i Nordre Tyrifjorden, Væleren og deler av Ådalselva

Transkript

1 Brukerinteresser i Nordre Tyrifjorden, Væleren og deler av Registrering av brukerinteresser i forbindelse med verneplan for vann og våtmarksområder i Tyrifjorden Oppdragsrapport for Fylkesmannen i Buskerud Utarbeidet av Ole Haakon Opperud, april

2 Innhold Generelt om Tyrifjorden 4 Nordre Tyrifjorden 5 Kommuneplan for Ringerike 5 Hole kommuneplan 7 Naturvern 11 Landbruk 11 Beitebruk Åkervanning Skogbruk Gårdsturisme Reiseliv 13 Hoteller Campingplasser Andre virksomheter Turistanlegg utenfor områdene Annen næringsvirksomhet 15 Fritidsboliger 15 Friluftsliv 15 Badeplasser Viktige friluftsområder Fugleturer, forskning og undervisning Båtliv 19 Fartsregler Båthavner Brygger Båtutsettingsanlegg Strandområder for opphold Vannområder for opphold Viktige ferdselsområder for motorbåt Viktige ferdselsområder for kajakk/kano 2

3 Fiske 23 Ørret Gjedde Røye Sik Abbor Brasme Krepsefisket Jakt 25 Kraftlinjer og rørledninger 25 Væleren Vedlegg 1 Forskrift om motorferdsel 29 Vedlegg 2 Forskrift om fiske i Tyrifjorden med mer 31 Vedlegg 3 Krepseforskrift 33 Vedlegg 4 Forskrift om fiske i 34 Vedlegg 5 Adresseliste Verneplan for Tyrifjorden 35 Kartbilag 3

4 Generelt om Tyrifjorden Tyrifjorden er Norges 5. største innsjø, med en sammenhengende vannflate på 135 kvkm. Den er også en av våre dypeste innsjøer med største dyp på 295 m og midlere dyp på 114 m. I luftlinje ligger senter av fjorden 35 km nordvest for Oslo og 35 km nord for Drammen. Den ligger 63 moh og er en regulert innsjø med en reguleringshøyde på 1m. Fjorden ligger i sin helhet i Buskerud fylke og inngår i kommunene Lier, Hole, Ringerike og Modum. Midtpartiet i fjorden kalles Storfjorden, fjordarmen mot Sylling i Lier kalles Holsfjorden, fjordarmen mot nord kalles Nordfjorden og den nesten avstengte fjordarmen i nordøstlig retning kalles Steinsfjorden. Fjordarmen ned mot Vikersund har ikke eget navn; lokalt kalles den Tyrifjorden. Tyrifjorden har et nedbørfelt på hele 9808 kvkm, og tilløpet strekker seg 200 km nordover til vannskillet mot Sognefjorden (Filefjell). Nedbørfeltet omfatter dalførene Valdres, Begnadalen, Hadeland, Land og Etnedal. I Hønefoss samles elvene (Begna) og Randselva og danner Storelva som renner ut i østsiden av Nordfjorden. En vesentlig mindre elv, Sogna, kommer fra Soknedalen og renner ut lengst nord i Nordfjorden. Andre små elver er Henoa ved Nakkerud, Skjærdalselva ved Tyristrand og Åsaelva innerst i Steinsfjorden. Utløpet fra Tyrifjorden er i Vikersund; her starter Drammenselva. Bergsjøen ligger rett syd for Vikersund. Tyrifjorden fungerer både som resipient for avløpsvann og som drikkevannskilde. Ringerike kommune har sitt sentralrenseanlegg for Hønefossområdet på Monserud med utslipp i Storelva, mens Hole kommune har sitt renseanlegg ved Helgelandsmoen, også med utslipp i Storelva. Ringerike kommune har lokale renseanlegg ved Tyristrand og Nakkerud. Hole kommunes vannverk har sitt inntak i Tyrifjorden, på 60 meters dyp øst for Frognøya. Asker og Bærum har vann fra Holsfjorden med inntak ved Toverud. Bruken av fjorden som vannforsyningskilde og resipient synes ikke å medføre konflikt med hverandre eller andre brukerinteresser. Derimot har reguleringen av Tyrifjorden i forbindelse med kraftforsyning innvirkning både på brukerinteresser og verninteresser. Reguleringen, som opprinnelig ble fastsatt for å justere naturlige vannstandsendringer, er nå i meget sterk grad styrt av kraftøkonomiske mekanismer. Tyrifjordundersøkelsen ble utarbeidet for å utarbeide planer for oppfølging, bevaring og sikring av fjordens vannkvalitet, særlig med sikte på framtidig bruk som drikkevannskilde. Det ble utarbeidet 30 fagrapporter der forskningsinstitusjoner var viktige bidragsytere. Sammenfattende sluttrapport forelå i I perioden ble vannbruksplanen for Tyrifjorden utarbeidet. Arbeidet viste at tilstanden i fjordens vannmasser i hovedsak var god, men at det lokalt og i deler av Songa og Storelva tilføres for mye næringsstoffer og bakterieinnholdet er for høyt. Hovedproblemet var Steinsfjorden, der det ble konkludert med at denne fjorden var på randen av økologisk kollaps pga overgjødsling fra landbruk og bebyggelse, og manglende vannutskifting. Hovedtiltaket ble rettet mot økt vannutskifting ved å erstatte veifyllingene i Kroksundet med bro ble Aksjon Steinsfjorden igangsatt som et interkommunalt samarbeid mellom Ringerike og Hole kommune for å bedre vannkvaliteten i Steinsfjorden. I de senere år har det 4

5 pågått et omfattende arbeid for å samle utslipp fra enkeltboliger for rensing i naturbaserte renseanlegg. Det er også bygget fangdammer i mange bekker med sikte på naturbasert rensing og sedimentering. Nordre Tyrifjorden Den nordre delen av Tyrifjorden ligger i kommunene Ringerike og Hole. Ringerike har mesteparten av Nordfjorden og Storelva, men bare den nordøstre delen av Steinsfjorden. Hole har resten av området, og de delene av fjorden som er mest intensivt utnyttet til ulike formål. Dette gjenspeiler seg også i de problemstillinger som disse kommunene står overfor. Ringerike har utfordringer av mer lokal karakter, slik som tilgangen til fjorden fra tettstedet Ask og i Åsa, samt tilrettelegging av Røsholmstranda for flersidig bruk. Hole har fjordområdene i tilknytning til både kommunesenteret på Vik, utbyggingsområder i Steinsåsen og Sundvollenområdet, fjerning av veifyllinger/omlegging E16, trasevalg for firefelts motorvei, ekspansive reiselivsbedrifter, store båthavner, infrastruktur i vannområder og et stort mangfold av bruks- og verneinteresser til vann- og strandområdene. Ringerike kommune har nettopp avsluttet sin ajourføring av kommuneplanen, mens Hole er i sluttfasen av sin rullering. Kommuneplan for Ringerike Ringerike kommunestyre vedtok i møte , sak 94/07, ny kommuneplan for Ringerike kommune for perioden , og fra plandokumentet gjengis følgende: VISJON Ringerike - et bedre sted å være Gjennom samspill mellom private og offentlige aktører skal Ringerike videreutvikles som en levende og attraktiv bo- og næringskommune med stort mangfold og positiv identitet. ATTRAKTIVITET, BOLYST OG POSITIV IDENTITET Ringerike kommune ligger nær hovedstaden og de mest folkerike områdene i landet. Kommunen er både en bykommune og en landkommune. Hønefoss har mange gode urbane kvaliteter og er i utvikling. Samtidig har vi verdifulle natur-, frilufts- og landbruksområder i store deler av kommunen. De fleste innbyggerne bor sentralt, i og rundt Hønefoss. I andre områder bor folk dels i tettstedene og dels spredt. De store arealene med skog, fjell, innsjøer og elver gir grunnlag for det store antall hytter vi har i kommunen. Alle disse forholdene tilsier at Ringerike og Hønefoss har gode muligheter for å framstå som attraktive for bolig- og næringsutvikling. I de kommende årene blir det helt avgjørende at Ringerikssamfunnet utnytter disse mulighetene. Ask Det har ikke vært mulig å bygge nye boliger på Ask de siste årene fordi det ikke har vært 5

6 tilfredsstillende avløpsløsninger i området. Ny overføringsledning for avløp til renseanlegget på Monserud er satt i drift. Ved vurderingen av behovet for nye boligarealer på Ask legges det til grunn at det skal skje en moderat utbygging som er tilpasset lokalsamfunnet og dagens infrastruktur. I Ask sentrum gir kommuneplanen anvisning for 30 nye boenheter. På Breien syd for Ask gir kommuneplanen godkjenning for 19 nye tomter, og etablering av campingplass/båthavn. Men boligutbygging og utbygging av campingplass/båthavn kan ikke finne sted før det er etablert samlevei til riksvei og gang- og sykkelvei til Ask sentrum. Ny adkomstvei til Rv 35 og parkeringsløsninger skal være etablert før golfanlegget ved Breien kan taes i bruk. Åsa Det e åpnet opp for 10 nye boliger i et avgrenset område sentralt i Åsa, og 11 boliger ved Småbråten/Johnsrud. Innenfor soneplan for Åsa kan det i husklynger med overvekt av boliger vurderes å gi dispensasjon til bruksendring fra hytte til bolig, dersom det ellers ligger til rette for det med hensyn til blant annet sikkerskolevei og avløpsløsning. Det er spesielt viktig at det ikke gis tillatelse til bruksendring fra hytte til bolig i områder mellom Steinsfjorden og fylkesvegen i Åsa. Vann og vassdrag Miljøverndepartementet har gitt egne rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag. Ringerike har flere vernede vassdrag, og berøres derfor av disse retningslinjene. Retningslinjene innebærer at de vernede vassdragene må deles inn i kategorier ut fra verneverdier og arealtilstand og at det må settes bestemmelser for forvaltningen ut fra disse kategoriene. I Ringerike er følgende vassdrag vernet; Oslomarkvassdragene, Tyrifjorden, Holleia, Sogna, Vassfaret inkl. Urula og Tørrsjøelva. Ringerike kommune ønsker ikke at det igangsettes nye bygge- og anleggstiltak i en sone på 100 meter langs vassdragene i kommunen. Innenfor tettsteds-/byområdene er det ikke hensiktsmessig med en slik konsekvent byggeforbudssone, her vil byggegrenser mot vassdrag avklares gjennom reguleringsplan. Flom Det tillates ikke etablering av ny bebyggelse langs vann og vassdrag lavere enn nivået for en 200 årsflom, med mindre det utføres tiltak som sikrer ny bebyggelse mot flom. Det samme gjelder ved fornying og eller reetablering av eksisterende bebyggelse. Kartlagte faresoner for 200 årsflom er for sentrale områder avmerket på temakart Flomsonekart for Hønefoss. 5. Områder langs vann og vassdrag I områder avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder, er det i en sone på 100 m fra vassdrag, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, forbudt å iverksette nye bygge- og anleggstiltak ihh til pbl. 81(Driftsbygninger i landbruket), 85(Midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg), 86a(Mindre tiltak på bebygd eiendom) og 93(Tiltak som krever søknad og tillatelse, herunder planering, masseuttak og driftsveier knyttet til landbruk.) (jfr. pbl. 20-4, 2.ledd, bokstav f). Viser for øvrig til

7 I byggeområder innenfor 100 m belte tillates ikke utbygging etter overnevnte paragrafer, med mindre de inngår i reguleringsplan jfr. PBL 20-4, 2. ledd bokstav a. Oppføring av ny bebyggelse tillates ikke. Det tillates heller ikke fradeling til slike formål. Forbudet gjelder også bygge- og anleggstiltak. Forbudet gjelder ikke drift og vedlikehold på offentlig veg- og ledningsnett, samt mindre trafikksikkerhetstiltak. I 100-metersbeltet langs vann og vassdrag innenfor nedslagsfeltet for vannkilden i Væleren er det i tillegg forbudt å iverksette vegutbygging, masseuttak og planering selv om dette måtte være ledd i landbruksnæring. Dersom det gis dispensasjon i områder langs vann og vassdrag for å utvide boliger, skal total bygningsmasse på tomten etter utvidelsen ikke bli større enn 150 m2 T-BYA (inkl. garasje og uthus). Det kan ikke tillates ett frittliggende uthus på mer enn 20 m2 T-BYA og en garasje på mer enn 50 m2. En forutsetningen for at tiltak kan gis dispensasjon, er at tiltakene ikke er til ulempe for landskaps-, natur- eller friluftsverdier. Det tillates ikke bileilighet i tillegg til hovedleilighet på boligeiendom. Dersom det gis dispensasjon i områder langs vann og vassdrag for å utvide hytter, skal total hyttestørrelse etter utvidelsen ikke blir større enn 50 m2 T-BYA, og tilsvarende vedrørende uthus på inntil 10 m2 T-BYA der tiltakene ikke vil være til ulempe for landskaps-, natur- eller friluftsverdier. Uthus og lignende er ikke unntatt fra kravet om saksbehandling. Utsnitt av kommuneplankartene er gjengitt i kartoversikten. Når det gjelder fjordene viser plankartene bare de områder som er vernet som reservater. Badeplasser som Røsholmstranda og Grantopp er ikke vist, og det er ikke avmerket spesielle friluftsområder. Hole kommuneplan Vedtatt kommuneplan gjelder perioden , og fra plandokumentet gjengis følgende: Visjon: Hole skal være en egen kommune med Vik som kommunesenter, den skal beholde sitt særpreg, ha trygge og gode oppvekstmiljøer og ha god tilgang til rekreasjonsområder. Hovedmål Det skal legges vekt på tiltak som styrker Hole som egen kommune. Det skal arbeides for en bærekraftig utvikling der det legges vekt på en balansert utvikling mellom vekst og vern. Befolkningsveksten skal i gjennomsnitt ligge på 2 % pr. år, og innen det enkelte år ikke overstige 3,5 %. Vurderingen av vekstmål gjøres årlig i tilknytning til kommuneplanmeldingen første gang i

8 Veksten skal for en stor del skje gjennom fortsatt utvikling av Vik til et harmonisk og godt kommunesenter med gode og attraktive private og offentlige servicetilbud og en boligbygging som kan støtte opp om sentrumsutviklingen. Det skal også legges til rette for boligbygging i andre deler av kommunen der forholdene ligger til rette for det - nærmere vurdering foretas i kommuneplanens arealdel. Trygghet og sikkerhet skal tillegges stor vekt på alle områder. Dagens arbeidsplassdekning skal minst opprettholdes. Gjennom planleggingen må forholdene legges til rette for både eksisterende bedrifter og etablering av nye, passende arbeidsplasser. Kommunens økonomi skal innrettes slik at kommunen har handlefrihet til å videreføre de prioriterte tjenester på et tilfredsstillende nivå. Hole skal videreføres som en kommune med et rikt natur- og kulturlandskap der de store rekreasjonsmulighetene ivaretas. Hole skal være et godt sted å vokse opp og et godt sted å bo. Vernebestemmelser for Tyrifjorden Tyrifjorden hører til vassdrag under verneplan I som er vernet mot kraftutbygging. I bestemmelsene heter det bl.a at: Tyrifjorden har en reguleringshøyde på 1,0 m mellom kote og kote i det nasjonale høydesystemet. Når vannstanden stiger over høyeste regulerte vannstand ved flom står lukene oppe og Tyrifjorden regnes som uregulert (sitat). Friluftsliv og rekreasjon I tråd med kommuneplanen skal de store frilufts- og rekreasjonsmulighetene sikres. Strandsonene i hele kommunen har særlig høy verdi som friluftsområder. Det vektlegges at strandsonene ikke bare skal være tilgjengelig for de få, men for allmennheten Forvaltning av strandsonen: I 1993 ble det innført en forskrift for 10 m beltet i strandsonene. Dette ble gjort for å spare Tyrifjorden for ytterligere uheldige inngrep knyttet til graving, utfylling, bygging av moloer, brygger m.m. Etter politiske signaler, er denne grensen foreslått utvidet til 15 m pga. problemer knyttet til dispensasjonssaker. I nabokommunene til Hole rundt Tyrifjorden har en i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel innført byggeforbudsbelte på 100 m langs fjorden. Dette er i samsvar med nasjonal politikk på området. I forbindelse med kommunedelplanen for Røyse ble det vedtatt 50 m byggeforbudsbelte. I tillegg skal kommunen være restriktiv til byggeaktiviteter i sonen m langs fjorden. Byggeforbudsbelte foreslås utvidet til 100 m for å ivareta de store interessene i strandsonene og for å få like bestemmelser med nabokommunene. En utvidelse av byggeforbudsbeltet fra 50 til 100 m synes mest praktisk fordi en allerede i dag har sterke begrensninger på områdene m fra strandsonene. En utvidelse av byggeforbudsbelte vil derfor ha få praktiske konsekvenser, samtidig som en får like bestemmelser i alle kommunene rundt Tyrifjorden. Et unntak gjelder Neslandet fra Elstangen til Kløvika der en av praktiske årsaker foreslår at byggeforbudsbelte begrenses områdene vest for gamle E 16. En innføring av 100 m belte er også viktig for å verne Steinsfjorden mot økt overflateavrenning fra bebyggelse og jordbruksarealer rundt fjorden. 8

9 Følgende forutsetninger er lagt inn i planen: Dagens 10 m restriksjonsbelte er utvidet til 15 m, jfr. signaler fra styringsgruppa. Det innføres 100 m byggeforbudsbelte rundt Steinsfjorden og Tyrifjorden. Forvaltning av biologisk og geologiske nøkkelområder: Viktige områder er tilgjengelige på digitale kart og hensynet til disse er ivaretatt i retningslinjene til kommuneplanen. De er også omtalt spesielt i notat 2, "Biologiske nøkkelområder i Hole". Særlig viktige våtmarksområder for vannfugl er avmerket på kommuneplankartet. Av de områdene som ikke er fredet som naturreservat er Steinsvika det viktigste vannfuglområdet i kommunen. I tillegg avmerkes Svarstadvika, Sælabånn og Kroksundet. Følgende forutsetninger er lagt inn i planen: Steinsvika, Svarstadvika, Sælabånn og Kroksundet er angitt som viktige vannfuglområder. 1. Byggeforbud i strandsonen til Tyrifjorden og Steinsfjorden ( PBL, 20-4, bokstav a og f) I strandsonen langs Tyrifjorden og Steinsfjorden, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, er det forbud mot arbeid og tiltak som nevnt i lovens 84, 85, 86a) og 93, inntil 100 m fra strandlinjen, eller inntil offentlig veg som ligger nærmere. For området mellom Elstangen og Kløvika følges byggegrensen til Fv I 15-m sonen målt i horisontalplanet fra gjennomsnittlig flomvannstand, er det i tillegg forbud mot graving, graving av kanaler, oppføring av bygning, bygging av bryggeanlegg, samt utfylling av alle typer masser på fastlandet og på øyene i Steinsfjorden og Tyrifjorden. Det gis unntak for tiltak i forbindelse med offentlige veier nærmere enn 100 m fra strandlinjen. For eksisterende boligeiendommer kan det gis dispensasjon til oppføring av tilbygg og garasje/uthus i byggeforbudssonen 2. Natur og friluftsområder (PBL, 20-4, bokstav f) Innenfor områdene for småbåthavn ved Gomnes, Svendsrud, Sundvollen, Waltersbråten og Storøya er det ikke tillatt med vesentlig utvidelse av moloer eller havneområde. Nødvendige vedlikeholdsarbeider er tillatt. 3. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder natur- og friluftsområder (PBL, 20-4, pkt. 5) i kombinasjon med Landbruks-, natur- og friluftsområder (PBL, 20-4, pkt. 2) Tiltak nevnt i PBL 84, 86a og 93, herunder graving, graving av kanaler, oppføring av bygning, bygging av bryggeanlegg, andre varige konstruksjoner og anlegg, samt utfylling av alle typer masser, er forbudt i vannarealene i Steinsfjorden og Tyrifjorden. F Vedr. moloer og andre anlegg i strandsonens vannareal 9

10 Det kan dispenseres for nyanlegg for allmennheten, men det kreves da reguleringsplan. Med slike formål menes eks. badestrender, bryggeanlegg eller annen tilrettelegging for allmennheten. Vedlikehold av tidligere moloer og andre typer anlegg som går fra land ut i vannarealene kan tillates etter søknad der disse påviselig har vært i bruk opp til dags dato (siste 10 år) og der det kan dokumenteres en varig konstruksjon med forsterkende materialer eller oppmuring. Med mer vil kun oppstablede rullesteiner ikke kunne regnes som en slik varig konstruksjon Utsnitt fra kommuneplankartene er gjengitt i kartoversikten. Hole kommune står overfor en rekke utfordringer i søndre del av Steinsfjorden, Kroksund og Storøysundet. Ved Øverby, på en tidligere campingplass og veikro, 3.5 km syd for Sundvollen, foreligger planer om etablering av Tyrifjord Brygge. Dette er et hotellanlegg med 164 rom/leiligheter på stranda og med brygge/båthavn. Planen er til behandling i kommunen. På Elstangen, 2 km syd for Sundvollen, er området mellom E16 og fjorden disponert for næring/turistanlegg. Området har samme eier som Sundvolden Hotel og skisser for utbygging foreligger, men eier avventer realisering. På oversiden av E16 har kommunen et stort utbyggingsareal for boliger, som nå er under utbygging. Hvordan befolkningen i dette området skal få tilgang til strandsonen er ikke løst. I Kroksund ble reguleringsplan for fjerning av veifyllingene og bygging av broer for E16 godkjent i Planens hensikt er å regulere inn de tiltak som er nødvendig for å åpne begge sundene ved Kroksund og Sundvollen for å bedre vannkvaliteten i Steinsfjorden. Dette gjøres ved å fjerne veifyllingene samt foreta nødvendig mudring i begge sundene. Planen vil endre båtferdselen mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden, medføre flytting av båthavn og muliggjøre bedre tilrettelegging av strandstrekninger. Planen inneholder rekkefølgebestemmelser for utredning av fugleliv og overvåkingsprogram for mudring. Før tiltak kan settes i gang, må det foreligge en utredning av konsekvenser for fuglelivet i berørte områder i Steinsfjorden og Tyrifjorden. Kommunen skal i samråd med Fylkesmannen vurdere eventuelle behov for avbøtende tiltak eller justeringer av tiltak for å ivareta viktige verdier tilknyttet fuglelivet. Denne vurderingen må foretas før tiltaket igangsettes. Utredningen vil kunne vise om det er aktuelt med oppfølgende undersøkelser som en del av miljøovervåkingsprogrammet. Det skal i forbindelse med byggeplan, utarbeides et overvåkingsprogram for Steinsfjorden og Tyrifjorden i forbindelse med mudringsarbeider og eventuelt deponeringsarbeider i fjorden. Overvåkingsprogrammet skal omfatte plan for vannkvalitetsmålinger før og etter tiltaket samt målinger av turbiditet underveis under anleggsperioden. Det er i år startet opp en planprosess for fastlegging av framtidig E16 fra Skaret til Hønefoss. Den planlagte trase som ligger inne i kommuneplanen er forutsatt som tofelts vei, og denne går i tunnel under Kroksund fra Elstangen til Vik. Nå skal det planlegges med sikte på firefelts vei. Planprogrammet forutsettes fastlagt høsten 2008, og at det deretter utarbeides kommunedelplan med konsekvensutredning. 10

11 Nedre Steinsåsen er under regulering med sikte på ytterligere boligbebyggelse. Det legges opp til en ferdelskorridor langs stranda fra Vik og til Halvdanhaugen. Naturvern Det er en rekke naturvernområder i Tyrifjorden og nærområdet. Direkte knyttet til den nordre delen av fjorden og elvene er Karlsrudtangen, Averøya, Synneren, Juveren og Lamyra naturreservater. Dette er Ramsar-områder, altså områder med internasjonal interesse og naturverdi. I den sørvestre delen av fjorden fra Furutangen-Jarentangen til Geithusbrua er alt fugleliv fredet. I strandområdene og inne på land finnes naturminner, naturreservater og landskapsvernområder som er opprettet for å ta vare på fossilforekomster, kalkskoger og annen verdifull vegetasjon og verdifulle landskap. Formålet med våtmarksreservatene er å bevare rike og varierte våtmarksområder med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som er naturlig knyttet til områdene. Reservatene er en del av et større våtmarkssystem og har stor verdi for våtmarksfugler især i trekktiden. De er av særlig verdi for forskning og undervisning. I reservatene gjelder særskilte bestemmelser. Det er forbud mot bl.a. skade og ødeleggelse av vegetasjon og dyreliv. De er også restriksjoner på motorferdsel og på inngrep som kan endre de naturgitte forholdene. Landbruk Generelt har landbruket i dag begrensede brukerinteresser til vann og våtmarksarealene i de foreslåtte verneområdene. Beitebruk En del brukere benytter arealene ned mot stranda som beiteareal. Dette gjelder i dag særlig i Nordfjorden ved Karlsrudtangen og Averøya og Sælabonn ved Berg. Slik beiting bidrar til en mer åpen vegetasjon og hindrer i noen grad gjengroing. Dette er generelt positivt for landskapsbildet og fremkommelighet til fots. Også vannplanter utnyttes av beitedyr. Omfanget av beite vil skifte over tid, særlig ut bra brukernes interesse og driftsmessige forutsetninger for husdyrhold, men i større grad ut fra de landbruksøkonomiske rammevilkår I de senere år har det skjedd en satsing på kultur- og landskapstilskudd innenfor landbrukspolitikken, og bruk av beitedyr som landskapspleier blir mer og mer aktuelt. Også reiselivnæringen, kulturforvaltningen og vegmyndighetene har tatt i bruk økonomiske virkemidler for å støtte bruk av beitedyr til landskapsskjøtsel. I beitesesongen vil slik bruk vanskeliggjøre eller helt begrense allmennhetens tilgang til områdene. Enten som følge av at friluftsloven ikke gir allmennheten ferdselsrett i beiteområder eller at enkelte beitedyr virker skremmende på folk. Et for stort beitetrykk eller bruk av tunge beitedyr kan medføre så stor markslitasje eller ødeleggelse av fastmark, at områdene får redusert verdi for annen bruk. Innenfor Karlsrudtangen naturreservat har fylkesmannens miljøvernavdeling bidratt til å få i stand beiting. 11

12 Åkervanning Tyrifjorden og Steinsfjorden er en viktig kilde for åkervanning. Pumpehus ligger i strandområdet med inntaksledning på bunnen eller nedgravd. De fleste anlegg er fellesanlegg, enkelte store anlegg dekker mange gårdsbruk. De fleste anlegg vil ha behov for vedlikehold, eventuelt oppgradering med større inntaksledning, nedgraving av ledning eller anlegg av nytt inntakssystem. Noen anlegg krever regelmessig vedlikehold. Svensrud åkervanning, som dekker 15 gårdsbruk, har en ca 100 m lang kanal i Sælabonn som trenger oppmudring omkring hvert 10. år. Behovet for nye anlegg er knyttet til utviklingen i landbruket. Det er viktig at det ikke legges restriksjoner som vanskeliggjør bygging av nye anlegg. Det bør også fortsatt kunne etableres midlertidige anlegg, for eksempel mobile pumper eller på traktor med pumpe. Skogbruk Med dagens driftsformer i skogbruket er det minimale bruksinteresser i vannområdene. Og tømmerfløtingen vil neppe komme tilbake. I vintrer med sterk is kan vannområder bli brukt i forbindelse med avvirking og transport. I de fleste områdene er det et vegetasjonsbelte mellom vannet og jordbruksarealene, og or og bjørk er de dominerende treslagene. Både skogloven og jordloven har bestemmelser som regulerer skjøtselen i slike randsoner. Foreliggende verneforslag omfatter i flere områder også vern av strandarealer med fastmark. Det bør nøye vurderes om naturvernloven skal benyttes for vern av slike områder, eller om landbrukslovene gir tilfredsstillende vern. Dersom Naturvernloven benyttes bør en unngå unødvendig komplisert forvaltningsregime. En løsning kan være å la den lokale landbruksforvaltningen administrere skjøtselen i slike områder etter bestemmelsene i forvaltningsplan. Gårdsturisme Noen få gårdsbruk har begynt med gårdsturisme, men med ett unntak brukes ikke fjorden og elvene i tilbudet. På Storøya tilbys utleie av båter, og markedsføringen retter seg særlig mot fiskere i utlandet. I første rekke Sverige og Tyskland. Det er et stort potensial for gårdsturisme i dette området. Tilgang til naturopplevelse, et vakkert landskap, rike kulturminner og et varmt og stabilt sommerklima er viktige forutsetninger. De store mulighetene for fiske er interessante for mange, og særlig på grunn av bestanden av stor ørret og stor gjedde. I noen områder kan også tilbud om jakt være aktuelt. Det store mangfoldet i plante- og dyrelivet kan også utnyttes som opplevelsestilbud. Gårdsbruk som har atkomst til fjorden, mye ledig boligmasse og interesse for vertskapsrollen kan tenkes å bli aktive brukere av fjorden og elvene. Selv om næringsmessig bruk av vannarealene ikke er tatt i bruk, bør det ikke legges restriksjoner som hindrer fremtidige driftsmåter i landbruket som vi i dag ikke kjenner. Inn på tunet er en næring i sterk vekst, så også i vårt nærområde. Næringen er et tjenestetilbud ovenfor privat og offentlig sektor, og vil være en del av bondens inntekt på gården også i framtida. I utøvelse av inn på tunet aktiviteter vil det være naturlig å bruke gårdens naturgitte ressurser. Opplevelser i og bruk av naturen, både til lands og til vanns, er sentralt i tilbudet bonden gir de ulike brukerne av tilbudet. 12

13 Reiseliv Tyrifjorden og særlig Steinsfjorden har lange tradisjoner innen reiseliv. Viktige hovedveier gjennom området ga grunnlag for overnattingstilbud. De store vannene og elvene har alltid vært viktige transport- og ferdselsårer, også vintertid. Allerede fra 1837 ble dampbåt satt inn i trafikken og hadde anløp en rekke steder rundt fjordene. Lierbanen gikk til Svangstrand og herfra gikk det dampbåt til Sundvollen og flere andre steder i perioden Tømmerfløting med dampbåter foregikk i perioden Hoteller Sundvolden Hotell er et tradisjonsrikt hotell som ligger sentralt på Sundvollen, med overnattingskapasitet på over 300 personer. Hotellet satser særlig på kurs og konferanser, men retter seg også mot turist og reiselivsmarkedet. En egen spa- og aktivitetsavdeling medfører en sterkere bruk av nærområdet herunder fjordområdene. Hotellet har ønsker om å benytte fjorden i tilknytning til aktiviteter for gjestene. I disse planene inngår anlegg av brygge, og i samarbeid med Glatved Brygge transportere gjester opp Storelva til Hønefoss. Det er også ønskelig av strender og øyer er bedre tilrettelagt med brygger og toaletter. Sundvolden Hotell eier også Elgstangen, rett nord for broa over til Storøya. Området mellom E16 og Tyrifjorden er regulert til hotell. Dersom hotelplanene her blir realisert, er det også tenkt å anskaffe en større turistbåt, bl a for å frakte gjester mellom Sundvollen og Elstangen. Tyriheim kurs- og feriesenter er et hyttetun som tilhører hotellet og ligger 1 km syd for Sundvollen, med 60 sengeplasser i 15 hytter og fellesbygg. Senteret har også 4-6 landstedbåter med motor som kan benyttes av gjestene. Gjennom samarbeid med nederlandsk og tysk turoperatør benyttes disse til fiske fra våren til høsten. Sundøya Fjordhotel er også et tradisjonsrikt anlegg som ligger i sundet mellom Tyrifjorden og Steinsfjorden. Det planlegges nå en omfattende ombygging til leilighetshotel med spaavdeling. I planene inngår også egen marina med båtutleie. General Hotell ligger ved Storelva på Helgelandsmoen. Hotellet har avtale med Norsk idrettsmedisinsk institutt om forpleining, og derfor er det for tiden ikke ledig hotelkapasistet. Men hotellet har tilrettelagt strandarealet til elva også for andre brukere. En tidligere bunker er bygget om til grillhytte og et badehus er under oppføring. Hotellet tilbyr også elvesafari på en lekter mellom Hønefoss og Tyrifjorden. Lekteren tar 28 personer og turen byr på guiding om fugle-, dyre- og fiskeliv i elva. Det tilbys også gjeddesafari med dorging etter storgjedde i Tyrifjorden. Campingplasser Rørvik Camping ligger 1 km syd for Sundvollen har 100 plasser for campingvogner, badestrand, brygge og båtplasser % av de faste beboerne har egen båt, som i særlig grad brukes til fiske. Noen har også kano. Onsakervika Camping ligger ved Storelvas utløp i Tyrifjorden og er den desidert største campingplassen i området. Den har kapasitet til 200 campingvogner, men med dagens store vogner er det plass til 180 campingvogner. I tillegg kommer 16 utleiehytter med totalt 70 sengeplasser. 13

14 Plassen har en lang og flott sandstrand, som også benyttes av dagsturister. Dagsgjester kommer fra nærområdet Hole, Ringerike og også noen fra Bærum og andre omkringliggende kommuner. På gode sommerdager kan det være 350 parkerte dagsbiler og i tillegg et stort antall som går, sykler eller blir kjørt. Totalt kan opptil 1200 personer være på dagsbesøk. I tillegg er det også dagsbesøk av båtfolk. Mange ankrer opp båtene i vika utenfor badeplassen om sommeren, og benytter servicetilbudet på campingplassen. På grunn av grunnforhold blir dette en vanskelig adkomst, og en del legger derfor til land på sandøyene mot Storelva.. Øyene inngår i Averøya naturreservat, og det er konflikt mellom denne aktiviteten og verneinteressene. I tillegg er det uklarhet om hva slag aktivitet som et tillatt og hva som strider mot verneforskriften. Dette skyldes både manglende skilting og at forskriften blir tolket på ulik måte. For å kunne ta imot båter fra Glatved Brygge har grunneier søkt om anlegg av brygge. De slik brygge kan også lette adkomsten for lokale båter og guidebåter, og utleiebåter for campingplassen. Bryggeanlegget kan også virke som et skille mellom campingplassen og naturreservatet. I den videre utviklingen av plassen vil fortsatt hovedfokus være mot barnefamilier, med en profilering av natur og stillhet. Aktiviteter for barn vil være viktig, herunder utflukter med båt, fiske, kano/båt på Storelva med lære om natur, dyr, planter med mer. I butikk, kiosk og servering vil det fokuserer på lokale matvarer, økologisk, sunn mat. Det vil bli satset på en høy standard for campinggjester og hytter, herunder egne områder for langtids-, bobil-, døgnog teltgjester. For å oppnå bedre skille mellom dagsutflukt og andre gjester, kan det bli nødvendig med ny adkomstvei og parkeringsopplegg. Det kan også bli aktuelt å utnytte anlegget utover ferieperioder. Andre virksomheter Stiftelsen Glatved Brygge skal blant annet bidra aktivt til å synliggjøre historien, elva og elvekulturen på en måte som gir positive bidrag til å styrke byens identitet (Hønefoss og Storelva). Stiftelsen har foretatt en oppmudring av elva og har merket en båtled fra Tyrifjorden til Hønefoss med 60 kraftige furustokker med navigeringspiler. En elveguide er utgitt og distribuert til alle husstander i Ringerike og Hole. Et bryggeanlegg i Hønefoss vil stå ferdig i Statoil stasjonen på Vik har stor trafikk av bilturister, og særlig busser og trailere. Anlegget inneholder også en veikro og noe turistservice. Stedet brukes også mye av båtfolk, både til kjøp av drivstoff, mat og kioskvarer. Rett ned for en stor parkeringsplass ligger badeplassen og båthavna på Vik. Her er det plassert permanente sittegrupper. Esso stasjonen på Sundvollen har liten tomt og benyttes derfor hovedsakelig av biler. Har salg av hurtigmat og faste sittegrupper utendørs. Båtfolket benytter stasjonen til kjøp av drivstoff. Garntangen kiosk ligger ved E 16 mellom Sundvollen og Vik. Stedet har stor omsetning av hurtigmat og kioskvarer til bilturister, og til båtfolket. Et lite strandareal med en odde og en flytebrygge hører til kiosken. 14

15 Turistanlegg utenfor områdene Tyrifjorden Turistsenter ligger ved Øverby, 3,5 km syd for Sundvollen. Dette planlegges nå utbygget som et strandhotel med over 200 rom, under navnet Tyrifjorden Brygge. Utvika Camping ligger 5 km syd for Sundvollen, har 14 utleiehytter og plass til 100 campingvogner. Nes Camping ligger 7 km syd for Sundvollen. Det er plass for 100 campingvogner, badestrand og brygge. Hollerud Camping ligger 1,5 km syd for Tyristrand sentrum. Annen næringsvirksomhet Helgelandsmoen Næringspark ble etablert i 2004 og er deler av en nedlagt militærleir. Næringsparken omfatter 430 dekar og har en bygningsmasse på kvm. Området har lang strandlinje til Storelva og etter hvert som ny virksomhet legges til området kan bruken av elva øke. En brygge på 10x4 m er anlagt med tanke på trafikk fra Glatved Brygge og andre som bruker båt på elva. Fritidsboliger I hele området rundt Tyrifjorden er det ca 1200 hytter som ligger nærmere fjorden enn 100 m, mange med strandlinje til vannet. De fleste hyttene ligger spredt i strandsonen og ofte i blanding med helårsboliger. Særlig finnes det mange hytter nær vannet i Steinsfjorden. På vestsiden av Steinsfjorden ligger også noen større hyttefelt, fra Loretangen til Skjørvold. Hyttefeltet på Storøya har ca 80 hytter. Friluftsliv Friluftsliv er i flere av områdene en viktig brukerinteresse. For vannområdene er de mest verdifulle områdene utvilsomt Steinsfjorden og den delen av Tyrifjorden som er nærmest Steinsfjorden. For strandarealene er det badestrender og lett tilgjengelig strandstrekninger som er viktig, samt alle øyene. I sommerhalvåret er aktiviteten knyttet til bading, soling, fiske, båtliv, turgåing, naturobservasjon, vannsport med mer. Stedvis er støy fra båttrafikk sjenerende. Friluftsaktivitetene kommer også enkelte steder i konflikt med dyreliv og verneinteresser. I vinterhalvåret er det fiske og turgåing på isen som er mest brukt. Fiske og båtliv beskrives i egne kapitler, og omtales derfor ikke ytterligere her. Det er særlig to forhold som gjør områdene så attraktive for friluftsliv. Det ene er de store variasjonene i de naturgitte forholdene, som igjen gir muligheter for et variert friluftsliv. Dernest det faktum at de er bosatt så mange mennesker rundt fjordene, både ned til strendene, i bakkant og i rimelig avstand fra fjorden. Mange tettsteder har kort avstand til fjordene og 15

16 Hønefoss by ligger bare 10 minutters reise fra badeplasser. De store befolkningskonsentrasjonene i Oslo vest og Bærum har bare minutters reise hit. I tillegg kommer også et stort antall fritidshus langs strendene og i nærheten. Dessuten ligger det et veinett tett opp til strandområdene mange steder. Badeplasser Røsholmstranda er en kommunal badestrand og et viktig strandareal. Den har adkomst via offentlig vei, stor parkeringsplass, stort fellesbygg med kiosk, kafe og terrasse, toalettanlegg og faste sittegrupper. Fellesanlegget er preget av mangelfullt vedlikehold. I de senere år er stranda blitt et populært sted for sandvolleyball, også for arrangement av konkurranser. Stranda er også egnet for kiting, men det kreves kraftig vind fra sydvest. Den er også et velegnet sted for observasjon av fuglelivet i nordre del av Nordfjorden, og brukes ofte i forbindelse med fugleturer. Stedet brukes også til helgetreff for veteranbiler og motorsykkelklubber. Vinterstid bruker strandområdet til modellfly. Onsakervika Campingplass er privat, men åpen for dagsbesøk. Den fine sandstranda, mange lekeapparater, utleie av ulike båter, kiosk med mer gjør et det på fine badedager kan være opptil 1200 dagsturister. Se ellers omtale av plassen under kapitel Reiseliv. Bønsnes badestrand ligger lengst syd på Røysetangen. Dette er et offentlig eid strandområde, som har lett adkomst med bil og stor parkeringsplass. Her er det også tilrettelagt for utsetting av båt. Stranda består mye av stein, men med en mindre sandstrand. Det er flytebrygge med stupetårn, toalettanlegg og faste sittegrupper. Stedet ligger eksponert for vind fra syd, og da blir det store bølger på stranda. Den sterke vinden og bølgene gjør at stedet er velegnet for vindsurfing. Slettøya ligger i Kroksund, rett ved brua over sundet mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden. Nordenden av øya, nord for E16, eies av kommunen. Odden har en del attraktive svaberg og er brukt en del til bading og soling. Arealet er lite og sterkt eksponert for støy, både fra bil- og båttrafikk. Rett vest for øya ligger et lite strandareal som også tilhører Hole kommune (gml. Sykehjemstranda). Her er bygget en brygge som er tilgjengelig for rullestolbrukere. Verken dette stedet eller Slettøya har parkeringsplass, og de brukes derfor mest av folk i nærområdet eller syklister. Badestranda på Vik ligger på nedsiden av Statoil stasjonen, rett nord for Vik båthavn. Stedet er tilrettelagt med parkeringsplass og sittegrupper. Høyenhallstranda ligger ved Steinsåsen og er en kommunal eiendom på ca 10 dekar, med toalettbygg og båtutsettingsrampe. Parkeringsplassen som ligger tett inntil arealet har kapasitet for 30 biler. Strandarealet består av stein og fjell med furuskog i bakkant. Dette er en meget viktig og svært mye brukt badeplass og strandareal. Store boligområder ligger i nærområdet til stranda. Det er politisk vedtatt at det skal åpnes for ferdsel langs stranda sydover mot Vik og nordover mot Stein. Loreåsen er utbygget med hytter, og ved brygga til Herøya finnes en badeplass som brukes av hytteeiere og lokalbefolkning. Strandarealet benyttes også til parkeringsplass for Herøya og båtplasser for hytteiere. 16

17 Grantopp er et strandareal som eies av Ringerike kommune. Det er et smalt område mellom Steinsfjorden og nedlagt bygdevei nord i fjorden. Strandarealet består av stein og fjell, med noe sparsom vegetasjon. Parkering kan foregå i veikanten og det er mulig å sette ut båter på stranda. Åsatangen ligger innerst i Steinsfjorden, en strandslette som eies av Kraftverket, men disponeres av Norderhov idrettslag og driftes sammen med Åsa Vel. Tidligere var det fotballbane på stedet, med området benyttes nå mest til opphold og arrangementer, bl a Kjerrathlon og Baggefestival. Parkeringsplass ligger helt oppe ved Åsakrysset. Det skal nå bygges et bryggeanlegg for 25 småbåter i regi av Åsa Vel. Strand- og vannområdet er utsatt for gjengroing. Lokalbefolkningen benytter et privat standareal i nærheten til bading. Sundvollstranda ligger sentralt på Sundvollen, litt nord for Sundvollen gård. Det er et område på 26 dekar som eies av Hole kommune. Strandområdet er variert med både fjell, sandstrand, dyrket mark, grasslette og noe skog. Historielaget har flyttet noen gamle bygninger til stedet og det er nylig foretatt en større tilrettelegging med stor friluftsscene, parkering, toalettanlegg med mer. Et arbeidssenter skal etter planene flytte hit senere. Ringerike kajakk-klubb har båthus her. Sundvollen gamle skole er også kommunalt eid, og ligger like syd for Sundvollen sentrum med strandlinje til Tyrifjorden. Strandområdet er lite egnet for bruk på grunn av gjengroing og dårlige bunnforhold. Det finnes helleristninger på stedet. Kommunen har planer om å opparbeide strandarealet, men dette arbeidet er stilt i bero i forbindelse med Vegvesenets plan om fjerning av fyllingene i Kroksundet. Ved Støa ved Tyristrand er det en lokalt brukt strand, men på grunn av manglende jernbaneundergang er denne ikke markedsført. Viktige friluftsområder Røsholmstranda ligger nordøst i Nordfjorden; lengst nord på en 3 km lang sandstrand. Stranda er meget langgrunn, og er derfor populær for barnefamilier. Den har god solorientering, med utsyn mot syd og vest. Den grunne stranda gjør at den ikke er så lett tilgjengelig for litt større båter. Det går beitedyr på deler av området, noe som gir begrensninger i ferdselsmulighetene. Røsholmstranda er i kommunal eie. Rytteraker/Limovnstangen er et område som et mye brukt av båtfolket til bading, strandopphold og turgåing. Dette et for det meste en smal strandstrekning, omkring 2,5 kms lengde. Limovnstangen er bred og har privat opparbeidede stier. Over halvparten av strandstrekningen er vernet som naturreservat (fossilforekomster). Vika nord for Limovnstangen er mye brukt som overnattingssted for båter. Pålsøya, Tvevørningen og Grisøya eies av Hole kommune. Dette er små øyer som er mye brukt av båtfolket til bading og opphold. Tvehjulingen (lokalt kalt Tvevørningen) er spesielt mye brukt, særlig fordi ilandstigning er lett. Nordenden gir også mulighet for å legge til med store båter. Amundsøya er også godt egnet for ilandstigning og opphold, men den er bebygd med 3 hytter og derfor ikke så mye brukt. 17

18 Ulvøya er på 80 dekar og den nest største øya i Steinsfjorden. Vestsiden er bratt og utilgjengelig, men den øvrige delen av øya har fine strandstrekninger for ilandstigning. Øya er privat og bebygd med 4 hytter, men gjennom avtale fra 1957 har allmennheten rett til å legge til land og ferdes fritt hele året. Øya er kommunalt sikret for friluftsliv. Braksøya er bratt, og bortsett fra odden i syd er den lite brukt. Vika på vestsiden er noe brukt som ankringsplass for båter. Hele øya er vernet som naturreservat (fossilforekomster). Like nord for denne ligger Pipøya som er mye brukt til friluftsliv. Småøyene, Tjuvholmen og Avskjæret blir brukt til bading og opphold, og aktivitetsnivået har gått ut over fugl som har hekket på øyene. Maurøya ligger like ved Herøya, og har en fin liten badestrand. Også her har allmennhetens bruk medført problemer for hekkende fugl. Herøya, den største øya i Steinsfjorden er på 160 dekar og eies av Sporveisbetjeningens forening i Oslo. Den inneholder et gårdsanlegg og 30 utleiehytter spredt over det meste av øya, unntatt odden i nord. Denne odden er mye brukt til ilandstigning, bading og opphold. Storøya er Tyrifjordens største øy, 1990 dekar. Øya er kulturhistorisk interessant og har et fint kulturlandskap. Den har broforbindelse til fastlandet, og inneholder gårdsbruk, 80 hytter, golfbane og båthavner. En avtale fra 1962 har sikret et friluftsområde på 110 dekar med over 2000 meters strandlinje. Dette gjelder odden i nordøst, Vinterguten, og strandområdet vestover mot Haraøya. 30 dekar ytterst på Vinterguten er også vernet som naturreservat (fossilforekomster). Strandstrekningen på vestsida av øya og på Purkøya er vernet som naturreservat (fossilforekomster). Geitøya er i sin helhet båndlagt som friluftsområde, etter avtale fra Øya er på 120 dekar og er egnet for ilandstigning, opphold og turgåing. Enkelt toalett midt på øya. Vika på nordsiden benyttes av større båter til ankringsplass og overnatting. Utøya eies av Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) og brukes som kurs- og leirsted. Øya er på 90 dekar og inneholder gårdsanlegg, idrettsplass og brygge. Allmennheten har fri ferdsel og anledning til ilandstigning og opphold. Gomnes brygge ligger rett syd for Onsakervika og et fra gammelt av et adkomstareal for båttrafikk mellom Tyristrand og Hole. Området er privat eid, men kommunen har disposisjonsrett for 100 m strandlinje. Det er et m bredt strandareal, med langgrunn stein og blokkstrand. Også adkomstveien er privat, og arealet er derfor i praksis bare tilgjengelig til fots, med sykkel eller båt. Frognøya er båndlagt som friluftsområde i 100 meters bredde i sundet mot Røysetangen (Breivika). Opprinnelig omfattet båndleggingen 700 meter strandlinje, men er senere utvidet. Kommunen har rett til rydding og merking av strandområdet, oppsetting av toalett med mer. Båtfolket har fine områder for ilandstigning og hele øya har stor friluftsmessig verdi, også pga botaniske, geologiske og kulturelle forekomster. Kommunen har rett til rydding av sammenhengende sti rundt hele øya i 3,5 kms lengde. Breivika er antagelig det minst vindutsatte området i Tyrifjorden, og benyttes derfor mye av båter med overnattingsmuligeter. 18

19 Svartøyene består av Store Svartøya, 85 dekar og Lille Svartøya, 30 dekar, begge i privat eie. Strendene består av fjell og stein, bortsett fra en fin liten sandstrand på nordsiden av Lille Svartøya. Strandsonen på Store Svartøya er vernet som naturreservat (fossilforekomster), og det er fornminner (røyser) på begge øyene. Deler av strendene er vanskelig tilgjengelig for båt, både pga bratt fjell og vindforhold. Fugleturer, forskning og undervisning Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem blir besøkt av både lokale og tilreisende fugleinteresserte, spesielt i trekktidene. Det reiser jevnlig fuglefolk ikke bare fra andre deler av Buskerud til vårt våtmarkssystem, men også folk fra fuglemiljøer i Asker, Bærum og Oslo - og hele Østlandet. Også fra utlandet kommer folk til Nordre Tyrifjorden-området på grunn av fuglelivet. En av årsakene til at naturinteresserte besøker området er at det er innlemmet i Ramsarkonvensjonen og følgelig har både lokale, regionale, nasjonale og internasjonale vernekvaliteter. Hvert år arrangeres en fugletur under vårtrekket til gruntvannsområdene i Nordfjorden og deler av Steinsfjorden. Arrangør er Norsk Ornitologisk Forening, Ringerike Viltnemd og Hole viltutvalg, og antall frammøtte har vært opptil 150. Tidligere var det mange studenter fra Universitetet i Oslo og andre studiesteder som oppholdt seg på Averøya feltstasjon/fuglestasjon. Feltstasjonen ble nedlagt i 1987, men våtmarkssystemet er fremdeles svært interessant for forskere og studenter. Også geologer og botanikere kommer til dette området for å gjøre sine studier, særlig interessante er de mange fossilforekomstene. Flere av disse forekomstene er vernet etter naturvernloven. Skoleklasser, barnehager og ulike lag og foreninger bruker våtmarkssystemet til undervisning, oppgaver, turer og aktiviteter. Båtliv Båtlivet er en svært viktig del av friluftslivet i Tyrifjorden og Steinsfjorden. Høysesongen er fra mai til august, med topp trafikk i fellesferien og ellers på varme sommerdager. Det blir stadig flere båter, større båter og mer hurtiggående båter. Mange båter har overnattingsmuligheter og de største båtene er over 40 fot. I etablerte båthavner er det til sammen 600 båtplasser og i tillegg kommer et stort antall båter på strendene, ved mindre brygger eller i bøye. Båtene kan grovt deles inn i følgende typer/bruksområder: Landstedbåter/joller: brukes til kjøring og ilandstigning, kortere turer på fjorden, fiske. Båtene trenger ikke særskilt båthavn og blir ofte bare trukket opp på stranda. Dagsturbåter: dette er ofte en snekke-type som brukes til turer eller fiske eller en mer hurtiggående som også kan brukes til fiske eller vannsport. Slike båter trenger en båthavn eller fortøyning i bøye. Krever litt dybde for ilandstigning. Overnattingsbåt: større båter som har særskilt lugar for overnatting, toalett, pantry med mer. Trenger båthavn eller fortøyning i bøye. Krever god dybde for ilandstigning eller egen jolle. Seilbåter: brukes sort sett bare til turer. Båter med fast kjøl krever god dybde og er lite egnet til ilandstigning. Kano/kajakk: brukes til turer eller trening. Krever helst rolig vann uten mye bølger eller vind. 19

20 Fartsregler Fartsreglene er de samme i Ringerike og Hole, og de er gjengitt i sin helhet som vedlegg 1. De viktigste bestemmelsene er følgende: 5 knop er største tillatte hastighet i en 100 meter bred sone langs land, øyer, holmer og bøyer ved badeplasser. Største hastighet utenom disse soner er 25 knop. Motorferdsel med husbåt eller flåte er ikke tillatt på vassdrag i Ringerike og Hole. Med husbåt menes hytte/brakke som er bygget på flåte eller pongtonger. Med motorferdsel med husbåt/flåte forstås: a) fremdrift med egen motor b) sleping med motorbåt. Bruk av vannscootere og andre liknende motordrevne mindre fartøy som er konstruert for å føre personer, er ikke tillatt. Motorferdsel på islagt vann og vassdrag er ikke tillatt. Bruk av luftfartøy på is og vann er ikke tillatt. Fartsreglene synes å være lite kjent, og særlig hastighetsbegrensningen mot land respekteres i liten grad. Båthavner Waltersbråten båthavn ligger 4,5 km syd for Sundvollen, i sundet ved Storøya og like inntil den tidligere E16. Havna har plass for 107 båter, fordelt på 5 brygger, og kan ta i mot båter i alle størrelser. Havna drives av Tyrifjord Båtforening som har 200 medlemmer. Medlemmene kan sette ut båt, og parkere bil og henger. Havna er åpen for alle andre som vil fylle vann eller tømme toaletter eller søppel. Storøen båthavner ligger ved brua over til Storøya, på nordsiden av brua og vika. Den største havna har plass for 125 båter, det er 43 plasser langs brua og 20 plasser for småbåter lengst vest. Det er båtutsettingsplass som er åpen for alle, og også egen gjestebrygge. Parkeringsplassen er på 2 dekar og her er også toalett. Her holder også Tyrifiske til, som driver med utleie av båter, i særlig grad rettet mot tilreisende fiskere. Sundvollen småbåthavn ligger rett syd for E16 og har plass for 40 båter, bare mindre båter egnet for dagsutfart. Havna har ikke egen gjestebrygge, men båter som skal bruke tilbud i Sundvollen finner gjerne et sted å legge båten. Essostasjonen brukes som kiosk og for henting av drivstoff. Utsetting av båter fra henger kan gjøres etter avtale med eier av havna. Dersom veifyllingene fjernes som planlagt, må havna flyttes. Nytt sted for båthavna er i Steinsfjorden på nordsiden av gårdstunet. Her kan det anlegges en havn med større kapasitet. Vik båthavn har 80 båtplasser, for det meste dagsturbåter. Havna har ingen mulighet for båtutsetting, heller ikke for de som har båtplass. Statoil har en gjestebrygge, for båtfolk som skal benytte tilbudet på bensinstasjon eller veikro. Det er ikke toalett i båthavna eller tømmested for toalett. Åsatangen småbåthavn, lengst nord i Steinsfjorden er under anlegg, og vil gi plass for 30 småbåter. Havna vil også ha toalett og avfallsdunker. 20