Søknadsperioden er på eit år, frå 1. august 2017 til 1. august Kommunen er bunden av tariffavtale.

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /26822 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER DERES REFERANSE Ingeborg Sofie Hansen tlf SOGNDAL KOMMUNE Postboks SOGNDAL Att.: Helene Kronstad Samtykke til gjennomsnittsutrekning av alminneleg arbeidstid og unntak etter arbeidsmiljøloven sjuande ledd Sogndal kommune, Sogn barnevern, Avdeling for einslege mindreårige flyktningar/ Fjørevegen og Trolladalen Arbeidstilsynet visar til søknad datert 12. mai 2017, tilleggsopplysningar mottatt 21. juni 2017, telefonsamtale 18. og 26. juli 2017, referat frå drøfting med tillitsvalde motteken 27. juli 2017 og telefonsamtale 31. juli Arbeidstilsynet beklagar lang saksbehandlingstid. Om søknaden Sogndal kommune, organisasjonsnummer , søkjer om samtykke til ei arbeidstidsordning som fråvik arbeidsmiljøloven (aml.) krav til arbeidsfri i 10-8 første ledd og grensa på 13 timar i aml tredje ledd for Sogn barnevern, Avdeling for einslege mindreårige flyktningar. Søknadsperioden er på eit år, frå 1. august 2017 til 1. august Kommunen er bunden av tariffavtale. Søknaden gjeldt 13 tilsette, namngjeven i søknaden, som yter miljøterapeutisk bistand for einslege mindreårige flyktningar i bufellesskapa Fjørevegen og Trolladalen. Kommunen vurderer det slik at dei ikkje fell inn under Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjonar som har medleverordninger, då søknaden gjeldt tilsette i kommunale bufellesskap for ungdommar mellom år. Arbeidstilsynet tar difor søknaden til behandling. Arbeidstidsordninga inneber: Lengste daglege skiftlengde er 14 timar. I løpet av den aktive vakttida er det lagt til rette for at dei tilsette får to pausar på minst 30 minutt. Arbeidstakarane står til arbeidsgjevar sin disposisjon i pausane, desse vert difor rekna med i arbeidstida. Gjennomsnittleg alminneleg arbeidstid i løpet av åtte veker varierer mellom arbeidstakarane, men ut i frå vedlagt arbeidsplan overstig ingen 48 timar. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Torgard post@arbeidstilsynet.no INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 Gjennomsnittleg alminneleg arbeidstid i løpet av 26 veker varierer mellom arbeidstakarane, men overstig ikkje 36 timar. Arbeidsplanen inneber nattarbeid og søndagsarbeid. Det er lagt fram referat frå drøftingsmøte med tillitsvalde. Grunngjeving for søknaden Søknaden er grunngjeven med behov for å «(...) sikre barna ei teneste som berer preg av tryggleik, omsorg og stabilitet frå tilsette». Kommunen meiner arbeidstidsordninga er naudsynt for å kunne tilby barna kompetente, oppofrande tilsette som er stabile for dei. Dette kan bidra til å lukkast med å integrera barna. Arbeidstidsordninga er ynskt av arbeidstakarane som er omfatta av søknaden. Kommunen har tidlegare fått samtykke til ei tilsvarande ordning, jf. vedlagt vedtak datert 13. juli 2017 (vår ref.: 2016/27973). Gjeldande samtykke går ut 31. juli 2017, og kommunen ynskjer å nytta ordninga ytterlegare eit år. Verksemda si skildring av arbeidet Sogndal kommune har to bufellesskap for einslege mindreårige flyktningar, Fjørevegen og Trolladalen. Arbeidet består av omsorgs- og tryggleiksarbeid, samt miljøterapeutiske tiltak. Dei tilsette fungerer som støttepersonar og rettleiarar. Dette inneber til dømes rettleiing i forbindelse med matlaging, økonomi, leksehjelp, butrening, samfunnsforståing og -deltaking. Vidare inneber arbeidet blant anna motivering til å gå på skule, følgje til lege eller anna dersom det er naudsynt. Dei tilsette har ein koordineringsfunksjon med interne og eksterne samarbeidspartnarar, og utøver fagleg observasjonsarbeid og analytisk arbeid med tilhøyrande dokumentasjon. Det inneber møteverksamheit med blant anna skule, helsestasjon og fritidsaktørar. Dei tilsette har vekesamtalar med barna og arrangerer husmøter i bustaden. Journalføring i fagprogram er ein del av arbeidsoppgåvene. Arbeidstidsordninga inneber vakne nattevakter. Arbeidsoppgåvene om natta består i hovudsak av å vera til stade som ein ekstra tryggleik for ungdommane, og syte for at det er roleg i bustaden om natta. Rettsleg grunnlag og Arbeidstilsynet si vurdering Kort om rammene for gjennomsnittsutrekning av alminneleg arbeidstid Arbeidstilsynet kan gje samtykke til gjennomsnittsutrekning av den alminnelege arbeidstida, jf. aml tredje ledd. Den samla arbeidstida kan likevel ikkje overstige 13 timar i løpet av 24 timar, og 48 timar i løpet av sju dagar. I løpet av åtte veker må gjennomsnittleg arbeidstid ikkje overstige 48 timer i veka, og i løpet av ein periode på 26 veker må gjennomsnittleg alminneleg arbeidstid ikkje overstige alminneleg arbeidstid etter aml Som det går fram av punktet «Om søknaden» overstig ikkje gjennomsnittleg alminneleg arbeidstid lova si snittgrenser pr. åtte og 26 veker.

3 VÅR REFERANSE 3 Unntak etter sjuande ledd Vilkår i arbeidsmiljøloven (aml.) sjuande ledd og 10-2 første ledd må vera oppfylt for at Arbeidstilsynet skal kunne samtykke til arbeidstidsordninga. I tillegg må dei andre vilkåra i arbeidsmiljøloven vera oppfylt. Arbeidstidsordninga inneber arbeid om søndagar, samt arbeid etter klokka 21:00. Arbeid etter klokka 21:00 vert rekna som nattarbeid, jf. aml første ledd. I denne saka er det derfor naudsynt å vurdera om vilkåra for søndagsarbeid og nattarbeid er oppfylt, jf. aml andre ledd og andre ledd. Arbeid om natta og om søndagar er ikkje tillata med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig», jf. aml andre ledd og andre ledd. Arbeidet består av omsorgs- og tryggleiksarbeid, samt miljøterapeutisk tiltak for einslege mindreårige flyktningar, og arbeidet gjer at tilsette må vera til stades heile døgnet. Arbeidstilsynet finn difor at vilkåra for arbeid om natta og på søndagar er oppfylt. I kva grad arbeidstidsordninga kan vurderast som forsvarleg, er behandla under i punktet Krava om forsvarleg arbeidstidsordning. Krava til avvikande arbeidstidsordning etter aml sjuande ledd Arbeidsplanen det er søkt om legg opp til vakter på inntil 14 timar, og inneber forkorta dagleg arbeidsfri ned til ti timar i løpet av 24 timar. Dette overstig grensa på 13 timar dagleg arbeidstid, og medfører brot på kravet til elleve timar samanhengande arbeidsfri i løpet av 24 timar. Arbeidstilsynets kan samtykke til avvikande arbeidstidsordningar i tilfelle som gjeldt helse- og omsorgssektorane, samt vakt- og overvakingsarbeid, der arbeidet «helt eller delvis er av passiv karakter», jf. aml sjuande ledd. Vidare er det ein føresetnad for samtykke at arbeidstakarane er sikra kompenserande kvile eller anna passande vern. Det er også krav om at dei tilsette må ynskje å gå arbeidstidsordninga, sjå Ot.prp. nr. 91 ( ) side 13. Spørsmålet er om vilkåra for samtykke til avvikande arbeidstidsordning etter aml sjuande ledd er oppfylt. Det går fram av søknaden at alle dei tilsette ynskjer arbeidstidsordninga. Vidare er kravet til at arbeidet må vera knytt til helse- og omsorgsarbeid oppfylt. Arbeidstilsynet vurderer vidare om arbeidet under vaktene på 14 timar kan vurderast som arbeid av «helt eller delvis (...) passiv karakter». Kravet om at arbeidet skal vera «helt eller delvis (...) av passiv karakter» tilseier at Arbeidstilsynet kan samtykke ut frå ei heilskapleg vurdering av arbeidet. Arbeidet vil til dømes vera av passiv karakter i dei tilfella arbeidet krev at arbeidstakarane er til stades, men gjev rom for søvn og rolege periodar. Grada av passivitet må vurderast ut frå kor mykje arbeidstidsordninga fråvik frå reglane i arbeidsmiljølova, jf. Ot.prp. nr. 91 ( ) side 13. Det er opplyst at arbeidstakarane har anledning til ca. 5-6 timar passivt arbeid når ungdommane er på skulen. Arbeidstakarane kan i desse periodane i stor grad tilpasse kva dei ynskjer å bruke tida til. Tida kan nyttast til kvile, sette seg inn i fagstoff og gjere forfallande arbeid i bustadane.

4 VÅR REFERANSE 4 Søker opplyser at arbeidstakarane ynskjer å nytta delar av tida til arbeidsoppgåvene nemnt over, men at arbeidstakarane minimum har 4-5 timar reelt passivt arbeid. I tillegg har Arbeidstakarane to pausar på minst 30 minutt i løpet av den aktive vakttida, og det er god moglegheit for ytterlegare pause gjennom vakttida. Bufellesskapet har gode fasilitetar for avvikling av pausar, og personalet har moglegheit til å trekkje seg tilbake og kvile. I langvaktene i helgene søv barna lenge, slik at arbeidstakarane minst har fire timar reell passiv tid. I tillegg har dei ein time pause. Dette inneber at arbeidstakarane minst har 5-6 timer passive periodar og pausar i løpet av langvaktene på 14 timar i vekedagane. I langvaktene i helgene består minimum fem timar av vakta av passive periodar. På bakgrunn av opplysningane vurderer Arbeidstilsynet det slik at vilkåret om at arbeidet må vera av «delvis» passiv karakter er oppfylt. Det går vidare fram av føresegna i lova at Arbeidstilsynet berre kan samtykka dersom arbeidstakarane vert sikra «kompenserende hvile eller der dette ikke er mulig, annet passende vern». Arbeidstilsynet vurderer først om kravet til tilstrekkeleg «kompenserende hvile» er oppfylt. «Kompenserende hvile» er dei tilfella der mindre arbeidsfri i enkelte periodar vert kompensert med tilsvarande fri i andre periodar. EU-domstolen har uttalt seg om tolkinga av dette omgrepet slik det er skrive i Arbeidstidsdirektivet, sjå sak C-151/02 Jaeger. Dommen slår fast at den kompenserande kvileperioden må fylgje direkte etter den arbeidsperioden den har til formål å kompensere for. Ved avvik frå kravet til dagleg arbeidsfri, skal den kompenserande kvileperioden i prinsippet avviklast som ein samanhengande periode tilsvarande den aktuelle reduksjonen i dagleg arbeidsfri. Kvileperiodar som vert avvikla på andre/seinare tidspunkt utan samanheng med den arbeidsperioden som er forlenga, vert ikkje rekna som kompenserande kvile i denne samanheng. Arbeidstilsynet har i sin praksis lagt til grunn at reglane for redusert arbeidsfri opnar for to arbeidsperiodar med redusert arbeidsfri etter kvarandre. Arbeidstakaren må så få kompenserande kvile direkte etterpå. Dette inneber at etter arbeidsperiode nummer to er avslutta skal arbeidstakar ha sin ordinære daglege arbeidsfri på elleve timar. I tillegg skal arbeidstakar ha kompensert time for time den arbeidsfri som vart forkorta mellom arbeidsperiode nummer ein og to. Det går fram av arbeidsplanen at arbeidstakarane maksimalt arbeidar tre langvakter på rad (vaktkombinasjon L, L, L og L1, L1,L1). Dette inneber to forkorta arbeidsfri periodar etter kvarandre, som har ein varigheit på ti timar. Arbeidsplanen er lagt opp slik at arbeidstakarane har to dagar fri i etterkant av tre langvakter på rad. Den reduserte arbeidsfri vert dermed tatt igjen den direkte påfølgande friperioden. Arbeidstakarane er dermed sikra kompenserande kvile. Det er derfor ikkje naudsynt å ta stilling til det alternative vilkåret «annet passende vern».

5 VÅR REFERANSE 5 Krava om forsvarleg arbeidstidsordning Arbeidsmiljølova stiller eit generelt og overordna krav om at arbeidstidsordninga må vera forsvarleg, jf. aml første ledd. Kravet gjeld uavhengig av kva arbeidstidsordning det vert arbeida etter. Spørsmålet er om arbeidstidsordninga sikrar helsa, velferda og tryggleiken til arbeidstakarane på ein forsvarleg måte, sjå 10-5 tredje ledd, jf første ledd. I løpet av langvaktene på 14 timar består minst fem timar av passivt arbeid. Arbeidstakarane kan i stor grad bestemme sjølv kva dei ynskjer å nytta tida til, og det er tilrettelagt for at arbeidstakarane kan kvile på arbeidsplassen. I periodane med aktivt arbeid er arbeidet ikkje fysisk belastande, eller i stor grad psykisk belastande. Arbeidsplanen er lagt opp slik at arbeidstakarane er sikra kompenserande kvile, og arbeidstakarane har fri både dagane før og etter der det arbeidast fleire langvakter på rad. Desse momenta talar samla sett for at arbeidstidsordninga er forsvarleg. Arbeidstidsordninga inneber som nemnt ovanfor nattevakter. Arbeidsmedisinsk forsking visar at det er samanheng mellom nattarbeid og auka risiko for kroniske søvnproblem og andre helseproblem, spesielt i fordøyingssystemet og i hjarte- og karsystemet. Risikoen for skadar og ulukker er vesentleg større ved nattarbeid enn arbeid på dagtid. Arbeidstider som inneber at arbeidstakaren ikkje har moglegheit til å leggje seg for å sova i perioden mellom kl og 00.00, kan medføre at arbeidstakaren ikkje får nok søvn. Det er fordi det er vanskelegare å få nok djup søvn når ein legg seg på eit seinare tidspunkt. Dette vil difor vera eit vesentleg moment i vurderinga av om arbeidstidsordninga er forsvarleg etter aml fyrste ledd. På bakgrunn av arbeidsmedisinsk forsking og vurderingar set Arbeidstilsynet ein relativt høg terskel for å samtykke til gjennomsnittsutrekning av fleire lange nattevakter i strekk. I utgangspunktet kan Arbeidstilsynet samtykke til maksimum to til tre nattevakter på rad, avhengig av belastninga arbeidet medfører og kor lange vakter arbeidstidsordninga legg opp til. Arbeidstidsordninga inneber inntil tre nattevakter på rad, med ein vaktlengde på ti timar. Arbeidstakarane er vakne under nattevaktene. Arbeidsoppgåvene om nettene består av å vera «(...) til stade som ein ekstra tryggleik for ungdommane i bustaden», og arbeidstakarane skal sørgje for at det er roleg i bustaden på nattetid. Nettene er som oftast roleg og arbeidstakarane har godt moglegheiter for å kvile i løpet av vakta. Nattevaktpersonalet har tilgang til kvilerom der dei kan trekkje seg tilbake. Desse momenta tilseier at tre nattevakter på rad er innanfor det som er forsvarleg i dette tilfellet. På bakgrunn av at arbeidstidsordninga inneber lang dagleg arbeidstid samt forkorta dagleg arbeidsfri, og med formål å gjennomføra føresegna i aml tredje ledd, jf første ledd, har Arbeidstilsynet komen til at det er naudsynt å setje vilkår for samtykke i denne saka, sjå vedtakspunkt 3. nedanfor. Oppsummering Basert på vurderingane over finn Arbeidstilsynet at vilkåra for dispensasjon i aml sjuande ledd er oppfylt. Etter ei samla vurdering er Arbeidstilsynet vidare komen fram til at arbeidstidsordninga sikrar helsa, velferda og tryggleiken til arbeidstakarane på ein forsvarleg

6 VÅR REFERANSE 6 måte, jf. aml første ledd. Vi har i vurderinga lagt vekt på at lange periodar av vaktene består av passivt arbeid, at arbeidet ikkje er særleg belastande, at arbeidstakarane har moglegheit til å styre delar av arbeidsdagen, at arbeidet om natta er lite krevjande og at det er tilrettelagt for at arbeidstakarane kan trekkje seg tilbake og kvile. Vedtak 1. Arbeidstilsynet samtykker til arbeidstidsordninga det er søkt om. 2. Samtykket gjeldt i perioden 1. august 2017 til og med 1. august 2018, for 13 tilsette, namngjeven i søknaden, som yter miljøterapeutisk bistand for einslege mindreårige flyktningar i bufellesskapa Fjørevegen og Trolladalen. 3. Arbeidstilsynet set fylgjande vilkår for samtykke: a. Arbeidstidsordninga skal vera frivillig. Arbeidstakarar som ynskjer seg ut av ordninga, skal få moglegheit til å fylgja ordinær turnus. b. Det må gjennomførast ny risikovurdering ved eventuelle arbeidsforhold som kan ha betydning for den totale belastninga arbeidstakarane vert utsett for, eksempelvis større behov for bistand frå brukarar eller sjukemelding blant dei tilsette. c. Arbeidstidsordning skal med bistand frå bedriftshelsetenesta evaluerast. Evalueringa skal ta utgangspunkt i konkrete og kjente helsekonsekvensar av forlenga arbeidstid. Resultatet frå evalueringa må leggjast ved ein eventuell ny søknad til Arbeidstilsynet. Klage De kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningslova 28. Fristen for å klage er tre veker frå de får dette brevet. For nærare informasjon om klageinstans, framgangsmåte ved klage og retten til å sjå dokumenta i saka, sjå Informasjon til tillitsvalt Arbeidstilsynet ber om at dette brevet vert gjort kjent for tillitsvalt i tråd med aml åttande ledd. Behov for meir informasjon? De finn meir informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller de kan kontakta oss på telefon

7 VÅR REFERANSE 7 Vi ber om at referansenummer 2017/26822 opplysast ved eventuell kontakt. Med helsing Arbeidstidseininga Vidar Heimset for Christine Due Sivertsen avdelingsleiar (sign.) Ingeborg Sofie Hansen rådgjevar (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur.