MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET. Det gjennomføres inntil 30 minutters offentlig spørretime før kommunestyret settes.

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Det gjennomføres inntil 30 minutters offentlig spørretime før kommunestyret settes. Før ordinær saksbehandling vil det bli informasjon om IKT Fjellregionen IKS (FARTT) ved daglig leder Sverre Jensen, og orientering om kontrollutvalgets rolle og oppgaver ved sekretær for kontrollutvalget Norvald Veland. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/17 15/241 AVTALE MELLOM ANNO MUSEUM OG FOLLDAL KOMMUNE 9/17 17/105 HØRING AV VERNEPLAN FOR TIDLIGERE HJERKINN SKYTEFELT 10/17 17/173 ÅRSMELDING ELDRERÅDET /17 17/220 OVERSIKT SAKSGANG FOLLDAL VEKST AS/FOLLDAL EIENDOM AS 12/17 17/231 VALG AV BRUKERREPRESENTANT NAV FOLLDAL, Hilde Frankmo Tveråen ordfører

2 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes mandag før kommunestyremøte på kommunehuset Nyberg. AP kl SP kl SL kl

3 Sak 8/17 Sak 8/17 AVTALE MELLOM ANNO MUSEUM OG FOLLDAL KOMMUNE Arkiv: C56 Arkivsaksnr.: 15/241 Saksbehandler: Jens Jørgen Jensen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 25/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Vedlegg: Avtale mellom Folldal kommune og Anno museum Vedlegg til avtale mellom Folldal kommune og Anno museum as Melding om vedtak sendes til: Anno Museum, Postboks 117, 2401 ELVERUM Andre dokumenter i saken: 1. OPPSUMMERING ETTER MØTE MED ANNO MUSEUM REFERAT OG VALG FRA RÅDSMØTE STIFTELSEN NORDØSTERDALSMUSEET, datert OPPSUMMERING FRA MØTE MED KULTURANSVARLIGE PÅ RAMSMOEN Saksopplysninger: Konsolideringsavtalen er en oppfølging av konsolideringen i 2010 og avtalene som ble inngått i desember 2009 om overdragelse av museenes virksomhet til Hedmark fylkesmuseum AS (nå Anno museum AS). Partene i konsolideringsavtalen fra 2009 er aksjonærmuseene i Anno museum AS. Flere museer gikk da inn i konsolideringen i kraft av medeierskap i et aksjonærmuseum. Konsolideringsavtalene fra 2009 består. Forslaget om nye avtaler gjelder de museene som inngikk i sammenslutningen gjennom et aksjonærmuseum. For vår region var det Musea i Nord-Østerdalen. Invitasjonen til konsolideringsavtale rettes dermed til eierne av de anlegg og samlinger som Anno museum overtok driften av ved konsolideringen. Hensikten er å formalisere tilknytningen av disse museene til Anno Museum. En direkte avtale mellom eierne og Anno museum AS er ment å gi mer forutsigbarhet og likhet i vilkår for samarbeidet. Formålet er å få til bedre forvaltning av samlingene gjennom en tettere dialog og samhandling mellom Anno museum og museumseierne. Forslaget til konsolideringsavtale er utarbeidet av Anno museum på grunnlag av drøftingsmøter og avtaleforhandlinger. Det er gjennomført møter med alle eiere av lokalmuseer under Musea i Nord- Østerdalen, Trysil-Engerdal museum og Museene i Glåmdalen. Anno museum ønsker at vilkårene skal være så rettferdige som mulig, blant annet med størst mulig grad av likebehandling mellom museer som har driftsform av samme karakter. Videre ved at fordeling av ansvar og goder gjøres på et prinsipielt grunnlag, slik at det har en logisk begrunnelse og Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 16

4 Sak 8/17 forutsigbar konsekvens. Det foreslås derfor likelydende formulering av særlig bestemmelse, pkt. 8, for Musea i Nord-Østerdalen. Den er noe ulik fra de særlige bestemmelsene i Anno museums østlige og sørlige avdelinger fordi oppgavefordelingen er prinsipielt forskjellig. Aksjer / eierforhold og medvirkning: Anno museum er organisert slik at den enkelte museumsenhet eier aksjer i Anno museum. I Nord- Østerdalen er det Stiftelsen Nordøsterdalsmuseet som sitter som eier og forvalter av aksjene, og ivaretar eierposisjonen som en felles representant for museumsenhetene i regionen. Som en konsekvens av museumskonsolideringen i 2010 hvor Nordøsterdalsmuseet ble en avdeling under ANNO museum AS og selve «Stiftelsen Nordøsterdalsmuseet» ikke lenger vil være det faglige tilknytningspunktet, men mer en stiftelse som eiendomsforvalter, har det vært nødvendig med en vurdering av tilknytningen fra kommunene til både ANNO museum og til «Stiftelsen Nordøsterdalsmuseet». Rådsmøtet for kultur i Nordøsterdalen kommer blant annet med følgende uttalelse i møtet : Der var enighet om at Stiftelsen i framtiden ikke er den rette til å ivareta og sikre det museale Nordøsterdals-samarbeidet hverken faglig eller administrativt, da det i realiteten etter konsolideringen er et rent eiendomsforvalter selskap. Alle var enige om at vi må finne en form som sikrer samarbeidet og at vi begrenser det geografisk til Nordøsterdal, med unntak av en årlig samling i forbindelse med Rørosmartn. «Størst mulig andel av aksjene overføres/tilbydes kommunene både for å sikre aktiv eierskap, men også med bakgrunn i den aksjeutvidelse som de fleste kommunestyremedlemmer her i regionen anså som en sikring av egne aktiva.» Kulturvernrådet kommer med følgende uttalelse i desembermøtet 2016: «Rådet ser positivt på det sist reviderte forslag som er utarbeidet av ANNO Museum i samråd med kulturforvaltningene i kommunene, og vil tilrå kommunestyret avtaleinngåelsen» Avtalen har en foreslått varighet på 5 år, fra Saksvurdering: Konsolideringsavtalen forutsetter i utgangspunktet ingen vedtektsendringer da Folldal kommune sine kulturminnesamlinger er eid av Folldal kommune og ikke er en egen juridisk enhet. For de objekter som ikke er eid av kommunen foreligger det ikke så langt i saksutredningen egne vedtekter det må tas hensyn til. Det har gjennom hele 2016 vært jobbet mye med framtidig organisering av museumsvirksomheten tilknyttet Nordøsterdalsmuseet. Sentralt i denne prosessen har vært utarbeidelse av nye avtaler mellom kommunene og Anno museum. Disse avtalene er tuftet på den tidligere avtalen som har vært fram til nå, men er justert og spesielt tilpasset situasjonen hos den enkelte eierkommune. De representerer i så måte ikke noen store endringer ut fra hvordan samarbeidet og dialogen har vært mellom Folldal kommune og Anno Museum, men de formaliserer og forsterker samarbeidsformene mellom kommunene og fylkesmuseet. Side 4 av 16

5 Sak 8/17 I Nord-Østerdalen har museumseierne uttrykt et klart ønske om lokal koordinering av aktiviteter og bruk av anleggene. Dette er lagt til grunn i konsolideringsavtalene. Anno museum ser at dette gir en løsere tilknytningsform. For å sikre et godt samarbeid og slik at Anno museum innfrir de statlige myndighetenes forutsetninger for konsolideringen og offentlige bevilgninger, er Anno museum opptatt av å framheve noen samhandlingsprinsipper. Dette både for å underbygge betydningen av museumsfellesskapet og partenes bidrag til det, og for å sørge for en balansert verdsetting av frivillig innsats og museumsfaglig kvalitet. Avtalen legger opp til at omfanget av museumsvirksomheten i utgangspunktet skal fortsette på dagens nivå. Det betyr at denne avtalen ikke vil medføre store økonomiske uttellinger for Folldal kommune ut over dagens nivå. Avtalen har et vedlegg som utfyller avtalen og er mer spesifikk i forhold til verdivekting av bygg og anlegg og som klart definerer kommunens ansvar og Anno museums ansvar i forhold til de enkelte objekter. Det er først og fremst ansvaret for de bygninger på Uppigard Streitlien som er i en kategori, hvor avtalen betinger eget økonomisk ansvar for vedlikehold. Kategorisering av bygningsmassen: På grunnlag av statlige anbefalinger og Anno museums sin Plan for Samlingsforvaltning, deles den antikvariske bygningssamlingen inn i kategorier som del av et prioriteringsgrunnlag. Dette er basert på kriterier som omhandler kulturhistorisk verdi, relevans for den aktuelle museumsenheten sitt formål og samfunnsoppdrag, og risiko og sårbarhet. Vurderinger ut ifra disse faktorene tilsier at bygningssamlingen krever ulik grad av faglig styring og forskjellig vekting av antikvariske premisser i forhold til andre hensyn. Dette er synliggjort med en sortering i kategori 1 og 2. Den tredje kategorien er bygg som ikke omfattes av avtalen grunnet for svak museumsfaglig relevans eller kulturhistorisk verdi. Kategori 1 er bygninger som Anno museum tar fullt faglig ansvar for, men der kostnadsansvaret er delt mellom museumseier og Anno museum. Bygningsmassen under kategori 2 gis prioritet etter bygninger nevnt i kategori 1. Anno museum vil for denne bygningsmassen forestå vedlikeholdsarbeider hvis arbeidene finansieres av museumseier eller av andre finansieringskilder. Tilsyn: Anno museum skal i samråd med museumseier foreta årlig tilsyn og kartlegging av vedlikeholdsbehov av bygningsmasse i kategori 1 og 2. Utformingen av disse dokumentene har skjedd i en tett dialog med saksbehandler Jorunn Gunnestad hos Anno museum. Enheter som ikke har vært gjenstand for kategorisert. Enheter i bygningsmassen som ikke har vært gjenstand for kategorisering er følgende: Arbeiderleiligheten: En arbeider for tiden med vurdering av eierforholdet til blant annet den kommunale bygningsmassen som er innenfor området til Stiftelsen Folldal Gruver. BP- stasjonen: Det er et uavklart eierforhold til stasjonen, men kommunen har så langt dekket kostnader forbundet med kulturminnet som strøm og tilføring samt andre løpende utgifter. Side 5 av 16

6 Sak 8/17 Samarbeidsavtale/kulturminneplan: Ideelt sett hadde det vært gunstig om det forelå en kulturminneplan for Folldal kommune før denne avtaleinngåelse. En kulturminneplan ville kunne fortelle om en politiske prioritering og dens bruk av våre kulturminner og dermed spisse ressursbruken i større grad. Men intet tilsier at en revidering av avtalen med ANNO Museum vil bli problematisk etter ferdigstillelse av kommunens kulturminneplan. Rådmannen mener dokumentene som er utarbeidet kan gi et godt grunnlag for valg av retning, samt videreføring og utvikling av våre materielle kulturminner. Det er gjort en vurdering av de enkelte bygg og anlegg og det har vært drøftinger på hvilke bygg som Anno museum i henhold til avtale skal ha det fulle skjøtsels- og vedlikeholdsansvar for, og hvilke bygg der tiltak krever en videre dialog og også mulig samfinansiering. Anno Museum har overtatt ansvaret for en betydelig bygningsmasse der det må ligge til grunn sterke museumsfaglige vurderinger og prioriteringer av tiltak. Det har vært noe uavklart ansvarsforhold knyttet mot større vedlikeholdsoppgaver i bygningsmassen vår, og vi ser at det er behov for strakstiltak for å redde viktige deler av museumsobjektene. På forvinteren 2016 ble det foretatt strakstiltak på bakgrunn at en omfattende registrering Anno Museum gjennomførte. Samtidig så er det gjort en nøye vurdering på hva som bør regnes som museumsobjekter og hva som bør regnes som kulturminner utenfor Anno Museums ansvarsområde. I forbindelse med utarbeidelse av fremtidig kulturminneplan, bør museumsdelen implementeres. En slik plan må utarbeides i samarbeid mellom kommunen som eier og Anno museum som driftsansvarlig. En slik plan vil synliggjøre hvilke planer Folldal kommune som museumseier har i forhold til framtidig drift og utvikling, og den vil gi føringer for hvordan Anno museum kan følge opp disse planene. Det legges opp til igangsetting av utarbeidelse av kulturminneplan i løpet av 2017, under forutsetning om tilskudd fra Hedmark fylkeskommune og departementet. Kulturminneplanen og museumsdelen legges fram til politisk behandling i løpet av Rådmannens innstilling: Formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. Samarbeidsavtale/konsolideringsavtale mellom Folldal kommune og Anno museum AS godkjennes. Behandling i Formannskapet : Representanten Brit Kværness (Samlingslista) stilte spørsmål ved sin habilitet da hun er vara til styret for Anno museum AS. Hun forlot møtet. Ole Martin Håtveit (Samlingslista) tiltrådte møtet. Kværness ble enstemmig erklært inhabil. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Brit Kværness tiltrådte møtet igjen. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. Samarbeidsavtale/konsolideringsavtale mellom Folldal kommune og Anno museum AS godkjennes. Side 6 av 16

7 Sak 9/17 Sak 9/17 HØRING AV VERNEPLAN FOR TIDLIGERE HJERKINN SKYTEFELT Arkiv: K10 &13 Arkivsaksnr.: 17/105 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 29/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Fylkesmannen i Oppland Postboks 987, 2604 LILLEHAMMER Andre dokumenter i saken: 1. HØRING AV VERNEPLAN FOR TIDLIGERE HJERKINN SKYTEFELT, datert HØRING AV VERNEPLAN FOR TIDLIGERE HJERKINN SKYTEFELT, datert Saksopplysninger: Fylkesmannen i Oppland har sendt ut forslag om vern av tidligere Hjerkinn skytefelt på høring. Forslaget inneholder to vernealternativer. Begge alternativene innebærer en utvidelse av Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark og vern av et svært viktig område for villreinstammen i Snøhetta. Folldal kommune er ikke direkte part i saken, men har mottatt den som regional part. Høringsfristen er 7. april. Verneforslaget er en oppfølging av Stortingets vedtak i 1999 om å legge ned Hjerkinn skytefelt, tilbakeføre det til naturen og innlemme det i eksisterende verneområder. Vedtaket var et viktig «avbøtende tiltak» ved opprettelsen av nytt Regionfelt Østlandet på Rena, som innebar et svært stort naturinngrep. Det er utarbeidet to vernealternativer, blant annet på bakgrunn av at Snøheimvegen er skilt ut i en egen prosess i Stortinget høsten De to alternativene kan kombineres når Fylkesmannen skal utforme sin tilrådning om vern etter høring. Forskergruppen bak «Horisont Snøhetta» (Strand m.fl., 2013) står etter fire nye år med datainnsamling fast ved sin anbefaling om at skyttelbuss på Snøheimvegen, med et stramt regime for øvrig ferdsel, er den beste løsningen for villreinen (Gundersen m.fl., 2016). Vernealternativ 1 innebærer at alle veger i det tidligere skytefeltet tilbakeføres, herunder også Snøheimvegen. Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark blir utvidet med ca. 159 km2. I tillegg foreslås nytt Hjerkinn landskapsvernområde på ca. 18 km2. Vernealternativ 2 åpner for at Snøheimvegen, Vålåsjøhøvegen og vegen fram til Vesllie skal bestå, jf. nye føringer i brev fra Klima- og miljødepartementet 2. juli Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark blir utvidet med ca. 122 km2. I tillegg foreslås nytt Hjerkinn landskapsvernområde på ca. 49 km2 og nytt Snøheimvegen biotopvernområde på ca. 6,8 km2. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 7 av 16

8 Sak 9/17 Verneforslaget omfatter totalt ca. 180 km2, inkludert mindre arealer i eksisterende Fokstugu landskapsvernområde. Alt er på statlig grunn. Et tredje alternativ er 0-alternativet, dvs. at utredningsområdet ikke blir vernet. 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for de 2 vernealternativene. For 0-alternativet må det legges til grunn at naturrestaureringsprosjektet er gjennomført i henhold til vedtatte planer. Det betyr blant annet at veger, bygninger, anlegg og innretninger, samt sår og inngrep i landskapet er tilbakeført i den grad de omfattes av prosjektplanen for restaureringsarbeidet. Det er lagt til grunn for 0-alternativet at Snøheimvegen består med forbud mot privatbiler og bruk av skyttelbuss som i dag, jf. konklusjonen i Horisont Snøhetta (Strand m.fl., 2013). 0-alternativet er for øvrig i strid med Stortingets vedtak fra 1999, nevnt innledningsvis. Det er opprettet en egen nettside for verneprosessen, der høringsdokumentene og andre dokumenter er lagt ut: Saksvurdering: For Folldal og folldøler har saken spesiell interesse blant annet fordi den medfører konsekvenser for bedrifter som driver med organiserte turer med hest og hund, og i forhold til områdets bruk i friluftslivssammenheng (tur, jakt og fiske) både for fastboende, hyttefolk og tilreisende som kan ha sin base her. Landbruksinteresser som beite er mindre aktuelt for Folldal, selv om det kan være sau som trekker inn i skytefeltet fra Kvitdalen. Konsekvenser for næringslivet (fra næringssjefen): Folldal Kommune har også på egen hånd innhentet tall fra bedrifter i Folldal og Dovre for ridning og hundekjøring for å belyse omfanget av deres virksomhet i relasjon til det foreliggende høringsdokumentet. Tallene er nokså samstemte. Folldal Kommune mener at høringsdokumentet i altfor liten grad har kommet med tall som kan relateres til bedriftenes økonomi dvs. konsekvensene av forslag til vern ved begge alternativene. Reelt statusbilde Sommer I høringsdokumentet nevnes det at det er snakk om ca passeringer ved ulike tellestasjoner. Siden kun en liten del overnatter i området er det da snakk om mennesker(ved faktor 1,8). De to ridebedriftene i området, en bedrift fra Folldal og en fra Dovre kommune står for til sammen for litt mindre enn 70 turer sommerstid.(tall fra høringsdokumentet) i tidsrommet 31. mai til ca 20. september.( ca 10 turer i regi av Kvistli Islandshester og 60 i regi av Hjerkinn Fjellstue og Fjellridning) Selv om omfanget er svært begrenset i den totale besøkssammenheng, så er de økonomiske konsekvenser betydelig. Begge bedriftene har bygget opp sitt marked over lang tid og har et stort antall repeaters dvs kunde som kommer tilbake (opp mot %). Dette er forutsigbart belegg, som bor i flere dager ad gangen. Og det vil bli svært vanskelig, og dersom om mulig, svært kostbart å erstatte denne trafikken. Kvistli Ridesenter forbereder en svært stor investering i en ride- og flerbrukshall for å sikre helårsdrift og flere arbeidsplasser. Deres drift vil da være basert på ridekurs høst, vinter og vår, arrangementer, avl og sist, men ikke minst rideturene om sommeren. En begrensning av deres rideturer om sommeren vil også svekke deres inntekt i sommerhalvåret. For Side 8 av 16

9 Sak 9/17 Hjerkinn Fjellstue og Fjellridning utgjør inntektene fra sommerturene en hjørnestein i deres sommersesong. Turene til ridebedriftene må ikke være begrenset fra 1. juni til kun 15. juli. De siste 6 uker frem til 31. august er viktige. Det er snakk om å sette i fare 6 gruppeturer frem til ca 20. august, samt to helgeturer. Begrenser man tiden til 15. juli setter man en inntekt på nesten 2 millioner for disse to ridebedrifter i fare (inkl overnatting) Vinter Om vinteren anslås det i høringsdokumentet at tallet på passeringer er på 25 % av sommeren dvs ca eller personer. Dahlen/Norway Husky s turer i utredningsområdet er på turer pr år og prosentvis forsvinnendelite i forhold til den totale trafikken i området om vinteren.(bedriften har ca 70 turer utenfor det berørte området) I forslag til vern ved begge alternativer, så vil en begrense organisert ferdsel med hund til perioden 1. desember til 31. mars og kutter dermed Dahlen Husky s omsetning for april og begynnelsen av mai med kr ,- pr sesong eller opp mot 15 % av en årsomsetning. For en sesongbedrift med kun en sesong, er dette svært alvorlig og kan lett true bedriftens eksistens i fra før risikofull drift på grunn av variable snøforhold. En slik bedrift trenger all omsetning de kan få når forholdene ligger til rette for det. I forslaget som foreligger gjengis at hundekjøring står for 300 gjestedøgn i området. Med vanlig prissetting er det da snakk om kr i omsetning. Dersom grunnlaget for drift med hundekjøring forsvinner, kan grunnlaget for lønnsom drift i årets første 4 måneder stå i fare for flere bedrifter. Konsekvenser for utøvelse av lokalt friluftsliv herunder jakt og fiske: Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk er tillatt i alle verneformer og vern har ingen betydning sammenlignet med 0-alternativet. Ingen av alternativene setter begrensninger i mulighetene til å ferdes på ski og til fots. Det er heller ingen begrensninger på vanlig telting. Imidlertid vil noe av det vesentligste for utøvelse av lokalt friluftsliv ofte handle om områdenes tilgjengelighet og eventuelle begrensninger i ferdselen. I områdene det her er snakk om har det fram til nå vært stort sett fritt fram for sykkel og hundekjøring, noe som begrenses svært mye etter alternativ 1 og 2. Når det gjelder sykling generelt, både bruk av el-sykkel og vanlig tråsykkel, er regelverket under endring; Stortinget har gjennom behandling av friluftsmeldingen16 i oktober 2016 vedtatt at det i utgangspunktet skal være tillatt å sykle på eksisterende veger, stier og kjørespor i nasjonalparker og landskapsvernområder. Det skal imidlertid fortsatt være mulig å regulere slik ferdsel i nærmere angitte områder dersom verneformålet tilsier det. Forslag om adgang til bruk av el-sykkel på opparbeidet sti (etter forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark) har vært på høring. I tillegg er det i høringen foreslått at el-sykkel defineres som sykkel etter verneforskrifter. Nye bestemmelser om dette er pr. i dag ikke vedtatt, men kan få betydning for reguleringen i verneforskriftene. Side 9 av 16

10 Sak 9/17 Hundekjøring er i høringsdokumentet definert som «en ferdselsform der en utøver enten står på ski bak en eller flere hunder som er innspent i drag med pulk, eller bare med en strikk (snørekjøring), eller der to eller flere hunder er spent inn i liner foran sleden og styres med kommando fra utøveren. Hundekjøring skiller seg fra vanlig tur med hund ved hastigheten som kan oppnås og derav også avstandene som kan tilbakelegges. (Vanlig tur med hund er tillatt uten søknad.)». I beste fall ser rådmannen for seg at dette blir vanskelig å håndheve når det ikke er snakk om rene hundespann. 0-alternativet uten fjerning av resterende veger ville være gunstigst for menneskers bruk av områdene da det ville gi enklest adkomst. Dersom gjenværende veger fikk bestå og kunne benyttes uten restriksjoner (utenom for motorisert ferdsel), vil også de indre områdene vært relativt tilgjengelige i alle fall i sommerhalvåret. Viewpoint Snøhetta og fortsatt skyttelbuss til Snøheim ville samtidig etter all sannsynlighet kanalisere det vesentligste av trafikken inn til to punkter som i dag, og belastningen på villreinen og naturen for øvrig ville være beskjeden. Ferdselen til fots lenger inn i området er fra før i stor grad naturlig kanalisert til stien fra Grønbakken/Kongsvoll gjennom Stroplsjødalen inn til Reinheim, ref. ferdselstellinger (NINArapport 932). Dette gjelder både i lavsesong og i høgsesong. Dette er ferdsel av både dagsturister (populært moskusområde) og folk som går fra hytte til hytte. Rådmannen tror det er lite sannsynlig at mye av denne ferdselen vil flyttes over til/langs Snøheimvegen som byr på mindre attraktivt terreng. Men det kan jo selvsagt skje at flere og flere etter hvert velger å ta skyttelbuss inn til Snøheim i stedet for å gå til Reinheim. Det er også grunn til å tro at etablering av verneområder og da spesielt nasjonalparker, i seg selv trekker en god del besøkende og dermed gir en økt belastning enn om området ikke ble vernet. Dette vil ofte kunne være besøkende som har begrenset kunnskap om hvordan en forholder seg til vilt som villrein og moskus, og som samtidig legger stor vekt på å komme tett innpå for fotografering osv. «Bygdefolket» som er oppvokst med naturen tett på har jevnt over mer kunnskap om viltets sårbarhet og samtidig mindre behov for å komme på kloss hold. Rådmannens innstilling: Folldal kommune har følgende høringsuttalelse til høring av verneplan for Hjerkinn skytefelt: Folldal kommune tar til etterretning Stortingets vedtak om innlemming av tidligere Hjerkinn skytefelt i eksisterende verneområder. Likevel mener kommunen at 0-alternativet burde vært viet større oppmerksomhet i utredningen. Området har en fortid som skytefelt og relativt stor ferdsel gjennom hele året. Med bakgrunn i dette mener vi at en opprettholdelse av dagens situasjon, der det aller vesentligste av trafikken kanaliseres til Viewpoint Snøhetta eller med skyttelbussen til Snøheim, gir begrenset belastning for villreinen og naturen for øvrig. Etablering av verneområder og da spesielt nasjonalparker, vil etter all sannsynlighet i seg selv trekke en god del besøkende og dermed kunne gi en økt belastning i forhold til om områdene ikke blir vernet. I forordet til høringsforslaget står det: «Det er verneverdiene i området som danner grunnlaget for et forslag om vern, men Fylkesmannen har lagt vekt på å ivareta næringsinteressene så langt det er mulig uten at det går ut over formålet». Etter å ha sett på forslag til de ulike vernealternativene, så kan Folldal Kommune ikke se at næringsinteressene i området er tilstrekkelig ivaretatt. Folldal Kommune vil med grunnlag i det gjengitte tallgrunnlag i saksutredningen, påpeke følgende: Side 10 av 16

11 Sak 9/17 1.Omfanget av organisert ferdsel når det gjelder ridning og hundekjøring er så liten at man ikke med alvor kan hevde at deres drift kan svekke vernegrunnlaget i området. Selv ved en vekst på % av deres virksomhet, så vil dette fortsatt ikke endre bildet. 2. Perioden for tillatelse til å gi adgang til hundekjøring som organisert ferdsel bør være fra 1. desember til og med 10. mai og ikke til 31. mars. Det innebærer en liten endring for området, men en stor konsekvens for økonomi i en bedrift som driver med hundekjøring. 3. Turene i regi av ridebedriftene i området bør ikke begrenses i geografisk omfang dvs begrenses til mindre soner. Også her gjelder at omfanget av deres virksomhet er svært liten i forhold til den totale trafikken i området. Forslaget til vern for området bør ikke svekke ridebedriftenes driftsgrunnlag og økonomi. Organiserte rideturer må kunne foregå i hele sommersesongen. Omfanget av den organiserte ferdselen i området, dvs inkl andre former for organisert ferdsel er såpass liten at Folldal Kommune ikke helt forstår hvorfor man ikke har lagt mere arbeidet i å se på situasjonen etter alternativ 0. Dersom områdene skal vernes, mener Folldal kommune at det må skje etter vernealternativ 2 men med minst mulig ferdselsbegrensninger i bruksområdet og korridoren inn til Snøheim. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Folldal kommune har følgende høringsuttalelse til høring av verneplan for Hjerkinn skytefelt: Folldal kommune tar til etterretning Stortingets vedtak om innlemming av tidligere Hjerkinn skytefelt i eksisterende verneområder. Likevel mener kommunen at 0-alternativet burde vært viet større oppmerksomhet i utredningen. Området har en fortid som skytefelt og relativt stor ferdsel gjennom hele året. Med bakgrunn i dette mener vi at en opprettholdelse av dagens situasjon, der det aller vesentligste av trafikken kanaliseres til Viewpoint Snøhetta eller med skyttelbussen til Snøheim, gir begrenset belastning for villreinen og naturen for øvrig. Etablering av verneområder og da spesielt nasjonalparker, vil etter all sannsynlighet i seg selv trekke en god del besøkende og dermed kunne gi en økt belastning i forhold til om områdene ikke blir vernet. I forordet til høringsforslaget står det: «Det er verneverdiene i området som danner grunnlaget for et forslag om vern, men Fylkesmannen har lagt vekt på å ivareta næringsinteressene så langt det er mulig uten at det går ut over formålet». Etter å ha sett på forslag til de ulike vernealternativene, så kan Folldal kommune ikke se at næringsinteressene i området er tilstrekkelig ivaretatt. Folldal kommune vil med grunnlag i det gjengitte tallgrunnlag i saksutredningen, påpeke følgende 1.Omfanget av organisert ferdsel når det gjelder ridning og hundekjøring er så liten at man ikke med alvor kan hevde at deres drift kan svekke vernegrunnlaget i området. Selv ved en vekst på % av deres virksomhet, så vil dette fortsatt ikke endre bildet. Side 11 av 16

12 Sak 9/17 2. Perioden for tillatelse til å gi adgang til hundekjøring som organisert ferdsel bør være fra 1. desember til og med 10. mai og ikke til 31. mars. Det innebærer en liten endring for området, men en stor konsekvens for økonomi i en bedrift som driver med hundekjøring. 3. Turene i regi av ridebedriftene i området bør ikke begrenses i geografisk omfang dvs begrenses til mindre soner. Også her gjelder at omfanget av deres virksomhet er svært liten i forhold til den totale trafikken i området. Forslaget til vern for området bør ikke svekke ridebedriftenes driftsgrunnlag og økonomi. Organiserte rideturer må kunne foregå i hele sommersesongen. Omfanget av den organiserte ferdselen i området, dvs inkl andre former for organisert ferdsel er såpass liten at Folldal Kommune ikke helt forstår hvorfor man ikke har lagt mere arbeidet i å se på situasjonen etter alternativ 0. Dersom områdene skal vernes, mener Folldal kommune at det må skje etter vernealternativ 2 men med minst mulig ferdselsbegrensninger i bruksområdet og korridoren inn til Snøheim. Side 12 av 16

13 Sak 10/17 Sak 10/17 ÅRSMELDING ELDRERÅDET Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/173 Saksbehandler: Eva Tørhaug Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 10/17 Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding eldrerådet Saksopplysninger: I følge LOV nr 76: Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd [eldrerådslova] 4 fjerde ledd, skal eldrerådet hvert år utarbeide årsmelding som også skal legges fram for kommunestyret. En slik årsmelding skal inneholde oversikt over rådets medlemmer, antall møter og antall saker. Den kan også inneholde oversikt over instanser som har gjort henvendelser til rådet, og uttalelser rådet har kommet med i løpet av året. Meldingen kan også inneholde resultat av de sakene eldrerådet har behandlet, og i hvilken utstrekning eldrerådets syn har blitt tatt hensyn til. Det bør også framgå av en årsmelding om medlemmene har deltatt på kurs og konferanser. Da det dessverre ikke ble utarbeidet årsmelding for 2015, legges det fram en årsmelding for Det har i flere år vært stor aktivitet i eldrerådet i Folldal, noe årsmeldingen viser. I tillegg til å uttale seg og komme med innspill til kommunens budsjett, så har rådet på eget initiativ tatt tak i saker de har ansett som viktige. Flere av medlemmene har deltatt på møter og kurs utenfor kommunen, og det har vært brukt store ressurser på å arrangere Eldredagen. Saksvurdering: Eldrerådet har lagt ned en stor innsats i En egen årsmelding for eldrerådet, som legges fram for kommunestyret, sikrer at kommunestyret gjøres kjent med eldrerådets arbeid gjennom året. Rådmannens innstilling: Årsmelding fra eldrerådet tas til orientering. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 13 av 16

14 Sak 11/17 Sak 11/17 OVERSIKT SAKSGANG FOLLDAL VEKST AS/FOLLDAL EIENDOM AS Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 17/220 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 11/17 Kommunestyret Vedlegg: 1. OVERSIKT SAKSGANG FOLLDAL VEKST AS/FOLLDAL EIENDOM AS. Melding om vedtak sendes til: Andre dokumenter i saken: 1. Sluttinnberetning konkursbehandling Folldal Eiendom AS 2. Møteprotokoll fra møte i kontrollutvalget Saksframlegg: I møte i kontrollutvalget den sak 8/17 orienteringssaker ble kontrollutvalget orientert om sluttinnberetning fra konkursbehandlingen i Folldal Eiendom AS. Kommunestyret har tidligere bestilt/bedt om at det skal gjennomføres en selskapsrevisjon/eierskapskontroll av kommunens rolle som eier av selskapet. Kontrollutvalget har bedt kommunestyret om nærmere presisere hva kommunestyret ønsker å få nærmere belyst. Kontrollutvalget har ikke fått svar tilbake på dette, noe som skyldes at Folldal Eiendom AS i mellomtiden gikk konkurs. Nærmere gjennomgang har som følge herav blitt lagt på vent frem til boet til Folldal Eiendom AS er blitt oppgjort og sluttinnberetning foreligger. I møte den i sak 8/17 gjorde kontrollutvalget følgende vedtak: Kontrollutvalget ber om at sekretariatet i samarbeid med revisjon lager en enkel oversikt over saksgangen og vedtak i kontrollutvalget og kommunestyret for Folldal Eiendom AS og Folldal Vekst AS fra vedtak der kommunestyret bestilte forvaltningsrevisjon i 20. desember 2012, sak 62/12. Oversikt saksbehandling i kommunestyret/kontrollutvalget er ved utsendelse av møteinnkalling ikke ferdigstilt vil bli ettersendt kontrollutvalget senest Sekretariatets forslag til vedtak: Saken legges fram uten forslag til vedtak Behandling: Kontrollutvalget diskuterte kommunestyret sitt vedtak i sak 1/14 den der kommunestyrets vedtak om tilleggerevisjon for Folldal Eiendom AS for perioden til dags dato. Kommunestyret får tilsendt oversikt saksgangen og bostyrets sluttberetning bobehandlingen. Kommunestyrets vedtak om tilleggsrevisjon ønskes nærmere presisert før eventuell tilleggsrevisjonen gjennomføres. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 14 av 16

15 Sak 11/17 Kontrollutvalget ber kommunestyret vurdere vedtaket sak 1/14 av Kontrollutvalgets innstilling til vedtak i kommunestyret: Ingen innstilling til vedtak fra kontrollutvalget Side 15 av 16

16 Sak 12/17 Sak 12/17 VALG AV BRUKERREPRESENTANT NAV Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/231 Saksbehandler: Eva Tørhaug Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 12/17 Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Andre dokumenter i saken: 1. VALG AV BRUKERREPRESENTANT NAV, datert Saksopplysninger: Hvert NAV-kontor skal ha en brukerkontakt. I Nord-Østerdal har man valgt å løse dette ved å opprette et regionalt brukerutvalg for NAV Nord-Østerdal der alle kommunene skal være representert med en representant. Brukerutvalget skal bidra til å sikre medvirkning på områder som har betydning for brukerne. Utvalgets rolle er å være et rådgivende organ for NAV Nord-Østerdal i saker som angår tjenestetilbudet til brukere. Det skal være et forum for tilbakemelding fra brukere om erfaringer innenfor enhetenes ansvarsområde og et samarbeidsforum mellom enhetene og brukerorganisasjonene. Brukerutvalgets formål er å: Arbeide for gode og likeverdige tjenester til alle NAVs brukere uavhengig av alder, kjønn, bosted, etnisk opprinnelse, sosial status og funksjonshemming. Bidra til at tjenestetilbudet i regionen har god kvalitet Bidra til god medvirkning fra brukere og deres organisasjoner Bidra til at brukerkompetansen blir benyttet som grunnlag for planlegging, gjennomføring og evaluering av tjenestene. Utvalget for NAV Nord-Østerdal er allerede i gang, så det haster med å oppnevne kommunens representant. Det er litt ulikt hvordan kommunene har valgt å oppnevne sine representanter. Noen har oppnevnt representant fra eldrerådet, andre fra råd for funksjonshemmede. Saksvurdering: Det er viktig at kommunen er representert i brukerutvalget for NAV Nord-Østerdal. Utvalget vil spille en viktig rolle i kommunikasjonen med NAV-kontorene i regionen. Fra Folldal foreslås en representant for rådet for funksjonshemmede. Personen er forespurt og har takket ja til vervet. Rådmannens innstilling: Rådmannen anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak: Unni Rustad velges som kommunens representant i brukerutvalget for NAV Nord-Østerdal. Side 16 av 16