Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vesentlige vannforvaltningsspørsmål"

Transkript

1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Leira-Nitelva Vannoråde Hurdalsvassdraget/Vorma Gardermoen grunnvannsreservoar

2 1. Innledning Grunnvannsforekomsten ved Gardermoen er Norges største grunnvannsreservoar, og har et areal på om lag 85 km 2. Grunnvannet ligger i løsmasser dannet av breelver på slutten av siste istid, og får tilførsler utelukkende fra nedbør. Vannet har et naturlig høyt nivå av kalsium og magnesium ( hardt vann ) og har i tillegg relativt høye nivåer av jern og mangan. Forekomsten er del av både Leira Nitelva og Hurdalsvassdraget/Vorma vannområder, og er dermed med både i første og andre forvaltningsplan for Glommaregionen. Et strømskille deler forekomsten i en sør- og vestlig del og en nord- og østlig. Den sørlige og vestlige delen drenerer til et område med raviner rundt Sogna, og naturkvalitetene i disse ravinene opprettholdes av avrenning fra grunnvannet. I løsmassene finnes på overflaten finnes en rekke grytehullssjøer hvor noen står i forbindelse med grunnvannet, mens andre fylles direkte av nedbøren. Den nordlige og østlige delen av grunnvannsreservoaret drenerer til Risa. Grunnvannets volum og en vannkvalitet som drikkevann skal opprettholdes både av hensyn til evt. fremtidig drikkevannsforsyning og av hensyn til områdets økologiske verdier. Det er igangsatt klassifisering av grunnvannet som ledd i arbeidet med å få frem et koordinert tiltaksprogram. For den sørvestlige delen av grunnvannsforekomsten har OSL siden etableringen av Oslo lufthavn gjennomført overvåking og tiltak for å opprettholde vannbalanse og vannkvalitet i grunnvannsreservoaret. 2. Oppsummering hovedutfordringer Det er flere viktige utfordringer i forvaltningen av grunnvannsreservoaret. Påvirkninger fra hovedflyplassen på Gardermoen virker inn på både vannbalanse og vannkvalitet, og videre utbygging vil ytterligere øke andelen tette flater over reservoaret og forsterke allerede eksisterende påvirkning. Jordbruksaktivitet fører til avrenning av næringssalter og rester av plantevernmidler, mens gamle deponier og etterlatenskaper fra tidligere virksomhet fører til tilførsler av ulike typer forurensning. En sterk befolkningsvekst og forventet økt utbygging av boliger og næringsarealer vil også bidra til at avrenning fra tette flater vil få økt betydning fremover. 3. Om grunnvannsforekomsten på Gardermoen Grunnvannsreservoaret ved Gardermoen er et såkalt selvmatende reservoar, dvs. at nedbøren transporteres gjennom umettede masser før den når grunnvannsspeilet. Massene består av flere lag gamle marine avsetninger nederst, et sandholdig lag i midten og et topplag med grov grus og sand øverst. Tykkelsen av disse lagene varierer fra omtrent 0 til 30 m på Gardermoen til om lag 60 m på Nordmoen. NGU har beregnet vannets sigehastighet gjennom massene til ca. 1,35 m i året. Den største delen av forekomsten ligger i Ullensaker kommune. I vest går en del inn i Nannestad, og den nordlige delen strekker seg inn i Eidsvoll. 2

3 4. Påvirkninger Tabell 1 viser de viktigste menneskelige påvirkningstypene på grunnvannsforekomsten på Gardermoen gradert i liten, middels eller stor grad. Påvirkningstype Påvirkningsgrad (NB! foreløpig estimat) Effekt Liten Middels Stor Regulering av vannvolum Infusjon av renset overflatevann fra OSL opprettholder vannbalansen i sørøstre del av grunnvannsreservoaret. Jordbruksavrenning fra Næringssalter/rester av plantevernmidler kan fulldyrka mark Avrenning fra bebyggelse/tettsteder veier, jernbane påvirke drikkevannskvalitet Partikler, tungmetaller, oljerester miljøgifter og veisalt kan påvirke drikkevannskvalitet Avrenning fra flyplass Avisingskjemikalier, tungmetaller, oljekomponenter og brannhemmende stoffer kan påvirke drikkevannkvalitet. Avrenning fra deponier og tidligere virksomhet Avrenning fra tidligere militær virksomhet, flyplassdrift og deponier med tilførsler av tungmetaller, oljeforbindelser og andre miljøgifter kan påvirke drikkevannskvalitet. 5. Brukerinteresser og særlige interesser knyttet til grunnvannsreservoaret Følgende hensyn og interesser knyttet til grunnvannsreservoaret må tillegges særlig vekt i planarbeidet: Grunnvannets drikkevannskvalitet. Vannbalansen i grunnvannsreservoaret. Avrenning til Sogna og Risa. Beskyttelse av ravinelandskapene og grytehullssjøene. Natur- og friluftsverdier, herunder verneinteresser i Leira. Stort utbyggingspress i regionen herunder utvidelse av OSL og utbygging av næringspark. Interessemotsetninger: I et område med store naturverdier, mange brukerinteresser, stor befolkningstetthet og høy aktivitet, vil det naturlig nok være interessemotsetninger. Tabell 2. De viktigste utfordringene Drikkevannskvalitet Tilførsler fra landbruk Tilførsler av forurensende stoffer fra tidligere militær aktivitet og flyplassdrift Påvirkning av vannvolum og vannkvalitet fra dagens flyplassdrift Tilførsler fra infrastruktur og næringspark Naturverdier Opprettholde vannvolum og vannkvalitet i ravineområder, grytehullssjøer og verneområder med tilknytning til grunnvannsreservoaret, og i Sogna og Risa. Utbygging av flyplass, næringspark, boliger og infrastruktur Utbygging av boliger, infrastruktur og næringspark vil gi større areal med tette flater og økte tilførsler av forurensende stoffer. Videre flyplassutbygging kan gi økt belastning fra avisingskjemikalier, tungmetaller, oljekomponenter og brannhemmende stoffer. 3

4 6. Utviklingstrekk som antas å kunne få betydning for oppnåelse av målene for vannkvalitet og vannvolum De viktigste utviklingstrekkene som kan påvirke grunnvannsreservoaret er oppsummert i tabell 3. Tabell 3 Viktige utviklingstrekk frem mot 2021 Utviklingstrekk Antatt utvikling Befolkningsøkning Det forventes betydelig befolkningsvekst på hele Romerike inkludert arealene over grunnvannsreservoaret. Nedbygging av grønne arealer, mer tette flater og mer konsentrert avrenning av forurensende stoffer til grunnen kan true vannkvaliteten. Gamle hydrotekniske anlegg vil være et økende problem. Utbyggingsprosjekter må ha fokus på å minimalisere tilførsler både i og etter anleggsfasen. Næringsutvikling og infrastruktur Mer tette flater og større tilførsler av forurensning fra bl.a. veier, parkeringsplasser m.v. kan påvirke vannkvaliteten. Også utbygging av næringspark vil gi økt avrenning og økte tilførsler. Utslipp fra industri og avfallsdisponering vil trolig reduseres. Flyplassutvidelse Utvidelse av OSL kan gi økt risiko for påvirkning av vannvolum og dersom dagens løsning med infusjon av overflatevann benyttes. I tillegg vil økt aktivitet gi økt risiko for enkelthendelser som tilfører forurensende stoffer og dermed påvirker vannkvaliteten. Utvikling i landbruket Også her vil gamle hydrotekniske anlegg være et problem. Mer leieareal og deltidsdrift kan føre til mindre tid og redusert motivasjon for miljøvennlig drift og skjøtsel, noe som kan øke påvirkningen på grunnvannet og vannkvaliteten. Mindre husdyrhold, gjengroing av beiteområder og brakklegging i påvente av utbygging kan redusere påvirkningene. Klimaendringer Klimaendringene forventes å øke nedbørmengde, avrenning og flomvolum og gi økt risiko for erosjon og skred. Tilsiget til grunnvannsreservoaret kan derfor øke, men mengden av forurensende stoffer forventes også å øke, noe som kan sette drikkevannskvaliteten i fare. 7. Når vi miljømålene? Risikovurdering Slik det fremgår av tabell 1 er grunnvannsforekomsten på Gardermoen utsatt for flere potensielt alvorlige påvirkningskilder, og det totale omfanget av disse påvirkningene er pr. i dag ikke fullstendig kartlagt. Grunnvannsforekomsten er derfor vurdert å være i mulig risiko. Årsaksforhold Landbruksvirksomhet (skogbruk og jordbruk) gir påvirkning av grunnvannet med både næringssalter og rester av plantevernmidler. Det er vist at redusert fosforgjødsling ikke kan forventes å gi rask effekt på tilførslene til grunnvannet dersom fosfornivåene i jorda i dag er høy. Det brukes betydelige ressurser på tiltak for å begrense tilførsler av forurensninger fra dagens hovedflyplass, mens det fremdeles ikke er fullstendig kartlagt hvilke stoffer som finnes i gamle deponier og andre tilførselskilder over grunnvannsreservoaret. Oslo hovedflyplass (OSL) har et stort antall infiltrasjonsmagasiner som både renser overvann fra flyplassen og bidrar til å opprettholde grunnvannsbalansen. Rester av avisingskjemikalier, tungmetaller, olje, 4

5 drivstoff og brannhemmende stoffer kan likevel sige ned i grunnvannet. Klima- og forurensningsdirektoratet har satt utslippsgrenser for virksomheten. 8. Hovedutfordringer De dominerende miljøutfordringene knyttet til grunnvannsreservoaret på Gardermoen er pr. i dag ansett å være tilførsler av miljøgifter, avrenning fra tette flater og tilførsler fra landbruket. Utfordring Beskrivelse Problemeier Miljøgifter og andre kjemikalier Sigevann fra fyllinger og Avrenning fra gamle fyllinger etter tidligere flyplass og Forsvaret, OSL, forurenset grunn fra tidligere flyplassdrift og militær aktivitet militær aktivitet med et bredt spekter av forurensende og miljøskadelige stoffer. Utslipp fra Oslo lufthavn Avisingskjemikalier, oljekomponenter og brannhemmende stoffer representerer en risiko for grunnvannets kvalitet. OSL Avrenning fra veianlegg, næringsutbygging og andre tette flater Overgjødsling Avrenning fra jordbruksarealer Overvann inneholder olje, salt og miljøgifter som vil sige ned i grunnen uten systematisk overvannhåndtering. Gjeldende virkemidler i jordbruket er ikke optimalt tilpasset for å sikre god oppslutning om driftsmåter som reduserer tilførslene av næringssalter. Statens vegvesen, kommunene, utbyggere. Gårdbruker, landbruksforvaltningen 9. Uavklarte problemstillinger Arbeidet med karakterisering, kategorisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster er fremdeles i en tidlig fase, og det er behov for å fokusere på noen uavklarte problemstillinger når det gjelder arbeidet fremover. Temaer: Problemstillinger Datagrunnlag Kartleggings- og overvåkingsdata må i langt større grad tilrettelegges for bruk i forvaltningen, og datagrunnlaget må utvides til å omfatte alle typer grunnvannsavsetninger. Koblingene mellom grunnvann og overflatevann, prosesser i jordsmonnet som påvirker grunnvannskvalitet og faktorer som bestemmer sigehastighet gjennom jordsmonnet er eksempler på problemstillinger som bør komme klarere frem. Veiledning Det er stort behov for tilrettelagt veiledningsmateriell om grunnvann hvor koblingen mellom geologiske data og forvaltningsmessig oppfølging tydeliggjøres. Ansvarsforhold Kjemiske kvalitetselementer i grunnvann synes i liten grad å være avstemt mot kvalitetskravene i drikkevannsdirektivet. Dette gir opphav til uklarheter i arbeidet med karakterisering og kategorisering av grunnvannsforekomster med potensial som drikkevannskilde. Videre bør ansvarsforhold ved påvirkning av grunnvann klargjøres, særlig med tanke på at ulike aktører gjennom sin virksomhet kan påvirke en og samme grunnvannsforekomst samtidig som rådighetsspørsmål knyttet til grunnvann ofte er kompliserte. Overvåking Det kreves finansiering og gjennomføring av tiltaksrettet overvåking i slik at en bedrer kunnskapsgrunnlaget for tiltak. Klimapåvirkninger Det er behov for bedre veiledning om hvilken betydning klimaendringer vil få for påvirkning av grunnvannsressursene. 5

6 10. Verneområder i tilknytning til grunnvannsforekomsten på Gardermoen fig.1. Verneområder i tilknytning til grunnvannsreservoaret på Gardermoen 3: Aurmoen 4: Elstad 5: Romerike 11: Nordbytjern 12: Svenskestutjern For mer info, se: 6

7 7

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1445-3 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA Hjemmel:

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUNNFORHOLD OG GRUNNVANN. Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS

JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUNNFORHOLD OG GRUNNVANN. Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grunnforhold og grunnvann Dato 2014-03-07 Revidert 2014-04-25 Revidert 2014-04-30 Revidert 2014-05-27 JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Arbeidsmetoder Definisjon av viktige grunnvannsforekomster Karakterisering Avgrensning

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Leira Nitelva 04.06.2012 Leira. Foto: Helge Bjørn Pedersen 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene i Vannområde Leira-Nitelva er knyttet

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

Grunnvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann

Grunnvann. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann Grunnvann Innholdsfortegnelse 1) Overvåking av grunnvann http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/grunnvann/ Side 1 / 6 Grunnvann Publisert 07.11.2014 av Miljødirektoratet ja Grunnvann har stor økologisk

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma 26.03.2012 1 Innledning Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma til vannregionmyndighet

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Informasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde

Informasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde Informasjon om private drikkevannsbrønner Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde Det finnes over 1200 private borebrønner på Nesodden I tillegg finnes fortsatt en del gravde brønner i

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsforekomster. Lier kommune i Buskerud. NVE / SFT mai 2007 Knut Robert Robertsen Miljøgeolog

Karakterisering av grunnvannsforekomster. Lier kommune i Buskerud. NVE / SFT mai 2007 Knut Robert Robertsen Miljøgeolog Karakterisering av grunnvannsforekomster Lier kommune i Buskerud NVE / SFT mai 7 Knut Robert Robertsen Miljøgeolog Baseres på følgende kilder: NGU (Grunnvann, berggrunn, løsmasser, utførte oppdrag) Lier

Detaljer

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Vannforskriften og forurensningsregnskap Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene

Detaljer

Oslo Lufthavn AS Områderegulering for Oslo lufthavn, Gardermoen Overvann og grunnvann

Oslo Lufthavn AS Områderegulering for Oslo lufthavn, Gardermoen Overvann og grunnvann Områderegulering for Oslo lufthavn, Gardermoen Utgave: 1 Dato: 2011-05-04 2 3 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Områderegulering for Oslo lufthavn Gardermoen. Utgave/dato: 1 / 2011-05-04

Detaljer

Erfaring fra Workshop og bruk av GIS i Gjerdrum

Erfaring fra Workshop og bruk av GIS i Gjerdrum Erfaring fra Workshop og bruk av GIS i Gjerdrum Erfaring fra workshop Data fangst: Hva er aktuelt for en workshop samling? Quadri data: høyde, tekst, veg, AR5, bygg, dmk, eiendom, plan, ledningsnett(el,

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse Innhold Bakgrunn/Introduksjon Metode og databeskrivelse Resultater Arbeidet

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

VRM og forventninger til arbeidet i VO

VRM og forventninger til arbeidet i VO VRM og forventninger til arbeidet i VO Nordland fylkeskommune Rådgiver/Lars Ekker 17.03.2011 19.03.2011 1 Innhold Generelt om roller og organisering Hvilke forventninger har vi til vannområdene og arbeidet

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket Line Meinert Rød seniorrådgiver Hurdal 17. april 2012 Vi er en del av et felles europeisk løft for vannmiljøet

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma dd mm åååå 1 1. Forord Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra vannområde Glomma, som et ledd i oppfølgingen av vannforskriftas

Detaljer

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram

Detaljer

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

OPPBYGGING,INNHOLD M.M

OPPBYGGING,INNHOLD M.M OPPBYGGING,INNHOLD M.M v/ Simon Haraldsen FM-Miljøvernavd. Samfunnsutvikling Husk: Vi lager ikke tiltaksanalyser for året 2013, men for måloppnåelse i 2021. Samfunnsutviklingen ( økt nedbør, mer tette

Detaljer

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Hva har vi som grunnlag for tiltaksanalysen og hva suppleres det med i 2008 Fungerende prosjektleder Knut Bjørnskau Tidligere arbeide Det foreligger

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/155-5 Arkivnr.: K54 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 og Regionalt tiltaksprogram etter

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma sør for Øyeren Utkast per 06.06.2012 Glomma, Tarris i Sarpsborg, sannsynligvis rester av stolpegard brukt i forbindelse med tømmerfløting. Foto: Ole-Håkon

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Øyeren. Versjon Øyeren ved Sandstangen i Trøgstad. Foto: Kristian Moseby

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Øyeren. Versjon Øyeren ved Sandstangen i Trøgstad. Foto: Kristian Moseby Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Øyeren Versjon 6-11.4.2012 Øyeren ved Sandstangen i Trøgstad. Foto: Kristian Moseby 1 1. Oppsummering hovedutfordringer Hovedutfordringene i vannområde Øyeren

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Vannområde Morsa Morsa-prosjektet: Samarbeid etablert i 1999 mellom 8 kommuner,

Detaljer

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Fagsamling om oppfølging av vassforskrifta i jordbruket, 7-8 oktober 2014 v/elin Valand, sekretariat Jæren vannområde, Rogaland fylkeskommune Stikkord:

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Landbruk og vannforvaltning

Landbruk og vannforvaltning Landbruk og vannforvaltning Fagsamling, Hurdalsjøen 7-8 oktober 2014 Bjørn Huso, Påvirkningstyper i elver, antall vannforekomster Langtransportert Avrenning fra landbruk Vannføringsregulering Ikke tilknyttet

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Grunnvann i Ullensaker kommune

Grunnvann i Ullensaker kommune Grunnvann i Ullensaker kommune NGU Rapport 92.081 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Vannregion Trøndelag. Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster

Vannregion Trøndelag. Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster Vannregion Trøndelag Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster Rapporter om grunnvann Utført av Asplan Viak v/bernt Olav Hilmo For 4 pilotområder 1. planfase. 11 kommuner Orklavassdraget,

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for de deler av vannregion Västerhavet som ligger i Norge.

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for de deler av vannregion Västerhavet som ligger i Norge. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for de deler av vannregion Västerhavet som ligger i Norge. Innebefatter delområdene Femund/Trysilvassdraget(Klarälven), Røgden-Norsälven og Byälven. 03.04.2012 1 1.

Detaljer

Vår ref: OCØ 12/ /12 Arkivnr.: K54 Deres ref: Dato: HØRINGSSVAR - VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION GLOMMA

Vår ref: OCØ 12/ /12 Arkivnr.: K54 Deres ref: Dato: HØRINGSSVAR - VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION GLOMMA Aurskog-Høland Plan og utvikling kommune Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten Postboks 220 1702 SARPSBORG for Glomma Vår ref: OCØ 12/2206-5 21911/12 Arkivnr.: K54 Deres ref: Dato: 19.12 2012 Myndighet:

Detaljer

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften Status

Arbeidet med vannforskriften Status Arbeidet med vannforskriften Status Rådgiver/Lars Ekker 06.03.2012 1 Innhold Kort om vannforskriften Status og videre fremdrift Gjennomgang av vannområdene i nordre del av Nordland Litt om ansettelse av

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet 30.9.2010 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset

Detaljer

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boks 8111 Dep 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Seminar - Opprydding av forurenset sjøbunn Norsk vannforening 29.04.2009 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Detaljer

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Nordland fylkeskommune Rådgiver Lars Ekker 17.02.2011 24.02.2011 1 Innhold i presentasjonen Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Organisering

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. Side 1 av 6 SJEKKLISTE RISIKO OG SÅRBARHET Natur- og miljøforhold Jord-/leire-/løsmasseskred Kvikkleire, ustadige grunnforhold Steinras,

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Indre Oslofjord Vest 23.04.2012. Fiske i Sandvikselva 1. Oppsummering Vannområdet ligger i et av landets tettest befolkede områder og de viktigste utfordringene

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre

Detaljer

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Høring Vesentlige spørsmål 09. oktober 2012 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 11.10.2012 1 Vannregionene 11.10.2012 2 Planprosess 11.10.2012

Detaljer

Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Leira-Nitelva

Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Leira-Nitelva Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Leira-Nitelva 20.03.14, Oppdatert 28.11.14 1 1 Forord Vann er en avgjørende fornybar ressurs. Behovet for rent vann for mennesker og dyr nå og i fremtiden kan vi lett

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde PURA Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde PURA Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde PURA Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget 13.06.2012. 1 Innledning Det foreliggende dokument utgjør Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra vannområde

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland

Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Innhold Karakterisering hva er det? Ansvarsfordeling Hvor langt vi er kommet på ulike tema Hvor man finner resultatene

Detaljer

Utfordringer i vannområde Mjøsa

Utfordringer i vannområde Mjøsa Utfordringer i vannområde Mjøsa Vassdragsinngrep Graving i vannstrengen: 15. juni 15. september Kartlegging av gyte og oppvekstområder for karpefisk Vannkraft Enstemmig komitéinnstilling og enstemmig

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 09/1598 05.07.2012 2011/21176-5 Marit Lillesveen 02.11.2012 Oslo Lufthavn AS ( OSL ) - Masterplan

Detaljer

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten HMS sjef Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt

Detaljer

Treng vi å betre vassmiljøet?

Treng vi å betre vassmiljøet? Treng vi å betre vassmiljøet? Har kommunane eit ansvar for å hindre spreiing av miljøgifter etter vassforskrifta? Ja - Bidra til å nå miljømåla for vassførekomstane - innanfor område der kommunen har verkemidlar

Detaljer

Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp

Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp Foto: Paal Staven Foto: Lise Sundberg Foto: Anders Iversen Anders Iversen Fagdirektør Miljødirektoratet, leder

Detaljer

Vannområdet Mandal-Audna. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vannområdet Mandal-Audna. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Mandal-Audna Vesentlige vannforvaltningsspørsmål 30.05.2012 Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering Hovedutfordringer 2 2. Om vannområdet 3 3. Påvirkninger 4 4. Brukerinteresser og særlige interesser

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

E6 Jaktøyen - Sentervegen

E6 Jaktøyen - Sentervegen E6 Jaktøyen - Sentervegen Håndtering og gjenbruk av forurensede masser Hege Mentzoni Grønning, NGI Innledning Kort om prosjektet E6 Jaktøyen-Sentervegen Miljøtekniske grunnundersøkelser Spesielle krav

Detaljer

Utfordringer for vannet i Nordland

Utfordringer for vannet i Nordland Utfordringer for vannet i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad Seksjon for plan og miljø 29.08.2012 29.08.2012 1 Innhold Kort om arbeidet med vannforskriften Hva er vesentlige vannforvaltningsspørsmål? Hva

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige

Detaljer

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2014 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk

Detaljer

Naturforvaltning i kystvann

Naturforvaltning i kystvann Naturforvaltning i kystvann - rammer, mål og samarbeid Janne Sollie, DN-direktør Naturforvaltning i kystvann 1. Utviklingstrekk 2000-2010. 2. Lov- og regelverk. 3. Nasjonale miljømål og føringer. 4. Felles

Detaljer

Lokale tiltaksanalyser

Lokale tiltaksanalyser Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden

Detaljer

Miljøforvaltningens sektoransvar

Miljøforvaltningens sektoransvar DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse

Detaljer

Vannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene

Vannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene Vannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene «Drenering og tiltak i vannveier på landbrukseiendommer» Sole hotell 25.10.2016 Per Rønneberg Hauge Seniorrådgiver Planens hovedinnhold Planen gjelder

Detaljer

VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSPØRSMÅL - PURA, VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET - UTTALELSE SKI KOMMUNE

VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSPØRSMÅL - PURA, VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET - UTTALELSE SKI KOMMUNE Østfold fylkeskommune Vannregionsmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 Sarpsborg Vår ref.: 12/2182-6 22121/12 Deres ref.: Arknr.: / Dato: 27.12.2012 127 VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSPØRSMÅL - PURA, VANNOMRÅDET

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Meråker Kommune ROS-ANALYSE

Meråker Kommune ROS-ANALYSE Meråker Kommune ROS-ANALYSE DETALJREGULERING TØMMERÅSEGGA GRUSTAK Meråker kommune 10.07.13 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE TØMMERÅSEGGA GRUSTAK INNHOLDSFORTEGNELSE 0. SAMMENDRAG... 2 1. SJEKKLISTE... 3 2.

Detaljer

Overvåkingsveileder for vann

Overvåkingsveileder for vann Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret

Detaljer

Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021

Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Kap. Tittel Innhold 1 Innledning mål for regional forvaltningsplan; å bidra til at overflate-, grunn- og

Detaljer

Metodikk for karakterisering av grunnvann. Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV)

Metodikk for karakterisering av grunnvann. Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV) Metodikk for karakterisering av grunnvann Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV) Bakgrunn Miljømål for grunnvann: Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer