Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden jf. arbeidsmiljøloven (aml) sjuende ledd- Barne og familieetaten

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /20264 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Ellen Meldahl tlf OSLO KOMMUNE BARNE- OG FAMILIEETATEN Postboks 6726 St Olavs plass 0130 OSLO Att. Grete Elisabeth Heltorp Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden jf. arbeidsmiljøloven (aml) sjuende ledd- Barne og familieetaten Borger With ungdomsinstitusjon Arbeidstilsynet viser til søknad av med tilsendt turnusplan datert Det vises videre til tidligere avsluttet saksbehandling fra Arbeidstilsynets av Om søknaden Oslo Kommune, org.nr søker om adgang til å gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden med inntil 15 timer i løpet av 24 timer og 54 timer i løpet av 7 dager for navngitte ansatte ved Borger With ungdomsinstitusjon. Det fremgår av søknaden at: o Arbeidstiden for den enkelte ansatte som inngår i arbeidsplanen skal være i overensstemmelse med ansettelsesforholdet o Maksimal arbeidstid i løpet av en uke, mandag kl. 00:00 søndag kl. 24:00, er 54 timer o Minimum én sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av en uke, mandag o kl. 00:00 til søndag kl. 24:00 o Minimum arbeidsfri periode på 8 timer i løpet av 24 timer o Ansatte som arbeider heltid skal ikke arbeide langvakter med varighet på 14 eller 15 o timer o Hviletiden mellom vakter med varighet fra ll 15 timer, er minimum 9 timer o Før arbeidshelg skal den ansatte ha fri torsdag og/eller fredag. o Etter arbeidshelg skal den ansatte ha fri mandag og/eller tirsdag o I tillegg til en times pause i løpet av de lange vaktene hvor ansatte kan trekke seg bort fra fellesskapet, kan ansatte gjennomføre kortere hvilepauser dersom det er anledning. o Gjennomsnittlig arbeidstid pr åtte uker er 41,5 timer o Gjennomsnittlig arbeidstid pr. 26 uker er 33 timer Beskrivelse av arbeidet Borger With ungdomsinstitusjon har 10 langtidsplasser for ungdom i alderen (23) år, Plasseringer skjer etter barnevernlovens 4-4, 4. ledd og Det blir tilbudt omsorg og miljøterapi i trygge og forutsigbare rammer. Miljøterapeutiske behandlingsmetoder tilpasses i tråd med den enkelte ungdoms behov. Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet i Borger With ønsker å endre helgearbeidet for flertallet av miljøterapeutene, slik at de jobber lengre vakter lørdag og søndag, og samtidig reduserer antallet POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no TRONDHEIM INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 helger de arbeider i løpet av turnusperioden. Eksempelvis vil det ved rene helgestillinger reduseres antall arbeidshelger fra hver tredje helg til hver femte helg. Videre vil det være positivt for beboerne, ved at aktiviteter som skal gjennomføres tar tid, med bakgrunn i helsetilstand. Lovgrunnlaget og arbeidstilsynets vurdering Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Dette innebærer en annen fordeling av den alminnelige daglige og ukentlige arbeidstiden enn det som følger av arbeidsmiljøloven 10-4 og innebærer en utvidelse av den daglige og ukentlige arbeidstiden, men uten at arbeidstakeren får økt den tiden arbeidstakeren kan arbeide totalt. Den gjennomsnittlige ukentlige arbeidstiden i løpet av 26 uker, skal tilsvare alminnelig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven Alminnelig arbeidstid skal ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en 8 ukersperiode. Summen av gjennomsnittsberegnet arbeidstid og overtid skal etter arbeidsmiljølovens 10-6 åttende ledd ikke overstige 69 timer i noen enkelt uke. Lovens utgangspunkt er maksimum 13 timer i løpet av 24 timer (etter samtykke fra Arbeidstilsynet), Grenser for aktiv daglig og ukentlig arbeidstid er imidlertid fastsatt gjennom forvaltningspraksis. Hovedregelen er at det ikke gis samtykke til vakter på over 10-10,5 timer aktiv alminnelig arbeidstid i løpet av 24 timer eller ca. 60 timer i løpet av 7 dager etter aml Tiden mellom disse timene og maksimumsgrensene etter loven skal således være passiv arbeidstid/pauser. I forarbeidene til bestemmelsen er det forutsatt at Arbeidstilsynet i avgjørelsen legger avgjørende vekt på hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet. Dersom det er behov for arbeidstid som bryter med bestemmelsene om arbeidsfri og grensene for arbeidstid, har Arbeidstilsynet en begrenset hjemmel til å samtykke til avvikende arbeidstidsordninger, se aml syvende ledd. Bestemmelsen åpner for at Arbeidstilsynet kan fravike kravet til daglig og ukentlig hvile i aml første og andre ledd, og grensen på 13 timers arbeidstid i 10-5 tredje ledd. De øvrige rammene i arbeidsmiljøloven må overholdes. Arbeidstilsynets adgang til å gi samtykke til avvikende arbeidstidsordninger er begrenset til helse- og omsorgssektorene, samt vakt- og overvåkningsarbeid. En forutsetning for samtykke til en avvikende arbeidstidsordning, er at arbeidet «helt eller delvis er av passiv karakter». Kravet om at arbeidet skal være helt eller delvis av «passiv karakter» tilsier at Arbeidstilsynet kan samtykke ut fra en helhetsvurdering av arbeidet. Arbeidet vil for eksempel være av passiv karakter i de tilfeller arbeidet krever tilstedeværelse, men gir rom for søvn og rolige perioder. Graden av passivitet må vurderes ut fra hvor mye arbeidstidsordningen avviker reglene i arbeidsmiljøloven. Forarbeidene peker på at innen helse- og omsorgsarbeid vil det typisk være mulig å samtykke til avvikende arbeidstidsordninger der reglene må fravikes for arbeidstakere som er følge på feriereiser for barn med spesielle behov eller ved leirskoleopphold, eller for arbeidstakere som fungerer som avlastningshjem for personer med særlige behov, jf. Ot.prp. nr.

3 VÅR REFERANSE 3 91 ( ) side 13. Videre kreves det at arbeidstakernes sikres «kompenserende hvile eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern», jf. aml , syvende ledd. «Kompenserende hvile» er de tilfeller der mindre hvile i enkelte perioder kompenseres med tilsvarende fri i andre perioder. Hva som ligger i vilkåret om «kompenserende hvile» må vurderes konkret i forhold til hvilken bestemmelse det er tale om å fravike og hvordan fraviket skal gjennomføres. EU-domstolen har uttalt seg om fortolkningen av dette begrepet i arbeidstidsdirektivet i forbindelse med forkortet daglig arbeidsfri, se sak C-151/02 Jaeger. Dommen slår fast at den kompenserende hvileperioden må følge umiddelbart etter den arbeidsperiode som den har til formål å kompensere for. Ved avvik fra kravet til daglig arbeidsfri, skal den kompenserende hvileperioden i prinsippet avvikles som en sammenhengende periode som tilsvarer den aktuelle reduksjon i daglig hvile. Hvileperioder som avvikles på andre/senere tidspunkter uten forbindelse til den arbeidsperiode som forlenges, anses ikke som kompenserende hvile i denne sammenheng. Dersom en arbeidstaker jobber i et døgn eller mer, regnes arbeidsperioden for å vare i 24 timer. En forkortet hvile er først oppstått i det den andre arbeidsperioden er gjennomført og må da anses å ha tilstrekkelig direkte forbindelse til den arbeidsforlengelsen som forkorter hvilen. Arbeidstilsynet har i sin praksis derfor lagt til grunn at reglene om forkortet hvile åpner for å jobbe i 48 timer i sammenheng. Arbeidstakeren må da få kompenserende hvile direkte etterpå. «Annet passende vern» vil bare være aktuelt under ganske særlige omstendigheter der det av objektive grunner ikke er mulig å yte «kompenserende hvile» umiddelbart etter perioden med forkortet arbeidsfri. At arbeidstaker kan gis «annet passende vern» må begrunnes i forhold knyttet til arbeidets art og ikke til forhold på virksomhetens side, som for eksempel lav bemanning. Det kan for eksempel være rom for å gi passende vern ved former for passiv tjeneste der arbeidstaker kan hvile i arbeidstiden. Et annet eksempel er arbeid i institusjoner hvor arbeidstaker i lengre perioder lever sammen med institusjonens brukere og normalt kan sove uforstyrret hver natt og sikres lange perioder med hvile på dagen. I slike tilfeller vil det være mindre betenkelig at en redusert arbeidsfri periode ikke etterfølges av en tilsvarende forlenget og kompenserende hvileperiode, jf. C-151/02 Jaeger. Endelig følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeidstilsynet vurderer turnusordningen til å være utenfor de rammer vi kan tillate. Vi legger vekt på følgende: Arbeidstidens lengde Et samtykke til utvidet arbeidstid er begrenset til de tilfeller der arbeidet er helt eller delvis av passiv karakter. Arbeidet vil for eksempel være av passiv karakter i de tilfeller arbeidet krever tilstedeværelse, men gir rom for lengre perioder med hvile og/eller søvn. For at arbeidet skal kunne sies å være av passiv karakter, må innslaget av aktive perioder være

4 VÅR REFERANSE 4 begrenset. I forarbeidene til loven står det at arbeidet er av passiv karakter «når arbeidstakeren bortsett fra kortvarige eller tilfeldige avbrytelser er fritatt for arbeid og plikt til å vise aktpågivenhet». For å kunne fastslå om arbeidet er av passiv karakter er det vesentlig å se hen til om og i hvilken grad hvileperioden blir avbrutt, enten det er tale om faste eller mer tilfeldige avbrytelser. Arbeidsretten behandlet i 2012 en tvist som gjaldt en hvilende nattevakt fra kl til kl , som ca. kl ble avbrutt av minutter arbeid med å snu og skifte bleie på en pasient. Arbeidsretten kom til at kravet om at den hvilende vakten i det vesentlige skal være av passiv karakter, ikke var oppfylt. Arbeidstilsynet har etablert en praksis på at dersom slike lange vakter forekommer sporadisk, inneholder passiver perioder, i tillegg til at arbeidstidsordningen som helhet er bygd opp slik at hensynet til helse og sikkerhet er ivaretatt og at arbeidsmiljøutfordringene er begrenset, vil vi kunne gi tillatelser til inntil to påfølgende lange vakter på inntil 13 timer med påfølgende fri. Her er det søkt om inntil 15 timer i løpet av 24 timer. Arbeidets art Ved et samtykke vil vi måtte foreta helhetsvurdering av arbeidet. Lange arbeidsdager kan være belastende både fysisk og psykisk. Ved en vurdering av om arbeidstidsordningen er forsvarlig må man blant anna legge vekt på hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres, om arbeidet er manuelt, om ansatte utsettes for utagerende fysisk eller verbal atferd, krav til oppmerksomhet og årvåkenhet, grad av kontroll over egen arbeidshverdag m.v. Dette vil kunne påvirke faren for helseskader, ulykker og feilhandlinger. Arbeidet som beskrives ved denne institusjonen vil være variert og i stor grad være styrt av den enkelte beboers behov for kontakt, bistand og aktiviteter. Graden av kontroll over oppgaver og arbeidshverdag vil som følge av at dette være begrenset. Velferdsmessige goder Det er av betydning at ordningen gir arbeidstakerne velferdsmessige fordeler blant annet ved lengre friperioder, tilpasning til sosialt liv og familie og færre arbeidshelger. Velferdsmessige goder er av stor betydning for mange arbeidstakere, dette legger vi også vekt på i våre vurderinger. Her reduseres antall helgevakter og det er positivt for brukeren. Velferdsmessige goder er imidlertid umiddelbare konsekvenser av en arbeidstidsordning. Arbeidstilsynet må som følge av vår plikt til å vurdere om arbeidstidsordningen er forsvarlig, veie de umiddelbare konsekvensene opp imot langsiktige virkninger. Arbeidstidsordningen sin virkning på arbeidstakernes helse kan gi seg utslag over tid. Forsking viser at det ikke bare er den totale mengden arbeid og fritid som har betydning for helsen, men og fordelingen av denne. Det er mer belastende å arbeide flere lange dager etter hverandre for så å ha lengre friperioder, enn det er å arbeide etter en fast rytme med mindre daglig belastning (NOU 2004:5 s. 235). Forskning viser at enhver endring av normal arbeidstid i retning av lengre skift og redusert hviletid mellom skiftene vil kunne føre til økt akkumulert trøtthet. Dermed øker risikoen for feilhandlinger og uheldige påkjenninger. Arbeidstidsordningen som er fremlagt er bygd opp med vakter fra åtte til ti timer i ukedager og fra åtte til femten timer i helger. Det er jevnlig skifter mellom aftenvakt og dagvakt med redusert

5 VÅR REFERANSE 5 hviletid mellom vaktene i ukedagene. I tillegg reduseres hviletid ned til 10 timer i forkant av lange aktive vakter på 14 timer. Det er kjent og også bekreftet av forskere at hyppige vaktskifter, «quick returns», har samme konsekvens som nattarbeid, ved at søvnkvalitet reduseres. Arbeidstilsynet mener at omsøkt arbeidstidsordning gir svært lange arbeidsdager med begrenset kontroll over egen arbeidshverdag. Redusert hviletid i forkant av vaktene og arbeid i etterkant av lange vakter for enkelte kan føre redusert søvnmengde og manglende tid til restitusjon. Dette fører normalt til at risiko for feilhandlinger øker, og at det over tid også kan oppstå helseskader. Forsvarlighetskravet i aml 10-2 er således ikke oppfylt. Videre vil det i denne ordningen i forbindelse med helgevakter ikke bli gitt kompenserende hvile påfølgende døgn. Arbeidstilsynet finner at vilkåret om at arbeidstakerne må sikres «kompenserende hvile», jf. aml (7) er oppfylt. Vedtak Arbeidstilsynet gir avslag på søknad om vakter på inntil 15 timer daglig og 54 timer ukentlig, jf aml 10-2 og 10-12, syvende ledd. Dere kan klage Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. Arbeidsmiljøloven 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/20264 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Ellen Meldahl seniorinspektør (sign.)

6 VÅR REFERANSE 6 Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Tillitsvalgt Fagforbundet Karoline Kåss postboks 30 Tåsen 0801 OSLO Tillitsvalgt FO Bjarne Drachmann postboks 30 Tåsen 0801 OSLO erneombud Espen Nystad postboks 30 Tåsen 0801 OSLO Borger With ungdomsinstitusjon postboks 30 Tåsen 0801 OSLO