sprengsteins avrenning vil kunne utgjøre en høyere risiko for effekt på fisk, på grunn av at partikler fra fjellsprenging er små, ofte nåleformede og skarpe. Det er vist effekter på fisk av partikler fra tunnelvann ned til 25 mg/l, men dette gjelder for sprenging av steder med spesiell geologi. Det kan være behov for ekstra tiltak for å redusere spredningen av partikler fra sprengstein. TILTAK Tiltakene som foreslås vil hindre eller redusere spredning av partikler ut i Kistefossdammen og videre ned Åroselva. For å hindre spredning av sedimentene rundt tiltaksområde foreslås det at områdene i nordlig del av planlagt utfylt område (ved punkt 1, 3 og 4) dekkes med sand eller andre finkornete masser før utfyllingsmassene av sprengstein deretter legges forsiktig ut. Dette vil sikre at sedimentene på bunnen av Kistefossdammen ikke vil spres ved utlegging av sprengsteinen. Forurensningene som er knyttet til partikler vil da ikke spres ut i dammen og nedover Åroselva Siltgardin vil benyttes for å hindre / redusere spredning av de partiklene som likevel skulle virvles opp fra sedimentene samt partikler som vaskes av fra sprengstein. Det er særlig finstoff fra sprengningen som kan være skarpe og finkornede, og som kan være skadelig for gjellene til fisk. Siltgardinen bør settes opp så nære utfyllingen som praktisk mulig og dekke hele vannsøylen. Vedlegg 1

15 Side 15 av 31

16 Side 16 av 31

17 Side 17 av 31 VEDLEGG 2 Analyserapport

18 Side 18 av 31

19 Side 19 av 31

20 Side 20 av 31

21 Side 21 av 31

22 Side 22 av 31

23 Side 23 av 31

24 Side 24 av 31

25 Side 25 av 31

26 Side 26 av 31