Studieinformasjon Årsstudium i musikkproduksjon 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon. Avdeling for kunstfag

Transkript

1 Studieinformasjon Årsstudium i musikkproduksjon 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon Avdeling for kunstfag

2 ... i 1 Innledning Programmene Om programmene Forenklet studieplan Studiearbeid Emneplaner 1. studieår MET102 Metode MPR103 Grunnleggende størrelser MPR101 Musikkproduksjon MPR102 Musikkproduksjon MPR105 Elektroakustikk MUF101 Populærmusikkens historie Emneplaner 2. studieår MPR200 Musikkprogrammering og beatmaking ATA200 Digital lydteori MPR201 Musikkproduksjon ATA201 Romakustikk MPR202 Musikkproduksjon Emneplaner 3. studieår LDTA-2301 Lydprogrammering LDAL-1300 Entreprenørskap LDMF-1301 Klassisk musikk og norsk folkemusikk MUT260 Låtskriving LDTA-2300 Systemdesign LDUT-2300 Musikkproduksjon Side i Med forbehold om endring som følge av faglig utvikling

3 1 Innledning Programmene Her finner du informasjon om to studieprogram; Årsstudium i musikkproduksjon og 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon. Informasjonen viser hvordan årsstudiet skal gjennomføres studieåret Påbyggingsstudiet er under faglig revisjon, og det reviderte studiet starter høsten Dette dokumentet gir også en overordnet informasjon om det reviderte 2-årige påbyggingsstudiet slik dette planlegges. Årsstudium i musikkproduksjon og 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon er to profesjonsutdanninger som sammen leder frem til graden Bachelor i musikkproduksjon. Musikkproduksjon er et utøvende og skapende kunsthåndverk. Studentene lærer og erfarer hvordan musikk skapes gjennom utforskning av utviklingsprosesser og metoder fra idé til endelig produkt. Gjennom bruk av musikk- og lydteknologi har kunsthåndverket også et sterkt utøvende element som i vesentlig grad former det endelige produkt. Grad/tittel Omfang Studieform Bachelor i musikkproduksjon I sum 180 studiepoeng bestående av Årsstudium i musikkproduksjon (60 studiepoeng) og 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon (120 studiepoeng) Campusbasert heltidsstudium over 3 år Årsstudium i musikkproduksjon er et selvstendig avsluttende program med eget vitnemål. 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon bygger videre på årsstudiet eller tilsvarende kompetanse, og leder fram til en bachelorgrad i musikkproduksjon. Påbyggingsstudiet har eget opptak. Programmene tilbys ved Avdeling for kunstfag, Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology AS (Westerdals Oslo ACT). Dette dokumentet inneholder studieplaner for begge studieprogram 1.1 Om programmene Studieprogrammene utdanner til produksjon av akustisk basert musikk gjennom musikkinnspillinger eller konsertfremføringer med basis i lydteknikk og musikkteknologi. Studiene skal utvikle studentens praktiske ferdigheter, og utvikle studentens kunnskap om og forståelse for musikkproduksjon i en kunstnerisk, kulturell, kommersiell og profesjonell kontekst. Studenter som gjennomfører et fullstendig 3-årig studium vil få en bred praksiserfaring gjennom arbeide med stilarter fra pop/rock til klassisk, fra elektroniske instrumenter til symfoniorkester og fra mono til surround. Studiene er forankret i bransjen og i yrkeslivets behov, og skal være fleksible og fremtidsrettede. Avdeling for kunstfag er del av et tverrfaglig miljø på Westerdals Oslo ACT, hvor studentene kan bygge nettverk gjennom samarbeid med ulike fagfunksjoner og profesjonsgrupper i prosjekter og produksjoner, og gjennom faglig samarbeid med Side 2

4 medstudenter, lærere og gjestelærere. Musikkproduksjon også i Norge er del av et internasjonalt og eklektisk kulturfelt. Studiet har derfor i stor grad en internasjonal faglig orientering. Studiene passer for musikkinteresserte som ønsker å arbeide med musikk og lyd, spesielt innen den produksjonsmetodiske og tekniske siden, både som lydtekniker og/eller musikkprodusent. Årsstudium i musikkproduksjon Studieprogrammet Årsstudium i musikkproduksjon tilbyr en praktiskteoretisk grunnutdanning innen musikkproduksjon, som gir et godt grunnlag for assistent- og rekrutteringsstillinger innen kulturbransjene og lydfeltet, eller videre studier på høyskolenivå. For å bli tatt opp til studieprogrammet kreves generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve. Opptaksprøven er kun kvalifiserende, og søkere rangeres ut fra karakterpoeng og eventuelle oppnådde tilleggspoeng i tråd med Forskrift om opptak til høyere utdanning. 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon Studieprogrammet 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon utdanner lydteknikere og fremtidige musikkprodusenter med kompetanse til å arbeide selvstendig i musikkstudio, med musikkinnspillinger på location, og med konsert og scenelyd. Studentene vil i løpet av studiet få bred erfaring med lyd- og musikkarbeid fra idé til endelig konsumprodukt i prosesser tilsvarende et profesjonelt yrkesliv. Opptak til studieprogrammet gjøres på grunnlag av oppnådde resultater på fullført og bestått Årsstudium i musikkproduksjon eller tilsvarende kompetanse fra andre høyskolestudier av minimum 60 studiepoengs omfang. En bachelorgrad i musikkproduksjon åpner for videre studier på masternivå. 1.2 Forenklet studieplan Bachelor i musikkproduksjon oppnås etter gjennomført og bestått Årsstudium i musikkproduksjon eller tilsvarende og Musikkproduksjon 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon. Begge program har sine egne opptak. Opptaket til påbyggingsstudiet finner sted etter avsluttet årsstudium. Studienes emnestruktur fremgår av emnematrisen nedenfor. Årsstudium i musikkproduksjon Sem2 Musikkproduksjon 2 (7,5 sp) Elektroakustikk (7,5 sp) Sem1 Musikkproduksjon 1 (15 sp) Grunnleggende størrelser (7,5 sp) Populærmusikkens historie (7,5 sp) Metode (7,5 sp) 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng Side 3

5 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon Sem6 Systemdesign (5 sp) Entreprenørskap (5 sp) Musikkproduksjon 2 (33,5 sp) Sem5 Klassisk musikk og norsk folkemusikk (4 sp) Låtskriving (7,5 sp) Lydprogrammering (5 sp) Sem4 Musikkproduksjon 4 (15 sp) Romakustikk (7,5 sp) Valgemne (7,5 sp) Sem3 Musikkproduksjon 3 (15 sp) Digital lydteori (7,5 sp) Musikkprogrammering og beatmaking (7,5 sp) Gule farge forteller at emnet har felles undervisning med et eller flere andre studieprogram. Hvite emner er obligatoriske emner spesifikke for dette studieprogrammet. Grønne emner viser plassering av valgemner. I 4. semester kan studentene velge et valgemne fra en samling valgbare emner på tvers av avdelinger og program. Valg av emner skjer i løpet av forutgående høstsemester. Første studieår, Årsstudium i musikkproduksjon, er et eget avsluttende studium på 60 studiepoeng som gir et eget vitnemål ved fullført og bestått studieprogram. Programmets emneutvalg er sammensatt med sikte på å gi studenten en best mulig grunnkompetanse innen fagfeltet for både videre høyskolestudier, eller som et grunnlag for assistent- og rekrutteringsstillinger innen kulturbransjene. 2. og 3. studieår, det vil si programmet 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon (120 studiepoeng), bygger direkte på det læringsutbyttet som er beskrevet for Årsstudium i lydproduksjon. Disse to årene er satt sammen med sikte på å gi studenten en bred kompetanse for å arbeide selvstendig i musikkstudio, med musikkinnspillinger på location, og med konsert- og scenelyd. Femte semester i studieprogrammet er gjennom de utvekslingsprogram skolen deltar i tilrettelagt for opphold ved utenlandske institusjoner med opptil ett semesters varighet. I siste semester vil studenten selv velge faglig fordypning innen fagfeltet gjennom studieprogrammets avsluttende bacheloroppgave. Studieprogrammet er under omlegging til en ny felles struktur med emnestørrelser basert på 7,5 studiepoeng. I følges ny studieplan for 1. og 2. studieår, og gammel studieplan med enkelte justeringer for 3.studieår. Ny studieplan vil deretter fases inn slik at den følger kullet som starter høsten Med unntak av matrisen over, er beskrivelsen i kap.1 er i henhold til ny studieplan. Ansatte og gjestelærere fra inn- og utland har kompetanse på høyt nivå, og presenterer studenten for FoU-/KU-arbeid av kunstnerisk, teknologisk og metodisk art. Gjennom hele studiet er den praktiske og teoretiske utforskningen tett knyttet sammen gjennom arbeid med kunstfaglige begrunnelser, refleksjon og analyse. Teoretisk innsikt bidrar til nyskaping i egen praksis, som igjen gir grunnlag for videre analyse og teoretisk utforskning. Dette utgjør en sentral del av studiets didaktiske prosesser og gjentas gjennom hele studieforløpet. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave i 6. semester, hvor studenten selv skal finne en problemstilling og søke ny kunnskap gjennom selvstendig utforskende og metodisk arbeid, alene eller i samarbeidsprosjekter. Side 4

6 1.3 Programmenes samlede er beskrevet i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) for bachelor-studier. Årsstudium i musikkproduksjon Etter endt og fullført Årsstudium i musikkproduksjon skal en kandidat kjennetegnes av følgende definert ved de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som vises nedenfor. Kunnskaper kandidaten K 1 har kunnskap om grunnleggende lydakustiske, analoge og digitale størrelser, om produksjonsutstyr, -teknikker, -prosesser og -metoder innen musikkproduksjon, og kan vise til bransjerelevante gjennomføringsmetoder og planleggingsverktøy knyttet til tverrfaglig prosjekt- og teamarbeid i en kreativ og kunstnerisk prosess K 2 kjenner til sentralt forsknings- og utviklingsarbeid som har formet musikkulturen slik den fremstår i dag, og gjennom dette kan referere til hovedtrekk i fagområdets historie, tradisjoner og utvikling i et teknologisk, kunstnerisk og kommersielt perspektiv K 3 kan oppdatere og videreutvikle sin kunnskap innenfor musikkproduksjon gjennom metodiske arbeidsmåter innen læring så vel som kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom egen praktisk og teoretisk utforskning K 4 har kunnskap om prinsipper for gruppedynamikk, teamarbeid og ulike metoder for konflikthåndtering Ferdigheter - kandidaten F 1 kan anvende kunnskap, metoder og verktøy til å planlegge, gjennomføre og kvalitetssikre en kreativ og kunstnerisk prosess innen musikkproduksjon alene og i samarbeid med andre F 2 kan reflektere, lytte, vurdere og drøfte lyd- og musikalske kvaliteter i et verk, også i en historisk kontekst, og justere egen faglig utøvelse under veiledning og i samarbeid med andre i et team F 3 kan finne, vurdere og henvise til informasjon, fagstoff, verktøy og metoder så vel som produksjoner/resultater av kunstneriske utviklingsarbeider, og benytte dette til å belyse og ivareta eget arbeid F 4 behersker grunnleggende produksjons-utstyr, -teknikker, -prosesser og metoder innen musikkproduksjon. Kan identifisere og beregne sentrale grunnleggende lydakustiske og elektriske størrelser og fenomener Generell kompetanse - kandidaten G 1 har grunnleggende innsikt i vanlige problemstillinger innen musikkproduksjon både hva angår tekniske og logistiske utfordringer, tverrfaglig samarbeid og kreative og kunstneriske utviklingsprosesser G 2 kan inngå i en prosjektgruppe eller en kunstnerisk og kreativ utviklingsprosess på en selvstendig måte, i tråd med profesjonelle standarder og med god forståelse for hva det vil si å arbeide i team G 3 kan kommunisere med faglig tydelighet, utveksle erfaringer, og formidle utfordringer og muligheter til andre, både skriftlig og muntlig, og på denne måten bidra til utvikling av god praksis G 4 kan delta aktivt i prosjekter og arbeider, reflektere kritisk og selvstendig over eget og andres arbeid, og benytte dette til å justere og videreutvikle egen praksis G 5 kjenner til og skal kunne finne frem til nytenkning og innovasjon basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon så vel som teknologi, og benytte dette til å videreutvikle egen forståelse, uttrykk og praksis Side 5

7 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon Etter endt og fullført 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon skal en kandidat kjennetegnes av følgende definert ved de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som vises nedenfor. Kunnskaper - kandidaten skal kunne K 1 vise en bred kunnskap om produksjonsformer, prosesser, teknologier og produksjonsutstyr, samt kunnskap om prosjektering og installering av lydanlegg K 2 vise kunstfaglig og musikkteoretisk kunnskap og kunne relatere dette til utvikling av og arbeid med musikkproduksjon K 3 oppdatere og videreutvikle sin kunnskap om og kompetanse innen musikkproduksjon på basis av egen utforskning av teknologi så vel som av eget uttrykk K 4 gi et overordnet innblikk i samtidens utvikling innen musikkproduksjon som uttrykk så vel som av den forskning og utvikling som finner sted innen lyd og lydrelatert teknologi Ferdigheter - kandidaten skal kunne F 1 beherske arbeid med forskjellige musikalske utrykk så vel som instrumenteringer, fra klassisk musikk til samtidens populærmusikk, samt kjenne til arbeid med tilstøtende sceneutrykk som teater, musikaler og lignende F 2 anvende og beherske relevante musikk- og lydfaglige verktøy, digitale så vel som analoge, i arbeid med utgivelser og offentlige fremføringer F 3 delta på en personlig og aktiv måte i forskjellige musikkproduksjoner og musikalske uttrykk, reflektere kritisk og selvstendig over eget og andres arbeid, og benytte dette til å justere og videreutvikle egen praksis F 4 prosjektere, og i noen grad installere, lydanlegg selv eller utarbeide spesifikasjoner til andre F 5 finne frem til relevant informasjon og fagstoff som for eksempel verktøy så vel som samtidige produksjoner/resultater av aktuelle kunstneriske utviklingsarbeider, og benytte dette til å belyse og ivareta eget arbeid Generell kompetanse - kandidaten skal kunne G 1 vise innsikt i og etterleve gjeldende lover og regler med gode etiske holdninger hva angår både forretningsdrift og opphavsrett G 2 delta i, planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i prosjekter og produksjoner på en selvstendig måte, i tråd med profesjonelle standarder og med god forståelse for hva det vil si å arbeide i team G 3 kjenne til og finne frem til nytenkning og innovasjon både innen uttrykk og teknologi, og benytte dette til å videreutvikle eget uttrykk G 4 kommunisere med faglig tydelighet, utveksle erfaringer, og formidle lydfaglige utfordringer og muligheter til andre i et team eller ved en produksjon og på denne måten bidra til utvikling av god praksis innen musikkproduksjon G 5 etablere og drive eget selskap samt publisere kunstneriske verker Side 6

8 1.4 Studiearbeid Studieforløpet er satt sammen med sikte på å skape en best mulig balanse og progresjon mellom håndverksmessige ferdigheter, skapende og nyskapende kunstnerisk arbeid med lyd og musikk, teoretisk og kontekstuell forståelse, bransjeforståelse, entreprenørskap og refleksjon over egen og andres praksis. Studieprogrammene tilbyr praktisk erfaring i profesjonelle fasiliteter med veiledning og undervisning etter profesjonelle standarder. Prosjekt, teamarbeid og tverrfaglighet utgjør en stadig økende del av studieforløpet, og gjennom dette gis studenten et større rom til å utforske eget utrykk og utvikle selvstendighet. Noen av emnene gjennomføres sammen med studenter fra andre studieprogrammer, og flere har også en klar tverrfaglig karakter. Her får studentene mulighet til å samarbeide med yrkesgrupper de også vil samarbeide med i arbeidslivet, som musikere, lys, produksjonsledelse mm. Studentene er del av et miljø ved høyskolen hvor de både faglig og uformelt møter studenter og veiledere fra beslektede faggrupper. Møte med andres kompetanser tilrettelegger for bredde i bransjeforståelse og samarbeidserfaring. Det stimulerer også overførbare kunnskaper og ferdigheter, slik som kreativ tenkning, teamarbeid, problemløsning, tekniske ferdigheter og kommunikasjonsferdigheter. 5. semester er tilrettelagt for inn- og utveksling gjennom de internasjonaliseringsprogram Westerdals Oslo ACT deltar i. Studentene har tilgang til fasiliteter og utstyr med bransjestandard, og de får veiledning og undervisning fra erfarne og dedikerte fagfolk med bred kompetanse fra ulike deler av kunstog kulturlivet. Studiene tilrettelegger både for fordypning og utvikling av egenart, og for samarbeid og fleksibilitet. Skolens fasiliteter på Campus Fjerdingen står til studentenes disposisjon, også utenfor ordinær undervisningstid for egne prosjekter. Disse omfatter innspillingsstudioer og konsertscener, datalab, undervisningsrom og møterom, og sosiale soner tilrettelagt for samarbeid Det forutsettes ikke at studentene besitter eget teknisk utstyr utover personlige harddisk(er) og hodetelefoner, men det anbefales at studentene selv disponerer egen datamaskin og et eget Pro Tools system slik at de også kan arbeide med studiets praktiske deler hjemme. Side 7

9 2 Emneplaner 1. studieår MET102 Metode Engelsk navn: Research Methods Studiepoeng: 7,5 Fagområde: Lyd og musikk, Scenekunst og studio, Film og medier, Design, IT og teknologi. Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i skuespill, Bachelor i maske- og hårdesign, Bachelor i låtskriving og produksjon, Bachelor i populærmusikk, Årsstudium i musikkproduksjon Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Liv Sandvik Emnet skal gi studenten en generell innføring i ulike vitenskapelige fagfelts historie og deres forskningsområder, problemstillinger og metoder. Studenten skal videre få en innføring til kvalitative metoder for kunstnerisk utviklingsarbeid, hvor case-basert research, analyse og intervju vil stå sentralt. Emnet skal gjennom innsikt i metodiske arbeidsmåter sette studenten i stand til å arbeide systematisk og selvstendig med en utviklingsprosess innenfor kreativt og kunstnerisk arbeid spesielt. Emnet skal videre gi studenten en innføring i kildekritikk og formkrav, herunder struktur, typografi og kildehenvisning ved skriftlige innleveringer som refleksjonsnotat, rapport og akademiske tekster ved Avdeling for kunstfag ved Westerdals Oslo ACT. Emnet starter med en generell innføring i studieteknikk. I arbeidet inngår et case-studium av selvvalgt prosjekt/eksempel. Kunnskaper - kandidaten skal kjenne til metode og formål for læring, forskning og kommunikasjon kjenne til et utvalg av kunstvitenskapelige tradisjoner, herunder relevante vitenskapelige begreper kjenne til hva som menes med kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) spesielt og forskningsog utviklingsarbeid (FoU) generelt, herunder forskningsdesign i kunstfag kunne oppdatere og videreutvikle sin kunnskap om og kompetanse innen kunstnerisk utviklingsarbeid på basis av egen læring og utforskning så vel som av studier av KU i eget fagfelt Ferdigheter - kandidaten skal anvende kunnskap, metoder og teknikker til å planlegge og gjennomføre et individuelt arbeid kunne levere skriftlige arbeider i henhold til formkrav kunne planlegge og gjennomføre research på en måte som ivaretar retningslinjer for kildebruk og god praksis for kildekritikk Side 8

10 kunne finne frem til relevant informasjon, fagstoff, verktøy og prosesser så vel som samtidige produksjoner/resultater av aktuelle kunstneriske utviklingsarbeider, og benytte dette til å belyse og ivareta eget arbeid Generell kompetanse - kandidaten skal kunne delta aktivt i prosjekter og arbeider, reflektere kritisk og selvstendig over eget og andres arbeid, og benytte dette til å justere og videreutvikle egen praksis kunne formidle egen refleksjon og faglig forståelse skriftlig og muntlig så vel som gjennom kunstneriske uttrykk i tråd med valgt studieprogram kjenne til og finne frem til nytenkning og innovasjon både innen uttrykk og teknologi, og benytte dette til å videreutvikle eget uttrykk og praksis 2.2 MPR103 Grunnleggende størrelser Engelsk navn: Audio Fundamentals Studiepoeng: 7,5 Fagområde: Lyd og musikk Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Årsstudium i musikkproduksjon Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Pål Erik Jensen Emnet gir studenten en grunnleggende teoretisk forståelse av akustiske prinsipper, analog og digital lyd samt grunnleggende elektriske størrelser. Emnet inneholder også et kurs i loddeteknikk. Kunnskaper kandidaten skal ha kunnskap om lydbølgers egenskaper, herunder resonans og overtonerekker ha en grunnleggende forståelse for modulasjonsprinsipper for lyd ha grunnleggende kunnskap om prinsipper for digital lyd ha kunnskap om grunnleggende prinsipper, lover og komponenter relatert til likestrøm og vekselstrøm Ferdigheter kandidaten skal kunne foreta beregninger av lydbølgers egenskaper, verdier på en desibelskala og summering av ulike kilder kunne beregne grunnleggende elektriske størrelser som 230V/400V en- og trefas effektberegninger Side 9

11 kunne anvende og redegjøre for grunnleggende begreper innen digital lydbehandling kunne utføre enkle loddeoperasjoner Generell kompetanse kandidaten skal relatere fagstoffet til lydarbeid for på denne måte bedre kunne diskutere og vurdere lydutstyr og produksjoner på teknisk grunnlag, forstå fagteknisk litteratur, artikler og forskningsrapporter 2.3 MPR101 Musikkproduksjon 1 Engelsk navn: Music Production 1 Studiepoeng: 15 Fagområde: Lyd og musikk Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Årsstudium i musikkproduksjon Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Pål Erik Jensen Emnet tilbyr studenten en generell grunnleggende praktisk-teoretisk innføring til musikkproduksjon i studio. Studenten skal lære om musikkstudioets lydutstyr, dets virkemåte og hvordan utstyret virker sammen. Studenten presenteres for grunnleggende teknikker og metoder knyttet til både innspilling, miks og mastring av musikkproduksjoner. Gjennom praktiske øvinger, prosjektarbeid og eget arbeid skal studenten tilegne seg grunnleggende ferdigheter i musikkstudio. Lydbearbeidingsprogrammet Pro Tools står sentralt i den praktiske gjennomføringen av emnet, og det offisielle kurset Pro Tools 101 Pro Tools Fundamentals 1 inngår i undervisningen. Kunnskaper - kandidaten skal ha grunnleggende kunnskap om musikkstudioets lydutstyr og virkemåte, samt grunnleggende teknikker og metoder knyttet til innspilling, miks og mastring av musikkstudioproduksjoner. ha grunnleggende kunnskap om vanlige funksjoner i lydprogrammet Pro Tools Ferdigheter - kandidaten skal til en viss grad kunne anvende og redegjøre for produksjons-utstyr, -teknikker, og -metoder relatert til musikkstudioarbeid reflektere over egen faglig utøvelse, og justere denne under veiledning Generelle kompetanser - kandidaten skal ha grunnleggende innsikt i vanlige problemstillinger i musikkproduksjon Side 10

12 2.4 MPR102 Musikkproduksjon 2 Engelsk navn: Music Production 2 Studiepoeng: 15 Fagområde: Lyd og musikk Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Årsstudium i musikkproduksjon Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: MPR101 Musikkproduksjon 1 Undervisning: Vår Emneansvarlig: Pål Erik Jensen I emnet skal studentens grunnleggende kompetanse om musikkstudioarbeid overføres til en konsertlyd-situasjon hvor likheter og ulikheter mellom studio- og scenearbeid belyses. Studenten skal videre lære om produksjonsapparatet samt bransjerelevante metoder og verktøy knyttet til både forprosjektering, gjennomføring og evaluering av prosjekter samt få en innføring i prinsipper for gruppedynamikk og teamarbeid. Studentens kompetanse med Pro Tools videreutvikles gjennom det offisielle kurset Pro Tools 110 Pro Tools Fundamentals II, og studenten presenteres for mer avanserte metoder og teknikker for musikkmiks. Emnet avsluttes med en produksjonsperiode i studio hvor studenten skal gjennomføre en musikkproduksjon i gruppe, og gjennom dette øve selvstendighet og samarbeid. Kunnskaper - kandidaten skal ha grunnleggende kunnskap om produksjonsutstyr, -teknikker og -metoder innen konsertlyd og kunne peke på sentrale forskjeller mellom studio- og scenearbeid ha god kunnskap om vanlige funksjoner og arbeidsmetoder i programvaren Pro Tools kunne vise kjennskap til bransjerelevante gjennomføringsmetoder og planleggingsverktøy knyttet til prosjekt- og teamarbeid innen underholdnings og kulturbransjene Ferdigheter - kandidaten skal kunne anvende og redegjøre for produksjons-utstyr, -teknikker, -prosesser og metoder innen musikkproduksjon generelt reflektere over egen faglig utøvelse, og justere denne under veiledning eller i samarbeid med andre i et team kunne utarbeide planer for fremdrift, utstyrsbehov, logistikk med videre, i ulike faser av en produksjonsprosess og begrunne sine valg Generelle kompetanser - kandidaten skal kunne arbeide selvstendig og i samarbeid med andre, vise innsikt i vanlige problemstillinger i musikkproduksjon, og derav evne å planlegge og gjennomføre oppgaver og prosjekter for å møte forhåndsfastsatte tidsfrister i tråd med god praksis Side 11

13 2.1 MPR105 Elektroakustikk Engelsk navn: Electro Acoustics Studiepoeng: 7,5 Fagområde: Lyd og musikk Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Årsstudium i musikkproduksjon Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: MPR103 Grunnleggende størrelser Undervisning: Vår Emneansvarlig: Claus Sohn Andersen Emnet gir studentene en grunnleggende forståelse av mange aspekter ved oppfattelse, spredning og overføring av lyd. Studentene gis en innføring i hørselens oppbygging, virkemåte og de psykoakustiske effektene som følger av dette. De lærer også verktøy og metoder for kritisk lytting i et produksjonsperspektiv, samt gis det nødvendige begrepsapparat for å kunne diskutere og analysere lydlige uttrykk ut fra deres produksjonstekniske kvaliteter. I emnet inngår også kunnskap om mikrofoner, høyttalere og forsterkeres konstruksjon, virkemåter og egenskaper. Studentene gis videre en innføring i grunnleggende romakustiske parametere og fenomener. Kunnskaper kandidaten skal ha kunnskap om hørselens oppbygging, kunne navngi de viktigste bestanddeler i hørselsorganet og ha kjennskap til viktige psykoakustiske fenomen kjenne til begrepsapparatet for en analytisk diskurs om lydmessige egenskaper ha kunnskap om forskjellige typer mikrofoner, høyttalere og forsterkeres konstruksjon, virkemåter og egenskaper ha grunnleggende forståelse for sentrale akustiske begreper som refleksjon, refraksjon, absorpsjon, kamfilter og etterklang Ferdigheter kandidaten skal kunne identifisere og nyttiggjøre seg psykoakustiske fenomen i en produksjonsteknisk sammenheng kunne analysere en lydproduksjon med bruk av relevante objektive begreper kunne tolke og utlede informasjon fra enkle ekkogram, beregne kamfiltereffekter og beregne lydtrykksnivåer som følge av avstandsloven kunne utføre beregninger for å velge riktig dimensjonering av høyttalere og forsterker for å oppnå et gitt lydtrykksnivå Generell kompetanse kandidaten skal relatere fagstoffet til lydarbeid for på denne måte bedre kunne diskutere og vurdere lydutstyr og produksjoner på teknisk grunnlag forstå fagteknisk litteratur, artikler og forskningsrapporter Side 12

14 2.5 MUF101 Populærmusikkens historie Engelsk navn: The History of Popular Music Studiepoeng: 7,5 Fagområde: Lyd og musikk / Scenekunst og studio Undervisningsspråk: NO/EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk, Bachelor i låtskriving og produksjon og Årsstudium i musikkproduksjon Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Vår Emneansvarlig: Audun Molde Arbeidet med dette emnet skal gi studenten innsikt i populærmusikkens utvikling i en bred, historisk og kulturell sammenheng. Emnet skal bidra til å utvikle studentens generelle musikkforståelse. Kunnskaper kandidaten skal ha kunnskap om de sentrale stilretningene og utviklingslinjene i populærmusikkens historie fra midten av 1800-tallet til i dag, med hovedvekt på anglo-amerikanske tradisjoner ha kunnskap om viktige stilskapere, og deres musikalske og estetiske uttrykk ha kunnskap om sammenhenger mellom musikalsk, teknologisk, politisk og sosiokulturell utvikling i vestlig populærkultur ha kunnskap om forholdet mellom teknologisk innovasjon og populærmusikkens utvikling, både kunstnerisk og kommersielt Ferdigheter kandidaten skal lytte, vurdere og drøfte et musikalsk verk i seg selv og i en historisk kontekst finne, vurdere og henvise til diskusjoner og annet fagstoff som drøfter sammenhenger mellom musikalsk, teknologisk, politisk og sosiokulturell utvikling i vestlig populærmusikk Generell kompetanse kandidaten skal vise kjennskap til framveksten og utviklingen av musikkindustri og musikkbransje utvikle sin analytiske forståelse for moderne populærmusikk i en kunstnerisk, kulturell, kommersiell og profesjonell kontekst vise kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon Side 13

15 3 Emneplaner 2. studieår studieår i 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon. Krever eget opptak. 3.1 MPR200 Musikkprogrammering og beatmaking Engelsk navn: Music programming and Beat Making Studiepoeng: 7,5 Fagområde: Lyd og musikk, Scenekunst og studio, Film og medier, IT og teknologi. Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon og Bachelor i låtskriving og produksjon Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Undervisning: Høst. Emneansvarlig: Morten Fjøss Augustinius Emnet skal gi studenten en praktisk-teoretisk innføring i musikkprogrammering av ulike virtuelle musikkinstrumenter og hvordan han eller hun kan konstruere slike selv gjennom bruk av sampling. Studenten skal videre få en introduksjon til hvordan ulike musikkteknologiske verktøy kan forvandle en lyd til det ugjenkjennelige og hvordan endringer i brukergrensesnittets premisser kan påvirke vår interaksjon med det virtuelle instrumentet og således også resultatet. Gjennom obligatoriske oppgaver og selvstudium skal studenten bygge erfaring med disse teknologiene og evne å se muligheter i hvordan kompetansen kan anvendes i studentens eget kreative og kunstneriske arbeid med musikkproduksjon. Kunnskaper - kandidaten skal vise kunnskap om ulike teknikker og metoder brukt for å programmere trommer, perkusjon, bass og akkordinstrumenter, samt kjennskap til å programmere arrangementer for strykere. kjenne til muligheter og begrensninger gitt av samplingsteknologi og hvordan ulike musikkteknologiske verktøy brukt på nye måter kan transformere både lyd og/eller interaksjon. Ferdigheter - kandidaten skal anvende ulike virtuelle instrumenter i komposisjonsarbeid for å programmere rytmeseksjoner og beats (les: akkompagnement). kunne konstruere egne virtuelle instrumenter gjennom bruk av samplingsteknologi og anvende dette i eget arbeid med komposisjoner eller arrangementer. reflektere over egen faglig utøvelse og på denne måte evne å se kreative eller nye anvendelsesområder for musikkteknologiske verktøy i eget arbeid. Side 14

16 Generell kompetanse - kandidaten skal kunne finne frem til nytenkning og innovasjon basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon så vel som teknologi, og benytte dette til å videreutvikle egen forståelse, uttrykk og praksis. 3.2 ATA200 Digital lydteori Engelsk navn: Digital Sound Theory Studiepoeng: 7,5 Fagområde: Lyd og musikk, Scenekunst og studio, Film og medier, IT og teknologi. Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon og Bachelor i låtskriving og produksjon Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Undervisning: Høst Emneansvarlig: Pål Erik Jensen Emnet skal gi studenten en praktisk-teoretisk forståelse for digital lydteknologi; herunder datanettverk, audio over IP (AoIP) og andre digitale lydgrensesnitt, samt ulike formater for digital lydproduksjon og distribusjon. Digital lydkvalitet og praktiske anvendelsesområder skal belyses for å tydeliggjøre muligheter og begrensninger i ulike teknologier og formater, og på denne måte hjelpe studenten i å manøvrere i en digitalisert musikkindustri i rivende utvikling med stadig flere aktører. Kunnskaper - kandidaten skal kunne gjøre rede for historisk utvikling og beskrive arkitektur og organisering av et datanettverk, samt beskrive ulike protokoller for AoIP og definere og benytte vanlig nettverksterminologi kunne forklare nettverksmodellen TCP/IP generelt og AoIP protokollen DANTE spesielt kunne gjøre rede for tradisjonelle digitale lydgrensesnitt samt formater for digital lydproduksjon og distribusjon; fysiske så vel som elektroniske kunne gjøre rede for sentrale parametere for digital lydkvalitet, herunder ulike dataoppløsninger og datakomprimering, ulike metoder for konstruksjon og dekonstruksjon, samt kjenne til enkle prinsipper for feilkorrigering. Ferdigheter - kandidaten skal kunne benytte TCP/IP-modellen til å analysere den fullstendige gangen i tilkopling til et LAN nettverk kunne sette opp og anvende et enkelte DANTE-nettverk. Side 15

17 kunne ta begrunnede avgjørelser knyttet til digitale produksjon- og distribusjonsløsninger for lyd ut fra en gitt praktisk situasjon. Generell kompetanse - kandidaten skal kunne benytte standard verktøy for å finne feil på og rette opp nettverksforbindelser kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis 3.3 MPR201 Musikkproduksjon 3 Engelsk navn: Music Production 3 Studiepoeng: 15 Fagområde: Lyd og musikk, Scenekunst og studio, Film og medier, IT og teknologi. Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon og Bachelor i låtskriving og produksjon Absolutte krav til forkunnskaper: MPR101 Musikkproduksjon 1, MPR102 Musikkproduksjon 2 Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Undervisning: Emnet undervises i 3. semester. Emneansvarlig: Tore Teigland Emnet er forankret i den praksis som er kommet frem av forsknings- og utviklingsarbeid innen fagfeltet siden 60-tallet, og skal gi studenten en god praktisk-teoretisk forståelse av lyd- og musikkarbeid i musikkstudio og på scenen med et fokus på innspilling og forsterkning av akustisk basert populærmusikk. Studenten gis en grundig gjennomgang av profesjonelle lydfasiliteters infrastrukturer, mikrofonteknikker, redigeringsteknikker og innspillingsmetoder. Studenten får også undervisning og veiledning i musikkmiks og mastring, men dette blir grundigere gjennomgått i emnet Musikkproduksjon 4. Gjennom tverrfaglig prosjektarbeid, praktiske oppgaver og selvstudium skal studenten utvikle sin kompetanse i bruk av profesjonelle fasiliteter; herunder lydtekniske verktøy, metoder og teknikker; så vel som hvordan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og produksjoner på en strukturert og selvstendig måte, alene og i samarbeid med andre, i henhold til de til enhver tid gjeldende tidsfrister og rammevilkår. Kunnskaper - kandidaten skal vise god kjennskap til infrastruktur og lydverktøy brukt i profesjonelle studio- og scenemiljøer så vel som om de begrensninger og muligheter akustiske forhold gir. Side 16

18 vise god kunnskap om metoder, teknikker og teknologier særlig knyttet til innspilling og forsterkning av akustiske instrumenter. Ferdigheter - kandidaten skal anvende profesjonelle studio- og scenemiljøer på en sikker og selvstendig måte i tråd med god praksis reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Generell kompetanse - kandidaten skal vise forståelse for andre fagfunksjoner og produksjonsmessige problemstillinger, kunne utveksle synspunkter med andre og bidra til gode løsninger kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og produksjoner på en strukturert og selvstendig måte, alene og i samarbeid med andre, i henhold til de til enhver tid gjeldende tidsfrister og rammevilkår 3.4 ATA201 Romakustikk Engelsk navn: Room Acoustics Studiepoeng: 7,5 Fagområde: Lyd og musikk, Scenekunst og studio, Film og medier, IT og teknologi. Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: MPR103 - Grunnleggende størrelser, MPR105 - Elektroakustikk. Undervisning: Vår Emneansvarlig: Claus Sohn Andersen Emnet skal gi kandidaten en forståelse for romakustikk som en del av lydkjeden, samt kjennskap til bygningstekniske tiltak for å utbedre lyd- og lytteopplevelsen. Kandidatene gis en innføring i både teoretiske og praktiske faktorer av anvendt romakustikk. Emnet er en sentral del av tilnærmet all lydproduksjon og inngår som en naturlig og nødvendig del av den faglige plattformen som behøves innen fagfeltet musikkproduksjon. Kunnskaper kandidaten skal ha bred kunnskap om romakustiske fenomen, herunder rommoder, tidlige refleksjoner og etterklangstid, og hvordan disse fenomen påvirker lytteropplevelsen. kjenne til og forstå sentrale begrep som bølgeakustikk, geometrisk akustikk og statistisk akustikk. kjenne til viktige former for akustisk behandling av forskjellige typer rom for musikkutøvelse og -produksjon kjenne til metoder og verktøy for beregning og måling av romakustiske forhold Side 17

19 kjenne til relevante standarder og anbefalinger for akustiske forhold for musikkproduksjon og -utøvelse. Ferdigheter kandidaten skal kunne gjøre en enkel vurdering av et roms akustiske egenskaper opp mot et spesifisert bruksområde basert på bygningstekniske opplysninger slik som dimensjoner og materialvalg kunne planlegge og gjennomføre enkle romakustiske målinger, og på bakgrunn av disse vurdere de akustiske forholdene samt foreslå evt. akustiske tiltak. kunne utføre relevante beregninger for bølgeakustikk, geometrisk akustikk og statistisk akustikk, samt redegjøre for betydningen av disse. Generell kompetanse kandidaten skal relatere fagstoffet til lydarbeid for på denne måte bedre kunne diskutere og vurdere akustiske forhold, forstå faglitteratur, artikler og forskningsrapporter utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet 3.5 MPR202 Musikkproduksjon 4 Engelsk navn: Music Production 4 Studiepoeng: 15 Fagområde: Lyd og musikk, Scenekunst og studio, Film og medier, IT og teknologi. Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon og Bachelor i låtskriving og produksjon Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: MPR201 Musikkproduksjon 3. Undervisning: Vår Emneansvarlig: Tore Teigland Som en naturlig videreføring av emnet Musikkproduksjon 3; med et faglig fokus på innspilling og forsterkning av akustisk basert populærmusikk; skal emnet Musikkproduksjon 4 gi studenten en grundig praktisk-teoretisk forståelse av lyd- og musikkarbeid i musikkstudio og på scenen med et faglig fokus på mikseprosessen i populærmusikk. Studenten gis en grundig gjennomgang av ulike prosesseringsverktøy, metoder og teknikker for musikkmiks, både i samtid så vel som i et historisk perspektiv. Gjennom tverrfaglig prosjektarbeid, praktiske oppgaver og eget arbeid skal studenten videreutvikle sin kompetanse i kreativt og kunstnerisk arbeid med musikkproduksjoner med den målsetning å kunne planlegge, gjennomføre og bidra konstruktivt i utvikling og/eller formidling av musikkproduksjoner av profesjonell interesse. Side 18

20 Kunnskaper - kandidaten skal vise god kunnskap om metoder, teknikker og teknologier særlig knyttet til lydmiks av musikk. vise kjennskap til fagområdets historie, tradisjoner og teknologiske så vel som produksjonsmessige utvikling. Ferdigheter - kandidaten skal anvende profesjonelle studio- og scenemiljøer i kreativt og kunstnerisk arbeid med musikkproduksjoner med den målsetning å kunne planlegge, gjennomføre og bidra konstruktivt i utvikling og/eller formidling av musikkproduksjoner av profesjonell interesse gjennom egne undersøkelser kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff på konkrete problemstillinger og anvende dette til å videreutvikle egen praksis Generell kompetanse - kandidaten skal vise forståelse for andre fagfunksjoner og produksjonsmessige problemstillinger, kunne utveksle synspunkter med andre og bidra til gode løsninger. formidle sentrale problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig Side 19

21 4 Emneplaner 3. studieår studieår i 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon. LDTA-2301 Lydprogrammering Omfang 5 studiepoeng. Emnet undervises i høstsemesteret. Beskrivelse Lydprogrammering bygger grunnlaget for å forstå og bruke programmeringsverktøy i digital signalprosessering, i den hensikt å skape egne løsninger for problemstillinger innen lyd, akustikk og musikk. Gjennom en grundig teoretisk og praktisk innføring skal anvendelsesområder belyses ved å tydeliggjøre muligheter og begrensninger. Emnet er sentralt for å skape forståelse og kompetanse innen programmering av/og digital signalprosessering, og inngår som en naturlig og nødvendig del av den faglige plattformen som behøves innen fagfeltet lydproduksjon. Kunnskaper - kandidaten skal ha kunnskap om grunnleggende prinsipper og strukturer for visuell dataflytprogrammering. ha kunnskap om grunnleggende prinsipper for tekstbasert programmering. kjenne til hvordan programmering kan brukes som hjelpemiddel i musikkfremføring og lydteknologi. kjenne til grunnleggende teknikker og konsepter for signalprosessering og lydsyntese. Ferdigheter - kandidaten skal kunne anvende programmet Max/MSP for digital signalprosessering, lydsyntese og grunnleggende akustiske utregninger. kunne anvende tekstbaserte programmeringsspråk som JavaScript integrert i Max/MSP. kunne beherske relevante faglige teknikker og uttrykksformer, som nøstede IF/ELSEbetingelser og FOR/WHILE-løkker. kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning. kunne bruke programmeringskunnskap for å analysere og løse problemsstillinger. Generelle kompetanser - kandidaten skal ha innsikt i begrensninger og muligheter innen faget. kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstilling og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer. kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet. Side 20

22 LDAL-1300 Entreprenørskap Omfang 5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Emnet undervises i vårsemesteret. Emnet skal gi en praktisk-teoretisk forståelse for etablering av egen virksomhet der frilansvirksomhet innen kunstneriske fagområder vil være vektlagt. Studenten skal få kunnskap om innovasjon og verdiskaping med både kultur- og næringsliv som målområder for sin praksis. Bransjekunnskap innen eget fagfelt forutsettes. Emnet krever ingen øvrige forkunnskaper. Kunnskaper kandidaten skal ha grunnleggende kunnskap om etablering og drift av egen virksomhet. ha kunnskap om kommersiell og ikke-kommersiell virksomhet innen kunst- og kultursektoren ha grunnleggende kunnskap om budsjettering, investering og finansiering Ferdigheter kandidaten skal kunne anvende faglige kunnskaper i praktisk-teoretiske problemstillinger knyttet til etablering og drift av egen virksomhet. finne nødvendig informasjon og bearbeide denne i en gitt problemstilling med en refleksjon over hvilke vurderinger som ligger til grunn Generelle holdninger kandidaten skal kunne vise innsikt i og etterleve gjeldende lover og regler med gode etiske holdninger for arbeid innen kunst- og kultursektoren utvikle og gjennomføre en etableringsplan for en virksomhet i tråd med hvilke regler og praksis som gjelder og utføre denne i samarbeid med andre utarbeide søknad om økonomisk støtte etter egen definert plan og kunne velge relevant verktøy / hjelpemiddel for oppgaven Side 21

23 LDMF-1301 Klassisk musikk og norsk folkemusikk Omfang 4 studiepoeng. Obligatorisk emne. Emnet undervises i høstsemesteret. Beskrivelse Emnet skal gi studenten en oversikt over klassiske musikkhistorie og en innføring til norsk folkemusikk. Gjennom teoretisk redegjøring, oppgaveløsning og praktiske lytteeksempler skal studenten få kjennskap til musikktradisjonene og deres akustiske tilhørighet så vel som instrumentenes utvikling og orkestersammensetninger. Kunnskaper kandidaten skal kunne vise kunnskap om klassisk musikk og stilhistorie gjennom de siste 1000 år. vise kjennskap til tradisjoner innen norsk folkemusikk, utviklingen av disse og disse tradisjonenes betydning i egen samtid vise kjennskap til strømninger innen det samtidige uttrykket i klassisk musikk og folkemusikk oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Ferdigheter kandidaten skal kunne anvende kunnskapen til å gjenkjenne og plassere klassisk- så vel som norsk folkemusikk i forhold til tradisjon og samtid, og gjøre rede for slik plassering reflektere over egen musikkforståelse og tradisjoner slik de kommer til uttrykk i relevante musikalske uttrykk, og justere dette under veiledning finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff relatert til klassisk- så vel som folkemusikk Generell kompetanse kandidaten skal kunne vise innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til produksjon av klassisk musikk så vel som av norsk folkemusikk presentere sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor disse musikkfaglige områdene ved en musikkproduksjon, og delta i diskusjoner om videreføring av denne musikken i samtid vise kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser som kommer til uttrykk gjennom nye verker så vel som lydproduksjoner Side 22

24 MUT260 Låtskriving Engelsk navn: Songwriting Studiepoeng: 7,5 Fagområde: Lyd og musikk / Scenekunst og studio Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon, Valgemne ved Bachelor i populærmusikk Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Jan-Tore Diesen Arbeidet med dette emnet skal bidra til å gi studenten erfaring i låtskriving innen populærmusikalske sjangre. Emnet er prosessorientert og vektlegger de kreative sidene ved låtskriving, med fokus på studentens materiale. Kunnskaper kandidaten skal ha kunnskap om temaer og problemstillinger knyttet til låtskriving, samt kjenne til arbeidsprosesser og verktøy knyttet til dette fagområdet ha kunnskap om arenaer og formater der man trenger låtskrivere ha kunnskap om de ulike bestanddeler som benyttes i låtskriving innen populærmusikk ha kunnskap om ulike kompositoriske samarbeidsmodeller innen låtskriving Ferdigheter kandidaten skal kunne skrive musikk og tekst til ulike formater og stilistiske uttrykk innen populærmusikk analysere og reflektere rundt egne og andre sine låter med utgangspunkt i parametere som funksjon, intensjon, form, uttrykk, presentasjon, fokus skrive låter ut fra ulike tradisjonelle formskjema skrive låter både ut fra et tekstlig og et musikalsk utgangspunkt Generell kompetanse kandidaten skal kunne anvende ulike teknikker og strategier for å la seg bli motivert og inspirert til å skrive låter ha kjennskap til strategier innen kreative prosesser møte og kommunisere med ulike aktører som jobber innen eller opp mot låtskriving ha innsikt i hvilke muligheter og utfordringer som ligger i å være låtskriver Side 23

25 LDTA-2300 Systemdesign Omfang 5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Emnet undervises i vårsemesteret. Beskrivelse Emnet skal gi studenten en bred forståelse for prosjektering av lydsystemer gjennom å inkorporere akustikk, analogteknikk, elektroakustikk og digitalteknikk under ett. Gjennom en grundig teoretisk innføring skal praktiske anvendelsesområder belyses gjennom å tydeliggjøre muligheter og begrensninger. Kunnskaper kandidaten skal kunne ha bred kunnskap om bestanddelene til et lydsystem for faste installasjoner og turnerende virksomhet, herunder også prosjektering og installering av lydanlegg kjenne til metoder og verktøy for beregning og måling av analoge og digitale lydsignaler, samt direktelyd fra lydkilder og totale lydforhold i rom kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor systemdesign så vel som lydrelatert teori, og ha kunnskap om fagområdets historie, tradisjon og egenart. oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Ferdigheter kandidaten skal kunne anvende faglig kunnskap og resultater fra nyere forskning- og utviklingsarbeid for utforming og evaluering av lydsystemer og treffe begrunnede valg. beherske simulerings- og måleverktøy for å kartlegge eksisterende eller potensielle egenskaper til et lydsystem prosjektere, og i noen grad installere, lydanlegg selv eller utarbeide spesifikasjoner til andre reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette overfor andre parter ved planlegging og utforming av lydsystemer. Generell kompetanse kandidaten skal kunne ha innsikt i hvordan egenskaper til et lydsystem påvirker driftsforhold og lytteopplevelse for brukerne/publikum være delaktig i å planlegge, spesifisere og bygge ulike systemer for produksjon av lyd og for lytting, alene og sammen med andre utveksle synspunkter med andre, delta i diskusjoner og formidle sentrale problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig formidle sentrale problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig vise kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser som kommer til uttrykk gjennom utvikling av nye teknologier og løsninger Side 24

26 LDUT-2300 Musikkproduksjon 2 Omfang 33,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Emnet undervises gjennom hele studieåret. Beskrivelse Emnet skal bidra til å videreutvikle og befeste studentens ferdigheter og generelle kompetanse i det å arbeide med og utvikle musikalske produksjoner og utgivelser, og samtidig bidra til ytterligere å forankre praksis i den teoretiske kunnskap innen feltet. Emnet er bygd opp rundt to store prosjekter, en klassisk produksjon i høydefinert 5.1 lyd innspilt på location, og en studioproduksjon i EP format med populærmusikalsk innhold og avsluttende releasekonsert. I prosjektene arbeider studentene med alt fra utarbeidelse og valg av prosjekt, til forplanlegging, innspilling, etterarbeid og publisering/offentliggjøring. Studentene skal gjennom dette arbeidet forske i eget utrykk og utvikle selvstendighet gjennom erfaringsgrunnlag så vel som oversikt for fagfeltet. Kunnskaper kandidaten skal kunne vise bred kunnskap om produksjonsformer, prosesser teknologier og produksjonsutstyr relatere utvikling av og arbeid med musikkproduksjon til kunstfaglig og musikkteoretisk kunnskap vise kunnskap om produsentens rolle og arbeide med utgivelser og offentlige fremførelser vise forståelse for ulike fagfunksjoners oppgaver og ansvarsområder, teamarbeid og konflikthåndtering vise kunnskap om HMS i konsert-, teater og eventindustrien, samt vise grunnleggende kjennskap til lysteknikk vise kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, særlig hva angår metoder, lydverktøy og produksjonsteknikker. oppdatere og videreutvikle egen kunnskap om og kompetanse innen musikkproduksjon på basis av egen utforskning av teknologi så vel som av eget uttrykk gi et overordnet innblikk i samtidens utvikling innen musikkproduksjon som uttrykk så vel som av den forskning og utvikling som finner sted innen lydproduksjon og lydrelatert teknologi Ferdigheter kandidaten skal kunne beherske lydproduksjoner innen forskjellige musikalske utrykk så vel som instrumenteringer, fra klassisk musikk til samtidens populærmusikk, samt kjenne til arbeid med tilstøtende sceneutrykk som teater, musikaler og lignende anvende og beherske relevante digitale og analoge musikk- og lydfaglige verktøy så vel som faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid/kunstnerisk utviklingsarbeid i eget arbeid med utgivelser og offentlige fremføringer, herunder under ledelse og veiledning av en prosjektleder vise evne til å medvirke i kunstneriske utviklingsprosjekt delta på en personlig og aktiv måte i forskjellige musikkproduksjoner og musikalske uttrykk, reflektere kritisk og selvstendig over eget og andres arbeid, og benytte dette til å justere og videreutvikle egen praksis finne frem til relevant informasjon og fagstoff som for eksempel verktøy så vel som samtidige produksjoner/resultater av aktuelle kunstneriske utviklingsarbeider, og benytte dette til å belyse og ivareta eget arbeid Side 25