Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker Kommunestyret

Transkript

1 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Tormod Hagerup Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker Kommunestyret gangs behandling - Detaljregulering Selbu sentrum Vedlegg: Reguleringsbestemmelser datert Plankart datert Planbeskrivelse sist revidert ROS-analyse Selbu sentrum Selbu setnrum - Bruksareal, boligtall, utearealer og parkering Vilkår for egengodkjenning trekkes - reguleringsplan for Selbu sentrum Selbu sentrum _Kryssløsning med Fv Ny utredning datert Svar på høring og offentlig ettersyn av reguleringsplan for Selbu sentrum i Selbu kommune Vedr. høring reguleringsplan Selbu sentrum Sametingets uttalelse til høring av Reguleringsplan for Selbu sentrum Foreløpig uttalelse - reguleringsplan for Selbu Sentrum Uttalelse til Sentrumsplan Uttalelse - reguleringsplan Selbu sentrum Høringssvar fra Statens vegvesen - detaljregulering - reguleringsplan Selbu sentrum Høringsuttalelse - sektor helse og sosial Selbu kommune Selbu prestegjeld - Høring og offentlig ettersyn samt informasjon om åpent folkemøte - Ny reguleringsplan for Selbu sentrum Arkeologisk rapport i forbindelse med reguleringsplan for Selbu sentrum Rådmannens innstilling Reguleringsplan for Selbu sentrum med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningslovens kap

2 Saksopplysninger Planforslaget Planforslaget som foreligger til behandling består av: -Plankart i målestokk 1:1000 (A0), sist revidert Reguleringsbestemmelser, sist revidert Planbeskrivelse, sist revidert ROS-analyse, datert Tabell med bruksareal, boligtall, utearealer og parkering, datert Ny utredning kryssløsning Gjelbakken/Fv705 (inkl. trafikksikkerhet) av Reinertsen, sist revidert Hensikt med reguleringsarbeidet viktigste grep De viktigste målene med sentrumsplanen: Fremme utvikling av kommunesenteret i Selbu (Mebonden) - legge til rette for flere sentrumsnære boliger og sentrumsfunksjoner som næring, forretninger og servicefunksjoner Unngå at fremtidens sentrum «flyter ut»; rett virksomhet på rett sted Legge til rette for bedret vei- og gatestruktur. Dette for å skape økt trafikksikkerhet, bedre fremkommeligheten og i tillegg sørge for et penere sentrum Legge til rette for at det kan skapes et livskraftig handlested med gode møteplasser Legge til rette for en sentrumsutvikling som bidrar til at mange som i utgangspunktet er på gjennomfart på Fv705 stopper opp i Selbu sentrum Viktigste virkemidler/tiltak for å oppnå overnevnte mål: Definerte (kombinerte) arealformål for hvert delområde i sentrum (søke å få til «rett virksomhet på rett sted») i sentrum. Planen legger opp til muligheten for flere sentrumsnære boliger. Gjennom rekkefølgebestemmelser (planbestemmelsene 7.2) sørge for at veg- og gatestrukturen for deler av sentrum legges om for å skape en mer hensiktsmessig arealutvikling i tilsluttende områder, og dessuten bedre trafikksikkerheten, fremkommeligheten og bidra til et estetisk løft. Konkret gjelder dette spesielt nytt kryss mellom Nestansringen og Mebondvegen, området rund krysspunkt Gjelbakken og Fv705, nytt kryss mellom Gjelbakken og Kvelloringen. Planprosessen

3 Varsling av oppstart utvidelse av planområdet og merknadsbehandling I tråd med plan- og bygningslovens 12-8 og 12-2 ble varsel om oppstart med planarbeidet sendt til offentlige myndigheter og berørte parter den , hvor fristen for å komme med uttalelse ble satt til 3.mars. Oppstarten ble også annonsert i avisa Selbyggen. I ettertid har planforslaget blitt noe utvidet for å få med området med næringsbebyggelse langs østsiden av Fv705. Varsel om denne utvidelsen ble sendt ut ved brev til berørte offentlige myndigheter og grunneiere den , med uttalelsesfrist Det har siden da vært enda en utvidelse av planområdet mot nordøst. Dette for å få med en tilknytning mellom en omlagt Hårstadvegen og ny rundkjøring til sentrumsområdet. Dette ble varslet ved utsendelse av brev til berørte offentlige myndigheter og grunneiere den med frist for uttalelse den Planområdets avgrensning mot vest har blitt innskrenket noe mot opprinnelig, slik at LNFRområdene i kommuneplanens arealdel er tatt ut av det opprinnelige planforslaget, dvs. at jordbruksarealene vest for sentrum ikke lenger er en del av dette planforslaget. Planforslaget ble 1.gangs behandlet i det faste utvalg for plansak, sak 28/16, og sendt på høring med frist for høringsuttalelse Under høringen kom det totalt inn 9 høringsuttalelser, som alle er gjengitt i tabell nedenfor, samt kommunens kommentar hvordan innspillene er ivaretatt i planforslaget som nå foreligger til 2.gangs behandling. Uttalelsene ligger også i sin helhet som vedlegg til saksframlegget. Landbruksavdelingen til Fylkesmannen kom i høringsperioden med innsigelse til planforslaget som det forelå da det ble sendt på høring, og da konkret til areal avsatt i kommuneplanens arealdel til LNFR ved den 4-armede rundkjøringen Fv705 Gjelbakken - Hårstadråa, som i høringsforslaget lå inne som utbyggingsarealer. Kommunen mente dette var naturlig, for å skape helhetlig utbyggingsområde i forbindelse med fremtidig omlegging av Hårstadråa for å realisere rundkjøringen. Det ble også avholdt møte og befaring mellom Fylkesmannen og kommunen rundt temaet den Kommunen har imøtekommet innsigelsen ved å trekke det omtalte området ut av planforslaget, og har gjennom en ny trafikksikkerhetsvurdering utarbeidet av Reinertsen vurdert to alternative kryssløsninger for krysset, en t-kryssløsning og en løsning med 3-armet rundkjøring, hvor administrasjonen på grunnlag av trafikksikkerhetsvurderingen innstiller på alternativet med 3- armet rundkjøring. Arkeologiske feltundersøkelser fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Høsten 2015 ble det gjennomført arkeologiske feltundersøkelser i deler av planområdet ved Fv705 (tre jorder på vestsiden) i regi av Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Rapporten ligger som vedlegg til saksframlegget. Undersøkelsen ble gjort før de to senere utvidelsene av planområdet (hhv. oktober 2015 og januar 2016). Konklusjon fra de arkeologiske undersøkelsene høsten 2015 var funn av tre kokegroper og to nedgravninger med kull i. Av de tre jordene som lå innenfor prognoseområdet ble det kun gjort funn på det midterste. Alle de fem strukturene ble snittet og undersøkt på stedet som en del av prøveprosjektet knyttet til forenklet dispensasjonsbehandling.

4 Samfunnsutviklingsprosjekt Selbu vinteren 2016 innspill til arbeidet med sentrumsplanen En egen gruppe arbeidet med innspill til sentrumsplanen i forbindelse med Samfunnsutviklingsprosjektet vinteren 2016 (januar april). De viktigste funnene fra Samfunnsutviklingsprosjektet - sentrumsplanen: Generelt: -Ønske om et signalbygg i tre på tomta hvor de gamle bussgarasjene står idag (dette for å bidra til stoppeffekt ned til Selbu sentrum) -Rundkjøring i nytt kryss fv705 og monument utformet av tre i midten av denne (a la modell som Selbu Sparebank har utstilt i miniatyr i banklokalene) -WC og kaffe på området hvor signalbygget vil stå (videre bidra til stoppeffekt) -Sanering av gamle bygg -Merking og skilting i sentrum for å bidra til å skape «stopp-effekt». Infotavle ved kommunegrenser og i sentrum (området hvor bussgarasjene står og hvor signalbygget i tre tenkes plassert) Hva et signalbygg i tre bør inneholde: -Informasjonsareal. Relatert til punkt ovenfor: Infotavle med digitalt kart over Selbu, med innlagte knapper og funksjoner for alt (severdigheter, opplevelser, utleie etc.). Turistkontor? -Boareal -Næringsareal inkl. utleieareal for kontorer -Salgsareal (kanskje lokal mat og husflid). Bidra til «stopp-effekt» -Inneholde areal for tidsbestemt arkitektcampus Gruppas oppsummering: Sentrumsutvikling Innspill fra arbeidsgruppen må hensynstas i arbeidet med sentrumsplanen. Sentrumsplanen må ikke legge hinder for forslagene i gruppa. Når Sentrumsplanen blir lagt ut til høring og til politisk behandling, må politikere, administrasjonen og andre være våken for dette i prosessen. Konkrete forslag som er beskrevet av gruppa, må settes på investeringsplanen når tiltakene i sentrumsplanen er klare for realisering. (Landemerke, signalbygg i sentrum, WC, sanering av gamle bygg, rundkjøring, merking og skilting). Tiltak som Infotavler ved kommunegrensene er kortsiktige, og må prosjekteres og prioriteres av Selbu kommune Hovedfunnene ble også presentert under åpent folkemøte om sentrumsplanen , et møte som ble holdt i forbindelse etter at planutvalget vedtok å sendte planen ut på høring. Oppsummering fra det åpne folkemøtet i kommunestyresalen :

5 -Tjenesteleder Ove Mogård og kommuneplanlegger Tormod Hagerup innledet om bakgrunnen for behovet for ny sentrumsplanen, mål med planen og aktuelle virkemidler/tiltak for å oppnå mål. Etterpå var det åpent for innspill og spørsmål fra salen. Oppsummering: Generelt: Viktig og riktig å ha et åpent folkemøte om sentrumsplanen nå i høringsperioden, og at spørsmål og kommentarer/innspill fra møtet blir vurdert i videre utarbeidelse av planen. Oppsummering spørsmål og kommentarer som gikk igjen: -Økonomisk gjennomførbarhet for ny rundkjøring/t-kryssløsning ved fv. 705 og omlegging av Gjelbakken. -Konkret innspill om omlegging av ny rundkjøring enda lengre sør. I den forbindelse koble på ny Hårstadveg til Mebondvegen nede ved kirka. Dette vil samtidig kunne frigi et større areal på østsiden av Fv705 til boligareal. Hofsmo har konkrete tegninger for alternativ med nye boliger på østsiden av fv705, dersom planen blir endret sånn. Administrasjonen minte i møte om at dette vil omdisponere ytterligere med dyrkajord (LNFR) ift. dagens planforslag som allerede omdisponerer noe LNFR-område ifm. ny rundkjøring ved fv705. Samtidig må hensynssone ved o_fg1 (frisiktsone) ved kirka vurderes endret dersom dette skal være mulig. -Nok areal avsatt til fremtidig bolig- og næringsformål? Avveining mot jordvern. -Parkering. Oppklaring hvordan dette er regulert inn i planen (både gjennom kart og bestemmelser) samt krav om utomhusplan. Diskusjon om mulighet for p-hus og p-kjeller. -Parkering. Flere er bekymret for antallet med parkeringsplasser. Planen sier ikke noe om begrensninger i antall, men sier noe om lokalisering av parkering -Parkering. Det ble uttrykt bekymring for avstand mellom parkering og gjøremål, og at denne ikke må bli for lang i fremtiden. -Situasjon for buss og taxinæring i planen. Både opphold på dag og natt. -PLO-rapporten fra 2015 og å se denne i sammenheng med utarbeidelsen av ny sentrumsplan. -Ønske om muligheten for å trekke inn resultat fra gruppearbeid med sentrumsplanen tidligere i vår ifm. samfunnsutviklingsprosjektet. Fokus på transformasjon av bussgarasjeareal og kommunal eiendom i krysset fv705 og Gjelbakken. Ønske om signalbygg i tre ved fv705 og digital info-tavle. -Påminnelse fra flere til stede at dersom kommunen skal bruke ressurser på å utvikle Mebonden som kommunesenter for Selbu, må næringsliv og sivilsamfunn ønske dette. Det er disse som skaper liv og røre, ikke planen i seg selv. -Burde det vært tillatt høyere byggehøyder i sentrum? Dersom ikke, rom for dispensasjoner? -Bekymring for den demografiske sammensetningen i sentrum («forgubbing»), og grep som kan gjøres for å motvirke dette. Fokus på boligmiks og ny ungdomsskole i sentrum ble under møtet nevnt som to tiltak. -Samlokalisering av funksjoner i samme bygg i sentrum. Signalbygget i tre ved fv705 og ny ungdomsskole som inngår i samme bygg som kulturhus og bibliotek ble nevnt som eksempler. Under møtet strakk også Selbyggens representant ut en hånd om samlokalisering av et Mediehus med Selbyggen og Nea Radio (med fler?).

6 -Etterlysning av flere utleieleiligheter i sentrum Sentrumsplanen som tema på kommunal stand på Selbumartnan juni juni avholdt kommunen stand på Selbumartnan. Både administrasjonen og lokalpolitikerne var representert. Målet var å ha dialog med selbygg og tilreisende om det pågående planarbeidet, og få deres innspill til hva som er bra med dagens sentrum, og hva som kan bli bedre i fremtiden. Det var satt opp tavler i den kommunale boden, hvor interesserte kunne skrive ned punkter under begge kolonnene. Det kom inn mange innspill, og mange som stoppet opp ved boden hadde muntlige tilbakemeldinger, og/eller ønsket å slå av en prat. Oppsummering innspill fra besøkende på Selbumartnan Hva er bra med (dagens) sentrum i Selbu? -Mange flotte arrangement -«Coopinj» og Bjørkhov cafe -Bilfritt torg med fontener -Sentrumsnært bibliotek Hva kan bli bedre? -Bedre skilting og markering av fv705 og ned til sentrum (hvor er sentrum?) -Flere sentrumsnære arbeids- og parkeringsplasser -Flere sentrumsnære butikker (klesbutikker, «Big Bite») -Fokus på fremtidige løsninger som gir god trafikkavvikling. Nestansringen mye høy fart -Møtested for innflyttere/inkluderingsarena -Lekeplass på torget («disser», fotballbane, klatrefasiliteter). Fokus på videreutvikling av torget -Skatepark og badeanlegg -Salg av lokal mat på torget (kro-bevertning etter modell fra B.Langseth i Innbygda) -Tak over bankplassen. Kulturhus ifm. Bjørkhov og bankplassen -PUB -Levende musikk på Bjørkhov I tillegg kom det flere kreative innspill som strakk seg noe utenfor sentrum, eksempelvis ønske om å lage Vikingleir i forbindelse med kong Sverres borg på Hoøya, ønske om sammenhengende opplevelsessti («den kreative omvei»), en severdighetsbane som går fra sentrum og ned til Putten og videre til Årsøya, og innspill vedrørende ønske om gangbru fra Havernesset og over til Årsøya.

7 1.gangs behandling av planforslaget Planforslaget ble behandlet første gang i det faste utvalget for plansaker i møte den (utvalg 28/16) med følgende vedtak: «Det faste utvalg for plansaker fremmer saken og legger reguleringsplanen ut til offentlig ettersyn og sender den på høring etter plan- og bygningslovens 5-2 og 12-10». Planforslaget ble deretter sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Under høringsperioden kom det inn totalt 9 høringsuttalelser. Disse er gjengitt under i tabell med kommunens kommentar om hvordan det er fulgt opp i arbeidet frem mot 2.gangs behandling av planforslaget. Høringsuttalelsene ligger også i sin helhet som vedlegg til saken. Forhold til overordnede planer Av eksisterende planstatus og rammer og viktigste overordnede føringer er: -Kommuneplanens arealdel , egengodkjent i kommunestyret Gjeldende reguleringsplaner i området (omtalt under) -Nasjonale føringer og retningslinjer for kommunal planlegging -Regional planstrategi For ytterligere detaljer om disse punktene, se saksframlegg til 1.gangs behandling side 4-6. Gjeldende reguleringsplan Hele området er fra før regulert og omfattes av følgende reguleringsplaner: -Reguleringsplan for Selbu sentrum (2002) -Reguleringsplan for Nesta II (1992) -Reguleringsplan for Mebonden barnehage (2013) -Reguleringsplan for Hesthåggån (2008) -Reguleringsplan for Nesta (1986) I tillegg finnes følgende tilgrensende reguleringsplaner: -Reguleringsplan for Gjelbakktunet (2002) lite boligområde sør for sentrum -Reguleringsplan for Bell Marienborg (1981) skole og boliger nord for planområdet Kart over gjeldende reguleringsplaner og gjeldende arealformål er omtalt i planbeskrivelsen på side Innkomne høringsuttalelser Etter 1.gangs behandling i det faste utvalget for plansaker den (PS 28/16), ble saken lagt ut på offentlig ettersyn og sendt på høring med frist for å komme med uttalelse.

8 Høringsfristen ble satt til Det kom i alt inn 9 høringsuttalelser. Disse er oppsummert nedenfor og kommentert mtp. det videre planarbeidet. Høringsinstans/berørt part Kommunens kommentar Direktoratet for Mineralforvaltning (DirMin) DMF kan ikke se at det foreslåtte planområdet berører registrerte forekomster av mineralske ressurser av regional eller nasjonal verdi eller masseuttak. DMF har derfor ingen merknader til planarbeidet. Vilkår for egengodkjenning: Ingen Sør-Trøndelag Fylkeskommune (STFK) Fra STFKs arkeologiavdeling, brev datert : Arkeologiavdelingen hos Fylkeskommunen varslet i brev datert at de krever sjakting som følge av planutvidelse Sør-Øst i planområdet (i forbindelse med varsel om utvidelse av planområdet ). Dette for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner. Det meste av området som Fylkeskommunen her sikter til er nå tatt ut av planforslaget på grunn av innsigelse fra landbruksavdeling til Fylkesmannen, og behovet for arkeologiske undersøkelser faller dermed bort. En liten del av gbnr. 68/1 ligger fortsatt inne, men er fra før av avklart mtp. arkeologi gjennom reguleringsplan Hesthåggån. Uttalelsen anses fra kommunen sin side ikke lenger å være relevant. Helhetlig uttalelse fra Fylkeskommunen datert : Mener det har vært god dialog underveis i prosessen, og at planen fremstår som gjennomarbeidet og med detaljerte bestemmelser. Presiserer i uttalelsen datert at planen ikke kan egengodkjennes før den er avklart ift. automatisk fredete Dette behovet er ikke lenger eksisterende, da det omtalte området er trukket ut av planforslaget grunnet

9 kulturminner jfr. uttalelse i brev fra arkeologiavdelingen innsigelse fra landbruksavdelingen til Fylkesmannen. Vilkår for egengodkjenning: Ingen, siden området som var aktuelt for sjakting ifm. arkeologiske undersøkelser nå er tatt ut av planforslaget. Sametinget/Samedíggi Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet, og har således ingen merknader til planarbeidet. Minner for øvrig om kulturminneloven, og at samiske kulturminner eldre enn 100 år er freda gjennom denne, dersom noe skulle dukke opp som følge av utbygging. Vilkår for egengodkjenning: Ingen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Landbruk og bygdeutvikling Påpeker at planforslaget ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel ved at områder øst for Fv705 foreslått avsatt til kombinerte utyggingsformål og samferdselsanlegg i sentrumsplanen. Fremmet på grunnlag av dette innsigelse Fylkesmannen er svært tilfreds med at planen ivaretar minimumsutnyttelse på en god måte, i henhold til kommuneplanen. Det er viktig at dette følges opp og sikres i videre planprosesser. Tatt til etterretning. Arealet er etter møte og befaring tatt ut av planforslaget. Planforslaget er oppdatert mellom 1.gangs og 2.gangs behandling for å imøtekomme innsigelsen. Miljøvern Mener planen gir et godt grunnlag for videre utvikling av Selbu sentrum. Det er viktig at rammene for arealbruk og utnyttelsesgrad i planen følges ved detaljplanleggingen av de enkelte eiendommene.

10 Samfunnssikkerhet Anbefaler at det i ROS-analysen gjøres en vurdering av hvordan fremtidige klimaendringer kan påvirke tiltaket. Minner samtidig om at plan- og bygningsloven 3-1 bokstav g, påpeker at hensynet til klima skal ivaretas i alle planer. Tilgang for nødetater og slukkevannskapasitet er ikke vurdert i ROS-analysen. I henhold til TEK , skal behovet for kjørbar adkomst til og rundt byggverk og oppstillingsplasser avklares med brannvesenets mht. veiens minste kjørebredde, maksimal stigning, minste fri kjørehøyde, svingradius og akseltrykk m.m. Fylkesmannen mener dette bør følges opp i det videre planarbeidet. Høyspentlinjer i planområdet bør markeres med hensynssoner på plankartet Vilkår for egengodkjenning: Landbruksavdelinga fremmet innsigelse basert på at planforslaget ble fremmet i strid med kommuneplanens arealdel. Kommunen har nå trukket ut dette arealet, og innsigelsen frafalles. Statens Vegvesen Faglige råd: Bestemmelsens bør presiseres slik at det klart kommer frem at alle boenheter skal ha stille side med støynivå under 55 db og at soverom skal ligge på stille side. Det må sikres at boenheter har tilgang på uteareal med støynivå under 55 db. Bestemmelsen bør vise til siste utgave at retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012. Det bør redegjøres for adkomstmuligheter for eiendommer som berøres av 3.1.9, første avsnitt. Videre bør det redegjøres for om avkjørsel fra fylkesveg 705 skal saneres ved bruksendring og hva som menes med ombygging Kommunen vurderer det slik at retningslinjene i T-1442/2012 fra før er ivaretatt i planbestemmelsene. Dette er redegjort for i siste avsnitt i bestemmelsenes 3.1.9

11 4.1.3 bør presiseres slik at det klart kommer frem at bestemmelsen kun gjelder avkjørsel fra kommunale veger bør endres slik at krav om sykkelparkering inngår Det bør tas inn rekkefølgebestemmelse om ombygging av fortau til gang- og sykkelveg ved utbygging eller ombygging av BAA12,BAA13 og BAA14. Tas til orientering Tas til orientering Rekkefølgekravet her følger av overordnet plan. Vilkår for egengodkjenning: Ingen Sektor Helse- og sosial (Selbu kommune) Sektoren ser det som viktig at nye bygg og fellesområder planlegges med tanke på aktiviteter på tvers av alder og funksjonsnivå. Det er derfor spesielt ønske om at det ved opparbeidelse av friområder tenkes muligheter for rekreasjon og aktiviteter for alle. De ulike delområdene innenfor planområdet bør utvikles så de fremmer folkehelse, ikke bare for barn og unge, men også for eldre mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvikling av et sentrumsnært rekreasjonsområde med gode parkmessige kvaliteter vil kunne brukes av tilreisende og kan på den måten bidra til et mer levende sentrum for de som bor der fast Bemerker at det er positivt at området rundt dagens sykehjem også i fremtiden er avsatt til tjenesteformål, og at framtidig utbygging av bygg til omsorgstjenesten må gjøres i dette området for å sikre effektiv drift. Tas til orientering Tas til orientering Tas til orientering Tas til orientering Råd for eldre og funksjonshemmede (Selbu kommune) Rådet ønsker å komme med følgende forslag til endring i planbestemmelsene: I Utforming av bebyggelse tilføyes: «Alle bygg skal utformes i henhold til Plan- og bygningslovens krav om universell utforming. Imøtekommes ikke. Utforming av bebyggelse gjøres i henhold til planog bygningsloven. Ønske om en bestemmelse som muliggjør

12 Dispensasjoner gis ikke.» I 4.4 Parkeringsplasser (2080) tilføyes: «Minst 5% av parkeringsplassene skal være forbeholdt bevegelseshemmede. Disse skal utformes slik at det er plass for rullestolrampe både bak, og ved siden av bilen. Plassene skal ha en lengde på minst 6,0 meter og en bredde på minst 4,5 meter. Parkeringsplasser for bevegelseshemmede skal merkes med symbol på grunn av skilt. Takhøyden i innendørs parkeringshus- eller kjellere skal ha takhøyde på minst 2,6 meter. Dette er i henhold til anbefalinger fra Norges Handicapforbund.» Opplysningsvesenets fond (OvF) dispensasjoner vil ikke skje. Imøtekommes ikke. Parkeringsplasser for bevegelseshemmede utformes i tråd med til enhver tid gjeldende retningslinjer. OvF har interesser innenfor planområdet, og at det i all hovedsak er dyrka mark som er berørt. På arealet som er regulert er en del avsatt til bolig/forretning/kontor og snuplass for veg_4. Og videre at denne teigen er avsatt til friområde som virker uforholdsmessig stort. Av totalt 6,8 daa. friområde er 4,9 daa. regulert på OvF grunn. OvF ber i denne sammenheng om at andre områder som vil være mer hensiktsmessig mtp. hvor folk er/blir bosatt innenfor planområdet heller kan vurderes som friområde enn denne teigen. Imøtekommes ikke. Kulturminnemyndigheten ved Riksantikvaren har satt restriksjoner på bruken av området på grunn av innsyn til Selbu kirke, og det egner seg derfor godt som friområde. Sørflakne Bensin og service Kommer med noen bemerkninger etter folkemøtet og Selbumartnan helga etter hvor sentrumsplanen var tema. Sørflakne bemerker spesielt at eksisterende avkjøringer fra Fylkesveg 705 og inn til eiendommen er stengt i dette planforslaget til sentrumsplan, og at det uten avkjørsel fra Fv705 vil bli vanskelig å selge drivstoff. Påpeker at stasjonen og avkjørslene i sin tid ble planlagt slik at bilistene rakk å bli klar over stedet, og med tilgjengelig og enkel adkomst inn til eiendommen. Sørflakne foreslår at det kan være mulig å flytte Vikvarvvegen opp til Så lenge det ikke gjøres endringer i arealbruken ved bensinstasjonen, så vil adkomst til Fv705 være åpen. Ved en eventuell utbygging av bensinstasjonen, vurderer kommunen

13 eiendomsgrensa til Sørflakne (gbnr. 67/110) for så å ende opp i fremtidig rundkjøring/t-kryssløsning på Fv705 sammen med gårdsvegen til Lekåa. Og at området mellom kirkegården og den nye vegtraseen kan brukes til parkering. det som en bedre løsning å snu adkomsten inn mot o_veg4. Oppsummering innspill fra samfunnsutviklingsprosjektet vinteren 2016 Oppsummering innspill fra åpent folkemøte Oppsummering innspill fra Selbumartna juni 2016 Se side 4 i saksframlegget Se side 5 i saksframlegget Se side 6 i saksframlegget Hvilke endringer er gjort mellom 1. og 2.gangs behandling av planforslaget? Plankartet: Foreslått 3-armet rundkjøring erstatter 4-armet rundkjøring. Vedlagte trafikksikkerhetsvurdering fra Reinertsen datert vurderte 3-armet rundkjøring opp mot t-kryssløsning Endring tilknytning Hårstadvegen og i den sammenheng tilbakeførsel av foreslått utbyggingsområde i forbindelse med foreslått 4-armet rundkjøring: Tilbakeføring til LNFR. Fylkesmannen har på bakgrunn av dette trukket sin innsigelse til planforslaget slik det forelå ved høring Felt BS1 og BS2 slås sammen til BS1; begge får minimum utnyttelsesgrad 100%. Startpunkt for o_veg4 flyttes mot sør fra o_veg3 Sluttpunkt for o_veg4 flyttes til o_veg8 (Kvellovegen) Vurdering Fremtidig løsning t-kryss eller 3-armet rundkjøring i krysset Fv705-Gjelbakken Som følge av innsigelse fra Fylkesmannen i forbindelse med høring av planforslaget, har kommunen fjernet den 4-armede rundkjøringen i krysset ved Fv705/Gjelbakken med tilhørende LNFR-areal som var foreslått som utbyggingsområder, og har utarbeidet to alternative kryssløsninger med tilhørende trafikksikkerhetsvurdering (utarbeidet av Reinertsen) for derigjennom å vurdere fordeler og ulemper med de to alternativene opp mot hverandre. Administrasjonen i kommunen innstiller, etter å ha vurdert de to alternative kryssløsningene i lys av den vedlagte Reinertsen-utredningen, på løsning med fremtidig 3-armet rundkjøring fremfor t-kryssløsning i det aktuelle krysset, som vil forskyves meter lenger sør vis a vis eksisterende t-kryss.

14 Dette på grunn av at en løsning med rundkjøring vil være et tiltak som kan avhjelpe trafikksikkerheten. Ved riktig utforming av rundkjøringen, vil dette kunne gi betydelig avbøying i kjøremønsteret for gjennomgangstrafikk, slik at de må holde et lavt fartsnivå. Dette er også med å sikre at lokaltrafikken får bedre vilkår ved et lavere fartsnivå ved av- og påkjøring på hovedvegen. Se vedlagte Reinertsen-rapport for ytterligere beskrivelse og illustrasjon av foreslåtte løsning til 3-armet rundkjøring. Endring av arealutnyttelse og adkomst til BS1, BS2, BKB1 og BKB2 O_veg4 har fått endret startpunkt fra o_veg3 (Gjelbakken). O_veg4 er videreført helt fram til nytt T-kryss mot o_veg8 (Kvellovegen) Dette er begrunnet i bedre arealutnyttelse av feltene BS1 og BS2, som dermed slås sammen til ett utbyggingsfelt (BS1). Grepet medfører også forbedret adkomst til BKB1 og BKB2. Lekeplasser, rekreasjon og oppvekstsvilkår Planforslaget omfatter egne arealer avsatt til lek og opphold. I tillegg omfatter reguleringsplanens bestemmelser krav som sikrer opparbeidelse av både lekeplasser, og utendørs oppholdsarealer. Sosial infrastruktur barnehage og skolekapasitet Skole- og barnehagekapasiteten er vurdert som god, og omtales ytterligere i planbeskrivelsen i kapittel 7. Der omtales også prognoser for barnetall og eldre. Sosial infrastruktur offentlig og privat servicedekning Planområdet inneholder en del offentlig og privat service per i dag, bla. sykehjem, omsorgsboliger, NAV-kontor, helsesenter, legekontor, rådhus, brannstasjon og ambulansesentral. Private servicefunksjoner er hovedsakelig samlet i handelsområde langs Nestansringen på sørvestsiden av Fv705. Det fins også noen private servicefunksjoner på nordsiden av Fv705, bla. et bakeri og en restaurant. Ytterligere beskrivelse er å finne under kapittel 5 i planbeskrivelsen. Sosial infrastruktur velferdstilbud for eldre Omtalt i kapittel 7 i vedlagte planbeskrivelse. Der kommer det frem at Selbu kommune i dag har en god tjenesteprofil med god dekning av sykehjemsplasser og en godt utbygd hjemmetjeneste. Samtidig vil det i fremtiden være en betydelig utfordring med en eldre kommunal bygningsmasse. Dette i kombinasjon med hvordan eldreomsorgen bør bli tilrettelagt i fremtida, bør hensyntas i arbeidet sentrumsplanen. Befolkningsutvikling er også omtalt på side 23 og 76 i en nylig utgitt kommunal rapport om situasjonen i pleie- og omsorgssektoren (PLO-rapport fra 2015) som ligger tilgjengelig på kommunens hjemmesider.

15 Teknisk infrastruktur vann og avløp (VA) Kommunen anser at nettet har tilstrekkelig kapasitet til å ivareta den forventede veksten i sentrumsområdet med nåværende og planlagt utbygging av VA. Trafikkforhold og forhold for myke trafikanter Sentrum er i dag preget av ringbaserte trafikkløsninger med tette, utflytende og uoversiktlige avkjørsler. Mange steder er det et uklart skille mellom veg og parkeringsareal. Dette fører til økt risiko for trafikkfarlige situasjoner. Det har blant annet vært mange nestenulykker i t-krysset ved Fv705 og Gjelbakken og krysset Gjelbakken- Nestansringen på grunn av uoversiktlige trafikkforhold. Inne i sentrumsområdet er det i dag ikke lagt til rette for myke trafikanter langs kjørevegene, men det finnes en egen gangveg fra Fv705, over Nestansringen og fram til torget. Gang- og sykkelveg er etablert langs hele den rette strekningen langs Fv705 forbi sentrum og fram til Bell barneskole. Det er imidlertid ikke helt sammenhengende gang- og sykkelvegnett per dags dato på strekningen, på østsiden av Fv705 går bla. gang- og sykkelvegen over til utflytende fortau som har et strekk på ca. 200 meter. Ellers pågår det arbeid sør for sentrum med å bygge ut gang- og sykkelveg ved Stigamælene. Parkering Parkering skal skje på egen grunn, innenfor felles parkeringsanlegg for flere eiendommer og/eller offentlige parkeringsplasser i tilliggende gate. Offentlige parkeringsplasser skal kun benyttes til besøkende- og kundeparkering, ikke parkering for ansatte eller beboere. Ellers er det regulert inn antall parkeringsplasser for de ulike arealformålene. For eksempel skal det i felt avsatt til sentrumsformål skal det etableres minst 1 parkeringsplass per boenhet, og minimum 2 parkeringsplasser per boenhet i rekkehus eller enebolig i kjede. Se kapittel 6 i planbeskrivelsen for ytterligere beskrivelse av parkering. Vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i naturmangfoldloven 8, vises det til at planområdet omfatter i hovedsak eksisterende bebyggelse, infrastruktur og noe dyrkamark. Planforslaget omfatter noe endrede arealformål og utvidelser/omdisponering bla. i forhold til infrastrukturen i området. Selv om planforslaget i liten grad berører naturmangfold, er det foretatt søk i Naturbase, artskart og kommunens viltkartverk. Det fremkommer i Miljødirektoratets naturbase at det er observert arter av stor og særlig stor forvaltnings-interesse som gråtrost (LC), gråsisik (LC), gulspurv (NT), stær (NT), fiskemåke (NT), storspove (VU), tyrkerdue (NT) i området, men det antas at disse ikke blir særlig påvirket av tiltaket. Med unntak av dette er det ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper i planområdet. Det er heller ikke opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg slike arter, naturtyper eller annen verdifull natur i planområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer, som gjør det overveiende sannsynlig med vesentlig skade på naturmangfold. Dermed er det heller ikke påvist effekter av

16 tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av planforslaget og det ikke kan påvises effekter av planen på verdifull natur, legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger av 9 til 12. Andre aktuelle saker Rekkefølger på utbygging Opparbeidelse av nye veg- og trafikkanlegg skal skje før tilliggende byggefelt som er avhengige av veganleggene er bygd ut. For større nye anlegg, som den nye rundkjøringa, nye kryss og omlagte gater, er det nevnt spesielt hvilke byggefelt som er avhengige av opparbeidelse av disse. Dette er også hjemlet i rekkefølgebestemmelser i planbestemmelsene. Økonomiske konsekvenser for kommunen som følge av planforslaget Det er per dags dato ikke inne i noen budsjetter for hvordan rundkjøring ved Fylkesveg 705 skal finansieres, hverken i regional plan eller kommunale budsjetter. Viktigste grep i planforslaget Planforslaget for detaljregulering av Selbu sentrum regulerer i hovedsak offentlig gatestruktur, arealformål, byggehøyder og krav til minimum utnyttelsesgrad. Målet med planarbeidet er å legge til rette for en bærekraftig videreutvikling av Selbu sentrum. Planforslaget legger opp til en sentral kjerne som skal utvikles relativt tett og stramt for å oppnå en urban kontekst. I dette ligger krav om høy utnyttelse, og en miks av publikumsrettede virksomheter rettet ut mot gateplan, og boliger i etasjene over. Det skal også legges til rette for høy tilgjengelighet for ferdselsmuligheter for myke trafikanter. Mer kontakt mellom mennesker i sentrum er et viktig utgangspunkt for dette planforslaget. Å planlegge rundt sentrumskjernen er også en viktig del av dette planforslaget. Rundt kjernen er det ikke tillatt med nye publikumsrettede funksjoner, med mindre disse er særlig plasskrevende. Dette for å unngå at sentrum «flyter ut» utover et for stort område. I alle delområder innenfor planområdet er det tillatt med boliger, men med ulikt krav til tetthet og boligtyper. Det er viktig med et variert boligtilbud, og boligutvikling i sentrumsområdet vil bidra til å danne et godt grunnlag for økt tjenestetilbud i sentrumskjernen. Planforslaget legger også opp til en del omlegging av veg- og gatestrukturen i planområdet. Som følge av dette vil en del næringsbygg som er i dårlig stand på kommunal eiendom måtte rives som følge av den nye veg- og gatestrukturen. Målet med ny veg- og gatestruktur er å bedre sikkerhet og fremkommelighet, og for å bidra til en mer hensiktsmessig inndeling av byggeområdene. Høyt prioriterte oppgaver på veg- og gatestruktur er ny omlegging av hovedgate Nestansringen, ny rundkjøring ved Fv705 og å legge en parallellvei gjennom sentrum på vestsiden av Fv705 som kan sikre en bedre trafikkflyt inn og ut av sentrum. Rekkefølgekrav i vedlagte planbestemmelser sikrer at det blir sammenheng mellom areal- og transportplanleggingen.

17 Oppsummering av viktigste grep i planforslaget: -Fokus på konsentrasjon av sentrum. Deling av kjerne og periferi i planforslaget -Bruken av byggelinjer i for lokalisering av tiltak i sentrumskjernen -Veg- og gatestruktur. Spesielt fokus på utforming av Nestansringen og ny 3-armet rundkjøring ved Fv705 -Parkering Samlet vurdering: Planforslaget bidrar til å sikre en fremtidig utvikling av Selbu sentrum som hensyntar gode boog møteplasser og legger opp til en bedre veg- og gatestruktur enn dagens situasjon. Konklusjon Planforslaget er i tråd med overordnet plan, og svarer godt til behov og ønsker for utvikling av området. Det anbefales at det fremlagte planforslaget egengodkjennes.