My home is my castle» - bør det alltid være slik? -

Transkript

1 My home is my castle» - bør det alltid være slik? - Årskonferanse om miljø og helse Bergen 12. mai 2014 Anders Smith, seniorrådgiver/lege

2 - Edward Coke ( ): engelsk rettslærd: «Institutes of the Laws of England» (1628) Uttrykket går på rettsgrunnsetningen om hjemmets ukrenkelighet. Årskonferanse miljø og helse

3 Var det derfor vi fikk denne: - Forskrift om miljørettet helsevern av 25. april 2003: «Forskriften gjelder for private og offentlige virksomheter og eiendommer hvis forhold direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forskriften gjelder ikke miljømessige forhold som oppstår i boligen eller fritidseiendommen». Årskonferanse miljø og helse

4 Selve loven legger ingen begrensninger: Folkehelseloven kap. 3 Miljørettet helsevern Kfr. 8 Virkeområde og forskrifter «Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer...» Fra gammelt av har vi gjerne fremholdt at miljørettet helsevern i hovedsak dreier seg om 3 ting: - Omgivelseshygiene - Ulykkesforebyggende arbeid - Sosiale miljøfaktorer Årskonferanse miljø og helse

5 Årskonferanse miljø og helse

6 Årskonferanse miljø og helse

7 Årskonferanse miljø og helse

8 Årskonferanse miljø og helse

9 Årskonferanse miljø og helse

10 Årskonferanse miljø og helse

11 Årskonferanse miljø og helse

12 Årskonferanse miljø og helse

13 Årskonferanse miljø og helse

14 Store råteskader i kjellergulv på grunn av fukt. Foto: Anticimex Årskonferanse miljø og helse

15 Hvem er det som bor slik? Skrotnissene (demente, rusmisbrukere og andre) De som bor i dårlige boliger (enten den er privat eller en utleiebolig) Dette kan være to helt forskjellige kategorier Årskonferanse miljø og helse

16 Den siste gruppen først: De som bor i dårlige boliger (enten den er privat eller en utleiebolig) Årskonferanse miljø og helse

17 Her vil det som oftest dreie seg om helsetruende forhold p.g.a. boligens beskaffenhet: - Hva kan/skal/bør den enkelte huseier selv gjøre? - Utbedre skader/sanere boligen Hvis dette ikke fører frem: - Hva kan/skal/bør den enkelte leietaker gjøre? Er det noe lovverk eller noen lovfortolkning som nå kan komme leietakeren i møte? Årskonferanse miljø og helse

18 - Ja, hva kan/skal/bør den enkelte leietaker gjøre? Ta det opp med husverten/gårdeier Flytte Påberope seg husleieloven Be om hjelp fra kommunens miljørettede helsevern? Årskonferanse miljø og helse

19 Om dette sier Helsedirektoratet (jurist Morten Frantze): «Forholdene kan kreves rettet etter Folkehelseloven kap. 3, typisk dersom avtale ikke finnes eller anses som mangelfull, eller kommunens miljørettede helsevern vurderer forholdene til å være hygienisk eller helsemessig uforsvarlig.» Ref. også gitt til Veileder i miljørettet helsevern, s. 21: «Kommunehelsetjenesteloven vil imidlertid kunne benyttes direkte i spesielle saker om hygieniske forhold i utleieboliger». Årskonferanse miljø og helse

20 Helsedirektoratet har gitt følgende uttalelse i en konkret sak: «Leietaker som har gjort henvendelsen til miljørettet helsevern, må være å anse som part i saken. Det er han som gjennom miljørettet helsevern har fremmet krav overfor sin kommune om tiltak i henhold til Folkehelseloven kap. 3. Hvem som har myndighet til å fatte vedtak i henhold til kapittel 3, avhenger av de delegasjonsvedtak som er gjort i den aktuelle kommunen. Hvis intet delegasjonsvedtak foreligger, er det kommunestyret som sådan som er myndighetsorgan. Det er rådmannen, event. ved hjelp av medisinsk faglig rådgiver eller andre (f. eks. interkommunalt miljørettet helsevern) som må forberede saken og komme med innstilling til kommunestyret. Hvis klageren ikke er fornøyd med vedtaket, kan det på vanlig måte påklages og sendes over til Fylkesmannen. Hvis rådmannen ikke ønsker å invitere kommunestyret til å bruke sin vedtakskompetanse, foreligger en situasjon hvor administrasjonen har fattet et administrativt vedtak om «ikke å fatte vedtak». Dette er også å oppfatte som et vedtak som på samme måte kan påklages til Fylkesmannen.» Årskonferanse miljø og helse

21 Aktuelt nå: tilsyn med radon og nye grenseverdier fra 1. januar 2014: Fra må utleiere av bolig kunne dokumentere at radonnivået oppfyller kravene i strålevernforskriften av , 6 femte ledd. Radonkonsentrasjonen i luft bestemmes i tråd med til enhver tid gjeldende måleprosedyre jf. 4 bokstav t. Tiltak må iverksettes dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m3, og grenseverdien på 200 Bq/m3 skal ikke overstiges. Kravene gjelder alle typer utleieboliger, både de som leies ut av offentlige og private virksomheter, og de som leies ut av privatpersoner, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig. Også institusjoner o.l. omfattes dersom beboerne betaler leie. Årskonferanse miljø og helse

22 Endringene i strålevernforskriften førte til Årskonferanse miljø og helse

23 Årskonferanse miljø og helse

24 Bestemmelsen har blitt forstått slik at den gir en føring om at kommunen ikke skal føre tilsyn med utleieboliger uavhengig av årsaks- eller ansvarsforhold. Tolkningen kan blant annet leses ut av Veileder i miljørettet helsevernn (IS-1104) fra Helsedirektoratet, der det pekes på husleieloven som aktuelt regelverk for å ivareta leietaker der det blir tvist om hygieniske forhold i en utleiebolig. I departementets merknader til forskriften 2 sies det at «Miljømessige forhold som oppstår i boligen, og som kun har innvirkning på beboerne, skal altså ikke omfattes av forskriften. Dette innebærer at forskriften 10 (om helsemessige forhold i virksomheter og eiendommer) i utgangspunktet ikke gjelder boliger og beboelsesleiligheter, og det uten hensyn til om boligen er selveiet eller om det er en utleiebolig (husleieforhold). Hvordan en vil innrette seg i egen bolig/eget hjem, vil i stor grad være et privat spørsmål som bør være opp til den enkelte. For eksempel vil spørsmål om blant annet røyking, lufting og sosiale miljøfaktorer i egen bolig ikke være forhold denne forskriften skal regulere. Man kan altså si at forskriften «stopper ved dørterskelen.» Årskonferanse miljø og helse

25 Helsedirektoratet presiserer at formuleringen i forskriften 2 første ledd annet punktum ikke er til hinder for at kommunen kan føre tilsyn med forhold ved utleieboliger. Helsemessige forhold i boliger er en del av miljørettet helsevern og har vært en del av virkeområdet for miljørettet helsevern etter sunnhetsloven, kommunehelsetjenesteloven og nå folkehelseloven 8. Forskrift om miljørettet helsevern regulerer nærmere lovens bestemmelser, men kan ikke innskrenke loven. Helserisiko og hygienisk ulempe i en utleiebolig kan skyldes for eksempel: (i) bygningsmessige forhold, eventuelt i kombinasjon med utleieboligens beliggenhet og grunnforhold (for eksempel fukt- eller radonproblemer) (ii) utleiers handlinger eller unnlatelser (for eksempel manglende utbedring eller vedlikehold), (iii) måten leietaker innretter seg på i utleieboligen Unntaksbestemmelsen i 2 ble tatt inn i forskrift om miljørettet helsevern for å trekke grensen mot den private sfære. Det faller i all hovedsak innenfor den enkeltes personlige handlefrihet å velge hvordan man vil innrette seg i eget hjem, med hensyn til blant annet inneklima, teppegulv, renhold, sosiale miljøfaktorer mv. Her bør kommunen være tilbakeholden med å føre tilsyn. Når det gjelder forhold ved boligen som leietaker i liten grad kan påvirke, kan og bør kommunen føre tilsyn på vanlig måte. Unntaksbestemmelsen i 2 vil således ikke gjelde for eksemplene (i) og (ii) over. Årskonferanse miljø og helse

26 Hva med borettslags-leiligheter? Samme betraktningsmåte som ved utleieboliger! Årskonferanse miljø og helse

27 Så kommer vi til de som ikke klarer å holde orden i eget hjem («skrotnissene») (enten de bor i egen eid bolig eller i utleiebolig) Hva hvis de står i fare for å forkomme i eget rot? Hva hvis de representerer en brannfare for seg selv - og for andre? Årskonferanse miljø og helse

28 Mer om særskilte risikogrupper når det gjelder brann, og hva kjennetegner dem? Eldre hjemmeboende Med fysisk funksjonshemming Med mental svikt Med rusproblemer/psyk. lidelse Andre hjemmeboende med nedsatt funksjonsevne Med fysisk funksjonshemming Med mental svikt Med rusproblemer/psyk. lidelse Beboere på asylmottak (transittmottak, ordinære mottak, forsterkede mottak) Den spesielle sosiale/politiske situasjonen de befinner seg i Med rusproblemer/psyk.lidelse Enslige mindreårige asylsøkere Arbeidsinnvandrere Den spesielle bosituasjonen Med rusproblemer/psyk. lidelse Årskonferanse miljø og helse

29 Disse gruppene kan representere en risiko fordi: De kan ha vanskeligere for å oppdage eller unnslippe fra en brann De kan, av ulike årsaker, være årsaken til eller medvirkende til at brann oppstår Årskonferanse miljø og helse

30 Kan helselovgivningen brukes til å forebygge brann? Årskonferanse miljø og helse

31 Regelverk innen helsesektoren Folkehelseloven Pasientrettighetsloven Helsepersonelloven Kommunale helse- og omsorgsloven Folketrygdloven og bestemmelser i hjelpemiddelsystemet Årskonferanse miljø og helse

32 Slagord for Folkehelseloven: Helse i alt vi gjør! Årskonferanse miljø og helse

33 Ny folkehelselov 1 Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 33 Årskonferanse miljø og helse

34 Folkehelsearbeid Ny folkehelselov 3 Definisjoner: I loven her menes med a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen Årskonferanse miljø og helse

35 Ny folkehelselov Kapittel 2 Kommunens ansvar 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid 1. ledd: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen som kan ha negativ innvirkning på helsen. Årskonferanse miljø og helse

36 2. ledd: Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Årskonferanse miljø og helse

37 4, 3. ledd: Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen bør legge til rette for samarbeid med frivillig sektor og andre aktører. 37 Årskonferanse miljø og helse

38 Folkehelseloven kap. 3 Miljørettet helsevern Kfr. 8 Virkeområde og forskrifter «Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer...» Fra gammelt av har vi gjerne fremholdt at miljørettet helsevern i hovedsak dreier seg om 3 ting: - Omgivelseshygiene - Ulykkesforebyggende arbeid - Sosiale miljøfaktorer Årskonferanse miljø og helse

39 Men: slik det er i dag, åpner altså ikke loven for at offentlige myndigheter kan gå hjem til folk og bruke myndighet til f. eks. å kreve forhold rettet eller stanset, kfr. forskrift om miljørettet helsevern av 25. april 2003, 2:.Forskriften gjelder ikke miljømessige forhold som oppstår i boliger og på fritidseiendommer, hvis ikke slike forhold kan virke inn på omgivelsene utenfor boligen eller fritidseiendommen Årskonferanse miljø og helse

40 Men: Pasientrettighetsloven 4A åpner for å gi helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Helsepersonelloven krever at helsepersonellet skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner og situasjonen for øvrig. Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell. Det kan neppe anses som forsvarlig helsetjeneste og omsorgsfull hjelp å gi oksygenbehandling til en hjemmeboende KOLS-pasient som er storrøyker? Oksygenbehandlingen må da gis et annet sted. Heri ligger bruken av tvang. Årskonferanse miljø og helse

41 Hva med det enkelte helsepersonell sitt ansvar og mulighet? Årskonferanse miljø og helse

42 Helsepersonelloven 23 Begrensninger i taushetsplikten «Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene, 2. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, 3. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, 4.at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre, 5.at opplysninger gis videre når helsepersonell gjennom sin yrkesutøvelse har grunn til å tro at dyr blir utsatt for slik mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell at det anses rettmessig å gi opplysningene videre til Mattilsynet eller politiet eller 6.at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde. «Årskonferanse miljø og helse

43 Helsepersonelloven 23 Begrensninger i taushetsplikten Bestemmelsen regulerer unntak fra hovedregelen om taushetsplikt i helsepersonelloven 21. I disse situasjonene inntrer en opplysningsrett for helsepersonellet. Opplysningsrett innebærer at helsepersonell selv kan avgjøre om de vil gi opplysninger eller ikke. Loven gir i slike tilfeller anvisning på to handlingsalternativer; rett til å tie og rett til å tale. Hvilket alternativ man velger vil bero på en faglig og skjønnsmessig vurdering. For at det skal foreligge opplysningsplikt må plikten være hjemlet i lov, jf. for eksempel helsepersonelloven 31. Når loven i gitte situasjoner fritar helsepersonell fra taushetsplikten, skyldes det at andre hensyn i disse tilfellene må veie tyngre enn de hensyn som begrunner taushetsplikten. Det presiseres at det, så langt det er mulig, må tas hensyn til pasienten også når taushetsplikten fravikes. Helsepersonell bør også så langt det er mulig informere pasienten om at opplysningsretten vil bli benyttet. Dersom helsepersonell utleverer opplysninger som i utgangspunktet er undergitt lovbestemt taushetsplikt skal den opplysningene gjelder, så langt forholdene tilsier det, informeres om hvilke opplysningene som er gitt. Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven 3-6. Årskonferanse miljø og helse

44 Helsepersonelloven 23 Begrensninger i taushetsplikten forts. 23 punkt 4: «at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre,» -Hensynene og interessene som taler for å sette taushetsplikten til side, må veie vesentlig tyngre enn hensynene som taler for å bevare taushet. -motvirke risiko for skader av et visst omfang, det vil i hovedsak si truende farer eller situasjoner der det er fare for en skadevoldende handling, og vil i utgangspunktet gjelde fare for menneskeliv og helse. -vurderinger helsepersonell må foreta er langt på vei sammenfallende med de vurderinger som foretas i nødretts- og nødvergesituasjoner -hvor stor risikoen er for at en skadevoldende handling vil inntre, må vurderes opp mot hensynene som taushetsplikten er ment å ivareta. Det må baseres på en konkret vurdering av påregneligheten for at handlingen skal skje, og alvorligheten av faren og det potensielle skadeomfang. Det kreves ikke sikker kunnskap, men det må foreligge mer enn en anelse. Årskonferanse miljø og helse

45 Helsepersonelloven 31 Opplysninger til nødetater «Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.«- Helsepersonell har opplysningsplikt i situasjoner hvor varsling er nødvendig for å avverge alvorlig skade - Det omfatter også å avverge en allerede inntrådt skade fra å forverre seg til en alvorlig skade dersom det ikke varsles. - Vilkåret om at skaden som kan avverges skal være alvorlig innebærer at bestemmelsen i hovedtrekk er en presisering av nødrett. - Om opplysningsplikt foreligger må baseres på en konkret vurdering av påregneligheten for at handlingen kommer til å skje, og alvorligheten av det potensielle skadeomfanget. - Varslingsplikten kan inntre både i og utenfor akutte situasjoner. - Utenom akuttsituasjoner er kravet til vurdering og visshet større før plikten til å varsle andre nødetater inntrer, dette begrunnes i at man da normalt vil ha bedre tid til å få klarhet i situasjonen - Bestemmelsen innebærer en handleplikt dersom vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Det innebærer at politi eller brannvesen skal kontaktes selv om pasienten ikke ønsker det. Årskonferanse miljø og helse

46 Helsepersonelloven 23 nr. 4 vs nr. 4 gir helsepersonell en generell rett til å videreformidle opplysninger uten at opplysningsretten er knyttet til konkrete situasjoner eller konkrete mottakere. 31 pålegger helsepersonell en plikt til å gi politi og brannvesen informasjon når det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Det vil i stor grad dreie seg om de samme typene skadevoldende situasjoner både etter 23 nr. 4 og 31. Retten etter 23 nr. 4 vil imidlertid inntre noe før plikten til å gi opplysninger etter 31 foreligger. Det vil stilles større krav til påregnelighet for at den skadevoldende handlingen er i ferd med å skje, før plikten etter 31 inntrer, selv om det heller ikke etter 31 kan kreves visshet eller sikker kunnskap om at situasjonen kommer til å medføre alvorlig skade på liv og helse, eller få store materielle skader. Årskonferanse miljø og helse

47 Årskonferanse miljø og helse

48 Problemet her er altså forskjellen på rett og plikt til å si fra dersom helsepersonellet ser ting som kan representere en brannrisiko. På dette grunnlag foreslo undertegnede følgende i NOU 2012 : 4 Trygg hjemme: «Utvalget foreslår videre at helsepersonelloven endres slik at helse- og omsorgspersonell som i kraft av sin yrkesutøvelse oppdager eller blir kjent med forhold som kan representere en brannfare hos en person som mottar kommunal helse- eller omsorgstjeneste, har plikt til å medvirke til at risikoen blir redusert. Plikten gjelder også fastleger og andre leger med behandlings- og oppfølgingsansvar. Hvis andre tiltak ikke har ført frem, har personellet en plikt til å melde fra til brannvesenet i kommunen. En slik melding skal journalføres.» Årskonferanse miljø og helse

49 Hvem kan være mottaker av en slik melding som det åpnes for i henhold til helsepersonelloven 23, nr. 4: - Det står: «uten at opplysningsretten (som helsepersonellet har) er knyttet til konkrete situasjoner eller konkrete mottakere». - Det betyr at dere kan stå som mottaker av en slik melding! - Hva gjør dere med den? Det er ikke noe problem at dere ikke er helsepersonell Det synes rimelig at dere (i denne forbindelse!) er å anse som helsetjenestens forlengede arm og derfor bistår ved vurdering av situasjonen: dere kan gi råd og veiledning til beboeren eller dere kan vurdere om det er andre som bør varsles (pårørende, psykiatri, politi, brann ) Årskonferanse miljø og helse