Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2006 Årgang 89

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2006 Årgang 89"

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2006 Årgang 89 Helsestasjoner i utvikling s. 2 4 Utfordringer i Oslo s Tannhelsetjenesten på laget s

2 Samarbeidsprosjekt i Vestfold: Alle barn har rett til god tannhelse Fra og med 2002 har helsestasjonene og tannhelsetjenesten i Vestfold samarbeidet om å finne de barna som har behov for en tannhelsekontroll før de blir innkalt som treåringer. Høsten 2005 ble samarbeidsprosjektet evaluert. En spørreundersøkelse blant leger, helsesøstre, tannpleiere og tannleger viser at de aller fleste mener at prosjektet har vært nyttig men det er også enighet om at det går an å forbedre opplegget. Bengt Berger, direktør for Den offentlige tannhelsetjenesten i Vestfold. Tekst og foto: Reidun Stenvik 2 MUNNPLEIEN NR 1/2006 Det begynte i Larvik etter at tannhelsepersonellet hadde vært på møte i Norsk Forening for Pedodonti og hørt foredrag av den svenske tannlegen Lill-Kari Wendt. Hun hadde dokumentert at det var mulig å forbedre småbarnas tannhelse med enkle midler. Ett av hennes forslag var å plukke ut alle barn som har bakteriebelegg (plakk) på fortennene i overkjeven ved ettårskontrollen på helsestasjonen, og henvise disse til tannhelsekontroll. I Larvik ble det legene som tok på seg å bli plakkontrollører når de allikevel skulle se i munnen på barna. Plakkontroll i hele fylket I Larvik ble det etablert forpliktende avtaler om hvem som skulle gjøre hva i dette samspillet, og erfaringene der var så gode at prosjektet «Alle barn har rett til god tannhelse» ble utvidet til hele fylket. Nå skulle leger eller helsesøstre på alle helsestasjonene ta frem tannstikkene og sjekke plakk ved ettårskontrollen. Prosjektet som har pågått siden 2002, ble evaluert ved en spørreundersøkelse i høst. Leger, helsesøstre, tannpleiere og tannleger mottok et spørreskjema med åtte forskjellige påstander de skulle ta stilling til. Det ble mottatt svar fra ni leger, 32 helsesøstre, 19 tannpleiere og 11 tannleger. Nyttig tiltak som kan forbedres Det er enighet blant yrkesgruppene om nytteverdien av prosjektet, og det er enighet om at tannpleiere, ledende tannpleiere og helsesøstre er de som først og fremst har tatt ansvar. Flertallet mener at henvisningsrutinene har fungert bra; tannhelsepersonellet er mer tvilende enn leger og helsesøstre, og blant tannpleierne er de fleste usikre eller mener at rutinene ikke har fungert godt nok. Og blant kommentarer på fritt grunnlag er helsesøstrene gjennomgående mer positive enn tannhelsepersonellet. Prosedyreperm og samarbeidsmøter Blant forslagene til forbedring er at det bør utarbeides en prosedyreperm og at man bør ha faste samarbeidsmøter én til to ganger i året. Dessuten bør nyansatte i begge tjenester få informasjon og oppfølging, men dette vil trolig fungere bedre om de to første forslagene realiseres. Det er videre forslag om å endre henvisningsordningen, noen mener at man bør vektlegge andre faktorer enn den mer tekniske «plakkontrollen» og eksempelvis henvise barn som lever i sosialt vanskelige forhold. Dette er imidlertid delikate spørsmål som må drøftes i fellesskap før man eventuelt fi nner nye kriterier. En foreslår også å utvide samarbeidet til skoler, barnehager, småbarngrupper og lignende. Her kan helsesøstre og tannpleiere dele på oppgavene og gå sammen om deltakelse i slike fora for å snakke om kosthold, tenner og tannhelse. Ønsker videreføring Vi ønsker å videreføre samarbeidet med helsestasjonene som en del av den ordinære driften, men det kan være behov for lokale

3 Fire glade mødre med sine 4-måneder gamle barn som ikke gråter. Her flankert av helsesøster Borghild Aasbø Olaussen (t.v.) og ledende helsesøster Anne-Grethe Foss-Lia. tilpasninger, sier Bengt Berger som er direktør i Fylkesadministrasjonen Avdeling for tannhelse i Vestfold. Vi har fi re ledende tannpleiere i fylket, og ballen ligger nå hos dem. De har resultatene fra spørreundersøkelsen å bygge på og skal i samarbeid med helsestasjonene komme fram til hva som eventuelt kan gjøres annerledes, legger han til. Han ser ikke bort fra at prosjektet i for stor grad ble basert på tannhelsetjenestens premisser under planleggingen, og han tror at tannhelsepersonellet hadde større forventninger enn helsesøstrene. Det høye forventningsnivået kan være grunnen til at spesielt tannpleierne scorer på den negative siden for noen av påstandene, mener Berger. Han forteller at evalueringen også omfatter tannhelsedata for 3- og 5-åringene og utviklingen i løpet av prosjektperioden. Vi startet i 2002 med at 85 % av de innkalte 3-åringene hadde null hull, og i 2005 var andelen økt til 86,5 %. Som «alle andre» steder i landet fi kk vi i den samme perioden en bedring i tannhelseresultatene for 5-åringene. Ut fra de tallene vi har, er det ikke mulig å si om forbedringen i tannhelse er en følge av vår innsats. Men at det synes å være en bedring, uavhengig av hva dette skyldes, er jo positivt, avslutter han. Snakker om tenner og ser på tenner På Sande helsestasjon i Vestfold er helsesøstrene opptatt av tenner og tannhelse og følger opp veilederen for helsestasjonsog skolehelsetjenesten på dette området. Men å sjekke tannbelegg på ettåringene og henvise til tannklinikken, er de ikke blitt helt fortrolige med. De vil heller gi råd og anbefaling og overlate til foreldrene selv å kontakte tannklinikken for å få en sjekk av barnets tenner. Tannpleier Tone Hustad Fürst på Sande tannklinikk i Vestfold har nært samarbeid med helsesøstrene på Sande helsestasjon. Hun har gjort avtale for Munnpleien og følger oss til helsestasjonen som ligger nesten vegg i vegg med tannklinikken. Det er en tidlig marsdag, og på helsestasjonen treffer vi helsesøster Borghild Aasbø Olaussen som er i ferd med å avslutte en gruppetime for fi re mødre med sine 4-måneder gamle barn. Det er bare veiing og måling som gjenstår. Individuelle konsultasjoner og grupper Programmet vårt består dels av individuelle konsultasjoner, enten bare hos helsesøster eller hos både lege og helsesøster, og dels av gruppesamtaler. Vi setter sammen gruppene etter hvert som barna fødes, slik at barna blir mest mulig like i alder, forteller helsesøster Borghild. I gruppene tar de opp spørsmål og tema knyttet til barnets alder og utvikling. Når barna er 8 måneder er tiden kommet for å snakke om MUNNPLEIEN NR 1/2006 3

4 tannhelse. Da bruker vi «Pass og puss»-bordflipover som vi har fått fra tannhelsetjenesten. Den er veldig nyttig og gjør at vi får i gang en samtale med foreldrene om kosthold, tannpuss og fluor, og bildene inspirerer til spørsmål og meningsutveksling, sier hun. Foreldre som ikke snakker norsk, blir ikke tatt med i gruppesamtalene. Det er vanskelig nok å kommunisere med dem ved de individuelle konsultasjonene. I en gruppe vil de falle utenfor og ikke få noe utbytte i det hele tatt, mener hun og forteller at de har noe materiell på andre språk som kan være til hjelp i kommunikasjonen med dem som ikke forstår norsk. Vann er populært Både Borghild Aasbø Olaussen og ledende helsesøster Anne-Grethe Foss Lia er enige om at det har skjedd en mentalitetsendring når det gjelder drikke til barna i løpet av de siste par årene. Før snakket vi til vi var «blå» Tannpleier Tone Hustad Fürst (t.v.) holder nær kontakt med helsesøstre og foreldre på helsestasjonen. om å bytte ut saft med vann, men like fullt kom mødrene på helsestasjonen med saftflaske til barnet. Nå hører det med til sjeldenhetene at vi observerer en saftflaske, sier Anne-Grethe. De er enige om at det har stått mye om vann i mediene i den senere tid og at det helt sikkert har hatt sin virkning. Kjempegøy, slår de fast i kor. Vil ikke være kontrollører Det er liten tvil om at helsesøstrene på Sande helsestasjon er opptatt av tannhelse og at de gjør en jobb for å motivere foreldrene til å ta vare på barnetennene. Men de har ikke helt sansen for å sjekke bakteriebelegg på fortennene ved ettårsalder og henvise barn til tannklinikken hvis de finner belegg. Vi snakker med foreldrene om tenner, og vi titter også inn i munnen til barnet. Hvis vi tror det er best at de kommer til tannpleier for en sjekk, anbefaler vi å ta kontakt med tannklinikken, sier de og har visittkort og et informasjonsark fra tannhelsetjenesten som de deler ut i slike tilfeller. Helsesøstrene vil være rådgivere for foreldrene ikke kontrollører. TANN-TV over for denne gang De av Munnpleiens lesere som har barn i aktuell alder, har kanskje fått med seg at det har vært TANN-TV fem lørdager på rad på NRK 1. Den nypussede programleder Tanne-Marit Gommen har trukket både tanntråder og andre tråder gjennom programmene. Og Norsk Tannverns «Veiviser til god tannhelse» har vært produksjonens røde tråd. Filmteamet i aksjon på Tannlegemuseet. Takket være en bevilgning på kroner fra Sosial- og helsedirektoratet har Norsk Tannvern kunnet bestille denne produksjonen hos Fabelaktiv as. I tillegg til studioinnslag der «veiviseren», omdøpt til «De tre tanntastiske tannreglene», er blitt gjennomgått og illustrert på de forskjelligste måter, har filmteamet vært ute i verden og gjort opptak på en tannklinikk, på Tannlegemuseet på Norsk folkemuseum på Bygdøy og hos professor Ingar Olsen på Institutt for oral biologi på Gaustad i Oslo, der Tanne-Marits håpløse søskenbarn Emalie Jeksel har fungert som reporter. Det er ennå ikke tatt standpunkt til etterbruken av programmene. Fabelaktiv as beholder copyright på alle opptak, men Norsk Tannvern har visningsrettighetene til innslagene etter at de er vist på TV og kan fritt bruke disse i ulike sammenhenger. Det gir mange muligheter som vi kommer tilbake til etter hvert. RS 4 MUNNPLEIEN NR 1/2006

5 MUNNpleien nr 1/2006 Årgang 89 ISSN «Dialog betyr å skjønne mer» Utgiver: NORSK TANNVERN Besøksadresse: Chr. Krohgsgt. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon Telefaks Redaktør: Gerd Marit Brandt Redaksjonsutvalg: Reidun Stenvik, tannlege Agnes Haugan, tannpleier Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag: Abonnementspris: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Abonnementet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Produksjon: Trine Suphammer AS Trykk: Merkur Trykk A/S Overskriften har jeg stjålet fra en kronikk i Aftenposten 19. mars. Inge Eidsvåg, forfatter og lektor ved Nansenskolen på Lillehammer, beskriver der dialogens betydning i fredsarbeid. Han har lang erfaring fordi Nansenskolen gjennom de siste ti år har arbeidet med forsoning og fredsbygging på Balkan. Basert på disse erfaringene lister han opp noen retningslinjer for å lykkes i prosessen: Inviter deltakerne til planlegging, og begynn ikke dialogen med synspunkter og argumenter, men med ansiktene, måltidsfellesskapet og livshistoriene. Sett av god tid fordi det tar tid å lytte, forstå og endre oppfatning. Og begynn med det enkle sammenlign egne idealer og praksis med samtalepartnerens. Denne kronikken ga meg en «aha-opplevelse» og jeg tenkte at disse gode rådene bør vi ta med oss når tannhelsetjenesten skal ut i verden og samarbeide med andre etater og personellgrupper. Jeg ser selvsagt ikke på slike prosesser som fredsforhandlinger, for vi går neppe rundt med et fiendebilde av motparten, verken «vi» eller «de», men jeg tror Eidsvågs retningslinjer kan være nyttige likevel når det dreier seg om å forene kulturer. Ett eksempel er helsestasjonsprosjektet i Vestfold som omtales her i Munnpleien. Direktøren, Bengt Berger, sier at han «ser ikke bort fra at prosjektet i for stor grad ble basert på tannhelsetjenestens premisser under planleggingen». Og i Vestfold skal ledende helsesøstre og tannpleiere nå nettopp sette seg ned sammen og drøfte hvordan samarbeidet skal videreføres. Mange av Munnpleiens lesere har sikkert lignende erfaringer. Når vi nå planlegger neste års Tannvernseminar, er det nyttig å ha Eidsvågs retningslinjer i tankene. Seminaret den 22. mars 2007 skal handle om kommunikasjon og helseopplysning på tvers av kulturer og ulike språk. Målet er å bidra til å utjevne ulikheter i tannhelse mellom etnisk norske og minoritetsspråklige barn. Vi inviterer berørte parter, vi skal stille spørsmål og utveksle historier, sette av tid til å lytte, forstå og kanskje endre oppfatninger. Vi ønsker en dialog for felles forståelse som grunnlag for videre samarbeid om helse/ tannhelse for ulike etniske grupper i Norge. Forsidefoto: Anne-Line Biberg MUNNPLEIEN NR 1/2006 5

6 Første tann evaluering av tannhelsetilbudet for småbarn i Oslo Student Zulaim Zakariyya. Fem studenter ved Prosjektforum ved Universitetet i Oslo tok høsten 2005 utgangspunkt i resultatene fra SMÅTANN-undersøkelsen da de planla sitt prosjekt: å drøfte utfordringer i tannhelsetilbudet til barn 0 3 år i Oslo og foreslå tiltak for å rette på eventuelle mangler. Delt ansvar for gruppen, tverrfaglig samarbeid, informasjonsflyt og rapporteringsrutiner var blant de forholdene som ble vurdert. Tekst og foto: Reidun Stenvik Munnpleien har hatt mange omtaler av forskningsprosjektet SMÅTANN som omfattet undersøkelse av 3- og 5-åringer i 2002 og Resultatene viste dramatiske forskjeller mellom etnisk norske barn og barn av ikkevestlige mødre. Blant treåringene hadde halvparten av de ikke-vestlige barna karies mot 16 % av de etnisk norske. Tilsvarende tall for femåringene var 90 % og ca. 50 %. Munnpleien har møtt Zulaim Zakariyya, som er en av de fem studentene bak prosjektet «Første tann». Jeg hadde dette som førstevalg blant prosjektene. At små barn med fremmedkulturell bakgrunn fi kk masse hull i tennene fordi foreldrene ikke visste bedre, appellerte til meg. Jeg tenkte at det måtte settes i gang ekstratiltak for denne gruppen, forteller Zulaim som selv kommer fra Aserbajdsjan. Hun har bodd sju år i Norge og stortrives her i landet. FØRSTE TANN Evaluering av tannhelsetilbudet for barn 0 til 3 år i Oslo Prosjektforum, Høst 2005 Universitetet i Oslo Delt ansvar Studentene innledet arbeidet med å intervjue ledelsen i tannhelsetjenesten i Oslo, tannpleiere, helsesøstre, foreldre 6 MUNNPLEIEN NR 1/2006 og enkelte ressurspersoner, blant annet daglig leder i Norsk Tannvern. Siden tannhelsetjenesten har et lovpålagt ansvar for barn fra fødselen og de vanligvis ikke innkalles til tannhelsekontroller før de blir 3 år, må tannhelsetjenesten og helsestasjonene ha et delt ansvar for aldersgruppen 0 3 år. Studentene tok utgangspunkt i dette delte ansvaret og undersøkte blant annet informasjonsflyt, tverrfaglig samarbeid og rapporteringsrutiner. Store forskjeller mellom helsestasjonene Vi fant store forskjeller mellom helsestasjonenes praksis. Noen steder informerte helsesøstrene om tenner og tannstell slik de er pålagt, men andre steder var ikke tannhelse noe tema i samtalene med foreldrene. Vi mener det skyldes at mange helsesøstre mangler kunnskap om tannhelse fordi de ikke har noe om dette i utdanningen sin og at kontakten mellom helsestasjonene og tannhelsetjenesten var preget av tilfeldighet, sier Zulaim. Den manglende kontakten skyldes, ifølge studentene, at det ikke er retningslinjer for tannpleiernes forebyggende arbeid utenfor klinikk og at de ikke er pålagt å rapportere slik virksomhet. Informasjonsflyt og samarbeid Rapporten inneholder en rekke forslag til tiltak som kan forbedre tannhelsetilbudet til barn 0 3 år. Først og fremst må informasjonen bli bedre både internt i tannhelsetjenesten og mellom tannhelsetjenesten og helsestasjonene. Det er viktig at det blir rutiner for hvordan dette skal skje, slik at informasjonsflyten ikke blir preget av tilfeldigheter. Vi mener også at det er svært viktig at tannhelsetjenesten identifiserer en motpart i helsetjenesten, slik at det kan etableres et tverrfaglig samarbeid på administrativt nivå, forklarer Zulaim. Det forebyggende arbeidet på helsestasjonene må være forankret i ledelsen i begge etater, og det må være rutiner for rapportering, slik at arbeidet blir synliggjort. Visuelle hjelpemidler og andre møteplasser Flere helsesøstre sa de ikke følte seg sikre på om informasjonen de gir blir forstått av foreldre med begrensete norskkunnskaper. I rapporten foreslår studentene å redusere dette problemet ved å benytte visuelle hjelpemidler som tannmodeller for å demonstrere tannpuss, barnetannbørster og tannkrem. De mener også at tannhelsetjenesten må bidra med å utvikle informasjonsmateriell som i stor grad er basert på tegninger og illustrasjoner, eventuelt med enkle tekster på aktuelle språk.

7 Jeg hadde «Første Tann» som førstevalg blant prosjektene, forteller Zulaim Zakariyya. Prosjektforum hva er det? Det blir også foreslått å nå de ikke-vestlige foreldrene ute i deres eget miljø, eksempelvis på introduksjonskurs for innvandrere. En annen mulighet er å benytte lokale radiostasjoner som innvandrere hører på og internasjonale kulturhus der de møtes. For egen del vil vi tilføye at ordningen med «naturlige hjelpere» på helsestasjonen som har vært prøvd ut i Oslo, bør gjenopplives. Veien videre Prosjektet «Første tann» ble gjennomført høsten 2005, på et tidspunkt da Tannhelsetjenesten Oslo KF med relativt fersk direktør i sjefsstolen nettopp hadde ansatt overtannpleier/rådgiver for det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Tannhelsetjenesten hadde altså allerede startet med å organisere og systematisere dette arbeidet da studentene fra Prosjektforum gjorde sin «research». Mye av det som rapporten beskriver som mangler i tilbudet, er derfor i ferd med å endres. Like fullt må rapporten være litt av en gavepakke for dem som skal jobbe videre med å utvikle tannhelsetilbudet til småbarna i Oslo. Prosjektforum: Organisasjonsog ledelsesstudier er et heltids studietilbud over ett semester ved Universitetet i Oslo. Prosjektgrupper på fem studenter får i oppdrag å utføre et utredningsarbeid hos en ekstern oppdragsgiver: en bedrift i privat sektor, en offentlig etat eller en interesseorganisasjon. Oppdraget blir utarbeidet i samarbeid med Prosjektforums stab og skal danne grunnlag for endringer i rutiner, systemer eller prioriteringer hos bedriften eller etaten, forteller universitetslektor Dag Gjestland (bildet) som er faglig ansvarlig for Prosjektforum. Studiet er populært blant studentene ved SV-fakultetet, og det er vanskelig å komme inn. Studentene må ha tre års studier bak seg; de fleste har samfunnsvitenskapelig bakgrunn. Vanligvis blir prosjektene fi nansiert av en ekstern oppdragsgiver, men i 2003 fi kk Prosjektforum Universitetets pris for godt læringsmiljø, og i høstsemesteret 2005 ble prispengene brukt til å fi nansiere kommunale studentprosjekter i Oslo. Alle de seks prosjektene dreide seg om forebygging av sosiale problemer blant barn og unge i Oslo, hvorav «Første tann evaluering av tannhelsetilbudet for barn 0 til 3 år i Oslo» var ett. Jeg hadde lest om SMÅTANN-prosjektet i en avis og syntes det måtte være interessant å se på det forebyggende arbeidet som blir utført på helsestasjonene, spesielt med tanke på hva som gjøres overfor fremmedkulturelle foreldre, sier Dag Gjestland. Han tok kontakt med førsteamanuensis Anne Skaare ved Det odontologiske fakultet i Oslo, og sammen med professor Ivar Espelid kom hun og «solgte inn» prosjektet blant studentene. MUNNPLEIEN NR 1/2006 7

8 Tannhelsetjenesten i Oslo Spesielle utfordringer Oslo har en del spesielle utfordringer som gjør at det er nødvendig å satse på forebyggende tiltak i tillegg til det kliniske behandlingstilbudet. Det betyr at vi bruker mye ressurser på utadrettede forebyggende tiltak overfor grupper med spesielle tannhelseproblemer, sier Bjørn Horgen Ellingsen, direktør for Den offentlige tannhelsetjenesten i Oslo. I høst fikk han knyttet til seg Hilde Vogt Toven som overtannpleier i full stilling. Tekst og foto: Trine Suphammer Munnpleien har vært på besøk hos Tanhelsetjenesten i Oslo. Direktør Bjørn Horgen Ellingsen har fra 1. september 2005 fått en solid forsterking av sin ledergruppe gjennom ansettelse av overtannpleier Hilde Vogt Toven, tidligere rådgiver i Sosial- og helsedirektoratet. Hildes jobb er å organisere, strukturere og administrere det helsefremmende og forebyggende arbeidet på tannhelsefeltet i Oslo. Som man kan lese i artikkelen om «Første Tann» på side 6 og 7, får Tannhelsetjenesten i Oslo til dels kritikk både når det gjelder intern informasjonsfl yt og det tverrfaglige samarbeidet. Bjørn Horgen Ellingsen tar kritikken til etterretning, men mener at mange av punktene i rapporten allerede er fanget opp i løpet av det halvåret som er gått siden Hilde ble ansatt. Både kommune og fylke Oslo er en kommune, men også et fylke. Det gir oss organisatoriske utfordringer som setter oss i en særstilling både på godt og vondt. Den offentlige tannhelsetjenesten har i tillegg et spesielt ansvar for forebyggelse for hele befolkningen. Dette ansvaret må forvaltes 8 MUNNPLEIEN NR 1/2006 på en slik måte at tiltakene rettes mot dem som har størst behov. I Oslo innebærer dette større utfordringer enn de fleste andre steder utover i landet. Utfordringer som gjør det nødvendig å systematisere og koordinere de forbyggende tiltakene utenfor klinikk på en hensiktsmessig måte. Ansvaret er underlagt vår nye overtannpleier, og jeg er sikker på at vi ganske snart vil se resultater av denne satsingen, slik at vi får en bedre likhet i tannhelse i Oslo enn det vi ser i dag, sier Bjørn Horgen Ellingsen. Medisinstudent Yousuf Mohammad deltar i prosjektgruppen. Her flankert av Eva Dybwad Skonseng (t.v.) og Turid Røberg-Larsen, Actavis Fire innsatsområder Den nye overtannpleieren har fått nok å henge fingrene i. Fire satsningsområder peker seg ut: Bedre tannhelse for barn med ikke-vestlig bakgrunn, tannpleie for eldre i institusjon og hjemmesykepleie, rusmisbrukere og forpliktende samarbeid med helsestasjonene. Når det gjelder helsestasjonene, jobber Hilde for å få i gang et strukturert samarbeid. Vi ønsker at tenner må bli et like naturlig tema på helsestasjonen som kosthold og ernæring. Undersøkelser viser at det kan være for

9 sent når barna er 3 år og fanges opp av den offentlige tannhelsetjenesten, sier Hilde. Innvandrere Mer enn av pasientene i Tannhelsetjenesten Oslo har ikke-vestlig bakgrunn. Småtann-undersøkelsen viste at 3-åringene i denne gruppen har tre til fire ganger mer karies enn barn av vestlige foreldre. Det gir oss en stor utfordring, og vi har satt i gang tiltak, blant annet har det vært gjennomført et prosjekt for innvandrerkvinner, «de Mange utfordringer, men vi er godt igang, sier direktør Bjørn Horgen Ellingsen og overtannpleier Hilde Vogt Toven naturlige hjelperne», som vi viderefører. Jeg sitter også i en arbeidsgruppe for et prosjekt initiert Actavis (tidligere Alpharma) som har som mål å forbedre tannhelsen hos barn i det pakistanske miljøet. Pleietrengende eldre En annen gruppe som trenger spesiell oppmerksomhet, er pleietrengende eldre. I Oslo er antall eldre med egne tenner langt høyere enn ellers i landet. Det betyr at vi i Oslo må bruke mer ressurser på eldre som ikke lenger klarer å ta vare på egne tenner, og som derfor lett kan få store tannhelseproblemer. Her samarbeider vi blant annet med Helse- og velferdsetaten i Oslo. Alle sykehjem skal ha en tannhelseperm hvor det blant annet inngår en kontrakt mellom sykehjemmet og tannhelsetjenesten som sikrer at daglig munnstell og henvisning til nødvendig tannbehandling blir ivaretatt, sier Hilde. Gratis tannbehandling for rusmisbrukere Et annen særtrekk ved Oslo er at byen trekker til seg en svært stor andel rusmisbrukere. Tannhelseproblemene blant rusmisbrukere er enorme. Fra 2005/2006 gjøres det et løft i forhold til denne gruppen slik at mange vil få et tannhelsetilbud i regi av den offentlige tannhelsetjenesten. Vi er litt stolte over at vi på dette området er kommet langt også sett i internasjonal sammenheng. Rusreformen i 2004 ga rusinstitusjonene status som helseinstitusjoner og dermed brukerne rett til gratis tannbehandling. I tillegg til behandling av rusmisbrukere i institusjon etablerte vi desember 2005 et lavterkseltilbud på Tannlegevakten i Oslo for narkomane som mer eller mindre kommer inn fra gaten (se artikkel side 10 og 11). Her samarbeider vi med Rusmiddeletaten i Oslo og Kirkens Bymisjon. Da Hilde jobbet i direktoratet, var hun prosjektleder for FUTT. Prosjektet viste at 80 % av rusmisbrukerne har store tannhelseproblemer. Her er det mange utfordringer både faglig og menneskelig sett. Vi har etablert en ressursgruppe for å øke kunnskapen om denne pasientgruppen. Det er mye vi ikke vet, f.eks. hvordan medikamenter i forbindelse med tannbehandling virker sammen med rusmidler. Mange har ekstrem tannlegeskrekk, hvordan takler vi det? Er rusmidler i seg selv skadelige for tannhelsen? Her trengs det mer forskning. Vårt mål er at flest mulig i denne gruppen skal ha en tannhelse som gjør dem i stand til å tygge normalt og ikke minst fungere sosialt uten at de trenger å sitte med hånden for munnen, sier Hilde. Målrettet satsing mot innvandrerbarn Et prosjekt initiert av Actavis går nye veier for å bedre tannhelsen blant innvandrer barn i Oslo. En prosjektgruppe har utarbeidet en informasjonsstrategi som nå i første omgang rettes spesielt mot det pakistanske miljøet. Vi vil i første omgang sende et personlig brev (på urdu) til nøkkelpersoner i miljøet; imamer/moskeer, organisasjonsledere og butikkeiere. Vi informerer om aktiviteten og ber om deres støtte slik at informasjonsmateriell når målgruppen. Disse personene har stor innflytelse, og miljøet er vant til en form for «pekefinger»-justis fra sine ledere. Nordmenn er redde for en tilsvarende tilnærming, og derfor når heller ikke budskapet alltid frem, sier Yousuf. Tannhelsebudskapet annonseres på urdu via plakater, brosjyrer og de mest populære nettstedene. Plakatene henges opp i innvandrerbutikker, på helsestasjoner og apotek i Grønland/ Tøyen-området. Brosjyrer distribueres til barn i de syv største urduspråklige moskeene i Oslo. Brosjyrene deles ut ved moskeens Koranskole «med formaning om å gi den til sin mor». I brosjyren oppfordrer vi foreldre til å oppsøke Tannlinikken Tøyen senter i Oslo. Der vil de første foreldre kunne delta i et prosjekt som skal bedre barnas tannhelse. Som takk mottar de en pakke med Flux fluortabletter, tannbørste, tannkrem etc. forteller Yousuf. Med seg i prosjektgruppen har Yousuf tannlegestudenten Sadaf Haque, spes. allmennmedisin Christian Anker, professor Ivar Espelid, overtannpleier Hilde Vogt Toven, Tannhelsetjenesten Oslo og Actavis-representantene produktsjef Turid Røberg-Larsen og Brand Manager Eva Dybwad Skonseng. MUNNPLEIEN NR 1/2006 9

10 Gratis tannlege gjør livet lettere for narkomane i Oslo En forsøksordning blant rusmiddelmisbrukere i tre fylker og 10 kommuner har avdekket at alle i målgruppen trenger tannbehandling. I årets statsbudsjett er det derfor bevilget nye midler til gratis tannhelsetilbud for denne gruppen. I Oslo har Tannhelsetjenesten, Rusmiddeletaten og Kirkens Bymisjon gått sammen om et lavterskeltilbud. I desember 2005 åpnet Tannlegevakten på Tøyen i Oslo dørene for gratis tannbehandling av narkomane to dager i uken. Tekst og foto: Trine Suphammer To tannleger, Sigmund Seland fra Kirkens Bymisjon og Tom Grøstad fra Tannhelsetjenesten, har hver sin ukentlige vakt torsdag og fredag. Mer enn 100 besøk fordelt på vel 30 pasienter er det blitt siden starten i desember Pasientene henvises fra Sprøyterom, Feltpleiestasjonene og Lavterskelinstitusjonene. I utgangspunktet skal det være akutt behandling og noe oppfølging, men vi avviser ingen, og ofte blir det ganske omfattende reparasjoner. De verste tilfellene følges imidlertid opp gjennom sosialkontorene, sier tannlege Tom Grøstad. Innarbeide nye tannhelsevaner I tillegg til behandling tar vi oss også tid til samtale med pasientene og de er svært lydhøre for våre råd når det gjelder Det er liten tvil om at pasientene som får dette tilbudet, går herfra med økt selvbilde. Det gjør arbeidsdagen ekstra meningsfull, sier tannlege Tom Grøstad. daglig tannstell. For å gjøre dette enklere har de tilgang på tannbørster og tannkrem både på sprøyterommene og lavterskeltilbudene. Noen har også en ekstrem tannlegeskrekk som må overvinnes før behandling. Tom Grøstad legger ikke skjul på at dette er en pasientgruppe med dårlig forhold til tannhelse gjennom flere år. Det er liten tvil om at dette er et nødvendig tiltak. Jeg vil si det så sterkt at det kanskje er mer nødvendig for denne gruppen enn for andre. Vi møter mye smerte og ødeleggelse som forsterker en fra før vanskelig hverdag. Det er derfor en takknemlig jobb å kunne hjelpe en gang i uken uten for mye byråkrati. Vi får full bruk for vårt «tannlegeri», og utfordringene er store. Det er lite bleking av tenner i vår hverdag for å si det sånn. Det er imidlertid enkelt å gjøre en god jobb overfor denne gruppen som til gjengjeld viser stor ydmykhet og takknemlighet, sier Grøstad. Når vi ser på tannhelse som en del av den totale helsen, så er et tilbud som dette første terskel for å utbedre de store ulikhetene. Det er liten tvil om at pasientene går herfra med økt selvbilde når smertene er redusert, tennene er blitt penere og tyggefunksjonen bedret. En ny start på livet Vi har fått en ny start på livet, sier Knut Løvli som sammen med kona Siv var blant de første som fikk nye godt av dette tilbudet. Knut og Siv er landskjent etter en dokumentarserie på NRK tidligere i vår. Knut er rusfri, mens Siv fortsatt går på metadon. Knut og Siv har begge vært utsatt for en ulykke som gjorde at de over tid måtte gå på smertestillende tabletter. Veien var kort til rusavhengighet. Men livet blir ikke nødvendigvis enklere selv om man er rusfri, sier Knut. Vi møter ham ved inngangen til T-banestasjonen på Tøyen der han har sin faste plass. Jeg er avhengig av å tigge penger for å få endene til å møtes. Jeg hefter fortsatt for gjeld jeg pådro meg da jeg gikk på heroin. Klarer jeg 250 kroner om dagen greier vi å spare litt til møbler 10 MUNNPLEIEN NR 1/2006

11 DETTE ER NORSK TANNVERN En frittstående forening som arbeider for en god tannhelse. Medlemmer er tannleger, tannpleiere, helsesøstre, apotek, skoler, organisasjoner og bedrifter. Styret velges for 2 år av generalforsamlingen. Medlemskap koster kr 295,- per år for enkeltmedlemmer og kr 590,- per år for institusjoner. Bedrifter etter avtale. DETTE FÅR DU HOS NORSK TANNVERN Bladet Munnpleien. Informasjonsmateriell. Pedagogisk materiell. Pedagogisk veiledning. Produkter som profilerer tannhelse. Seminarer. NORSK TANNVERNS STYRE LEDER: Reidun Stenvik, tannlege. NESTLEDER: Bjørn Horgen Ellingsen, direktør Tannhelsetjenesten Oslo KF. STYREMEDLEMMER: Tove Bakken, leder Norsk Tannpleierforening. Morten Rolstad, informasjonssjef Den norske tannlegeforening. i leiligheten. Tannbehandling hadde ikke vært mulig uten tilbudet på Tannlegevakten,sier Knut. Knut er sjeleglad for tilbudet og er ikke i tvil om at dette har bidratt sterkt til hans rusfrie tilværelse. Jeg vet ikke hvordan situasjonen hadde vært for Siv og meg uten dette tilbudet. Jeg gikk med konstant tannverk, og det er ikke tvil om at dosene med heroin ble øket for å dempe smertene. For Siv og meg har dette tilbudet gitt en ny start på livet, sier Knut. Knuts livssituasjon gir ikke rom for kostbar tannlegebehandling. Tilbudet på Tannlegevakten har gitt meg og Siv en ny start på livet, sier han. VARAMEDLEMMER: Anne Ingrid Saghaug, ledende tannpleier. Kirsten Halonen, overtannlege. NORSK TANNVERN Besøksadresse: Chr. Krohgs gate 34 Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Tel Fax MUNNPLEIEN NR 1/

12 partnerskap i Vestfold Ideen om partnerskap for folkehelse ble lansert i folkehelsemeldingen. I Vestfold har de tent på tanken og etablert partnerskap mellom fylkeskommunen og fylkesmannen. De har eget nettsted, og et populært tiltak har vært et tverrfaglig seminar om ernæring. Det første ble arrangert i november Reprisen kom i februar, og Munnpleien var der. Hva er partnerskap for folkehelse? Partnerskap for folkehelse dreier seg om tverrfaglig, sektorovergripende og forpliktende samarbeid på regionalt og kommunalt nivå. Stat og kommune, offentlig og frivillig sektor er partnere som skal dra i samme retning. I partnerskap for folkehelse arbeider partnerne for det samme målet, men de har ulike roller og ulikt ansvar. Fylkesvaraordfører Svein Kristian Waale åpnet seminaret. Når du går inn på nettstedet og klikker på «Hvem er vi?», får du opp Vestfold Fylkeskommune v/folkehelsekoordinator Grete Evensen Øvrum og Fylkesmannen i Vestfold v/ rådgiver i folkehelsearbeid Elisabeth Vestbakke Haugen. To driftige og engasjerte damer som stod for planleggingen og invitasjonen til seminaret om ernæring i Tønsberg 3. februar. Nærmere 100 deltakere fra barnehager, helsestasjoner, tannhelsetjenesten, skoler, SFO, kommunal administrasjon og fra næringslivet var der. Blomster og levende lys Blomster, levende lys, duftende kryddervekster og bugnende fat med frukt møtte oss ved ankomsten til kurslokalet. Når gaven til foredragsholderne viste seg å være en sjalottløkflette produsert i Vestfold, var dagens tema, ernæring og kosthold, satt inn i en sjarmerende ramme. En av foredragsholderne, Kari-Mette Holm fra Landbruksavdelingen i fylkeskommunen, avslørte stor begeistring for matvareproduksjonen i fylket med blant annet hjertesalat fra Nøtterøy, knaskerøtter fra Larvik og Stangekylling fra Tønsberg. Folkehelse og livskvalitet Dette arrangementet er det andre i regi av «Partnerskap for folkehelse». Vi skal betjene de samme brukerne, og da er det vesentlig at vi er sammen om det vi ønsker å oppnå. Stikkordet er altså nok en gang tverrfaglighet, sa fylkesvaraordfører Svein Kristian Waale da han åpnet seminaret. Han kunne også fortelle at det nå pågår en prosess for utarbeidelse av regionale utviklingsstrategier (tidligere fylkesplan), og der har politikerne valgt folkehelse og livskvalitet som ett av fokusområdene. Tiltak for sunne valg Nestleder i Nasjonalt råd for ernæring, Haakon E. Meyer, presenterte rådets strategiske plan for perioden Deres forslag til tiltak som fremmer sunne valg, er blant annet lavere pris på frukt og grønnsaker, økt moms på energitette og næringsfattige matvarer, hindre markedsføring av slike matvarer rettet mot barn, hindre tilbud av brus, snacks og sjokolade i skolen, påbud om tilgang på godt 12 MUNNPLEIEN NR 1/2006

13 «Godteridoser» før og nå. Ernæringsfysiolog Line Kristin Johnson viser frem kremmerhuset som ble brukt da hun var barn, og dagens pose med smågodt. Norsk Tannverns tidligere direktør, Johan R. Ringdal, er fortsatt opptatt av forebygging og skal arrangere tilsvarende kurs for pensjonister. Her sammen med tannpleier Tone Hustad Fürst som var kurskoordinator. Tekst og foto: Reidun Stenvik drikkevann i skolen, bedre merking av matvarer og produktplassering. Planen inneholder også forslag til tiltak i sosial- og helsetjenestene. Her mener rådet at ernæringsarbeidet må styrkes i svangerskapsomsorgen, helsestasjonene, skolehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten og i primærog spesialisthelsetjenesten. Pussig nok har ikke rådet tenkt på, i hvert fall ikke foreslått, at tannhelsetjenesten kan være en viktig aktør i dette arbeidet. Informasjon og inspirasjon Dette var tittelen på foredraget til Carina Søderblom Alm fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, som blant annet presenterte brosjyren «Det er ikke lørdag hver dag» (se eget oppslag). Men det kunne like gjerne vært tittel på de andre foredragene ved ernæringsfysiologer, fysioterapeut og høyskolelektor. Alle foredragsholderne la for dagen både engasjement, begeistring og kunnskap som var vel egnet til å inspirere deltakerne til å ta tak i spørsmål om ernæring og kosthold på sine respektive arbeidsplasser. Et oppslag i Tønsberg blad i skrivende stund viser at Backers barnehage i Holmestrand har lagt om kostholdet etter at en av de ansatte deltok i det første seminaret som ble arrangert før jul. De har kuttet ut syltetøy og saft og innført grovt brød og mer frukt og grønnsaker. Ett eksempel på at det nytter! Det er ikke lørdag hver dag! Nestleder i Nasjonalt råd for ernæring, Haakon Meyer, fikk med seg en bok om Vestfoldmat før han hastet videre. Nasjonalforeningen for folkehelsen har med støtte fra Helse og Rehabilitering utgitt et lekkert lite hefte om feiringer i barnehagen. Det inneholder kortfattet informasjon om ernæring og kosthold og oppfordrer til å begrense bruk av sukker og heller satse på frukt og grønt. Hensikten med heftet er å gi tips om hva som kan erstatte boller og brus når de skal feire noe i barnehagen. Ett forslag er å ha tre forskjellige bursdagsmenyer og la bursdagsbarnet velge mellom disse tre: Pitabrød med forskjellig fyll, tomatsuppe med egg og knekkebrød og loffepizza. Frukt og nøtter kan erstatte kake og mange spennende oppskrifter har fått plass i heftet. Heftet kan bestilles hos Nasjonalforeningen for folkehelsen via no eller på telefon Noen få eksemplarer sendes ut gratis. Hvis du ønsker flere, blir du belastet med porto og ekspedisjonsavgift (ca kroner for 100 eks., litt avhengig av postadresse). MUNNPLEIEN NR 1/

14 Lunsj à la Christo Tekst og foto: Reidun Stenvik Det ble en lunsj utenom det vanlige. Emballert i aluminiumsfolie og med pakkebånd lå 150 matpakker klar til deltakerne i lunsjpausen. Til og med et visdomsord fulgte med. Matpakkene var laget i fem forskjellige varianter, men hva de inneholdt visste vi ikke før vi åpnet pakken. Folkehelsekoordinator Grete Evensen Øvrum hadde hørt intervju med en interessant dame på lokalradioen. Hun snakket om mat og måltider og gleden ved å samles rundt et bord. Etter litt detektivarbeid kunne Grete møte Anne Wang-Nilsen til en prat en prat som resulterte i at Anne ledet produksjonen av matpakker på Færder videregående skole. Det var stor aktivitet og full fart på kjøkkenet på Færder da Munnpleien var der et par timer før lunsjen skulle serveres. Elevene og lærerne på kokkelinja kuttet Kjøkkensjef Edgar Ludl, lærer Bjørg Årdal og sjefen for lunsjen, Anne Wang-Nilsen, presenterte matpakkene for kursdeltakerne. 14 MUNNPLEIEN NR 1/2006 Folkehelsekoordinator Grete Evensen Øvrum (t.v.) og sjefen for lunsjen, Anne Wang-Nilsen, sammen med to av elevene. grønnsaker og frukt, stekte kylling, laget pizza, fylte lefser med røkelaks kort sagt de sorterte og danderte innholdet i fem forskjellige varianter av matpakker. Og pakket den lekre maten i folie med sløyfe på. Regien var ved Anne Wang-Nilsen, kreativ og frankofi l lærer, som for tiden skriver hovedfagsoppgave om barns sanser og matbevissthet. Mat betyr omsorg og er en gave, men det er ikke bare innholdet som betyr noe, også presentasjonen er viktig. Vi skal ha forventninger til måltidet, vi skal glede oss over måltidet og nyte det, sa hun og avslørte at lunsj à la Christo henspiller på kunstneren som har pakket inn blant annet Riksdagsbygningen i Berlin. Hennes entusiasme over å lage mat og skape et måltid hadde tydeligvis smittet over på elevene som hadde fått et litt spesielt prosjekt i hendene. Før kursdeltakerne ble sluppet ut av kurslokalet for å fi nne sin matpakke ble menyen presentert av Anne Wang-Nilsen, lærer Bjørg Årdal og Edgar Ludl, kjøkkensjefen som har solgt sin berømte gourmetrestaurant i Sandefjord, men som fortsatt er ivrig opptatt av mat laget av gode råvarer. Praten gikk lett og utvunget rundt lunsjbordene. Her var det mange som ikke kjente hverandre fra før, men vi hadde jo et engasjerende samtaleemne å starte med: innholdet i de forskjellige matpakkene som ble pakket opp. Og fra matpakker til jobbprat og ideer man kunne ta med seg hjem, enten man var lærer, fysioterapeut, helsesøster, tannpleier eller Munnpleiens utsendte medarbeider.

15 Handlingsplan for bedre kosthold En prosjektgruppe i helse- og omsorgsdepartementet (HOD) jobber på spreng med en handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Hele 11 departementer er involvert i arbeidet, for nå skal det tenkes og planlegges helhetlig. Visjonen er «Et sunt kosthold for god helse gjennom hele livet». Tekst: Reidun Stenvik Den 16. februar arrangerte HOD møte for det de har kalt en referanse-gruppe bestående av både frivillige organisasjoner (som Norsk Tannvern), yrkesorganisasjoner, «brukerforeninger», ulike kontorer og selskaper fra næringslivet og selvsagt representanter for involverte departementer samt Sosial- og helsedirektoratet. Dette skal være et informasjons- og inspirasjonsmøte i en tidlig fase i arbeidet med den tverrdepartementale handlingsplanen, sa politisk rådgiver Arvid Libak da han åpnet møtet og kunne fortelle at statsråd Sylvia Brustad er oppriktig interessert i dette feltet og ønsker å sette det høyt på agendaen. Kostvaner og sosial ulikhet Fordi uheldige kostvaner har store konsekvenser for folkehelsen og for den enkeltes helse har HOD tatt dette initiativet, og hovedmålene for arbeidet er å endre kostvaner i tråd med gjeldende anbefalinger for ernæring, og å bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse. Med dette som utgangspunkt fikk vi foredrag ved nestleder i Nasjonalt råd for ernæring, Haakon Meyer, om kosthold og helse og ved Øivind Giæver, Sosial- og helsedirektoratet om hvordan redusere sosial ulikhet. Innspill til handlingsplanen Alle deltakerne ble invitert til å komme med skriftlige innspill til handlingsplanen etter møtet. Norsk Tannvern har fulgt oppfordringen og har pekt på at tannhelsepersonell kan spille en viktig rolle i arbeidet for et bedre kosthold fordi de aller fleste, både voksne og barn, går regelmessig til tannhelsekontroller, og skriver blant annet: «Tannhelsepersonell har derfor en enestående mulighet til å nå det enkelte individ med et kostholdsbudskap. Budskapet knyttes til tenner og tannhelse, men har betydning for hele kroppen og den generelle helse. Mange medieoppslag omkring befolkningens økende sukkerforbruk, der overvekt og risiko for utvikling av diabetes 2 er vektlagt, har også betydning for tannhelsen. Det er imidlertid en viktig forskjell når det gjelder generell helse og tannhelse: For utvikling av karies er det ikke bare sukkerinntaket i seg selv som har betydning, Mye nyttig materiell fra SHdir Her ser du et lite knippe av informasjonsmateriell om kosthold og ernæring som du kan bestille hos Sosial- og helsedirektoratet. Du kan gå inn på direktoratets nettsted og bestille der eller du kan kontakte Sosial- og helsedirektoratet v/trykksakekspedisjonen, e-post: telefon og telefaks men hyppigheten. Det er mer skadelig for tennene å drikke en fl aske brus over lang tid enn å tømme den raskt. Vi synes det er viktig at også andre som gir kostholdsråd, er klar over dette poenget.» Samarbeid Vi tar med nok et sitat fra vårt inn-spill: «Norsk Tannvern har tro på betydningen av tverrfaglig samarbeid i satsingen for å bedre kostholdet. Her kan tannhelsepersonell bidra med sin kompetanse, sammen med for eksempel helsesøster, som ressursperson i barnhage og skole. Barnehage og skole er nevnt som viktige arenaer i folkehelsemeldingen, og det å bevisstgjøre dem som jobber der om betydningen av å vektlegge god ernæring både for kropp og tenner i unge år, vil være helsefremmende for nye generasjoner.» Flere av reportasjene i dette nummeret av Munnpleien viser at dette arbeidet allerede er i gang mange steder i landet. Du kan lese hele uttalelsen på Og hvis du vil vite mer om arbeidet med handlingsplanen, kan du gå inn på klikk på departementene, så HOD. Der finner du under Tema: Handlingsplanen for bedre kosthold. MUNNPLEIEN NR 1/

16 Modum har funnet sin resept med Tannhelsetjenesten på Modum kommune har inngått partnerskap med Buskerud fylkeskommune i folkehelsearbeidet. Helse og sunnhet skal gjennomsyre hele kommunens virksomhet og være et mål når valg og beslutninger tas. Ledende tannpleier Elisabeth Nossen er en av dem som er med som samarbeidspartner når kommunens helseplan skal implementeres i kommuneplanen. Tekst og foto: Trine Suphammer Elisabeth Nossen er en av tre ledende tannpleiere i teamet til overtannpleier Eva Rydgren Krona i Buskerud som primært jobber med helsefremmende og forebyggende arbeid. Som ledende tanpleier har hun synliggjort seg i de fleste lokale aktivitene i Modum og Vikersund der hun har sitt daglige arbeid på Vikersund tannklinikk. En arbeidsplass som er samlokalisert med helsestasjonen. Hva er vel da mer naturlig enn et tett og nært samarbeid med ledende helsesøster Hilde Øverby. Sammen med leder av Frisklivsentralen, Frøydis Lislevatn representerer de et trekløver som nær sagt er ustoppelig når det gjelder tiltak for befolkningens helse i Modum. Bredt samarbeid Elisabeth Nossen og tannhelsetjenesten i Modum har i dag samarbeid med: Helsestasjonen Frisklivssentralen Flyktningetjenesten Pleie- og omsorgstjenesten Skolene (trekkes inn f.eks. når det gjelder skolestart og tema kosthold og tannhelse) Tre av fylkets landsdekkende rusinstitusjoner Leder Frisklivsentralen, Frøydis Lislevatn (t.v.) og ledende helsesøster Hilde Øverby synes det er veldig kjekt å ha ledende tannpleier Elisabeth Nossen (foran) med på folkehelselaget. Tidligere var det alltid vi som måtte ta kontakt for å komme med våre innspill. Nå er det omvendt det er de andre som søker kontakt for å få tannhelsetjenesten med på laget, sier Elisabeth. Frisklivssentralen er motoren Det skjer mye på folkehelsefronten i Modum mye takket være Frisklivssentralen og Frøydis Lislevatn. Frisklivssentralen ble etablert for 10 år 16 MUNNPLEIEN NR 1/2006

17 laget siden for å ivareta lavterskelaktiviteter i kommunen. Konseptet har gått fra prosjekt til at det i dag er en avdeling i helse- og sosialetaten i kommunen. Med målsettingen «å gjøre de sunne valgene enklere» er det blitt mange vellykkede aktiviteter disse 10 årene de fleste videreført med andre samarbeidspartnere. Zendium-prisen 2003 Aktive Barn Smiler (ABS) heter prosjektet som for alvor førte Elisabeth, Hilde og Frøydis sammen. Dette prosjektet ga Frisklivssentralen og Stalsberg skole Zendium-prisen i 2003 (omtalt i Munnpleien 1/2004). ABS motiverer barn og unge til Aktivitet, variert kosthold og god tannhelse. Prosjektet ble gjennomført ved Stalsberg skole og viste blant annet effekten av at ulike yrkesgrupper sitter sammen og tenker samhandling ved tiltak for økt fysisk aktivitet og bedre kosthold blant elevene. Utfordrer hverandre Suksessen har ført til at Elisabeth, Hilde og Frøydis jevnlig møtes for å diskutere samarbeidsprosjekter. Vi «kaster» ideer til hverandre kjempemorsom måte å jobbe på, sier Elisabeth. Dessuten er Frøydis «rågod» på søknader når det gjelder prosjektmidler, innskyter Hilde. Elisabeth, Hilde og Frøydis er også representert i en nettverks- og ressursgruppe for «Friskliv Modum» en viderutvikling av Frisklivssentralens arbeid og en felles kommunal satsing på folkehelsearbeid. Her skal man blant annet videreføre «Aktive Barn Smiler», «Friskus»-prosjektet som retter seg mot barnehagebarn og «Tverretatlig tiltaksteam» som stimulerer til utvikling og utprøving av nye tiltak for barn og unge med særlige behov. Slik gjør de det i Modum! Da tannhelseresultatene for 5-åringer i Modum viste seg dårligere enn gjennomsnittet for fylket, tok overtannlege Trygve Trondsen og ledende tannpleier Elisabeth Nossen kontakt med kommunen. Det resulterte i et møte med ordfører Odd Flattum og helseog sosialsjef Torbjørn Festvåg. Festvåg var godt forberedt og la frem et forslag til samarbeid med tannhelsetjenesten på fire områder: 1. Modum kommune ønsker å kjøpe tjenester av Tannhelsetjenesten ved at fl yktninger får utført undersøkelse og eventuell behandling ved Åmot eller Vikersund tannklinikk. 2. Bladet Mixtur distribueres til alle husstander i kommunen 3-4 ganger i året. Tannhelse vil inngå som et tema i bladet. Høgskolestudium Ved Høgskolen i Buskerud startet man ved nyttår et studium i folkehelsearbeid. Elisabeth, Hilde og Frøydis var ikke sene om å melde seg på og fikk i tillegg med seg Hege Bendiksby, driftsleder i Modum Svømmehall, Bente Lyngholm Røste, leder for ungdom, idrett og almenkultur og Nanna Nordhagen, nestleder i Helse- og sosialtjenesten. Elisabeth Nossen, ledende tannpleier og representant for den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, får utgiftene til studiet dekket av fylket. Studiet har 15 studiepoeng og går over ett semester. Det gir info om generelt folkehelsearbeid, om føringer fra departementet og direktoratene, samt Helse- og sosialsjef Torbjørn Festvåg tar innbyggernes tannhelse på alvor. 3. Modum kommune setter opp tannhelsepris til den eller de barnehagene som gir best tilbud om tannpuss i barnehagen. 4. Tannhelsetjenesten skal ha tannhelseinformasjon til fl yktninger og asylsøkere ved norskundervisning på voksenopplæring ca. 4 ganger i året. ideer om hvordan man kan jobbe lokalt. Totalt er det 25 deltakere på kurset fra Buskerud, Telemark og Oslo, men ingen har med så mange som Modum, forteller Elisabeth. Vi har valgt å skrive hver vår eksamensoppgave, men samarbeider for å vise hvordan helse kan inngå i alt planarbeid og gjennomsyre de valg som gjøres på alle plan. Jeg skriver oppgaven sammen med ledende tannpleier Liv Brattås, som også går på HiBu. Vi skriver om samarbeid mellom tannhelsetjenesten og helsestasjonstjenesten. Hvordan fange opp de under 3 år som står i fare for å utvikle karies, forteller Elisabeth. MUNNPLEIEN NR 1/

18 -vittig Tekst og foto: Kirsten M. Holte -klart 16-årige Kjetil Myrholt Rørnes som bor på Os utenfor Bergen, er ikke i tvil om at vann er bedre enn sukkerholdig drikke. Den 22. mars ble den internasjonale vanndagen markert på den fylkeskommunale tannklinikken. Kjetil Myrholt Rørnes mener det er skremmende hvor mye sukker vi får i oss ved å drikke sukkerholdig drikke. Tore Aase er ikke helt enig at vann er det beste, men brus blir det bare til fest. Her sammen med tannhelsesekretær Heidi Kvinge og tannlege Werner Skåtøy. Kjetil har nettopp vært inne til tannhelsesjekk og kan også denne gangen konstatere at det ikke er noen hull i tennene hans. Ut fra tannlegekontoret kommer han med en vannflaske med slagordet «Vann er tingen rett fra springen». Jeg liker ikke kullsyre, så for meg er det ikke noe vanskelig valg å velge vann. Vann er godt å drikke. Av og til tenker jeg på hvor heldige og privilegerte vi er som kan hente vann rett fra springen. Ikke alle kan det, sier Kjetil. Med et lurt glimt i øyet innrømmer han at ikke vet at 22. mars er den internasjonale vanndagen. Inne på tannklinikken til tannlege Werner Skåtøy og tannhelsesekretær Heidi Kvinge møter Munnpleien Tore Aase. Han bor i et bofelleskap i Kuhnlevien. Idag får tennene en fi npu s s. Tore har ingen problemer med å innrømme at det beste han får er cola, selv om det kanskje ikke er det rette å si. Samtidig innrømmer han at det bare blir brus til fest. Da han forlater tannlegestolen har han med seg vann på fl aske, direkte fra springen. De ansatte på tannklinikken har forberedt dagen en stund, godt hjulpet av Os vassverk. Det lokale vannverket har sponset 500 vannfl asker, mens de ansatte har lagt til rette for markeringen på klinikken. Hele uken gjennom deler de ut fl asker med vann til pasientene, og forteller om fordelen ved å drikke vann i stedet for sukkerholdig drikke. På venterommet er det plassert tre vaskebøtter med sukkerbiter, sukkerbiter, som illusterer hvor mye sukker en 13-åring får i seg ved å drikke brus i løpet av et Tannvernseminar 22. mars 2007 Norsk Tannvern har nok en gang gleden av å kunne tilby et seminar om helsefremmende og forebyggende arbeid. Denne gang settes søkelyset på en svært aktuell problemstilling, nemlig at tannhelsen hos barn i grupper av innvandrerbefolkningen er vesentlig dårligere enn gjennomsnittet. Hvorfor? Hva kan gjøres? Hvem gjør det? Og hvordan? Mange spørsmål vi håper det finnes tilsvarende mange gode svar. NORSK TANNVERN Postboks 9341 Grønland, 0135 Oslo Telefon , Telefaks Tema: Opplysning og kommunikasjon på tvers av kulturer: Hva fungerer i én kultur, men blir helt feil i en annen? Tid: Torsdag 22. mars 2007 Sted: Oslo Kongressenter Folkets Hus Programmet vil bli presentert i Munnpleien nr. 2/2006, NTFs Tidende og i Tannstikka samt på de respektive nettstedene. Sett av dagen like godt først som sist! 18 MUNNPLEIEN NR 1/2006

19 Intro samfunnskunnskap for voksne innvandrere Budskapet fra de ansatte på tannklinikken er vannklart: Vann er tingen, rett fra springen, står det både på t-skjorter og vannflasker. Klinikksjef Bente Holmgren (foran) samnmen med resten av personalet på Os tannklinikk. Intro er en læremiddelpakke i samfunnskunnskap for voksne innvandrere utgitt på Cappelen forlag. Den består av deltakerbok med CD i følgende språk: norsk, både bokmål og nynorsk, engelsk, russisk, somali, arabisk og kurdisk. Forlaget har dessuten et eget nettsted (www.intro. cappelen.no) med tilleggsinformasjon; også der kan man velge mellom de samme språkene. Pakken inneholder i tillegg en lærerveiledning. år. Også en tomflaske med vann står ved siden av en tomflaske med brus med 25 sukkerbiter oppi. Dette for å konkretisere hvor mye sukker hver brusflaske inneholder, i motsening til en flaske vann om er sukkerfritt. Ledende tannpleier Thorhild Rasmussen, som ikke er tilstede da Munnpleien besøker tannklinikken, har tatt initiativet til markeringen av vanndagen, forteller klinikksjef Bente Holmgren. Vi ønsket å markere dagen Tannpleier Bente Bakke reklamerer mer enn gjerne for vann som god tørstedrikk. med positivt fokus. Os tannklinikk vil gjennom hele uken dele ut vannfl asker til pasientene, og informere om fordelene ved å drikke vann i stedet for brus. Samtidig ønsket vi et tiltak som ikke kostet for mye, og heller ikke tar for mye tid. Alle på klinikken har vært svært positiv til dette, forteller hun. Tannpleier Bente Bakke mener det er veldig fi nt med en slik dag. Det er viktig å drikke vann, budskapet vi vil ha fram er at vann er best for både tennene og kroppen. Dette er en liten aksjon for å sette søkelyset på vann som tørstedrikk. Selv om folk er mer bevisste idag, og statistikkene viser at salg av vann går rett til værs, er det fortsatt mange som drikker juice. Ungdommen tror det er sunt, men det blir surt i munnen av for mye juicedrikking også, forteller hun. Budskapet fra tannkliniken på Os er med andre ord: vannklart. Sett fra et helseperspektiv er det bra at salget av brus går nedover, men idag fi nnes det ulike vannprodukter i salg. Det viser at folk vil ha vann. Men det enkleste, billigste og beste, er å fylle fl aska si med vann rett fra springen. Deltakerboken som inneholder både informasjon og opplegg for gruppediskusjoner, har følgende kapitler: 1. Innvandrer i Norge, 2. Demokrati, velferd og verdier, 3. Helse, 4. Skole, utdanning og kvalifisering, 5. Arbeid, arbeidsliv og arbeidsmarked, 6. Barn og familie og 7. Befolkningsstruktur og naturforhold. I kapitlet om helse inngår tannhelse i omtalen av det norske helsevesenet og under temaet kosthold og helse. Dessuten er tannhelse eget tema i dette kapitlet. Med tanke på at barn av innvandrere er en risikogruppe og har dårligere tannhelse enn etnisk norske barn, er det positivt at tannhelse og forebygging av tannsykdommer får så bred omtale i dette læreverket. MUNNPLEIEN NR 1/

20 Hjelp til røykeslutt i Agder «Bedre å være undrende enn belærende!» Hvordan bør helsepersonell ta opp tobakksbruk med sine pasienter? Dette var temaet da Ressursgruppen for det tobakksforebyggende arbeidet i Agder inviterte til temadag 19. januar 2006 på Norlandia Sørlandet hotell i Grimstad. Flertallet av deltakerne var fra tannhelsetjenesten. Tekst og foto: Trine Suphammer Den offentlige tannhelsetjenesten i Aust-Agder var godt representert på seminaret. Her ser vi et fornøyd trekløver fra Arendal. Fra venstre tannpleier Gunn Bente Hansen, Lunderød tannklinikk og tannpleier Trine Bjerkholt og tannlege Timea Barexstein fra Tannklinikken Havblik. Helsepersonell er nøkkelpersoner innen tobakksforebygging. De har kunnskap om røykerelaterte helseskader, og de møter store deler av befolkningen i situasjoner hvor det er naturlig å snakke om livsstilsvaner som tobakksbruk. Helsepersonell representerer dessuten en gruppe i samfunnet som de fleste har stor tillit til, og de vil ofte være rollemodeller for befolkningen når det gjelder livsstilsfaktorer som kan påvirke helsen. Ikke alle av de 37 påmeldte møtte frem da temadagen om røykeintervensjon ble arrangert i Grimstad 19. januar. Vær og føreforhold denne uvanlig snøtunge vinterdagen må nok ta noe av skylden for det. Tannleger og tannpleiere var imidlertid sterkt representert med mer enn 2/3 av deltakerne. De fi kk en grundig innføring i hvorfor helsepersonell har en avgjørende rolle i røykesluttarbeidet og hvordan de helt konkret går frem i møte med den enkelte pasient. Hvorfor skal vi bry oss? Det ble lagt stor vekt på å ta opp tobakksbruk med alle pasienter fordi dette i seg selv gir et viktig signal om at tobakksbruk er en viktig helserisiko. Det ble presisert at kostnadseffektiviteten er veldig stor ved røykeslutt både for den enkelte og samfunnet. Flere studier bekrefter at ved kun å spørre om røykevaner, øker andelen røykfrie pasienter med minst 2 %, og ved utvidet veiledning øker andelen røykfrie pasienter med opp til 43 %. Overlege ved Sørlandet Sykehus HF, Frode Gallfoss, startet dagen med foredraget «Hvorfor i huleste skal man bruke tid på dette? Spissformulerte ytringer om viktigheten av individuell røykavvenning». «Oral helse og røyking», var tema for fylkestannlege i Aust Agder, Jan Ask sitt foredrag. Rådgiver i Sosial- og helsedirektoratet Janne Oftedal snakket om «Endringsfokusert rådgiving rettet mot ungdom». 20 MUNNPLEIEN NR 1/2006 Røykeslutt i praksis Dagens hovedforedrag ble presentert av allmennlege Dag Nordlund som i regi av kommunehelsetjenesten i Arendal har

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE Samarbeid mellom tannhelsetjenesten off/privat og kommunene Erfaringer fra Hedmark Rådgiver Arnhild Sunde Seim, Tannhelsetjenesten i Hedmark FUTT-prosjektet 2001-2003

Detaljer

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - en del av din hverdag Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Info til regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.12 Fylkestannlege Berit Binde Oppdrag fra Tannhelseforetakets styre: Lage en plan

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Tannhelsestatistikk viser at småbarn i Borgen krets, Asker kommune, har mer karies enn barn på samme alder i andre kretser ved tannklinikken. Dette er særlig synlig på statistikken

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis Prosjektbeskrivelse Kartlegging av praksis Juni 2013 1 Sammendrag Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland skal gjennomføre et prosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien.

Detaljer

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen Oppfølgingskonferanse 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar Få munnen tilbake til kroppen Rådgiver Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg Tannhelsetjenesten i Hedmark Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

Frisklivssentralen i Sogndal

Frisklivssentralen i Sogndal Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Nasjonale kostholdsanbefalinger og omsetning av disse i praktisk arbeid Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver, Avdeling ernæring

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi Markedsplan I denne markedsplanen har det vært fokus på det som dreier seg om design og utforming av dette. Det er formulert to markedsmål, som er i tråd med briefen. I tillegg har det blitt benyttet SWOT-teori,

Detaljer

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Tannhelsetjenester til innsatte ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Hvordan tannhelsetjenesten er organisert når det gjelder innsatte i fengsel Aktuelle

Detaljer

Regional strategi for folkehelse 2012 2016

Regional strategi for folkehelse 2012 2016 Regional strategi for folkehelse 2012 2016 SAMMENDRAG FRA GRUPPEARBEIDET UNDER KICKOFF 7. MARS 2013 Bearbeidet av Jonn Syse, Høgskolen i Vestfold 17 grupper med til sammen ca 85 deltakere gjennomførte

Detaljer

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avdeling forebygging i helsetjenesten Inger Merete Skarpaas Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord 2 Aksept av vilkår:

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2014 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE Prosjektperiode: 2005, 2006 og 2007 Kåfjord kommune Ved: Silje Hovdenak, FYSAK og folkehelse-koordinator - April 2007 - 1.0 Innledning FYSAK startet opp i Kåfjord i november

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KONSEKVENSUTREDNING OG 0-ALTERNATIV KONSEKVENSUTREDNING ER EN BESKRIVELSE AV PLANENS VIRKNING FOR MILJØ OG SAMFUNN. 0-ALTERNATIV ER EN

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen - Et prosjekt utført ved utvalgte tannklinikker i Rogaland oktober 2009 mars 2010 Bakgrunn Hvert år dør det over 6 700 mennesker

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

MØTEREFERAT. Side 1 av 5. UTVALG Styret for TKØ MØTESTED Fylkeshuset Oppland fylkeskommune DATO 9.desember 2013 TID 10:00-13:45

MØTEREFERAT. Side 1 av 5. UTVALG Styret for TKØ MØTESTED Fylkeshuset Oppland fylkeskommune DATO 9.desember 2013 TID 10:00-13:45 Side 1 av 5 MØTEREFERAT UTVALG Styret for TKØ MØTESTED Fylkeshuset Oppland fylkeskommune DATO 9.desember 2013 TID 10:00-13:45 MEDLEMMER Bjørn Ellingsæter, BE Lene Helweg-Larsen, LHL Per David Clee Søhoel

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Modum. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: 6. Telefon: 7. Bakgrunn - Hvorfor gikk dere i gang?

Modum. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: 6. Telefon: 7. Bakgrunn - Hvorfor gikk dere i gang? Modum 2. Navn på prosjektet: Innovasjon for bedre folkehelse 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Innovasjon for bedre folkehelse gjennom utvikling av nye tiltak og modeller innen kommunesektoren. Arbeidet

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Molde kommune Helseavdelingen Folkehelsekoordinator

Molde kommune Helseavdelingen Folkehelsekoordinator Molde kommune Helseavdelingen Folkehelsekoordinator ÅRSRAPPORT 2005 Folkehelseutvalget i Molde 2005: Henriette Schou Mari Lund Johannessen Henning Fosse Hugo Tingvoll Arne Lillevik Anne Mette Nedbøberg

Detaljer

FLUOR TANNHELSE 0,25

FLUOR TANNHELSE 0,25 FLUOR 0,25 Innledning Vi ønsker med denne brosjyren å gi råd for å opprettholde en god tannhelse ved parkinson. Brosjyren begynner med generell informasjon som gjelder alle, og tar deretter for seg spesielle

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Forebygging og oppfølging av overvekt hos barn og unge erfaringer fra Alta kommune. Maja Kristine Mathisen Aina Nordstrand

Forebygging og oppfølging av overvekt hos barn og unge erfaringer fra Alta kommune. Maja Kristine Mathisen Aina Nordstrand Forebygging og oppfølging av overvekt hos barn og unge erfaringer fra Alta kommune Maja Kristine Mathisen Aina Nordstrand Innhold Presentasjon og bakgrunn Oppfølging av barn og unge med overvekt i Alta

Detaljer

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

SPØRRESKJEMA. Barnets navn (fornavn-etternavn).. Barnets kjønn: gutt jente

SPØRRESKJEMA. Barnets navn (fornavn-etternavn).. Barnets kjønn: gutt jente Appendix I SPØRRESKJEMA ID NO : /P/ Generell informasjon Vi vil bli svært takknemlig om du svarer på dette spørreskjemaet og således gir oss informasjon om barnet ditt. Hvis du synes at enkelte spørsmål

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Tanntastisk er tilrettelagt for 8. klasse og utarbeidd av: Tannhelsepersonell i Rogaland Lektor ved Håvåsen skole HEMIL senteret i Bergen Gjennomført fyrste

Detaljer

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT!

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR INVITASJON DELTA MED EGNE LIVSBILDER LAR-pasienter i hele landet oppfordres til å stille inn fokus på livet sitt og fange

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Hvor er vi? Hvor skal vi? Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark

Detaljer

»Liv og røre i kragerøskolene»

»Liv og røre i kragerøskolene» «Liv og røre i kragerøskolene» Foto : Jimmy Åsen KV»Liv og røre i kragerøskolene» Sunt kosthold og økt fysisk aktivitet SFO og skole Mål Forankringer Historikk Prosjektet «Liv og røre» Inspirasjon Hvor

Detaljer

I tillegg til faglig framlegg god tid til prat og utveksling av erfaringer. Ansvarlig for tema: Pensjonert diabetessykepleier (frivillig, ulønnet).

I tillegg til faglig framlegg god tid til prat og utveksling av erfaringer. Ansvarlig for tema: Pensjonert diabetessykepleier (frivillig, ulønnet). Tema Senior og Helse jan-mars 2016 1. Diabetes og livsstil Samarbeid med: Diabetesforbundet Steinkjer og omegn Tema: Informasjon om sykdommen diabetes, kosthold og mosjon i forhold til diabetes: - Historikk

Detaljer

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Møte fagforum Eldre med sammensatte lidelser Sted/tid. Lister vgs, avdeling Kvinesdal Kl 10 14. Til stede

Møte fagforum Eldre med sammensatte lidelser Sted/tid. Lister vgs, avdeling Kvinesdal Kl 10 14. Til stede Helsenettverk Lister Møtedato: 26.05.2011 Innkalling Møte fagforum Eldre med sammensatte lidelser Sted/tid Lister vgs, avdeling Kvinesdal Kl 10 14. Til stede Meldt frafald Helsenettverk Lister Samhandling

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag!

Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! VALGKAMPHEFTE 2013 Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! 9. september er det Stortingsvalg. En del av Diabetesforbundets oppdrag er å sørge for at diabetes er på samfunnets dagsorden. Valgkampen er

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

NOTAT. Dato: 19.02.2007 Saksnr: 04/00105 Løpenr: 4277/07 K-kode: 233 G00 &10

NOTAT. Dato: 19.02.2007 Saksnr: 04/00105 Løpenr: 4277/07 K-kode: 233 G00 &10 NOTAT Til: Inghild Vanglo Konsulent Fritid Kåre Ingvar Helland Levekårssjef Stab Bjarne Rosenblad Kommunelege I Stab Emne: Folkehelseplan Eigersund 2007 Dato: 19.02.2007 Saksnr: 04/00105 Løpenr: 4277/07

Detaljer

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Telemark Tannlegeforening Lokalforening av NTF. Representerer nesten alle offentlige og private tannleger og spesialister i fylket.

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig mosjonskampanje

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 22.04.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Møterom 212 Møtedato: 22.04.2013 Tid: 10:15 12:00

Protokoll fra møte i Eldrerådet 22.04.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Møterom 212 Møtedato: 22.04.2013 Tid: 10:15 12:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 22.04.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Møterom 212 Møtedato: 22.04.2013 Tid: 10:15 12:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 Næring for læring Jorunn Borge Westhrin Leder Helsefremmende barnehager og skoler Lektor i ernæring og helse Folkehelsekonferansen 30. Oktober 2014 Det «lille» og det «store» folkehelsearbeidet Helsetjenesten

Detaljer

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn 01.10.2012 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2006 Årgang 89

Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2006 Årgang 89 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2006 Årgang 89 Tannverksted for 1. klassinger i Mosjøen s. 2 5 Tenner for livet i Møre og Romsdal s. 8 10 Tannlegen som ble folkehelsesjef s. 12 13 Eivind og Bronto

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer