Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid og unntak etter aml syvende ledd NKS Jæren distriktspsykiatriske senter AS

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /37706 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Ingelin Gammersvik tlf DERES REFERANSE NKS Jæren distrikspsykiatriske senter AS Austbøvegen BRYNE Att. Lena Kristiansen Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid og unntak etter aml syvende ledd NKS Jæren distriktspsykiatriske senter AS Arbeidstilsynet viser til søknad av 13. september 2016 med vedlagt referat fra drøftinger med tillitsvalgte samt tilleggsopplysninger av 12. oktober, 18. og 28. november Om søknaden NKS Jæren distriktspsykiatriske senter AS (Jæren DPS), org.nr , søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Søknaden gjelder 13 arbeidstakere som utgjør akutt ambulant team ved Jæren DPS. Søknadsperioden er 2. januar 2017 til 30. juni Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste daglige skiftlengde er 14,5 timer. Det er ikke satt opp faste pauser eller pausetider. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av åtte uker varierer mellom arbeidstakerne, men ingen overstiger 48 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker varierer mellom arbeidstakerne, men ingen overstiger 40 timer. Det legges opp til nattarbeid mellom kl og kl på de lange vaktene og aftenvaktene. Det legges opp til søndagsarbeid. Virksomheten er bundet av tariffavtale. Det er inngått turnusavtale med tillitsvalgte som blant annet åpner for redusert arbeidsfri, jf. aml tredje ledd. Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet i at virksomheten ønsker å gi et forutsigbart og mest mulig likt tjenestetilbud alle dager i året. Den skisserte arbeidstidsordningen gir forutsigbarhet og enklere bruk for de som ønsker å bruke tilbudet. Det fremgår av referat fra møte med tillitsvalgte 23. mai 2016 at arbeidstakerne mener at arbeidstidsordningen gir «god, kontinuerlig og stabil bemanning gjennom helgen, og godt, trygt samarbeid mellom kolleger på helg som er til nytte for brukerne». Videre synes de ansatte at det er en «stor fordel» å jobbe hver fjerde helg mot hver tredje helg. Nærmere om arbeidet Søknaden gjelder arbeidstakere som jobber i et akutt ambulant team ved Jæren DPS. Arbeidstakerne yter tjenester til innbyggerne i Klepp, Time, Hå og Gjesdal kommune. Tjenesten POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 innebærer et telefontilbud som er åpent 24 timer i døgnet. Mellom kl og kl er det «aktiv tjeneste», det vil si «tilbud om samtaler, hjemmebesøk o.l.». Om nettene rykker ikke helsepersonellet ut, men tilbyr telefontjenester. Om nettene ivaretar annet helsepersonell på Jæren DPS tjenestene, og disse omfattes ikke av søknaden. Arbeidet er beskrevet slik i søknaden: «Vårt arbeid består i ambulant virksomhet der vi utfører samtalebehandling både ved arbeidsted, hjemme hos folk eller andre steder. Vi bruker tid på tlf kontakt både med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. Det utføres i tillegg elektronisk dokumentasjon av arbeidet vårt som vi erfarer kan ta tid». De normale vaktene har en skiftlengde på mellom syv og åtte timer, mens de vaktene som nødvendiggjør søknaden knytter seg til helg og varer i 14,5 timer. Arbeidsplanen legger opp til at arbeidstakerne jobber to vakter på 14,5 timer hver fjerde helg. Hele langvakten er regnet som arbeidstid, men det varierer hvor «aktive» vaktene er. Virksomheten opplyser at vaktene erfaringsmessig kan overskride ti timer, men at snittet ligger på rundt åtte timer per vakt. Virksomheten har sendt inn en oversikt over aktivitet to helger etter hverandre høsten Den viser at arbeidstakerne hadde mellom tre-fire og seks timer aktivitet per vakt. Tre arbeidstakere deler arbeidsbelastningen mellom seg på hver langvakt. Langvakten er delvis kontorvakt for den ene, mens de to andre har hovedsakelig hjemmevakt. Det er opplyst i søknaden at arbeidstakerne får «betydelig mer pause enn de minuttene som er pålagt gjennom arbeidsmiljøloven» fordi det er tidsrom med mindre aktivitet i hver helg. I tillegg gir arbeidstakerne hverandre mulighet for pause ved at den ene har telefonvakt mens de to andre får pause. Aktivitet ut over telefonvakten kan arbeidstakerne til en viss grad styre selv, ved at de for eksempel styrer når de setter opp avtaler med brukere. Det fremgår av referat fra drøfting med tillitsvalgte at de lange vaktene oppleves som «lite belastende» forutsatt at man har «base i eget hjem mellom oppdrag, og fordeling av hovedansvaret for vakttelefon». Det blir «som regel» god mulighet til å hvile, spesielt for de arbeidstakerne som ikke har hovedansvaret for vakttelefonen. Rettslig grunnlag Alminnelig arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av syv dager, jf. aml første ledd. Dersom det er behov for lengre arbeidstid, er det mulig å gjennomsnittsberegne arbeidstiden. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakerne har lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Arbeidstilsynet kan samtykke til slik gjennomsnittsberegning av arbeidstiden innenfor gitte rammer, jf. aml tredje ledd. Arbeidstilsynet kan samtykke til en arbeidstid på inntil 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av syv dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en åtteukersperiode. I løpet av en 26-ukersperiode må imidlertid ikke gjennomsnittlig arbeidstid overstige alminnelig arbeidstid etter aml Videre følger det av aml første og andre ledd at arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer og minst 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av syv dager.

3 VÅR REFERANSE 3 Dersom det er behov for arbeidstid som bryter med grensene for arbeidstid og bestemmelsene om arbeidsfri, har Arbeidstilsynet en begrenset hjemmel til å samtykke til avvikende arbeidstidsordninger, se aml syvende ledd. Bestemmelsen åpner for at Arbeidstilsynet kan fravike kravet til daglig og ukentlig hvile i aml første og andre ledd, og grensen på 13 timers arbeidstid i 10-5 tredje ledd. De øvrige rammene i arbeidsmiljøloven må overholdes. Arbeidstilsynets adgang til å gi samtykke til avvikende arbeidstidsordninger er begrenset til helse- og omsorgssektorene, samt vakt- og overvåkningsarbeid. En forutsetning for samtykke til en avvikende arbeidstidsordning, er at arbeidet «helt eller delvis er av passiv karakter». Kravet om at arbeidet skal være «helt eller delvis av passiv karakter» tilsier at Arbeidstilsynet kan samtykke ut fra en helhetsvurdering av arbeidet. Arbeidet vil for eksempel være av passiv karakter i de tilfeller arbeidet krever tilstedeværelse, men gir rom for søvn og rolige perioder. Graden av passivitet må vurderes ut fra hvor mye arbeidstidsordningen avviker fra reglene i arbeidsmiljøloven, jf. Ot.prp. nr. 91 ( ) side 13. Videre kreves det at arbeidstakerne sikres «kompenserende hvile eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern», jf. aml syvende ledd. «Kompenserende hvile» er de tilfeller der mindre hvile i enkelte perioder kompenseres med tilsvarende fri i andre perioder. Hva som ligger i vilkåret om «kompenserende hvile» må vurderes konkret i forhold til hvilken bestemmelse det er tale om å fravike og hvordan fraviket skal gjennomføres. EU-domstolen har uttalt seg om fortolkningen av dette begrepet i arbeidstidsdirektivet i forbindelse med forkortet daglig arbeidsfri, se sak C-151/02 Jaeger. Dommen slår fast at den kompenserende hvileperioden må følge umiddelbart etter den arbeidsperiode som den har til formål å kompensere for. Ved avvik fra kravet til daglig arbeidsfri, skal den kompenserende hvileperioden i prinsippet avvikles som en sammenhengende periode som tilsvarer den aktuelle reduksjon i daglig hvile. Hvileperioder som avvikles på andre/senere tidspunkter uten forbindelse til den arbeidsperiode som forlenges, anses ikke som kompenserende hvile i denne sammenheng. Dersom en arbeidstaker jobber i et døgn eller mer, regnes arbeidsperioden for å vare i 24 timer. En forkortet hvile er først oppstått i det den andre arbeidsperioden er gjennomført og må da anses å ha tilstrekkelig direkte forbindelse til den arbeidsforlengelsen som forkorter hvilen. Arbeidstilsynet har i sin praksis derfor lagt til grunn at reglene om forkortet hvile åpner for to arbeidsperioder med forkortet arbeidsfri etter hverandre. Arbeidstakeren må så få kompenserende hvile direkte etterpå. «Annet passende vern» vil bare være aktuelt under ganske særlige omstendigheter der det av objektive grunner ikke er mulig å yte «kompenserende hvile» umiddelbart etter perioden med forkortet arbeidsfri. At arbeidstaker kan gis «annet passende vern» må begrunnes i forhold knyttet til arbeidets art og ikke til forhold på virksomhetens side, som for eksempel lav bemanning. Kravet er kommentert i lovens forarbeider: «[p]assende vern vil bare være aktuelt i de arbeidssituasjoner eller arbeidsformer hvor hvileperioder ikke kan gis i erstatning», jf. Ot.prp. nr.49 ( ) side 319. Kravet er også kommentert i Johansen og Stueland (2015): Arbeidsmiljøloven, Kommentarer og praksis, s. 417: «Om det er mulig å gi kompenserende hvile, beror på en objektiv og etterprøvbar vurdering, og det skal svært mye til før det kan legges til grunn at det ikke er mulig å gi arbeidstakerne kompenserende hvile».

4 VÅR REFERANSE 4 Dersom det ikke er mulig å gi arbeidstakernes kompenserende hvile, må de altså gis «annet passende vern». Vilkåret er ikke utdypet i lovens forarbeider. Det er hentet fra Arbeidstidsdirektivet, men heller ikke der er uttrykket nærmere presisert. Kravet er kommentert i Johansen og Stueland (2015): Arbeidsmiljøloven, Kommentarer og praksis, s. 417: «Det er nærliggende å tenke seg vern som for eksempel stort innslag av passiv arbeidstid, gode hvilerom og en mulighet til å trekke seg tilbake. Noen ganger kan det være aktuelt med hviletid på et senere tidspunkt». Det kan for eksempel være rom for å gi passende vern ved former for passiv tjeneste der arbeidstaker kan hvile i arbeidstiden. Et annet eksempel er arbeid i institusjoner hvor arbeidstaker i lengre perioder lever sammen med institusjonens brukere og normalt kan sove uforstyrret hver natt og sikres lange perioder med hvile på dagen. I slike tilfeller vil det være mindre betenkelig at en redusert arbeidsfri periode ikke etterfølges av en tilsvarende forlenget og kompenserende hvileperiode, jf. C-151/02 Jaeger. I tillegg til vilkårene som er gjennomgått ovenfor, følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Den siste forutsetningen som må være til stede dersom Arbeidstilsynet skal kunne samtykke til en arbeidstidsordning som avviker fra kravet om arbeidsfri og grensene for arbeidstid, er at ordningen må være ønsket av de ansatte. Kravet følger av arbeidsmiljølovens forarbeider, se Ot.prp. nr. 91 ( ) side 13. I arbeidstidsordningen det er søkt om her, legges det i tillegg opp til arbeid på søndager og på natten (arbeid etter kl ). Arbeid om natten og på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml andre ledd og andre ledd. Arbeidstilsynets vurdering Vilkårene for nattarbeid og søndagsarbeid Arbeid mellom kl og kl er nattarbeid, jf. aml første ledd. Arbeid mellom kl på lørdag til kl på søndag er søndagsarbeid, jf. aml første ledd. Arbeidstidsordningen det er søkt om i denne saken, legger opp til nattarbeid mellom kl til kl på langvaktene og senvaktene, og søndagsarbeid på langvaktene. Arbeidstilsynet finner imidlertid at vilkårene for natt- og søndagsarbeid er oppfylt i denne saken. Tilsynet viser til at arbeidstakerne leverer samtaletjenester ved distriktspsykiatrisk senter. Brukerne har behov for at tilgjengeligheten av tjenestene er forutsigbar. For at tjenestene skal oppnå sin hensikt, må derfor tjenestene være tilgjengelig innen forutsigbare tidsrammer døgnet, uken og året rundt. Hvorvidt arbeidstidsordningen er forsvarlig, behandles under «Kravet til forsvarlig arbeidstidsordning». Kravene til avvikende arbeidstidsordning Arbeidsplanen det søkes om i denne saken legger opp til en daglig arbeidstid på inntil 14,5 timer, og en ukentlig arbeidstid på inntil 52 timer. Arbeidstidsordningen bryter dermed både kravet om 11 timers arbeidsfri i løpet av 24 timer og grensen på 13 timers arbeidstid. Det foreligger avtale

5 VÅR REFERANSE 5 etter aml tredje ledd mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Avtalen innebærer mulighet til redusert arbeidsfri inntil 9,5 timer i løpet av 24 timer. I ukene skal arbeidstakerne «sikres kompenserende hvile etter hver vakt med nedkortet hviletid». I helgene «vil alternativt vern være passive perioder med muligheter for å hvile mellom oppdrag». Arbeidstilsynet forstår avtaleteksten som at det i forbindelse med helgevaktene åpnes opp for å kompensere arbeidstakerne for redusert arbeidsfri med «annet passende vern». Spørsmålet er om vilkårene for samtykke til avvikende arbeidstidsordning etter aml syvende ledd er til stede. Både kravet om at arbeidet må knytte seg til helse- og omsorgssektoren og at arbeidstidsordningen må være ønsket av de ansatte, er oppfylt i denne saken. De gjenstående problemstillingene er om arbeidet er «av helt eller passiv karakter» og om arbeidstakerne får «kompenserende hvile» eller, dersom dette ikke er mulig, «annet passende vern». Disse vilkårene behandles i egne underoverskrifter. Helt eller delvis av passiv karakter Første spørsmål er om arbeidet kan anses å være av «helt eller delvis passiv karakter». For å illustrere innholdet i langvaktene, har virksomheten sendt inn en oversikt over påløpt arbeid to helger høsten Begge helger var den ene arbeidstakeren på arbeidstedet mellom kl og kl , hvor vedkommende besvarte telefon, utførte skrivearbeid og bistod sengeposter ved alarm. Foruten de seks timene, var arbeidstakeren hjemme og hadde «passiv vakt». De to andre på vakt var i utgangspunktet hjemme. Begge brukte tiden både til avtalte samtaler, hjemmebesøk, telefonsamtaler, samt dokumentasjon. Som nevnt utgjorde «aktivt» arbeid for de tre arbeidstakerne mellom tre-fire og seks timer. I tillegg kommer kjøring til og fra hjemmet, arbeidsplassen og hjemmebesøkene. Arbeidstakerne har en kjøretid på mellom 15 og 25 minutter med bil fra hjemmet og arbeidsstedet. Virksomheten opplyser imidlertid at de tar sikte på at det skal foregå mer aktivitet enn oversikten viser, og at arbeidstakerne erfaringsmessig vil være i aktivt arbeid åtte timer i gjennomsnitt per vakt. Det kan imidlertid også overstige ti timer. Når arbeidstakerne ikke får telefoner, eller utfører planlagte samtaler eller kontorarbeid, er de hjemme hos seg selv. Arbeidstilsynet antar at arbeidstakerne da fritt kan disponere tiden sin så lenge de er tilgjengelige på telefon og klar til å rykke ut ved behov. I tillegg er det opplyst at det til enhver tid kun er nødvendig at en av arbeidstakerne har hovedansvaret for telefonen, slik at de andre får mulighet til å ha pause og reell passiv tid (arbeidstid uten å være tillagt konkrete arbeidsoppgaver). På bakgrunn av forholdene som er redegjort for ovenfor, har Arbeidstilsynet kommet til at vilkåret om at arbeidet må være av «delvis» av passiv karakter, er oppfylt. Kompenserende hvile Arbeidsplanen legger opp til at de tre arbeidstakerne som skal jobbe helg, jobber slik: Fredag: «Aftenvakt» fra kl til kl Lørdag: «Helgevakt» fra kl til kl Søndag: «Helgevakt» fra kl til kl

6 VÅR REFERANSE 6 Mellom aftenvakt fredag og helgevakt lørdag, er det 9,5 timer arbeidsfri. Det gir 1,5 timer mindre arbeidsfri enn lovens hovedregel på 11 timer. Mellom helgevaktene lørdag og søndag, er det også 9,5 timer arbeidsfri. Ved utgangen av en helg med langvakter, har arbeidstakerne dermed totalt 3 timer mindre arbeidsfri enn lovens hovedregel tilsier. For at arbeidstakerne skal få «kompenserende hvile» som er i tilstrekkelig tilknytning til den første perioden med forkortet hvile, må de tre timene kompenseres direkte etter langvakten på søndag. For to av tre arbeidstakere på helg er dette tilfelle, da de har fri påfølgende mandag etter arbeidshelg. Etter hver helg har imidlertid en av arbeidstakerne på helg «dagvakt» mandag, altså vakt fra kl til kl Den arbeidstakeren får da ikke kompenserende hvile, men derimot redusert arbeidsfri også mellom søndag og mandag. Hvem av arbeidstakerne som går dagvakt etter helgevakt, rullerer. Vilkåret om kompenserende hvile er dermed oppfylt for to av tre arbeidstakere hver helg. For de gjenstående blir spørsmålet om det er et alternativ å gi arbeidstakerne «annet passende vern» som alternativ til restitusjon. Der kompenserende hvile ikke er mulig Dersom «det ikke er mulig» å gi arbeidstakeren «kompenserende hvile», må arbeidstakerne få «annet passende vern». For at vilkåret om «annet passende vern» skal være aktuelt, må det altså foreligge særlige omstendigheter som gjør at det objektivt sett ikke er mulig å yte kompenserende hvile umiddelbart etter perioden med forkortet arbeidsfri. At arbeidstaker kan gis «annet passende vern» må begrunnes i forhold knyttet til arbeidets art og ikke til forhold på virksomhetens side, som for eksempel lav bemanning. Virksomheten viser til at de har behov for at en av arbeidstakerne som har jobbet helg, også jobber mandag: «Etter arbeidshelger er det avgjørende at det øvrige personalet får tilfredsstillende rapport fra helgens aktuelle kontakter og utførte oppgaver. Denne rapportering kan ikke ivaretas av personell som har hatt helgefri i samme grad. Direkte og muntlige rapporteringer fra en helgevakt som omhandler nye kontakter, vurderinger og oppfølging er nødvendig for å gi gode faglige tjenester. Derfor er det behov for at en ivaretar denne videreformidlingen av helgens aktiviteter og fortsetter oppfølging og samhandling med øvrige samarbeidspartnere når disse tjenester gjenåpner etter helg. Et personalet må derfor gå D vakt [«Dagvakt»] påfølgende mandag etter arbeidshelg. I turnusendringen medfører dette en reduksjon av D vakter fra 2 til 1 ansatt, for å sikre en forsvarlig drift og nødvendig oppdatering for øvrig personell». Et alternativ for å oppnå kompenserende hvile i tilstrekkelig sammenheng med perioden for forkortet arbeidsfri, ville kunne være at arbeidstakeren som skulle ha vakt både i helgen og påfølgende mandag, ikke jobbet «aftenvakt» før helgen. Virksomheten har gitt følgende begrunnelse for hvorfor det er behov for at arbeidstakere som jobber helg, også jobber fredag: «Fredag før arbeidshelger blir en rekke kontakter etablert for oppfølging i helgene etter avtale med ulike samarbeidsinstanser. Deriblant fra sengeposter, via fastleger og de ulike kommunale instansene. Det gjøres en vesentlig planlegging denne dagen. (...) Personalet som har arbeidshelg trenger i størst mulig grad å delta i denne planleggingen for å sitte

7 VÅR REFERANSE 7 med optimal oversikt. De forhåndsmeldte oppgavene blir fordelt slik at kommende akuttoppdrag enkelt kan fordeles underveis. A vaktene[«aftenvaktene»] på fredag før helgevakt ansees derfor som nødvendig å beholde for alle ansatte som skal jobbe helg. Dermed vil tilbudet som gis bli effektivt og tjenestebrukere få tilfredsstillende forutsigbare tjenester uten unødige forsinkelsen pga manglende forberedelse». Arbeidstilsynet har kommet til at det i denne saken ikke er «mulig» å gi kompenserende hvile. Tilsynet viser til at virksomheten begrunner mangelen på kompenserende hvile med at arbeidets art gjør det nødvendig at en av arbeidstakerne som har jobbet helgevakt, også er på jobb på mandag for nødvendig overlapping. Arbeidstilsynet finner derfor at alternativet «annet passende vern» er aktuelt i denne saken. Annet passende vern Arbeidstakerne i denne saken skal ha «annet passende vern» for de timene de har redusert arbeidsfri mellom vaktene fredag-lørdag, lørdag-søndag, og søndag-mandag. Arbeidstilsynet har kommet til at vilkåret om «annet passende vern» er oppfylt i denne saken. Tilsynet har lagt vekt på at arbeidstakerne bytter på å ha hovedansvaret for vakttelefonen, og slik sikrer at de får perioder i løpet av dagen med lite og ingen jobbaktivitet. I snitt er arbeidstakerne i «aktivt» arbeid rundt åtte timer av en vakt på 14,5 timer. Tilsynet har også lagt vekt på at arbeidstakerne som utgangspunkt jobber store deler av dagen fra sine hjem, og at de kan hvile der dersom de ikke har konkrete arbeidsoppgaver. Videre har Arbeidstilsynet lagt vekt på at intensiteten i arbeidet normalt knytter seg til bestemte tidsrom på dagen, altså mellom kl til Mellom kl til kl foregår det normalt lite aktivitet i helgene. Endelig har Arbeidstilsynet lagt vekt på at virksomheten og tillitsvalgte har inngått en turnusavtale hvor det uttrykkelig fremgår at den arbeidstakeren som ikke får kompenserende hvile ved å ha fri på mandag etter helgevakt, skal ha et lettere arbeidstrykk fra søndagskveld: «For dem som arbeider mandag etter langvakt i helg, skal det fortrinnsvis være passiv vakt uten pasientavtaler etter kl søndag, og ikke pasientavtaler mandag. Mandagen brukes da hovedsakelig til videreføring av informasjon og oppfølging fra helg, samt forefallende administrative oppgaver i en grad der man selv kan styre arbeidsmengde/tempo». Kravet om forsvarlig arbeidstidsordning Det siste spørsmålet i saken, er om arbeidstidsordningen som sådan er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig, se 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Arbeidstakerne jobber på det meste 52 timer i uken, og på det minste 23 timer i uken. Arbeidstakerne utfører samtalebehandling både ved arbeidsstedet, på telefon, hjemme hos folk og andre steder. I tillegg har arbeidstakerne en del administrative oppgaver som elektronisk dokumentasjon av arbeidet. Arbeidet med samtalebehandling kan være psykisk krevende. I tillegg antar Arbeidstilsynet at de lange vaktene i seg selv utgjør en belastning. Særlig må dette gjelde da en større del av arbeidet går ut på å være tilgjengelig slik at personer i vanskelige situasjoner kan ta kontakt. Arbeidet innebærer at arbeidstakerne må være forberedt og konsentrert. Samtidig fremstår arbeidet som variert og faglig utfordrende. Det er opplyst i søknaden at arbeidstakerne normalt går to og to sammen dersom de skal møte en ny bruker. Videre er arbeidstakerne sikret lengre passive perioder og pauser i løpet av arbeidsdagen fordi

8 VÅR REFERANSE 8 arbeidstakerne skifter på å ha hovedansvaret for telefonvakten. Det betyr at arbeidstakerne rent faktisk kan hvile i løpet av dagen uten å bli avbrutt. På denne bakgrunn finner Arbeidstilsynet at arbeidstidsordningen er helse-, velferds og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Arbeidstilsynet samtykker til ordningen. Det er søkt om samtykke for perioden 2. januar 2017 til 30. juni Arbeidstilsynet viser til at dette samtykke gjelder unntak fra to sentrale regler i arbeidsmiljøloven, og at det på nåværende tidspunkt ikke er grunnlag for å slå fast at vilkårene for samtykke vil være til stede i et så langt tidsrom. Arbeidstilsynet har derfor kommet til å kunne samtykke til ordningen for ett år. I tillegg finner Arbeidstilsynet det nødvendig å oppstille vilkår om evaluering av ordningen, dersom virksomheten skulle ha behov for å søke om forlengelse av samtykket, se under. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: 1) Arbeidstilsynet gir samtykke til omsøkt arbeidstidsordning. 2) Samtykket gjelder for arbeidstakere som jobber på akutt-teamet ved NKS Jæren distrikspsykiatriske senter AS i perioden 2. januar 2017 til 30. juni ) Arbeidstilsynet kan med hjemmel i aml sjette ledd stille vilkår for samtykket dersom tilsynet anser det det nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i loven. Arbeidstilsynet setter følgende vilkår: Ved en eventuell ny søknad, eller søknad om forlengelse av denne ordningen, skal det gjennomføres en evaluering av arbeidstidsordningen. Evalueringen skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne, tillitsvalgte og verneombud. Evalueringen skal ta for seg arbeidstidsordningens eventuelle virkninger på arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet. I tillegg bør arbeidstakernes mulighet for pause og reell passiv tid (arbeidstid uten konkrete arbeidsoppgaver), evalueres særskilt. Evalueringen bør skissere tiltak dersom det foreligger forhold som reduserer arbeidstakernes mulighet for pause og reell passiv tid. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. aml åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte.

9 VÅR REFERANSE 9 Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/37706 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Ingelin Gammersvik seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: NKS Jæren distrikspsykiatriske senter AS NKS Jæren distrikspsykiatriske senter AS Anita Ree Taraldsvik Austbøvegen BRYNE NFS v/nina Amdahl Austbøvegen BRYNE