Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark

Transkript

1 194

2 195 Ove Lunde Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark Historikk Ideen til et Arbeiderbevegelsens Arkiv kom fra Sverige. Der hadde arbeiderorganisasjonene alt i 1902 reist sitt arkiv. Det var form annen i Norsk Jern- og M etallarbeiderforbund, M arius Ormestad, som i begynte å arbeide for en liknende institusjon i Norge. Fra og med 1909 var arkivet i arbeid. I spissen for arkivet sto et styre sammensatt av representanter for AFL (LO) og DNA. Dansk og finsk arbeiderbevegelse fikk sine arkiver samtidig som den norske. Dermed var skandinavisk arbeiderbevegelse kommet i en særstilling. Det gikk til dels lang tid før liknende institusjoner vokste fram i andre land. Mange steder kom voksteren her først etter siste krig, og da svært ofte med utgangspunkt i forskerkretser eller rett og slett som institutter ved et eller annet universitet. Arbeiderbevegelsens Arkiv har opp gjennom åra vært den viktigste tradisjonsbevareren for arbeiderbevegelsen i Norge. (Det er først i de siste åra at vi har fått et industriarbeidermuseum på Rjukan, Olavsgruva på Røros m.m.). Dette har da først og fremst gjeldt den skriftlige tradisjonen slik den f.eks. kommer til uttrykk gjennom fagforeningers og partilags m øteprotokoller, korrespondanse m.m. De siste åra har en også fått samla en del muntlig tradisjonsstoff gjennom å intervjue arbeiderveteraner. M en Arkivets tradisjonsstoff er ikke bare ord; der oppbevares også mange av arbeiderbevegelsens gamle faner (ca. 300), og en stor fotosamling med bilder fra arbeidsliv, møter, demonstrasjoner, streiker m.m. (ca ). Arbeiderbevegelsens lokalarkiver Med en riksdekkende institusjon beliggende i Folkets Hus i Oslo erfarte en etterhvert at avstandene og en stadig økende mengde arkivmateriale gjorde innsamlingsarbeidet lite til- Motstående side: Fra byggingen av Kammer/oss kraftstasjon i Sannidal, Telemark. Kammerfoss er en 6,2 m høy foss i Tokevassdraget. Den ble utbygd like før århundreskiftet av tresliperiet Kammerfoss Bruk A/S.

3 196 fredsstillende. Derfor har det etterhvert blitt oppretta en del lokale arkiver. Det første var Arbeiderbevegelsens Arkiv i Vestfold, som kom igang i Tønsberg i Fram til nå er det oppretta 10 lokalarkiver. Lokalarkivene kan klassifiseres i to kategorier; de som er tilknytta en offentlig eller halvoffentlig institusjon, og de der arkiveringa skjer i arbeiderbevegelsens egen regi. Den førstnevnte kategorien innbefatter Arbeiderbevegelsens Arkiv i Tromsø i samarbeid med Statsarkivet, i Ålesund: Fylkesbiblioteket, i Bergen: Byarkivet, i Stavanger: Statsarkivet og på Lillehammer: Opplandsarkivet. Den andre kategorien innbefatter Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark på Hamar, Vestfold beliggende i Tønsberg, Trøndelag beliggende i Trondheim, Telemark beliggende i Skien og Vest-Agder beliggende i Kristiansand. Av disse fire er det bare Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark som har ansatt arkivar. De andre fire drives på dugnad. Oppstartinga av Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark Opptakten til Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark (AAT) kom på Telemark Arbeiderpartis årsmøte i 1978 etter forslag fra Skotfoss Arbeiderlag. Det ble vedtatt å nedsette et utvalg med representanter fra Arbeiderpartiet og fagbevegelsen i fylket. Dette utvalget skaffet til veie arkivplass i Ibsenhuset i Skien, og sendte i sept. -79 ut til «de organisasjoner i arbeiderbevegelsen i Telemark som har dannet Arbeidernes Opplysningsforbund i fylket» en innbydelse til å tegne andeler å kr. 200, - i et Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark. (Den siterte 2 i AATs vedtekter ble på årsmøtet i 1983 forandra til å gjelde arbeiderbevegelsens organisasjoner i Telemark generelt.) På det konstituerende møtet for Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark i jan. -80 hadde tilsammen 70 fagforeninger, Arbeiderparti-lag, AOF-foreninger og arbeidersangkor tegna andeler. I dag er tallet på andelseiere nesten fordoblet (133). AATs organisasjonsform med direkte representasjon fra medlemsorganisasjonene på årsmøtene og et årsmøtevalgt styre som øverste ledelse for AAT er spesielt for arkivet i Telemark. Denne organisasjonsformen blir også sett på med positive øyne på sentralt hold i Arbeiderbevegelsens Arkiv. «I Skien synes det også som organisasjonsformen med kontingent og direkte representasjon fra medlemsorganisasjonene på arki-

4 vets årsmøter skaper en direkte kontakt mellom arkiv og folk på grunnplanet som er spesiell og verdifull». (Leder for Arb.bev.s Arkiv og Bibliotek, Oslo, Arne Kokkvoll i et notat, 11/1-83.) Økonomi Dette med en årlig kontingent fra andelseierne, som Kokkvoll nevner, ble vedtatt på AATs årsmøte i Dette var ett av de tiltakene som ble iverksatt for at AAT kunne få økonomi til å ansette arkivar. I tillegg ble det søkt om økonomisk støtte fra Fylket, kommunene i Telemark og Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek i Oslo. Dette er de fire «inntektskildene» AAT siden 1982 har basert driften sin på. ( utgjorde dette kr ) I tillegg kommer den subsidieringen AOFs avdelingskontor foretar gjennom billig utleie av kontorplass til arkivaren i Ibsenhuset. Innsamling og arkivering Arkivering av innkommet materiale kom så sm ått igang høsten 1980 på dugnad. Fra 1/1-82 bestemte styret for AAT å ansette en arkivar for å kunne drive en mer systematisk innsamling og registrering av arkivmateriale. Arkivaren begynte i 3/5 stilling. Stillingen ble utvida etterhvert som AAT fikk bedre økonomi, og målet med arkivar i full stilling ble nådd fra 1. januar -88. Et mål som står i fare for å måtte fravikes allerede fra -89 p.g.a. reduserte bevilgninger fra kommunene i Telemark. AAT har i løpet av første halvår 1988 arkivert materiale på 470 lag/foreninger og enkeltpersoner med tilknytning til arbeiderbevegelsen i Telemark. Volumet av det materialet AAT har på de enkelte arkivnumrene varierer sterkt; fra f.eks. ett brev fra Skåtøy Arbeidsløses Forening til hele 81 protokoller og 50 arkivbokser fulle av papirer fra Herøya Arbeiderforening. Bare Herøya Arbeiderforenings materiale tok det arkivaren ca. 1/2 år å ordne og registrere, enda papirene var relativt bra ordna da de kom til Arkivet. I tillegg til det arkivmaterialet som har blitt innlevert til arkivaren i Ibsenhuset, har arkivaren henta materiale i de aller fleste kommunene i fylket. (Et unntak er Tinn, som ligger under Industriarbeidermuseets «domene».) Som eksempel kan tas den første innsamlingsturen uta-

5 198 & 0 / I S C^Xstsé c i ^ t A ^ ^ O / te ^ v L ^ p,. «/ b f i l i f*! O ka rti^. Den første møteprotokollen tit Ulefoss Arbeiderforening fra 1890er et av klenodiene i Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemarks samlinger. for Grenland, som ble foretatt i febr Den gikk bl.a. til Lårdal, der arkivaren fikk overlevert noen papirer etter en av stifterne av Lårdal Arbeiderparti (1904), Johs. Kvaalo, bl.a. et interessant brev fra Ole O. Lian, som på den tida (1901) var konst. form ann i Kristiania socialdemokratiske Ungdomslag. Seinere har det blitt flere turer rundt i fylket, og de eldste protokollene i AAT er faktisk samla inn utafor Skien Pbrsgrunnsdistriktet, sjøl om ca. 80% av arkivmaterialet kommer derifra. Det er de første møteprotokollene til Ulefoss Arbeiderforening (1890) og Bø Arbeiderforening (18 91). Et annet «klenodium» som bør nevnes, er møteprotokollen til Fabrikarbeidernes Fagforening i Skien, slutten av forrige århundre var det ennå så få industriarbeidsplasser i Skien at disse arbeiderne hadde egen fagforening. Utover i vårt århundre blei det etterhvert egne fagforeninger på de større industriarbeidsplassene (f.eks. Union i 1906), og Fabrikarbeidernes Fagforening gikk dermed inn. Men etter å ha nevnt noen av AATs «klenodier» er det viktig å presisere at AATs oppgave er å oppbevare materiale som kom til så seint som i går, for å sette det på spissen. AAT tar gjerne imot protokoller som nylig er utskrevet, da disse erfaringsmessig har lett for å komme på avveie når laget/foreningen f.eks. skifter sekretær. Dette syndes det mot blant arbeiderbevegelsens lag/foreninger av bl.a. to grunner; for det første trur en at det materialet et arkiv er interessert i, må være gammelt, helst fra «de harde 30-åra» eller eldre, og for det andre er en redd for å gi fra seg protokoller m.m. da en trur at en mister disposisjonsretten, men det er ikke tilfelle. (AATs vedtekter 6: «De foreninger og lag innen arbeiderbevegelsen som vil oppbevare sitt materiale i arkivet, har full rett til å få dette tilbakelevert når det m åtte ønskes.») En oppsummering av innsamlingsarbeidet hittil må være at det hos en del lag/foreningerfenkeltpersoner fins en stor grad av treghet, men liten motvilje. En telefonrunde høsten 1982 til formennene i ca. 40 lag/foreninger som er andelseiere, viser det. Da var det bare én formann som på vegne av laget sitt sa seg uvillig til å oppbevare utskrevne protokoller m.m. i AAT, men en del av de andre andelseierne har seks år seinere ennå ikke innlevert noen form for arkivmateriale til AAT, tross nye skriftlige henvendelser.

6 Annet arkivmateriale i AAT I tillegg til det skrevne ord, som møteprotokoller, årsberetninger, korrespondanse m.m., har AAT også innsamla 25 faner, tilhørende arbeiderlag og fagforeninger, og vel 450 forskjellige bilder fra arbeidsliv og politisk virke foretok AAT en registrering av arbeiderbevegelsens faner i fylket. AAT fikk ved hjelp av et utsendt registreringsskjema en fortegnelse over 65 faner; om bla. hvordan de så ut, hvilken forfatning de var i, og hvor og hvordan de ble oppbevart. Et håp er at AAT i nær framtid kan få mulighet til å avfotografere alle disse fanene. Den største hindringen er som på så mange felt innen kultursektoren penger. Det siste prosjektet AAT har satt igang, er å ta opp på lydband intervjuer med arbeiderbevegelsens veteraner i fylket. Det er pr. 1/10-88 foretatt 34 intervjuer på tilsammen ca. 55 timer. 199