Sakspapirer. Saksliste ÅRSMELDING SKOLENE ORIENTERINGSSAK STRATEGI OG HANDLINGSPLAN FOR LIV 2009

Transkript

1 Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: Møtested: Rådhuset Møtetid: kl Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 158/08 08/1044 ÅRSMELDING SKOLENE ORIENTERINGSSAK PS 159/08 08/1066 STRATEGI OG HANDLINGSPLAN FOR LIV 2009 PS 160/08 08/1051 HØRING FORSLAG OM GRENSE FOR UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT I SJØOMRÅDET PS 161/08 08/1022 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING LAKSANAPORN Y. OLSEN PS 162/08 08/1106 HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSEARBEIDET LEBESBY KOMMUNE MED LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PS 163/08 08/1118 DELEGASJON AV MYNDIGHET VEDR BARNEVERN PS 164/08 08/1125 DELEGASJONSREGLEMENTET FOR LEBESBY KOMMUEN OPPHEVING AV VEDTAK PKT 3 I KSSAK 0020/05 PS 165/08 08/1116 OPPFØLGING AV KOMMUNESTYREVEDTAK STATUSRAPPORT NR.2/08 Postadresse: Postboks KJØLLEFJORD Besøksadresse: Strandveien 152/154 KJØLLEFJORD Telefon: Telefaks:

2 Side 2 av 129 PS 166/08 08/ ØKONOMIRAPPORTERING NR.10 11/08 Ofl 5 PS 167/08 08/1021 REGULATIV FOR EGENBETALING PLEIE OG OMSORGSTJENESTER LEBESBY KOMMUNE PS 168/08 08/949 BISTAND TIL SNØBRØYTING KJØLLEFJORD PS 169/08 08/1029 TILSKUDD TIL SNØBRØYTING LAKSEFJORD PS 170/08 08/1075 BUDSJETT HAVN 2009 PS 171/08 08/1088 UTLEIEPRISER KULTURBYGG PS 172/08 08/967 KULTURMIDLER 2008 RESTTILDELING PS 173/08 08/1092 UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT FOR 2009 PS 174/08 08/1093 SKATTØRE FOR 2009 PS 175/08 08/1043 RENOVASJONSAVGIFTER 2009 PS 176/08 08/1055 GEBYR FOR FEIING OG KONTROLL 2009 PS 177/08 08/1081 VANNAVGIFTER 2009 PS 178/08 08/1083 AVLØPSAVGIFTER 2009 PS 179/08 08/1105 BOLIGUTLEIEPRISER 2009 PS 180/08 08/1109 GEBYRER ETTER PBL OG DELINGSLOVEN 2009 PS 181/08 08/1119 GEBYRER FOR DIV. VARER OG TJENESTER PS 182/08 08/429

3 Side 3 av 129 BUDSJETT 2009ØKONOMIPLAN PS 183/08 08/1128 TILSKUDD TIL KJØLLEFJORD HAVN PS 184/08 08/840 SØKNAD OM STARTLÅN 5a Ofl 5a

4 Sak 158/08 ÅRSMELDING SKOLENE ORIENTERINGSSAK Saksbehandler: Jan Holm Hansen Arkivsaksnr.: 08/1044 Saksnr.: PS / PS 158/08 Arkiv: A20 &14 Utvalg Kommunestyret Formannskapet Møtedato Innstilling: Lebesby kommunestyre tar årsmelding fra skoleverket i kommunen til etterretning. Dokumenter: årsmelding fra Lebesby oppvekstsenter (ikke lagt ved saken, men er i saksmappa) årsmelding fra Kjøllefjord skole (ikke lagt ved saken, men er i saksmappa) Faktaopplysning: Denne årsmeldingen skulle vært lagt frem på det første kommunestyremøtet i høst. Men på grunn av at skolene ikke rakk å få den ferdig før ferien, så foreligger den ikke før nå. Årsmeldingen bygger på skolenes årsmeldinger, og de er derfor ikke tatt med i dette dokumentet, men ligger i saksmappa. Kunes skole leverte ikke årsmelding, og er derfor ikke med i denne meldingen. Konsekvenser for miljøet: ingen Kommunenivåets årsmelding ÅRSMELDING /VURDERING FOR SKOLEÅRET OPPVEKSTETATEN SKOLENE Side 4 av 129

5 Sak 158/08 A. ELEV/PERSONALOPPLYSNINGER 1. Elevtall, gruppeinndeling (data hentes fra GSI) Årstrinn Elevtall Antall grupper 1. årstrinn Lebesby Kunes Kjøllefj. Kjøllefjord Lebesby To gr. i 13 t U 1 13 D TOTALT 175 Antall i SFO E L Deling i engelsk og noe i norsk T Normalt udelt gr., heimk. for 9.kl, Kuh for 8 og 10, to fremmedspråk Elevtallet har steget med 9 siden forrige skoleår. Stigningen gjelder både Kjøllefjord og Lebesby skole. Kunes skole har ikke levert årsmelding, men er medregnet når det gjelder elevtall Lebesby skole har hatt 3 gjesteelever i 2., 4., og 7.klasse fra Karasjok, fra skolestart til høstferien. 2. SKOLER Årstrinn Kjøllefjord Lebesby 1.klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse Side 5 av 129 Kunes 1 Sum 24 15

6 Sak 158/08 9.klasse klasse Kjøllefjord skole er en fulldelt 110 skole med elever på alle trinn. Skolen har 139 elever. Skolen har SFO med 28 barn. Lebesby oppvekstsenter er en fådelt skole 1 10 skole med elever på alle trinn. Skolen har 32 elever. Oppvekstsenteret inneholder også barnehage og SFO med 4 elever. Kunes skole er udelt med 4 elever 3. SFO Både Kjøllefjord og Lebesby har tilbud om skolefritidsordning. Tilbudet gjelder 1. 4.klasse etter skoletid. I Kjøllefjord er det tre ansatte i delstillinger, og på Lebesby er SFO innlemmet i barnehagen. I Kjøllefjord er kapasiteten begrenset av lokaler, så siste år har samfunnshuset vært brukt for å kunne etterkomme ønsket om sfoplass. På Lebesby har kapasiteten sammenheng med antall barn i barnehagen, men dette har ikke vært noe problem hittil. 4. Elevfravær Elevfraværet har økt betraktelig. Hovedgrunnen er at foreldre tar ferie i skoleåret og skriver elevene ut av skolen for en periode. Med godt planlagte arbeidsoppgaver til elevene, bruk av fronter, eller annen kommunikasjonsmiddel vil elevene kunne være oppdatert. Ugyldig fravær har ikke økt særlig mye sammenlignet med tidligere år. 4. Spesialundervisning hjemlet i enkeltvedtak Skolene jobber med tiltak innafor begynneropplæring lesing og skriving. Kommunen har hatt samtlige lærere på kurs i tilpasset opplæring samt at en har lærere på videreutdanning. For å ikke øke spesialundervisningen vil kommunen fortsette satsingen på bedre tilpasset opplæring. For øvrig er det oppgang i spesialundervisning fra forrige skoleår fra 6 til 9enkeltvedtak og fra 1480 timer til En av hovedgrunnene til denne økningen er tilflyttete elever med enkeltvedtak. 5. Personalsituasjonen (hentes fra GSI) Personalet Side 6 av 129 Ant. årsverk Antall personer

7 Sak 158/08 Pedagoger 19,69 28 Hvorav tid til ledelse 2,60 7 Hvorav ufaglærte lærere 1,80 5 Assistenter spesifiser her utdanningsbakgrunn Vaktmestere 1,39 3 0,73 2 Renholdere 3,04 4 Personale i SFO 1,44 6 Verneombud, navn: Kjøllefjord: Roger Lorentsen og Hilbjørg Pedersen, Lebesby: Janne Valle. Vurdering/tiltak: Ved Kjøllefjord skole har det til tider vært vanskelig på grunn av en langtidssykemelding og en svangerskapspermisjon blant lærerne og en langtidssykemelding blant assistentene. I tillegg til fravær ved kurs, politisk aktivitet, syke barn og annet kortidsfravær har lærerdekningen til tider vært ustabil i enkelte klasser. Det har vært svært vanskelig å få tak i vikarer. 6. Personalfravær Lebesby Årsak % Sykefravær 16,78 (ett langtidsfravær, 9mnd) Annet fravær 3,08 ( i hovedsak politisk aktivitet) Kjøllefjord Årsak Dager % Sykefravær ,08 Syke barn 18 0,29 Egenmeldinger 75 1,20 Ferier 60 år 25 år 20 0,32 Annet fravær ,5 Vurdering/tiltak: Prosentene er regnet ut etter 48 ukers arbeidsår. Den store økningen i fraværet skyldes først og fremst 4 langtidssykemeldte og en svangerskapspermisjon. I tillegg Side 7 av 129

8 Sak 158/08 er det mange politisk aktive blant de ansatte og mye kursvirksomhet for lærerne, som gir høgt fravær. B. ØKONOMISKE RAMMER/ BYGNINGER/ UTSTYR/ VEDLIKEHOLD/SIKKERHET 7. Økonomisk ramme til pedagogisk drift Hva har skolen hatt disponibelt og hva har skolen prioritert: Kjøllefjord Hva har skolen hatt disponibelt og hva har skolen prioritert: Lærerlønn Lønn assistenter + kontorpers Fritt skolemateriell Lærebøker Ekskursjoner Undervisningsutstyr Skolebibliotek Vedlikehold utstyr Data og informasjonsutstyr Vurdering/tiltak: Tallene fra 2007 er regnskapstall og viser altså hva som er brukt. Når en ser bort fra lønningene, er det brukt mer enn budsjettert på fritt skolemateriell, undervisningsutstyr og data og informasjonsutstyr. Vi har kjøpt nye lærebøker i matematikk til mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Norsk og engelsk til 8. og 9. klasse, og nye datamaskiner til lærerne. Vi har kjøpt ny sag og slipemaskin til sløyden + 40 nye elevstoler.. Dette fikk vi gjort fordi vi fikk ekstrabevilgninger på slutten av året Når en sammenligner budsjettene for år tilbake, ser en at det som øker i skolen er lønningene. Det andre står stille. Det vil si at det er en reell nedgang i budsjetterte midler til drift av skolen. Side 8 av 129

9 Sak 158/08 Lebesby Økonomisk ramme direkte til pedagogisk drift er ca. 2,95 MKr. Prioriterer undervisning, hjelpeutstyr for undervisninga, bøker og oppgradering av data Vurdering/tiltak: Økonomisk ramme til Lebesby oppvekstsenter er tilfredsstillende. Kunes Vurdering/tiltak: Kommunens vurdering/tiltak: Når det gjelder Lebesby oppvekstsenter så er økonomien tilfredsstillende. Ved Kjøllefjord skole er det forholdsvis få lærere og stor slitasje på lærerne på grunn av stort fravær og vanskelig vikarsituasjon. 8. Disponering av ressurser (årstimer) Undervisning Samarbeidstiltak Andre tiltak Ca 2500 timer fordelt på: Til sammen 1577 timer, Felles planlegging, teamtid og fordelt prosentmessig slik: informasjonsmøter Teamledere 12,00 % Kontaktlærere 38,50 % Rådgiver 8,60 % Sosiallærer 5,00 % SUleder 7,70 % Over 55år 29,00 % Over 60 år 25,00 % 60årsuka 5,20 % Byrdefull underv. 28,40 % Side 9 av 129

10 Sak 158/08 9. IKT Antall lærere pr. maskin Antall elever pr. maskin Vurdering av maskinparken Alle har hver sin pc? Lærermaskinene ved Kjøllefjord skole er helt nye, men 10.klasses maskiner er av variabel kvalitet. Det er kjøpt inn 4 nye klasseromsmaskiner og de beste av de gamle lærermaskinene kan brukes i klasserom. Vurdering/tiltak: Hvis Kjøllefjord skole skal kunne ha samme kvalitet på IKT sida som nå, må det settes av penger hvert år på investeringsbudsjettet til vedlikehold og nødvendig utskiftning. Skolen har en maskinpark på ca. 80 maskiner, og det sier seg selv at det koster å ha denne operativ til enhver tid. anslagsvis hvert år må settes av. I Lebesby består maskinparken av tynne klienter (billige, brukte maskiner) knyttet til sentral server i Kjøllefjord. Driften av linjer og servere er betydelig forbedret. Har kjøpt inn større lokale maskiner som kan ivareta oppgaver som ikke kan kjøres på sentral server, bl.a. redigering. 10. Lærebøker Kort vurdering: Kjøllefjord skole har fornyet en del etter Kunnskapsløftet. Teamene vurderer og prioriterer innkjøp etter behov. Lebesby bruker fortsatt bøker etter L97 Vurdering/tiltak: På Kjøllefjord skole er det meste av elevbøker på klasse engangsbøker. Dvs. at hvert år koster det oss ca kr å kjøpe bøker til elevene på småtrinnet. Når budsjettet for skolebøker er på kr, vil det ta år før vi får fornyet lærebøkene på de andre trinnene hvis det ikke gies ekstrabevilgninger slik som høsten Lebesby skole vurderer fortløpende om bøker til Kunnskapsløftet gir bedre undervisning. Det er og en stor økonomisk utfordring at det gis ut få flergangsbøker på småtrinnet, de aller fleste i norsk, matte og engelsk er engangsbøker. 11. Læremidler Kort vurdering: Skolene bør sette opp klare prioriteringer, prissette og vurdere innafor eget budsjett før de ber om mer penger. Side 10 av 129

11 Sak 158/ Bygninger og vedlikehold Kjøllefjord Hva: Vurdering: Nye vinduer i 2. og 3. etasje. Reparasjon av radiatorer og fyrkjele, eller helt nytt oppvarmingssystem på Kjøllefjord skole Trekkfulle vinduer i 2. og 3. et. Radiatorene skal spyles til sommeren for bedre yteevne. Kostnader til reparasjon/utskifting av vinduer må settes på investeringsbud for 2009 Utført arbeid ute: Utført arbeid inne: Spesielle miljøtiltak: Behov fremover: Kommentar: Dette ligger under teknisk, og fra neste rapport bør dette punktet fylles ut av den etaten. Lebesby Utført arbeid ute: Hva: Vurdering: Noen forbedringer på lekeplass Snart utført i henhold til plan. Mangler å få på plass ny sandkasse Male bygget og vedlikeholde vinduer Avsatt noen midler, men vanskelig å finne folk til utførelse Forbedre leke og uteareal, bygge ballbinge Ikke så store kostnader utover bevilget, men behov for personell og maskinarbeide Utført arbeid inne: Spesielle miljøtiltak: Behov fremover: Forbedre fyringsanlegg, jevnere temperatur Oppgradere bassenget Inneklima Side 11 av 129 Installere varmestyring Ligger inne i langtidsbudsjett, må prosjekteres snarest. Klages på dårlig inneklima i klasserom, noe kan forbedres ved å endre lufterutiner

12 Sak 158/08 Kunes Hva: Vurdering: Utført arbeid ute: Utført arbeid inne: Spesielle miljøtiltak: Behov fremover: Kommunens vurdering: Bygningsmassen i Kjøllefjord og på Kunes er lagt inn under teknisk etat, og denne etaten bør hvert år ha en gjennomgang sammen med rektor og verneombud. Dette bør gjøres før budsjettrammene vedtas. 13. Inventar og utstyr Kjøllefjord Hva: Nye anskaffelser: 40 elevstoler. Skap til arbeidsrommene Videre behov: Utstyr til sløydgarderobeskap til lærerne. Vurdering: Flere elevstoler Lebesby Hva: Nye anskaffelser: Datamaskiner og skrivere. Mattetralle til gymavdelinga. Videre behov: Oppgradering av noen elevstoler Side 12 av 129 Vaktmester laget denne høst 2007 Skulle tas høsten 20007, men ikke mulig å oppgradere. Må Interaktiv tavle og projektorer kjøpe nytt. Avventer elevsituasjonen. til klasserom Forbedring av sløydverktøy som begynner å bli svært mangelfullt Kunes Vurdering:

13 Sak 158/08 Hva: Vurdering: Nye anskaffelser: Videre behov: Kommunens kommentar: Dette er ting som kan gjøres innafor eget/oppvekstetatens budsjett/eventuelt lage prioriteringer med pris. 14. Brannvern, livredning HMS Kjøllefjord Brannøvelser: (antall, vurdering) En gjennomgang av branninstruks hvor brannslokkingsapparater og brannslanger er plassert med personalet. Gjennomgang av branninstruksen med elevene samt en brannøvelse med brannsirener og evakuering av bygning og kontroll av alarmen. Livredningskurs (antall godkjente instruktører angis her): Ingen kurs dette året. HMS/miljørettet helsevern: (oppfølging jfr. HMSperm) Verneombudet var på 40 timers kurs sist kommunen arrangerte det. Handlingsplaner: I tillegg til skolens Virksomhetsplan har en også en Kriseplan for Kjøllefjord skole som omhandler hva en skal gjøre ved skader, vold brann og dødsfall. Skolen har i tillegg en Handlingsplan mot mobbing. Vurdering/tiltak: Virksomhetsplanen deles ut til samtlige elever/foresatte ved skolestart. Alle planer som skolen følger er lagt ut på kommunens hjemmeside med linker knyttet opp mot skolen. Lebesby Brannøvelser: (antall, vurdering) 1 gjennomgang med personalet, 1 gjennomgang med personal og elever og 1 uanmeldt OK. Brannsikkerheten tilfredsstillende, jfr. tilsyn sommer Side 13 av 129

14 Sak 158/08 Livredningskurs (antall godkjente instruktører angis her): Må gjennomføres høsten 2008 for alle som skal ha svømming. HMS/miljørettet helsevern: (oppfølging jfr. HMSperm) Nytt verneombud og rektor deltok på HMSkurs våren 2007, systemrevisjon ikke foretatt. Mangler her er og påpekt ved brannsynet. Handlingsplaner: Hjeminformasjon/virksomhetsplan Kunes Kommunens kommentar: Brannvern, livredning og HMS er rektors ansvar. Hver skole skal ha virksomhetsplan og plan mot mobbing. De som ikke har dette bør få det på plass snarest. Tiltak innenfor dette området bør innarbeides i en felles plan for skolene i kommunen. C. MEDVIRKNING OG MEDBESTEMMELSE 15. Rådsorganene SU Samarbeids/skolemiljøutvalget Side 14 av 129 Viktige saker

15 Sak 158/08 Kjøllefjord: Antall saker: 17 Plan for sosial kompetanse Virksomhetsplan Visjon for Kjøllefjord skole Endring av ordensreglement Budsjettmessige ønsker for 2009/investeringsbudsjettet Skolens uteområde Lebesby: Antall saker: 11 Ordensregler, branninstrukser, budsjett, arbeidsrute, årsmelding, årsplaner, ferietid, navnsetting klasserom, evaluering Kunes: Antall saker: Elevrådet Viktige saker Kjøllefjord: Antall saker: 25 Endring av ordensregler, uteområdet, inneordninga i friminuttene. Lebesby: Antall saker: 6 Ordensreglement, ramminstrukser, arbeidsrute, navn på klasserom Kunes: Antall saker: Side 15 av 129

16 Sak 158/08 FAU Foreldrerådet: Kjøllefjord: Antall saker: 14 Lebesby: Antall saker: 17 Viktige saker Dugnad, høringsuttalelse ang. formålsparagrafen, visjon for kjøllefjord skole, skolens virksomhetsplan, investeringsbudsjettet og uteområde, budsjettmessige ønsker 2009 Årsmelding, OD dagen, bruk av vikarer/informasjon om dette, arbeidsruta, ansvar for elevene; inspeksjon, arrangement, aggregat, utelekeplassen Kunes: Antall saker: Kommunens kommentar: Ved Lebesby skole har elevrådet fortsatt ikke tilfredsstillende aktivitet og dette arbeidet må forbedres. 16. Samarbeid hjemskole Kjøllefjord: Målene for samarbeidet er nedfelt i virksomhetsplanen. Kontakten hjem fungerer greit med to foreldremøter og to konferansetimer med fire skriftlige rapporter i løpet av skoleåret. Ellers opplever vi at både foresatte og lærere/ledelse tar kontakt med hverandre ved behov. Skolen setter veldig pris på det engasjementet foresatte viser i forbindelse med turer, arrangementer og dager der det er spesielle ting som foregår. Lebesby: Skolen inviterer foresatte med på de fleste aktivitetsdager ute av klasserom og på alle arrangementer i sentrets regi. Vi har ikke funnet en konstruktiv form på samarbeidet som kommer elevene fullt ut til gode, det gjelder spesielt på informasjonssiden. Rektor oppfatter ikke dialogen med FAU som spesielt god dette året, bl.a. er dialogen for mye preget av resolusjoner og skriftlige redegjørelser. Det er og lærere som gir uttrykk for at de synes foresatte (ikke spesielt FAU) bryr seg for mye om den daglige driften og lærernes områder. Kunes: Side 16 av 129

17 Sak 158/08 Vurdering/tiltak: Lebesby Behov for en avklaring av roller og arbeidsformer. Tidligere ble rektor invitert til FAUmøter, men ikke dette året. Det kunne kanskje avklart noen spørsmål direkte, men jeg ser og at årets arbeidsform i FAU kan ha til hensikt å frambringe skriftlig informasjon som kan brukes overfor de øvrige foreldrene. 17. Samarbeidsrutiner med barnehage (overgang barnehageskole) Kjøllefjord Det er i skolebasisteamet opprettet et samarbeid mellom skolen og barnehagen når det gjelder overgangen barnehage/ skole. Skolen får om våren tilsendt ei vurdering av hvert enkelt barn som skal starte på skolen. Hvis det er behov for det, vil det bli et møte mellom barnehage og skole der eventuelt PPD deltar. Lebesby Barnehagen og skolen er sterkt integrert og det betyr at alle elever mellom 1 og 16 år deltar på de arrangementer som passer for alderen. Det gjelder aktivitetsdager, konserter og arrangement i forbindelse med oppstart, jul, påske og avslutning. Barnehagebarna er derfor godt kjent med skole og elever før de kommer inn i skolen. En forsøker og å gi et tilbud til 5 åringene i barnehagen, men dette er noe avhengig av bemanning og sammensetningen av barn i barnehagen. En anser at det er en større utfordring å tilvenne barn som ikke har vært i barnehagen til en elevtilværelse i skolen Kunes: 18. Øvrige samarbeidspartnere Kjøllefjord Antall møter Side 17 av 129 Aktuelle tema

18 Sak 158/08 PPtjenesten Ukentlige Spesialundervisning, sosial trening, utagerende elever, enkeltvedtak og IOPer, Skolebasisteam, overgangen barnehage/skole Skolehelsetjenesten ukentlig Tilbud til elevene, skolebasisteam Skoletannlege Ukentlig Adm/kontoret sender opp elever som skal til skoletannlegen Oppvekstkontoret ukentlig Møter ca 1 gang pr mnd. Uformell kontakt ukentlig Arbeidstakerorg. månedlig Faste drøftingsmøter Andre 2 Skolebasisteamet Forskrift om internkontroll 0 Kommunelege (Forskrift om miljørettet helsevern) 0 Mattilsyn 0 Brannmester (FOBTOB) 2 Produkt og elektrisitetstilsyn (Kraftlag) 0 Forskrift for utelekeplasser (drift og utbygging) 3 Arbeidstilsyn 0 Brannprotokoll Planlegging og opparbeiding av utarealet Lebesby Antall møter Side 18 av 129 Aktuelle tema

19 Sak 158/08 PPtjenesten 13 IOP og rapport for elever som får spesialundervisning. Orientering til alle lærere om hvordan det er å være tunghørt og tiltak vi må følger opp. Spesielle utfordringer i småtrinnet. Skolehelsetjenesten helsesøster i uskolen helsesøster i uskolen Skoletannlege 1 Tannhelsetjenesten orienterte om tannhelse og tiltak overfor alle elevene våren 2007 Oppvekstkontoret 5 Rektormøter Hjørdis vedrørende TILSS og stasjonsundervisning Arbeidstakerorg. Andre 1 Barnevern(student) og psykiatrisk sykepl Forskrift om internkontroll Kommunelege (Forskrift om miljørettet helsevern) Mattilsyn Brannsjef Produkt og elektrisitetstilsyn (Kraftlag) Forskrift for utelekeplasser (drift og utbygging) Arbeidstilsyn D. INNHOLD OG KOMPETANSE 19. Egne satsingsområder Kjøllefjord Hovedområder Side 19 av 129 Mål Tiltak Vurdering

20 Sak 158/08 Matematikk på småtrinnet Veilede elevene fra Lærerne blir kurset. primitive Elevene blir veiledet i timer læringsstrategier hvor det er to lærere tilstede. til mer formålstjenlige strategier God effekt. Vi fortsetter neste skoleår med prosjektmidler til å gjennomføre fullstendig variant av opplegget Visjon for skolen Lage visjon Gjennomføres fra skolestart høsten 2008 Sosial kompetanseplan for skolen Lage plan Gjennomføres fra skolestart høsten 2008 Lebesby Hovedområder Mål Tiltak Vurdering Bedre fokus på kunnskapsmål og målformuleringer i arbeidsplaner Klarere definerte læringsmål Læringsmålene skal framkomme på ukeplanen og prøver skal ta utgangspunkt i disse Dette er igangsatt hos noen, men ikke fullt ut gjennomført. Betydelig bedring. Læringsstrategier Læringen ta utgangspunkt i hvordan eleven lærer best Bruke Er begynt, læringsstrateg noen flinkere iplanen enn andre Tilpasset opplæring Læringen tilpasses den enkelte elevs nivå Forbedre bruk av kartleggingsprøver og utstyr. Bestemt at det gjennomføres egne kartleggingsprøver ved skolestart. Kunes Hovedområder Mål Side 20 av 129 Tiltak Vurdering

21 Sak 158/ Organisering og utviklingsområder Kjøllefjord Utviklingsområder Mål Tiltak Vurdering Spesialundervisning Minske behovet for spesialunder visning. Tilpasset undervisning. Kvaliteten på undervisning for de svake elevene har gått nes, pga stort fravær av lærere og umulig å finne vikarer. Lesefresen Øke kvaliteten Sosialpedagogisk arbeid Finne de verdier Gjennomgang av den som skolens visjon generelle delen av skal bygge på kunnskapsløftet Her har en ikke fått i stand de kurs og oppdateringer som var planlagt på grunn av sykdom hos kursholder. Nytt av i år er at alle elevene får opplæring i bruk av diverse læringsstrategier slik at de etter hvert skal ha en bank å ta av. Læringsstrategiplanen er evaluert i vår, og det er stort sett positive tilbakemeldinger. Planen for digital kompetanse skal evalueres neste skoleår Tema prosjektarbeid Ekskursjoner, nærmiljøtiltak Undervisningsorganisering Basiskompetanse: læringsstrategier digital kompetanse motivasjon sosial kompetanse Vi følger også en kommunal plan for hvilken digital kompetanse elevene på hvert årstrinn skal ha Evnt. annet pedagogisk utviklingsarbeid Utarbeidelse av visjon for skolen. Utarbeidelse av sosial kompetanseplan for skolen Side 21 av 129 Begge planene skal settes i verk fra skoleåret 2008/2009

22 Sak 158/08 Skolefritidsordningen Lebesby Mål Tiltak Spesialundervisning Vurdering De brukte timene synes å ha gitt god effekt, behovet blir redusert neste år Sosialpedagogisk arbeid Tema prosjektarbeid Ekskursjoner, nærmiljøtiltak Undervisningsorganisering Basiskompetanse: læringsstrategier digital kompetanse Organisere denne TILLS i slik at underv. blir barnetrinnene, 1. bedre tilpasset den 7.klasse enkelte elev Foreløpig kommet så smått i gang i småtrinnet. Lokal mentor langtidssykemeldt Øke bruken av IKT i fagene, samt bruk av Classfronter Vi beveger oss framover, men er svært avhengig av den enkelte lærers kompetanse. Classfronter er for lite brukt motivasjon sosial kompetanse Gjøre elevene i stand til å samhandle med andre mennesker i ulike situasjoner Har arbeidet aktivt med dette og mener vi ser klare forbedringer Evnt. annet pedagogisk utviklingsarbeid Skolefritidsordningen Avsette tid til å Sette fast tid til øke kvaliteten, slik aktiviteter med bare at det ikke bare SFObarna blir oppbevaring i barnehagen 21. Kompetanseutvikling/kurs Lærere: Side 22 av 129 Elevene er slitne når de kommer i SFO og vil helst leke framfor organiserte aktiviteter

23 Sak 158/08 Hvor mange lærere gjennomførte etter/videreutdanning innen ulike områder: Fag eller utviklingsområder: 14 dg. 1 uke 23 uker Matematikk 11 Naturfag 5 rådgiverkurs 5 Tilpasset opplæring 22 Ungt entreprenørskap 4 skrivekurs 2 Annet 15 Over 3 uker VidereUtd. Kommentar Kjøllefjord: innenfor annet ligger musikk, rådgivning og norsk Kommentar Lebesby: Annet: 18.9.: vårt lokalsamfunn, Ellef og Anna, : diabeteskurs, Lillian og Johnny, 5. og 6.11.: TpO, Else, Mari, Sverre, Lillian, Anna, Ellef, Johnny, : Kor Arti, Janne, Anna, : TpO; Skoleleder(e): Skoleleder(e) som deltar i etter/videreutdanning innen ulike områder: Fag eller utviklingsområder: 14 dg. 1 uke 23 uker Over 3 uker VidereUtd. Pedagogisk ledelse Prosjektstyring 2 Læringsstrategier Pedagogisk bruk av IKT Annet: skoleledelse 8 Kommentar Kjøllefjord: under annet er kurs i skolevurdering og arkiv Kommentar Lebesby: under annet er 28.8.: PASkurs, Karasjok, : Prosjektstyring, omstillingsprogrammet, 17.9: Arena budsjett, 23. og : Rådgiverkurs, Lillian, Johnny, : Lederutviklingsseminar, politisk og administrativ, : Lederkurs, Forv.loven/saksbehandling, : Rådgiverkurs, Lillian, Johnny, 27.5.: Persarb./personalledelse Side 23 av 129

24 Sak 158/ Videre behov for kompetanseheving Lærere: Videre behov for kompetanseheving i prioritert rekkefølge: Fag eller utviklingsområder: Kjøllefjord Lebesby Organisering i klasserommet 1 Tipassa opplæring Læringsstrategier Vurdering Natur og Miljøfag Matematikk Sosial kompetanse Digital kompetanse Læreplanarbeid Musikk(data) musikk Engelsk Klasseromsorganisering kroppsøving Kommentar Lebesby: En må fortsatt heve kompetansen, men det er og viktig å arbeide med problemstillingene slik at en får noe egen erfaring å bygge på learning by doing. Min opplevelse er ofte at vi lærere er skremmende lik elevene i læringssituasjonen og vil helst ha resultatet plassert direkte uten alt for mye egenarbeid. Kommentar Kjøllefjord: Vi har pr i dag 1 person i grunnskolen som har en halvårsenhet i matematikk utover lærerskolen. I musikk har vi dette året en person som er utdannet, og i kroppsøving har vi ingen kvinnelige lærere som har kompetanse. Derfor er det ønskelig at vi får noen til å ta videreutdanning, selv om det er lite sannsynlig at det er noen av våre faste lærere som kan tenke seg det. Da blir korte kurs et alternativ en må se på. Skoleledere: Videre behov for kompetanseheving i prioritert rekkefølge: Fag eller utviklingsområder: Skolebasert vurdering Skolejuss Kontor 2000 Excel Økonomi/budsjett arkiv Kjøllefjord Lebesby Kommunens kommentar: På kommunenivå har en et samarbeid om kompetanseheving når det gjelder skole og barnehage i en region bestående av kommunene Lebesby, Gamvik, Porsanger, Karasjok og Kautokeino. Dette kalles RSKMidt Finnmark. RSKMidt Finnmark Side 24 av 129

25 Sak 158/08 lager en kompetansehevingsplan for hvert skoleår. I denne planen tar en hensyn til innspill fra skoler og fagforeninger i regionen samt de sentrale føringer fra utdanningsdepartementet og direktoratet. E. LÆRINGSUTBYTTE OG MILJØFAKTORER 23. Avgangskarakterer for 10. klasse begge skolene Standpunkt Karakter (antall) Norsk hovedmål Norsk sidemål Engelsk Matematikk Samisk/finsk 6 fritatt 6 fritatt Eksamen Karakter (antall) 1 2 Norsk hovedmål Norsk sidemål Engelsk Matematikk 3 4 Samisk/finsk Muntlig eksamen Standpunkt Fag 1 Eksamen 2 KRL Norsk Naturfag Vurdering/tiltak Kjøllefjord: Snittet på standpkt.karakterer i norsk hovedmål: 3,13 2,83 Snittet på standpkt.karkater i engelsk 3,13 Snittet på standpkt.karakter i matematikk: 3,00 Side 25 av Snittet på standpkt. Karakter i norsk sidemål. 6 1

26 Sak 158/08 Snittet på eksamenskarakterer i norsk: 3,13 Snittet på standpkt. i fagene de kom opp i muntlig i, var: 3,19 Vurdering/tiltak Lebesby: Rimelig fornøyd med et totalt karaktergjennomsnitt for alle fag og alle elever på 4,46. Dette var en svært arbeidsom og flink gjeng. 24. Elevundersøkelsene, (jfr. 23 i forskrift til Opplæringslova) Resultat: 5 er topp unntatt mobbing der maks er 0 Kjøllefjord Årstrinn Område Resultater Mellomtrinne t og ungdomstrinn et 70 inviterte elever har vært med på undersøkelsen, og den viser det forventer at den skal vise. Skolen har noen elever som mangler motivasjon, samarbeid med hjemmet og som skaper uro i klassen. Kommentarer Men ca 95 % av elevene trives godt på skolen og er motivert for skolearbeide Side 26 av 129 Undersøkelsen har vært tatt opp i klassene.

27 Sak 158/08 Lebesby har analysert resultatene Årstrinn Side 27 av 129 Resultater / Oppfølging/tiltak

28 Sak 158/ klasse Trivsel: Alle elevene trives litt eller godt og de har flere venner Motivasjon: De fleste elevene synes de er flinke til å jobbe i noen fag, og det samme sier de om lærernes evne til å gi dem utfordringer, lyst til å lære og trivsel med lærerne. Det synes å være en forbedring på dette området fra tidligere år Læring: Vi bruker fortsatt de tradisjonelle formidlingene via tavle, dialog og selvstendig arbeid. Det er sjeldnere bruk av praktisk arbeid og prosjekt. Data benyttes svært mye, og de fleste hjelpemiddel er lett tilgjengelig for elevene. Det er fortsatt noen som ikke vet hva de skal lære i noen fag. Dette må forbedres til alle fag. Vurdering og veiledning: Vi er blitt flinkere å få elevene som deltakere i vurderingsarbeidet, men må arbeide videre med system for utviklingssamtalene. Arbeidsmiljø: Det kan synes som om elevene ikke oppfatter oss som presis nok til timene. Litt usikker på hva som ligger i dette, men punktet må følges opp. Elevene har et brukbart arbeidsmiljø, men noen få blir fortsatt forstyrret av bråk, selv om det er bedring å spore. Det er delte meninger om de fysiske forholdene, men det går igjen at de ikke er særlig fornøyd med lufta og temperaturer i klasserommene. Lufta kan kun skiftes gjennom gode lufterutiner og temperaturene må foreløpig passes manuelt. Det siste er en utfordring når det gjelder å holde jevn temperatur, men generelt er det for varmt i rommene Mobbing: Elever svare at de en sjelden gang blir mobbet, men det bekymringsmessige er at det er lærere som står for denne mobbinga. Vi må identifisere hva denne mobbinga går ut på Elevmedvirkning: Elevene deltar lite i planlegging og valg av oppgaver, men i noen fag får de bestemme hvordan de skal arbeide med fagene. De har ingen formening om elevrådet jobber godt og er ganske sikre på at lærere og rektor ikke hører på elevrådet. Vi må arbeide med å utvikle strukturer som ivaretar elevenes rett til medvirkning Vi må arbeide mer aktivt for å få elevene mer involvert, gi de større forståelse av at de faktisk har innflytelse Side 28 av 129

29 Sak 158/08 Kunes Årstrinn Resultater Oppfølging/tiltak 25. Opplæringslovens 9a Opplæringslovens 9a3, jfr 9a4, pålegger skoler et aktivt og systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø. Har skolen tiltaksplan mot mobbing? Kjøllefjord skole har. Lebesby under utarbeidelse Når er planen revidert? Kjøllefjord høsten 2007 Er planen informert om og drøftet i personalet og rådsorgan dette skoleåret? Begge skoler ja Har skolen fattet enkeltvedtak etter Opplæringslovens 9a3? Oppgi evt hvor mange. Ingen av skolene har. Bruker skolen program for å motvirke mobbing og fremme sosial kompetanse? (I så fall hvilket? Kjøllefjord skole, nei. Lebesby skole har heller ikke, men vurderer å bruke Zippy. Har også momenter i Jeg kan som skal brukes i småtrinnet. 26. Kartleggingsprøver Kjøllefjord Årstrinn/fag Resultater Lesetester på alle årstrinn Testene taes før og etter De elevene som har spesielle klasselesekurs. Generelt gode problemer får hjelp i klassen resultater innenfor lesing og lesefres. Når problemene er så store at det ikke lar seg gjøre, anbefales det å søke om su timer Basisprøver i matematikk på alle trinn En prøve om høsten og en prøve om våren. Generelt har vi gode resultater. Det området hvor elevene scorer dårligst er på tekststykker Side 29 av 129 Oppfølging/tiltak Samme oppfølging som i lesing

30 Sak 158/08 Vurdering: Her viser matematikkprøvene at elevene ved Kjøllefjord skole har behov for å lære å lese i matematikk + innholdsforståelse generelt i lesing i alle fag. Lebesby Årstrinn/fag Resultater Oppfølging/tiltak 2.klasse Nasjonal kartlegging, lesing og matematikk. Tilfredsstillende i lesing, under pari i matematikk Må se om matematikkundervisningen er i samsvar med nasjonale forventninger og forbedre praksisen Kommentarer: Har vært vanskelig å komme i gang med arbeidet, dels fordi tilgjengelige prøver er byråkratiske og dels fordi ikke alle er like opptatt av kartlegging som vurdering. Kommer i gang med et nytt system med Carlsten og Matematikktester på alle trinn høsten Evnt. andre bruker/medarbeiderundersøkelser Kjøllefjord Type undersøkelse Resultater Oppfølging/tiltak Medarbeidersamtale med alle ansatte. Følges opp ved neste medarbeidersamtale Elevundersøkelsen Se over Foreldreundersøkelsen Det er omtrent ingen foreldre som svarer på denne. Inneværende år var det 5 stk Lebesby Type undersøkelse Resultater Lærerundersøkelsen Bare tre av ni lærere svarte på denne og en får derfor ikke ut noe resultat. Må sette av fellestid for at lærerne skal gjennomføre denne Foreldreundersøkelsen Oppfølging/tiltak Bare 2 av 28 svarte på denne. Kan ha noe med tida å gjøre og skal derfor starte undersøkelsen tidligere på vinteren. Ventet så lenge som mulig nå for å få bedre gyldighet på svarene. Tidligere sendte jeg ut skjemaet og la svarene inn på data. Denne gang skulle foresatte logge seg på selv og svare. Dette kan ha blitt en Side 30 av 129

31 Sak 158/08 barriere for noen. Kunes Type undersøkelse Resultater Oppfølging/tiltak Vurdering: Her er det mulig å gå inn på lærer/foreldreundersøkelsen for alle som vil. 28. Nasjonale prøver Kjøllefjord Årstrinn/fag Resultater Oppfølging/tiltak 5. klasse: Engelsk lesing Kj.fjord. skole 30% 50% 20% Finnmark fylke 34,5 % 46,2% 19,3% Hele landet 27,5 % 47,5% 25% Kj.fjord skole 23,8 % 47,6% 28,6% Finnmark fylke 26,6 % 50,1% 23,3% Hele landet 31,1 % 50,4% 18,6% Kj.fjord skole 9,5% 47,6% 42,9% Finnmark fylke 32,8 % 46,2% 21% Helelandet 26,6 % 47,2% 26,2% Lesing Regning 8. klasse 1 Engelsk lesing Side 31 av Resultatene for den enkelte elev blir tatt opp med elev og foresatte. Vi er ennå ikke gode nok på å bruke resultatene fra prøvene i den videre jobbingen

32 Sak 158/08 10% 80% 0% 10% 23,8% 39,7% 17,5% 4,9% 8,5% 19,5% 43,3% 20,9% 7,8% 0% 11,1% 44,4% 22,2% 22,2% Finnmark fylke 9,6% 18,2% 43% 18,1% 11% 7,5% 17,5% 41,3% 20,9% 12,8% 0% 11,1% 33,3% 22,2% 33,3% 24,8% 44,7% 14,9% 5,3% 18,9% 43,2% 20,4% 10,8% Kj.fjord skole 0% Finnmark fylke 13,9% Hele landet Lesing Kj.fjord skole Hele landet Regning Kj.fjord skole Finnmark fylke 10,3% 6,6% Hele landet Kommentarer: De nasjonale prøvene er delt inn i tre nivå for 5. klasse og fem nivå for 8. klasse hvor 1 er dårligst. Resultatene viser at Kjøllefjord skole scorer langt over fylkesgjennomsnittet og også over landsgjennomsnittet Nasjonale prøver Lebesby Årstrinn/fag Resultater Oppfølging/tiltak 5.trinn Ikke tilfredsstillende Forbedre kartlegginga på Nei tidligere klassetrinn for å følge opp. Se på gjennomføringa, der noen gav blaffen (engelsk) fordi de mistet gymtimen. 8.trinn Ikke tilfredsstillende Forbedre kartlegginga på tidligere klassetrinn for å følge Nei opp. Side 32 av 129 Evnt. tekniske problemer

33 Sak 158/08 F. EVALUERING På grunnlag av årsmeldingen punkt 128 gir personer/organ sin vurdering som inntas som del av årsmeldingen. Rektor legger fram årsmeldingen for lærerkollegiet, elevrådet, foreldreutvalget FAU og Samarbeidsutvalget med de retningslinjer som ligger i veiledningen til årsmeldingen, og sikrer at uttalelsene legges inn i endelig årsmelding som sendes oppvekstkontoret. 29. Rektors/leders refleksjoner/vurdering av skoleåret Kjøllefjord: Året har vært preget av stort fravær på personalsida. Dette har slitt på de som har vært igjen og dratt lasset. På et lite sted som Kjøllefjord er det vanskelig å finne egnede vikarer, så undervisningstilbudet vil bli kvalitetsmessig dårligere enn det kunne vært. Når en ser på resultatene fra de nasjonale prøvene, viser det seg imidlertid at Kjøllefjord skole hevder seg godt sammenliknet med både Finnmark fylke og landet for øvrig. Mesteparten av budsjettet ved skolen går til lønninger. Vi sliter med å finne penger til å fornye lærebøker. Kronebeløpet til lærebøker er det samme i 2009 som det var midt på 80tallet. Det totale driftsbudsjettet var høyere på 80 tallet enn nå. Vi har altså i praksis hatt en kraftig budsjettreduksjon. Så selv om alle politiske partier lover å satse på skolen, ser vi ingenting av dette verken i form av flere lærere eller større budsjetter ned på vår skole. Inneværende år har det gått greit pga ekstrabevilgninger på slutten av året. Lebesby: Rektor er komfortabel med at en ser en fortsatt positiv utvikling på mange områder. Det er ikke noen overraskelse at brukerundersøkelsene viser at vi ikke er helt på høyden når det gjelder elevmedvirkning i forhold til arbeidsplaner og individuell tilrettelegging. Vi må arbeide videre med tilpasning og følge opp med utviklingssamtaler med elevene. Det har vært en forverring av forholdet hjemskole dette året og det må vi gjøre noe med. Må finne fram til gode samarbeidsformer med større trygghet og tillit mellom hjem og lærere. Vi er fortsatt for dårlig til å bruke kartleggingsverktøy for å kvalitetssikre undervisninga som gis og forsikre oss om at elevene oppfyller kompetansekravene når de skal over i nye trinn. Det er lagt en plan for kartlegging av norsk, matte og engelsk ved skolestart og dette regner jeg med vil danne grunnlag for tilpasning og ressursbruk for å tette hullene. Vi tar og i bruk et verktøy som heter Jeg kan, hvor eleven og læreren sammen kan vurdere om kompetansemålene er nådd på de ulike stegene (stegark til 7. 8.trinn). Side 33 av 129

34 Sak 158/08 Årsmeldinga har vært behandlet i skolens rådsorganer, og behandlingen fremkommer i skolenes årsmeldinger. Jan Holm Hansen Side 34 av 129

35 Sak 159/08 STRATEGI OG HANDLINGSPLAN FOR LIV 2009 Saksbehandler: Toril Svendsen Arkivsaksnr.: 08/1066 Saksnr.: PS 31/08 PS 159/08 Utvalg Styret for nyskaping og omstilling Formannskapet Arkiv: U01 Møtedato Innstilling: Lebesby Formannskap vedtar Strategi og handlingsplan for LiV Lebesby i Vekst 2009 med tiltak og rammer for arbeidet med omstilling og næringsutvikling for neste år. Dokumenter: Strategi og handlingsplan for LiV 2008 Programstatusvurdering gjennomført av arbeidet i Samfunns og næringsplan for Lebesby kommune Faktaopplysning: Som en del av utviklings og omstillingsarbeidet tilbys kommunene å delta i en programstatusvurdering, en grundig gjennomgang av arbeidet så langt. Møtet ble gjennomført den i regi av Innovasjon Norge, som hadde leid inn konsulent Roald Johansen. Hele styret i LiV deltok, samt ordfører, rådmann og næringsadministrasjonen. Gjennomgangen resulterte i en del konkrete anbefalinger fra Roald Johansen når det gjelder arbeidet videre. Vi har limt inn oppsummeringen av rapporten hans under: Anbefalinger Lebesby i Vekst (LiV) arbeider godt og målrettet ut fra den vedtatte strategi og handlingsplan. Selv om det er et stort styre synes det som om alle er aktive i prosessen. Det gis følgende anbefalinger: 1. Strategi og handlingsplanen for omstillingsarbeidet bør spisses. Det er selvsagt at det drives nyskaping og næringsutvikling også utenom omstillingsprogrammet. Omstillingen skal være det lille ekstra som bidrar til en positiv næringsutvikling innen de områder som er kritiske eller har størst potensiale for Lebesby. Målene må konkretiseres ytterligere, herunder også hvilke robusthetsfaktorer som er viktig å fokusere på i Lebesby. Det må også fokuseres ytterligere på hvordan kompetansemiljøene kan knyttes opp mot utviklingsarbeidet. 2. Prosjektporteføljen bør gjennomgås med sikte på hvilke prosjekter som bidrar til måloppfyllelse. Prosjekter hvor en slik direkte sammenheng ikke er tilstede bør vurderes overført til andre program/organer. Programmet bør fokusere på forstudier og forprosjekt. Hovedprosjekt bør finansieres gjennom det ordinære virkemiddelapparat. Side 35 av 129

36 Sak 159/08 3. Organisering av omstillingsarbeidet som program i kommunen muliggjør at kommunens ressurser, rutiner og systemer må benyttes på en effektiv måte. Det bør inngås ressursavtale med kommuneledere om bruk av ressurser i programmet. Spesielt gjelder dette utførelse av administrative gjøremål i tillegg til konkrete prosjekter. 4. Det bør etableres et arbeidsutvalg bestående av styreleder (programansvarlig), et styremedlem og programleder som får fullmakt til å vedta tilsagn inntil kr ,. Tilsagnene refereres så i første styremøte. 5. Kommunen bør snarest vurdere gjennomføring av hele eller deler av prosjektkonseptet Næringsvennlig kommune. Dette må ses både i sammenheng med anbefaling (3) og tjenester overfor næringslivet. 6. Næringslivet bør trekkes mer inn i prosessene. Omstillingsorganisasjonen skal være katalysator for å få til en positiv næringsutvikling, men ansvaret (og resultatet) for nyskaping og utvikling må ligge hos de egentlige aktører, de som skal tjene på dette. Det anbefales derfor snarest å iverksette IN prosjekt SMButvikling. Dette har vist seg å være meget vellykket i andre omstillingsområder. Det bør utarbeides enkle rapporteringsrutiner som sikrer at kommunestyret får fremdriftsrapport hvert halvår. Dette bør ses i sammenheng med en informasjons og kommunikasjonsplan. Strategi og handlingsplanen for utviklings og omstillingsarbeidet i 2009 er gjennomarbeidet i styremøte i LiV den 21. og 24. november. Der forsøker styret å ta hensyn til anbefalingene som er fremkommet. Det er gjort en del endringer i dokumentet fra Noen av punktene er foreslått tatt ut av planen, fordi det er viktig å rendyrke det som er ansvaret til omstillingsprosjektet. Styret ønsker at de punktene som tas ut, fremkommer i saksfremlegget, og de er derfor satt opp nedenfor: Kap. 3.2 Resultatmål innen utgangen av 2010 punkt som fjernes: q Få opp leverandørbedrifter til petroleumsindustrien. Punktet slettes fordi tidligere gjennomgang viser at det ikke er stor interesse for dette blant næringsaktørene i kommunen. Det er nå en periode uten byggeaktivitet i petroleumsindustrien, så det vil ikke være en prioritert oppgave i LiV. q Legge til rette for at pendlere kan ha bosted i kommunen. Tilrettelegging med bolig og trivselstiltak er ikke en del av omstillingsorganisasjonens ansvarsområde. Det må komme under andre sektorer eller under øvrig næringsadministrasjon. q Etablering av 13årig skoleløp i kommunen for å beholde ungdommene lengre. Saken er svært viktig for kommunen og innbyggerne, og kan falle inn under planen fordi det bidrar til økt folketall og flere kompetansearbeidsplasser. Men prosjektet er for omfattende innenfor de rammer vi har, og vi ber Kommunestyre finne egne ressurser til å jobbe videre med saken. q Etablering av studiesenter Dette er også en svært viktig sak for kommunens innbyggere, men LiV oppfordrer Kommunestyret til å finne egne ressursene til å jobbe videre med denne saken. q Etablering av 5 elevbedrifter gjennom Ungt Entreprenørskap Lebesby formannskap vedtok i 2007 å delta i Ungt Entreprenørskap. Elevbedrift er en del Side 36 av 129

37 Sak 159/08 av satsingen, og det gjennomføres i 9. klassetrinn. Dette er nå iverksatt, og det vil bli gjennomført 2 elevbedrifter dette skoleåret, så LiV tar det derfor ut av sin plan. Øvrige endringer når det gjelder tiltak vil fremkomme av planen som sendes ut fra administrasjonen i løpet av de nærmeste dagene. Konsekvenser for miljøet: Ingen konsekvenser for miljøet. Vurdering: Da foreløpig arbeidsutkast ble sendt fra prosjektleder og ut til LiVstyret, rådmann og observatører den var det påtenkt en ny vinkling mot bolyst, trivselstiltak og dermed mer samfunnsrettet. Dette fordi styreleder og prosjektleder mener dette er svært viktige tiltak fremover for å tiltrekke oss arbeidskraft og beholde dem her, og dermed øke folketallet. Tilbakemeldingene fra Innovasjon Norge og Fylkeskommunen er at dokumentet blir da nesten som en kommunedelplan. Det blir for omfattende, og ikke mer spisset som det bør være. Tiltak i planen skal kun være det LiV har direkte ansvar for, og skal være det lille ekstra som bidrar til en positiv næringsutvikling innen de områder som er kritiske eller har størst potensiale for Lebesby. Øvrige tiltak skal fremkomme i samfunns og næringsplan, som politisk arbeid og tiltak som bør gjennomføres av den øvrige organisasjonen samt næringskonsulent. Derfor blir utkastet som sendes ut til Formannskapets møte den 4. desember en god endret på. Som prosjektleder for omstilling er det ofte vanskelig i det daglige å skille mellom tiltak i LiVprosjektet og øvrige tiltak, da vi ikke har fast ansatt næringskonsulent, og alle henvendelser og saker likevel kommer til undertegnede. Arbeidet kan dessverre bli preget av dette i en periode i 2009, før organisasjonsplanen er på plass og bemanningen i sektoren er økt igjen. Side 37 av 129

38 Sak 160/08 HØRING FORSLAG OM GRENSE FOR UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT I SJØOMRÅDET Saksbehandler: Tomas Sagen Arkivsaksnr.: 08/1051 Saksnr.: PS 160/08 Utvalg Formannskapet Arkiv: 232 Møtedato Innstilling: Lebesby formannskap går i mot Finansdepartementets forslag om å trekke grensen for kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt ved grunnlinjene, og støtter KS sin høringsuttalelse. Dokumenter: Brev fra Finansdepartementet om innspill fra kommunene vedrørende betaling for bruk av kystsonen. (2007) Innspill til Finansdepartementet om betaling for bruk av kystsonen fra Lebesby kommune datert 17.nov.2007 Høring fra Finansdep. Og fastsettelse av grense for eiendomsskatt i sjøområdet (vedlagt) Uttalelse fra KS i samme sak (vedlagt) Faktaopplysning: Finansdepartementet har sendt på høring et notat med forslag om at grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene, jfr. Vedlegg 1. Eiendomsskatteloven har ikke noen klar bestemmelse om hvor grensen for kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet går. Kommunene har i lengre tid skrevet ut eiendomsskatt ut til territorialgrensen, dvs. ut til 12 nautiske mil. Finansdepartementets forslag om å trekke grensen ved grunnlinjene innebærer en betydelig innskrenkning av kommunens adgang til å skrive ut eiendomsskatt, og medfører et betydelig tap for de kommuner som eksempelvis har skrevet ut eiendomsskatt på olje og gassledninger. KS har sendt en høringsuttalelse og anmoder alle kystkommuner å sende en uttalelse som går i mot departementets forslag. Side 38 av 129

39 Sak 160/08 Vurdering: En begrensning av kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet vil ikke bare ramme eiendomsskatteinntekter fra olje og gassledninger, men sjøkabler for elektrisk kraft, vindmøller og oppdrettsanlegg. Det er grunn til å anta at lovforslaget er kommet etter initiativ fra Oljeindustriens Landsforening. Lebesby kommune kan bli direkte berørt av denne loven dersom det gjøres drivverdige funn av olje og/eller gass utenfor kysten som skal transporteres i rørledninger. Sjansen er stor for at en slik rørledning vil krysse kommunens territorialfarvann. Kommuner i regionen vil også tape store skatteinntekter fra en eventuell rørledning som fører i land olje eller gass dersom lovendringen blir vedtatt. KS har oppsummert sin høringsuttalelse slik: At høringsforslaget bygger på en uriktig forutsetning om at adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet er rettslig usikker At høringsforslaget bygger på en uriktig forutsetning om at praksis om utskriving av eiendomsskatt i sjøen er uentydig At det vil være prinsipielt meget uheldig dersom kommunene kun gis adgang til å skrive ut eiendomsskatt i deler av sitt territorium At hensynet til potensielle grensekonflikter mellom kommunene ikke kan begrunne at eiendomsskatteområdet innsnevres At eiendomsskattens begrunnelse ikke tilsier en avgrensning som foreslått At forslaget vil føre til en skattemessig forskjellsbehandling av næringsvirksomhet i sjøen og kan åpne for skattemotiverte disposisjoner At forslaget vil føre til en vesentlig svekkelse av kommunenes inntektsmuligheter, uten at dette motsvares av en styrking av kommuneøkonomien til andre kystkommuner At ikrafttredelse med virkning for skatteåret 2009 under enhver omstendighet er for tidlig Økonomiske vurderinger Vil kunne få betydelige negative konsekvenser for regionen. Rådmannens vurdering Rådmannen går i mot departementets forslag til lovendring og slutter seg til KS sin høringsuttalelse. Side 39 av 129

40 Sak 160/08 Side 40 av 129

41 Sak 160/08 VEDLEGG 1 HØRINGSNOTAT FRA FINANSDEP: Side 41 av 129

42 Sak 160/08 Side 42 av 129

43 Sak 160/08 Side 43 av 129

44 Sak 160/08 Side 44 av 129

45 Sak 160/08 Side 45 av 129

46 Sak 160/08 Side 46 av 129

47 Sak 160/08 Side 47 av 129

48 Sak 160/08 Side 48 av 129

49 Sak 160/08 VEDLEGG 2. HØRINGSUTTALELSE FRA KS Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 08/ Arkivkode: 601 Saksbehandler: Tove Lene Mannes Deres referanse: Dato: KS høringsuttalelse om avgrensing av adgangen til å skrive ut eiendomsskatt til grunnlinjene 1. Innledning Det vises til brev av 20. oktober 2008 hvor Finansdepartementet presenterer høringsnotat med forslag om endring av eiendomsskatteloven, slik at grensen for kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet trekkes ved grunnlinjen fra skatteåret Det er satt frist for høringsmerknader til 2. desember KS Kommunesektorens interesse og arbeidsgiverorganisasjon er sterkt uenig i departementets forslag til avgrensning av eiendomsskatteområdet i sjøen til grunnlinjene. KS er av den oppfatning at gjeldende rett innebærer at eiendomsskatt kan skrives ut på faste anlegg og installasjoner ut til territorialgrensen, og vil motsette seg enhver innskrenking i kommunenes rett til å innkreve eiendomsskatt. Hovedstyret i KS fattet følgende enstemmige vedtak: 1. KS går mot ethvert forsøk på å frata kommunene retten til å beslutte om det skal være eiendomsskatt i kommunen, og om den skal gjelde hele eller deler av kommunen. 2. KS motsetter seg derfor at staten begrenser eiendomsskattens område i sjøen innenfor territorialgrensen og i kystsonen. KS vil i det følgende redegjøre nærmere for sitt syn på høringsnotatet. 2. Departementets begrunnelse for høringsforslaget Side 49 av 129

50 Sak 160/08 Forslaget om å trekke en klar grense for adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet er begrunnet med at grensen for å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet anses uavklart, at praksis varierer fra kommune til kommune, og at det er en utvikling i retning av økt bruk av sjøområdet. Det er vist til at departementets forslag om innføring av adgang til å skrive ut eiendomsskatt på oppdrettsanlegg forsterker behovet for en avklaring av hvor langt ut i sjøområdet kommunens adgang til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet strekker seg. Det anføres at en tydelig grense for eiendomsskattelovens virkeområde i sjøen vil bedre forutberegneligheten for skattyterne og sikre at skatteobjektet har en viss kommunal tilknytning. Forslaget om å trekke grensen for skatteplikten på installasjoner i sjøen ved grunnlinjene er begrunnet med at skatteobjekter i territorialfarvannet utenfor grunnlinjene har liten eller ingen tilknytning til kommunen. Videre er det pekt på at en avgrensning til territorialgrensen kan føre til spørsmål om hvilken kommune som er rett skattekreditor, fordi det bare i begrenset grad er omforente kommunegrenser så langt ut i sjøområdet. Dersom grensen trekkes ved marbakken antar departementet at avgrensningsproblemene vil øke og at det vil oppstå forskjellsbehandling av objekter som ligger dels innenfor og dels utenfor marbakken. Derimot vil en avgrensning til grunnlinjene redusere grensetilfellene og konfliktpotensialet sammenlignet med de øvrige alternativer, samtidig som en slik avgrensning vil føre til at kommunene kan skrive ut eiendomsskatt på anlegg og installasjoner som har en tilknytning til kommunen. Departementet peker dessuten på at utenfor grunnlinjen vil begrunnelsen for å skrive ut eiendomsskatt i mindre grad gjøre seg gjeldende. 3. Reglene om eiendomsskatt bør prinsipielt sett være de samme i kommunens landområde og sjøområde KS mener at reglene om eiendomsskatt prinsipielt sett bør være de samme i kommunens landområde og sjøområde. Spørsmålet om kommunenes utstrekning i sjøområdet er blitt drøftet i ulike sammenhenger. Det vises til Ot. prp. nr 3 ( ) om Lov om havner og farvann s. 80: Det er antatt at kystkommuner strekker seg ut til territorialgrensen, men det er ikkje avklart hvordan grenselinjen mellom tilstøtende kommuner skal trekkes ut til denne grensen. Side 50 av 129

51 Sak 160/08 Videre vises det til NOU 1988: 16 om Eigedomsgrenser og administrative inndelingsgrenser s. 62: Det synes i praksis å ha festa seg det synet at kommunane strekkjer seg til territorialgrensa. Endelig vises det til Ot. prp. nr. 41 ( ) Om lov om fastsetjing og endring av kommuneog fylkesgrenser avsnitt 4.2.1: Det er rekna som sikker rett at området for kystkommunane strekkjer seg ut til territorialgrensa. (vår understrekning) KS anser det følgelig som sikker rett at kommunene strekker seg ut til territorialgrensen. Etter KS` syn er det vanskelig å se noen prinsipiell begrunnelse for å begrense eiendomsskattelovens anvendelse til en del av kommunens territorium. Det bør følgelig være adgang til å skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk i hele sjøområdet i kommunene dvs. ut til territorialgrensen. Departementet anfører på s. 3 i høringsnotatet at en avgrensning av skatteområdet til territorialgrensen er lite forenlig med at eiendomsskatten er kommunal. KS stiller seg undrende til denne argumentasjonen, idet det ikke er tvilsomt at kommunenes territorium strekker seg til territorialgrensen. KS er følgelig også uenig i departementets anførsel om at et skatteobjekt som ligger i territorialfarvannet, men utenfor grunnlinjene har liten eller ingen tilknytning til kommunen. Ved endringslov 16. juni 2006 nr 25 ble det fra og med 2007 innført adgang til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Bakgrunnen for utvidelsen var at avgrensningen av eiendomsskattelovens virkeområde til deler av kommunen ble ansett som svakt begrunnet og førte til en forskjellsbehandling av eiendom i kommunen. En avgrensning av adgangen til å skrive ut eiendomsskatt til kommunens område innenfor grunnlinjene vil føre til en ny avgrensning som fremstår som svakt fundert, og som vil føre til ny forskjellsbehandling av skatteobjektene i kommunene, idet skatteplikt for anlegg i sjøen vil være avhengig av om anlegget ligger innenfor eller utenfor grunnlinjene. 3. Avgrensing av eiendomsskatteområdet til grunnlinjene vil føre til en vesentlig Side 51 av 129

52 Sak 160/08 innskrenkning av kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt Finansdepartementet legger i høringsnotatet til grunn at grensen for å skrive ut eiendomsskatt i sjøen er uavklart. Spørsmålet om kommunene har adgang til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet var tema i den såkalte Gulensaken, Rt s I dommen konkluderte flertallet i Høyesterett med at det er adgang til å skrive ut eiendomsskatt på anlegg og installasjoner i sjøområdet som kvalifiserer som verk og bruk. Selv om Høyesterett ikke hadde konkret foranledning til å ta stilling til beskatning i området mellom grunnlinjene og territorialgrensen, er det ut fra dommens premisser ingen grunn til å skille mellom verk og bruk innenfor og utenfor grunnlinjene. Samtlige kilder som ble fremhevet av flertallet for å begrunne at det er skatteplikt i sjøområdet tilsier at adgangen til å skrive ut eiendomsskatt er den samme i sjøområdet helt ut til territorialgrensen. Det avgjørende etter dommen var altså ikke hvor i sjøen et anlegg befinner seg, men hvorvidt anlegget kvalifiserer som verk og bruk. Etter Gulendommen er det så langt KS kjenner til ikke reist søksmål om kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på installasjoner i området mellom grunnlinjene og territorialgrensen. Dette til tross for at det skrives ut eiendomsskatt på en rekke installasjoner knyttet til petroleumsvirksomhet i dette området. Det synes altså å være aksept fra skattyternes side for at kommunenes beskatningsadgang strekker seg helt ut til territorialgrensen. I høringsnotatet er det vist til en fortolkningsuttalelse i Dommer, uttalelser mv i skattesaker og skattespørsmål 1990 s. 542, hvor Finansdepartementet har lagt til grunn at grensen for utskriving av eiendomsskatt går ved marbakken eller to meters dyp. Denne uttalelsen er fraveket ved Gulendommen og åpenbart ikke uttrykk for gjeldende rett. KS reagerer derfor på at det henvises til uttalelsen i høringsnotatet, idet dette er egnet til å villede om gjeldende rett og skape et inntrykk av at høringsforslaget er mindre inngripende enn hva det reelt sett er. 4. Hva er praksis i kommunene? Departementet har lagt til grunn at praksis med hensyn til utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet varierer fra kommune til kommune og at dette skaper usikkerhet for næringsvirksomhet som bruker sjøområdet. Det er ikke redegjort nærmere for denne anførselen, som etter det KS erfarer ikke medfører riktighet. Etter KS` syn vil lovfesting av grensen for adgangen til å skrive ut eiendomsskatt til grunnlinjene medføre en radikal omlegging av kommunenes praksis. Side 52 av 129

53 Sak 160/08 I området mellom grunnlinjene og territorialgrensen er det primært rørledninger innenfor petroleumsnæringen som er aktuelle skatteobjekter. Etter våre opplysninger skriver samtlige kommuner som har rørledninger i området mellom grunnlinjene og territorialgrensen ut eiendomsskatt på disse. Én kommune har imidlertid ikke foretatt nødvendig omtaksering etter at territorialgrensen ble utvidet til 12 nautiske mil. Etter det vi kjenner til er altså praksis for beskatning mellom grunnlinjene og territorialgrensen entydig. Kommuner som ikke skriver ut eiendomsskatt på rørledninger i området mellom grunnlinjen og territorialgrensen er kommuner som har valgt å ikke innføre eiendomsskatt. Den formen for usikkerhet for næringsdrivende som skyldes at eiendomsskatten er en frivillig skatteform vil eksistere uavhengig av om det lovfestes en grense for beskatning av sjøområdet eller ikke. Når det gjelder andre anlegg i sjøområdet er det primært snakk om oppdrettsanlegg og kraft og telekabler. Så langt vi kjenner til skriver ikke kommunene ut eiendomsskatt på frittflytende oppdrettsanlegg fordi det har vært uklart om disse kan anses som stedbundne anlegg som er gjenstand for eiendomsskatt. Når det gjelder kabler i sjøområdet er kommunene i stor grad avhengig av egenrapportering fra skattyterne om mengden/traseen på slike kabler i kommunen. Eventuell ulik praksis i kommunene mht beskatning av kabler må etter KS` syn ses i sammenheng med underrapportering fra skattyternes side. Det kan orienteres om at KS Eiendomsskatteforum har iverksatt arbeid for å kartlegge utbredelsen av kommunikasjonslinjer for å påse at likebehandling finner sted også i tilfeller hvor skattyter ikke vil medvirke til sakens opplysning. KS motsetter seg ikke at grensen for kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet av forutberegnelighetshensyn lovfestes. Dersom slik lovfesting skal skje må imidlertid grensen fastsettes til territorialgrensen. 5. Sammenhengen med Regjeringens øvrige skatterettslige tiltak i sjøområdet I Ot. prp. nr. 1 ( ) varslet Finansdepartementet å ville vurdere om kommunene skulle gis adgang til å kreve betaling for bruk av areal i kystsonen. I St. prp. nr 1 ( ) fremgår det at Regjeringen er kommet til at det ikke bør innføres en arealavgift. Samtidig er det i Ot. prp. nr 1 ( ) fremmet forslag om å innføre eiendomsskatt på flytende oppdrettsanlegg i sjøområdet. Sammenholdt med forslaget om å trekke grensen for adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i sjøen ved grunnlinjene, innebærer tiltakene samlet sett en betydelig forringelse av kystkommunenes inntektsmuligheter, noe som neppe var tilsiktet da det ble nedsatt et Side 53 av 129

54 Sak 160/08 interdepartementalt utvalg for å vurdere muligheten for å innføre en betalingsordning for sjøområdet. Samlet sett fører tiltakene til at kystkommunene får betydelig mindre igjen enn tidligere for at fellesskapets ressurser stilles til disposisjon for næringslivet. Selv om KS er fornøyd med at det klargjøres at det er adgang til å skrive ut eiendomsskatt på oppdrettsanlegg, vil eiendomsskatteinntektene disse anleggene genererer være svært beskjedne, og er ikke i nærheten av å kompensere de skatteinntekter kommunene mister dersom grensen for å skrive ut eiendomsskatt begrenses til grunnlinjene. 6. Ikke konflikter mellom kommunene som tilsier innsnevring av adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet Departementet har vist til at det bare i begrenset grad er omforente kommunegrenser i sjøområdet utenfor grunnlinjene og at dette kan føre til konflikter mellom kommunene som tilsier at territorialgrensen ikke bør angi grensen for eiendomsskattens utstrekning i sjøen. Etter det KS kjenner til har det ikke vært konflikter om hvilken kommune som er rett skattekreditor utenfor grunnlinjene. Hensynet til kommunene kan derfor ikke begrunne en avgrensning av skatteområdet i sjøen som avviker fra dagens praksis. 7. Begrunnelsen for å skrive ut eiendomsskatt er ikke svakere i området utenfor grunnlinjene Departementet hevder på side 3 i høringsnotatet at begrunnelsen for å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet i mindre grad gjør seg gjeldende utenfor grunnlinjene. En delbegrunnelse for eiendomsskatten har tradisjonelt vært at den kan fungere som en brukerbetaling for kommunale tjenester. Argumentet er svekket de siste 20 årene ved at stadig flere tjenester er avgiftsbelagt. Således la Høyesterett i Fanadommen, Rt s 1339 til grunn at eiendomsskatt kan skrives ut selv om kommunen, når eiendomsskatt blir innført, ikke dekker utgifter til fellesgoder i nevneverdig utstrekning. Argumentet om at eiendomsskatten kan tjene som en form for brukerbetaling fremstår som ytterligere svekket ved at det nå er innført adgang til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. KS viser også til Ot. prp. nr. 44 (197475) side 7, der det i forbindelse med begrunnelsen for eiendomsskatten heter: Side 54 av 129

55 Sak 160/08 Departementet legg elles vekt på at staten ikkje bør ta bort inntektskjelder for kommunane i utrengsmål. Eiendomsskatten fremstår i dag som en skatt på linje med andre skatter, hvor det primære formål er å sørge for inntektskilder til det offentlige. 8. Forholdet til annen lovgivning hvor grunnlinjene har vært brukt som avgrensning av kommunal kompetanse Departementet viser til at grunnlinjene også har vært brukt som avgrensning av kommunal kompetanse i annen lovgivning, som for eksempel plan og bygningsloven. Avgrensningen av plan og bygningslovens geografiske virkeområde er imidlertid begrunnet med at det er i de kystnære områder at kommunen har et særskilt planleggingsbehov, jf Ot. prp. nr. 51 (198788) pkt Slike hensyn gjør seg ikke gjeldende på eiendomsskatterettens område, og den løsning som er valgt i plan og bygningsloven kan ikke ses å være et godt argument for tilsvarende avgrensning av eiendomsskattelovens virkeområde. 9. Departementets forslag vil føre til forskjellsbehandling av næringsvirksomhet i sjøen Departementets høringsforslag innebærer reelt sett at en begrenset del av kommunens territorium unntas fra eiendomsskatt. KS mener dette er problematisk ut fra hensynet til likebehandling av skattyterne. Det fremstår ikke som rimelig at virksomhet som kan anlegges utenfor grunnlinjene ikke beskattes på lik linje med andre. I de fleste tilfelle er det også samme type anlegg som etableres innenfor og utenfor grunnlinjene. 10. Departementets forslag åpner for skattemessige tilpasninger KS antar at departementets forslag vil åpne for skattemotiverte disposisjoner ved at for eksempel tele og kraftlinjer i størst mulig grad legges utenfor grunnlinjene. Etter det KS får opplyst går dessuten utviklingen innenfor havbruksnæringen i retning av at virksomheten på sikt vil kunne drives utenfor grunnlinjene. Følgelig vil grunnlinjene som grense for eiendomsskatten også kunne føre til en uthuling av det nye lovforslaget som åpner for utskriving av eiendomsskatt på oppdrettsanlegg. Side 55 av 129

56 Sak 160/ Økonomiske konsekvenser Departementet har ikke foretatt noe anslag over inntektsvirkningene for kommunene av det fremsatte høringsforslaget. Ut fra de opplysninger KS har innhentet tilsier et grovt anslag at det samlede potensielle skattetap for kommunesektoren er ca 60 millioner kroner. Skatteinntekter fra kraft og kommunikasjonslinjer mellom grunnlinjene og territorialgrensen inngår ikke i dette estimatet. Det er følgelig på det rene at forslaget vil få svært alvorlige økonomiske konsekvenser for en rekke kystkommuner. Enkelte kommuner har finansiert låneopptak gjennom fremtidige skatteinntekter, og frykter økonomiske problemer dersom forslaget blir vedtatt som lov. For kommuner som har installasjoner som dels ligger innenfor og dels utenfor grunnlinjene, vil dessuten kostnadskrevende retaksering bli nødvendig. Departementet har lagt til grunn at det er kommuner som ikke skriver ut eiendomsskatt i sjøområdet som vil få økte skatteinntekter som følge av lovforslaget. KS er ikke kjent med at kommuner som har innført eiendomsskatt har unnlatt å beskatte kjente installasjoner i sjøområdet. Som nevnt ovenfor kan det ha skjedd en underbeskatning av kraft og kommunikasjonskabler fordi det er vanskelig å skaffe oversikt over slike installasjoner i sjøen. Departementets forslag er imidlertid ikke egnet til å avhjelpe problemer som skyldes underrapportering fra skattyternes side. Etter våre beregninger vil forslaget om å innføre eiendomsskatt på flytende oppdrettsanlegg gi svært beskjedne inntektsmuligheter for kommunene. Dette bildet forsterkes av at oppdrettsanleggene er gjenstand for stadige endringer som vil gjøre det nødvendig med hyppig retaksering. At det åpnes for beskatning av oppdrettsanlegg er derfor ikke egnet til å avhjelpe den betydelige svekkelse av økonomien til en rekke kystkommuner som lovforslaget innebærer. Departementet har pekt på at høringsforslaget kun vil føre til et ubetydelig samlet provenytap for det offentlige. For kommunesektoren er imidlertid de økonomiske konsekvensene like store selv om den foreslåtte lovendring vil komme staten til gode. 12. Ikrafttredelse Side 56 av 130

57 Sak 160/08 Under enhver omstendighet vil KS motsette seg at en eventuell lovendring gis virkning fra skatteåret Hensett til de alvorlige konsekvenser forslaget vil få for kommuneøkonomien, har kommunene behov for atskillig lengre tid til å tilpasse seg endringen. 13. Oppsummering Oppsummeringsvis mener KS følgende: At høringsforslaget bygger på en uriktig forutsetning om at adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i sjøområdet er rettslig usikker At høringsforslaget bygger på en uriktig forutsetning om at praksis om utskriving av eiendomsskatt i sjøen er uentydig At det vil være prinsipielt meget uheldig dersom kommunene kun gis adgang til å skrive ut eiendomsskatt i deler av sitt territorium At hensynet til potensielle grensekonflikter mellom kommunene ikke kan begrunne at eiendomsskatteområdet innsnevres At eiendomsskattens begrunnelse ikke tilsier en avgrensning som foreslått At forslaget vil føre til en skattemessig forskjellsbehandling av næringsvirksomhet i sjøen og kan åpne for skattemotiverte disposisjoner. At forslaget vil føre til en vesentlig svekkelse av kommunenes inntektsmuligheter, uten at dette motsvares av en styrking av kommuneøkonomien til andre kystkommuner At ikrafttredelse med virkning for skatteåret 2009 under enhver omstendighet er for tidlig Side 57 av 130

58 Sak 161/08 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING LAKSANAPORN Y. OLSEN Saksbehandler: Jann Roger Langsæther Arkivsaksnr.: 08/1022 Saksnr.: PS 161/08 PS / Utvalg Formannskapet Kommunestyret Arkiv: U63 Møtedato Innstilling: Lebesby kommunestyre innvilger søknad om skjenkebevilling for øl, sterkøl, vin og brennevin fra Laksanaporn Olsen. Som skjenkelokaler godkjennes gym og samfunnssal ved Lebesby bygdetun. Skjenketidene følger bestemmelsene i kommunens ruspolitiske handlingsplan. Som skjenkestyrer godkjennes Laksansporn Olsen. Det forutsettes bestått kunnskapsprøve i alkoholloven før bevillingen kan utøves. Bevillingen gjelder t.o.m Dokumenter: Søknad m/ vedlegg Uttalelse fra helse og sosial Ruspolitisk handlingsplan Alkoholloven Faktaopplysning: Laksanaporn Olsen, Lebesby, har søkt om skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i Lebesby Bygdetun sine lokaler gym/samfunnssalen. Hun ønsker å tilby arrangement ved festlige arrangementer, høytider og selskaper og lignende Hun regner med at det vil dreie seg om ca. 12 arrangementer pr. måned, det er altså ikke tale om daglig drift. Hun søker om dispensasjon fra å ha stedfortreder. Søknaden er sendt lensmannen og sosialadm. til uttalelse. I uttalelse av sier helse og sosialsjefen at de ikke har innvendinger til at søknaden innvilges innenfor rammene av gjeldende lovverk og kommunens alkoholpolitiske retningslinjer, samt at lokalene og virksomheten er godkjent av øvrige offentlige organ. Fra politiet er det ikke kommet noen uttalelse. Side 58 av 130

59 Sak 161/08 Ifølge Odd Birkeland v/ stiftelsen Lebesby bygdetun er de kjent med søknaden, og har ikke innvendinger. Vurdering: Da det dreiser seg om noen få arrangementer i året, vil det vel være tale om små alkoholmengder slik at en bevilling ikke vil ha negative konsekvenser for alkoholkonsumet i kommunen. I tillegg forstår en det slik at det har vært et savn blant befolkningen på stedet Lebesby at det i de siste årene ikke har vært muligheter til sammenkomster med alkoholservering lokalt for eksempel ved jul og påsketider, men at man har måttet søke spesielt for hver gang. Søkeren er utdannet institusjonskokk, og har erfaring som servitør. Hun har pr. dato ikke kunnskapsprøven i alkoholloven, men en avholdelse av denne prøven vil bli forsøkt arrangert så snart som mulig. Søknaden foreslås innvilget, med de samme skjenketider som andre bevillinghavere, og i samsvar med bestemmelsene i kommunens alkoholpolitiske handlingsplan. Omsetningen vil være såpass begrenset at søknad om fritak for å ha stedfortreder foreslås innvilget. Side 59 av 130

60 Sak 162/08 HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSEARBEIDET LEBESBY KOMMUNE MED LIV OG LYST I LYS OG MØRKE Saksbehandler: Lisbeth Faltin Arkivsaksnr.: 08/1106 Saksnr.: PS 162/08 PS / Utvalg Formannskapet Kommunestyret Arkiv: 146 Møtedato Innstilling: Kommunestyret har behandlet Handlingsplan for folkehelsearbeidet Lebesby kommune Med liv og lyst i lys og mørke og påpeker viktigheten av kommunens satsing på folkehelse Kommunestyret vektlegger viktigheten at minst 25% av midlene knyttet til folkehelsearbeidet benyttes til tiltak i Laksefjordområdet og at den overordnede arbeidsgruppen knyttet til folkehelsearbeidet gjennomfører møter for å etablere nærmere partnerskap med lag og foreninger i Laksefjordområdet. I forbindelse med behandling av alle planer og viktige saker skal folkehelseperspektivet vurderes jf dagens miljøvurdering Det arbeides med å sette i gang flere nye tiltak i forbindelse med de ulike satsingsområdene. Handlingsplanen rulleres i Det rapporteres i forhold til folkehelsearbeidet i Årsmeldingen til Kommunestyret Dokumenter: Partnerskapsavtalen inngått med Finnmark fylkeskommune I Partnerskapsavtalen heter det som følger: Grunntanken i partnerskapet er å gjøre det enklere for kommunene å iverksette gode folkehelsetiltak og lage en folkehelsestrategi. Partnerskapet åpner for at kommunene kan beskrive folkehelsetiltak som allerede finnes i kommunen og man ønsker å videre utvikle i planperioden 2007 til 2009 I forbindelse med partnerskapsavtalen har kommunen forplikter seg til følgende: 1 kommunen må gjøre vedtak i kommunestyret om deltakelse i folkehelseprosjektet i Finnmark 2 Kommunen må utnevne en lokal koordinator og ivareta 2050% folkehelsekoordinatorfunksjon. Kommunen kan selv velge hvordan de ønsker å fordele stillingsressursen 3 Det oppfordres til interkommunalt samarbeid Side 60 av 130

61 Sak 162/08 4 Kommunen må opprette en tverrfaglig arbeidsgruppe og lokalt partnerskap med deltakelse fra frivilling sektor 5 Kommunen skal iverksette og drive minst to folkehelsetiltak fra hvert innsatsområde i planperioden Innsatsområdene er: 1 Fysisk aktivitet og friluftsliv 2 Røyk og rusfrihet 3 Matkultur 4 Kultur 5 Fysisk planlegging som helsefremmende verktøy 6 Seksuell helse Fylkeskommunen vil være i dialog med kommunene og vil være tilgjengelig for rådgivning ovenfor kommunene når det gjelder valg og kombinasjoner av tiltak. Det vil sikre at kommunenes valg av folkehelsetiltak er faglig solid, samtidig som arbeidsmengden for kommunene er overkommelig. 6 Kommunene skal utarbeide en handlingsplan med fremdriftsplan i løpet av det 1.året. Eksisterende handlingsplan for FYSAK arbeidet kan legges til grunn for dette. Planen skal være forankret i den kommunale ledelsen og det oppfordres av rådmannen skriver under på planen. 7 FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming skal legges til grunn i alt planarbeid. 8 Kommunens deltar på kompetansehevende kurs i Folkehelsearbeid v/høgskolen i Finnmark. Kommunen vil få et økonomisk tilskudd på kr , årlig til folkehelsearbeid under forutsetning om at kommunen oppfyller krav som stilles til deltakelse og framdrift. Det vises også til Nærings og samfunnsutviklingsplan kap Liv og lyst i lys og mørke I forbindelse med folkehelsearbeidet er det utarbeidet en aktivitetskallender i samarbeid med lag og foreninger, oppdatering av denne planen blir en sentral oppgave for folkehelsegruppen fremover. Faktaopplysning: I henhold til partnerskapsavtalen med fylkeskommunen er Lebesby kommune nå i ferd med å imøtekomme forpliktelsene i overnevnte oppstilling, ved å fremlegge Handlingsplan for folkehelsearbeidet for politisk behandling. Konsekvenser for miljøet: Side 61 av 130

62 Sak 162/08 Ingen konsekvenser for det ytre miljøet, men saken vil ha stor betydning for utvikling av folkehelse og bolyst i Lebesby kommune. Vurdering: I forbindelse med folkehelse arbeidet er det viktig å presisere at dette arbeidet handler om å satse på å påvirke levevaner og levekår. Folkehelsearbeidet krever et engasjement i alle samfunnssektorer som gjennom et aktivt partnerskap plasserer ansvar, forpliktelser og stimulerer til handling. Det er behov for en bedre kontinuitet, forankring og integrering i den ordinære samfunnsplanleggingen, og utvikling av en politikk og en praksis som er kunnskapsfundert. I folkehelsearbeidet i Lebesby kommune ser vi at det er viktig med en mer aktiv fokusering på å få til gode folkehelsetiltak også i Laksefjord området. For å få til det foreslås det at 25 % av kommunens folkehelsemidler settes av til tiltak i dette området, samt at kommunens overordnede folkehelsegruppe retter fokus mot Laksefjord området for å få etablert partnerskap med lag og foreninger i dette området. I forbindelse med gjennomføring av folkehelsetiltak er det viktig å fokusere på tiltak som reduserer sosiale helseforskjeller i befolkningen Skole lunch er et eksempel på et slikt tiltak. Når det gjelder kommunens folkehelse/fysaksatsing er den økonomiske situasjonen som følger: Avsatt på fond kr Tilskudd 2008 kr Tilskudd 2009 kr Forbruk pr kr , regnskapsført og tilsagn gitt i 2008 Lønn folkehelsekoordinator 2008 kr , Lønn folkehelsekoordinator 2009 kr ,Det vil si at kommunen har ca kr , tilgjengelig for finansiering av nye tiltak i 2008 og 2009 Handlingsplan for folkehelsearbeidet Side 62 av 130

63 Sak 162/08 Lebesby kommune Liv og lyst i lys og mørke Folkehelsegruppen nov 2008 Handlingsplan for folkehelsearbeidet Lebesby kommune Bakgrunn. Lebesby kommune var tidligere en av FYSAK kommunene i Finnmark, og har således arbeidet med folkehelsetiltak i flere år. Lebesby kommune inngikk, som oppfølging av den tidligere FYSAK satsingene, partnerskapsavtale med Finnmark fylkeskommune vedr folkehelsearbeidet Det overordnede målet for folkehelsesatsingen er å øke antall leveår med god helse. For å nå dette må det tilrettelegges for at det skal være enkelt å gjøre de riktige valg på ulike arena som barnehage, skole, arbeid og fritid. Folkehelsearbeidet skal videre ha et forebyggingsperspektiv. I dette ligger at barn og unge skal være prioriterte grupper i satsingen. Barn og unges holdninger og atferd speiles igjen fra de voksne. De voksne er derfor viktige bidragsytere i sin posisjon som rollemodeller og oppdragere. Andre grupper som er viktig å ivareta er funksjonshemmede, innvandrere, eldre, arbeidsledige og uføretrygdede. Med folkehelsearbeid forstås satsing innen alle områder som hemmer eller fremmer folks levekår innen områdene: boforhold økonomisk trygghet arbeidsmulighet skolegang tilsyn og hjelp pga alder eller helse ytre miljø/sikkerhetsrisiko sosialt liv livsstil Folkehelsearbeid handler om å satse på å påvirke levevaner og levekår. Folkehelsearbeidet krever et engasjement i alle samfunnssektorer som gjennom et aktivt partnerskap plasserer ansvar, forpliktelser og stimulerer til handling. Det er behov for en bedre kontinuitet, forankring og integrering i den ordinære samfunnsplanleggingen, og utvikling av en politikk og en praksis som er kunnskapsfundert. Når det gjelder livsstilsfaktorer som tiltakende inaktivitet, settes det inn tiltak knyttet opp mot skole/skolefritidsordningen, arbeidslivet, transportområdet og om dagens tiltak på idrettsområdet har en tilstrekkelig ivaretakelse av folkehelseperspektivet. Side 63 av 130

64 Sak 162/08 Det må skapes gode forutsetninger for at enkeltindividet selv skal kunne ta ansvar for egen helse. Ekstra tilrettelegging må gjøres for utsatte grupper, for eksempel i forhold til personer med kroniske sykdommer. Praktisk tilrettelegging er også nødvendig for at alle grupper kan delta i samfunnet på lik linje, også forflytningshemmede. Dette gjelder i så vel skole og arbeidsliv som i fritiden Det konkrete og viktigste folkehelsearbeidet skal skje lokalt, dvs i kommunen og lag og foreninger. Fylkeskommunen inviterer kommunene som partner i prosjektet. For å sikre et planlagt, langsiktig og koordinert folkehelsearbeid er det viktig at også kommunene forplikter seg i partnerskapsarbeidet. Selv om de lokale folkehelseprosjektene i kommunene må forholde seg til rammene i det regionale prosjektet, er det viktig at kommunene definerer sitt prosjekt ut i fra lokale forhold, utfordringer og behov. Gjennom foreliggende plan forsøker Lebesby kommune å få til denne lokale tilpasningen. Handlingsplanen skal rulleres årlig og målet er en yterligere lokal tilpasning. Kommunene som har inngått partnerskapsavtaler med fylkeskommunen mottar tilskudd til sitt lokale folkehelsearbeid fra fylkeskommunen. Koordineringsfunksjonen er forankret i kommunenes administrative ledelse (jf. departementenes handlingsplan for fysisk aktivitet ). Kommunen samarbeider med andre kommuner med hensyn på igangsettelse av spesielle tiltak, kunnskapsutvikling og erfaringsoverføring. Fylkeskommunen har fastsatt at kommunene skal forplikte seg til å iverksette følgende for å være en partnerskapskommune og få tilskudd: a) Vedtak i kommunestyret om deltakelse i Partnerskap for folkehelse. b) Folkehelsesatsing integreres i kommuneplaner og andre relevante planverk. c) Opprette en styringsgruppe eller arbeidsgruppe for det lokale folkehelsearbeidet i prosjektperioden. d) Lokale partnerskap inngås med frivillige organisasjoner og offentlige etater e) Ivareta 2050 % folkehelsekoordinatorfunksjon. f) Utarbeidelse av handlingsplan innen ett år. g) Kommunen deltar på felles kompetansehevingstiltak initiert av Partnerskap for folkehelseprosjektet i Finnmark. h) Gjennomføre minst to tiltak fra hvert innsatsområde i prosjektperioden. i) FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming skal legges til grunn i all planarbeid. 2.0 Mål Side 64 av 130

65 Sak 162/08 Handlingsplanen for folkehelsearbeidet er forankret i kommunens Nærings og samfunnsutviklingsplan, der følgende mål er fastsatt for folkehelsearbeidet knyttet til prosjektet Liv og lyst i lys og mørke: Hovedmål: Fremme lokal bolyst og folkehelse Det er viktig at kommunen sørger for at friluftsliv i nærmiljøet og i tilknytning til sentrum, skoler og barnehager ivaretas. For å unngå sykdom og belastningsskader må også næringslivet delta aktivt i helseforebyggende tiltak. Fylkesmannen viser til St.mld. nr.16, blant annet at folkehelseperspektivet må forankeres politisk og administrativt. Videre vises det til St.mld nr. 20 ( ) om Nasjonale strategier for å jevne ut sosiale helseforskjeller, der det blir pekt på at alle sektorer og forvaltningsnivå bør ha et bevist forhold til fordelingseffekter av sine aktiviteter. Videre er følgende delmål definert i Nærings og samfunnsutviklingsplanen: Delmål Lebesby kommune skal: Delmål A: Sikre at folkehelseperspektivet gjennomsyrer alle lokale planer Delmål B: Sikre gode tilgjengelige folkehelseaktiviteter samt arbeide for å tilrettelegge dette for funksjonshemmede. Delmål C: Utarbeide en plan for Liv og lyst i lys og mørke. Strategi/retningslinjer for å oppnå delmålene: Følge opp mål/strategier og retningslinjer i kommunens plan for sin satsing på Liv og lyst i lys og mørke. Samarbeide med lokale lag og foreninger om aktiviteter. Utarbeide og oppdatere lokal folkehelse aktivitetskalender minst tre ganger pr år I alt planverk skal betydningen for folkehelse vurderes, dette gjelder kommunale sektorplaner, kommune delplaner, som f.eks. trafikksikkerhetsplanen osv Legge til rette for økt tur og friluftsaktiviteter gjennom turkart og merkede turløyper, som også er tilrettelagt for funksjonshemmede. Arbeide for at næringslivet deltar aktivt i å forebygge sykdom og belastninger gjennom å rette fokus mot arbeidsmiljø og sikkerhet. Utfordringer fremover Godt folkehelse arbeid er en viktig faktor for å bedre innbyggernes bolyst. Innen dette arbeidet er kommunen imidlertid avhengig av aktive og kreative aktører innen næringsliv, lag og foreningsliv. Side 65 av 130

66 Sak 162/08 I forhold til folkehelsearbeidet/partnerskapet har vi følgende resultatmål: At vi har tilrettelagt for at alle aldersgrupper har et tilbud gjennom prosjektet At vi har redusert helseproblemer og sykefravær som en følge av livsstilssykdommer At vi har mobilisert lokalbefolkningen til innsats At vi har redusert sosialulikhet i helse 3.0 Hva menes med partnerskap for folkehelse? Helsa påvirkes av faktorer som befinner seg i alle samfunnssektorer og favner langt bredere enn det som er helsesektorens ansvarsområder. Partnerskap for folkehelse dreier seg om tverrfaglig, sektorovergripende og forpliktende samarbeid. Partnerskapet skal være et gjensidig og forpliktende samarbeid mellom frivillig og kommunen. Aktører med felles mål og strategier Alle parter har nytte av å delta Deltakerne er forpliktet til å bidra med avtalte innsatsfaktorer Samarbeid er av en viss varighet Partnerskapet er beslutningsdyktig innenfor gitte områder Det er avtalt en oppfølgingsmåte av vedtatte tiltak Deltakerne deltar på like vilkår Det lokale folkehelsearbeidet i kommunene Det konkrete og viktigste folkehelsearbeidet skal skje lokalt, dvs i kommunen og organisasjonene. Fylkeskommunen skal invitere kommunene som partner i prosjektet. For å sikre et planlagt, langsiktig og koordinert folkehelsearbeid er det viktig at også kommunene forplikter seg i partnerskapsarbeidet. Selv om de lokale folkehelseprosjektene i kommunene må forholde seg til rammene i det regionale prosjektet, er det viktig at kommunene definerer sitt prosjekt ut i fra lokale forhold, utfordringer og behov. Partnerskapskommunene vil få tilskudd til sitt lokale folkehelsearbeid fra fylkeskommunen. Koordineringsfunksjonen i partnerskap bør forankres i kommunenes administrative ledelse (jf. departementenes handlingsplan for fysisk aktivitet ). Interkommunalt samarbeid vil være svært nyttig også i dette prosjektet. For å nå disse gruppene legger folkehelsearbeidet opp til innsats på arenaer som en naturlig møteplass: Side 66 av 130

67 Sak 162/08 Forebyggende helsetjeneste Barnehage Grunnskole Videregående skole Arbeidsliv Fritid Bo og omsorgssenter/helse og omsorgsinstitusjoner I forhold til samarbeidspartnere er det utarbeidet søknadsskjema (vedlegg) og Partnerskapsavtaler (vedlegg), som inngås med arbeidsgrupper og lag og foreninger som samarbeider med kommunen vedr gjennomføring av handlingsplanen forfolkehelsearbeidet. 4.0 Satsingsområder Lebesby kommune har 6 satsingsområder i forhold til sitt folkehelsearbeid. Tiltakene under hvert enkelt satsingsområder skal ha fokus på forebygging og helsefremmende aktivitet. Tiltakene skal primært rettes inn mot store målgrupper. Folkehelse skal kommuniseres i forhold til alle de valgte områder og målgrupper. 1. Fysisk aktivitet og friluftsliv 2. Røyk og rusfrihet 3. Matkultur 4. Kultur 5. Fysisk planlegging som helsefremmende verktøy 6. Seksuell helse I lebesby kommune er det etablert en overordnet arbeidsgruppe i forhold til folkehelsearbeidet ledet av folkehelsekoordinatoren. I denne arbeidsgruppen er ulike sektorer i kommunen, lag og foreninger representert. Det er også opprettet arbeidsgrupper under hvert av disse satsingsområdene. Det er sendt ut invitasjon til lag og foreninger og bedrifter osv. der det inviteres til innspill og innsats på et eller flere av innsatsområdene. På bakgrunn av dette har det kommet inn flere innspill og søknader om igangsettelse av prosjekter innen innsatsområdene. Det har i forbindelse med Folkehelsearbeidet vært gjennomført et møte med formål å utarbeide en Aktivitetskallender, som skal vise bredden i det lokale lag og foreningslivet. 1. Fysisk aktivitet og friluftsliv Side 67 av 130

68 Sak 162/08 Utfordring/bakgrunn redusere inaktiviteten i befolkningen samt skape forståelse for den enkeltes ansvar for egen helse. Mål: Fremme bolyst, fysisk og psykisk helse Resultatmål: At andelen barn og unge som er moderat* fysisk aktive mer enn 60 min hver dag øker At andelen voksne som er moderat* fysisk aktive mer enn 30 min hver dag øker Målgruppe: Alle innbyggere i kommunen, spesielt barn og unge samt eldre Organisering: Arbeidsgruppe bestående av representanter fra sektorene Lag og foreninger/partnere: IL Nordkyn, ulike undergrupper, Nordkyn Turlag Tiltak: Aerobic for voksne Innebandy Bueskyting Bordtennis på skolen Arrangere turer/turkart Treningskoordinator Postkasseregistrering på Runden og Klubben Åpen idrettshall i skoleferier Åpen svømmehall i sommerferien * med moderat fysisk aktivitet menes aktivitet med intensitet tilsvarende rask gange 2. Røyk og rusfrihet Utfordring/bakgrunn: Bruk av tobakk fører til helseskader og tidlig død. Redusert tobakkbruk har stor betydning for folkehelsen. Mange unge har både rusrelaterte og sosiale problemer. Rusforebygging blant ungdom er derfor viktig. Mål: Resultatmål: Målgruppe: Barn, unge og ansatte i kommunen Organisering: Arbeidsgruppe bestående av representanter fra sektorene Lag og foreninger/partnere: Tiltak: Markering av verdens røykfrie dag informasjon og markering Fri gjennomføres ved ungdomsskolene Ungdomsklubbvirksomhet Side 68 av 130

69 Sak 162/08 3. Matkultur Utfordring/bakgrunn: skape forståelse for viktigheten av et sunt og variert kosthold, Mat og spisevaner har stor betydning for riktig ernæring og sosialt, mentalt og fysikk velvære. Riktig kosthold vil sammen med økt fysisk aktivitet redusere risikoen for hjerte og karsykdommer, kreft, overvekt og diabetes 2. Mål: Å øke inntaket av frukt og grønt og ferskvare Å spre matglede Resultatmål: At kunnskap om kosthold og ernæring samt tilgang på gode råvarer bidrar til bedrekosthold At vektøkning og overvekt reduseres Målgruppe: Alle innbyggere, spesielt barn og unge Organisering: Arbeidsgruppe bestående av representanter fra sektorene, fylkeskommunen Lag og foreninger/partnere: Lokale bedrifter Tiltak: Markering av vannet som den viktigste tørstedrikk (Den internasjonale vanndagen )informasjon og markering. Skole lunch ved kommunens skoler Frukt og grønt på offentlige møter Matkultur arrangementer arrangert av lokale bedrifter 4. Kultur Utfordring/bakgrunn: videre utikle identitetsfølelse i befolkningen. Aktive forvillige organisasjoner er viktige bidragsytere for å skape aktivitet og trivsel gjennom sosiale fellesskap. Mål å utvikle fysisk og psykisk helse gjennom kulturaktiviteter Å utvike lokal identitet og bolyst Resultatmål: At identiteten styrkes At bolysten økes Målgruppe: Alle innbyggerne Organisering: Arbeidsgruppe Lag og foreninger/partnere: Lokale virksomheter/arbeidsliv Tiltak: Chris festivalen Korvirksomhet Storbandsvirksomhet Side 69 av 130

70 Sak 162/08 5. Fysisk planlegging som helsefremmende verktøy Utfordring/bakgrunn: Gjennom planleggingen kan kommunen legge viktige føringer i forhold til tilgjengelighet, tilrettelegging gjennom universell utforming. God forankring av folkehelsearbeidet i kommunens planer er derfor viktig. Mål: Å sikre at folkehelseperspektivet gjennomsyrer alle lokale planer Å sikre gode tilgjengelige folkehelseaktiviteter samt arbeide for å tilrettelegge dette for funksjonshemmede Resultatmål: At folkehelse er vurdert i alle viktige saker og planer At det planlegges for å legge til rette for funksjonshemmede universell utforming At befolkningen har trygge lokalsamfunn Målgruppe: kommunalt ansatte. Medlemmer i råd og utvalg, politikere Organisering: Arbeidsgruppe bestående av representanter fra sektorene, rådet for funksjonshemmede og kommunens Barnerepresentant. Lag og foreninger/partnere: Tiltak: Følge opp Nærings og samfunnsutviklingsplanen ved å vurdere folkehelseaspektet i alle planer/saker. Følge opp Nærings og samfunnsutviklingsplanen med hensyn til fokus på Universell utforming Rullestolrampe ved biblioteket Trafikksikkerhetsplan 6. Seksuell helse Utfordring/bakgrunn: Norge ligger på verdenstoppen i forhold til ubeskyttet sex. Det fører til et høyt antall uønskede graviditeter, aborter og seksuelt overførbare infeksjoner. Mål: Å redusere antallet uønskede graviditeter og aborter Å redusere antallet seksuelt overførte infeksjoner Resultatmål: At antallet uønskede graviditeter og aborter reduseres At antallet seksuelt overførte infeksjoner reduseres Målgruppe: Ungdom Organisering: Arbeidsgruppe bestående av representanter fra sektorene. Lag og foreninger/partnere: Side 70 av 130

71 Sak 162/08 Tiltak: Klamydia kampanje overfor ungdom Utdeling av kondomer til ungdom 5.0 Handlingsplan Liv og lyst i lys og mørke Lebesby kommune 2008/2009. Satsingsområde Tiltak Ansvarlig/partner Målgruppe Merknad 1 Aerobic for voksne IL Nordkyn Turngruppen Voksne Satt i gang Innebandy IL Nordkyn Ungdom Satt i gang Bueskyting Lebesby kommune Alle Kulturkontoret 1 Bordtennis på skolen Lebesby kommune Barn og unge Kjøllefjord skole 1 Arr turkart Nordkyn turer/turlag Lebesby kommune/privat engasjement Alle Satt i gang Treningskoordinator Støttekontakter 1 Aktivitetsregistrering Lebesby Runden og Klubben kommune Alle Gjennomfø rt Åpen idrettshall i skoleferier Lebesby kommune Alle Gjennomfø rt 1 Åpen svømmehall i sommerferien Lebesby kommune/svøm megruppa Alle 2 FRIprosjektet ved ungdomsskolene Lebesby kommune Ungdomsskolee lever Kjøllefjord skole og Lebesby oppvekstse nter pågår 2 Markere verdens røykfrie dag Lebesby kommune Unge og voksne Informasjo n og markering 2 Ungdomsklubb Lebesby kommune kultur Ungdom Kjøllefjord og Lebesby pågår 3. Gjennomføre forsøk med skolelunch i Side 71 av 130 Lebesby Barn og unge, Kjøllefjord skole og

72 Sak 162/08 samarbeid med foreldrene Informasjon om viktigheten av god matkultur kommune samt foreldre Lebesby oppvekstse nter 3 Markere den internasjonale vanndagen vann er den viktigste tørstedrikken Lebesby kommune Alle Informasjo n og markering 1 og 3 Videreutvikle Aktivitetssenter/Eldr esenter Lebesby kommune Eldre ved institusjon og hjemmeboende Både Kjøllefjord og Lebesby Fra 0809 Tilby middag i samarbeid med kjøkkenene Personer med psykiske lidelser Andre evt brukere 4 Kor virksomhet Koret Ungdom og voksne 4 Storband Storbandet Ungdom og voksne 4 Chris festivalen Chris festivalen AS Alle Pågår 5 Folkehelse vurderes i forhold til alle saker og planer som legges frem til politisk behandling Lebesby kommune Alle Settes i verk fra Trafikksikkerhetsplan en Lebesby kommune Alle Fra Bedre adkomsten til biblioteket /rullestolrampe) Lebesby kommune 6 Clamydiakampanje overfor ungdom Lebesby kommune Ungdom Satt i gang Utdeling av kondomer Lebesby kommune Ungdom Satt i gang i 2008 Alle Gjennomfø rt Vedlegg: Lebesby kommune søknad om økonomisk støtte til gjennomføring av folkehelsetiltak Side 72 av 130

73 Sak 162/08 Liv og lyst i lys og mørke Søker: Kontaktperson Søkers adresse: Telefonnr: Prosjektnavn: Hva går prosjektet ut på: (innhold og oppgaver: Prosjektmål: Resultatmål: (hvordan kan prosjektet evalueres): Prosjektets målgruppe: Fremdriftsplan: Prosjektkostnader: Finansiering: Hvordan planlegger søker å finansiere prosjektet: Søker: kr. Tilskudd fra Liv og lyst i lys og mørke/lebesby kommune: kr. Andre: kr. Sum: kr. Side 73 av 130

74 Sak 162/08 Hvordan vil prosjektet bidra til å bedre folkehelsen i Lebesby kommune Sted/dato: Søkers underskrift: Lebesby kommune Partnerskapsavtale Prosjektnavn: Bakgrunn: Prosjektetsmål: Innhold/hovedoppgaver/beskrivelse: Fremdrift: Prosjekteier: Side 74 av 130 Kontakt i Lebesby kommune:

75 Sak 162/08 Prosjektgruppe Kontaktperson Prosjektstart: Prosjektslutt: Tidsressurs: Budsjett/finansiering: Kommunen: Kommunen Lag og foreninger Lag og foreninger Evaluering: Sluttdokumentasjon: Dato og underskrift kommunen. Dato og underskrift partner. Regelmessig fysisk aktivitet gir: Økt arbeidskapasitet Langsommere aldring Bedre evne til å mestre stress Bedre psykisk helse Større overskudd mer trivsel Styrket immunforsvar Bedre lungefunksjon Bedre søvn Sterkere hjerte Bedre blodsirkulasjon Sterkt redusert risiko for hjerte og kar sykdommer Sterkt redusert risiko for brystkreft Mindre risiko for utvikling av høyt blodtrykk Bedre blodsukker regulering Mindre risiko for blodpropp og slag Redusere risikoen for hjertestans Sterkt redusert risiko for tykktarmskreft Side 75 av 130

76 Sak 162/08 Bedre magetarmfunksjon Gunstigere fettstoffskifte og blodkolestrolprofil Mindre risiko for slitasjegikt Mindre risiko for utvikling av benskjørhet Sterkere benvev, brusk, sener og bånd Mindre ryggbesvær Sterkere muskulatur Bedre leddfunksjon bevegelighet Bedre kroppsbalanse og mindre risiko for fall Bedre grunnlag for opprettholdelse av riktig vekt Side 76 av 130

77 Sak 163/08 DELEGASJON AV MYNDIGHET VEDR BARNEVERN Saksbehandler: Lisbeth Faltin Arkivsaksnr.: 08/1118 Saksnr.: PS / PS 163/08 PS / Utvalg Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Arkiv: F40 Møtedato Innstilling: 1. Kommunestyret vedtak følgende endringer i Lebesby kommunes delegasjonsreglement: Nytt pkt i Delegasjonsreglementet Rådmannens myndighet til delegasjon i hht kommunelovens 29a Rådmannen gis myndighet til å delegere myndighet til å ivareta oppgavene som kommunens administrative leder etter barnevernslovens 2.1., 3 ledd og myndighet til å fatte enkeltvedtak i alle kurante saker etter denne lov til rådmannen i samarbeidende kommune 2. Rådmannen i Gamvik kommune kan delegere myndigheten i kurante saker til barnevernsleder og fast stedfortreder innen felles Barnevern. 3 Barnevernsansvarlig/rådmannen i samarbeidende kommune drøfter ukurante saker med kommuneledelsen/rådmannen i Lebesby kommune før vedtak fattes. 4 Gamvik kommune rapporterer til rådmannen i Lebesby kommune vedr økonomi og avgir en årlig Barnevernsrapport som inngår i Lebesby kommunes Årsmelding. 5 Internkontroll for Barnevernstjenesten inngår i Lebesby kommunes HMS/internkontrollsystem og skal til enhver tid være tilgjengelig for Lebesby kommune Dokumenter: Kommunestyrevedtak sak 52/08 Etablering av felles barnevernstjeneste Delegasjonsreglement i Lebesby kommune Side 77 av 130

78 Sak 163/08 Faktaopplysning: Denne saken er en nødvendig oppfølging av Kommunestyrets vedtak i sak 52/08 vedr etablering av Felles barnevernstjeneste med Gamvik kommune etter kommunelovens 28a vertskommunemodellen. Både med hensyn til nødvendig delegasjonsvedtak og orientering om den praktiske oppfølging av vedtaket i Lebesby kommunes administrasjon og administrative reglementer.. Gamvik kommune skal stå som arbeidsgivere for de 1,5 stillingene innen barnevern som lokaliseres med kontor i Kjøllefjord. Administrasjonen ser det er uhensiktsmessig å samlokalisere NAV og barnevern, men vil komme tilbake til dette ved en senere anledning. Organisering av barnevernstjenesten i henhold til kommunelovens 28a vil ikke redusere kommunestyrets og formannskapets ansvar for at lovens oppgaver blir utført. Den enkelte kommune vil fremdeles stå rettslig og økonomiske ansvarlig overfor egne innbyggere for de vedtak og som treffes. Det er således naturlig at mål, delmål strategier og retningslinjer vedr Barnevernstjenesten som utøves overfor innbyggere i Lebesby kommune er fastsatt av Kommunestyret i Lebesby kommune. Vår vedtatte Nærings og samfunnsutviklingsplanen er meget generell når det gjelder Barnevernet, men etter gjennomgang av planen bør følgende kunne settes som mål for tjenesten: Hovedmål: Lebesby kommune skal gi barn og unge en trygg og stimulerende oppvekst Delmål: fremme barns helsemessige, økonomiske og sosiale trygghet. Strategi/retningslinjer for å oppnå delmålene: Satse på forebyggende tiltak i forhold til barn og unge Sikre god informasjon om tjenestene Videreutvikle det tverrsektorielle samarbeidet om forebyggende tiltak for barn og unge Styrke det tverrsektorielle arbeidet i kommunen Sikre kvalitetsmessig god barnevernstjenester og ha gode HMS/IKsystemer knyttet til tjenesten Barnevernet i de to kommunene har inntil i dag jobbet noe ulikt. For Lebesby kommunes vedkommende er det viktig at det ting som har fungert godt og ført til et godt fungerende barnevern for vår kommune videreføres og videreutvikles under den nye organisasjonsformen. Ved senere rulleringer av Nærings og samfunnsutviklingsplanen bør eget kap. vedr Barnevernstjenesten vurderes. Side 78 av 130

79 Sak 163/08 I tillegg til foreliggende endringer i delegasjonsreglementet, følger Rådmannen parallelt opp kommunestyrets vedtak i sak 52/08 gjennom overføring av eksisterende personell innen Barnevernsområdet til Gamvik kommune og delegasjon av anvisningsmyndighet. Konsekvenser for miljøet: Noe større kostnader og CO2 utslipp forbundet med kjøring mellom Kjøllefjord og Mehamn og omvendt. Vurdering: Etablering av felles Barnevernstjeneste med Gamvik i henhold til kommunelovens 28a er et spennende forvaltningsmessig forsøk. For Lebesby kommune er dette første tjeneste som organiseres ved at administrativ myndighet overføres til tjenestemenn ansatt i annen kommune. Kommunen har hittil kun kjøpt tjenester for å dekke lovpålagte tjenester. Siden Kommunestyret i Lebesby fremdeles er overordnet politisk og økonomisk ansvarlig for tjenesten er det naturlig at det avgis rapporter fra Gamvik kommune vedr utøvelse av tjenesten og at ukurante saker tas opp med kommuneledelsen i Lebesby kommune før avgjørelse. Med ukurante saker menes saker som ressursmessig går utover den avsatte økonomiske rammen for tjenesten, samt at det etableres en ordning med Barnevernsrapport som inngår i Lebesby kommunes Årsmelding. I økonomiplan/budsjett og regnskap vil kostnadene for Barnevernstjenesten fremover fremgå i hovedsak som Betaling til andre kommuner, med unntak av kostnader som berører ivaretakelse av Barnevernstjenesten i Lebesby kommune spesielt. Dette er Barnevernstiltak, husleie, ivaretakelse av Lebesby kommunes avtalemessige forpliktelser jf utstyr og programvare. Side 79 av 130

80 Sak 164/08 DELEGASJONSREGLEMENTET FOR LEBESBY KOMMUNEN OPPHEVING AV VEDTAK PKT 3 I KSSAK 0020/05 Saksbehandler: Margoth Fallsen Arkivsaksnr.: 08/1125 Saksnr.: PS / PS 164/08 PS / Utvalg Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Arkiv: 044 Møtedato Innstilling: 1. Lebesby kommunestyre opphever punkt 3 i sitt vedtak i sak 20/05, Delegasjonsreglement for Lebesby kommune, som lyder: Lebesby kommunestyre delegerer til Administrasjonsutvalget å være myndighet i oppsigelsessaker. 2. Lebesby kommunestyre delegerer til rådmannen å være myndighet i oppsigelsessaker. Dokumenter: delegasjonsreglement kommunestyrets vedtak i sak 0020/05 kommuneloven Faktaopplysning: I kommunestyremøte 21.juni 2005 ble delegasjonsreglementet behandlet i sak 20/05. I vedtaket fra kommunestyret var det gjort en tilføyelse til rådmannens innstilling med et punkt 3, hvor administrasjonsutvalget ble gjort til myndighet i oppsigelsessaker. I ettertid ser en at dette er uheldig. Administrasjonsutvalget består av politikere og representanter for fagforeningene. Vurdering: Når det kommer så langt som til å vurdere oppsigelse vil administrasjonen som arbeidsgivers representant være de som sitter med kunnskap om saken, og derfor de som har mest kompetanse på å vurdere slike saker. En oppsigelsesprosess inneholder flere trinn med varsel, drøftinger og eventuell endelig oppsigelse om en ikke kommer frem til ei minnelig ordning. Ved oppsigelse kan den oppsagte velge å ta oppsigelsen til arbeidsretten. I en oppsigelsessak kan man nesten sammenligne Administrasjonsutvalget med en lekmannsdomstol hvor en ikke har juridisk kompetanse, grundig kjennskap til saken, og hvor det og sitter medlemmer fra fagforeningene som skal være med på å vurdere å si opp en av sine medlemmer. Det mest ryddige i slike saker er at den som ansetter og får myndighet til å si opp. Side 80 av 130

81 Sak 164/08 En vil derfor anbefale at kommunestyret delegerer til rådmannen å være myndighet i oppsigelsessaker. Side 81 av 130

82 Sak 165/08 OPPFØLGING AV KOMMUNESTYREVEDTAK STATUSRAPPORT NR.2/08 Saksbehandler: Margoth Fallsen Arkivsaksnr.: 08/1116 Saksnr.: PS 165/08 PS / Utvalg Formannskapet Kommunestyret Arkiv: 040 Møtedato Innstilling: Lebesby kommunestyre tar statusrapport til orientering Dokumenter: Vedtak fra Kommunestyre 1.januar november 2008 Dokumentet skal foreligge til innstillingsmøte. Faktaopplysning: Rapporten har som formål å gi informasjon til Kommunestyre om hvordan oppfølgingen av vedtak er gjort. Det er også bra for Administrasjon at en faktisk må gi rapport over det som er vedtatt. Vurdering: Det innstilles på at Rapporten tas til orientering. Side 82 av 130

83 Sak 167/08 ØKONOMIRAPPORTERING NR.10 11/08 SAK UNNTATT OFFENTLIGHET Saksbehandler: Margoth Fallsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 5 08/1117 Unntatt offentlig ofl 5 Ofl Saksnr.: Utvalg Møtedato Side 83 av 130

84 Sak 167/08 REGULATIV FOR EGENBETALING PLEIE OG OMSORGSTJENESTER LEBESBY KOMMUNE Saksbehandler: Lisbeth Faltin Arkivsaksnr.: 08/1021 Saksnr.: PS 167/08 PS / Arkiv: F23 Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar regulativ for egenbetaling Pleie og omsorgstjenester Lebesby kommune. 1 Lebesby kommunes egenandeler knyttet til hjemmetjenester innen pleie og omsorg. Egenbetaling for praktisk bistand i hjemmet hjemmehjelp. Inntil 2 G* kr 50. pr time, maksimalbetaling pr mnd kr 150, Fra 2 G til 3 G kr. 85. pr time Fra 3 G til 4 G kr 115. pr time Fra 4 G til 5 G kr 145. pr time Over 5G kr pr time * Alminnelig inntekt fra siste likning G er folketrygdens 2. Matombringning kr 60. pr middag. 2 Det nye regulativet har virkning fra Dokumenter: Høringsbrev og høringsuttalelser fra Eldrerådet og Det interkommunale rådet for funksjonshemmede. Faktaopplysning: Eksisterende betalingsregulativ har følgende satser: Lebesby kommunestyre vedtok i møte , i sak PS 0053 Regulativ for følgende avgifts og gebyr og egenandelssatser Lebesby kommunes egenandeler knyttet til hjemmetjenester innen pleie og omsorg. Egenbetaling for praktisk bistand i hjemmet hjemmehjelp. Side 84 av 130

85 Sak 167/08 Inntil 2 G* kr 50. pr time, maksimalbetaling pr mnd kr 150, Fra 2 G til 3 G kr. 75. pr time Fra 3 G til 4 G kr 100. pr time Fra 4 G til 5 G kr 125. pr time Over 5G kr pr time * Alminnelig inntekt fra siste likning G er folketrygdens 2. Matombringning kr 55. pr middag. Følgende forslag til endringer i regulativ for egenbetaling Pleie og omsorgstjenester Ble lagt ut til høring med høringsfrist REGULATIV FOR EGENBETALING PLEIE OG OMSORGSTJENESTER LEBESBY KOMMUNE HØRING 2 Lebesby kommunes egenandeler knyttet til hjemmetjenester innen pleie og omsorg. Egenbetaling for praktisk bistand i hjemmet hjemmehjelp. Inntil 2 G* kr 50. pr time, maksimalbetaling pr mnd kr 150, Fra 2 G til 3 G kr. 85. pr time Fra 3 G til 4 G kr 115. pr time Fra 4 G til 5 G kr 145. pr time Over 5G kr pr time * Alminnelig inntekt fra siste likning G er folketrygdens 2. Matombringning kr 60. pr middag. Grunnlaget for endringene av egenbetalingsregulativet er endringer i kostnadene knyttet til tjenestene, i det både personalkostnader og kostnader vedr råstoff for produksjon av middager for matombringningsordningen er øket. Ved kjøkkenet i Kjøllefjord produseres det i 2008 ca middagsporsjoner for matombringningsordningen. Ved kjøkkenet på Lebesby er produksjonstallet for 2008 ca middagsporsjoner. En økning av betalingssatsen pr middag fra kr 55 til kr 60 vil således betyr en inntektsøkning på kr , for kjøkkenet i Kjøllefjord og kr , for kjøkkenet på Lebesby. Økningen av de øvrige betalingssatsene vil ut fra erfaringstall bli ca kr 1 000, for Hjemmetjenesten i Kjøllefjord og ca kr 300, for samme tjeneste i Hjemmebasert Laksefjord. Høringsinstansene som har avgitt uttalelse har støttet forslaget til nytt betalingsregulativ. Regulativet er utarbeidet i henhold til gjeldende forskrift vedr egenbetalingssatser for tjenester gitt i henhold til Sosialtjenesteloven. Konsekvenser for miljøet: Side 85 av 130

86 Sak 167/08 Ingen Vurdering: Endringene i betalingsregulativet foreslås for å harmonisere satsene med det økte kostnadsnivået knyttet til produksjon av tjenestene og middagene i matombringningsordningen. Side 86 av 130

87 Sak 168/08 BISTAND TIL SNØBRØYTING KJØLLEFJORD Saksbehandler: Lisbeth Faltin Arkivsaksnr.: 08/949 Saksnr.: PS 151/08 PS 168/08 PS / Utvalg Formannskapet Formannskapet Kommunestyret Arkiv: F23 Møtedato Innstilling: Formannskapet vedtar at forslaget til nye retningslinjer for hjelp til snømåking, sendes ut på høring og legges frem for endelig behandling i desember. Dokumenter: Nåværende Retningslinjer, søknadsskjema og informasjon. Faktaopplysning: Saksgang. Saken legges frem for formannskapet til vurdering og sendes deretter eventuelt ut på høring og legges deretter frem for formannskap og kommunestyret for behandling. Dette gjøres fordi Retningslinjene for snømåking tjenesten er en forskrift i hht forvaltningsloven. De gjeldende kriteriene for snømåketjenesten er: Lebesby kommune benytter hvert år kr , for snømåling hos brukere som får innvilget snømåking i hht overnevnte kriterier, Egenandelen er i hht Kommunestyrevedtak fastsatt til kr 1 500,Snømåking er ikke en lovbestemt tjeneste i hht sosialtjenestelovens 42 tjenester. Side 87 av 130