HÅNDBOK. Spesialpedagogisk. arbeid. Songdalen kommune

Transkript

1 HÅNDBOK Spesialpedagogisk arbeid i Songdalen kommune

2 FORORD På bakgrunn av tilsyn fra Fylkesmannen på spesialundervisning og tilpasset opplæring, så vi at det var nødvendig å revidere våre rutiner og samle ulike skjemaer i ei håndbok. Håndboka er ment å gi barnehager og skoler hjelp til å tilrettelegge spesialundervisning for barn i grunnskolealder og spesialpedagogisk hjelp til barn under skolepliktig alder. Målet er å sikre best mulig kvalitet på det spesialpedagogiske arbeidet. Håndboken gir en oversikt over regelverk, aktuelle tiltak og samarbeidspartnere. Den skisserer også en del hensiktsmessige rutiner for tilrettelegging av arbeidet.. Flere steder i denne håndboken er det vist til aktuelle dokumenter. Rundskriv fra Kunnskapsdepartementet finnes på departementets nettside. Noen av rundskrivene fornyes årlig. Alle skoler og barnehager må derfor holde seg oppdatert om hvilke rundskriv som gjelder. Tanken er å oppdatere håndboken etter hvert som det blir behov for det. Vi ønsker derfor kommentarer fra brukerne slik at håndboken kan videreutvikles til å bli et stadig bedre redskap i arbeidet vårt. Disse har deltatt i arbeidet med håndboken: Anne Marte Haugen, Turid Mølland, Ruth Ringstad Kolnes, Jan Kittelsen og Gunvor Birkeland Vi ønsker lykke til med det spesialpedagogiske arbeidet. Side 2 av 25

3 INNHOLD 1 INNLEDNING LOVER OG FORSKRIFTER Barn under opplæringspliktig alder Lov om barnehager(barnehageloven) Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Opplæringsloven Barn i grunnskolealder Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forvaltningsloven ENKELTVEDTAK OG KLAGEBEHANDLING Enkeltvedtak Vedtaksmyndighet Klagebehandling AKTUELLE HJELPETJENESTER Spesialpedagogisk team Pedagogisk-psykologisk tjeneste Tverrfaglig team/oppvekstteam på skolene og barnehagene Ansvarsgrupper Kjernegrupper Eksterne hjelpetjenester ABUP Avdeling for barn og unges psykiske helse HABU Habiliteringstjenesten for barn og unge Statsped Tekniske hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen ETABLERING AV TILTAK I BARNEHAGE/ SKOLE Individuell plan Om tiltak for barn i førskolealder med spesielle behov Om ulike tiltak for skolebarn med spesielle behov KARTLEGGING/UTREDNING/TILTAK Ved bekymring omkring en elev/et barn Kartleggingsmetoder - førskolebarn Kartleggingsmateriell i barnehage Kartleggingsprogram - barn i skolealder Dokumentasjon som barnehagen/skolen er ansvarlig for Oppmelding til spesialpedagogisk team (gjelder skole) Samleskjema Pedagogisk rapport Henvisning til PPT Enkeltvedtak Dokumentasjon for avholdt spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning IOP - barnehage Halvårsrapport IOP - grunnskole Halvårsrapport...20 Side 3 av 25

4 6.7 Sammenheng mellom dokumentene Årshjul OVERGANGER FRITAKSREGLER Fritak fra vurdering med karakter for elever med individuell opplæringsplan (IOP) Fritak for opplæringsplikt Fritak fra opplæring i norsk sidemål VEDLEGG...25 Side 4 av 25

5 1 INNLEDNING Opplæringslova 1-2, 5. ledd slår fast at opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Tilpasningen dreier seg om hvor langt eleven skal komme, og om måten målene nås på. Tilpasset opplæring er den ordinære, differensierte undervisningen som foregår. Gjennom valg av metodikk skal det være mulig å gi de fleste elever den undervisning de har rett til, på en måte som er rimelig tilpasset, forutsatt at elevens evne til opplæring ikke faller for langt utenfor den vanlige variasjonsbredden. Kvaliteten på det tilpassete undervisningsopplegget vil i stor grad avgjøre om en elev har muligheter for å få utbytte av det ordinære tilbudet. Det vil si at en elev som har rett til spesialundervisning i en skole, ikke nødvendigvis har rett til dette i en annen skole dersom denne skolen i større grad makter å tilpasse det ordinære opplæringstilbudet. Likeverdighetsbegrepet er brukt i rettsavgjørelser om retten til - og omfanget av spesialundervisning. Det er slått fast at fordelingen av kommunens ressurser mellom vanlig undervisning og spesialundervisning, ikke kan foregå etter likhetsprinsippet, men etter likeverdighetsprinsippet. Det betyr at spesialundervisningen skal jamføres med vanlig undervisning etter en kvalitativ vurdering, ikke en kvantitativ vurdering. Likeverdighet må i stor grad bero på en skjønnsmessig vurdering både i forhold til det ordinære undervisningstilbudet og i forhold til det spesialpedagogiske undervisningstilbudet som blir gitt. Når det konkret skal tas stilling til retten til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder, må det foretas en annen tilnærming og vurdering enn når det gjelder retten til spesialundervisning i skolen. Retten til spesialpedagogisk hjelp etter 5 7 må vurderes på selvstendig grunnlag uavhengig av den generelle tilretteleggingen i barnehagen. Hovedformålet med hjelpen er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen. Side 5 av 25

6 2 LOVER OG FORSKRIFTER Her er en oversikt over aktuelle lover og forskrifter. For fullstendig lovtekst henvises det til Barn under opplæringspliktig alder Lov om barnehager(barnehageloven) 13 - barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kap 1.9 i forskriften sier at vi skal ha et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Likeverdige barnehagetilbud av god kvalitet krever individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet Opplæringsloven Lovens 5-7 omhandler spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. Barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. 5-4 andre og tredje ledd gjelder også. Likeså 5-5 andre leddet, så langt det passer. Lovens 5-3 omhandler sakkyndig vurdering. Før det fattes vedtak om spesialundervisning skal det foreligge sakkyndig vurdering av de særlige behovene til barnet (etter samtykke fra foreldre). Dersom et vedtak om spesialundervisning avviker fra den sakkyndige vurderingen, skal det begrunnes i vedtaket. Dette fritar ikke barnehagen / kommunen fra å sette i verk nødvendige tiltak inntil sakkyndig vurdering foreligger, dersom det er åpenbart nødvendig. Et slikt tiltak vil da være å regne som tilpasset opplæring, og det vil normalt ikke være et enkeltvedtak, selv om tiltaket kan være identisk med det som blir vedtatt etter at sakkyndig vurdering foreligger. Vedtaksorganene i Songdalen må ta stilling til om den sakkyndige vurderingen er tilfredsstillende som grunnlag for å gjøre vedtak. Begrunnelsesplikten for vedtaket er i forhold til sakkyndig vurdering, ikke i forhold til søknaden. 2.2 Barn i grunnskolealder Opplæringsloven 1-2 Opplæringen skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger (5. ledd). 2-1 Her omtales helt eller delvis fritak for undervisning dersom hensynet til eleven tilsier det (4. ledd). 5-1 Rett til spesialundervisning. Elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen, har rett til spesialundervisning. 5-3 Sakkyndig vurdering. Før det fattes vedtak om spesialundervisning skal det foreligge sakkyndig vurdering av de særlige behovene til eleven (etter samtykke fra foresatte). Dersom et vedtak om spesialundervisning avviker fra den sakkyndige vurderingen, skal det begrunnes i vedtaket. Dette fritar ikke skolen / kommunen fra å sette i verk Side 6 av 25

7 nødvendige tiltak inntil sakkyndig vurdering foreligger, dersom det er åpenbart nødvendig. Et slikt tiltak vil da være å regne som tilpasset opplæring, og det vil normalt ikke være et enkeltvedtak, selv om tiltaket kan være identisk med det som blir vedtatt etter at sakkyndig vurdering foreligger. Vedtaksorganene i Songdalen må ta stilling til om den sakkyndige vurderingen er tilfredsstillende som grunnlag for å gjøre vedtak. Begrunnelsesplikten for vedtaket er i forhold til sakkyndig vurdering, ikke i forhold til søknaden. 5-4 Nærmare om saksbehandlingen i samband med vedtak om spesialundervisning. 5-5 Unntak fra reglene om innholdet i opplæringa. Det skal lages individuell opplæringsplan og utarbeides halvårsrapporter for spesialundervisningen. 5-6 Pedagogisk-psykologisk tjeneste skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PPT skal også utarbeide sakkyndig vurdering der loven krever det Forskrift til opplæringsloven 3-6 Fritak for vurdering med karakter. Når en elev får opplæring etter individuell opplæringsplan kan foreldrene avgjøre om eleven skal ha karakter i fagene som omfattes av planen. 2.3 Forvaltningsloven Nedenfor er tatt med en del henvisninger til aktuelle paragrafene i forbindelse med spesialundervisning. Forvaltningsloven kan i sin helhet leses på 11 Barnehagen og skolen skal av eget tiltak skal vurdere brukernes behov for veiledning i forbindelse hjelpebehov og vedtak om hjelp. 11a I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. 12 En part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen. Som fullmektig kan brukes enhver myndig person. Fullmektig som ikke er advokat skal legge fram skriftlig fullmakt. 13: Forvaltningsloven har flere bestemmelser med nærmere angivelse av ulike begrensninger i taushetsplikten. 17 Forvaltningsorganet skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. 18 og 19 inneholder bestemmelser om partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, og visse begrensninger i så måte. Side 7 av 25

8 24 Vedtak om spesialundervisning skal grunngis og vere så klart og fullstendig at det ikkje er tvil om kva for opplæringstilbod eleven skal få.. 25 Begrunnelsen skal vise til de regler vedtaket bygger på. Det skal også nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på, og de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn. Dersom det er avvik fra sakkyndig vurdering, kreves det begrunnelse ut over det som er angitt i Fvl 24 og 25, jfr. Oppl 5-3 fjerde ledd. 27 Partene skal underrettes om vedtaket så snart som mulig. Elever over 15 år skal også underrettes. I underretningen skal det gis opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om retten etter 18, jfr 19 til å se sakens dokumenter. 28 For klage på vedtak om spesialundervisning er Fylkesmannen klageinstans, jfr. Oppl Fylkesmannen utøver klagebehandlingen etter delegasjon fra departementet. 29 Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Har en part krevd å få oppgitt begrunnelsen for vedtaket etter 24 annet ledd, avbrytes klagefristen. Ny klagefrist tar til å løpe fra det tidspunkt meddelelse om begrunnelse er kommet frem. 31 Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen på gitte vilkår likevel tas under behandling. 32 Klage på spesialundervisning skal sendes til den som har fattet vedtaket. Dersom parten har problemer med å formulere klage, skal den som har fattet vedtak hjelpe til. 33 Saksforberedelsen i en klagesak. Den som har fattet vedtak skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Vedtaksorganet kan oppheve eller endre vedtaket dersom en finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken. Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes Fylkesmannen så snart saken er tilrettelagt. 35 Enkeltvedtak kan på bestemte vilkår omgjøres uten etter klage. Side 8 av 25

9 3 ENKELTVEDTAK OG KLAGEBEHANDLING 3.1 Enkeltvedtak Enkeltvedtak gjøres i henhold til bestemmelsene i opplæringslova og forvaltningsloven se kap. 2 ovenfor. Enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder og spesialundervisning for skoleelever er unntatt offentlighet med hjemmel i offentleglova. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om den spesialpedagogiske hjelpens/spesialundervisningens omfang, innhold og organisering, og det skal være så tydelig at alle punkter lar seg etterprøve. Dersom det settes bestemte krav til personalets kompetanse, må dette også gå frem av vedtaket. Vedtak som avviker fra sakkyndig vurderingen skal begrunnes særskilt. Det er et krav at vedtak om spesialundervisning følges opp med en individuell opplæringsplan (IOP). Dette er hjemlet i opplæringsloven, og behandles senere i denne håndboken. Dersom en søknad ikke kan behandles innen en måned, skal det gis et foreløpig svar (fvl. 11a). I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Mal for enkeltvedtak - vedlegg 1 Mal for IOP førskole - vedlegg 2 Mal for IOP skole - vedlegg Vedtaksmyndighet Vedtaksmyndighet når det gjelder enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder, er lagt til enhetsleder ved den enkelte barnehageenhet. Vedtaksmyndighet når det gjelder enkeltvedtak om spesialundervisning for skoleelever i de kommunale grunnskolene i Songdalen, er lagt til enhetsleder ved den enkelte skole. Vedtaksmyndighet når det gjelder enkeltvedtak om spesialundervisning for skoleelever i friskolene, er lagt til Rådmannen. Vedtaksmyndighet når det gjelder enkeltvedtak om spesialundervisning for elever fra Songdalen som går på skole i en annen kommune, er lagt til Rådmannen. Side 9 av 25

10 3.3 Klagebehandling Departementet er klageinstans for enkeltvedtak i grunnskolen og for enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder (jf opplæringsloven). Myndigheten til å behandle klager er likevel delegert til fylkesmannen. Klage på vedtak om spesialundervisning fremsettes av elevens foresatte, som sender klagen til den som har fattet det vedtaket som det klages på. Den som har fattet vedtaket vurderer klagen. Dersom klager får medhold, omgjøres vedtaket i henhold til klagers påstand, og det går melding om dette til eleven/ barnets foresatte. Dersom klager får delvis medhold, gjøres det nytt vedtaket, og det går melding om dette til eleven/barnets foresatte. Samtidig gis det ny klageadgang. Dersom klager ikke får medhold, oversendes klagen til Utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Den som har behandlet klagen, må gjøre rede for hva og hvem saken gjelder, for lovgrunnlaget, for de moment klager har fremsatt, og for sin egen vurdering og konklusjonen. Alle relevante dokument (søknad, vedtak, klage, sakkyndig vurdering etc.) skal følge saken. Side 10 av 25

11 4 AKTUELLE HJELPETJENESTER 4.1 Spesialpedagogisk team Det er hensiktsmessig å ha et spesialpedagogisk team på skolen med et særskilt ansvar for det spesialpedagogiske arbeidet. For eksempel: koordinere de spesialpedagogiske tiltakene ved skolen ivareta det likeverdige undervisningstilbudet ved skolen fremme erfaringslæring og kompetanseheving skape et spesialpedagogisk miljø internt på skolen ha oversikt over de spesialpedagogiske behovene ved skolen Det spesialpedagogiske teamet samarbeider tett med fast kontaktperson fra PPT. PPT og spesialpedagogisk koordinator bør møtes jevnlig til fast oppsatte møtetidspunkt igjennom skoleåret. Kontaktperson fra PPT og barnehagene bør også ha faste avtaler for samarbeid. 4.2 Pedagogisk-psykologisk tjeneste Den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) er en kommunal tjeneste hjemlet i Opplæringsloven. Tjenesten har ansvar for å bidra til at barn og unge har gode utviklingsbetingelser i skoler og barnehager og har et særlig ansvar for å legge til rette for barn og unge med spesielle behov. Tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Tjenesten har også ansvar for voksne med rett til opplæring innen grunnskolens område. I tillegg til arbeid med sakkyndige vurderinger skal PPT hjelpe barnehagene og skolene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Songdalen PPT har et henvisningsskjema for enkeltsaker og et for systemsaker. Disse fylles ut i samarbeid med spes.ped.koordinator/rektor/enhetsleder. Ved henvisningen skal det ligge ved relevant informasjon og en pedagogisk rapport. Henvisningsskjema for enkeltsaker - vedlegg 4 Henvisningsskjema for systemsaker - vedlegg 5 Mal for pedagogisk rapport - vedlegg Tverrfaglig team/oppvekstteam på skolene og barnehagene Dette er et samarbeidsforum på den enkelte skole/barnehage som er sammensatt av PPT, barnevern, skolehelsetjeneste/helsestasjon i tillegg til representanter fra barnehagen/ skolen. Styrer/ rektor bør være med. Målsettingen er å få et godt samarbeid rundt barn og unge som er risikoutsatt. Familiesenteret i kommunen kan også delta ved behov. Foresatte skal alltid gi sitt samtykke før en sak drøftes. Side 11 av 25

12 4.4 Ansvarsgrupper En ansvargruppe består av enkeltpersoner som har et forpliktende delansvar, og som samles over tid for samarbeid om felles definerte mål i forhold til en bestemt person og dens familie. Ansvarsgrupper er ikke et offentlig lovhjemlet utvalg, men en hensiktsmessig arbeidsform. Gruppens formelle status består utelukkende i den kompetanse og beslutningsmyndighet som den enkelte representant har fått delegert fra egen etat og som kan bringes inn i gruppen. Opprettelse av ansvarsgruppe kan ikke skje uten tilslutning fra barnets/ elevens foresatte. Ansvarsgruppen skal sikre et tverrfaglig samarbeid omkring barnets/ elevens langsiktig utvikling. 4.5 Kjernegrupper Kjernegrupper kan opprettes ved ungdomsskolene i kommunen når det foreligger behov for det. Kjernegrupper består av elev, foresatte, skole, barnevern, politiet og SLT-koordinator (koordinator for Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak). Kjernegruppen skal arbeide målrettet for å hjelpe ungdommer som for eksempel har gjort noe kriminelt, er i ferd med å droppe ut av skolen, eller annet. 4.6 Eksterne hjelpetjenester ABUP Avdeling for barn og unges psykiske helse Kontakt med ABUP skjer som oftest gjennom fastlege, helsesøster, PPT, eller barnevern. Ved behov kan disse instansene be om råd fra ABUP eller hjelpe til med henvisning. Ved henvisning må det foreligge samtykke fra foreldre eller ungdommen selv. I samarbeid med barnet/ ungdommen og foreldre vil ABUP samarbeide med de kommunale tjenestene om utredning, veiledning og tilrettelegging av tilbud lokalt. Henvisning må gå gjennom fastlege HABU Habiliteringstjenesten for barn og unge Seksjonen har ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til barn og unge i aldersgruppen 0-18 år som trenger habilitering. Det kan være ved mistanke om for eksempel spesifikke språkvansker, generelle lærevansker, psykisk utviklingshemning, ervervet hjerneskade, ulike syndromer og autismespektertilstander. HABU foretar tverrfaglige utredninger, tilbyr veiledning og tilrettelegging i forhold til kommunalt tilbud. Foresatte må samtykke til henvisning. Henvisning må gå igjennom fastlege. Det er ofte ønskelig at PPT foretar en del utredinger før henvisning Statsped Statped (Statlig spesialpedagogisk støttesystem) er et nasjonalt tjenesteytende system som skal bistå med å legge til rette for kvalitativ god opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Statped består av 13 statlige spesialpedagogiske kompetansesentre og fem spesialpedagogiske sentre som det kan kjøpes tjenester av. Statped er fra 15. juni 2004 underlagt Utdanningsdirektoratet, som igjen er underlagt Kunnskapsdepartementet. Side 12 av 25

13 Statped har som overordnet oppdrag å gi veiledning og støtte til de opplæringsansvarlige instansene lokalt. Statped skal tilby spesialpedagogiske tjenester som det ikke er rimelig å forvente at det kommunale nivået kan yte på egen hånd. Kommuner kan ta kontakt med en av enhetene i Statped dersom det er behov for informasjon, veiledning og støtte utover det som det lokale hjelpeapparatet kan gi når det gjelder tilpasset opplæring. Statped skal: Gi faglig spesialpedagogisk støtte på individ- og systemnivå. Dette skjer gjennom et avtalefestet samarbeid med oppdragsgivere i kommuner og fylkeskommuner. Videreutvikle spesialpedagogisk kompetanse som skal komme til nytte for elever med store og spesielle behov, og for foresatte, lærere og andre fagfolk i skoleverket. Spre spesialpedagogisk kunnskap og kompetanse til brukere, fagfolk og samfunnet for øvrig. Nettside: Sørlandet kompetansesenter Sørlandet kompetansesenter er et av de statlige spesialpedagogiske kompetansesentra. Sentret har regionalt tjenesteansvar for fylkene Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark på disse områdene: Tidlig spesialpedagogisk arbeid og forebyggende arbeid Atferdsutfordringer og konflikter i barnehage og skole, herunder også frafall i videregående skole Tilpasset opplæring, kognitiv utvikling og barrierer for læring Språk- og kommunikasjonsutfordringer med særlig vekt på aldersgruppen 0-10 år Utfordringer knyttet til matematikkmestring Multifunksjonelle/universelle lære- og hjelpemidler Audio-visuelle produksjoner m.m. Nettside: Sørlandet Kompetansesenter Lokalt PP-kontor vurderer behov for tjenester og sender søknad for barnehage og skole på fastsatt søknadskjema Syns- og audiopedagogtjenesten i Vest-Agder Dette er en interkommunal tjeneste for kommunene i Vest-Agder som skal gi bistand til synsog hørselshemmede med rett til opplæring etter gjeldende lovverk. Tjenestens oppgaver: Være sakkyndig utreder for PPT i saker som gjelder syns- og hørselshemmede barn Delta i oppbygging av nettverk omkring brukere og mellom hjelpeinstanser for videre tiltak i forhold til hjelpemidler og tilrettelegging av undervisning. Utrede/ kartlegge hørsels-/ synsfunksjoner Pedagogisk tilrettelegging og eventuell utprøving av hjelpemidler Utvikle og holde kurs for brukere, foresatte, personell i barnehager og skoler, helsepersonell og andre samarbeidspartnere Gi eldre hørselshemmede/ synshemmede brukere som har fått påvist nedsatt syn/ hørsel av lege, hjelp til tekniske hjelpemidler, tilrettelegging, råd/ veiledning. Side 13 av 25

14 Vanligvis skal alle førstegangshenvendelser gå til denne tjenesten. Ved behov for mer omfattende hjelp kan saken henviser videre til statlige spesialpedagogiske kompetansesentra innen dette fagfeltet: Syn Huseby kompetansesenter Hørsel Nedre Gausen kompetansesenter Tekniske hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen Nettsidene til Hjelpemiddelsentralen. viser mange muligheter for tilrettelegging av lek, læring og omgivelser for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Sidene omfatter hjelpemidler og utstyr som finnes i vanlig handel, samt spesialutstyr som Folketrygden dekker. Du kan finne informasjon om f.eks : Hjelpemidler i barn og unges miljø Datahjelpemidler Hørselshjelpemidler Det er brukeren / foresatte til brukeren som er den formelle søkeren til aktuelle hjelpemidler. I Songdalen bruker vi et eget søknadsskjema for datahjelpemidler. Søknadsskjema til datahjelpemidler - vedlegg 7 Side 14 av 25

15 5 ETABLERING AV TILTAK I BARNEHAGE/ SKOLE 5.1 Individuell plan Barn med behov for langvarige og koordinert hjelp fra minst to hjelpetjenester har rett til en individuell plan (IP) dersom det er ønskelig. Foresatte/bruker har rett til å medvirke i arbeidet med planen. Forskrift om individuell plan er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven 6-2a, spesialisthelsetjenesteloven 2-5, lov om psykisk helsevern 4-1 og sosialtjenesteloven 4-3a. Kommunen sammen med foresatte/bruker har ansvar for å utpeke en koordinator som skal være synlig for brukeren, fagpersoner og samarbeidspartere, og koordinere tiltak på systemnivå. Songdalen har valgt å fordele denne oppgaven slik at alle som yter tjenester overfor brukere kan være IP-koordinator. Formålet med en IP er å gi brukeren et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, samt sikre at det til en hver tid er én tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen. En individuell opplæringsplan (IOP) kan inngå som en del av en IP. Der det er etablert ansvarsgruppe, kan denne være et godt utgangspunkt for å lage en individuell plan. Gruppen bør under arbeidet med planen suppleres med aktuelle instanser. Ansvarsgruppens sammensetning bør deretter vurderes i henhold til den individuelle planen. Mal for individuell plan - vedlegg Om tiltak for barn i førskolealder med spesielle behov For barn med spesielle behov kan det iverksettes ulike tiltak for at barnet skal få et barnehagetilbud som i størst mulig grad er tilpasset behovet. Det enkelte barns behov må sees på i et helhetlig perspektiv. Tiltak må vurderes i sammenheng og etter et likhetsprinsipp. Retten til spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i Opplæringslova 5-7, og må følge de særskilte kravene som stilles til spesialpedagogisk hjelp - sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og individuell opplæringsplan (IOP). Alle barn, også barn med spesielle behov, har rett til å få et tilpasset tilbud. Dersom barnet er i barnehage, tilrettelegges tilbudet der. Spesialpedagogisk hjelp kan også gis i hjemmet. Søknadsskjema spesialpedagogisk hjelp - vedlegg 9 Mal for IOP førskole - vedlegg 2 Side 15 av 25

16 5.3 Om ulike tiltak for skolebarn med spesielle behov Retten til opplæring tilpasset egne forutsetninger er et overordnet prinsipp i Opplæringslova og omfatter alle elever. Først når det generelt tilpassede undervisningstilbudet er prøvd ut og ikke gir tilfredsstillende utbytte, skal behovet for spesialundervisning vurderes. Ved all tilrettelegging er det barnets ressurser og funksjonsnivå som skal vektlegges. Tiltak kan være å tilføre personalet i skolen kompetanse. En kan tilføre skolen ressurser i form av timer til spesialundervisning, støttepedagog/assistent, hjelpemidler o.a. I de fleste tilfeller vil direkte veiledning til personalet i undervisningssituasjonen være det mest effektive tiltaket. Vedtak om spesialundervisning må følge de formelle kravene til slike tiltak. Det forutsettes sakkyndig vurdering fra PPT, enkeltvedtak og utarbeiding av individuell opplæringsplan (IOP). Mål som avviker fra målene i læreplanene, skal fremgå av IOP og godkjennes av barnets foresatte. Det gjelder også beslutning om ikke å benytte evaluering med karakter i fag som omfattes av spesialundervisningen. Utarbeiding av IOP er skolens ansvar. Planen skal ta utgangspunkt i den sakkyndige vurderingen fra PPT og enkeltvedtaket fra enhetsleder, og være formulert slik at elevens utvikling kan vurderes. For alle barn som får spesialundervisning skal det hvert halvår utarbeides rapport over undervisningen som eleven har fått og ei vurdering av utviklinga til eleven. Rapporten sendes i kopi til hjemmet og PPT, og skal være undertegnet av ansvarlig pedagog og enhetsleder/rektor. Søknadskjema spesialundervisning - Vedlegg 10 Mal for IOP - Vedlegg 3 Mal for halvårsrapport - Vedlegg 11 Veiledning til halvårsrapport - Vedlegg 12 Side 16 av 25

17 6 KARTLEGGING/UTREDNING/TILTAK 6.1 Ved bekymring omkring en elev/et barn Når barnehagen og skolen opplever bekymring omkring en elev/et barn vil det være naturlig at personalet tar kontakt med foresatte. Tiltak settes i verk etter samtaler og kartlegging i forståelse med foresatte. Dersom tiltakene ikke er tilstrekkelige og man ikke oppnår forventede resultater etter rimelig tid, vil det være aktuelt å henvende seg til det øvrige hjelpeapparatet. Ved kontakt med PPT, vil spesialpedagogisk team/tft/oppvekstteam være aktuelle samarbeidsarenaer å ta opp sin bekymring med. Dersom man ser behov for en henvisning til PPT har spes.ped.koordinator/rektor/styrer henvisningsskjema. Skoler og barnehager kan henvise barn/elever i samarbeid med foresatte. Saker kan også henvises på systemnivå, for eksempel ønske om kurs, arbeid med klassemiljø og lignende. Saksgang ved Bekymring omkring en elev / et barn - vedlegg 13 Henvisningsskjema for enkeltsaker - vedlegg 4 Henvisningsskjema for systemsaker - vedlegg Kartleggingsmetoder - førskolebarn Barnehagen bruker følgende framgangsmåte ved kartlegging av barna: Samtale(r) med foreldre i barnehagen Observasjon i naturlige situasjoner i barnehagen, - både i voksenstyrte og i barnestyrte aktiviteter Samtaler med barnet og/eller barnegruppen Personalsamtaler, hvor en samordner personalets kunnskap om barnet Bruk av forskjellig kartleggingsmateriell/skjemaer/tester Utredningen skal fokusere på hva barnet mestrer, hva som er utfordringen i forhold til barnet og hvilke tiltak som skal settes inn Kartleggingsmateriell i barnehage Tidlig registrering av språkvansker TRAS av Margaret Færevåg. Denne gjennomgås en gang hvert år for barn i alderen 2-5 år. Alle med - kartlegging av blant annet språk, lek og atferd. Denne utføres foreløpig på enkelte barn. Side 17 av 25

18 6.3 Kartleggingsprogram - barn i skolealder Alle elever i Songdalen kommune skal gjennom et kommunalt kartleggingsprogram som er vedtatt i rektormøte. Kartleggingen danner grunnlag for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev og sette inn tiltak ved behov. Tidlig innsats er viktig. Årshjul for kartlegging - vedlegg Dokumentasjon som barnehagen/skolen er ansvarlig for Oppmelding til spesialpedagogisk team (gjelder skole) Elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Undervisningspersonalet skal vurdere om en elev trenger spesialundervisning og melde fra til rektor når slikt behov oppstår. Oppmelding til spesialpedagogisk team - vedlegg Samleskjema Samleskjema brukes av skoler og barnehager når de skal melde opp barn/elever til avtalte frister i november og desember. Dette gjør vi for å gi PPT en god oversikt over den totale mengden av saker ved hver skole/barnehage. Samleskjema - vedlegg Pedagogisk rapport Det skal lages en pedagogisk rapport ved nye henvisninger til PPT. Den skal skrives av elevens kontaktlærer/avdelingsleder. Mal for pedagogisk rapport - vedlegg Henvisning til PPT Før henvisning til PPT fra skoler og barnehager skal saken være drøftet med PPT i forkant. Skoler og barnehager har skjemaet tilgjengelig. Det er et skjema for individsaker og et for systemsaker. Henvisningsskjema for individsaker - vedlegg 4 Henvisningsskjema for systemsaker - vedlegg Enkeltvedtak Enkeltvedtaket skal si noe om innhold, omfang og organisering av spesialundervisningen/ spesialpedagogisk hjelp. Enhetsleder er ansvarlig for enkeltvedtaket. Foreldre skal ha anledning til å uttale seg før vedtaket utformes. Hvis enkeltvedtaket avviker fra sakkyndig tilråding må det begrunnes særskilt. Se også avsnitt 3.1. Mal for enkeltvedtak - vedlegg 1 Side 18 av 25

19 6.4.6 Dokumentasjon for avholdt spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning Rektor/styrer er ansvarlig for å holde kontroll med timer til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning. Hvis timer faller bort, og de ikke kan erstattes på et annet tidspunkt, må foreldre ha beskjed og enkeltvedtaket gjøres om. Dette gjelder ikke timer som faller bort på grunn av fellesarrangementer som konserter, aktivitetsdager osv. Den som har ansvar for undervisningen rapporterer til styrer/rektor hver måned. Styrer/rektor vurderer hvilke tiltak som er nødvendige. Skjema for avholdte timer - vedlegg IOP - barnehage For barn som mottar spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringsloven 5-7 utarbeides det en individuell opplæringsplan. Det gjelder også for barn som har utløst ekstra personalressurs til styrking av grunnbemanningen i barnehagen Individuelle opplæringsplaner for barn under opplæringspliktig alder er: en dokumentasjon på, og et redskap i det daglige arbeidet med barnet en avtale mellom foresatte og barnehage en plan for det totale tilbudet barnet får i barnehagen, og som ikke bare skal omfatte de spesielle tiltakene en plan som viser hvordan barnehagen tilrettelegger sine emner og planer for barnet en plan som skal styre virksomheten mot allsidige mål sikre kvaliteten i det pedagogiske tilbudet et juridisk dokument for å vise at kommunen har gitt barnet rettmessig hjelp Halvårsrapport For barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, skal det skrives halvårsrapporter. Dette er hjemlet i Opplæringslova 5-5. Ansvar: Barnehagen er ansvarlig for at halvårsrapport skrives Rapporten må drøftes med de foresatte Rapporten skrives i desember og juni, og sendes til barnets foresatte og PPT Prinsipper: Rapporten må bygge på den individuelle opplæringsplanen (IOP) Den må inneholde en tydelig vurdering av barnets utvikling Konklusjonen kan føre til en revisjon av IOP 6.6 IOP - grunnskole Alle elever som får spesialundervisning, skal etter 5-5 i opplæringslova ha individuell opplæringsplan (IOP). Side 19 av 25

20 En betingelse for gode individuelle opplæringsplaner er kunnskap om eleven og kunnskap om de ordinære planene. Helhet og sammenheng må sikres. IOP-en skal ses i sammenheng med og ta utgangspunkt i elevens totale undervisningstilbud. Individuelle opplæringsplaner skal: sikre at barn og unge med særskilte behov får en tilpasset og likeverdig opplæring vise hvilke opplæringsmål som er realistiske for eleven konkretisere innholdet i og organiseringen av spesialundervisningen gi eleven og elevens foresatte bedre innsyn i spesialundervisningen bidra til kontinuitet i spesialundervisningen omfatte den opplæring som ikke kan dekkes inn under årstrinnets plan, slik denne uttrykkes i: o nasjonal læreplan o lokal læreplan o klassens læreplan (års- og halvårsplan) Ansvar: Kontaktlærer har et formelt ansvar for at den individuelle opplæringsplanen blir skrevet. De som underviser etter planen, må utarbeide den i samarbeid med kontaktlærer. Samarbeid: Planen må drøftes med foresatte og eleven selv (avhengig av alder og modenhet). PPT kan være med i et samarbeid Halvårsrapport Kontaktlærer er ansvarlig for at halvårsrapport skrives, men det er naturlig at den som underviser eleven skriver rapporten. Rapporten må drøftes med kontaktlærer og kvalitetssikres og godkjennes av ansvarlig for spesialundervisning på skolen, før den sendes. Halvårsrapporten skal underskrives av rektor. Prinsipper: rapporten må bygge på den individuelle opplæringsplanen rapporten må inneholde en tydelig vurdering av elevens faglige og sosiale utvikling i forhold til elevens mål rapporten må konkludere med elevens behov for påfølgende halvår rapportens konklusjon kan føre til en revisjon av eksisterende opplæringsplan rapporten må gi et reelt bilde av eleven IOP og halvårsrapport for gitt spesialundervisning skal sendes til foresatte og PPT. Dokumentene oppbevares i elevens mappe på skolen, slik at skolen til enhver tid vil være i stand til å videresende dokumentasjonen dersom den etterspørres. Bytter eleven skole innenfor kommunen, skal mappen følge med eleven til den nye skolen. Bytter eleven skole til en skole utenfor kommunen, krever det foresattes samtykke hvis mappen skal følge eleven. Mal for IOP - vedlegg 3 Mal for halvårsrapport - vedlegg 11 Side 20 av 25

21 6.7 Sammenheng mellom dokumentene Det er viktig med en rød tråd i dokumentasjonen som vedrører spesialundervisingen/ spesialpedagogisk hjelp. Saksgangen vil normalt være slik: Oppmelding til PPT sakkyndig vurdering enkeltvedtak IOP halvårsrapport Årshjul Det er laget et eget årshjul med oversikt over hvilke oppgaver og tidsfrister som gjelder. Hensikten med årshjulet er først og fremst å lage gode, forutsigbare og oversiktlige rutiner. Det er likevel viktig å understreke at årshjulet er veiledende, og skal ikke være til hinder for å melde opp nye saker, eller vurdere gjeldende tiltak, når behovet tilsier det. Årshjul for spesialundervisningen - vedlegg 18 Side 21 av 25

22 7 OVERGANGER Ved skifte mellom barnehage/skole og mellom skoler er det viktig med gode og trygge overganger. Skjema for overganger tar sikte på å sikre god informasjonsflyt til riktig tid og like rutiner fra år til år. Rutinene gjelder for elever med behov for særskilt tilrettelegging. Det er laget egne rutinebeskrivelser for overgangen barnehage/skole, skole/skole og for overgang til videregående skole. Arbeidet med å sikre gode overganger startet allerede før jul for neste skoleår. Det er svært viktig at informasjon om eleven ivaretas ved tilsettinger av ny lærere. Skjema for overganger - vedlegg 19 Fremgangsmåte ved overgang til vgs - vedlegg 20 Side 22 av 25

23 8 FRITAKSREGLER Fritaksregler brukes bare unntaksvis, og gjelder kun der loven eller forskriftene åpner for det. Det betyr at fritak må begrunnes skriftlig og med henvisning til aktuell lov eller forskrift. Fritaksreglene gjelder på de tre områdene som er beskrevet under. 8.1 Fritak fra vurdering med karakter for elever med individuell opplæringsplan (IOP) Fritaksretten er hjemlet i forskrift til opplæringslova 3-6. Når en elev på ungdomstrinnet har IOP, må skolen informere de foresatte om retten til fritak for vurdering med karakterer. Fritaksretten er begrenset til de fag IOP-en gjelder for og gjelder kun karakterer, ikke undervisning i fagene. Dersom IOP-en omfatter fagene norsk og/eller engelsk, kan det velges hvor mange av karakterene i hvert av fagene fritaket skal omfatte. I særlige tilfelle kan fritak fra vurdering med karakter også gis i orden og i åtferd. Orientering om fritaksretten skal gis skriftlig, og den må gi veiledning om hva det innebærer for eleven å velge fritak fra vurdering med karakter, blant annet hva det innebærer for opptak til videregående opplæring. Det må også gå frem at elevens foresatte når som helst kan bestemme at eleven bare skal ha vurdering uten karakter, og at slikt valg skal meldes skriftlig til skolen. Som hovedregel bør en ha en gjennomgang med foresatte ved begynnelsen av hvert skoleår for å avgjøre om eleven skal fritas for karakter eller ikke. Før jul på 10. årstrinn tas en avsluttende gjennomgang. Det er foresatte som tar avgjørelsen, og grunnlaget skal være det som anses for å være det beste for eleven. Dersom man velger vurdering med karakter, skal eleven, på linje med alle andre elever vurderes etter kompetansemåla i læreplanane for fag slik de er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (jf. forskr. 3-7). I samme paragraf heter det videre: Føresetnadane til den enkelte elev skal ikkje trekkjast inn, så nær som i faget kroppsøving. Dersom man velger vurdering uten karakter, medfører dette at eleven også er fritatt fra eksamen i de aktuelle fagene (jf. forskrift til opplæringslova 3-16). Eleven vil ved opptak til videregående opplæring få en poengsum basert på gjennomsnittskarakteren i de fag eleven har vurdering med karakter (jf. forskrift til opplæringslova 6-15 b). Mal for karakterfritak i fag - vedlegg Fritak for opplæringsplikt I opplæringslova 2-1, fjerde ledd, er det gitt hjemmel til å frita en elev helt eller delvis fra opplæringsplikten. Ordlyden er slik: Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skuleåret. Etter sakkunning vurdering og med skriftleg samtykkje frå foreldra kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det. Side 23 av 25

24 Her kreves det enighet mellom skole og foreldre. I tillegg kreves en sakkyndig uttale fra PPT, og i praksis må den sakkyndige vurderingen tilrå fritak dersom retten skal gjøres gjeldende. Fritak skal bare gis i helt spesielle unntakstilfeller og der det vil være helt urimelig overfor eleven å gjennomføre opplæringsplikten. Elever som fritas for opplæringsplikt mister ikke opplæringsretten, og kan på et senere tidspunkt komme tilbake for å fullføre grunnskolen. Dersom en elev fritas fra opplæringsplikten, skal de siste terminkarakterene gjelde som siste vurdering jf. forskrift til opplæringslova Fritak fra opplæring i norsk sidemål I forskrift til opplæringslova 1-11 er det listet opp noen elevgrupper som ikke er pålagt opplæring i norsk sidemål. Det gjelder elever som får opplæring i samisk som første eller andre språk, elever med finsk som andrespråk, elever som får opplæring i tegnspråk, samt elever som etter 2-8 i opplæringslova får særskilt språkopplæring for språklige minoriteter. Det er verd å merke seg at ingen andre kan fritas for undervisning i sidemål. Side 24 av 25

25 9 VEDLEGG Nedenfor vises en oversikt over de vedleggene det er henvist til i dokumentet. Vedleggende ligger i ei egen mappe. Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Vedlegg 8 Vedlegg 9 Vedlegg 10 Vedlegg 11 Vedlegg 12 Vedlegg 13 Vedlegg 14 Vedlegg 15 Vedlegg 16 Vedlegg 17 Vedlegg 18 Vedlegg 19 Vedlegg 20 Vedlegg 21 Mal for enkeltvedtak Mal for IOP barnehage Mal for IOP skole Henvisningsskjema PPT for enkeltsaker Henvisningsskjema PPT for systemsaker Mal for pedagogisk rapport Søknadsskjema datahjelpemidler Mal individuell plan (IP) Søknadsskjema spesialpedagogisk hjelp - barnehage Søknadsskjema spesialundervisning skole Mal for halvårsrapport Veiledning til halvårsrapport Saksgang ved bekymring omkring et barn / en elev Årshjul for kartlegging Oppmelding til spesialpedagogisk team Samleskjema for søknad om spesialundervisning Skjema for avholdte timer til spesialundervisning Årshjul for spesialundervisning Overgang barnehage-skole og skole-skole Overgangsrutiner til videregående skole Mal for karakterfritak Side 25 av 25