Møteinnkalling. Hovedsamarbeidsutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Hovedsamarbeidsutvalget Dato: Tid: 13:00 Sted: Fylkeshuset, Vegår Medlemmene innkalles med dette til møtet. Varamedlemmer innkalles etter nærmere beskjed. INNSTILLINGER: PS 17/19: Høring av forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. PS 17/20: Forprosjekt - ny videregående skole og idrettsanlegg i Tvedestrand Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. MS 17/4: Agder Arbeidsmiljø IKS - Årsrapport og regnskap for 2016 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Meldingen tas til etterretning. Eventuelle forfall bes snarest meldt til politisk sekretariat på e-post: hilde.skjulestad@austagderfk.no side 1 av 25

2 Saksliste Side Politiske saker 17/19 Høring av forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdannings-institusjoner. 3 17/20 Forprosjekt - Ny videregående skole og idrettsanlegg i Tvedestrand. 11 Meldingssaker 17/4 Agder Arbeidsmiljø IKS - Årsrapport og regnskap for Arendal, den Arild Eielsen leder side 2 av 25

3 Politiske saker 17/19 Høring av forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Bernt Skutlaberg Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedsamarbeidsutvalget /19 2 Administrasjonsutvalget /17 3 Utdanningskomitéen /13 4 Fylkestinget /49 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget går imot å innføre et nasjonalt forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. En vil beholde dagens regelverk med mulighet for lokale retningslinjer gjennom ordensreglementet. I de tilfellene der det ikke er hjemmel for å innføre lokale reguleringer bør dette skaffes til veie. 2. Fylkestinget vil anmode om at det utarbeides en nasjonal veileder som kan bistå lokale barnehage- og skoleeiere og ledere/rådgivere i slike saker. 3. Dersom departementets forslag om lovforbud likevel vedtas, forslår en at lovforbudet ikke gjøres gjeldende for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater. Disse gruppene er å regne som arbeidstakere og bør dermed omfattes av de regler som gjelder for øvrige ansatte i bedriften. En støtter også at sanksjoner mot elever/studenter/deltakere som bryter forbudet, må være de samme som ellers gjelder for ordensregelbrudd i utdanningsinstitusjoner. side 3 av 25

4 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår å ikke tilrå de foreslåtte lovendringene med nasjonalt forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. En ønsker å beholde dagens regelverk med mulighet for lokale retningslinjer gjennom ordensreglementet. I de tilfellene der det ikke er hjemmel for å innføre lokale reguleringer bør dette skaffes til veie. Videre foreslås det å anmode Kunnskapsdepartementet om å utarbeide en nasjonal veileder som kan bistå lokale barnehage- og skoleeiere og ledere/rådgivere i slike saker. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Kunnskapsdepartementet foreslår lovendringer (i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, folkehøgskoleloven, voksenopplæringsloven universitets- og høgskoleloven, fagskoleloven om introduksjonsloven) som innfører forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Forbudet skal gjelde i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Begrunnelsen er at barnehager og undervisningsinstitusjoner er arenaer for læring, integrering og kommunikasjon. Dersom ansatte, barn, elever eller studenter bruker plagg som helt eller delvis dekker ansiktet, kan det hindre god samhandling og kommunikasjon. Dette er avgjørende for et godt læringsutbytte og for at barn og unge skal føle seg trygge. Hensyn til sikkerhet, identifikasjon og hygiene nødvendiggjør også at ansiktet fullt ut er synlig i slike institusjoner. Et nasjonalt forbud vil ramme religiøse plagg som nikab og burka, men også finlandshetter, buff eller skjerf som er trukket opp over nesen. Hijab, som kun dekker håret og halsen, er ikke omfattet. Forbudet vil ikke ramme plagg som bæres for å beskytte mot kulde eller sterk sol eller verneutstyr som brukes av hensyn til helse og sikkerhet (munnbind, hjelm eller visir). I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er det muslimer i Norge som er medlemmer av et islamsk samfunn (per. 1. januar 2016). SSB kjenner ikke til hvor mange som bruker nikab eller burka, men tenketanken Minotenk anslår antallet til å være under 100 kvinner. Islamsk Råd Norge peker på at det er lite trolig at det finnes kvinner i Norge som bruker burka. Høringsfristen er satt til 20. september GJENNOMGANG AV NOEN AV HOVEDPUNKTENE I HØRINGSNOTATET I det følgende gis det en gjennomgang av hovedelementene i høringsnotatet med vekt på relevansen for videregående opplæring. Hele høringsnotatet ligger ved saken. 4.1 Gjeldende rett Hverken barnehageloven, voksenopplæringsloven eller introduksjonsloven har per i dag bestemmelser som gir hjemmel til å innføre lokale forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet. side 4 av 25

5 Bruk av ansiktsdekkende plagg i grunnskolen og videregående skole er heller ikke regulert i opplæringsloven, men skoleeier (kommuner og fylkeskommuner) gis kompetanse og plikt til å fastsette ordensreglement med regler og reaksjoner som skal gjelde for elevene innenfor rammene av opplæringsloven og annen generell lovgivning. Ansiktsdekkende plagg kan være til hinder for god kommunikasjon, noe som er avgjørende for at elever skal kunne lære og trives. Læring og trivsel ligger innenfor rammene av opplæringsloven og er sentrale elementer i den virksomheten skoleeier kan fastsette regler for. Dermed åpnes det for at ordensreglementet kan inneholde forbud mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Vilkåret er at forbudet er nøytralt utformet, er begrunnet i et saklig formål, er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Følgende kommuner har innført lokale forbud: Trysil, Folldal, Namsos, Verran, Ås, Enebakk, Frogn, Ski, Oslo og Førde, samt fylkeskommunene Akershus, Østfold, Møre og Romsdal og Buskerud. Ved de videregående skolene i Aust-Agder har spørsmålet om forbud mot ansiktsdekkende plagg aldri vært aktuelt. Derfor har det heller ikke vært vurdert tatt inn i ordensreglement. Universiteter, høgskoler og fagskoler kan fastsette forbud mot ansiktsdekkende plagg dersom institusjonene mener det er nødvendig av faglige hensyn. Forbudet må være nøytralt og ikke-diskriminerende. 4.2 Situasjonen i andre europeiske land Det er ingen konsensus i Europa om hvordan dette problemområdet bør håndteres. Ingen av de nordiske landa har innført nasjonale regler om bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og skoler. I Danmark er det opp til ledelsen ved utdanningsinstitusjonene å avgjøre hvordan elever og ansatte skal være kledt, og forbudet er tatt inn i ordensreglene ved flere institusjoner. I desember i fjor behandlet Folketinget et lovforslag om forbud mot tildekking i det offentlige rom. Forslaget ble forkastet. I Sverige har Skoleverket (tilsvarer den norske Utdanningsdirektoratet) utarbeidet nasjonale retningslinjer som slår fast at i skolen kan alle kle seg som de vil. Den svenske diskrimineringsloven er til hinder for å nekte elever og ansatte å gå med plagg som dekker ansiktet. Retningslinjene åpner likevel for at læreren, med støtte fra rektor, i gitt situasjoner kan be om at plagget tas av. Storbritannia har ikke nasjonale restriksjoner mot heldekkende hodeplagg. Statsministeren gikk i 2016 offentlig ut og avviste innføring av forbud. Skoler og universiteter kan bestemme egen kleskode. Frankrike var det første europeiske landet som innførte et generelt forbud mot bruk av plagg som dekker ansiktet i det offentlige rom (april 2011). Belgia kom etter samme år. Tyskland har ikke et generelt forbud. Den føderale konstitusjonelle domstolen har slått fast at det strider mot landets sekulære konstitusjon. Likevel åpner forbundskansleren for å vurdere et forbud der det er juridisk grunnlag for det. 16 delstater har lover som forbyr lærere å bruke synlige religiøse klær og symboler i offentlige skoler, inkludert ansiktsdekkende plagg. Flere av forbudene gjelder også elever. I Nederland vedtok underhuset at det skal være forbudt å dekke til ansiktet i utdannings- og helseinstitusjoner. Loven må behandles av overhuset før den kan tre i kraft. side 5 av 25

6 Menneskerettighetsdomstolen fastslo i 2014 at forbudet i Frankrike ikke er i strid med menneskerettighetene. 4.3 Arbeidsgivers styringsrett Arbeidsgivers rett til å regulere ansattes adferd på arbeidsplassen følger av styringsretten, som er retten arbeidsgiver har til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet samt retten til å treffe bestemmelser som angår arbeidsforholdene og virksomheten. Styringsretten må begrunnes i saklige hensyn og kan ikke være basert på kjønn, religion eller etnisk bakgrunn. I høringsnotatet legger Kunnskapsdepartementet til grunn at plagg som helt eller delvis dekker ansiktet kan være til hinder for god kommunikasjon, læring og trivsel. Læring og trivsel er viktige elementer i skole og barnehage. Dermed kan et forbud mot ansiktsdekkende plagg ha en saklig begrunnelse og være innenfor grensene for arbeidsgivers styringsrett. 4.4 Forholdet til religionsfriheten etter Grunnloven og internasjonale menneskerettskonvensjoner Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert innføringen av forbud mot ansiktsdekkende plagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner opp mot de menneskerettslige og konstitusjonelle rammene som følger av Grunnloven og internasjonale menneskerettskonvensjoner. Under følger en sammenfatning av de viktigste vurderingene og konklusjonene: - Den europeiske menneskerettsdomstolen mener at et forbud i offentlige barnehager og utdanningsinstitusjoner ikke er i strid med den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 9 om religionsfrihet dersom forbudet er begrunnet i hensynet til å sikre sosial integrasjon, læring om kommunikasjon. Et forbud i private institusjoner vil trolig heller ikke være i strid med samme artikkel 9. - Et forbud vil trolig ikke være i strid med Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 18 og barnekonvensjonens artikkel 14 om religionsfrihet. Utfallet av en eventuell klagesak for FNs menneskerettighetskomité vil imidlertid være usikker. - Det er ikke holdepunkter for å anta at et forbud vil være i strid med retten til privatliv, ytringsfrihet eller forbud mot diskriminering i Grunnloven og internasjonale konvensjoner (EMK, SP, barnekonvensjonen). I Lovavdelingens vurderinger tillegges hensynet til kommunikasjon og læringsutbytte i undervisningssituasjoner vekt. Lovavdelingen konkluderer under noe tvil med at det trolig heller ikke vil være i strid med religionsfriheten. 4.5 Mulige konsekvenser av forbud På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har The European Wergeland Center (Wergelandsenteret) og Senteret for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HLsenteret) gjort oppsummeringer av forskning på forbud mot ansiktsdekkende plagg i noen europeiske land. side 6 av 25

7 Studier som ser på erfaringene til og motivasjonen hos kvinner som bruker ansiktsdekkende plagg, viser at mange muslimske kvinner bruker plagget frivillig som uttrykk for: - religiøs overbevisning, - identitetssøk/eksperimentering, - opposisjon mot autoriteter (foreldre, lærere) eller oppfatning av problematiske sider med vestlige verdier og majoritetskulturen, - motreaksjon på det kvinnene opplever som manglende anerkjennelse av muslimer og muslimsk identitet. Mens den offentlige debatten ofte er opptatt av tvangselementet i bruk av religiøse hodeplagg, finner en lite belegg i forskningslitteraturen for dette. Likevel kan tvang ikke utelukkes. Press fra familie, nærmiljø og jevnaldrende i samme situasjon kan spille inn. Rapporter fra land som har innført forbud viser at forbud kan medføre negative konsekvenser for muslimske kvinner som bestemmer seg for å bruke ansiktsdekkende plagg. De opplever muslimhat og stigmatisering som gjør at de unngår offentlige steder. De trekker seg tilbake og ekskluderes dermed fra å delta i deler av samfunnet. HL-senteret viser til forskningslitteratur som indikerer at kategoriske forbud kan øke symbolverdien av nikab/burka og bidra til at det blir en kampsak. Forbud kan dermed ha motsatt effekt enn hva som var tiltenkt og kan føre til intoleranse og utenforskap. HL-senteret mener det er grunn til å anta at et nasjonalt forbud vil oppfattes som et langt sterkere signal enn lokale forbud, og at et nasjonalt forbud vil kunne bidra til å gi ansiktsdekkende plagg en økt identitetspolitisk dimensjon plagget får en utvidet betydning som protestuttrykk og kampsak. Dette kan øke avstanden mellom majoritetssamfunnet og muslimer som minoritet. Det pekes på at forbudet i Frankrike har ført til konflikt, tilspissede situasjoner og opptøyer. 4.6 Departementets vurderinger Kunnskapsdepartementets utgangspunkt er at en ikke ønsker at elever, studenter og ansatte dekker til ansiktet i undervisningssituasjoner. Det hindrer samhandling, kommunikasjon og et godt læringsmiljø. Likestilling og kvinners frihet er viktige verdier i det norske samfunnet som begrunner et nasjonalt forbud. Det vil gi signal om at en ikke aksepterer en praksis som kan begrense kvinners frihet til på delta på lik linje med menn. En mener at problemstillingene rundt bruk av nikab og burka i barnehage og utdanningsinstitusjoner er så prinsipielt viktig at det bør løftes opp fra lokalt nivå til avgjørelse i vårt øverste folkevalgte organ. Et nasjonalt forbud vil gi like regler i hele landet, og lokale myndigheter og utdanningsinstitusjoner slipper å ta stilling til problemstillingen. Det gir også større forutsigbarhet for de som blir rammet. 4.7 Rekkevidden av forbudet i skolen Kunnskapsdepartementet foreslår at forbudet skal gjelde for elever og de som arbeider på skolen og som er i kontakt med elevene lærere, assistenter, lærerstudenter i praksis og administrativt ansatte som har mye elevkontakt. Ansattgrupper som rengjøringspersonale og vaktmestre faller utenfor fordi de i mindre grad er i kontakt med elever. Forbudet omfatter ikke elevers foresatte. Høringsnotatet ber om høringsinstansenes syn på om lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater skal omfattes av forbudet. På den ene side er disse å regne som side 7 av 25

8 arbeidstakere og dermed omfattet av de regler som gjelder i bedriften. Den enkelte lærebedrift kan, i kraft av styringsretten, fastsette og håndheve regler for adferd her. Det er naturlig at arbeidsgiver har samme regler for både læringer/praksiskandidater/lærekandidater og ordinært ansatte. På den annen side skal lærlinger/praksiskandidater/lærekandidater få opplæring i likhet med de som mottar opplæring i skole. Langt på veg er det samme hensyn til kommunikasjon og samspill som gjør seg gjeldende i læresituasjonen i en bedrift som i skole. Dette taler for at forbudet også bør gjelde for opplæring i bedrift. Dessuten har lærebedriftene samme behov som skoleeier for å kunne støtte seg på nasjonale regler. 4.8 Sanksjoner Høringsnotatet foreslår ingen felles, nasjonale sanksjoner, men at det bør være opp til skoleeier, gjennom ordensreglementet, å bestemme hva som skal iverksettes hvis elever bryter forbudet mot bruk av ansiktsdekkende plagg. Før sanksjoner vurderes, bør skolen samtale med eleven det gjelder for å avdekke årsaken til bruddet på forbudet, forklare eleven ulempene med å dekke til ansiktet og overtale eleven til å ta av plagget. I høringsnotatet nevnes det ingen andre sanksjoner enn de som allerede finnes i gjeldende ordensreglementet (jf. 8 i Ordensreglement for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder). Når det gjelder ansatte, legger departementet også opp til at arbeidsgiver gjennom dialog forsøker å finne fram til løsninger som bidrar til at forbudet respekteres. Hvis dialog ikke fører fram, åpner høringsnotatet for å gi skoleeier plikt til å anmode den ansatte om å fjerne det aktuelle plagget, samt hjemmel til mer inngripende reaksjoner som bortvisning og oppsigelse. Departementet anser at avskjed eter arbeidsmiljølovens vil være en uforholdsmessig reaksjon. 5. FORSLAG TIL NY LOVTEKST Hele forslaget til ny lovtekst kan leses i høringsnotatet som ligger ved (s ). Her tas kun med forslaget til ny tekst i opplæringsloven. Opplæringslovens 9-7 skal lyde: 9-7 Forbod mot bruk av klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet Elevar skal ikkje bruke klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet - i undervisninga - i friminutt på skolen sitt område - på turar og arrangement i regi av skolen - når skoleeigar tilbyr leksehjelp etter 13-7a - i skolefritidsordninga med mindre bruken av slike plagg er grunngitt i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold. Skoleeigar kan regulere i ordensreglementet kva reaksjonar som skal nyttast ved brot på første ledd. side 8 av 25

9 Dei som arbeidar på skolen og som er i kontakt med elevane, skal ikkje bruke klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet i arbeidstida, med mindre bruken av slike plagg er grunngitt i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold. Dersom nokon opptrer i strid med forbodet, skal skoleeigar be vedkomande om å ta bort plagget som dekkjer ansiktet. Tar ikkje vedkomande bort plagget, skal skoleeigar be vedkomande om å forlate skolens område for resten av arbeidsdagen. Gjentekne brot på føresegna kan gje grunnlag for oppseiing etter reglane i arbeidsmiljølova kapittel FYLKESRÅDMANNENS VURDERINGER Fylkesrådmannen deler Kunnskapsdepartementets syn på at utdanningsinstitusjoner av alle slag er viktige arenaer for integrering, læring og kommunikasjon. Plagg som dekker ansiktet kan være til hinder for samhandling og kommunikasjon og ha en negativ påvirkning på andres utbytte av undervisningen. Læring, sosialisering og integrering foregår i hele skolesamfunnet i samspillet mellom elever og mellom elever og lærere/ansatte. Dermed kan bruk av ansiktsdekkende plagg virke hindrende på prosesser som utdanningssystemet tar sikte på å fremme. Fylkesrådmannen er likevel usikker på om et nasjonalt lovforbud er vegen å gå. Lokale reguleringer gjennom bestemmelser i ordensreglementet kan oppfattes som mindre drastiske og alvorlige enn et nasjonalt forbud i lovs form. Til nå er omfanget av bruk av ansiktsdekkende plagg meget begrenset (under 100 kvinner i Norge), og i Aust-Agder og mange andre fylkeskommuner har problemstillingen til nå ikke vært aktuell. Ulike regionale og lokale utfordringsbilder bør tilsi lokale retningslinjer i stedet for nasjonalt lovforbud. Fylkesrådmannen legger også vekt på at forskning peker på at et nasjonalt lovforbud kan få utilsiktede negative konsekvenser, både for kvinner som ønsker å bruke ansiktsdekkende plagg, for integreringen og for konfliktnivået i samfunnet. Et nasjonalt forbud kan skape tilspissede situasjoner der ansiktsdekkende plagg blir brukt som protestuttrykk og kampsak. Dette kan hindre god inkludering og føre til at elever og studenter dropper ut av undervisningen og trekker seg tilbake fra samfunnet. Lokale retningslinjer vil lettere bidra til å skape gode lokalt tilpasset løsninger gjennom dialog og gjensidig forståelse. Fylkeskommuner og kommuner som har innført reguleringer gjennom ordensreglementet, legger til rette for at skolene kan løse denne type utfordringer på lavest mulig nivå. Dialog med jentene og kvinnene det gjelder i et inkluderende skolemiljø er å foretrekke, her som på alle andre utfordringsområder i utdanningssektoren. 7. KONKLUSJON Fylkesrådmannen foreslår å gå imot de foreslåtte lovendringene med nasjonalt forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. En ønsker å beholde dagens regelverk med mulighet for lokale retningslinjer gjennom ordensreglementet. I de tilfellene der det ikke er hjemmel for å innføre lokale reguleringer bør dette skaffes til veie. Fylkesrådmannen foreslår at en anmoder om at det utarbeides en nasjonal veileder som kan bistå lokale barnehage- og skoleeiere og ledere/rådgivere i slike saker. side 9 av 25

10 Dersom departementets forslag om lovforbud likevel vedtas, forslår fylkesrådmannen at lovforbudet ikke gjøres gjeldende for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater. Disse gruppene er å regne som arbeidstakere og bør dermed omfattes av de regler som gjelder for øvrige ansatte i bedriften. En støtter også at sanksjoner mot elever/studenter/ deltakere som bryter forbudet, må være de samme som ellers gjelder for ordensregelbrudd i utdanningsinstitusjoner. 8. TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer saken for hovedsamarbeidsutvalget i møte 28. august 2017 med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Fylkesrådmannen fremmer saken for administrasjonsutvalget i møte 29. august 2017 med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Vedlegg Høringsnotat om forbud mot å heldekkende ansiktsplagg i barnehager og utdanningsin(3) side 10 av 25

11 17/20 Forprosjekt - Ny videregående skole og idrettsanlegg i Tvedestrand. Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Kai Valthyr-Hansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedarbeidsmiljøutvalget /5 2 Hovedsamarbeidsutvalget /20 3 Administrasjonsutvalget /18 4 Utdanningskomitéen /14 5 Fylkestinget /51 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Forprosjektet for bygging av ny videregående skole og idrettsanlegg i Tvedestrand, hvorav fylkeskommunens andel utgjør m2 BTA godkjennes. 2. Brutto investeringsramme for fylkeskommunens byggeprosjekt settes til 600 mill. kroner. I dette beløpet ligger tomte- og byggekostnader, utgifter til undervisningsutstyr og kunstnerisk utsmykking, samt utgifter til internveger og nytt kollektivknutepunkt langs fv Vedtak om bygging av ny videregående skole i Tvedestrand er basert på en forutsetning om at Tvedestrand kommune vedtar bygging av idrettshall på m2 BTA samt tilhørende utendørs idrettsanlegg med en total kostnadsramme på 230 mill. kroner. 4. Det inngås en NS 8407 totalentreprisekontrakt med Veidekke AS for bygging av fylkeskommunens andel av prosjektet som består av videregående skole med tilhørende utomhusarealer. 5. Ny fylkesveg mellom E18/Grenstøl og fv. 410, samt gang- og sykkelveg langs fv. 410 frem til skolen, bygges som eget prosjekt med en kostnadsramme på 85 mill. kroner. Kostnadene innarbeides i handlingsprogram for fylkesveger og kommende budsjett og økonomiplan. Det fremmes egen oppstartssak for prosjektet. 6. Kostnadene innarbeides i økonomiplan og budsjett. side 11 av 25

12 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen tilrår at forprosjekt for bygging av ny videregående skole og idrettsanlegg i Tvedestrand godkjennes og prosjektet realiseres i tråd med forprosjektets innholdselementer. Aust-Agder fylkeskommune og Tvedestrand kommune har, basert på en rammeavtale partene imellom (FT 22/2016) i fellesskap utarbeidet et komplett forprosjekt for en ny videregående skole og idrettsanlegg i Tvedestrand. Forprosjektet er utarbeidet gjennom en samspillsprosess med Veidekke AS og fasilitert av felles ekstern prosjektledelse, WSP Norge AS. Ny videregående skole og idrettsanlegg i Tvedestrand skal bygges som et plusshus og vil fremstå som et topp moderne skoleanlegg med en rasjonell og effektiv arealutnyttelse. Skoleanlegget er planlagt som et integrert konsept med vektlegging av fellesarealer i sentrum, nærhet til elevtjenester, fleksibilitet i romløsninger og ellers store muligheter for differensiert og tilpasset opplæring. Skolen vil ha en integrert sammenheng med idrettsanlegget som gir unike muligheter både innenfor kroppsøvingsfag for alle elevene og utdanningsprogrammet idrettsfag. Deler av skoleanlegget vil også kunne benyttes i sammenheng med idrettsarrangementer. Skolen og idrettshallen vil samlet ha en størrelse på m2 BTA hvorav skolen er på m2 BTA og idrettshallen m2 BTA. Aust-Agder fylkeskommune skal bygge og bekoste skolebygget og Tvedestrand kommune skal bygge og bekoste idrettshallen inklusiv utvendig kunstgressbane, idrettsanlegg med mer. Kostnaden for øvrige veg- og utomhusarealer er fordelt iht. en omforent tomtefordelingsplan partene imellom. Parallelt med utbygningen av skolen vil det som et eget prosjekt bli bygd ny fylkesveg fra E18/Grenstøl til fv. 410, samt ny gang- og sykkelveg langs fv. 410 frem til skolen. Disse prosjektene vil ha en kostnadsramme på 85 mill. kroner. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Tvedestrand og Åmli videregående skole er den største skolen i øst-regionen med ca. 500 elevplasser og ca. 120 ansatte. Skolen har i dag undervisning på fire forskjellige steder, i Tvedestrand (Studiespesialisering), på Holt (Naturbruk, Helse og oppvekstfag og Studiespesialisering med hverdagslivstrening), på Fiane (Bygg- og anleggsteknikk) og i Åmli (Idrettsfag og Helse- og oppvekstfag). Etter fylkestingets behandling av sak om Videregående skoler struktur og utfordringer, sak 13/36 i 2013, har det vært arbeidet videre med vedtaket om at det skulle bygges en ny videregående skole i Tvedestrand. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Fylkestinget har behandlet en rekke saker vedrørende ny videregående skole i Tvedestrand. De fleste av disse er omtalt i sak 56/2015 «Bygging av ny videregående skole i Tvedestrand - funksjons- og romprogram» og sak 22/2016 «Rammeavtale med Tvedestrand kommune». side 12 av 25

13 I sak 56/2015 «Bygging av ny videregående skole i Tvedestrand - funksjons- og romprogram» ble følgende vedtatt: 1 Fylkestinget slutter seg til det framlagte forslag til funksjons- og romprogram for ny videregående skole i Tvedestrand. Skolen bygges innenfor en bruttoramme på kvm. 2 Det forutsettes at Tvedestrand kommune bygger idrettshall og utendørs idrettsanlegg, som ferdigstilles parallelt med den nye skolen. Fylkesutvalget gis fullmakt til å inngå avtale med Tvedestrand kommune om leieforhold i anlegget. 3 Kostnadsrammen for fylkeskommunens andel av prosjektet settes til 620 millioner kroner. Denne inkluderer inventar, utstyr og kunstnerisk utsmykking. Investeringsrammen innarbeides i kommende økonomiplaner. 4 Under forutsetning av at avtale med Tvedestrand kommune blir inngått, slutter fylkestinget seg til den fremlagte framdriftsplanen, som indikerer oppstart av reguleringsarbeider høsten 2015, oppstart av byggearbeider vår/sommer 2017 og ferdigstilling av det nye skoleanlegget til skolestart høsten Fylkestinget går inn for at entrepriseformen plan og design totalentreprise med samspill benyttes, og at det arbeides videre med en intensjon om å ta i bruk nye innovative innkjøpsmetoder der samarbeid og samhandling med leverandører i næringslivet og FoU-miljøer blir viktig. 6 I funksjons- og romprogrammet inkluderes også et rom bygd etter "NS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse" til bruk for skolen og til utlån utenom skoletid. 7 Det forutsettes bruk av godkjente lærebedrifter med lærlinger hos alle involverte, samt nulltoleranse i forhold til sosial dumping og arbeidsmarkedskriminalitet. Antall leverandører begrenses til 2 ledd. I sak 22/2015 «Rammeavtale med Tvedestrand kommune» ble følgende vedtatt: 1. Rammeavtalen med Tvedestrand kommune om rettigheter og plikter knyttet til bygging av ny videregående skole, idretts- og nærmiljøanlegg og utenomhusanlegg på Mjåvann-området i Tvedestrand godkjennes. 2. Fylkesutvalget får fullmakt til å inngå senere avtaler basert på rammeavtalen. 3. Fylkesrådmannen får fullmakt til å undertegne rammeavtalen. 4. Den nye videregående skolen i Tvedestrand forutsettes å stå ferdig til skolestart i Det ble i sak 14/71 Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan pkt. 11 fattet vedtak om at ny skole i Tvedestrand skal bygges som plusshus. side 13 av 25

14 For øvrig ble det i forbindelse med lokaliseringen av den nye skolen til Mjåvann også vedtatt å bygge ny veg mellom Grenstøl og fv Denne vegen er i fylkesvegplanen anslått å koste 55 mill. kroner. I tråd med vedtaket i sak 56/2015 har det i felleskap med Tvedestrand kommune vært gjennomført en offentlig plan og design anbudskonkurranse for ny videregående skole og idrettsanlegg i Tvedestrand. Konkurransen ble vunnet av Veidekke AS med prosjektet KAPLA. Det har deretter vært gjennomført en samspillsfase som har ledet frem til et ferdig felles forprosjekt klart til politisk behandling hos begge parter. 4. ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV FORPROSJEKTET Byggeprosjektet ble igangsatt med en konkurranse; Åpen anbudskonkurranse med påfølgende samspillfase og totalentreprise, hvor deltakende firma skulle stille med komplett lag av arkitekt, rådgivere og entreprenører. Hovedmålsettingen med valg av konkurranseform var todelt, hvor både økt kvalitet på leveransene og utvikling av leverandørmarkedet stod sentralt. I etterkant av den åpne konkurransen har det vært en grundig prosess der byggherre, brukere, eksterne interessenter, arkitekt, rådgivere og entreprenører i fellesskap har utarbeidet et skisseprosjekt. Forprosjektet er en forlengelse og ytterligere detaljering av dette. Forprosjekteringsarbeidet er basert på følgende underlag: FORK (Funksjons- og romprogram) Konkurransegrunnlag totalentreprise med løsningsforslag Mulighetsstudiet Forslag til reguleringsplan Skisseprosjekt, mars 2017 Geotekniske og miljøtekniske grunnundersøkelser av tomten Arbeidet med forprosjektet følger prinsippene om åpen bok. Det betyr i praksis at all kommunikasjon, alle typer dokumenter og informasjon er tilgjengelig for alle prosjektdeltakere. Dette gjelder også dokumenter som vanligvis regnes som interne og forretningsmessige dokumenter. Prinsippet om åpen bok gjelder for alle deltakere i prosjektet, også samtlige av totalentreprenørens samarbeidspartnere. En av hovedfordelene med en samhandlingsmodell er at det er større rom for å endre på tilbudte løsninger i forprosjektet uten at det medfører unødig administrativt arbeid. Når brukere involveres tidlig i utformingsprosessen, med å raffinere tegninger og løsningskonsepter, økes kvaliteten på leveransene. Det øker også sannsynligheten for fornøyde brukere. Samhandlingsmodeller er på den annen side krevende, da det er mange avhengigheter mellom forskjellige fag i løsningsutformingen. Brukerne må respondere raskt på forespørsler for ikke å forsinke prosjekteringsarbeidet. Dette har brukerne klart på en god måte i forprosjektet. Aust-Agder fylkeskommune, Klimapartnere og Universitetet i Agder deltar i interregprosjektet Green Building A-Z. I dette prosjektet, hvor også danske og svenske partnere er med, er ny videregående skole og idrettsanlegg i Tvedestrand det desidert største og viktigste pilotprosjektet. Universitetet i Agder har deltatt i forprosjektet for å vurdere hvordan analyser og beslutningsprosesser påvirker valg av løsninger. De ser også på muligheten for å drive side 14 av 25

15 følgeforskning etter byggeprosjektet er ferdig, for å evaluere hvordan de valgte løsninger fungerer i driften av bygget. 4.1 Forprosjektets leveranser Det er fra kåring av konkurransevinner til dagens forprosjekt, lagt ned betydelig arbeid av byggherre, entreprenør, brukerne og eksterne interessenter slik at forprosjektets leveranser er i overensstemmelse med bestilling fra fylkestinget, FORK ens og offentligrettslige krav samt forventninger fra brukerne og eksterne interessenter. Forprosjektet har følgende leveranser: Forprosjektrapport Tegninger o Arkitekttegninger: Plantegninger Snitt Fasader Himlingsplaner Gulvplaner Veggplaner o Fundamentering og dekkeplaner o Branntegninger o Akustikktegninger o El-tegninger og -skjemaer o VVS-tegninger og -skjemaer o Situasjonsplan, vegplan og utomhusplan Utredninger og analyser som har lagt til grunn for beslutninger i forprosjektet BIM-modell (Building Information Modeling) Kalkyle for entreprisekostnader og detaljert kalkyle fra entreprenør Usikkerhetsvurdering Arealoversikt Miljøoppfølgingsplan Det er et omfattende materiale som er utarbeidet i forprosjektet, spesielt på tegningssiden, og mange av skissene og planene er svært store datafiler. Derfor legges ved saken de vedlegg og tegninger som oppfattes som mest relevante for å gi et grunnlag for beslutning i fylkestinget. Se vedleggsoversikt for hvilke vedlegg som legges ved saken. 4.2 Samarbeidet Aust-Agder fylkeskommune/tvedestrand kommune Samarbeidet mellom Aust-Agder fylkeskommune og Tvedestrand kommune er regulert gjennom en rammeavtale, ref. FT sak 22/2015. Avtalen omfatter rettigheter og plikter knyttet til bygging av ny videregående skole, idretts- og nærmiljøanlegg og utenomhusanlegg på Mjåvann-området i Tvedestrand. Avtalen fastsetter hovedprinsippene for eierforhold, driftsansvar og fordeling av kostnader. Prinsippene i rammeavtalen gjelder for hele prosjektperioden. Aust-Agder fylkeskommunes vedtak om bygging av ny videregående skole i Tvedestrand er bygget på en grunnleggende forutsetning om at Tvedestrand kommune forplikter seg til å bygge idrettshall, utendørs idrettsanlegg og nærmiljøanlegg som ferdigstilles parallelt med side 15 av 25

16 den nye skolen. Aust-Agder fylkeskommune skal betale leie for bruken og leiesummen skal fastsettes i egen avtale. Leieavtalen er for øyeblikket under utarbeidelse og forventes omforent og ferdigstilt i løpet av august Tvedestrand kommune tar sikte på å fremme saken om leieavtalen samtidig med saken om byggeprosjektet i kommunestyret den Fylkesutvalget vil få saken om leieavtalen til behandling i oktober. Det forventes at en årlig leiesum vil ligge i størrelsesorden 6 mill. kroner. Det har vært svært krevende forhandlinger med kommunen. Fylkesrådmannen kommer tilbake til dette i saken om leieavtalen for idrettsanlegget. Fylkeskommunen og kommunen skal ha ansvaret for drift og vedlikehold av egne bygg, anlegg m.v. I løpet av prosjektperioden vil man vurdere alternative løsninger for driften, hvor målet er å etablere en mest mulig praktisk og økonomisk gunstig driftsform for begge parter. Egen avtale om dette vil, ved enighet mellom partene, bli inngått på et senere tidspunkt. 4.3 Tvedestrand kommunes del av prosjektet Tvedestrand kommune skal i hovedsak bygge innvendige og utvendige idrettsarealer. Det samlede bruttoarealet på bygningsmassen er m2. I tillegg kommer et stort utomhusareal. Den økonomiske rammen er satt til 230 millioner. Hovedfunksjonene innendørs er en stor idrettshall med tribuner på to sider av hallen, rom med klatre- og buldrevegg samt rom for henholdsvis kondisjons-, styrke- og motorisk trening. I tillegg kommer garderober, kiosk og diverse lagerrom. Ut over idrettsarealene skal Tvedestrand kommune bygge et aktivitetsrom med tilhørende møterom som kan brukes av lag og foreninger i kommunen. Anlegget har egen inngang og kan avstenges fra skolen for bruk på kveldstid. Utendørs skal det etableres kunstgressbane for fotball. Rundt kunstgressbanen skal det bygges 6-felts løpebane hvor det også blir tilrettelagt for hinderløp med vanngrav, lengde- og høydehopp samt stavsprang. Det etableres også en kastebane for spyd, diskos, kule og slegge. Kastebanen vil også kunne nyttes som reserveparkeringsplasser ved behov. I tillegg bygges det tre sandvolleyballbaner og en sandhåndballbane. 5. SENTRALE FØRINGER FRA ROM OG FUNKSJONSPROGRAMMET (FORK) 5.1 Areal I rom- og funksjonsprogrammet ble skolens funksjonelle nettoareal programmert til m2. Gjennom skisse- og forprosjektet har det blitt arbeidet betydelig med optimalisering av romutforming- og plassering. I denne prosessen har det vært høy fokus på å imøtekomme brukerbehov, men også å forholde seg til rammen av programmert areal. Nettoarealet har økt med 13 m2 i forprosjektet i forhold til programmert areal. For å komme frem til bruttoarealet i rom- og funksjonsprogrammet benyttet man seg av en brutto-/nettofaktor. Denne ble satt til 1,45 (nettoareal x 1,45 = bruttoareal). Det samlede bruttoarealet i skolen ble da beregnet til m2. Prosjektet har gjennom forprosjektet prosjektert det faktiske bruttoarealet og dette er på m2. Økningen i bruttoareal kan i all hovedsak forklares med to forhold. Byggets arkitektoniske utforming og det at bygget er tilpasset terrenget medfører at man får et noe mindre bruttoarealeffektivt bygg. I tillegg har det vist seg at de tekniske installasjonene som må til for å klare å levere på de ambisiøse side 16 av 25

17 klima- og miljøkravene i prosjektet har vært mer arealkrevende enn antatt i programmeringsfasen. Samlet sett oppfatter man at disse forholdene er såpass sentrale for prosjektet at økningen i bruttoareal kan forsvares når man har klart å holde seg innenfor den økonomiske rammen som anbefales. 5.2 Klima og miljø To svært sentrale føringer har vært at skolen skal være et plusshus og et nasjonalt fyrtårn for lavutslippssamfunnet. Etter å ha vurdert flere ulike alternativ for hvilken definisjon på plusshusprosjektet en skulle bruke, så ble det besluttet å bruke Plusshusdefinisjonen fra FutureBuild. Denne krever at bygget skal ha en beregnet overskuddsenergiproduksjon på 2 kwh/m2 pr år. Dette er oppnådd gjennom sterkt fokus på en energieffektiv bygningskropp, omfattende isolering, høy tetthetsgrad i tillegg til effektiv bruk av markedsledende teknologi innenfor solceller, varmepumper med energibrønner samt høyeffektive varmegjenvinnere for å nevne noe. For å redusere bygningens bruk av materialer som det er knyttet store klimagassutslipp til produksjon av, har en sammen med entreprenøren funnet gode løsninger som reduserer bruk av stål og betong, mens bruken av tre øker blant annet i form av trefiberisolasjon, massivtre og limtrebjelker. Fylkeskommunen har fått tilsagn om støtte på 5 millioner kroner fra Miljødirektoratet for å dekke opp for merkostnader knyttet til disse tiltakene. Bruk av livsløpsbetraktninger (LCC) har også påvirket bygningsløsningen slik at det er valgt energiløsninger og materialer som er økonomisk og miljømessig gunstige sett i et 60 års perspektiv. De foreslåtte tiltakene som ble søkt støtte om vil i seg selv medføre en reduksjon av CO2 på opp mot tonn CO2 i forhold til opprinnelig tilbudt løsning. Fylkesrådmannen ønsker å søke Enova-støtte til bygging av skolen. Det er hovedsakelig to tiltak som vil bli fremhevet i søknaden. Skolen vil ha store solcellearealer og vil med dette produsere store mengder strøm. Utfordringen er at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom når strømmen produseres og når den skal tas ut. For å kunne møte denne utfordringen er det ønskelig å installere store batteripakker som både vil kunne bidra til å avlaste skolens strømbehov ved maks-belastning, men vil også kunne brukes til å kjøpe og selge strøm på økonomisk gunstige tidspunkt. Dette avhenger av et smartstyringssystem, noe som også vil inngå i søknaden. Det andre tiltaket som man vil søke støtte om er å kunne utnytte varme fra banevarmeanlegget under kunstgressbanen til å lade energibrønnparken på sommeren. På denne måten bruker en termisk energi fra banen på sommerstid til å forbedre arbeidsbetingelsene, og dermed også energieffektiviteten, til energibrønnene på vinterstid. Ingen av disse tiltakene er budsjettert med i prosjektet p.t. så man vil være avhengig av støtte fra Enova for å få realisert dem. Dette vil en komme tilbake til i egen sak. 5.3 Pedagogikk Skolebygget, og oppbygningen av dette, vil være en viktig rammefaktor for utøvelse av skolens fremtidige undervisning og eventuelle endringer i pedagogisk tilnærming til undervisningen. Prosjektet har hatt et langsiktig perspektiv når disse forholdene har blitt vurdert og prøvd å se hvordan andre land og utdanningsinstitusjoner ser på utviklingen av side 17 av 25

18 fremtidens utfordringer og muligheter innenfor den pedagogiske tilnærmingen. Viktige resultater for utformingen av skolen er: - Store klasserom. Dette gir fleksibilitet til å utnytte rommene på forskjellige måter, med forskjellige innredningsvarianter avhengig av den kontekst en ønsker å gi undervisning i. - Samlingsplasser og innbydende fellesarealer. Man ønsker å trekke elevene ut fra klasserommene og ut i både lokale og mer sentraliserte samlingsplasser og fellesarealer. At enkelte elever har større ønske om å oppholde seg på mindre samlingsplasser har også blitt imøtekommet. - Få blindkorridorer hvor man er tvunget til å gå lange korridorer for å komme seg til ønskede rom. Dette vil gi mer fleksible gangmønstre og en økt følelse av trygghet. - Åpenhet med mulighet for å få fred. Prosjektet har åpenhet og transparens som uttrykte mål. Dette har blitt søkt ivaretatt ved å gi gode muligheter for både inn- og utsyn i skolen. Bruk av glass plassert slik at dagslys også tilkommer grupperom og korridorer, mesanin over verkstedområdet og store åpne trappeganger bidrar til en åpen og transparent følelse. Samtidig har man måttet balansere dette ønsket mot at det ikke unødig skal forstyrre undervisningen. Til dette har romplassering, frosting av glass samt brystning av glassvegger blitt brukt. For å få best mulig effekt av bygget som rammevilkår for undervisningen, må også de som skal stå for undervisningen kunne bruke bygget og de muligheter bygget gir. Det vil i det videre derfor bli fokusert på hvordan man konkret skal utnytte denne fleksibiliteten, samt hvordan ulike læringsmønstre som kan understøttes av forskjellige innredningsmønstre for å nevne noe. Skolen har blå-grønt naturbruk som et satsingsområde. Det vil etableres et Aquaponianlegg i bygget hvor fiskeoppdrett og dyrking av grønnsaker i innendørs drivhus foregår i et lukket system. Aquaponianlegget vil også kunne brukes av andre naturfag i deres undervisningsopplegg, og er et godt eksempel på en bygningsfunksjon som fremmer tverrfaglige undervisningsmuligheter. 5.4 Teknologi Teknologi har vært viktig i prosjektet. Dette for å: - understøtte kostnadseffektiv drift i et livsløpsperspektiv - tilby teknologiske og elektroniske redskaper til undervisningsformål Bygg, og spesielt bygg med høye klima og miljømål, er i dag svært teknologiavhengige. Prosjektet har arbeidet for å skape en fleksibel og effektiv plattform for drift av bygget som legger til rette for god driftsøkonomi, godt inneklima og effektive læringsmiljøer. Det legges opp til å bruke et topp moderne sentralt driftsstyringsanlegg (SD-anlegg) med utstrakt integrasjon med tekniske installasjoner. Anlegget har mange integrasjoner og flere utfører sammensatte operasjoner slik som kontrollering av temperatur, lysmengde, solskjerming utført som en sammensatt og automatisert operasjon. Det er lagt opp til en stor mengde målere, både for strømforbruk og vannforbruk. Dette for effektivt å kunne overvåke forbruk, avdekke avvik og gjennomføre eventuelle justeringer. De tekniske installasjonene skal også kunne brukes som en del av undervisningen på skolen. Teknologi og spesielt data- og internettbasert teknologi spiller en viktig rolle i elevenes hverdag. Slik teknologi gir mange muligheter, men skaper også situasjoner som må styres. I den videre prosessen vil prosjektet sammen med både skole, sentraladministrasjonen, IKT- side 18 av 25

19 Agder og andre relevante samarbeidspartnere arbeide for å se på mulighetsrommet som finnes innenfor data- og internettbasert teknologi og utarbeide et målbilde for videre bruk av dette på skolen. 5.5 Nyskapende arkitektur Fylkeskommunen ønsket å bygge et bygg som ikke er bygget før med nyskapende arkitektur som både er i samspill med naturen og med elementer fra lokal byggeskikk. I juryeringen ble dette vektlagt og vurdert inngående. Det tilbudte løsningsforslaget har utpreget nyskapning i sin formgivning, samtidig som det har klart å ta inn over seg samspillet med naturen og hvordan bygg i Tvedestrand historisk har blitt bygd. Fokus på å tilpasse bygget i terrenget, bruk av tre både innvendig og utvendig samt minimalisere unødig terrengtilpasning har vært viktig for prosjektet. 5.6 Sikkerhet og beredskap Sikkerhets- og beredskapshensyn har vært utredet i prosjektet i samarbeid med både sikkerhetsrådgiver og politi. En samlet vurdering fra dette arbeidet gjør at skolen vil få noe mer begrenset innsyn i visse soner enn det en kunne lagt opp til. Det vil i tillegg bli brukt en kombinasjon av skallsikring, elektroniske romlåser og nøkkellåser. Toveis talevarsling vil bli etablert og mulighet for kameraovervåkning vil også bli tilrettelagt for. Den endelige løsningen for hvordan dette skal realiseres vil komme etter at det er utført en risiko- og sårbarhetsanalyse. 6. TOMT, REGULERINGSFORHOLD OG NY INFRASTRUKTUR Aust-Agder fylkeskommune kjøpte tomten ved Mjåvann på totalt 145 mål. Hovedføringen fra rammeavtalen med Tvedestrand kommune var at fylkeskommunen og Tvedestrand kommune selv skulle eie det arealet som egne bygninger og anlegg er etablert på, samt et naturlig tilleggsareal rundt disse. Videre skulle den konkrete fordelingen av arealet avtales nærmere underveis i prosessen. Hovedføringene for fordelingen av tomtearealet og byggenes seksjoneringsgrenser har partene blitt enige om i løpet av forprosjektet. Endelig fordeling og løsning vil komme på plass i forbindelse med sluttføringen av forhandlingene med Tvedestrand kommune. Tomten ble i 2017 regulert til arealformålet tjenesteyting, som omfatter undervisningsformål. Områdereguleringsplanen omfatter skoletomta og nødvendig areal for infrastruktur relatert til denne, samt framtidig forbindelsesveg mellom nytt kryss på E-18 ved Grenstøl og fv. 410 ved Glastad og gang- og sykkelveg langs fv I forbindelse med arbeidet med reguleringsplanen har behovet for ny gang- og sykkelveg langs fv. 410 blitt forsterket. Tvedestrand kommune tok dette tiltaket inn som et rekkefølgekrav til reguleringsplanen. I vedtatte planer og budsjett er det satt av 55 mill. kroner til ny fylkesveg fra Grenstøl til fv. 410 ved Glastad. Denne rammen inkluderer da ikke midler til ny gang- og sykkelveg langs fv Kostnadene til ny fylkesveg og gang- og sykkelveg langs fv. 410 utgjør samlet 85 mill. kroner. Fylkesrådmannen anbefaler at de økte kostnadene innarbeides i handlingsprogrammet for fylkesveger og kommende budsjett og økonomiplan. side 19 av 25

20 Fylkesrådmannen mener det vil være rasjonelt å bygge anlegget samtidig med den nye fylkesvegen. En vil da få en effektiv gjennomføring og bedre massebalanse. Ved å gjennomføre alle tiltakene som ett prosjekt mener fylkesrådmannen dette kan gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 85 mil. kroner og ferdigstilles samtidig med skolen. Kostnadsrammen forutsetter at Tvedestrand kommune bidrar med å skaffe avtalte masser til vegprosjektet. Det vil bli lagt frem egen oppstartssak som beskriver prosjektet mer i detalj. 7. FREMDRIFTSPLAN OG FERDIGSTILLELSE Prosjektets milepæler frem til driftsklart bygg før skolestart Milepæl Innen Status Mulighetsstudie Utført Plan og designkonkurranse Utført Kommuneplanens arealdel vedtatt av Utført kommunestyret i Tvedestrand Skisseprosjekt Utført Forprosjekt innlevert Utført Politisk behandling av forprosjektet med I prosess kostnadsramme Oppstart detaljprosjektering I gang Kontraktsinngåelse totalentreprenør I prosess Rammetillatelse og Igangsettingstillatelse Utarbeidelse av grunnarbeider søknad pågår Oppstart betongarbeider bygg Tett bygg Ferdigstillelse overlevering side 20 av 25

21 8. ØKONOMI Estimert total prosjektkostnad for bygging av ny videregående skole i Tvedestrand av plusshusstandard med tilhørende infrastruktur og utendørsanlegg framkommer av tabellen under: 8.1 Kostnadsestimat Ny vgs. i Tvedestrand Plusshus BTA = m2 NS3453 Tekst mva. Sum inkl. mva. Kost/m2 inkl. mva. 1 Felleskostnader Bygningsmessige arbeider VVS arbeider El-kraft arbeider Tele- og automatiseringsarbeider Andre installasjoner Sum 1-6 Sum huskostnad (NB: pluss hus) Utendørs Sum 1-7 Sum entreprisekostnad Generelle kostnader Sum 1-8 Sum byggekostnad Merverdiavgift Spesielle kostnader Sum 1-10 Prosjektkostnad Usikkerhet Sum 1-11 Endelig prosjektkostnad Kommentarer til punkt: 1-8 Byggekostnadene for prosjektet (pkt. 1-8) er gjennom gjennom samspilsfasen med Veidekke AS kalkulert og kvalitetsikret og vil ved inngåelse av en eventuell totalentreprise låses. 10 Summen inneholder blant annet kostnader for Inventar og utstyr, prisstigning, tomtekostnad, gebyrer og forsikring samt kunsterisk utsmykking. 11 Usikkerhet/reserve Dette gir en samlet investeringsramme for skolebygget på 600 mill. kroner. Det er 20 mill. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn. Denne kostnadsreduksjonen vil dekke store deler av kostnadsøkningen som følge av Tvedestrand kommunes rekkefølgekrav til ny gang- og sykkelveg. For øvrig har prosjektet blitt tilkjent klimasatsmidler på 5 mill. kroner som ligger inne som en del av den totale investeringsrammen. 8.2 Samlede investeringer i forbindelse med ny vgs. i Tvedestrand Tekst Sum inkl. mva. Aust-Agder fylkeskommune - Ny videregående skole Tvedestrand kommune - Ny idrettshall og idrettsanlegg Aust-Agder fylkeskommune - Ny fylkesveg E18/Grenstøl samt ny gang og sykkelveg langs fv Tvedestrand kommune - VA-Anlegg, komunal infrastruktur Totale investeringer side 21 av 25