Kviteseid kommune. Møteinnkalling. Utval: Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Møtestad: Brunkeberg, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Kviteseid kommune Møteinnkalling Utval: Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Møtestad: Brunkeberg, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet eller møtesekretær snarast råd. Varamedlemmar møter bare etter særskilt innkalling. -1-

2 -2-

3 Saksliste Utvalssaksnr. PS 7/17 PS 8/17 PS 9/17 Innhald Godkjenning av protokoll Referatsaker Resultat av spørjeundersøking om opningstider i barnehagen og sfo PS 10/17 Felles jordmorteneste i Vest-Telemark PS 11/17 Årsrekneskap Kviteseid kommune PS 12/17 Årsmelding Kviteseid kommune Lukka -3-

4 PS7/17Godkjenningavprotokoll -4-

5 PS8/17Referatsaker -5-

6 Kviteseid kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2017/907-3 Sakshand.: Sigrun Kvamme Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 9/ Kommunestyret Resultat av spørjeundersøking om opningstider i barnehagen og SFO Faktiske tilhøve: Kommunestyret vedtok at det skulle gjennomførast ei spørjeundersøking/behovsprøving blant foreldra for å avdekke trong for: Utvida opningstider morgon og kveld Sommarope barnehage SFO som fylgjer barnehageåret Dette med bakgrunn i at det er viktig å legge til rette forholda for barnefamiliar som skal ha barn i barnehage/sfo med tanke på foreldra sin arbeidskvardag. Barnehage Spørjeundersøkinga om opningstider i barnehagen vart sendt ut til alle familiane med born fødde i , der barnet går i barnehage i anten Kviteseid eller Brunkeberg. Svarprosent på undersøkinga er på 53%. Totalt 24 familiar av 45 har levert inn svar innan fristen. Ingen familiar har utfordringar med at barnehagen er stengt om sommaren. 3 familiar har behov for utvida opningtid om morgonen. Familiane oppgjer at mor jobbar turnus og har Kviteseid kommunen som arbeidsgjevar. 3 familiar har behov for utvida opningstid på ettermiddag, der det for den eine familien gjeld ein dag i veka. 2 familiar har behov for utvida opningstid av og til, ein familien om morgonen, mens den andre har behov både morgon og ettermiddag. SFO Spørjeundersøking om behov for «ferie-sfo» vart levert til alle familiar i kommunen med born fødde i

7 Svarprosenten på undersøkinga er på 56%. Totalt 47 familiar har levera inn svar innan fristen. 92% av dei som har svara kjem med stor sannsyn til å nytte SFO-tilbodet i kommunen kommande skuleår. På spørsmålet «Dersom Kviteseid kommune tilbyr «ferie-sfo» lokalisert i Kviteseid SFO, som eit ekstra tilbod for alle elevar på 1.-4.trinn, vil barnet ditt nytte tilbodet» fekk ein dette resultatet: Ja Nei Kanskje 1.August til skulestart Haustferie Vinterferie Frå skuleslutt ut juni månad Vurdering: Barnehage Ein går ut frå at dei familiane som ikkje har levera svar på spørjeundersøkinga er nøgd med dagens opningstider. Det er få familiar som har behov for utvida opningstider. Barnehagen er i dag open i 9 timar, og dei tilsette har 7,5 timars arbeidsdag. Skal ein utvide opningstidene, må ein auka grunnbemanninga for å drive forsvarleg. Med utvida opningstider vert det eit dårlegare pedagogiske tilbod for barna større delar av dagen. Nokre barn kan få svært lange dagar i barnehagen. SFO Fleire familiar melder eit behov for SFO i skuleferien, flest i siste halvdel av juni månad. Det er særleg foreldre i Kviteseid og Brunkeberg som melder behov. Mange er usikre om dei hadde nytta seg av tilbodet, særleg i haust- og vinterferie. Skal kommunen gje eit tilfredstillande ferie-sfo tilbod, bør opningstidene vere frå Påmeldinga må vere bindande og det må vere minst 15 påmeldte barn. Bemanninga bør vere på 260% fagarbeidar/assistent. I tillegg vil det kome lønnskostnad på administrasjon og reinhald. Ved foreldrebetaling på 850,- pr veke, får ein dette budsjettet: Lønnsutgifter pr veke Inntekter foreldrebetaling pr veke ( 15 barn) Differanse pr veke Kommunen tilbyr sommarskule for klasse 3 dagar i juni i Dette tilbodet kan utvidast i samarbeid med SFO frå Rådmannen si tilråding: Me rår kommunestyret til å ikkje endre opningstidene i barnehagen. Me rår kommunestyret til at ein vurderar «ferie-sfo» ved nytt budsjett

8 -8-

9 Kviteseid kommune Arkiv: 026 Saksmappe: 2016/845-2 Sakshand.: Olav O. Kaasa Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 10/ Kommunestyret Felles jordmorteneste i Vest-Telemark Dokument i saka: Delavtale om jordmortjenester Nytt liv og trygg barseltid for familien (Nasjonale fagleige retningslinjer IS-2057) Politisk vedtak om jordmorvakt 2012 Politisk vedtak om arbeid med vertskommunemodell 2016 Prosjektrapport jordmorsamarbeid Sakshandsamar: samhandlingskoordinator Sissel Jacobsen Bitustøyl Faktiske tilhøve: Etter vedtak våren 2016 i Vinje, Tokke, Seljord, Kviteseid og Fyresdal blei det sett i gang eit prosjekt for å sjå på ei felles jordmorteneste for kommunane. Nissedal kan ikkje nytte jordmorvakta (p.g.a. at dette er omvegar) og har difor ei eiga avtale om beredskap med Sjukehuset Telemark HF (STHF). Fullstendig bakgrunn, arbeidet i gruppa og konklusjonar ligg i prosjektrapporten som fylgjer saka. Vurdering: Spørsmålet/saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for god kvalitet i tenestene med aktivt fagmiljø Modellar for samarbeid I fyrste møte gjekk ein gjennom ulike modellar for samarbeid. Jordmortenester er stort sett nedfelt i forskrifter, der kommunane er lovpålagt å ha ei teneste og der oppgåvene er regelstyrte. I dag er 2,85 stilling bunden opp i eit samarbeid med sjukehuset om 24/7 beredskapsvakter. Diskusjon om vidare samarbeid har vore om 2,2 stillingar (inkl. 20% avdelingsleiar og ei auke med 20% til kommunalt arbeid). -9-

10 Ein har valt vertskommunemodell 28 for eit samarbeid innan eit lite og smalt felt som dette. I veileder om vertskommune står det: «Når det er forsvarleg å overføre beslutningsmynde til eit interkommunalt samarbeid. Når det ved å etablere einingar og fagmiljø som er større og meir berekraftige enn det som er mogleg å etablere for mange mindre kommunar kvar for seg, og som bidreg til å ruste kommunane for framtidas utfordringar innanfor det individretta tenestetilbodet. Kurante saker som er regelstyrte, og ved liten grad av skjønn, vil vertskommuneloven 28 kunne nyttast. Vertskommunen kan ikkje delegeras mynde i saker av prinsipiell vekt, men tas inn i avtalen korleis vertskommunen handsamar dette». Jordmorvakta er i dag plassert på DPS Seljord. STHF vil ikkje krevje husleige om vi nyttar lokala også i eit utvida samarbeid. Arbeidsgruppa legg ingen føringar på kven av kommunane som bør vera vertskommune Avdelingsleiarressurs (pkt. 5.3 i rapporten) Underveis i arbeidet og i samband med ROS-analysar har det kome fram at ein har sakna avdelingsleiar i noverande vaktsamarbeidet og meiner at det må på plass i eit vidare samarbeid. STHF vil bidra med ein 20 % ressurs. Ressursen bør inngå i ein av stillingane til jordmødrene med ein fast dag i veka. Jordmor/avdelingsleiar vil i tillegg kunne nytte tid til dette arbeidet når leiar har vakt på jordmorvakta. Avdelingsleiar bør òg kunne delegere oppgåver til dei andre jordmødrene når dei har vakt. Kommunesamarbeidet Som det går fram av prosjektrapporten ynskjer ikkje Tokke på noverande tidspunkt å gå inn i eit vidare samarbeid utover jordmorberedskapen. Arbeidsgruppa er av den formeining at dette ikkje hindrar eit samarbeid mellom dei andre 4 kommunane. Ein vil i eit 4-kommune samarbeid ha 2,85 stilling i jordmorvakt og 1,6 stilling til kommunalt arbeid. Jordmorvakta vil i tillegg avlaste kommunalt arbeid ved å ta barselbesøk ut frå vakta. Vakant stillingar eller feriar vil ikkje bli dekt opp av jordmødrer frå vertskommunen for dei kommunane som ikkje er med i samarbeidet. Økonomi pr. kommune Å gå inn i eit samarbeid vil òg vera økonomisk gunstig for alle kommunane. Ein vel ein modell der alle kommunane må ha ein ressurs i botn, deretter fordelast kostnadene ut i frå tal på fødslar over ei tid. Sjå pkt. 5.8 i rapporten. Kommunal Kostnad Innspart pr Jordmorvakta blir dekt 50% av STHF stilling kommune kommune Vinje Seljord Kviteseid Fyresdal Konklusjon: Vest-Telemarkrådet hadde i vinter ein gjennomgang av tenester som ligg til rette for eit breiare samarbeid i Vest-Telemark. Ein av disse tenestene var jordmortenesta. I tillegg låg der i saka frå 2012, om vaktberedskap, at ein burde sjå på eit nærare samarbeid innan fagfeltet. Pr i dag er det små ressursar i kvar kommune, og ein er difor svært sårbar ved vakanse, sjukdom og feriar. -10-

11 Fødselstalet svingar i løpet av eit år og fødselstala gjeng ned i mange av kommunane. Til dømes kan det vera mange gravide på våren i ein kommune og nesten ingen på hausten. Jordmor kan difor ha ulikt arbeidspress i løpet av eit år. Nye oppgåver krev ressursar. Ved å samle ressursane og nytte jordmorvakta meir, meiner ein at ressursane er store nok til å ivareta ei stabil teneste med dei forskrifter og retningsliner som føreligg. Samarbeidet bør få ein konsolideringsperiode på 2 år slik at vertskommunen får stabilisert samarbeidet, fordeling av oppgåver og vakter blant dei tilsette. Nye kommunar som ynskjer samarbeid kan søkje seg inn frå 1. januar Rådmannen si tilråding: Kommunane Fyresdal, Seljord, Kviteseid og Vinje etablerer ein vertskommune etter 28 i eit samarbeid om jordmortenester Fyresdal kommune tek ikkje nå stilling til kva kommune som skal vere vertskommune for samarbeidet. Rådmennene får i oppdrag å utarbeide ein vertskommuneavtale Samarbeidet bør seinast kome i gang frå 01.januar 2018 Nye kommunar kan bli med frå 01.januar

12 Kviteseid kommune Arkiv: 200 Saksmappe: 2017/424-5 Sakshand.: Lothar Edel Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift 17/ Arbeidsmiljøutvalet 7/ Formannskapet 51/ Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 11/ Kommunestyret Årsrekneskap Kviteseid kommune Vedlegg: 1 Årsrekneskap Kviteseid kommune endelig versjon 2 Melding frå revisor Faktiske tilhøve: Driftsrekneskapen 2016 vert lagt fram med eit mindreforbruk på kr ,-. Driftsrekneskapen viser også eit netto driftsresultat på kr ,-. Investeringsrekneskapen visar eit udekt beløp på kr ,-, Dette beløpet oppsto som et resultat av underbudsjettering og som følgje av strykning av tidligare års udekka investering ( kr ,-) slik at samla udekka investering for 2015 og 2016 er på kr ,-. Mindreforbruket i driftsrekneskapen skuldast i hovudsak høgare skatteinngang både lokalt men også nasjonalt, i tillegg til sparte driftskostnader på ulike einingar. Det er utbetalt årleg statstilskot til busetting av flyktningar som overstiger berekna kostnader p.g.a. sein busetting. Ubundne fondsmidlar er nå i slutten av 2016 på kr 12,271 mill. Vurdering: Kviteseid kommune sin økonomi har betre seg dei siste 3 åra. Resultatet viser eit mindreforbruk og disposisjonsfond auka i høve til tidligare år. Men vi veit også at 2016 generelt var et bra år for «kommune Norge» p.g.a. usedvanlig høg skatteinngang. Samtidig ser vi at budsjett lojaliteten på einingane i Kviteseid kommune er høg. Innstrammingar som er vedteke følgjast opp. Dette er en føresetnad for å klare seg gjennom kommande utfordringar. Kviteseid kommune har i løpet av 2016 tatt i mot 12 flyktningar. Integreringsarbeid rundt desse er i slutten av 2016 i full gang. Mange einingar bidrar til dette arbeidet. P.g.a. at fleire flyktningar først kom i haust er kostnadsnivået i 2016 lågare enn først antatt. Kviteseid har et akkumulert premieavvik på ca kr 10,7 mill.. Dette er ein skjult kostnad som etter kvart må utgiftsførast i rekneskapen. -12-

13 For at den positive trenden skal fortsette må sparetiltaka som er vedteke for 2017 og i økonomiplanen framover følgjast. Dette vil da føre til meir økonomisk handlefridom for Kviteseid kommune i åra som kommer. Rådmannen si tilråding: Kviteseid kommunestyret godkjenner årsrekneskapen 2016 for Kviteseid kommune slik den er lagt fram. Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalet Behandling i møtet: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet tek årsrekneskap 2016 for Kviteseid kommune til orientering. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling i møtet: Samrøystes Vedtak: -13-

14 Kviteseid Kommune Årsrekneskap 2016 Versjon

15 KVITESEID KOMMUNE Oversikt Side REKNESKAPSSKJEMA 1A DRIFTSREKNESKAP REKNESKAPSSKJEMA 1B SKJEMA 2 A INVESTERINGSREKNESKAPET Skjema 2 B INVESTERINGSREKNESKAPET ØKONOMISK OVERSYN DRIFTSREKNESKAP ØKONOMISK OVERSYN INVESTERINGSREKNESKAP HOVUDOVERSYN BALANSEREKNESKAPET KAPITALKONTO 8 Note nr. 1: Endring i arbeidskapital 9 Note nr. 2: KLP pensjon 10 Note nr. 2: SPK pensjon 11 Note nr. 3 og 4: Sjølvkosttenester og sjølvkostfond 12 Note nr 3 og 4: Sjølvkost del 2 13 Note nr. 5: Oversyn garantiansvar 14 Note nr. 6: Krav. Langsiktig og kortsiktig gjeld til 14 interkommunale foretak Note nr. 7: Spesifikasjon av aksjer og andelar 15 Note nr 8: Fond 16 Note nr 8: Spesifikasjon fritt næringsfond 17 Note nr 8: Spesifikasjon bunde næringsfond 18 Note nr. 9: Investeringsprosjekt som ikkje er avslutta 19 Note nr. 10: Gjeldsforpliktingar - type gjeld og 20 fordeling mellom långjevare Note nr. 11: Oversyn minsteavdrag gjeld 20 Note nr. 12: Ytingar til leiande personer og revisor 20 Note nr. 13: Interkommunalt samarbeid 21 Note nr 14: Anleggsmidlar 22 Note nr 15: Strykningar

16 KVITESEID KOMMUNE REKNESKAPSSKJEMA 1A DRIFTSREKNESKAP 2016 Rekneskap Revidert Ophaveleg Rekneskap Konto Konto(T) 2016 budsjett 2016 budsjett LN01 Skatt på inntekt og formue LN02 Ordinært rammetilskot Opplysningsline "Frie inntekter i statsbudsjetterminologi" (LN1 + LN2) LN03 Skatt på eigedom LN04 Andre direkte eller indirekte skattar LN05 Andre generelle statstilskot LN06 Sum frie disponible inntekter LN07 Renteinntekter og utbytte LN08 Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter LN09 Avdrag på lån (gjeldande lån) (note nr.11) LN10 Netto finansinntekter/-utgifter LN11 Til dekking av tidlegare års rekneskapsmessige meirforbruk LN12 Til ubundne avsetningar (note nr. 8) LN13 Til bundne avsetningar (note nr. 8) LN14 Bruk av tidlegare års rekneskapsmessige mindreforbruk LN15 Bruk av ubundne avsetningar (note nr. 8) LN17 Netto avsetningar (note nr. 8) LN18 Overført til investeringsrekneskapet LN19 Til fordeling drift (= dette kan vi nytte i drift) LN20 Sum fordelt til drift (=dette kostar drifta) LN21 Meirforbruk/mindreforbruk (+ er meirforbruk, dvs "underskot") Side 1-16-

17 KVITESEID KOMMUNE REKNESKAPSSKJEMA 1B 2016 Revidert Avvik Rekneskap budsjett Opphaveleg Rekneskap rekneskap mot Fordeling av driftsutgifter (1 000 kr) budsjett budsjett Fordeling av driftsutgifter frå 1A Motpost avskrivningar Politisk verksemd: Netto ramme Rådmannen: (Budsjettansvarleg Øystein Tveit) Netto ramme Fellestenestene: (Budsjettansvarleg Lothar Edel) Netto ramme NAV: (Budsjettansvarleg Bjørn Johansson) Netto ramme Barnevern (Budsjettansvarleg Gunn Annie Hellestad) Netto ramme Administrasjon Helse og omsorg: (Budsjettansvarleg Olav Kaasa) Netto ramme Kviteseid omsorgssenter (KOS): Budsjettansvarleg Une Marit Tangen) Netto ramme Heimetenestene: (Budsjettansvarleg Elisabeth Riis) Netto ramme Kjøkken: (Budsjettansvarleg Kristian Versto) Netto ramme Funksjonshemma: (Budsjettansvarleg Pauline Nordbø) Netto ramme Helse: (Budsjettansvarleg Hanne Norgaard) Netto ramme Annan undervisning: (Budsjettansvarleg Sigrun Kvamme) Netto ramme Kviteseid skule: (Budsjettansvarleg Odd Arne Torbjørnsen) Netto ramme Straumsnes oppvekstsenter, Vrådal: (Budsjettansvarleg Birger Skipar) Netto ramme Kviteseid barnehage: (Budsjettansvarleg Eva Lundeberg) Netto ramme Brunkeberg oppvekstsenter (Budsjettansvarleg Hilde Berntsen) Netto ramme Samfunnsutvikling og teknisk drift: (Budsjettansvarleg Olav Kjetil Greivstad) Netto ramme VAR: (Budsjettansvarleg Olav Kjetil Greivstad) Netto ramme SUM UTGIFTER I DRIFT SUM INNTEKTER I DRIFT SUM NETTO UTGIFTER I DRIFT Avskrivningar Fonds (+ er avsetnad/ - er bruk) Netto ramme SEKTORFORDELT NETTO RAMME: SEKTOROVERGRIPANDE SEKTOR HELSE OG OMSORG SEKTOR SKULE OG BARNEHAGE SEKTOR SERVICE OG UTVIKLING NETTO RAMME Side 2-17-

18 SKJEMA 2 A INVESTERINGSREKNESKAPET Konto Konto(T) Rekneskap 2016 Revidert budsjett 2016 Opphaveleg budsjett 2016 Rekneskap LN01 Investeringer i anleggsmidlar (note nr 13) LN02 Utlån og forskotteringar LN03a Kjøp av aksjer LN03 Avdrag på lån LN04 Dekning av tidligare års meirforbruk LN04 Avsetningar (note nr 8) LN05 Årets finansieringsbehov LN07 Bruk av lånemidlar LN08 Inntektar frå sal av anleggsmidlar LN09 Tilskot til investeringar LN09a Kompensasjon for merverdiavgift LN10 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner LN12 Sum ekstern finansiering LN13 Overført frå driftsreknskapet LN13a Bruk av unytta lånemidlar frå tidl. år LN14 Bruk av avsetningar (note nr. 8) LN15 Sum finansiering LN16 Udekka/udisponert Side 3

19 SKJEMA 2 B INVESTERINGSREKNESKAPET 2016 Note nr. 9 Prosj nr TABELL 2b INVESTERINGAR (i kr) Rekneskap 2016 A UTGIFTER rev. Budsjett 2016 opph. Budsjett 2016 Rekn omsorgsbustader Vrådal sentrum Skilting kommunale vegar Asfaltering Midtsundåsen Uteområde Kviteseid barnehage Signalanlegg, pasientar KOS Markiser KOS Ny gjestebrygge, Kviteseid Tomtekjøp tilrettelegging leilighetar Brannstasjon, lagerplass mv Tursti Dalåi/Kviteseid i framtida Kviteseid vekst heis Agresso oppdatering til Milestone, inkl nye servere Vinje Saneringsplan, Vrådal Ny Vassledning Vrådal - Strumsnes Ny vassledning Torsdalen-Granlivegen Ny sjøledning Kviteseid sentrum SUM INVESTERINGSPLAN Eigenkapitalinnskot i KLP Utlån av startlån Kjøp av aksjar (næringsparken) Refusjon for kjøp av aksjer Avsetning til kapitalfond (Evt unytta lånemidlar) 337 Avdrag på startlån B SUM FINANSINVESTERINGAR C SUM FINANSIERINGSBEHOV (A+B) Tabell 2B FINANSIERING: Spelemidlar tursti Dalaåi Lån Bruk av startlån frå Husbanken Sal av tomter Sal av Midtsundvegen Motteke avdrag på startlån D1. SUM EKSTERN FINANSIERING Momskompensasjon Overført frå drift Dekning av tidligare års meirforbruk stryka -101 Bruk av unytta lånemidlar tidligare år Bruk av bunde næringsfond - Tursti/Kviteseid i framtida Bruk av fritt næringsfond - Gjestebrygge Eigenkapital næringsparken Bruk av andre bundne fond -33 Bruk av kapitalfond Bruk av ubunde disposisjonsfond -226 D2 SUM BRUK AV AVSETNINGAR SUM FINANSIERING NETTO (+ tal er UNDERSKOT) side -19-

20 KVITESEID KOMMUNE ØKONOMISK OVERSYN DRIFTSREKNESKAP 2016 Konto Konto(T) Rekneskap 2016 Revidert budsjett 2016 Opphaveleg budsjett 2016 Rekneskap LN03 Brukarbetalingar LN04 Andre sal- og leieinntekter LN05 Overføringar med krav til motytelser LN06 Rammetilskudd frå staten LN07 Andre statlige overføringar LN08 Andre overføringer LN09 Skatt på inntekt og formue LN10 Eiendomsskatt LN11 Andre direkte og indirekte skatter LN12 Sum driftsinntekter LN14 Lønsutgifter LN15 Sosiale utgifter LN16 Kjøp som inngår i kommunal prod LN17 Kjøp som erstatter egen prod LN18 Overføringar LN19 Avskrivningar LN20 Fordelte utgifter LN21 Sum driftsutgifter LN23 Brutto driftsresultat LN25 Renteinntekter, utbytte og eieruttak LN26 Mottatte avdrag på lån LN27 Sum eksterne finansinntekter LN29 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter LN30 Avdragsutgifter LN31 Utlån LN32 Sum eksterne finansutgifter LN34 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner LN35 Motpost avskrivningar LN36 Nettodriftsresultat LN38 Bruk av tidl. års regnskapsm. mindre forbruk LN39 Bruk av disposisjonsfond (note nr. 8) LN40 Bruk av bundne fond (note nr. 8) LN41 Bruk av likviditetsreserve LN42 Sum bruk av avsetninger LN44 Overført til investeringsreknskapet LN46 Avsetningar disposisjonsfond (note nr. 8) LN47 Avsetningar til bundne fond (note nr. 8) LN49 Sum avsetningar LN51 Reknskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk Side 5-20-

21 ØKONOMISK OVERSYN INVESTERINGSREKNESKAP Revidert Opphaveleg Rekneskap budsjett budsjett Rekneskap Konto Konto(T) LN03 Sal av driftsmidlar og fast eiendom LN05 Overføringar med krav til motytelse LN06 Statlige overføringar LN07 Andre overføringar LN09 Sum inntekter LN11 Lønsutgifter LN13 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal e LN15 Overføringar LN17 Fordelte utgifter LN18 Sum utgifter LN20 Avdragsutgifter LN21 Utlån LN22 Kjøp av aksjer og andeler LN23 Avsatt til ubundne investeringsfond LN24 Avsetningar til bundne fond (note nr. 8) LN25 Dekning av tidligere års udekka LN26 Sum finansieringstransaksjoner LN27 Finansieringsbehov LN29 Bruk av lån LN29b Bruk av unytta lånemidlar LN30 Mottatte avdrag på utlån LN31 Bruk av tidligere års udisponert LN32 Overføringar frå driftsregnskapet LN33 Bruk av disposisjonsfond (note nr. 8) LN34 Bruk av ubundne investeringsfond (note nr. 8) LN35 Bruk av bundne fond (note nr. 8) LN37 Sum finansiering LN38 Udekka/udisponert Side 6

22 (A) (B) HOVUDOVERSYN BALANSEREKNESKAPET 2016 EIENDELER Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 Anleggsmidlar Kap Faste eiendommer og anlegg (2.27) Utstyr, maskiner og transportmidlar (2.24) Utlån (2.22) Aksjer og andeler (note nr. 7) (2.21) Pensjonsmidlar (note nr. 2) (2.20) Omløpsmidlar Kap Kortsiktige fordringar (2.13) Premieavvik (note nr. 2) (2.19) Aksjer og andelar (2.18) 0 0 Sertifikater (2.12) 0 0 Obligasjonar (2.11) 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskot (2.10) SUM EIENDELER (A + B) (C) EGENKAPITAL Egenkapital Kap Disposisjonsfond (note 8) (2.56) Bundne driftsfond (note 8) (2.51) Ubundne investeringsfond (note 8) (2.53) 0 0 Bundne investeringsfond (note 8) (2.55) Endring i reknskapsprinsipp som påvirkar AK (drift) (2.581) Endring i reknskapsprinsipp som påvirkar AK (2.580) 0 0 (investering) Reknskapsmessig mindreforbruk (2.5950) Reknskapsmessig meirforbruk (2.5900) 0 0 Udisponert i inv.reknskap (2.5960) 0 0 Udekket i inv.reknskap (2.5970) (D) Likviditetsreserve (2.5980) 0 0 Kapitalkonto (2.5990) GJELD Langsiktig gjeld Kap Pensjonsforpliktingar (note nr. 2) (2.40) Ihendehaverobligasjonslån (2.41) 0 0 Sertifikatlån (2.43) 0 0 Andre lån (2.45) Kortsiktig gjeld Kap Kassekredittlån (2.31) 0 0 Anna kortsiktig gjeld (2.32) Premieavvik (2.39) SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C+D) MEMORIAKONTI Memoriakonto Kap Ubrukte lånemidlar (2.9100) Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene (2.9999) Side 7-22-

23 -23-

24 KVITESEID KOMMUNE Note nr. 1: Endring i arbeidskapital Del 1: Endring i arbeidskapital bevilgingsrekneskapet Anskaffelse av midlar Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalingar ved eksterne SUM(600:670; 700:780;800:895) SUM(600:670; 700:770;800:895) finanstransaksjoner SUM(900:929) Sum anskaffelse av midlar Bruk av midlar Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:480) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480) Utbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) Sum bruk av midlar Anskaffelse - bruk av midlar U=W Endring i ubrukte lånemidlar Bal: 2.91(Rt) (Rt-1) Endring i arbeidskapital V Note nr. 1: Endring i arbeidskapital Del 2: Endring i arbeidskapitalbalansen Tekst Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 Omløpsmidlar 2.1 Endring kortsiktige fordringar Endring aksjer og andelar Premieavvik Endring sertifikater Endring obligasjoner Endring betalingsmidlar Endring omløpsmidlar Kortsiktig gjeld Endring kassekredittlån 2.31 Endring annen kortsiktig gjeld Premieavvik Endring arbeidskapital Side 9

25 Note 2: Pensjoner KLP Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Premiefond Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier Innestående på premiefond Tilført premiefondet i løpet av året Bruk av premiefondet i løpet av året Innestående på premiefond Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år/med 1/7 per år for premieavvik oppstått i 2015 eller senere, med 1/10 per år for premieavvik oppstått fra 2011 til 2013 og med 1/15 per år for premieavvik oppstått fra 2002 til Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Bokført verdi Premieavvikets netto innvirkning på driftsresultat: Årets premieavvik og amortisert premieavvik (inkl.arbeidsgiveravgift) påvirker netto driftsresultat er kr ,-. (Netto driftsresulat blir kr ,- dårligare.) Økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnaden Forventet avkastning pensjonsmidler Diskonteringsrente Forventet årlig lønnsvekst Forventet årlig G- og pensjonsregulering ,60 % 4,65 % 4,00 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % 2,20 % Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik Arb.giveravg. Arb.giveravg. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum gjenstående premieavvik tidligere år (pr ) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjonsmidler Estimatavvik og planendringer forpliktelser midler forpliktelser Estimatavvik dette år Virkningen av planendr. etter 13-3 bokstav C 0 ikkje oppgitt 0 0 side

26 Note 2: Pensjoner SPK Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Premiefond Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier Innestående på premiefond Tilført premiefondet i løpet av året 0 0 Bruk av premiefondet i løpet av året 0 0 Innestående på premiefond Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år/med 1/7 per år for premieavvik oppstått i 2015 eller senere, med 1/10 per år for premieavvik oppstått fra 2011 til 2013 og med 1/15 per år for premieavvik oppstått fra 2002 til Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Bokført verdi Premieavvikets netto innvirkning på driftsresultat: Årets premieavvik og amortisert premieavvik (inkl.arbeidsgiveravgift) påvirker netto driftsresultat er kr ,. (Netto driftsresulat blir kr 85872,- betre.) Økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnaden Forventet avkastning pensjonsmidler Diskonteringsrente Forventet årlig lønnsvekst Forventet årlig G- og pensjonsregulering ,30 % 4,35 % 4,00 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik Arb.giveravg. Arb.giveravg. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum gjenstående premieavvik tidligere år (pr ) Sum amortisert premieavvik dette året( jmf tillegg til note) Akkumulert premieavvik pr Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjonsmidler Estimatavvik og planendringer forpliktelser midler forpliktelser Estimatavvik dette år Virkningen av planendr. etter 13-3 bokstav C side

27 KVITESEID KOMMUNE Note nr. 3 og 4: Sjølvkosttenester og sjølvkostfond 2016 Etterkalkyle selvkost Totalt Vann Avløp Renovasjon Feiing Slamtømming Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (1,68 %) Indirekte netto driftsutgifter Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % 104,0 % 87,5 % 120,0 % 102,1 % 119,1 % 98,3 % Selvkostfond Avsetning til selvkostfond Bruk av selvkostfond Kalkulert renteinntekt selvkostfond (1,68 %) Selvkostfond (inkl. rente) Fremførbart underskudd Inndekning av fremførbart underskudd Underskudd til fremføring Kalkulert rentekostnad fremførbart underskudd (1,68 %) Fremførbart underskudd (inkl. rente) Gebyrinntekter Gebyrgrunnlag Finansiell dekningsgrad i % (gebyrinntekter/gebyrgrunnlag) 104,0 % 87,3 % 120,4 % 102,1 % 119,1 % 98,3 % Normalgebyr Totalt Vann Avløp Renovasjon Feiing Slamtømming Normalgebyr eksklusiv mva Normalgebyr inklusiv mva

28 side 13 KVITESEID KOMMUNE SJØLVKOSTBEREKNING - KART OG OPPMÅLING R /4605 Andre ansv. SUM Andel Niss. Andel Kvit. Direkte kostnader (010:489) Inntekt av fordelte utgifter (690) Inntekt av internsal (790) Refundert sjukeløn (710) Indirekte kostnader (frå teneste 120/130) Frådrag for andre inntekter (600:630,650:660,700,730,770,800:850,880:890) = Driftskostnader Avskrivningar (må bereknast fom 04-jfr.skjema 23)(gjeld Nissedal sin del av GPS) Kalk.renter (grunnlag = gj.sn.saldo.) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Finansiell dekningsgrad 95,50 % 107,59 % 78,78 % Reelle sjølvkostinntekter -fordeling i rekneskapet prosj.kode 401 og 402 den Over-/undersk Merknader Det er lagt til grunn definisjonen på ny KOSTRA-funksjon 303 i kva for tenester som er underlagt sjølvkost. Driftskostnadene fordelast etter ein modell der ein grunnkostnad vert fordelt likt (50%), og resten (50%) etter aktivitet. Ein har kome til at inntektene gjev eit godt uttrykk for aktiviteten i den enkelte kommune. Inntektene fordelt på reell kommune: SJØLVKOSTBEREKNING - BYGGESAKSBEHANDLING R /4601 Andre ansv. SUM Andel Niss. Andel Kvit. Direkte kostnader (010:489) Inntekt av fordelte utgifter (690) Inntekt av internsal (790) Refundert sjukeløn (710) Indirekte kostnader (frå teneste 120/130) Frådrag for andre inntekter (600:630,650:660,700,730,770,800:850,880:890) = Driftskostnader Avskrivningar (må bereknast fom 04-jfr.skjema 23) Kalk.renter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Finansiell dekningsgrad 119,23 % 123,79 % 112,91 % Reell fordeling av sjølvkost-inntektene prosjekt 401 og 402 pr overskot: Merknader Det er lagt til grunn definisjonen på ny KOSTRA-funksjon 302 i kva for tenester som er underlagt sjølvkost. Inntekter er fordelt likt mellom kommunane. Rekneskapstal fordelast etter kvar gebyra reelt er innbetalt frå. Driftskostnadene fordelast etter ein modell der ein grunnkostnad vert fordelt likt (25%), og resten (75%) etter aktivitet. Ein har kome til at inntektene gjev eit godt uttrykk for aktiviteten i den enkelte kommune. Inntektene fordelt på reel kommune

29 KVITESEID KOMMUNE Note nr. 5: Oversyn garantiansvar FIRMA Garantiansvar pr Utløp av garantiansvar Vest-Telemark Museum (Norsk Skieventyr) kr ,- i lånegaranti Note nr. 6: Krav. Langsiktig og kortsiktig gjeld til interkommunale foretak Kviteseid kommune sitt krav i RENOVEST på kr er ført opp som andelsinnskot under note 7 FIRMA RENOVEST IKS , ,18 SUM , , Side 14

30 KVITESEID KOMMUNE Note nr. 7: Spesifikasjon av aksjer og andelar NAMN PÅ SELSKAPET TAL PÅ AKSJAR/ ANDELAR PÅLYDANDE BALANSEFØRT VERDI A/L Biblioteksentralen Telemark interkommunale næringsfond Vest Telemark Næringsbygg Haukelivegen A/S Vest Telemark Kraftlag ,00 % Vest Telemark Blad AS Vrådal grendehus 1 Attføringssenteret Rauland Telemarksreiser A/L Morgedal samfunnshus P/L 1 Norsk Folkehjelps Beredskapshytte Kvito AS (Herav 33 A-aksjer) ,57 % Skien Dalen Skipsselskap A/S ,16 % 50 1 Kommunekraft A/S Hjalarhornet Kviteseid Vekst A/S ,25 % Telemark Bilruter A/S Renovest DA Telemark kommunerevisjon IKS Bokført verdi ,10 % Norsk Bane AS AT SKOG E134 og RV36 Telemark AS Odda Vegfinans AS Vest-Telemark Næringshage As Vest-Telemark Næringspark AS ,00 % Eigenkapitalinnskot KLP Visit Telemark AS 10 0 Vest-Telemark PPT IKS IKA Kongsberg Brannvernsamarbeidet i Vest-Telemark IKS SUM side 15 Eigarandel -30-

31 Note 8 Avsetning og bruk av fond Beholdning Avsetninger B ruk av fond i driftsregnskapet Bruk av fond i inv.regnskapet Beholdning Disposisjonsfond kr kr kr - kr kr Bundne driftsfond kr kr kr kr 90 kr Ubundne investeringsfond kr - kr - kr - kr - Bundne investeringsfond kr 105 kr 337 kr - kr - kr 442 Samlede avsetninger og bruk av avsetninger kr kr kr kr kr Bruk av og avsetning til fond i drifts-/inv.regnskapet Beholdning Avsetninger Bruk av fond Beholdning Disposisjonsfond Regnskapsskjema 1A/2A Disposisjonsfond kr kr kr kr Opprinnelig budsjett kr - kr Justert budsjett kr kr Regnskapsskjema 1B 34 Samfunsutvikling og teknisk drift k r - kr 476 kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - Sum disposisjonsfond regnskapsskjema 1 B kr - kr 476 kr - kr - Bundne driftsfond Regnskapsskjema 1A Bundne driftsfond kr kr kr - kr Opprinnelig budsjett kr 426 kr - Justert budsjett kr kr - Regnskapsskjema 1B 12 Rådmannen k r Økonomi og fellesutgifter k r 300 kr 4 27 Barnevern k r 116 kr - 36 NAV k r - kr - 25 Sektoleiing helse og omsorg k r - kr 12 kr - kr - 26 Helse k r - kr - kr 12 kr - 28 KOS k r - kr 4 kr - kr - 29 Heimeteneste k r - kr 500 kr - kr - 31 Funksjonhemma k r - kr - kr - kr - 34 Samfunsutvikling og teknisk drift k r 216 kr VAR k r 257 kr Anna undervisning k r 107 kr Kviteseid skule k r 111 kr - 19 Stramsnes oppvekstsenter k r 25 kr - 20 Brunkeberg oppvekstsenter k r 25 kr 6 21 Kviteseid barnehage k r 13 kr 59 k r - kr - kr - kr - Sum bundne driftsfond regnskapsskjema 1 B kr - kr kr kr - Overføring til investeringsregnskapet Regnskapsskjema 1A Overføring til investeringsregnskapet kr kr - Opprinnelig budsjett kr 830 kr - Justert budsjett kr kr - Regnskapsskjema 1B 2 Sektorovergripende k r - kr - kr - kr - 3 Sektor for helse og omsorg k r - kr - kr - kr - 4 Sektor for service og utvikling k r - kr - kr - kr - 5 Sektor for skule og barnehage k r - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - k r - kr - kr - kr - Sum overf. til inv.regnskapet regnskapsskjema 1 B kr - kr - kr - kr - Bundne fond Beholdning Avsetninger Bruk av fond Beholdning Bundne driftsfond Grunnfond k r kr - kr - kr kr - kr - kr - kr - Bunde næringsfond k r 291 kr kr kr 129 Fylkeskommunal næringsfond k r 94 kr - kr 62 kr 32 k r - kr - kr - Øvrige bundne driftsfond kr kr kr 732 kr Sum kr kr kr kr Bundne investeringsfond kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - Øvrige bundne investeringsfond kr 105 kr 337 kr - kr 442 side Sum kr 105 kr 337 kr - kr

32 KVITESEID KOMMUNE FRITT NÆRINGSFOND (I 1000 KR) 2016 Til KST 2016 rsk Overført 2017 Sal av konsesjonskraft Overført til bunde næringsfond 0 0 Kontingent LVK inntekter ikkje tilført fondet i A SUM DISPONIBELT AV ÅRETS INNTEKTER B BRUK AV FONDET Lønsutgifter Næringssjef Reiseutgifter næringssjef Turistinfotavler Morgedal sentrum - planarbeid (kto ) Kviteseid i framtida (kto ) B1 Sum Overført 4301 (dvs eigen verksemd) Vest-Telemarkrådet (Ansvar 1101) Vest-Telemark brosjyre Haukelivegen Sommarjobb for ungdom 0 0 B2 Sum OVERFØRT andre ansvar på kommunebudsjettet Porto mv 3 0 Galleri Telemarksvegen Plantehald B3 Ført på eigne kontoliner teneste avsett til bruk men ikkje disponert 0 0 B4 Andre tilskot, ført samla på konto Sum ansvar 4302 (teneste 3250) B BRUK AV NÆRINGSFOND I DRIFT Ny gjestebrygge i Kviteseid (pnr 994) Skilting, kommunale vegar (pnr 557) Eigenkapital næringshagen (Avsetnad i 2015, bruk i 2016) C BRUK AV NÆRINGSFOND I INVESTERINGAR D TOTAL BRUK AV FRITT NÆRINGSFOND I ÅRET Status i fondet: Behaldning/forventa behaldning ved starten av året inntekter bruk av fondet avsetning til fond utan budsjett til komm.st.disp i status i fondet ved utgangen av året Krav til "bufferfond" grunngjeve i sak Til dispsisjon side

33 KVITESEID KOMMUNE OVERSYN 2016 BUNDE NÆRINGSFOND 2016 Til KST 2016 RSK Overført 2017 Konsesjonsavgifter Overført frå grunnfond 0 0 Renteinntekter grunnkapital A SUM ÅRETS INNTEKTER B BRUK AV FONDET Kviteseid i framtida Turistinfotavler (kto ) 0 0 Morgedal sentrum - planarbeid B1 Overført til 4301 (dvs eigen verksemd) Turistinformasjon, Kviteseid (ansvar 4309) Vest-Telemark brosjyre (4310) 0 0 Haukelivegen A/S (ansvar 4313) 0 0 B2 Overført andre ansvar (utover 4301) B3 Samla overført andre ansvar på kommunebudsjettet Profilering generelt (Rammeløyving) (114008) Vest-Telemark Mueseum (tak) (k.sak) Kvitsund (147037) Vrådal Villmark og Fritid AS Vandre Telemark (147039) Trend (f.sak) Telemarksreiser (147042) Interkommunalt næringsfond (147043) Glasservice (F.sak) Visit Vrådal (147051) Pilgrimsvegen 5 5 M/S Victoria (147052) B4 Ført på eigne kontoliner teneste Norsk bane AS/lyntog Avsett til bruk men ikkje disponert 0 0 B5 Andre tilskot, ført samla på konto Sum teneste 3250 ansvar B4 + B5 Ansvar 4303 Bunde næringsfond B BRUK AV NÆRINGSFOND I DRIFT Tursti Dalaåi C BRUK AV NÆRINGSFOND I INVESTERINGAR D TOTAL BRUK AV BUNDE NÆRINGSFOND I ÅRET Status i fondet: Behaldning inntekter bruk av fondet status i fondet ved utgangen av året Grunnkapital utanom side

34 KVITESEID KOMMUNE Note nr. 9: Investeringsprosjekt som ikkje er avslutta (Alle tall i 1000) Rekneskap Revidert budsjett vedteke rekneskapsført Prosj nr TABELL 2a INVESTERINGAR (i kr) utgiftsramme tidligare år Gjenstår av utgiftsramme 2017 og fremover A UTGIFTER 303 Omsorgsbustader Skilting kommunale vegar Asfalt Midsundvegen Ny sjøledning Kviteseid Vassledning Granlien SUM INVESTERINGSPLAN Merknad: denne oversikten viser bare investeringsprosjektar som var med i opphaveleg budsjett 2016 og som ikkje er avslutta i 2016 Komplett oversikt over planlagte prosjekter 2017 sjå budsjett 2017 Side

35 KVITESEID KOMMUNE Note nr. 10: Gjeldsforpliktingar - type gjeld og fordeling mellom långjevare Tekst Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 Kommunens samla lånegjeld Fordelt på følgjande kreditorar: Finansiell leasing 0 0 Kommunalbanken fast rente 3,42% Kommunalbanken fast rente 2,11% Kommunalbanken flytande rente 1,8% Kommunalbanken fast rente 4,29% Kommunalbanken flytande rente 1,84% Kommunalbanken fast rente 1,85% Kommunalbanken flytande rente 1,83% KLP Flytande rente 1,78% Husbanken fast rente 3,7% Husbanken fast rente 3,3% Husbanken flytende rente 1,51% Note nr. 11: Oversyn minsteavdrag gjeld Avdrag Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 Rekneskap 2014 Betalte avdrag Bereknet minste lovlege avdrag Differanse Kommunen har betalt avdrag etter lovens krav Note nr. 12: Ytingar til leiande personer og revisor Avdrag Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 Rekneskap 2014 Ytelsar til rådmann Ytelsar til ordførar Kommunen sin revisor er Telemark Kommunerevisjon IKS. Samla godtgjerslar til revisor utgjer for 2016 kr ,-. Dette omfatter rekneskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og diverse attestasjonsoppdrag Side

36 KVITESEID KOMMUNE Note nr. 13: Interkommunalt samarbeid Barnevern Tekst Utgifter Løn og sosiale utgifter Andre utgifter Sum utgifter Sal tenester Andre inntekter Kviteseid kommune sin andel i kroner I tillegg til ovenståande deltek kommunen i følgande interkommunale samarbeid, som ivaretek kommunen sine tenester på dei respektive områda: Utgifter Vest-Telemark PPT IKS ,00 Lønskontor Nissedal/Kviteseid ,00 Plankontor Nissedal/Kviteseid ,00 Interkommunalt brannvesen i Vest-Telemark IKS ,00 Side

37 KVITESEID KOMMUNE Note nr. 14: Anleggsmidlar Kommunen følger inndelinga av anleggsmidlar og avskrivingsplan i høve til 8 i rekneskapsforskriftens. Kommunen har følgjande anleggsmiddelgrupper med tilhøyrande avskrivingsplan: Anleggsmiddelgruppe Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Avskrivings-plan 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Eigendelar EDB-utstyr, kontormaskinar og liknande Anleggsmaskinar, maskinar, inventar og utstyr, verktøy, transportmidlar og liknande Brannbilar, parkeringsplassar, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, Bustader, skuler, barnehagar, idrettshallar, vegar, ledningsnett Forretningsbygg, lagerbygg, adm.bygg, sjukeheil og andre institusjonar, kulturbygg, Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Tomter Sum 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Bokført verdi , , , , , , ,79 Årets avskrivingar Tilgang i rekneskapsåret , , , , , ,79 Avgang i rekneskapsåret Avskrivningar i rekneskapsåret , , , , , ,03 Nedskrivningar , ,63 Reverste nedskrivningar Bokført verdi , , , , , , ,92 Side

38 Note nr. 1 5: Strykningar Strykningar i investeringsrekneskapet Investeringsrekneskapet er avsluttet med rekneskapsmessig meirforbruk. For å komme fram til resultatet er følgjande disposisjonar strøket i samsvar med rekenskapsforskriften 9 Rekneskapsmessig meirforbruk før strykningar Redusert dekning av tidligare års meirforbruk Rekneskapsmessig meirforbruk etter strykningar side

39 -39-

40 -40-

41 -41-

42 Kviteseid kommune Arkiv: 200 Saksmappe: 2017/424-6 Sakshand.: Lothar Edel Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift 18/ Arbeidsmiljøutvalet 8/ Formannskapet 52/ Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 12/ Kommunestyret Årsmelding Kviteseid kommune Vedlegg: 1 Årsmelding Kviteseid kommune endelig versjon Faktiske tilhøve: Med dette vert kommunen si årsmelding for 2016 lagt fram. Årsmeldinga er ein del av årsrekneskapen, men desse vert lagt fram i to parallelle saker. Årsmeldinga er rådmannen si orientering til kommunestyret om året som har gjenge. Årsrapporter frå dei interkommunale selskapa vert lagt fram som eigne saker. Årsmeldinga gjev eit bilete av aktivitetsnivået og ei beskriving av tenestetilbodet til innbyggjarane. Vurdering: Årsmeldinga er eit omfattande dokument og det gjev eit godt bilete av aktivitetsnivået i kommunen. Rådmannen si tilråding: Kommunestyret tek årsmeldinga 2016 til orientering. -42-

43 Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalet Behandling i møtet: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet tek årsmelding 2016 for Kviteseid kommune til orientering. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling i møtet: Samrøystes Vedtak: -43-

44 ÅRSMELDING KVITESEID KOMMUNE 2016 Foto: Peder Austrud -44-

45 Innhald 1 Innleiing Rådmannen si innleiing Samfunnsutvikling Rapport handlingsprogram Utviklingstrekk Samfunnstryggleik og beredskap Økonomi Det økonomiske resultatet Driftsresultat Inntektsutvikling overordna Kraftinntekter Utgifter overordna Likviditet Verksemda Investeringar Kviteseid samanlikna med resten av landet Organisasjon - medarbeidarar Rapport handlingsplan Tilsette Personalpolitikk HMS Likestilling Intern kontroll og etikk Sektorovergripande tenester Rapport handlingsplan Rådmann og Fellestenester Helse og omsorg Sektorleiing: Kviteseid omsorgssenter(kos) Heimetenestene Kjøken Eining for funksjonshemma Eining for helse Skule og barnehage Status og utfordringar i skule og barnehage Kvalitetsarbeid i barnehage Overgang barnehage skule Kvalitetsarbeid i skule Kompetanseutvikling Læringsresultat Læringsmiljø / Elevundersøkinga Kulturskulen Vaksenopplæring Felles handlingsplan: Samfunnsutvikling og teknisk drift Nærings- og lokalsamfunnsutvikling Landbrukskontoret Teknisk drift og VAR Nøkkeltal for teknisk drift NAV Interkommunalt samarbeid Barnevernstenesta Samhandlingskoordinatoren i Vest-Telemark Plankontoret

46 1 Innleiing 1.1. Rådmannen si innleiing Årsmeldinga er ein del av årsrekneskapen, og ho er skrive til kommunestyret for å gjeva eit samla oversyn over det kommunale tenestetilbodet i året som har gått. Dokumentet er omfattande, men det same kan ein seie om dei kommunale tenestene. Årsmeldinga er derfor laga ikkje bare som ei melding om året som har gått, men som ei oversikt over utviklinga og som ei rettesnor i høve til prioriteringar som skal gjerast i åra som kjem. Rekneskapen for 2016 er avslutta med eit resultat som er betydeleg betre enn budsjettert. Rekneskapen viser eit mindreforbruk (overskot) på 3.6 mill. Dette er sjølvsagt positivt, men det visar og at det er utfordrande å budsjettere. Målet om 2,4 % netto driftsresultat er nådd. Netto driftsresultat er positivt med ,-. Dette utgjer 2,74%. Dei frie fondsmidlane våre er no på eit nivå som gjer oss mindre sårbare for uventa kostnadsauke. Budsjettarbeidet har vore krevjande. I samband med gjennomgang av budsjettet vart det spart inn fleir stillingar. Det har vore gjennomført stillingsstopp for administrative stillingar. I tillegg har det vore stort fokus på innsparing i budsjettet for Positivt opp i dette er at pleie- og omsorgstenesta har greidd å ta imot alle utskrivingsklare pasientar frå sjukehusa. Det står respekt av denne innsatsen. Kviteseid kommune har i løpet av 2016 tatt i mot 12 flyktningar. Det har gått greitt å finne bustad til dei som har kome. Vi leiger vaksenopplæringsplassar i Seljord, og dette fungerer godt. I løpet av 2016 har kommunen fått på plass tilsette i alle leiande stillingar. Dette gir meir tenesteproduksjon, og betre styring av ressursane. Infrastruktur og utstyr innanfor IKT er forbetra i løpet av året, men det står att mykje arbeid og store investeringar. I desember flytta barnevernstenesta frå sentrum til Kviteseid Vekst As sine lokale ved legesenteret. Dei nye lokala er tilpassa dei behov tenesta har. Det er lagt til rette med tenelege møterom både for administrative oppgåver, men og for samtalar med born og familiar har vore nok eit år med fokus på kommunereform. Det har vorte jobba mykje og godt med planar om samanslåing av kommunar og/eller meir forpliktande interkommunalt samarbeid. Framleis har det ikkje kome konkrete resultat, og samanslåingsspørsmålet er lagt til sides. Administrativt ser eg likevel at det er mange område der vi kan bli betre dersom vi kan samarbeide litt meir, og gjerne bli litt større. Årsmeldinga viser litt av breidda i det arbeidet som vert utført i løpet av eit år. Alle innbyggarane i kommunen er påverka av det arbeidet som skjer i kommunen, og det er difor med glede eg legg fram årsmeldinga, og seier: God lesing. Øystein Tveit Rådmann -46-3

47 2 Samfunnsutvikling 2.1 Rapport handlingsprogram Handlingsprogrammet er oppbygde av handlingsplanar for einingane og ein overordna handlingsplan som er felles for alle. Det overordna målet for utviklinga av Kviteseid kommune går fram av samfunnsdelen til kommuneplanen frå 1995: Mål: Kviteseid kommune skal ved målretta satsing vera eit livskraftig bygdesamfunn Gode kommunale tenester blir frå mange hald teke fram som ein viktig attraksjonsfaktor. Resultat frå ulike analyser av vår tenesteproduksjon syner at me absolutt har eit omfang og ein kvalitet på dei kommunale tenestene som gjev grunnlag for at me skal vera eit livskraftig bygdesamfunn. Som tidlegare år er administrasjonen oppteken av å nytte objektive kriterium som utgangspunkt for dei prioriteringar og utviklingstiltak som vert sett i verk. Det gjev grunnlag for den målretta satsinga som vert dregen fram i dette målet. Tiltak i handlingsplanen Utarbeidde planar i tråd med vedteken planstrategi. Rullere arealdelen til kommuneplanen. Resultat Mykje er gjort, men det viktigaste manglar. Samfunnsdelen av kommuneplanen er ikkje klar. Dette må gjerast saman med rullering av samfunnsdelen. 2.2 Utviklingstrekk Folketalsutvikling I handlingsprogrammet for 2016 vart det fokusert på konsekvensane av den negative folketalsutviklinga i Kviteseid. Resultatet for 2016 viser diverre også i 2016 ein nedgang. Kommune 01.jan 2016 Fødde Døydd e Netto Netto innflytt. Folkev ekst 01.jan 2017 Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje V- Telemark Tabell: Folketalsendring i kommunane i Vest-Telemark i 2016 Innflytting Utflytting -47-4

48 Som det går fram av tabellen så har me hatt ein reduksjon i folketalet. Me har framleis ein skeiv alderssamansetnad med stor del av eldre som gjer det utfordrande å skape vekst. Skal me oppnå kommunestyret sitt mål om auka folketal i åra frametter, må dette koma gjennom tilflytting til kommunen. 2.3 Samfunnstryggleik og beredskap Kommunen har i 2016 delteke på 4 varslingsøvingar og øvingar i bruk av CIM (IKT-system for krisehandtering). Alle tilsette i brannvernet har tatt eller tek grunnutdanning for brannmannskap. Vi ser på dette som ei stor styrking av beredskapen i kommunen. Mål: Utvikle ein robust kommuneorganisasjon som er godt i stand til å møte uføresette hendingar av ulike slag. Tiltak Opplæring i Cim Større berdskapsøving Resultatindikator Med stor utskifting i eining for samfunnsutvikling og teknisk drift, har vi ikkje kome langt nok. Kun gjennomført mindre øvingar Brannbilen i Kviteseid har mykje naudsynt redningsutstyr. (Foto: Braco) 5-48-

49 3 Økonomi 3.1 Det økonomiske resultatet Kviteseid kommune sin rekneskap for 2016 viser eit meirforbruk i investeringsrekneskapen på 0,163 mill. Driftsrekneskapet viser eit mindreforbruk (overskot) på mill KR REKNESKAP 2016 REVIDERT BUDSJETT 2016 OPPHAVELEG BUDSJETT 2016 AVVIK Generelle inntekter (1) -159,9-157,8-155,8-2,1 Netto finansinntekter/-utgifter (2) 3,9 3,9 3,9 0 Avsetningar + overført inv. rekn. 3,5 3,5 1,3 2,2 (3) Disponibelt for drift (1) + (2) + (3) -152,5-150,4-150,6-1,9 Driftsutgifter (netto) i einingane 148,9 150,4 150,6-1,7 Overskot (-) Underskot (+) -3,6 0,0 0-3,6 Tabell 3: Økonomiske nøkkeltal Mindreforbruket på 3,6 mill. skuldast i hovudsak høgare skatteinngang både lokalt men også nasjonalt. Rammetilskot er litt redusert i forhold til budsjettet, men sum skatter og rammetilskot utgjer ca. 1,8 mill. meir enn budsjettert og i tillegg har vi ca. 1,5 mill. i sparte driftskostnader på ulike einingar (sjå avsnitt 3.6 med forklaringar). Resten av mindreforbruket skyldast auka rentetilskot på investeringar. Mindreforbruket er overført til «ikkje disponera del av driftsresultatet». Det vert føreslege å avsette kr 0,181 mill. til det frie næringsfondet mens resten av mindreforbruket kr 3,486 mill. til disposisjonsfond. Rådmannen ønskjer å synleggjera at arbeidet med integrering av flyktningar i 2016 økonomisk går med eit mindreforbruk p.g.a. av at statstilskotet pr. busett flyktning er betalt ut for heile året. Rådmannen foreslår difor å avsetje kr av 3,486 mill. på eigen disposisjonsfondskonto. 3.2 Driftsresultat I ein berekraftig kommuneøkonomi bør ein over tid ta sikte mot eit netto driftsresultat på 2,7 %. Figuren nedanfor viser utviklinga frå 2006 til Som ein kan sjå er det ei betring dei siste 3 år

50 Netto driftsresultat i 2016 er på 6,810 mill. Dette utgjer ca. 2,75 % av brutto driftsinntekter og viser en jamn auke frå Framleis er det ein negativ folketalsutvikling i Kviteseid i Som nemnd tidligare år vil dette på sikt medføre e i n reduksjon i frie inntekter. Det er difor vi også i gode år må halde fokus på kostnadsreduksjon. Også for 2017 er det vedteke eit stramt budsjett som skal følgjast opp også framover i økonomiplanperioden. Dette vil etter vårt syn, med alt anna likt, etter kvart fører til meir handlefridom. 3.2 Inntektsutvikling overordna Det overordna formålet med inntektssystemet er å gjere det mogleg for kommunane å g jeva eit likeverdig tenestetilbod til sine innbyggjarar. For å oppnå dette målet vert det ved fordelinga av rammetilskot teke omsyn til strukturelle ulikskapar m ellom kommunane ( utgift s utjamning) og ulikskapar i skatteinntektene (inntektsutjamning). Rammetilskotet utgjer saman med skatteinntektene dei frie inntektene som kommunane kan disponere fritt innanfor gjeldande lover og forskrifter. Sjølv om vi har sett e i n nominell auke av kommunen s ine frie inntekter dei siste åra, så tyder ikkje det at handlefridom en til kommunen h ar forbetra seg. Fleire øyremerkte tilskot er nå innlemma i dei frie inntektene. Pålagte oppgåver som var knytt til desse tilskota bind på d enne måten dela r av dei såkalla frie inntektene. 3.3 Kraftinntekter Kviteseid kommune er ikkje ein kraftkommune i det omfanget som ein del av dei andre kommunane i regionen er. Men samstundes er det viktig å understreke at «kraftinntekter» er ein del av vå rt inntektsgrunnlag

51 3.4 Utgifter overordna Figuren nedanfor syner inntekter og utgifter samanstilt dei siste 6 åra. Det har vore ein periode med sterk vekst i utgifter. Frå 2014 ser ein ei endring i forholdet mellom utgifter og in ntekter. Som nemnd tidli gare er auka skatteinntekter hovudårsaken i inntektsveksten i Figur 7 : Samla inntekt er og utgifter

52 3.5 Likviditet Likviditeten fortel noko om kommunane sin evne til å svare for sine økonomiske plikt e r. Det er ikkje noko mål i seg sjølv å ha så god l ikviditet som mogleg, men å ha tilstrekkeleg likviditet til å fange opp lø pande differanse mellom utbetalingar og innbetalingar. Likviditetsgrad 1 er eit nøkkeltal som består av omløpsmidlar delt på kortsiktig gjeld. Talet bør vera større enn 2. Ser ein på utviklinga dei siste åra, så viser det seg at likviditeten har vore meir pressa med en liten forbetring i 2015 og Figur: Likviditetsgrad 1 for åra 2010 til 2016 Kommunen har ved utgangen av 2016 ei langsiktig ordinær lånegjeld på kr. 109,429 million a r kroner. Dette inkluderer også startlån frå Husbanken som er tenkt til utlån til innbyggjarane. Pr slutten av året er det lånt ut ca. 7,3 mill. i form av startlån og sosiallån. Ubrukte lånemidlar er på kr 456`. I tillegg er det eit utlån på 28,5 mill. til Vest - Telemark kraftlag som påverkar nøkkeltal «netto lånegjeld pr. innbyggjar». Dette inneber at Kviteseid kommune pr har ei langsiktig lånegjeld (eksklusive formidlingslån) tilsvarande kr pr. innbyggjar, mens «netto lånegjel d pr. innbyggjar» er på , -. Ein kan grovt seie at den langsiktige lånegjelda til kommunesektoren kan delast inn i 2 kategoriar (s jå tabellen under ). Me har ordinære lån som vert nytta til å finansiere investeringane til kommunen. Desse utgjer ca k r. 100,8 millionar kroner pr Den andre kategorien er s tartlån frå Husbanken, som etter bestemte vilkår blir lånt vidare ut til innbyggjarane. Avdrags - og renteutgifte ne me betaler til Husbanken skal i prinsippet vere lik avdrag og renter som me m ottar frå lånetakarane. Pensjonspliktar er pliktar som Kviteseid kommune har ovanfor KLP og SPK i forhold til berekna framtidig pensjonsutbetaling. Desse pliktene er delvis dekt a v pensjonsmidlar som også kjem fram i balanserekneskapet under anleggsmidlar. Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Rekneskap 2014 Rekneskap 2015 Rekneskap 2016 Pensjonsplikter (note nr ) Andre lån Langsiktig gjeld Tabell : Samansetning av den lang siktige lånegjelda pr

53 Fond Kommunane sine fond vert delt i fire hovudgrupper. 1. Disposisjonsfond som kan nyttast til alle føremål. 2. Bundne driftsfond som berre kan brukast til øyremerkte føremål på driftssida. 3. Ubundne investeringsfond som kan nyttast fritt, men berre til investeringar. 4. Bundne investeringsfond som berre kan brukast til bestemte investeringar. Tabellen nedanfor viser utviklinga av fonda våre dei siste åra. Betre rekneskapsresu ltat dei siste tre åra kjem nå også til utrykk i auka fondsmidlar og då særle g på disposisjonsfond. Den totale fondsbehald n inga auka frå 2015 til 2016, derav d isposisjonsfondet med 3,86 mill. kr. Dela r av disposisjonsfondet er bunde opp i tidlegare budsjettvedtak Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum fond Tabell : Utvikling av fond Figuren under viser utvikling av fond fordelt på bund n e og ubund n e. Som en merknad kan føyast til at midlar i disposisjonsfonda vil auke med 3,5 mill. viss rådmannen sit t forslag om disponering av driftsresult at frå 2016 blir fylgt opp (sjå under kap. 3.1)