Møteinnkalling. Som tidligere varslet vil det samme dag bli møte i politisk/administrativ ledergruppe.

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: Tidspunkt: 09:00 11:30 Kommunestyresalen, Rødberg Som tidligere varslet vil det samme dag bli møte i politisk/administrativ ledergruppe. Agenda: Program for politisk/administrativt dialogmøte i formannskapet Kl. Program 09:00- Ordinært formannskapsmøte 11:30 11:30- Lunsj 12:00 12:00-12:10 Presentasjon av program og opplegg for dagen ved ordfører/rådmann 12:10- - Forberedt innlegg om kommunens plansystem 13:00 - Forberedt innlegg om samfunnsutfordringer i Nore og Uvdal kommune ved rådmann/kommunalsjefer/kommuneplanlegger 13:00-14:30 Workshop (45 min. med påfølgende 10 min. presentasjon i plenum for hver av gruppene) 14:30- Pause 14:45 14:45-15:15 Forberedt innlegg om hovedtemaer i planen ved rådmann/kommuneplanlegger 15:15-16:15 Workshop (30 min. med påfølgende 5 min. presentasjon i plenum for hver av gruppene) 16:15- Pause 16:30 16:30- Forberedt innlegg om innbyggerinvolvering ved

2 17:00 rådmann/kommuneplanlegger 17:00-18:00 Workshop (30 min. med påfølgende 5 min. presentasjon i plenum for hver av gruppene) 18:00- Pause 18:15 18:15-18:45 Oppsummering/erfaringer fra dagen og «veien videre», planprogram kommuneplanens samfunnsdel 19:00 Middag Rødberg Hotell Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

3 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 31/17 PS 32/17 PS 33/17 Sakstittel Utredning barnehagetilbud for besøkende Høring - konseptutredning Sivilforsvaret Spørsmål om gjennomføring av taksering av all fast eiendom i kommunen for eiendomsskatteformål Lukket/åpent

4 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : A10 Saksmappe : 2017/582 Avd. : Skole, barnehage og kultur Saksbehandler : Sten Tore Svennes Barnehagetilbud for fritidsbeboere MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg livsløp og kultur Formannskap /17 Kommunestyret Saken gjelder: I kommunestyrevedtak PS 5/17, Oppfølging av utredningsforslag i handlingsprogram , vedtok kommunestyret følgende tillegg: «Se på muligheten til å tilby fritidsbeboere barnehageplass, på enkeltdager eller i perioder av året» Fakta: Barnehageloven gir retningslinjer for hvordan kommunen skal drive barnehagene. Kommunen har ansvar for å tilby barnehageplass for kommunens innbyggere, jf. Barnehageloven 12a. Her fremgår det det at barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen det er bosatt. Nore og Uvdal kommune har et ønske om å være en attraktiv kommune for kommunens fritidsbeboere. I FNs konvensjon om barnets rettigheter står det i artikkel 31, punkt 1, at partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. I de lokale vedtektene for barnehagen i Nore og Uvdal fremgår det at alle barn skal ta ut 3 uker sammenhengende ferie i sommerferien. Dette er også vanlig i andre kommuner.

5 I 2015 ble det foretatt en fritidsboligundersøkelse i Nore og Uvdal kommune der målet var å bidra til å utvikle Nore og Uvdal som en enda mer attraktiv kommune for fritidsboligeiere. Resultatene var basert på 481 svar og gjennomsnittsalderen var 57 år. 36 % av eierne har barn i familien og 49 % har barnebarn. De fleste fritidsboligene er lokalisert ved Dagalifjell, Uvdal alpinsenter/jønndal og Imingfjell. Nærmest av kommunale barnehager i dette område er Uvdal barnehage. Undersøkelsen viste også at 96 % bruker fritidsboligen i påskeferien, 83 % i vinterferien og 81 % i høstferien. For sommerferien er andelen 69 %. I undersøkelsen ble det spurt om hvilke tjenester, service og aktiviteter en savner fra kommunen sin side. Her ble det nevnt: 1. Bedre og flere oppkjørte skiløyper 2. Mobildekning/DAB/internett 3. Bedre søppelsortering (resirkulering) og hyppigere tømming 4. Bedre korrespondanse for offentlig transport 5. Spisesteder 6. Ferdigstillelse svømmebasseng 7. Endringer/forbedringer ved alpinanlegget vedrørende åpningstider, servering, vedlikehold 8. Bedre legevaktordning/helsetilbud Ut fra dette kan det virke som behovet for barnehageplass ikke er så stort. Samtidig vet vi lite om hvordan dette behovet vil bli, dersom tilbudet blir lansert. Økonomi I de lokale vedtektene har vi 6 barn per voksen. De kommunal satsene for å kjøpe barnehageplass for en dag er kr 230 pr barn. Det er nasjonale føringer for maksimalpriser for en barnehageplass i måneden. Prisen kan for tiden ikke være over kr Dagspriser er ikke regulert i lovverket. Likevel gir månedsprisen en indikasjon på hvor mye en kan forvente av dagspris. Ut fra dette ligger vi høyt på dagspris sammenlignet med den dagsprisen man får ved å ta månedsprisen og dividere med antall barnehagedager i måneden. Dette betyr at det kan være vanskelig å heve dagsprisen. Lønnskostnadene for bemanning er cirka kr pr ansatt for en dag. Eksemplet med 12 barn som benytter seg av tilbudet vil bety inntekt på kr pr dag. Utgiftene vil bli kr pr dag. Barn under 3 år regnes som to barnehageplasser og setter større krav til bemanningstetthet Ved å følge dagens bemanningsnorm, som er identisk med de nasjonale føringene, gir det et gap mellom inntekter og utgifter på kr pr dag. Da har vi optimal gruppe i forhold til bemanning og utnytter ressursene maksimalt. Det er umulig å si hvor mange som vil benytte seg av tilbudet og om gapet vil bli større eller mindre. Jo flere barn, jo større gap, men også færre barn enn 6 per ansatte gir større gap mellom inntekter og utgifter. Denne beregningen forutsetter at bemanningen må økes som følge av at kommunen tar imot barn fra hytteeiere. En annen mulighet er at de ledige plassene, som er ved Uvdal barnehage i ferien, fylles opp av besøkende. Da fyller vi opp plassene i forhold til den bemanningen vi har til rådighet. Beregninger for sommeren viser at vi har 3 4 ledige plasser. Dette er

6 likevel usikkert da det kan komme påmeldinger nærmere ferien. I de lokale vedtektene skal også barn bosatt i kommunen prioriteres. Et tredje alternativ er at det kan opprettes et fritidstilbud som fordrer andre krav til bemanning. Det kan være aktuelt å eventuelt tilby aktivitetstilbud for barn fra 3 til 12 år og benytte seg av hele Uvdal skole. Da er det mulig med en annen bemanning slik det er ved ungdomsklubben i dag. Hvordan et slikt tilbud skal utformes og bemannes må i så fall utredes nærmere. Det kan også vurderes å la lag og foreninger kjøre et slikt tilbud for fritidsbeboere ved at de fritt disponerer skolens arealer. Kommunens ansvar som eier av bygningsmassen når private aktører bruker lokalet må avklares nærmere, for eksempel hva gjelder økonomisk ansvar ved en eventuell ulykke. Rådmannens vurdering: Som følge av sviktende kraftinntekter har kommunen de siste par årene vært nødt til både å effektivisere driften av kommunen og redusere kvalitet og omfang på flere tjenester. Det er overveiende sannsynlig at det må iverksettes ytterligere tiltak for å balansere budsjettet i perioden Rådmannen vil derfor ikke tilrå at det etableres et permanent tilbud om kommunal barnehageplass for barn av fritidsbeboere som vil bidra til å øke kommunens netto driftsutgifter. Det er imidlertid mulig å tenke seg en ordning, gjerne som en prøveordning over en tidsbegrenset periode, hvor inntaket av barn av fritidsbeboere begrenses oppad til de ledige barnehageplasser kommunen til enhver tid har til disposisjon med den bemanning barnehagen normalt har. Dette vil i liten grad øke kommunens utgifter til drift av barnehagene da det ikke påvirker bemanningen. Kapasiteten til å ta imot barn fra fritidsbeboere vil imidlertid være svært begrenset. Samtidig vil det kreve at det utarbeides regler for tildeling av plass og ordningen skal administreres. Barns rett til ferie og fritid i henhold til FNs konvensjon om barnets rettigheter må også ivaretas. Resultatene fra hytteeierundersøkelsen i 2015 tilsier at barnehageplass ikke er etterspurt blant fritidsbeboere. Rådmannen er heller ikke kjent med at kommunen har fått direktehenvendelser om barnehageplass fra fritidsbeboere. Rådmannen mener derfor at tiltaket neppe vil å ha særlig betydning for å gjøre kommunen mer attraktiv som hyttekommune og vil derfor ikke tilrå at det etableres et tilbud etter dette alternativet. I kommunestyrets behandling av handlingsprogram og budsjett ble forslaget om samlet drift av barnehagene i ferie/høytid (tiltak O-2) nedstemt med den begrunnelse at det ville gi for stor ulemper for barna å forhold seg til mange ulike voksenpersoner. Rådmannen mener at dette argumentet er like relevant i denne saken hvor barn utenfor kommunen skal forhold seg til nye voksenpersoner for svært korte tidsrom. Rådmannens forslag til vedtak: Det etableres ikke en ordning med tilbud om barnehageplass for fritidsbeboere i Nore og Uvdal kommune.

7 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : X11 Saksmappe : 2017/626 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Rune Antonsen Høring - konseptutredning Sivilforsvaret MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /17 Saken gjelder: Høring om sivilforsvarsstudiens anbefalinger om hvilket Sivilforsvar og sivile beskyttelsestiltak Norge skal ha i fremtiden. Fakta: På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) iverksatte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en sivilforsvarsstudie som gir anbefalinger om hvilket Sivilforsvar og sivile beskyttelsestiltak Norge skal ha i fremtiden. Oppdraget er gitt for å sikre at Norge har et sivilforsvar med den innretning, kompetanse, volum og organisering som kreves for å møte fremtidens behov og utfordringer. Utredningen er tilgjengelig på ning_sivilforsvaret.pdf. Høringsfristen er Dette er den mest omfattende gjennomgangen av Sivilforsvaret på mange år. Alle landets kommuner, alle tjenestepliktige og mange samarbeidspartnere har fått mulighet til å si sin mening om hvilket sivilforsvar vi bør ha i fremtiden. Utredningen skal gi nødvendig grunnlag for den politiske diskusjonen om hvilket sivilforsvar og sivile beskyttelsestiltak Norge skal ha i fremtiden. I rapporten fremholdes det at Sivilforsvarets kapasiteter og leveranser innenfor forsterkning, samvirke og internasjonal bistand er relevante og etterspurte. Det pekes på at Sivilforsvaret leverer gode forsterkninger under dagligdagse hendelser, men det er noe usikkerhet knyttet til Sivilforsvarets robusthet under større, komplekse hendelser av lengre varighet. Rapporten peker videre på at Sivilforsvarets materiellbeholdning er preget av stor slitasje og betydelige mangler. Det fremholdes også at øvingsnivået for de tjenestepliktige er for lavt til å

8 vedlikeholde grunnleggende ferdigheter, og at dagens rekruttering og personellforvaltningsmodeller er lite effektiv. Det fremheves i utredningen at klimaendringer, økt migrasjon, teknologi og digitalisering, terror, helseutfordringer og sikkerhetspolitiske spenninger vil påvirke og utfordre Sivilforsvarets samfunnsoppdrag i fremtiden. Studien gjennomgår fire ulike konsepter for et fremtidig sivilforsvar: 0-alternativet: Opprettholde dagens løsning med dagens rammer Nødvendig styrking: Opprettholde dagens løsning, men tette gapene i dagens oppdragsportefølje innenfor øving, godtgjøring av de tjenestepliktige og materielletterslep Tilpasset fremtidens samfunnsbehov: Utvikle dagens sivilforsvar gjennom en vesentlig endret utdanningsmodell og etablering av en stående beredskap med kasernerte mannskaper, basert på Forsvarets modell med førstegangstjeneste (6 måneder). Etablere denne ordningen som en styrkebrønn for annen tjeneste og tilpasse øving og tjenestetid til modellen. Spisset: Bygge videre på dagens sivilforsvar, men overføre ansvaret for spesialistkapasiteter som radiac-måletjenesten og de mobile renseenhetene til andre offentlige aktører. Dette vil gi et økt handlingsrom for å spisse og forsterke rollen som generell forsterkningsressurs. Prosjektgruppen har konkludert med at alternativ 2, Tilpasset fremtidens samfunnsbehov, er det beste alternativet ut fra en helhetlig vurdering basert på beredskapsfaglige vektinger, interessentenes behovsinnmelding, samt at dette alternativet utløser flest positive ikkeprissatte virkninger i den samfunnsøkonomiske analysen. Disse virkningene veier tyngre enn de økte merkostnadene sammenlignet med alternativ 1, Nødvendig styrking og 3, Spisset. Samfunnsmålet som er lagt til grunn for analysen er at Sivilforsvaret skal være en tidsriktig ressurs med kapasiteter og evne til forsterkning av redningstjenesten, nødetatenes og andre myndigheters arbeid ved store og komplekse hendelser som truer liv, helse, miljø og materielle verdier. Alternativ 2 vil være det alternativet som samlet bidrar til størst måloppnåelse. Behovsanalysen, som er utarbeidet i forbindelse med konseptutredningen, viser at et klart flertall av de spurte forventer et større behov for støtte fra Sivilforsvaret, og at Sivilforsvaret må gjøres i stand til å håndtere mer krevende oppgaver. Volum og utholdenhet er fremhevet som noen av de viktigste leveransene for å møte disse utfordringene. I anbefalt konsept for fremtiden foreslås det en utdanningsmodell med tre måneders grunnutdanning av de tjenestepliktige, etterfulgt av tre måneders tjeneste i stående beredskap. Etter endt tjeneste i den stående styrken overføres personellet til aktuell lokal avdeling. Aldersgrensen for mannskaper nedjusteres til fylte 44 år. DSB anbefaler at Sivilforsvaret gjennomfører sesjon sammen med Forsvaret og at de vernepliktige kan ønske Sivilforsvaret på lik linje med ulike forsvarsgrener. Det er foreslått at det årlig gjennomføres fire kull med 120 personer per gang på grunnutdanningen for Sivilforsvaret. Kullet fordeles etter grunnutdanning på fire ulike kaserneringssteder i landet. Gevinsten med stående avdelinger gjør også at mannskapene kan reduseres fra tjenestepliktige til rundt

9 Det er også foreslått å redusere antall distriktskontor fra dagens 20 til 10 da de vil ha sammenfallende grenser med Fylkesmannen. Årlig øvingsmengde for de tjenestepliktige er foreslått økt fra dagens 24 timer til 40 timer. Konseptet bygger på dagens materiell, men er justert i forhold til mangler og etterslep. Utrustningen er ellers tilpasset nye oppgaver, kompetanse og betydelig økt mobilitet. Den anbefalte løsningen vil gjøre Sivilforsvaret i stand til å håndtere mer krevende oppdrag, og vil samtidig gi stor utholdenhet i støtte til nødetatene uten at belastningen på de tjenestepliktige, deres familie og arbeidsgiver øker. De stående mannskapene vil utgjøre en slagkraftig og mobil forsterkningsstyrke, som raskt kan benyttes ved store og langvarige hendelser og med en vesentlig større utholdenhet enn øvrige avdelinger. Sivilforsvaret er en verdifull ressurs for samfunnet, men må hele tiden være i takt med samfunnsutviklingen slik at de kan tilby det nødetatene og befolkningen har behov for. Rådmannens vurdering: Sivilforsvaret har en beredskapsstyrke på 24 personer med tilhørende materiell med base på Rødberg. Rødberg er kommunesenteret i Nore og Uvdal kommune, geografisk beliggende 93 km nord for Kongsberg. Styrken dekker kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg, men benyttes også utenfor kommunenes grenser. De tre Numedalskommunene har både hver for seg og til sammen store skogområder hvor skogbrann har vært og forventes å bli en stor utfordring også fremover. Det er utfordringer med lite vann i store deler av området. De tre kommunene har til sammen kun fastboende, men hele hytter. Dette gjør at befolkningen mangedobles i helger og ferieperioder. I krisesituasjoner, som til eksempel en omfattende skogbrann, vil kommunene ha behov for bistand til slukkingsarbeid og eventuelt evakuering av sivile. Med bakgrunn i endringer i klimaet, herunder økende nedbørintensitet og varighet, kan flom også være en utfordring som krever bistand av mannskaper for sikring av materiell og verdier. Med kompetent personell med lokalkunnskap og viktig materiell for innsetting i krisesituasjoner, er Sivilforsvaret på Rødberg en svært viktig ressurs for kommunene. Nore og Uvdal kommune vil derfor understreke betydningen av at denne beredskapsstyrken med tilhørende utstyr minst videreføres på dagens nivå. Rådmannens forslag til vedtak: Sivilforsvaret har en beredskapsstyrke på 24 personer med tilhørende materiell med base på Rødberg. Rødberg er kommunesenteret i Nore og Uvdal kommune, geografisk beliggende 93 km nord for Kongsberg. Styrken dekker kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg, men benyttes også utenfor kommunenes grenser. De tre Numedalskommunene har både hver for seg og til sammen store skogområder hvor skogbrann har vært og forventes å bli en stor utfordring også fremover. Det er utfordringer med lite vann i store deler av området. De tre kommunene har til sammen kun fastboende, men hele hytter. Dette gjør at befolkningen mangedobles i helger og ferieperioder. I krisesituasjoner som til eksempel en omfattende skogbrann vil kommunene ha behov for bistand til slukkingsarbeid og eventuelt evakuering av sivile. Med kompetent personell med lokalkunnskap og viktig materiell for innsetting i krisesituasjoner, er

10 Sivilforsvaret på Rødberg en svært viktig ressurs for kommunene. Nore og Uvdal kommune vil derfor understreke betydningen av at denne beredskapsstyrken med tilhørende utstyr minst videreføres på dagens nivå.

11 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 145 Saksmappe : 2016/1264 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Rune Antonsen Spørsmål om gjennomføring av taksering av all fast eiendom i kommunen for eiendomsskatteformål MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /17 Kommunestyret Saken gjelder: Spørsmål om gjennomføring av taksering av all fast eiendom i kommunen for eiendomsskatteformål. Fakta: Rådmannens forslag til økonomiplan la opp til innføring av eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen fra Forslaget var begrunnet i de økonomiske utfordringer kommunen står overfor i årene fremover, særlig knyttet til svikt i inntektene fra vannkraftproduksjon. Ved kommunestyrets behandling av handlingsprogram med budsjett , sak 93/16 var det ikke flertall for innføring av eiendomsskatt på all fast eiendom fra Flere representanter ønsket imidlertid å vurdere spørsmålet på nytt når regnskapet for 2016 forelå. Kommunens årsmelding og regnskap for 2016 ble behandlet av kommunestyret , sak 29/17. Årets mindreforbruk (2016) på 1,9 mill. kr ble vedtatt avsatt til disposisjonsfond. Med bakgrunn i de signaler som fremkom under kommunestyrets behandling av sak 93/16, fremmes spørsmålet om gjennomføring av taksering av all fast eiendom i kommunen for eiendomsskatteformål til ny politisk behandling. 365 av landets 428 kommuner hadde i 2016 innført eiendomsskatt. Av disse hadde 78 kommuner kun eiendomsskatt på verk og bruk. Nore og Uvdal kommune er en av disse. Etter at kommunene Sigdal og Hol innført eiendomsskatt på fritidseiendommer i

12 2016 har alle de 8 største hyttekommunene i landet, med unntak av Vinje, denne skatten. Rådmannens vurdering: Spørsmålet om gjennomføring av taksering av all fast eiendom, som grunnlag for en senere beslutning om innføring av eiendomsskatt i hele kommunen, må ses i lys av de økonomiske utfordringer kommunen står overfor i årene fremover. En oppdatert prognose for forventede inntekter, sammenholdt med det driftsnivået som ligger inne i gjeldende økonomiplan, viser at det må gjennomføres tiltak som reduserer utgiftene/øker inntektene med om lag 12 mill. kr i 2018 og16 mill. kr årlig fra mill. kr tilsvarer om lag 5 % av kommunens samlede driftsinntekter. Det representerer en betydelig utfordring og nødvendiggjør videre arbeid med omstilling, effektivisering og reduksjon i tjenestene. Anslaget for perioden bygger på følgende forutsetninger: Dagens folketall og befolkningssammensetning blir omtrent som i dag Det gjøres ingen større endringer i inntektssystemet med konsekvenser for Nore og Uvdal kommune Eiendomsskatten på kraftverk reduseres med ytterligere 6 mill. kr fra 2018 basert på oppdaterte beregninger (reduksjon i 2016 med 14,6 mill. kr) Det gjøres ingen endringer i kapitaliseringsrenten for beregning av eiendomsskatteverdiene på kraftverk Prisen på konsesjonskraft opprettholdes på dagens nivå Det er lagt til grunn et netto driftsresultat på 1,75 % korrigert for bruk/avsetning til næringsfond. Nivået er i tråd med statens anbefalinger Vedtatte tiltak med budsjettvirkning i 2017 videreføres med full årseffekt i Uten vesentlig endringer i forutsetningene er det klart at kommunen må regne med ytterligere kutt i driftsrammene for de fleste tjenester. Årsresultat for 2016 kan gi et lite pusterom, men løser ikke de langsiktige økonomiske utfordringer kommunen står overfor. Virkemidlene er derfor ytterligere reduksjon i driftsrammen og/eller økte inntekter. Om lag 53 % av kommunens inntekter består av rammetilskudd og skatt på personlig inntekt og formue. Dette er statlig bestemte inntekter som langt på vei bestemmes av folketall og befolkningens sammensetning og sosiale egenskaper. Den eneste inntektskilde av noe betydning som kommunen selv kan påvirke er eiendomsskatt. I rapporten om eiendomsskatt i omstillings- og utviklingsprosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden» ble det gjort beregninger av inntektspotensialet ved innføring av eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen basert på en skatteøren på henholdsvis 2 og 3 promille: Enheter i matrikkel Snitt pr. enhet 2 promille Snitt pr. enhet 3 promille E-skatt 2 promille E-skatt 3 promille Fritidseiendommer Boliger Eiendomsskatt boliger og hytter

13 Eiendomsskatten må minst være kr 2 (2 promille) og ikke mer enn kr 7 (7 promille) for hver kr av taksten, jfr ledd. Første året kommunen innfører eiendomsskatt kan skatten ikke være høyere 2 promille, jfr. eskl ledd. Skatten kan deretter økes med maksimalt 2 promille årlig. Skatten kan økes med 3 promille samme året som kommunen innfører bunnfradrag i eiendomsskatten, jfr. eskl ledd. Kostnadene ved gjennomføring av taksering ble anslått til 6,0 mill. kr. I rådmannens forslag til økonomiplan var det budsjettert med 4,0 mill. kr i 2017 og 2,0 mill. kr i Eiendomsskatten må senest være utskrevet før 1. mars i skatteåret. Første året kommunen benytter bunnfradrag i eiendomsskatten er det likevel tilstrekkelig at skatten er utskrevet før 1. april i skatteåret, jfr. eskl ledd. Dersom kommunen skal kunne innføre eiendomsskatt på all fast eiendom fra 2018, må det senest fattes et vedtak om taksering i kommunestyret i juni 2017 for at arbeidet skal kunne gjennomføres innen De detaljerte satser og regler for eiendomsskatten er tilstrekkelig å vedta i forbindelse med behandling av budsjettet for Ved et eventuelt vedtak nå, må arbeidet med å forberede takseringen starte umiddelbart for at takseringen skal være gjennomført innen eller ved innføring av bunnfradrag. Kommunen besitter mye kunnskap om lovverk og prosess og både eiendomsskattetakstnemd og overskattetakstnemnd er valgt for kommunestyreperioden. Rådmannen mener derfor at det er realistisk å kunne gjennomføre takseringen innen , men at det vil være en utfordrende tidsplan. Den knappe tiden som er til disposisjon vil kunne gjøre at kostnadene ved takseringen kan bli noe høyere enn 6,0 mill. kr. Fra og med kan kommunestyret velge å frita fritidseiendommer fra eiendomsskatt etter eskl. 7. Kommunen kan imidlertid ikke frita boliger og samtidig skattlegge fritidsboliger. Verdien av en eiendom skal settes til antatt omsetningsverdi under normale forhold ved fritt salg og utfra eiendommens standard og beliggenhet, jfr. eskl. 8 A-2. Det er ikke til hinder for at taksten på eiendommen kan settes til en andel av omsetningsverdien (markedsverdien). Det er vanlig å benytte en forsiktig antatt omsetningsverdi da takseringen til eiendomsskatteformål vanligvis er relativt skjematisk og takstene normalt gjelder for 10 år. I mange hyttekommuner er markedsverdien målt ved pris per m 2 vesentlig høyere for hytter enn for boliger med tilsvarende standard og beliggenhet. Dette kan oppleves som urettferdig av hytteeiere og har vært en kilde til klager på eiendomsskatten i flere store hyttekommuner. For boliger kan kommunen alternativt velge å skrive ut eiendomsskatt basert på verdien av eiendommen fastsatt ved siste ligning før skatteåret, jfr. eskl. 8 C-1 (1). Dette gjelder ikke for fritidsboliger, boligdelen på landbrukseiendommer, boliger som er nyinnflyttet (uten formuesverdi) og ubebygde tomter må takseres. Med om lag hytter og et stort antall landbrukseiendommer må kommunen derfor uansett regne med en omfattende prosess med befaring av hver enkelt eiendom som grunnlag for fastsettelse av verdien på eiendommene.

14 I Nore og Uvdal kommune vil det sannsynligvis være mest naturlig å taksere alle eiendommer, siden det er kun få eiendommer som er omfattet av skatteetatens formuesverdi. Ved manuell taksering av alle eiendommer vil likhetsprinsippet være godt i varetatt og man vil muligens også spare en del klagebehandling siden skatteetatens formuesverdi ofte er satt lavere enn markedsverdien. Ved taksering av samtlige eiendommer vil også eiendomsregistret bli ajourført og fullstendig. Det er alminnelig aksept for at takseringen kan gjennomføres relativt skjematisk ved bruk av såkalte sjablonger, og det er ikke lenger krav til at taksten skal fastsettes av sakkyndige (profesjonelle) takstmenn slik som tidligere. Ved bruk av sjablonger gjøres en forenklet taksering av eiendommen basert på opplysninger om areal, alder, etasjer, beliggenhet (soner) m.m. En fordel ved å bruke likningsverdier er at det vesentlig forenkler arbeidet og dermed også gir lavere kostnader enn alminnelig taksering. En ulempe er at likningstakstene normalt er relativt lave i forhold til eiendommens markedsverdi og at verdien dessuten kan være relativt vilkårlig satt i forhold til eiendommens reelle verdi. Dette kan både gi store forskjeller i verdi mellom relativt like eiendommer og relativt sett lavere takster på boliger enn fritidsboliger i forhold til antatt omsetningsverdi. Dette kan gi grobunn for klagesaker og mindre aksept for innføring av skatten blant hytteeiere i kommunen. Ved ordinær taksering vil dessuten likhetsprinsippet være godt ivaretatt. Et ytterligere moment er at svært lave takster i forhold til omsetningsverdien reduserer det samlede skattegrunnlaget og dermed inntektspotensialet fra eiendomsskatten. Ved taksering av samtlige eiendommer vil også eiendomsregistret bli ajourført og fullstendig. Summen av disse forhold taler for at det bør gjennomføres en ordinær taksering av alle eiendommer i kommunen. Ved et eventuelt vedtak om gjennomføring av taksering av all fast eiendom, vil rådmannen anbefale at det etableres en administrativ prosjektgruppe mens formannskapet blir styringsgruppe for prosjektet. Rådmannens forslag til innstilling: Saken legges frem uten forslag til innstilling.