Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Transkript

1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Leira Nitelva Leira. Foto: Helge Bjørn Pedersen 1

2 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene i Vannområde Leira-Nitelva er knyttet til eutrofiering (overgjødsling), vassdragsinngrep, sur nedbør og fremmede arter. Det er også en relativt stor partikkeltilførsel pga naturlig erosjon. Miljøgiftbelastningen antas å være relativt liten. Landbruket, kommunale avløp og overvannsavrenning fra tette flater i byer og tettesteder og fra veger og annen infrastruktur er viktige påvirkningskilder. Nedbørfeltet er til dels meget tett befolket, og det er mange ulike brukerinteresser knyttet til vassdraget. Det er forventet en sterk befolkningsøkning og dessuten vil endrede klimaforhold med villere, våtere og kraftigere nedbør kunne påvirke vannkvaliteten negativt. For de i alt 77 vannforekomstene i vannområdet er 50 % satt i «Risiko», og 30 % i «Mulig risiko». For at man skal oppnå god økologisk tilstand i hele vannområdet innen 2021 er det nødvendig med hensiktmessige rammebetingelser, bl.a. økonomiske og juridiske virkemidler, som sikrer at alle sektorer gjør sin del av jobben. Det er også nødvendig med forbedret kunnskapsgrunnlag, metoder og retningslinjer for å få klassifisert leirelver og hvordan tilstanden skal vurderes, samt for bereninger av kost-nytte og kost-effekt av tiltakene. 2. Om Vannområde Leira-Nitelva Vannområdet Leira-Nitelva består av to hovedvassdrag, med tilhørende sideelver. Disse to vassdragene befinner seg i hver sin planperiode. Leiravassdraget inngår i første planperiode, der målet om god tilstand skal oppnås senest Nitelvavassdraget er i andre planfase, og grunnlaget for tiltaksprogram skal legges for å nå vannforskriftens målsetting innen Figur 1 Kart over Vannområdet Leira-Nitelva. Kilde: Vann-nett. Kildene til Leiravassdraget stammer fra høydedragene ved Lygnaområdet i Gran kommune i Oppland. Leira har en total lengde på 100,8 km og renner ut i Nitelva ved Lillestrøm (sørumsneset). Nedbørfeltet er på 659 km 2 hvorav 380 km 2 er under marine grense. Nitelvavassdraget har sitt utspring i Myllavannet i Nordmarka og i Romeriksåsen oppstrøms Harestuvannet. Selve Nitelva har sitt utspring i Harestuvannet. Den munner ut i Øyeren ved Årnestangen i Rælingen kommune og er 37 km lang. Nedbørfeltet for Nitelva anses å være 455 km 2. Dette inkluderer ikke nedbørfeltet i Oppland (oppstrøms Harestuvannet). Leira løper sammen med Nitelva nedenfor Lillestrøm ved Sørumsneset naturreservat. Leiravassdraget er svært variert fra rent, klart elvevann og mange innsjøer i Romeriksåsene, til hissige, terrengformende bekker og elver gjennom bratte elvedaler(raviner) på de store leirslettene, og til slutt som en langsom flod i jordbrukslandskapet. Nedbørfeltet kan grovt deles i to. Nordlige deler preges av høyereliggende skog, og er en del av Romeriksåsene med et stort antall vann og tjern. Sørlige og østlige 2

3 deler har sparsomt med innsjøer, og landskapet er flatere med store jordbruksarealer på dels meget tykke løsmasseavsetninger. Langs hovedvassdraget har elver og bekker erodert i leireavsetninger som fører med seg store mengder leire og silt og danner et sterkt oppskåret ravinelandskap. De høyereliggende delene av nedbørfeltet til selve Nitelva er skogsområder, med sur berggrunn og surt jordsmonn. I følge Vann-nett er vannforekomstene her stort sett kalkrike og klare. Nedover i Nittedal går elva over til en bred og roligere flod, med noe meandrering. Den renner gjennom jordbrukslandskap og flere tettsteder. Under marin grense er Nitelva kalkfattig og humøs omtrent ned til Kjeller og kalkrik og humøs resten av strekningen til Øyeren. Nedstrøms Mølledammen i Nittedal er elva å betrakte som en leirelv. Fjellhamarelva/Sagelva med tilførselsbekker er generelt kalkrike og humøse. Vannområdet Leira-Nitelva er delt inn i 77 vannforekomster (Vann-nett opererer pr med et feilaktig antall), hvorav 23 er innsjø-vannforekomster og 52 er bekke- og elvevannforekomster. Det er ikke registrert noen grunnvannsforekomst i nærhet til Nitelva-vassdraget, men Lunner kommune bruker én grunnvannsforekomst ved Harestuvannet som drikkevannskilde. De store sand- og grusavsetningene innenfor Leira-vassdraget ved Gardemoen rommer en av landets største grunnvannsforekomster. Leiras og Glommas utløp i Øyeren danner til sammen Norges største innlandsdelta. I Vann-nett er det kun én vannforekomst (Gjerdingen) som vurderes som SMVF-kandidat, (SMVF = sterkt modifisert vannforekomst), men dette bør også vurderes for de vannforekomstene som er en del av Oslos vannforsyning, f.eks. for Ørfiske, Store Daltjuven, Grimsvatnet, Trehørningen, Langvann og Elvåga. 12 kommuner har arealer innen for vannområde Leira-Nitelva. Tabell 1 viser omtrentlig prosent av eierkommunenes areal som ligger i vannområdet. Tabell 1 Prosent av eierkommunenes totalareal som ligger innen for Vannområde Leira-Nitelva. Tallene er omtrentlige. Kommune Fet Gjerdrum Gran Lunner Lørenskog Nannestad Nittedal Oslo Rælingen Skedsmo Sørum Ullensaker % areal av kommunen Påvirkninger Tabell 2 oppsummerer de viktigste påvirkningstypene i vannområdet og hvor mange vannforekomster som blir påvirket i liten, middels og stor grad, slik dette fremgår av Vann-nett pr I tillegg kommer at både Leira og Nitelva i stor grad er påvirket av naturlig erosjon. Hele Leira, samt nedre deler av Nitelva er å betrakte som en leirelv. For mange av innsjø-vannforekomstene antas annføringsreguleringer ol. å gi stor påvirkning. 3

4 Tabell 2 De viktigste påvirkningstypene i vannområde Leira-Nitelva. Ved to tall gjelder (Leira+Nitelva) i tabellen. Delingen skyldes uklarheter i vann-nett om antall VF og det er derfor tatt utgangspunkt i karakteriseringsnotatet. Påvirkningstype Påvirkningsgrad, antall Effekt liten middels stor Avrenning fra fulldyrket mark Eutrofiering. Nedslamming. Tilførsler av jordpartikler og næringssalter, noe plantevernmidler. Avrenning fra husdyrhold Annen landbrukskilde (-)+3 (-)+1 (-)+4 (-)+3 (-)+2 (-)+3 Eutrofiering. Eutrofiering. Fremmede arter Endring i naturlig artssammensetning. Eksempelvis ørekyt, vasspest, gjedde, introduserte arter. Avrenning fra tette flater i by/tettsteder Avrenning fra veianlegg/infrastruktur (-)+3 (-) (-)+1 Tilførsel av miljøgifter (olje, tungmetaller, tjærestoffer), partikler og veisalt. Gir utslipp av næringssalter og bidrar til eutrofiering, da en del av ledningsnettet er fellessystem. Risiko for akutte utslipp. Noe inngrep i vassdraget. Lang transportert forurensning (-) Forsuring og fiskedød. Mange vannforekomster kalkes. Avrenning fra spedt bebyggelse (-)+4 Eutrofiering. Tilførsel av næringssalter, bakterier, i noen - husholdninger grad miljøgifter. Avrenning fra kommunale avløp/overløp renseanlegg (-)+4 Eutrofiering. Tilførsel av næringssalter og bakterier. Bidrar til eutrofiering. Noe tilførsler av miljøgifter. Flomverk og forbygninger Fysisk endring elveløp 5+(-) 5+(-) 3+(-) 4+(-) - Endret hydrologi. Habitatsfragmentering. Redusert økologisk status. Påvirker fisk og brukerinteresser Vannføringsregulering 2+(-) 3+(-) Endret hydrologi. Påvirker fisk, biologisk mangfold og brukerinteresser. 4. Brukerinteresser og særlige interesser Både Leira- og Nitelva-vassdraget er vernede vassdrag. Store deler av nedbørfeltet ligger i Marka. Tabell 3 oppsummerer de viktigste brukerinteressene i vannområdet. Tabell 3 Brukerinteresser i vannområde Leira-Nitelva Brukerinteresse Drikkevann Vannkraftsregulering /Annen bruk av vassdraget Landbruksinteresse Resipient for avløpsvann Beskrivelse Mylla, grunnvannsressurser ved Harestuvannet, Gimilen, Buvann, Bjertnessjøen, Grøa, Våja/Vassbråa. Noen reservevannskilder i tillegg. Gjerdingen, Store Daltjuven, Grimsvatnet, Ørfiske, Trehørningen, Langvann og Elvåga er del av Oslos drikkevannsforsyning. Vannkraftsregulering, snøproduksjon til alpinanlegg (Varingskollen, Nylendlia) Jordvanning og drikkevann til husdyr Kommunale/intekommunale renseanlegg i Ullensaker, Gjerdrum, Sørum, Lunner (1) og Nittedal (3), samt Nedre Romerike avløpsanlegg. Direkte utslipp fra Dynea og noe annen industrivirksomhet 4

5 Brukerinteresse Utbygging av areal, boliger Infrastruktur/ flomsikring Stort utbyggingspress de siste 10 årene Beskrivelse Flere riksveier følger vassdraget, men relativt små direkte inngrep i vassdraget. Gardemoen, Norges hovedflyplass. Kjeller flyplass. Jernbane ved Svellet. Flomvoll rundt Lillestrøm. Noe forbygninger i Nittedal, Lørenskog og Skedsmo. Biologisk mangfold 19 naturreservater, hvorav Nordre Øyeren også er RAMSAR-område, 5 landskapsvernområder, 7 fredete naturminner og noen områder som er utvalgte naturområder. Rik flora og fauna, mange rødlistearter. Meandrerende elv, Leira, (Svært truet naturtype). Kulturminner Fløtningsanlegg, damanlegg, rester av tidligere gruvedrift. Rester av sagbruksvirksomhet. Oldtidsvei/pilegrimsled krysser Nitelva ved Åros bru. Verneinteresser Leira- og Nitelvavassdraget er varig vernet mot utbygging Rekreasjon Bading i øvre del av Nitelva og Leira, i Harestuvannet, Nordbytjern og i mange vann og tjern i Marka Utstrakt fiske i Marka-områdene og i elvene Stort båtliv med motorbåter i nedre Nitelva og Øyeren. Bruk av kano. Friluftsliv: Stier og løyper i Marka, flomvollen ved Lillestrøm og turvei langs Fjellhamarelva/ Sagelva brukes i stort omfang til turer hele året. Interessemotsetninger I et vannområde med store naturverdier, mange brukerinteresser, stor befolkningstetthet og høy aktivitet, vil det naturlig nok være interessemotsetninger. De viktigste er følgende: Drikkevann resipient for avløp bading biologisk mangfold (tørrlegging) Biologisk mangfold resipient for avløp jordbruk/skogbruk flomvern/forbygninger, vannføringsreguleringer (tørrlegging, minstevannsføring) bekkelukking/kanalisering Fiske vannføringsreguleringer (tørrlegging) veianlegg (fiskevandringshindre) Bading resipient for avløp, for overvann fra veganlegg og tette flater og fra avrenning fra jordbruk/ naturlig erosjon 5

6 5. Utviklingstrekk som antas å kunne få betydning for måloppnåelse De viktigste utviklingstrekkene i vannområdet er oppsummert i tabell 4. Tabell 4 De viktigste utviklingstrekk frem mot 2021 Utviklingstrekk Befolkningsøkning Næringsutvikling og infrastruktur Kompetanse og kapasitet i kommunene Utvikling i landbruket Klimaendringer Langtransporterte forurensninger Antatt utvikling Det forventes betydelig befolkningsvekst på hele Romerike, samt i Leira og Nitelvas nedbørfelt. Dette vil medføre nedbygging av grønne arealer, mer tette flater, press på vassdragsnære områder, økte avløpsmengder til vassdraget. Utbyggingsprosjekter er kritisk i anleggsfasen spesielt med tanke på avrenning og tilsig til vassdrag. Befolkningsøkningen vil videre medføre behov for nye arbeidsplasser og utbygging av infrastruktur. Mer tette flater og større tilførsler av forurensninger fra veier, parkeringsplasser, ol. Utslipp fra industri og avfallsdisponering vil ikke øke, men antagelig reduseres. Økt fare for akutte utslipp. Rekrutteringsproblemer innenfor teknisk sektor antas å øke forskjellen i tiltakskompetanse og gjennomføringsevne mellom kommunene. Bedre organisering gjennom interkommunalt samarbeid kan redusere forskjellen. Nedbygging av landbruksarealer. Mere utleieareal og flere deltidsbønder kan føre til mindre tid og motivasjon for miljøvennlig drift og til skjøtsel. Økt hestehold, mindre andre typer husdyr. Gjengroing av beiteområder. Områder kan bli lagt brakk i påvente av utbygging. Sannsynligvis mindre høstpløying pga. restriksjoner. Uklart hvordan økt andel deltidsbønder vil slå ut når det gjelder høstpløying. Samtidig er det et Nasjonalt mål om økning i økologisk produksjon og bedret matvaresikkerhet. Antallet hydrotekniske anlegg i dårlig tilstand vil øke. Konsekvensene av dette kan bli svært alvorlig hvis ikke betydelig innsats settes inn på forbedringer. Villere, våtere, heftigere regn. Dette gir mer flom, erosjon og fare for ras. Risiko for kvikkleireskred på strekningen Slattum - Kjellerholen, i Skjettenområdet., samt i områder i Leiras nedbørfelt. Utrasing i elve-/bekkekanter. Behov for mer flomvoller og andre forbygninger, som kan gi negativ effekt på vassdragsmiljøet Skader på infrastruktur og tilbakeslag i ledningsnett. Mer overløpsdrift. Tining og frost gjennom vinteren. Klimaendringene vil påvirke snøforhold og større grad av avrenning. Reduserte tilførsler som følge av internasjonale avtaler. Sur nedbør og behov for kalking avtar. Må følges opp for å unngå reforsuring. For kvikksølv og andre miljøgifter i nedbøren er forventet utvikling avhengig av internasjonale utslippsavtaler og effekter av klima-/humusutviklingen. 6

7 6. Når vi miljømålene? - risikovurdering Dagens miljøtilstand Slik det fremgår av tabell 5 ligger flere innsjø- og elve- forekomster innenfor kategorien dårlig tilstand. Disse ligger i de midtre og nedre deler av vassdragene. Mange vannforekomstene med udefinert økologisk tilstand i Vann-nett pr Tabell 5 Miljøtilstand for vannforekomstene (VF), med antall i parentes (Kilde Vann-nett pr ) Type/Miljøtilstand Svært dårlig Moderat/dårlig God tilstand Udefinert Innsjø-VF 21 % (4) 16 % (3) 63 % (12) Elve-VF 12 % (6) 30 % (16) 7 % (3) 51 % (27) Grunnvann 100 % Alle 24 % (13) 73 % (39) Risikovurdering I tabell 6 er angitt antall vannforekomster (prosent og antall) som er i risiko for ikke å nå målet om god økologisk tilstand innen utgangen av gjennomføringsperioden i 2015 og Tabell 6 Risikovurdering for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes (Kilde: Vann-nett pr ) Type Risiko Mulig risiko Ingen risiko Udefinert Risikofordeling alle VF Innsjø-VF 48 % (11) 26 % (6) 26 % (6) Elve-VF 52 % (27) 31 % (16) 17 % (9) Grunnvann 2% (2) 98% Alle 50 % (38) 30 % (24) 20 % (15) Risiko Mulig risiko Ingen risiko Årsaksforhold Det er nedlagt betydelig ressurser i tiltak for å forbedre situasjonen i miljøtilstand i de to vassdragene. Dette har gitt målbare forbedringer, men i midtre og nedre deler av vassdraget er fremdeles vannkvaliteten dårlig. For begge vassdrag foreligger det tilførselsberegninger for fosfor til vassdragene, og dette næringsstoffet har vist seg som den viktigste årsaken til overgjødsling (eutrofiering). For begge vassdrag fremstår jordbruket som ven viktig bidragsyter til fosfortilførselen. Viktige tiltak vil være redusert fosforgjødsling, endret jordarbeiding, dvs. unngå høstpløying og oppgradering av hydrotekniske anlegg. Opprydding i avløp i spredt bebyggelse vil også være viktig for å redusere tilførselen av fosfor til vassdragene siden mange private anlegg er svært dårlige. De lokale forskriftene som kommunene har utarbeidet på dette området med hensyn på krav, kombinert med bruken av strenge virkemidler for gjennomføring vil medføre at oppryddingen i avløp fra spredt bebyggelse stort sett vil være ferdigstilt innen 2021, men neppe innen 2015 i Leiravassdraget. 7

8 I Nitelva er utslipp fra kommunaltekniske anlegg (renseanlegg, ledningsnett, overløp) den viktigste tilførselskilden for fosfor. Rehabilitering /separering av ledningsnett og redusert overløpsdrift, samt overføring av utslippene fra renseanleggene til bedre resipienter vil være viktige tiltak i begge vassdrag. I tabell 7 er en oppsummering av årsakene til at vannforekomstene er vurdert å ha risiko/mulig risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand i Risikovureringen for vannforekomstene er vist på kart i fig.2. Tabell 7 Årsaksforhold for vannforekomster med risiko/mulig risiko. (Kilde Vann-nett pr ) Type VF i risiko Innsjø-VF Elve-VF Type VF i mulig risiko Innsjø-VF Elve-VF Årsaksforhold/Påvirkninger Vannføringsregulering, vannreservoar, vannkraftsdam, fremmede arter (gjedde, vasspest), landbruk, renseanlegg, transport/infrastruktur Avrenning byer/tettsteder, tilførsler fra landbruket, tilførsler fra kommunaltekniske anlegg (overløp, ledningsnett, renseanlegg) Årsaksforhold/Påvirkninger Fremmede arter (ørekyt), vannføringsregulering, mm, sur nedbør Sur nedbør, fremmede arter (ørekyt, andre introduserte arter), transport/infrastruktur, landbruk, husholdninger (private avløpsanlegg) Fig. 2 Kart over innsjø-vf og elve-vf med risiko (rød) og mulig risiko (gul) Kilde: Vann-nett. 8

9 7. Hovedutfordringer Trusselfaktorene i vannområde Leira-Nitelva er hovedsakelig knyttet til overgjødsling, partikkeltransport/ erosjon og vassdragsinngrep, samt forsuring i skogsområdene. Det er generelt uavklart hvilken betydning fremmede arter som ørekyt og gjedde vil ha når det gjelder økologisk tilstand. Dermed er det ikke avklart om vannforekomster med disse artene har risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand, om det er nødvendig med avbøtende tiltak og i så fall hvilke. I tabell 8 er gitt en beskrivelse av utfordringene og angitt hvem som er problemeier. Tabell 8 Hovedutfordringene i Vannområde Leira-Nitelva Overgjødsling Avrenning fra jordbruksarealer Utfordring Problemeier Beskrivelse Gårdbruker Stort omfang av bakkeplanering og hydrotekniske anlegg i til dels dårlig forfatning. Noe grad av høstpløying og for smale kantsoner. Manglende fangdammer. Nedbørsfeltet til Leiravassdraget har for stort omfang av bakkeplanering. Generelt hydrotekniske anlegg i for dårlig forfatning. Gjeldende virkemidler for å oppnå endret praksis i jordbrukssektoren er for skiftende og lite målrettet. De sikrer ikke god nok oppslutning og miljøvennlig drift på lang sikt. Grave- og byggetiltak uten oppsamling av overflatevann. Avrenning fra blottlagte Utbygger arealer Naturlig erosjon Kommunene/NVE Ras, skred og utvasking ved kraftig nedbør og flom. Utslipp fra Kommunene kommunaltekniske anlegg (ledningsnett, overløp) Kommunale renseanlegg Kommunene/ interkommunale avløpsrenseanlegg Til dels gammelt ledningsnett, fellesløsninger og for mye fremmedvann. Manglende lokal overvannshåndtering ved mye nedbør. Fører til ukontrollerte utslipp (samt lekkasjer) via overvann og overløp. Gir også bakterieforurensning. 8 renseanlegg i nedbørfeltene. Kløfta og Gjerdrum renseanlegg må moderniseres. Det arbeides med interkommunale løsninger for å få utslipp vekk fra Leira og fra Nitelva. Renseanleggene opererer innenfor gjeldende utslipps-tillatelser. Strengere krav forventes. Oppgradering/sanering nødvendig. Avløp i spredt bebyggelse Private Gamle og til dels dårlig fungerende private avløpsanlegg. Gir også bakterieforurensning. Gjengroing/algevekst Kommunene/NVE/DN Følger av for stor tilførsel av næringssalter. Vassdragsinngrep Vannføringsregulering Oslo kommune/nve Vann fra enkelte innsjøer føres ut av Nitelva- vassdraget og til Oslos vannforsyning. Også enkelte innsjøer i Leiravassdraget benyttes som drikkevannskilde. Dette fører til tørrlegging/for liten minstevannsføring. Vannkraft Kraftprodusent/NVE Vann benyttes i vannkraftproduksjon med tilhørende tapping Vandringshindre/ bekkelukkinger/ kanalisering Statens vegvesen, gårdbruker/skogeier, utbyggere, kommunene Kulverter, ol i veganlegg. Bekkelukkinger gjennomført ved bakkeplanering og tettstedutvikling. Omfang og betydning ikke kartlagt. Flomvern/ forbygninger Kommunene/NVE/DN Det er bygget flomvoll rundt Lillestrøm og i andre deler av vassdraget. Med villere og hyppigere nedbør med tilhørende flom vil behov for flomtiltak kunne øke. Utbyggingsprosjekter Utbyggere Store utbyggingsprosjekter på infrastruktur. Anleggsfasen er kritisk. Risiko for gjenslamming. Håndtering av overskuddsmasser er avgjørende. 9

10 Utfordring Problemeier Beskrivelse Langtransporterte luftforurensninger Forsuring DN/Fylkesmannen Flere vann er avhengige av kalking for å opprettholde god vannkvalitet og naturlige økosystemer Tungmetaller Staten (DN, KLIF), Mattilsynet Metylkvikksølv kan akkumuleres i fiskekjøtt. Kostholdsrestriksjoner kan bli nødvendig. Miljøgifter og andre kjemikalier Avrenning fra veianlegg og andre tette flater Statens vegvesen, kommunene, utbyggere. Gardemoen og Kjeller flyplass Overvann kan inneholde olje, salt, avisingsmidler og miljøgifter. Lokal overvannshåndtering mangler i mange tilfeller. Risiko for akutte utslipp. Utslipp fra industri Næringsvirksomhet Overflatebearbeidende industri m.m. Dynea har eget rense-anlegg. De fleste næringsvirksomheter har påslipp til kommunalt nett. Sigevann fra fyllinger, fra tidligere gruvevirksomhet og forurenser grunn Kommunene/ avfallselskap Direktoratet for Nedlagte kommunale fyllinger. Ukjent hvor stor avrenning det kan være fra tidligere gruvevirksomhet, fra forurenset grunn- og eventuelle villfyllinger mineralforvaltning Biologisk mangfold Fremmede arter DN/Fylkesmannen Det er registrert ørekyt og/eller gjedde i mange vann-forekomster og vasspest i noen. Uklart hvordan dette skal håndteres. Truede arter/truet naturtype Staten/kommunene/ grunneiere Deler av Nitelvavassdraget inngår i Sørumsneset og Nordre Øyeren naturreservater, nedre del av Leira i Sørumsneset. Deler av vassdragene er meandrerende (svært truet naturtype). Begge vassdrag er svært rike når det gjelder biologisk mangfold, med mange rødliste arter bl.a. elvemusling. 10

11 8. Uavklarte problemstillinger Utfordringene i Vannområde Leira-Nitelva er i hovedsak knyttet til eutrofiering (overgjødsling). Tilførselskildene til eutrofiering blir derfor viktig å begrense med omfattende tiltak i tiden framover. De viktigste uavklarte problemstillingene er knyttet til landbrukssektoren, delvis også avløpssektoren: Økonomiske og juridiske virkemidler Det er generelt behov for en bedre metodikk for beregning av kostnadseffektivitet. Det ligger usikkerhet i de estimerte kostnadene og effekten av ulike tiltak innenfor landbrukssektoren, for å redusere forurensning til nedbørsfeltene. Kommuner i nedbørfeltene vil måtte overføre sine kommunale utslipp fra leira til Glomma for å kunne kombinere høye vannkvalitetsmål med sterk befolkningsvekst. Slike tiltak vil være en direkte konsekvens av vannforskriften og bør støttes økonomisk av Staten. Behov for innføring og økt bruk av økonomiske og juridiske virkemidler tilknyttet de ulike påvirkningstypene for å øke oppslutningen om miljøtiltak. Målkonflikter og ansvar Behov for en vurdering av samfunnsmessige konsekvenser og for ulike nivå av måloppfyllelse. Sektormål på miljøtiltak og hvilke konsekvenser ulike tiltaksnivå vil ha for ulike landbrukspolitiske målsetninger - som matproduksjon og matkvalitet. Det kreves overordnede avveininger av mål for å komme videre i tiltaksarbeidet mellom sektorer. Det er derfor behov for å klargjøre bedre ansvarsforhold i forbindelse med oppfølging av tiltak og virkemidler innenfor landbrukssektoren. Mer generelt: Manglende metodikk/veiledninger/retningslinjer Retningslinjer/veileder for å sjekke ut vannforekomstene med mulig risiko og for å klargjøre økologisk tilstand for vannforkomster som nå har udefinert økologisk tilstand, inkludert klargjøring av ansvarsforhold. Forbedret metode for klassifisering av god økologisk tilstand for leirelver. Dette er viktig for både Leira og deler av Nitelva-vassdraget. Standard for vurdering av overvåkingsdata fra flomperioder i lerielver. Behov for egen standard for bruk av vannplanter og fisk som klassifiseringselement og som overvåkingsparametere. Det har vist seg at for sakteflytende elver som Leira og deler av Nitelva er bunndyr og begroingsalger ikke hensiktsmessige parametere for overvåking og fastsettelse av god økologisk tilstand. Veileder/metode for beregninger av kost-nytte og kost-effekt for alle viktige påvirkninger og tiltak. Retningslinjer for vurdering av fremmede arter, bl.a. vasspest, ørekyt og gjedde, inkludert vurdering av mulige tiltak. Veileder for avbøtende tiltak i mindre vassdrag knyttet til eldre dammer, bekkelukkinger og andre hydromorfologiske inngrep. Retningslinjer for inndekking av overvåkingskostnadene, slik at alle som påvirker vannområdet deltar etter forurenser/påvirker-betaler -prinsippet. Det er behov for bedre veiledning i hvilken betydning klimaendringer vil få på flere av påvirkningstypene og belastningene. Ikke minst det økonomiske aspektet i forhold til vannforskriftens målsetning blir viktig her. 11

12 Annet Klargjøre ansvarsforhold og deltakelse i arbeidet i vannområdene for ulike sektormyndigheter (Statens landbruksforvaltning, NVE, Statens vegvesen, Mattilsynet, Direktoratet for mineralforvaltning, oa). Behov for tilstrekkelige personellressurser og kompetanse for gjennomføring av tiltakene hos alle aktører. Sikre at det er en reell konkurransesituasjon for kjøp av konsulenttjenester, bl.a. til overvåking og klassifisering av biologiske parametere. Overordnet vurdering av betydningen av bredere kantsone, f.eks. 10 m, som tiltak for å begrense avrenning/erosjon fra jordbruket og naturlig erosjon, vurdert opp mot jordlovens krav og produksjonsmål i jordbruket. 12

13 13