4 TILRETTELEGGING FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER

Transkript

1 4 TILRETTELEGGING FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER Opplæringsloven 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans. For spesialpedagogisk hjelp gjeld 5-4 andre og tredje leddet i lova. 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passar. Dette er en individuell rett, hvilket innebærer at barn som ikke har begynt på skolen, og som oppfyller vilkåret i 5-7, har krav på dette. Det er ingen nedre grense for rett til spesialpedagogisk hjelp. Retten kan tilkomme også små barn dersom det avdekkes at disse har et særlig behov. At det ikke er noen nedre grense, betyr blant annet at retten ikke er begrenset til barn like under opplæringspliktig alder. Alle barn som ikke har nådd den opplæringspliktige alderen, kan ha rett til spesialpedagogisk hjelp. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage eller ikke. Vilkåret for å få spesialpedagogisk hjelp er at barnet har et særlig behov. Hva som er et særlig behov er en skjønnsmessig vurdering, men sen utvikling, lærevansker hos barnet eller andre forhold som er viktig for barnets utvikling er viktige indikatorer. Dernest må man ha fokus på hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi barnet en forsvarlig utvikling. SAKSGANG FOR BARNEHAGENE I KONGSVINGER KOMMUNE: 4.1 FORARBEID I BARNEHAGEN Ulike tiltak har vært utprøvd i barnehagen Dialog med foreldre/foresatte Kartlegging/screening Nye tiltak iverksettes Hvis ikke disse fører fram til ønsket resultat: Innhenting av informert samtykke fra foreldre/foresatte til drøfting med tverrfaglig koordinator VEDLEGG B1.13 Saken meldes til tverrfaglig koordinator via styrer i barnehagen - VEDLEGG B DRØFTING MED TVERRFAGLIG KOORDINATOR - med foreldre/foresatte og ped.leder Oppfølging og forslag til nye tiltak. Meldingen (B2.13) påføres konklusjoner fra møtet. 4.3 UTPRØVING OG EVALUERING AV NYE TILTAK Saken følges opp innenfor barnehagens ordinære rammer Barnehagen melder evt. om ressursbehov - VEDLEGG B3.13 Dersom tiltakene ikke fører fram påbegynnes pedagogisk rapport basert på ovennevnte erfaringer, tiltak og dokumentasjon VEDLEGG B4.13 Saken henvises til PPT - VEDLEGG B SAKKYNDIG VURDERING Utredning og evt. anbefaling mht. spesialpedagogisk hjelp utarbeides av PPT Sendes foreldre/foresatte, barnehagen og Service- og forvaltningsteamet PPT er sakkyndig instans og skal på bakgrunn av henvisning foreta sakkyndig vurdering. PPT innhenter nødvendig dokumentasjon/vurdering/utredning fra andre instanser, for eksempel BUP, Habiliteringstjenesten, barnelege, fastlege, ergo-/fysioterapeut. PPT er faglig uavhengig. Kommunen, barnehagen eller foreldre/foresatte kan ikke instruere om hva som skal være konklusjonen i den sakkyndige vurderingen. Dersom sakkyndig vurdering ikke oppfyller lovens krav om utredning av de særskilte behovene til barnet, samt behovet for spesialpedagogisk hjelp og hva slags spesialpedagogisk hjelp som skal gis, skal styrer be PPT om en ytterligere presisering og konkretisering. 16

2 Før det fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det være utarbeidet en sakkyndig vurdering som greier ut og tar standpunkt til: Forsinket utvikling eller lærevansker hos barnet og andre forhold som er viktige for barnets utvikling Realistiske mål for barnets utvikling og læring Hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi barnet forsvarlig utvikling med angivelse av innhold, omfang og organisering PPT har plikt til å rådføre seg med foreldrene i arbeidet med å utforme tilbudet om spesialpedagogisk hjelp, og skal legge stor vekt på deres synspunkter jf. opplæringsloven 5-4 tredje ledd. Det er fastsatt krav til den spesialpedagogiske hjelpens innhold i 5-7. Her fremgår det at hjelpen alltid skal inkludere tilbud om foreldrerådgivning. Retten til spesialpedagogisk hjelp omfatter et videre spekter av hjelpetiltak enn spesialundervisning - jf. Ot.prp. nr. 46 ( ). Hjelpen kan for eksempel omfatte lekotekvirksomhet, trenings- og stimuleringstiltak og veiledning til personalet i barnehagen. Det kan dreie seg om motorisk, språklig og intellektuell hjelp som er grunnleggende for den senere utviklingen til barnet. Hovedformålet med hjelpen er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen. Når det skal avgjøres hvor og hvordan barnet bør få hjelpen, er det viktig at foreldrene tas med på råd. Foreldrenes medvirkning er en viktig forutsetning for at den spesialpedagogiske hjelpen skal fungere. Bruk av assistent Etter en konkret vurdering kan retten til spesialpedagogisk hjelp også oppfylles ved bruk av assistent i tillegg til pedagogressursen. Dersom deler av det spesialpedagogiske tilbudet kan oppfylles ved bruk av assistent, må dette fastsettes i enkeltvedtaket. Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn at bruk av assistent kan betraktes som et element i rettmessig spesialpedagogisk hjelp etter loven, dersom bruken av assistent framstår som et forsvarlig og adekvat tiltak som er egnet til i rimelig grad å oppnå det formål som loven her skal sikre. Det kan også være nødvendig å skille mellom det ordinære barnehagetilbudet til barnet og spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven. Bruk av assistent kan være et relevant tiltak knyttet til begge deler. Dersom det anses som nødvendig med innsats fra en assistent i tillegg til pedagogressursen for at barnet skal få ivaretatt sin rett etter 5-7, må dette fremkomme klart av enkeltvedtaket. Den sakkyndige vurderingen er ikke bindende, men er en rådgivende uttalelse til den som skal fatte vedtaket. Vanligvis gis en sakkyndig tilråding for en 1-4 års periode. Styrer har ansvar for å be om ny vurdering dersom det skjer endringer at behovet øker eller er redusert. Foreldre kan også på eget initiativ be om ny vurdering. 4.5 SAMARBEIDSMØTE - med foreldre/foresatte, ped.leder (og evt. styrer) Tilbakemelding fra PPT om sakkyndig vurdering Drøfting av tilrettelegging og tiltak Avklaring av veiledningsbehov Foreldre/foresatte søker om spesialpedagogisk hjelp INNEN 1. MAI *)- VEDLEGG B6.13 *) Evt. så snart som praktisk mulig for sakkyndige vurderinger som er klare i løpet av barnehageåret. 4.6 ENKELTVEDTAK Service- og forvaltningsteamet fatter enkeltvedtak med bakgrunn i sakkyndig vurdering (mal ligger i Web-sak B7.1 Foreldre/foresatte har klagerett i hht. forvaltningslovens bestemmelser Det stilles bestemte krav til saksbehandling og utforming av enkeltvedtak, jf. kap. 3.6 og forvaltningsloven. Det gjøres oppmerksom på følgende: Foreldre skal varsles og gi sitt samtykke før vedtak fattes. Enkeltvedtak skal være skriftlig og begrunnet. Enkeltvedtaket skal beskrive innhold, omfang og organisering av hjelpen. Dersom tilbudet gis utenfor gruppens ramme, skal det beskrives nærmere i vedtaket. Avviket skal være tydelig beskrevet og begrunnet. I tillegg kan det beskrives hvordan barnet får tilrettelagt tilbud i det ordinære tilbudet. Det må da gå klart fram at dette ikke er en del av selve enkeltvedtaket. Individuell opplæringsplan skal utarbeides i samarbeid med foreldre/foresatte. Det skal gis opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og nærmere fremgangsmåte, samt retten til å se dokumenter. 17

3 Dersom det gjøres avvik fra den sakkyndige vurderingen, skal det særskilt begrunnes i vedtaket, jf 5-3 siste ledd. Det skal gå klart fram at tilbudet blir vurdert som likeverdig, og at barnet vil nyttiggjøre seg den spesialpedagogiske hjelpen. Enkeltvedtaket har ulike funksjoner: Gi faglig veiledning Være et saks- og kommunikasjonsdokument i den kommunale forvaltning Være et informasjons- og rettssikkerhetsdokument for foreldre/foresatte Være et saksdokument i behandling av klage, eventuelt på flere nivå i forvaltningen Dette innebærer at vedtaket må oppfylle formelle krav og være faglig begrunnet. Det må også være skrevet på en slik måte at det er forståelig for de aktuelle målgruppene. Enkeltvedtaket kan sendes eller overleveres til foreldre/foresatte personlig. Samtidig skal det gjennomgås med foreldre/foresatte hva vedtaket innebærer. Det vil da være mulig å oppklare eventuelle misforståelser. Tidsperioden for hjelp Et barnehageår er av en annen lengde enn opplæringsåret. Opplæringsåret er definert som 38 uker. Barnehageåret strekker seg derimot over flere uker, jf. vedtektene for den enkelte barnehage. Det må derfor tas høyde for dette i vedtaket, uansett om vedtaket fattes i uketimer eller årstimer. Det er ikke de ansattes avtale om arbeidstid som styrer ressursene til barnet, men barnets behov og barnets faktiske oppholdstid i barnehagen. 4.7 IO-PLAN Styrer har ansvaret for at det utarbeides IO-plan i samarbeid med og foreldre/foresatte - Vedlegg B8.13 (Dette er ikke hjemlet i opplæringsloven, men Kongsvinger kommune krever dette for å dokumentere barnehagetilbudet for barn med spesielle behov.) IO-planen underskrives av ped.leder og styrer IO-planen sendes foreldre/foresatte med kopi til PPT og Service- og forvaltningsteamet INNEN 1. OKTOBER *) *) Evt. så snart som praktisk mulig for sakkyndige vurderinger som er klare i løpet av barnehageåret. Enkeltvedtaket setter rammen for den hjelpen barnet skal ha. IOP skal være en operasjonalisering av det som er fastsatt i enkeltvedtaket og skal være et arbeidsverktøy for barnehagen. Barnehagen skal ha et tett samarbeid med foreldre/foresatte slik at de er godt kjent med innholdet i planen. IOP skal vise: Mål for læring og utvikling Innhold i det som skal læres Hvordan arbeidet skal gjennomføres og organiseres 4.8 OPPFØLGINGSMØTER Ped.leder følger opp IO-planen i samarbeid med foreldre/foresatte primært gjennom foreldresamtalene, men også gjennom egne møter ved behov Andre samarbeidspartnere innkalles ved behov 4.9 ÅRSRAPPORT VURDERING Ped.leder utarbeider årsrapport på bakgrunn av læringsmål i IOP, slik at rapporten utgjør en helhetlig vurdering av barnehagetilbudet - VEDLEGG B9.13 Årsrapporten sendes foreldre/foresatte med kopi til PPT og Service- og forvaltningsteamet INNEN 1. MAI Det er et krav i opplæringsloven 5-5 annet ledd at det hvert år skal utarbeides en rapport for alle barn med rett til spesialpedagogisk hjelp. Rapporten skal gi en skriftlig oversikt over den tilretteleggingen som barnet har fått, og en vurdering av utviklingen til barnet. Det er en forutsetning at vurderingen skal skje fortløpende gjennom hele året. Evalueringen skal inneholde: Hvordan barnets læring og utvikling har vært i forhold til oppsatte mål i IOP. Er målene nådd/ikke nådd? Er målene fortsatt relevante eller er det behov for endringer? Er det fortsatt behov for spesialpedagogisk hjelp? Hvordan skal arbeidet legges opp videre, evt. justeringer? 18

4 4.10 ØKONOMISKE FORHOLD Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage I følge Kunnskapsdepartementets rundskriv F Statstilskudd til drift av barnehager kan barn med nedsatt funksjonsevne ha behov for særskilt tilrettelegging av fysiske og personalmessige forhold i barnehagen for at de skal kunne ha nytte av oppholdet. En slik tilrettelegging vil ofte medføre ekstrakostnader for barnehageeier. Det gis derfor et ekstra tilskudd fra staten som kommer i tillegg til det ordinære driftstilskuddet. Dette statlige tilskuddet - øremerkede midler - blir fordelt mellom kommunene etter antall barn i kommunen i alderen ett til fem år. Det fremgår av rundskriv F at tilskuddet til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage ikke skal nyttes for å finansiere tilbud eller rettigheter barna har etter annet regelverk. Tilskuddet skal for eksempel ikke brukes til å dekke spesialpedagogiske tiltak etter opplæringslovens 5-7. Kommunen får midler til dette gjennom rammeoverføringene. Kommunen har det overordnede ansvaret for å gi barn med nedsatt funksjonsevne plass i barnehage. Det påhviler også kommunen å yte det som er nødvendig av midler i tillegg til tilskuddet fra staten, for å gi disse barna et godt og forsvarlig tilbud i barnehagen. Kommunen er ikke forpliktet til å yte mer enn de ekstra ressursene som kan anses nødvendige. Ordinær foreldrebetaling, det vil si utgifter som alle familier med barn i barnehage har, må foreldrene betale selv dersom ikke kommunen påtar seg å dekke disse utgiftene, jf. rundskriv F For barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehage, skal det imidlertid gis fradrag i foreldrebetalingen Spesialpedagogisk hjelp og fritak for foreldrebetaling i barnehage Barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehage etter 5 7 har rett til å få denne hjelpen gratis. Det skal derfor gis fradrag i foreldrebetalingen (oppholdsbetalingen) for den tiden barnet etter enkeltvedtak er tildelt spesialpedagogisk hjelp. Den øvrige delen av barnehagetiden kan kommunen kreve betaling for. I Kunnskapsdepartementets rundskriv F er reglene om fritak i foreldrebetalingen beskrevet slik: Kommunen må fatte et enkeltvedtak der det framgår klart hvilket tilbud om spesialpedagogisk hjelp et barn skal få, og som således må til for å oppfylle den retten barnet har etter opplæringsloven 5-7 (det samme gjelder for tegnspråkopplæring etter 2-6 tredje ledd). Dette betyr for eksempel at dersom kommunen mener det er nødvendig med en viss innsats fra en assistent i tillegg til pedagogressursen for at barnet skal få ivaretatt sin rett etter Opplæringsloven, må også dette klargjøres i vedtaket. Dernest må kommunen stipulere hvor mye av den samlede tiden barnet er i barnehagen som går med til å oppfylle retten etter 5-7 (eventuelt 2-6 tredje ledd), og som det dermed skal gis fradrag for. Når så omfanget av foreldrebetalingen er fastsatt, er det etter departementets vurdering ingen ting i veien for å spre innsatsen av spesialpedagogisk hjelp i tid på den måten som er naturlig i forhold til barnets totale oppholdstid i barnehagen, uten at dette får ytterligere konsekvenser for omfanget av foreldrebetalingen. Ved beregningen av hvor mye av oppholdstiden i barnehagen som det skal gis fradrag for i foreldrebetalingen, må det være den direkte hjelpen overfor barnet selv som teller. Ressurser til for eksempel opplæring av personalet, planleggingstid og pauser for personalet tas således ikke med i denne beregningen. Ut fra en totalvurdering mener departementet dessuten at heller ikke tid som benyttes til foreldrerådgiving trenger tas med i beregningen av den tiden det skal gis fradrag for. Etter loven er det ikke noe til hinder for at kommunen gir spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 i en privat barnehage til barn som har opphold der. Departementet forstår likevel loven slik at kommunen ikke trenger å dekke fradrag i foreldrebetalingen (i den private barnehagen) dersom kommunen på en klar måte har gitt tilbud om at hjelpen kan gis i kommunal barnehage på linje med andre barn som får slik hjelp der Skyss for barn i barnehage Opplæringsloven 7-6 Skyss for barn under opplæringspliktig alder Barn med rett til spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 har rett til skyss når det på grunn av særlege omsyn er nødvendig for å kunne ta imot denne hjelpa. 7-1 tredje og fjerde leddet og 7-4 gjeld tilsvarande. Som hovedregel får ikke førskolebarn som har barnehageplass dekket skyssutgifter når spesialpedagogisk hjelp gis i barnehagen. Førskolebarn følges/skysses vanligvis til barnehage av en voksen uansett. Har imidlertid barnet en funksjonshemming som gjør denne skyssen særlig byrdefull, kan kommunen dekke utgiftene til skyss de dagene den spesialpedagogiske hjelpen gis. I tilfeller der tilbudet om spesialpedagogisk hjelp er så langt fra hjemmet at skyssen er en urimelig stor byrde for foreldre/foresatte, og dersom barnet mottar spesialpedagogisk hjelp en annen plass enn i sin ordinære barnehage (f. eks. i en spesialinstitusjon), kan det innvilges fri skyss. For disse tilfellene må det vurderes om vilkåret særlige hensyn i Opplæringsloven 7-6 er oppfylt ut i fra en individuell vurdering. 19

5 Det forhold at foreldre/foresatte ikke disponerer bil/har sertifikat, er i utgangspunktet hensyn som ikke skal være sentrale i vurderingsgrunnlaget etter 7-6. Skyssansvaret blir ikke av den grunn alene veltet over på kommunen. Foreldre/foresatte som på grunn av egen sykdom ikke kan bringe/hente barnet i barnehagen, kan søke om fri skyss. Henvendelser skjer da til NAV. Foreldre/foresatte som skal søke om skyss skriver søknad med dokumentasjon på hvorfor vanlig transport til/fra barnehagen vil være særdeles byrdefullt. Søknaden leveres i barnehagen. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. 20