Hjortevilt. Hjortevilt. Innholdsfortegnelse

Transkript

1 Hjortevilt Innholdsfortegnelse 1) Villrein Hjortevilt Publisert av Miljødirektoratet Bestandene av elg, hjort, rådyr og villrein var svært lave rundt år I dag har vi store bestander av disse artene. Dette skyldes målrettet forvaltning av bestandene. Rådyr (Capreolus capreolus) i sommereng. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Side 1 / 14

2 Hjortevilt Innholdsfortegnelse 1) Villrein Hjortevilt Publisert av Miljødirektoratet Bestandene av elg, hjort, rådyr og villrein var svært lave rundt år I dag har vi store bestander av disse artene. Dette skyldes målrettet forvaltning av bestandene. Rådyr (Capreolus capreolus) i sommereng. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Side 2 / 14

3 Rådyr (Capreolus capreolus) i sommereng. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Rein (Rangifer tarandus) har forplantningstid i august-november, avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store gevir som de bruker under slåsskampene seg imellom. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Side 3 / 14

4 Rein (Rangifer tarandus) har forplantningstid i august-november, avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store gevir som de bruker under slåsskampene seg imellom. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Storokse av elg (Alces alces) på beite i skumringen. Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet.no Hjort (Cervus elaphus) som beiter på eng i Hjartdal i Telemark. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no. Side 4 / 14

5 Storokse av elg (Alces alces) på beite i skumringen. Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet.no Hjort (Cervus elaphus) som beiter på eng i Hjartdal i Telemark. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no. Reinsflokk fra Norefjellstammen, en stamme med gener fra svensk skogsrein. Reinsstammen var tamrein frem til 1968, men har levd fritt etter dette. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no TILSTAND Store hjorteviltbestander Side 5 / 14

6 Reinsflokk fra Norefjellstammen, en stamme med gener fra svensk skogsrein. Reinsstammen var tamrein frem til 1968, men har levd fritt etter dette. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no TILSTAND Store hjorteviltbestander Bestandene av elg, hjort og rådyr har økt kraftig siden 1970 årene, og de store bestandene bidrar både positivt og negativt til det biologiske mangfoldet. I dag er hjortevilt en viktig utmarksressurs, og vi høster over dyr hvert år. Store bestander byr imidlertid på utfordringer i form av beiteskader på skog og innmark og stadige påkjørsler på vei og jernbane. Rundt 9000 hjortevilt blir påkjørt hvert år. Bestandene overvåkes gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Elg Elg finnes i hele Norge med unntak av noen vestlandskommuner. Tettheten av elg har vært rimelig stabil de siste årene. Hvert år høster vi mellom og elg under jakta i Norge. Dessverre blir også rundt 3000 elg påkjørt på veg og jernbane hvert år. Les mer om elg Hjort Hjort forekommer i høy tetthet i kjerneområdene i Vest Norge og Sør Trøndelag. Hjorten har økt i utbredelse, og hjort jaktes stadig lenger sør, øst og nord i Norge. Den økningen i bestanden vi har sett de siste årene ser nå ut å avta. Dette er delvis et bevisst valg om å stabilisere eller redusere bestanden i hjortetette kommuner. Årsaken er blant annet at hjortens slaktevekt, kondisjon og evne til å reprodusere i tidlig alder er redusert i enkelte av kjerneområdene. Les mer om hjort Rådyr Rådyrets utbredelse og bestandstetthet har klar sammenheng med klimaet, og i første rekke snøforholdene om vinteren. Rådyr finnes først og fremst i Sør Norge, i hovedsak på Østlandet og i Trøndelag. I tillegg finner vi rådyr i mange fylker sør i Nordland fylke. Tallet på rådyr varierer i større grad enn for annet hjortevilt. Dette skyldes forholdene om vinteren, i tillegg til at rådyret er et yndet mål for rovdyr som rødrev, gaupe og til dels ulv. Rådyr en den hjorteviltarten som oftest blir påkjørt på norske veier. Les mer om rådyr Villrein Norge forvalter de siste bestandene av den opprinnelige ville fjellreinen i Europa. Villreinbestanden er relativt stabil, og vi har i dag oppunder villrein i landet, fordelt på om lag km2 fjellvidde og høyereliggende bjørkeskog. For villrein er hovedutfordringen ulike typer inngrep og forstyrrelser som gjør leveområdene stadig mindre og mer oppdelt. De opprinnelige store sammenhengende villreinområdene er i dag delt inn i 23 mindre områder. Disse strekker seg fra Setesdal/Ryfylkeheiene med Knabeheiene (Hægebostad) i sør, til Forollhogna avgrenset av Gauldalen i nord. Les mer om villrein Dåhjort De få spredte viltlevende dåhjortene vi har i Norge finnes i all hovedsak i Østfold. De stammer fra rømminger fra oppdrett. Myndighetene har ikke noe mål om å legge til rette for å bygge opp bestanden. Helse Helsen til villrein, hjort, elg, rådyr er i hovedsak god, selv om enkelte sykdomstilfeller blir observert hvert år. I 2016 ble den dødelige sykdommen skrantesyke funnet på et fåtall villrein i Nordfjella villreinområde og elg i Trøndelag. Sykdomsutbredelsen kartlegges av Mattilsynet og Miljødirektoratet, og det er ukjent om den finnes på flere hjorteviltarter eller andre steder i landet. Les mer om sykdommen og hva myndighetene gjør på Miljødirektoratets nettsider om skrantesjuke. Bestandenes helsetilstand blir overvåket gjennom Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt. Her gis det også informasjon om Side 6 / 14 utbredelse og forekomst av hjortelusflue og flått hos hjortevilt.

7 De få spredte viltlevende dåhjortene vi har i Norge finnes i all hovedsak i Østfold. De stammer fra rømminger fra oppdrett. Myndighetene har ikke noe mål om å legge til rette for å bygge opp bestanden. Helse Helsen til villrein, hjort, elg, rådyr er i hovedsak god, selv om enkelte sykdomstilfeller blir observert hvert år. I 2016 ble den dødelige sykdommen skrantesyke funnet på et fåtall villrein i Nordfjella villreinområde og elg i Trøndelag. Sykdomsutbredelsen kartlegges av Mattilsynet og Miljødirektoratet, og det er ukjent om den finnes på flere hjorteviltarter eller andre steder i landet. Les mer om sykdommen og hva myndighetene gjør på Miljødirektoratets nettsider om skrantesjuke. Bestandenes helsetilstand blir overvåket gjennom Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt. Her gis det også informasjon om utbredelse og forekomst av hjortelusflue og flått hos hjortevilt. PÅVIRKNING Økte bestander, men mindre og færre leveområder Det er flere årsaker til at bestandene av hjortevilt har økt de siste 40 årene: Jakten har blitt lagt om. Jaktrettshaverne og myndighetene planlegger nå hvor mange dyr som skal høstes av de ulike kjønns og aldersklassene. Elg, hjort og rådyr har utvidet sine leveområder, dels som følge av gjengroing av landskapet, dels som følge av et mildere klima. Utvidelsen i leveområder er også et resultat av økte bestander. Omlegging av skogbruket har gitt store hogstflater i skogen, hvor det gror næringsrik mat som geitrams, bringebær, urter, gress og lauvkratt. For hjorteviltet betyr dette vesentlig bedre mattilgang i perioder. Hjortevilt er utsatt for nedbygging av arealer og oppsplitting av leveområder. Villreinen har blitt spesielt hardt rammet. For elg og rådyr er oppsplittingen mest framtredende i befolkningstette områder på Østlandet. Hjort benytter seg gjerne av næringsrik mark i nærheten av folk, og noen steder blir dyrene en utfordring når de trekker inn i tettbebygde områder. TILTAK Mål om bærekraftige hjorteviltbestander Det er et mål at forvaltningen av elg, hjort, rådyr og villrein skal bidra til å ivareta både bestandenes og leveområdenes kvalitet, og samtidig ta hensyn til andre samfunnsinteresser. Skal forvaltningen lykkes, må målene og tiltakene være lokalt forankret. Det er kommunene som setter mål for bestandene av elg, hjort og rådyr i sitt område, mens villreinnemndene har ansvaret for forvaltingen av villreinbestandene. For alle arter er jakt det viktigste verktøyet for å regulere bestanden. Kartlegging både av påkjørsler og de tiltakene som settes inn for å redusere antall påkjørsler, er viktig i arbeidet med å finne de mest ulykkesutsatte strekningene og for å evaluere effekten av tiltakene. Enkelte tiltak som settes inn, for eksempel egne viltoverganger over veier, vil også kunne redusere den barriereeffekten en vei kan ha for hjorteviltet. Enkelte kommuner har redusert hjorteviltbestandene gjennom økte fellingskvoter og endret strategi for avskyting. Målet er blant annet å redusere beiteskader på innmark og skog, å oppnå høyere vekt på dyrene, og å redusere antall påkjørsler. Hjortevilt ä Hjortevilt er en fellesbetegnelse på flere arter i hjortedyrfamilien. I Norge har vi store bestander av villrein, hjort, elg og rådyr, samt noen få dåhjort. 1. Villrein Publisert av Miljødirektoratet Side 7 / 14 Norge forvalter de siste livskraftige bestandene av den opprinnelige ville fjellreinen i Europa. Dette gjør at vi

8 på flere arter i hjortedyrfamilien. I Norge har vi store bestander av villrein, hjort, elg og rådyr, samt noen få dåhjort. 1. Villrein Publisert av Miljødirektoratet Norge forvalter de siste livskraftige bestandene av den opprinnelige ville fjellreinen i Europa. Dette gjør at vi har et særlig internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen. Ulike typer inngrep og forstyrrelser har gjort villreinens leveområder stadig mindre og mer oppdelt. Villreinkalven kommer til verden på forsommeren, gjerne i mai eller juni. Den veier 3 9 kilo. Kalven blir født med en brun vernefarge, slik at den går i ett med barflekkene i landskapet der den fødes. Kalven mister denne fargen etter omlag tre uker. Foto: Arne Johs Mortensen. Villreinen er et flokkdyr. Å leve i flokk gir trygghet i det åpne fjellandskapet. Dyrene varsler for eksempel hverandre om farer. Flokkadferden varierer igjennom året. Deler av tiden lever kjønnene i adskilte flokker, men under brunsten om høsten er alle dyrene samlet. Foto: Terje Haugland Side 8 / 14

9 Villreinen er et flokkdyr. Å leve i flokk gir trygghet i det åpne fjellandskapet. Dyrene varsler for eksempel hverandre om farer. Flokkadferden varierer igjennom året. Deler av tiden lever kjønnene i adskilte flokker, men under brunsten om høsten er alle dyrene samlet. Foto: Terje Haugland Villreinen er den eneste av våre hjorteviltarter hvor også hunndyra har gevir. Simlene har mindre gevir enn bukkene, men beholder til gjengjeld geviret lenger utover vinteren. Geviret er en fordel når man skal kjempe om de beste beiteplassene i en karrig årstid. Disse reinsdyrene er fotografert i Setesdalsheiene i januar. Foto: Jon Erling Skåtan. Om sommeren spiser villreinen gjerne grønne, næringsrike spirer. Disse er rike på lettfordøyelige karbohydrater og proteiner. Lav en viktig næringskilde om vinteren i mange av de norske villreinområdene. Foto: Per Jordhøy. Side 9 / 14

10 Om sommeren spiser villreinen gjerne grønne, næringsrike spirer. Disse er rike på lettfordøyelige karbohydrater og proteiner. Lav en viktig næringskilde om vinteren i mange av de norske villreinområdene. Foto: Per Jordhøy. Villreinen er tilpasset det arktiske klimaet. Varmere vær, som følge av klimaendringene, byr på problemer for denne arten. På varme sommerdager samler dyrene seg på snøfonner for å slippe unna plagsomme insekter. Foto: Terje Haugland. Villrein i østre del av Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen. Foto: Sigve Reiso, naturarkivet.no TILSTAND Nesten villrein i Norge I dag finnes det mellom og villrein i Norge. Opprinnelige fantes villreinen i hele fjell Norge. I Sør Norge kunne villreinen forflytte seg ganske fritt innenfor det som sannsynligvis var fire store sammenhengende områder. Side 10 / 14

11 Nesten villrein i Norge I dag finnes det mellom og villrein i Norge. Opprinnelige fantes villreinen i hele fjell Norge. I Sør Norge kunne villreinen forflytte seg ganske fritt innenfor det som sannsynligvis var fire store sammenhengende områder. Villreinen er utryddet flere steder Nord for Trøndelag og i enkelte fjellområder i Sør Norge er villreinen utryddet og erstattet med tamrein. I Sør Norge er det bare villrein igjen i deler av de fjellområdene hvor villreinen opprinnelig holdt til. Villreinområdene er sterkt oppsplittet I Sør Norge har det blitt bygget et stort antall veier, kraftmagasiner og fritidsboliger i og nær villreinområdene de siste 30 årene. Utbyggingen har ført til en oppsplitting av områdene. I dag er det 23 mindre villreinområder. Villreinen forflytter seg i svært liten grad mellom disse områdene. Balanse mellom antall dyr og beiteressurser Lav er det viktigste vinterbeitet for villreinen. Tidligere har lavbeitene vært overutnyttet på grunn av høye villreinbestander, spesielt på Hardangervidda. I dag er det god balanse mellom antall villrein og beiteressursene, slik at villreinområdenes biologiske bæreevne opprettholdes. I 2012 ble overvåking av beiteressursene på Hardangervidda etablert som en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt (Miljødirektoratet). Villreinens helse er god Villreinens helse er gjennomgående god, og blir overvåket gjennom Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt. De siste årene er det er i enkelte tilfeller blitt observert tilfeller av fotråte, svelgbrems og hjernemark. Et varmere og fuktigere sommerklima kan gi økt belastning med sykdom og parasitter. Det er derfor grunn til å følge helsetilstanden hos villreinbestandene i et klimaperspektiv framover. PÅVIRKNING Sterkt påvirket av menneskelig aktivitet Villreinen er svært sky. Utbygging, ferdsel og annen menneskelig aktivitet kan føre til at villreinen blir forstyrret og ikke får beite i fred. Dette kan påvirke villreinens helse. Villreinen kan blant annet få dårligere kroppsreserver i form av fett som er viktig for overlevelse gjennom vinteren og for at simlene skal kunne bære fram kalver. Energibehov og utbyggingspress Side 11 / 14 Et økende energibehov legger press på utbygging av de siste vannkraftreservene og også vindkraftanlegg i villreinområdene. Den

12 PÅVIRKNING Sterkt påvirket av menneskelig aktivitet Villreinen er svært sky. Utbygging, ferdsel og annen menneskelig aktivitet kan føre til at villreinen blir forstyrret og ikke får beite i fred. Dette kan påvirke villreinens helse. Villreinen kan blant annet få dårligere kroppsreserver i form av fett som er viktig for overlevelse gjennom vinteren og for at simlene skal kunne bære fram kalver. Energibehov og utbyggingspress Et økende energibehov legger press på utbygging av de siste vannkraftreservene og også vindkraftanlegg i villreinområdene. Den samme utviklingen gir også økt behov for store kraftlinjer. I tillegg skal flere regulerte vassdrag nå oppgraderes av sikkerhetsmessige hensyn. Dette kan føre til at villrein blir fortrengt og forstyrret av anleggs og utbyggingsaktivitet, og i verste tilfelle avskåret fra å bruke deler av leveområdet. Hyttebygging og aktivitet i fjellet Hyttebygging og økt aktivitet i fjellet bidrar til fortrenging av villreinen, særlig i utkanten av villreinområdene. Disse arealene er ofte viktige vinterbeiter. De siste årene har også bruken av det merkede stinettet i fjellet økt. Stier med høy aktivitet og ferdsel kan virke som en barriere som villrein ikke våger å krysse. Jakta regulerer bestandene Villreinbestandene reguleres hovedsakelig gjennom jakt. Jakta er derfor viktig for å holde bestandene på et nivå som gjør at beiteressursene ikke overutnyttes. Målet for hvor stor villreinbestanden skal være bestemmes lokalt. Høsten 2016 ble det felt drøyt 6100 villrein i Norge. Det er snaut 400 færre rein enn i Flest dyr ble det felt på Hardangervidda. Her ble det skutt ca 1800 rein, en økning på knapt 170 dyr fra året før. Felte villrein etter villreinområde i Hardangervidda Snøhetta Ottadalsområdet Forelhogna Nordfjella Rondane Setesdal - Austhei Knutshø Setesdal - Ryfylke Sølnkletten Norefjell Reinsjøfjell Fjellheimen Våmur Roan Vest - Jotunheimen Lærdal Årdal Brattefjell - Vindeggen Blefjell Tolga øst Førdefjella Sunnfjord Skaulen - Etnefjella Side 12 / 14

13 Villreinbestandene reguleres hovedsakelig gjennom jakt. Jakta er derfor viktig for å holde bestandene på et nivå som gjør at beiteressursene ikke overutnyttes. Målet for hvor stor villreinbestanden skal være bestemmes lokalt. Høsten 2016 ble det felt drøyt 6100 villrein i Norge. Det er snaut 400 færre rein enn i Flest dyr ble det felt på Hardangervidda. Her ble det skutt ca 1800 rein, en økning på knapt 170 dyr fra året før. Felte villrein etter villreinområde i Hardangervidda Snøhetta Ottadalsområdet Forelhogna Nordfjella Rondane Setesdal - Austhei Knutshø Setesdal - Ryfylke Sølnkletten Norefjell Reinsjøfjell Fjellheimen Våmur Roan Vest - Jotunheimen Lærdal Årdal Brattefjell - Vindeggen Blefjell Tolga øst Førdefjella Sunnfjord Skaulen - Etnefjella Svartebotnen Antall Felt rein i 2014 Felt rein i 2015 Kilde: Hjorteviltregisteret Felt rein i 2016 Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) TILTAK Sikring av leveområder for villrein Det er viktig å sikre villreinens leveområder og opprettholde god balanse mellom mengde villrein og beitetilgang. Dette kan gi oss en frisk og robust villreinbestand. Villreinnemnder administrerer villreinområdene Ni villreinnemder (villrein.no) administrer villreinområdene i Norge. Villreinnemdene er statlige nemder som er oppnevnt av Miljødirektoratet. Alle kommunene i villreinområdene er representert i villreinnemdene. Sikring av leveområder Side 13 / 14

14 Det er viktig å sikre villreinens leveområder og opprettholde god balanse mellom mengde villrein og beitetilgang. Dette kan gi oss en frisk og robust villreinbestand. Villreinnemnder administrerer villreinområdene Ni villreinnemder (villrein.no) administrer villreinområdene i Norge. Villreinnemdene er statlige nemder som er oppnevnt av Miljødirektoratet. Alle kommunene i villreinområdene er representert i villreinnemdene. Sikring av leveområder Stortingsmelding nr 21 ( ), Rikets miljøtilstand, la grunnlaget for arbeidet med regionale planer som skal sikre villreinens leveområder. Planene skal fastsette en langsiktig arealforvaltning der villreinens behov for skal sees i sammenheng med andre brukerinteresser i fjellområdene. Fylkeskommunene skal i felleskap med kommunene lage regionale planer for villreinområdene Snøhetta og Knutshø, Rondane og Sølnkletten, Forollhogna, Ottadalsområdet, Hardangervidda, Nordfjella Setesdals Austhei og Setesdal Ryfylke. I dag er fire av de syv planene godkjente av Klima og miljødepartementet. Hvordan kan konflikter mellom villrein og ferdsel begrenses? Det finnes en rekke muligheter for å begrense eller regulere konflikter mellom villrein og menneskelig ferdsel. Her følger noen mulige tiltak: tilpasse sti og løypelegging stenging av turisthytter i deler av året planlegging av hytter, reiselivsbedrifter og turløyper ut fra kunnskap om villreinens trekkveier og sårbare områder informasjon og atferdsrettede tiltak sertifisering av naturbaserte reiselivsoperatører sterkere fokus på kanalisering av ferdsel gjennom tilretteleggingstiltak i arealplanleggingen stopp og parkeringsforbud på veistrekninger som er naturlige utgangspunkt for ferdsel inn i sårbare villreinområder Side 14 / 14