Studieinformasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieinformasjon"

Transkript

1 Studieinformasjon Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio

2 ... i 1 Innledning Bachelor i populærmusikk Om programmet Forenklet studieplan Studiearbeid Emneplaner 1. studieår MUT100 Hovedinstrument MUT101 Samspill MUT102 Gehør MPR100 Produksjon MUF101 Populærmusikkens historie MUF100 Harmonilære MET 102 Metode Emneplaner 2. studieår MUT200 Hovedinstrument MUT201 Samspill MUT202 Gehør MUT260 Låtskriving MPR260 Live-kommunikasjon MUF260 Instrumentfordypning MPR261 Produksjon MUF261 Arrangering Emneplaner 3. studieår BAO363 Bachelorprosjekt MUT300 Hovedinstrument BRA 363 Bransjekunnskap MUFF300 Kontekst og analyse ENT363 Entreprenørskap Side i

3 1 Innledning Bachelor i populærmusikk Bachelor i populærmusikk er en treårig kunstfaglig profesjonsutdanning innen fagområdet utøvende og skapende musikk. Programmet er et praktisk utøvende musikkstudium, med faglig og stilistisk basis i populærmusikk. Grad/tittel Omfang Studieform Bachelor i populærmusikk 180 studiepoeng Campusbasert heltidsstudium over 3 år Programmet tilbys ved Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio ved Høyskolen Kristiania 1.1 Om programmet Studieprogrammet utdanner til ulike former for kunstnerisk og kreativ virksomhet innen musikklivet og musikkbransjen, med stilistisk og estetisk basis i populærmusikk: Musiker, artist, låtskriver, produsent, arrangør. Studiet skal utvikle studentens praktiske ferdigheter, og utvikle studentens kunnskap om og forståelse for moderne populærmusikk i en kunstnerisk, kulturell, kommersiell og profesjonell kontekst. Mange studenter vil gå inn i et arbeidsliv som selvstendig næringsdrivende, og bruke sin kompetanse som fagperson i ulike sammenhenger. Studiet vektlegger derfor både musikkfaglig kompetanse, oppbygging av et profesjonelt nettverk, samt bransje- og næringsforståelse. Studiet er forankret i bransjens og yrkeslivets behov, og skal være fleksibelt og fremtidsrettet. Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio er del av et tverrfaglig miljø ved Høyskolen Kristiania, hvor studentene kan bygge nettverk gjennom samarbeid med ulike fagfunksjoner og profesjonsgrupper i prosjekter og produksjoner, og gjennom faglig samarbeid med medstudenter, lærere og gjestelærere. Studiet passer for søkere som vil utvikle sitt talent gjennom praktisk arbeid, med profesjonelle fasiliteter og ressurser, kombinert med teoretisk fordypning og bransjeforståelse. Det gir fundament for et vidt spekter av karrierer innen musikk, og kan også være et utgangspunkt for videre studier innen fagområdet på masternivå. Studieprogrammet krever opptaksprøve, på linje med andre utøvende musikkutdanninger. Denne skal dokumentere ferdigheter og kompetanse, på nivå med musikklinje på videregående skole eller tilsvarende. For å være opptaksberettiget er det et krav at opptaksprøven bestås. Prøven leder frem til en rangert inntaksliste for hvert hovedinstrument, hvor de med best resultat tilbys plass. Det anbefales at søkere har generell studiekompetanse, men søkere uten generell studiekompetanse kan også søke dersom de mener seg særlig faglig kvalifisert, noe søker må dokumentere gjennom opptaksprosessen. Side 2

4 1.2 Forenklet studieplan Studiets emnestruktur framgår av matrisen nedenfor. Samtlige emner er obligatoriske unntatt 30 studiepoeng likt fordelt over 2. studieår , der studenten skal velge 4 valgemner. Bachelor i populærmusikk 1. semester Populærmusikkens historie Produksjon 1 Hovednstrument 1 Samspill 1 Gehør 1 2. semester Metode Harmonilære 3. semester Valgemne Valgemne Hovedinstrument 2 Samspill 2 Gehør 2 4. semester Valgemne Valgemne 5. semester Bransjekunnskap Hovedinstrument 3 Kontekst og analyse 6. semester Entreprenørskap Bacheloroppgave Spesialiseringsemne Fagområdeemne Valgemne «Spesialiseringsemne» forteller at emnet er spesifikt for dette studieprogrammet. «Fagområdeemne» forteller at emnet inngår i to eller flere studieprogrammer. «Valgemne» viser hvor i studieprogresjonen du kan velge mellom to eller flere emner. I 2. studieår kan studentene velge fire av følgende valgemner, til sammen 30 sp Emner gjennomført om høsten (3. semester) Låtskriving (7,5 sp) Live-kommunikasjon (7,5 sp) Instrumentfordypning (7,5 sp) Emner gjennomført om våren (4. semester) Arrangering (7,5 sp) Produksjon 2 (7,5 sp) Et emne fra en samling valgbare emner fra enkelte andre studieprogram og institutt ved Høyskolen Kristiania. Valg av disse emnene skjer i løpet av forutgående høstsemester. I 4. semester kan studentene velge et valgemne fra en samling valgbare emner fra enkelte andre studieprogram og institutt ved Høyskolen Kristiania. Valg av emner skjer i løpet av forutgående høstsemester. Gjennom hele studiet er den praktiske og teoretiske utforskningen knyttet sammen, gjennom arbeid med kunstfaglige begrunnelser, refleksjon og analyse. Teoretisk innsikt bidrar til nyskaping i egen praksis, som igjen gir grunnlag for videre analyse og teoretisk utforskning. Dette utgjør en sentral del av studiets didaktiske prosesser og gjentas gjennom hele studieforløpet. Side 3

5 Studentene gjør studioinnspillinger og sceneopptredener, får undervisning på sitt hovedinstrument både individuelt og i gruppe, trener gehør og arbeider med programvare og produksjon, og får oversikt over populærmusikkens og bransjens historie både i en kulturhistorisk kontekst og i et næringsperspektiv. Studentene møter musikere, artister, låtskrivere, produsenter, forelesere, fageksperter og forskere med spesialkompetanse innen studiets ulike deler. Skolen får også besøk av profilerte gjester og gjestelærere fra inn- og utland. Studentene vil gjennom dette møte FOU- /KU-arbeid av kunstnerisk og teknologisk art. Studentene møter faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom øving og veiledning, ikke minst i Hovedinstrument-undervisningen gjennom fem semestre. Bacheloroppgaven i 6.semester omfatter kunstnerisk utviklingsarbeid, utforskning av egne prosesser og uttrykk, og refleksjon og kunnskapsdannelse gjennom teori knyttet til det kunstneriske prosjektet. 1.3 Programmets samlede er beskrevet i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) for bachelor-studier. Etter fullført og bestått 3-årig studium skal en kandidat kjennetegnes av definert ved følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper kandidaten K 1 har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, diskurser, arbeidsprosesser, verktøy og metoder innenfor populærmusikk som utøvende og skapende felt K 2 kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor populærmusikk og musikkproduksjon som teori og kunstnerisk praksis K 3 kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet, og integrere kunnskap og teori med praksis og erfaring i sin kunstneriske virksomhet og som aktør i bransjen og yrkeslivet K 4 har kunnskap om populærmusikkens egenart, historie, tradisjoner, og dynamiske plass som kulturuttrykk i samfunnet Ferdigheter - kandidaten F 1 kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger, og gjøre begrunnede valg F 2a kan anvende kreativitet, teknologi og fagets håndverk for å utvikle sin musikalske egenart, under veiledning F 2b forholder seg aktivt, kritisk og reflektert til ulike musikalske formater, sjangre og kontekster F 3 kan finne og vurdere informasjon og fagstoff og formidle dette slik at det belyser en praktisk/teoretisk problemstilling F 4 kan reflektere over estetiske valg, og anvende ulike musikalske verktøy, teknikker og uttrykksformer ekspressivt på høyt nivå Generell kompetanse - kandidaten G 1 har innsikt i relevante praktiske og yrkesetiske problemstillinger, som utøvende og/eller skapende musiker, selvstendig næringsdrivende, arbeidstaker eller entreprenør Side 4

6 G 2 kan planlegge og gjennomføre ulike arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og arbeide målrettet, selvstendig og ansvarlig G 3 kan formidle populærmusikk både auditivt, praktisk, skriftlig og muntlig G 4 kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innen musikk og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis G 5 kjenner til musikalsk nytenking og innovasjonsprosesser i musikkproduksjon, og kan delta i slike 1.4 Studiearbeid Studieprogrammet er satt sammen med sikte på å skape en best mulig balanse mellom håndverksmessige ferdigheter, skapende og nyskapende kunstnerisk arbeid med musikk, teoretisk og kontekstuell forståelse, bransjeforståelse, og refleksjon over egen praksis. Populærmusikken også i Norge er del av et internasjonalt og eklektisk kulturfelt, og studiet har derfor i stor grad en internasjonal faglig orientering. De to første semestrene er en grunnpakke, som også inkluderer fellesemnet Metode for alle studentene på Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio. Tre praktisk utøvende emner er fordelt over flere semestre; Hovedinstrument, Samspill og Gehør. Tredje og fjerde semester har valgemner, også med mulighet til å velge et ikke musikkfaglig emne fra en liste med emner fra enkelte andre studieprogram og institutt ved Høyskolen Kristiania. Valg av emner skjer i løpet av forutgående høstsemester. Femte semester i studieprogrammet er gjennom de utvekslingsprogram høyskolen deltar i tilrettelagt for opphold ved utenlandske institusjoner med opptil ett semesters varighet (fortrinnsvis ved utdanningsinstitusjoner i Storbritannia). Siste studieår er bransje- og yrkesrettet med både Bransjekunnskap og Entreprenørskap, og med spesialisering på et selvvalgt område gjennom et større selvvalgt kunstnerisk arbeid som bacheloroppgave. Dette arbeidet åpner også for tverrfaglige muligheter med interne eller eksterne samarbeidspartnere. Noen av emnene gjennomføres sammen med studenter fra andre studieprogrammer, og flere har også en tverrfaglig karakter (særlig Samspill og Bacheloroppgave). Her får studentene mulighet til å samarbeide med yrkesgrupper de også vil samarbeide med i arbeidslivet, som lyd, lys, produksjonsledelse mm. Studentene er del av et miljø ved høyskolen hvor de både faglig og uformelt møter studenter og veiledere fra beslektede faggrupper. Møte med andres kompetanser tilrettelegger for bredde i bransjeforståelse og samarbeidserfaring. Det stimulerer også overførbare kunnskaper og ferdigheter, slik som kreativ tenkning, teamarbeid, problemløsning, tekniske ferdigheter og kommunikasjonsferdigheter. Studentene har tilgang til fasiliteter og utstyr med bransjestandard, og de får veiledning og undervisning fra erfarne og dedikerte fagfolk med bred kompetanse fra ulike deler av musikklivet. Studiet tilrettelegger både for fordypning og utvikling av egenart, og for samarbeid og fleksibilitet. Skolens produksjonsfasiliteter på Campus Fjerdingen står til studentenes disposisjon, også utenfor ordinær undervisningstid for egne prosjekter. Disse omfatter spesialbygde øvingsrom Side 5

7 for band og for mindre besetninger, innspillingsstudioer og konsertscene, undervisningsrom og møterom, og sosiale soner tilrettelagt for samarbeid. Øvingsrom og studioer er teknisk knyttet sammen for å kunne gi fleksible opptaksmuligheter. Side 6

8 2 Emneplaner 1. studieår 2.1 MUT100 Hovedinstrument 1 Engelsk navn: Principal Instrument 1 Studiepoeng: 15 Undervisningsspråk: NO/EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst og Vår Emneansvarlig: Daniel Hovik Emnet skal bidra til å gi studenten større musikalske og tekniske ferdigheter på sitt hovedinstrument, og øke studentens forståelse for instrumentets egenart og uttrykksmuligheter. Emnet skal bidra til å utvikle både håndverksmessige kvalifikasjoner og kunstnerisk særpreg, samt sette studenten i stand til å kunne fortsette egen kompetanseutvikling og spesialisering på en stadig mer selvstendig basis. Studenter velger i dette emnet mellom hovedinstrumentene vokal, gitar, tangent, bass, trommer, blåseinstrumenter og live elektronikk (strykeinstrumenter vil også kunne vurderes). Emnet bygger på kvalifikasjoner vist i opptaksprøven og på det som oppnås i eget hovedinstrument gjennom studiearbeidet. Emnet er praktisk utøvende. ha kunnskap om sitt instruments funksjoner i ulike musikalske sammenhenger ha kunnskap om sitt instrument både musikkhistorisk og i samtid vise bruk av sitt instrument i ulike stilretninger innenfor populærmusikk beherske en grunnleggende og fleksibel instrumentalteknikk anvende en hensiktsmessig øvingsmetodikk holde seg orientert innen musikalsk utvikling omkring eget instrument vise refleksjon omkring egne valg og arbeidsprosess kunne kommunisere om estetiske kvaliteter i musikk vise grunnleggende kreativitet og ferdigheter i improvisasjon holde seg oppdatert i musikkproduksjon med eget instrument vise kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon Side 7

9 2.2 MUT101 Samspill 1 Engelsk navn: Live / Studio Performance 1 Undervisningsspråk: NO/EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst og Vår Emneansvarlig: Mari Skogly Arbeidet med dette emnet skal bidra til å utvikle studentens ferdigheter i musikalsk samspill, til å formidle musikk for et publikum, og til å kunne delta i ulike kontekster. Emnet skal utvikle en praktisk-teoretisk forståelse av det å arbeide som musiker og artist i studio og på scenen, som kan være overførbar til mange ulike musikalske sammenhenger. Gjennom prosjekter i samarbeid med andre faggrupper som lydteknikere, lysteknikere og produksjonsledere skal studenten lære og erfare om produksjonsprosesser og hvordan aktivt forholde seg til andre faggrupper i tråd med god praksis. ha kunnskap om bruk av sitt eget hovedinstrument i ulike samspill-situasjoner ha kunnskap om musikalske sjangre, og ulike stilistiske koder kunne utforme, utvikle og formidle musikalske idéer i samarbeid med andre kunne oppdatere og utvikle egen kunnskap innen produksjon av musikk planlegge og gjennomføre en konsertproduksjon i samarbeid med andre planlegge og gjennomføre en studioinnspilling i samarbeid med andre anvende god arbeidsmetodikk ved lydprøve, konsert og studioinnspilling anvende og begrunne hensiktsmessige øvingsteknikker, og reflektere over egen praksis kommunisere og samarbeide med andre musikere og med beslektede faggrupper i en produksjon kommunisere om estetiske kvaliteter i musikkproduksjon ha forståelse for relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til produksjon og fremføring av musikk kjenne til teorier og teknikker innenfor prestasjonspsykologi og prestasjonsforberedelse, og reflektere over egen praksis vise kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon Side 8

10 2.3 MUT102 Gehør 1 Engelsk navn: Ear Training 1 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst og Vår Emneansvarlig: Mari Skogly Arbeidet med dette emnet skal bidra til at studenten skal utvikle sitt gehør og sin forståelse av musikalske strukturer, på en måte som kan anvendes aktivt i alt arbeid med musikk. kjenne et gitt musikalsk materiale, språk og verktøy ha kunnskap om noter og notasjon som kommunikasjonsform beherske et gitt musikalsk materiale, språk og verktøy, herunder kunne anvende notasjon kunne gjengi og identifisere rytmefigurer og rytmiske motiv, harmoniske strukturer, melodiske strukturer og formforløp kunne identifisere vesentlige sider ved et lydbilde (sound) videreutvikle sitt indre gehør og sin indre forestilling om lyd og musikalske strukturer vise grunnleggende ferdigheter i aktiv lytting, og ved bruk av sitt gehør og sin kunnskap om musikalske forståelse kunne forstå og strukturere et musikalsk forløp Side 9

11 2.4 MPR100 Produksjon 1 Engelsk navn: Music Production 1 Studiepoeng: 7.5 Undervisningsspråk: NO/EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk og Bachelor i låtskriving og produksjon Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Arve Furset Dette emnet skal gi studenten grunnleggende kunnskap og erfaring med musikkproduksjon. Elementær lydteknikk og bruk av relevant musikk-programvare står sentralt. ha kunnskap om digital musikkproduksjon samt kjenne til arbeidsprosesser og basisverktøy vise kjennskap til bruk av teknologi som et hjelpemiddel til å komponere og arrangere musikk kjenne til de viktigste typer av lyd-prosessorer og deres effekt på lyd ha kunnskap om grunnleggende digital lydforming og lydteknikk ha kunnskap om grunnleggende akustisk bølgeteori, hørsel og øret kunne anvende datamaskin og ulike typer programvare til å objektivisere egne og andres musikalske ideer både auditivt og på noter beherske elementære komposisjons- og produksjonsteknikker på datamaskin og gjøre begrunnede valg når det gjelder bruken av disse kunne vise en grunnleggende oversikt over mikrofontyper og -oppsett kunne bearbeide allerede innspilt materiale kunne kommunisere og formidle synspunkter og erfaringer i en profesjonell kontekst kunne bidra i kunstneriske utviklingsprosesser ved å bruke musikkteknologi som uttrykksmiddel, eller som et hjelpemiddel i den skapende prosessen kjenne til noen nytenkende artister / produsenter / låtskrivere og deres innovasjonsprosesser i musikkproduksjon og gjennom dette kunne delta i eller gjenskape slike prosesser selv kunne bestå sertifisering for Logic Pro X (grunnleggende nivå) Side 10

12 2.5 MUF101 Populærmusikkens historie Engelsk navn: The History of Popular Music Undervisningsspråk: NO/EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk, Bachelor i låtskriving og produksjon og Årsstudium i musikkproduksjon Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Audun Molde Arbeidet med dette emnet skal gi studenten innsikt i populærmusikkens utvikling i en bred, historisk og kulturell sammenheng. Emnet skal bidra til å utvikle studentens generelle musikkforståelse. ha kunnskap om de sentrale stilretningene og utviklingslinjene i populærmusikkens historie fra midten av 1800-tallet til i dag, med hovedvekt på anglo-amerikanske tradisjoner ha kunnskap om viktige stilskapere, og deres musikalske og estetiske uttrykk ha kunnskap om sammenhenger mellom musikalsk, teknologisk, politisk og sosiokulturell utvikling i vestlig populærkultur ha kunnskap om forholdet mellom teknologisk innovasjon og populærmusikkens utvikling, både kunstnerisk og kommersielt lytte, vurdere og drøfte et musikalsk verk i seg selv og i en historisk kontekst finne, vurdere og henvise til diskusjoner og annet fagstoff som drøfter sammenhenger mellom musikalsk, teknologisk, politisk og sosiokulturell utvikling i vestlig populærmusikk vise kjennskap til framveksten og utviklingen av musikkindustri og musikkbransje utvikle sin analytiske forståelse for moderne populærmusikk i en kunstnerisk, kulturell, kommersiell og profesjonell kontekst vise kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon Side 11

13 2.6 MUF100 Harmonilære Engelsk navn: Harmony Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk og Bachelor i låtskriving og produksjon Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Vår Emneansvarlig: Audun Molde Emnet skal gi en praktisk-teoretisk forståelse for harmoniske mønstre og prinsipper, med vekt på populærmusikk. Studenten skal utvikle analytiske og praktiske ferdigheter som kan være overførbare til mange ulike musikalske sammenhenger. ha kunnskap om akkordenes oppbygning, anvendelse og funksjoner, og om terminologier ha kunnskap om besifring, trinnanalyse og grunnleggende funksjonsanalyse ha kunnskap om vanlige, underliggende mønstre for harmonisk og melodisk struktur i populærmusikk ha kunnskap om prinsipper for grunnleggende stemmeføring anvende besifring, trinnanalyse og grunnleggende funksjonsanalyse, gehørsbasert og med basis i grunnleggende musikkteori analysere og redegjøre for akkordprogresjoner basert på dur- og mollskalaer, pentatone og vanlig brukte modale skalaer, og skille mellom skalaegne og skalafremmede akkorder kunne reharmonisere akkordprogresjoner ut fra ulike kontekster, og begrunne og gjøre rede for sine valg anvende prinsipper for grunnleggende stemmeføring anvende en trinn-basert akkordforståelse, og gjøre enkel transponering anvende harmoniske prinsipper og mønstre som kreativ ressurs i egen utøving, låtskriving eller musikkproduksjon, og videreutvikle dette under veiledning kunne abstrahere musikalske forløp i forhold til generiske mønstre formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig, delta i diskusjoner og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis vise kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon Side 12

14 2.7 MET 102 Metode Engelsk navn: Research Methods Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i skuespill, Bachelor i maske- og hårdesign, Bachelor i låtskriving og produksjon, Bachelor i populærmusikk, Årsstudium i musikkproduksjon Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Vår Emneansvarlig: Liv Sandvik Emnet skal gi studenten en generell innføring i ulike vitenskapelige fagfelts historie og deres forskningsområder, problemstillinger og metoder. I emnet arbeider studenten med kvalitative metoder for kunstnerisk utviklingsarbeid, hvor case-basert research, analyse og intervju vil stå sentralt. Emnet skal gjennom innsikt i metodiske arbeidsmåter sette studenten i stand til å arbeide systematisk og selvstendig med arbeidsflyt og utviklingsprosesser innenfor kreativt og kunstnerisk arbeid spesielt. Emnet skal videre sette studenten i stand til å utøve kildekritikk ved skriftlige innleveringer som refleksjonsnotat, rapport og akademiske tekster ved Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio. I arbeidet inngår et case-studium av selvvalgt prosjekt/eksempel. Kunnskaper - kandidaten skal kjenne til metode og formål for læring, forskning og kommunikasjon kjenne til et utvalg av kunstvitenskapelige tradisjoner, herunder relevante vitenskapelige begreper kjenne til hva som menes med kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) spesielt og forskningsog utviklingsarbeid (FoU) generelt, herunder forskningsdesign i kunstfag kunne oppdatere og videreutvikle sin kunnskap om og kompetanse innen kunstnerisk utviklingsarbeid på basis av egen læring og utforskning så vel som av studier av KU i eget fagfelt Ferdigheter - kandidaten skal anvende kunnskap, metoder og teknikker til å planlegge og gjennomføre et individuelt arbeid kunne planlegge og gjennomføre research på en måte som ivaretar retningslinjer for kildebruk og god praksis for kildekritikk kunne finne frem til relevant informasjon, fagstoff, verktøy og prosesser så vel som samtidige produksjoner/resultater av aktuelle kunstneriske utviklingsarbeider, og benytte dette til å belyse og ivareta eget arbeid Side 13

15 Generell kompetanse - kandidaten skal kunne delta aktivt i prosjekter og arbeider, reflektere kritisk og selvstendig over eget og andres arbeid, og benytte dette til å justere og videreutvikle egen praksis kunne formidle egen refleksjon og faglig forståelse skriftlig og muntlig så vel som gjennom kunstneriske uttrykk i tråd med valgt studieprogram kjenne til og finne frem til nytenkning og innovasjon både innen uttrykk og teknologi, og benytte dette til å videreutvikle eget uttrykk og praksis Side 14

16 3 Emneplaner 2. studieår 3.1 MUT200 Hovedinstrument 2 Engelsk navn: Principal Instrument 2 Studiepoeng: 15 Undervisningsspråk: NO/EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk Anbefalte forkunnskaper: MUT100 Hovedinstrument 1 Undervisning: Høst og Vår Emneansvarlig: Daniel Hovik Emnet skal bidra til å gi studenten større musikalske og tekniske ferdigheter på sitt hovedinstrument, og øke studentens forståelse for instrumentets egenart og uttrykksmuligheter. Emnet skal bidra til å utvikle både håndverksmessige kvalifikasjoner og kunstnerisk særpreg, samt sette studenten i stand til å kunne fortsette egen kompetanseutvikling og spesialisering på en stadig mer selvstendig basis. Studenter velger i dette emnet mellom hovedinstrumentene vokal, gitar, tangent, bass, trommer, blåseinstrumenter og live elektronikk (strykeinstrumenter vil også kunne vurderes). Emnet er praktisk utøvende. ha god kunnskap om sitt instruments funksjoner i ulike musikalske sammenhenger ha god kunnskap om sitt instrument både musikkhistorisk og i samtid lære å kunne ivareta egen kompetanseutvikling og spesialisering vise god bruk av sitt instrument i ulike stilretninger innenfor populærmusikk beherske en god og fleksibel instrumentalteknikk anvende en hensiktsmessig øvingsmetodikk, og kunne begrunne og videreutvikle denne holde seg orientert innen musikalsk utvikling omkring eget instrument antyde personlig uttrykk og egenart jobbe mot et godt sceneutrykk i en formidlingssituasjon vise refleksjon omkring egne valg og arbeidsprosess, kommunisere om dette og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kunne kommunisere om estetiske kvaliteter i musikk vise god kreativitet og ferdigheter i improvisasjon holde seg oppdatert i musikkproduksjon med eget instrument vise kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon Side 15

17 3.2 MUT201 Samspill 2 Engelsk navn: Live / Studio Performance 2 Undervisningsspråk: NO/EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk Anbefalte forkunnskaper: MUT101 Samspill 1 Undervisning: Høst og Vår Emneansvarlig: Mari Skogly Arbeidet med dette emnet skal bidra til å utvikle studentens ferdigheter i musikalsk samspill, til å formidle musikk for et publikum, og til å kunne delta i ulike kontekster. Emnet skal utvikle en praktisk-teoretisk forståelse av det å arbeide som musiker og artist i studio og på scenen, som kan være overførbar til mange ulike musikalske sammenhenger. Gjennom prosjekter i samarbeid med andre faggrupper som lydteknikere, lysteknikere og produksjonsledere skal studenten lære og erfare om produksjonsprosesser og hvordan aktivt forholde seg til andre faggrupper i tråd med god praksis. ha kunnskap om bruk av sitt eget hovedinstrument i ulike samspill-situasjoner ha kunnskap om musikalske sjangre, og ulike stilistiske koder kunne utforme, utvikle og formidle musikalske idéer i samarbeid med andre kunne oppdatere og utvikle egen kunnskap innen produksjon av musikk planlegge og gjennomføre en konsertproduksjon i samarbeid med andre planlegge og gjennomføre en studioinnspilling i samarbeid med andre anvende god arbeidsmetodikk ved lydprøve, konsert og studioinnspilling anvende og begrunne hensiktsmessige øvingsteknikker, og reflektere over egen praksis kommunisere og samarbeide med andre musikere og med beslektede faggrupper i en produksjon kommunisere om estetiske kvaliteter i musikkproduksjon ha forståelse for relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til produksjon og fremføring av musikk kjenne til teorier og teknikker innenfor prestasjonspsykologi og prestasjonsforberedelse, og reflektere over egen praksis Side 16

18 vise kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon 3.3 MUT202 Gehør 2 Engelsk navn: Ear Training 2 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk Anbefalte forkunnskaper: MUT102 Gehør 1 Undervisning: Høst og Vår Emneansvarlig: Mari Skogly Arbeidet med dette emnet skal bidra til at studenten skal utvikle sitt gehør og sin forståelse av musikalske strukturer, på en måte som kan anvendes aktivt i alt arbeid med musikk. ha kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, verktøy og metoder innen fagområdet kjenne et gitt musikalsk materiale, språk og verktøy ha kunnskap om noter og notasjon som kommunikasjonsform kunne reflektere over egen faglig utøvelse og videreutvikle denne under veiledning beherske et gitt musikalsk materiale, språk og verktøy, herunder kunne anvende notasjon kunne raskt identifisere akkorder, form og struktur på en ukjent låt kunne identifisere og drøfte vesentlige sider ved et lydbilde (sound) videreutvikle sitt indre gehør og sin indre forestilling om lyd og musikalske strukturer vise gode ferdigheter i aktiv lytting, og ved bruk av sitt gehør og sin musikalske forståelse kunne abstrahere og strukturere et musikalsk forløp kunne anvende fagterminologi for å kunne samarbeide effektivt med andre musikere og fagfolk Side 17

19 3.4 MUT260 Låtskriving Engelsk navn: Songwriting Undervisningsspråk: NO/EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon, Valgemne ved Bachelor i populærmusikk Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Jan-Tore Diesen Arbeidet med dette emnet skal bidra til å gi studenten erfaring i låtskriving innen populærmusikalske sjangre. Emnet er prosessorientert og vektlegger de kreative sidene ved låtskriving, med fokus på studentens materiale. ha kunnskap om temaer og problemstillinger knyttet til låtskriving, samt kjenne til arbeidsprosesser og verktøy knyttet til dette fagområdet ha kunnskap om arenaer og formater der man trenger låtskrivere ha kunnskap om de ulike bestanddeler som benyttes i låtskriving innen populærmusikk ha kunnskap om ulike kompositoriske samarbeidsmodeller innen låtskriving kunne skrive musikk og tekst til ulike formater og stilistiske uttrykk innen populærmusikk analysere og reflektere rundt egne og andre sine låter med utgangspunkt i parametere som funksjon, intensjon, form, uttrykk, presentasjon, fokus skrive låter ut fra ulike tradisjonelle formskjema skrive låter både ut fra et tekstlig og et musikalsk utgangspunkt kunne anvende ulike teknikker og strategier for å la seg bli motivert og inspirert til å skrive låter ha kjennskap til strategier innen kreative prosesser møte og kommunisere med ulike aktører som jobber innen eller opp mot låtskriving ha innsikt i hvilke muligheter og utfordringer som ligger i å være låtskriver Side 18

20 3.5 MPR260 Live-kommunikasjon Engelsk navn: Live Communication Undervisningsspråk: NO/EN Program: Valgemne ved Bachelor i populærmusikk Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Alex Møklebust Arbeidet med dette emnet skal bidra til å bevisstgjøre og videreutvikle studenten som utøver i konsertsituasjoner, og styrke de performative ferdighetene til god sceneformidling og kommunikasjon. ha kunnskap om ulike måter å bygge opp en konsertsituasjon på ha kunnskap om image og det visuelle uttrykket i populærmusikk ha kunnskap om hva som forventes av en profesjonell sceneartist kunne planlegge og gjennomføre en konsertopptreden analysere og skille mellom ulike formidlingssituasjoner, arenaer, formater og målgrupper vurdere egen og andres praksis i sceneopptreden og kunstnerisk formidling anvende faglig kunnskap og erfaring til å formidle musikk på en troverdig og stilsikker måte kunne utvikle strategier for å takle uventede eller uplanlagte hendelser bidra til god kommunikasjon og samarbeid Side 19

21 3.6 MUF260 Instrumentfordypning Engelsk navn: Instruments and Tools Undervisningsspråk: NO Program: Valgemne ved Bachelor i populærmusikk Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Mari Skogly Arbeidet med dette emnet skal bidra til at studenten tilegner seg utvidet, praktisk kunnskap om instrumenter og teknologi relevant for sin utøvelse av populærmusikalske sjangre. ha praktisk kjennskap og teoretisk kunnskap om relevante instrumenter og teknologiske verktøy vise praktisk kjennskap til bruksområder, funksjoner og særegenheter ved vanlige instrumenter innen populærmusikk spille ett eller flere instrumenter (eller programvare for musikkproduksjon) utover sitt hovedinstrument ha innsikt i vanlige problemstillinger relatert til egne og andres instrumenter, også i samspill-situasjoner kunne redegjøre for naturlige bruksområder og muligheter som ligger i å benytte relevant programvare som verktøy Side 20

22 3.7 MPR261 Produksjon 2 Engelsk navn: Music Production 2 Undervisningsspråk: NO/EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i låtskriving og produksjon, valgemne ved Bachelor i populærmusikk Absolutte forkunnskaper: MPR100 Produksjon 1 Anbefalte forkunnskaper: Ingen ut over gjennomført 1. og 2. semester Undervisning: Vår Emneansvarlig: Jan-Tore Diesen Arbeidet med dette emnet skal bidra til å gi studenten forutsetninger for å kunne delta i musikalske produksjonsprosesser fra idé til ferdig lydprodukt. Emnet skal gi en innføring i lydstudio, produksjonsprosesser og musikkteknologiske verktøy. kunne planlegge og gjennomføre en musikkproduksjon få en bred kjennskap til musikkteknologiske verktøy ha kjennskap til metodikk innen musikkproduksjon og utvikling av musikalske uttrykk gjennom musikkteknologi kunne orientere seg og oppdatere seg selvstendig innen musikkteknologi og praksis knyttet til musikkproduksjon som felt ha en overbyggende musikkteknologisk oversikt som muliggjør musikalske og kompositoriske visjoner gjennom kjennskap til musikkteknologiske muligheter og informasjonskilder kunne bruke og reflektere rundt bruken av musikkteknologi i bred forstand kunne bruke flere programvarer, programmeringsteknikker og innspillingsteknikker kunne betjene musikkteknologisk utstyr både i lydstudio og performativt kunne tilrettelegge og lede musikalske utviklingsprosesser i lydstudio kunne snakke faglig om egne og andre sine musikkproduksjoner, med utgangspunkt i musikkteknologiske valg og produksjonsmessige prosesser kunne gå i en faglig dialog med profesjonelle aktører kunne gjøre gode faglige valg med utgangspunkt i musikalsk innhold, deltakerne og prosessen kunne reflektere rundt musikkteknologiens rolle innen populærmusikalske uttrykk Side 21

23 3.8 MUF261 Arrangering Engelsk navn: Scoring Undervisningsspråk: NO Program: Valgemne ved Bachelor i populærmusikk Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Vår Emneansvarlig: Arve Furset Arbeidet med dette emnet skal bidra til at studenten kan utvikle sin innsikt i musikalsk struktur og ferdigheter i grunnleggende arrangeringsteknikker for ulike ensembler. ha kunnskap om temaer og problemstillinger knyttet til arrangering av musikk, samt kjenne til arbeidsprosesser og basisverktøy knyttet til fagområdet ha kunnskap om hvordan arrangering kan forme og forandre et musikalsk uttrykk, med eksempler fra kjente arrangørers arbeide med tradisjon og nytenkning innen faget ha kunnskap om hvordan vanlige instrumenter i populærmusikk kan arrangeres beherske relevante arrangering- og komposisjonsteknikker og gjøre begrunnede valg når det gjelder bruken av disse utarbeide og skrive funksjonelle arrangementer for strykere og blåsere omforme et allerede skrevet arrangement til en annen besetning enn originalarrangementet, tilpasset ulike formater og bruksområder kunne planlegge og gjennomføre en arrangeringsprosess fra idé frem til et skriftlig resultat på noter, klart til utøvelse utvikle evne til å kunne kommunisere faglig og dele synspunkter og erfaringer med andre musikere, låtskrivere og arrangører opparbeide evne til å uttrykke seg kunstnerisk som del av en skapende prosess Side 22

24 4 Emneplaner 3. studieår 4.1 BAO363 Bachelorprosjekt Engelsk navn: TBA Studiepoeng: 22,5 Fagområde: Lyd og musikk / Scenekunst og studio Undervisningsspråk: NO/EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Vår Emneansvarlig: Mari Skogly Bachelorprosjektet er en kulminasjon av det treårige bachelorstudiet. Studenten skal gjennom arbeidet med bachelorprosjektet fordype seg i eget uttrykk, og vise til relevans for en yrkeskarriere etter studiene. Arbeidet er individuelt, med en selvvalgt problemstilling som skal ta utgangspunkt innen studieprogrammets kjerneområde utøvende populærmusikk. Bachelorprosjektet er et musikalsk produkt, som underbygges av en skriftlig del. Det musikalske produktet kan presenteres i form av en konsert (ca. 45 min) eller en innspilling (ikke live-innspilling, ca. 25 min). Det musikalske produktet skal inneholde et performativt element basert på studentens hovedinstrument, men kan i tillegg gjøre bruk av andre elementer fra emner i det treårige studieløpet. Oppgaven kan løses i samarbeid med medstudenter, men det gis en individuell vurdering. vise bred kunnskap om arbeidsprosesser, metoder, håndverk, verktøy og teknikker innen feltet ha kunnskap om hvordan planlegge og gjennomføre en produksjon med profesjonell standard ha kjennskap til KU- og FoU-arbeid innen feltet, og tendenser i samtidas populærmusikk ha kunnskap om fagfeltet sett i en bredere samfunnsmessig og kulturell kontekst vise musikalske ferdigheter på høyt nivå skape et kunstnerisk produkt, innrammet av en metodisk og kunstnerisk refleksjon vise gode ferdigheter som musikkformidler anvende relevante kunnskaper, metoder og teorier fra hele studiet, inkludert FoU- og KUarbeid og praksisbasert erfaring Side 23

25 vise gode ferdigheter i selvledelse, og kunne ta ansvar for helheten i en musikalsk produksjonsprosess ha forståelse for hvordan innovasjon bygger videre på tradisjon, kunnskap, utforskning og erfaring reflektere over og formidle faglige problemstillinger og løsninger, både skriftlig i tråd med akademisk praksis og gjennom kunstnerisk praksis utvikle profesjonalitet i sin yrkesforståelse, også i samarbeid med andre 4.2 MUT300 Hovedinstrument 3 Engelsk navn: Principal Instrument Studiepoeng: 15 Undervisningsspråk: NO/EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk Anbefalte forkunnskaper: MUT200 Hovedinstrument 2 Undervisning: Høst Emneansvarlig: Daniel Hovik Emnet skal bidra til å gi studenten større musikalske og tekniske ferdigheter på sitt hovedinstrument, og øke studentens forståelse for instrumentets egenart og uttrykksmuligheter. Emnet skal bidra til å utvikle både håndverksmessige kvalifikasjoner og kunstnerisk særpreg, samt sette studenten i stand til å kunne fortsette egen kompetanseutvikling og spesialisering på en stadig mer selvstendig basis. Studenter velger i dette emnet mellom hovedinstrumentene vokal, gitar, tangent, bass, trommer, blåseinstrumenter og live elektronikk (strykeinstrumenter vil også kunne vurderes). Emnet er praktisk utøvende. ha bred kunnskap om sitt instruments funksjoner i ulike musikalske sammenhenger ha god kunnskap om sitt instrument både musikkhistorisk og i samtid ivareta egen kompetanseutvikling og spesialisering Side 24

26 vise god bruk av sitt instrument i ulike stilretninger innenfor populærmusikk beherske en god og fleksibel instrumentalteknikk anvende en hensiktsmessig øvingsmetodikk, og kunne begrunne og videreutvikle denne holde seg orientert innen musikalsk utvikling omkring eget instrument vise personlig uttrykk og egenart jobbe mot et helhetlig sceneutrykk i en formidlingssituasjon vise refleksjon omkring egne valg og arbeidsprosess, kommunisere om dette og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kommunisere om estetiske kvaliteter i musikk vise god kreativitet og ferdigheter i improvisasjon holde seg oppdatert i musikkproduksjon med eget instrument vise kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon 4.3 BRA 363 Bransjekunnskap Engelsk navn: The Music Industry Undervisningsspråk: NO/EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk, Bachelor i Låtskriving og produksjon og Bachelor i Musikkproduksjon Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Audun Molde Emnet skal gi studenten grunnleggende oversikt over musikkbransjen og dens ulike delområder, med utgangspunkt i norske forhold og i populærmusikk. Musikkbransjen er i utvikling og omstilling, og emnet skal gi bakgrunnskunnskap og forståelse ut fra ulike perspektiver som organisering, interessenter, forbrukerteknologi, økonomi og estetikk. Side 25

27 ha kunnskap om musikkbransjens egenart og organisering, formelt og uformelt ha kunnskap om bransjens verdikjeder og former for verdiskaping ha kunnskap om bransjens økonomiske og kulturpolitiske rammevilkår, og om private og offentlige finansieringsformer ha innsikt i samspillet mellom bransjens ulike aktører ha grunnleggende kunnskap om opphavsrett og forvaltning av eierskap til musikalske åndsverk ha kunnskap om avtaleformer og kontraktsformer utføre grunnleggende analyser av problemstillinger og utfordringer foreta selvstendige vurderinger av aktuelle problemstillinger, og ivareta både kunstneriske og kommersielle perspektiver redegjøre for veien fra idé til ferdig produkt ha forståelse for sammenhenger og konflikter mellom ulike interesser ha forståelse for dynamikken i musikkbransjens forhold til omkringliggende bransjer og industrier kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser som kommer til uttrykk gjennom offentlig debatt, bransjerapporter eller forsknings- og utviklingsarbeid 4.4 MUFF300 Kontekst og analyse Engelsk navn: Context and analysis Undervisningsspråk: NO/EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk og Bachelor i låtskriving og produksjon Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Audun Molde Emnet skal gi studenten en bredere teoretisk og analytisk forståelse av populærmusikk, og skape refleksjon rundt egen praksis. Emnet skal bidra til å utvikle studentens musikkforståelse, til å oppøve formuleringsevne og til å oppnå en reflektert tilnærming til populærmusikk fra ulike innfallsvinkler med vekt på tekstuell og auditiv analyse. Side 26

28 ha kunnskap om ulike analytiske verktøy og tilnærmingsmetoder til populærmusikk ha kunnskap om ulike parametre i en poplåt og hvordan disse spiller sammen i en produksjon ha kunnskap om populærmusikk som kulturuttrykk også i en bredere kontekst begrunne og anvende analytiske verktøy i diskusjon av en poplåt formulere en problemstilling og arbeide fram en tekst/presentasjon ut fra denne formidle faglige problemstillinger skriftlig og muntlig, med en faglig terminologi planlegge, gjennomføre og lede presentasjoner ha kjennskap til noen sentrale problemstillinger og begreper innenfor musikkvitenskap og populærmusikkforskning knytte sammen teoretiske innfallsvinkler med egen praksis og skape grunnlag for egne valg utveksle meninger og erfaringer med utgangspunkt i eget og andres arbeid, og dele kunnskap i et fagfellesskap av medstudenter 4.3 ENT363 Entreprenørskap Engelsk navn: Entrepreneurship Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk, Bachelor i musikkproduksjon, Bachelor i låtskriving og produksjon, Bachelor i skuespill og Bachelor i maske- og hårdesign Anbefalte forkunnskaper: Gjennomført bransjekunnskap innen eget fagfelt Undervisning: Vår Emneansvarlig: Daniel Hovik Emnet skal gi praktisk-teoretisk kunnskap om oppstart, drift og utvikling av egen virksomhet. Emnet skal bidra til å utvikle ferdigheter innen den forretningsmessige siden ved studentens fremtidige yrkesutøvelse, og å kunne anvende relevante verktøy og metoder for dette. Studenten skal ha kunnskap om innovasjon og verdiskaping innen kulturell og kreativ næring. Gjennom case-studier legges det opp til at den enkelte student eller studentgruppe retter arbeidet mot den profesjonen som er mest nærliggende. Side 27

29 ha kunnskap om etablering og drift av egen virksomhet ha kunnskap om kommersiell og ikke-kommersiell virksomhet innen kunst- og kultursektoren ha kunnskap om budsjettering, investering og finansiering rettet mot studentens kommende yrkesområde ha kunnskap om relevante metoder og verktøy for planlegging av oppdrag som selvstendig næringsdrivende eller med egen bedrift kunne utarbeide søknad etter egen definert plan til relevante offentlige støtteordninger ha kjennskap til forvaltning av egen opphavsrett og ulike type kontrakter kunne lage realistiske målsettinger og definere risikofaktorer, konkurrenter og ulike interessenter kunne utforme en etableringsplan, handlingsplan og budsjettering for egen virksomhet utarbeide søknader etter egen definert plan til relevante offentlige støtteordninger kunne anvende faglige kunnskaper i problemstillinger knyttet til etablering av egen virksomhet og i samarbeid med andre kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser innen kulturell og kreativ næring kunne informere om seg selv, sin virksomhet og sin kompetanse til potensielle kunder og andre aktører innen kunstfeltet gjennom hensiktsmessige kanaler, herunder digitale og sosiale kanaler kjenne til nyere forskning og utvikling i kunst- og kulturfeltet i enten scenekunst, musikk og/eller studio Side 28

Programprofil Bachelor i låtskriving og produksjon Avdeling for Kunstfag

Programprofil Bachelor i låtskriving og produksjon Avdeling for Kunstfag Programprofil 2017-2018 Avdeling for Kunstfag Innhold Innhold... i 1 Innledning Program... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 2 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid... 4 Side i 1

Detaljer

Studieinformasjon Bachelor i populærmusikk Avdeling for kunstfag

Studieinformasjon Bachelor i populærmusikk Avdeling for kunstfag Studieinformasjon 2017-2018 Avdeling for kunstfag ... i 1 Innledning... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan studieåret 2017-2018... 2 1.3... 3 1.4 Studiearbeid... 4 2 Emneplaner 1. studieår

Detaljer

Programbeskrivelse Bachelor i populærmusikk. 180 studiepoeng

Programbeskrivelse Bachelor i populærmusikk. 180 studiepoeng Programbeskrivelse Bachelor i populærmusikk 180 studiepoeng 2019-2022 Studiet er akkreditert: 13.08.2013 Studieplanen er godkjent i Utdanningsutvalget: 08.11.2018 (UU/W-sak 37/18) Side 1 av 13 Innhold

Detaljer

Studieinformasjon

Studieinformasjon Studieinformasjon 2017-2018 Avdeling for Kunstfag ... i 1 Innledning Program... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 1 1.3... 3 1.4 Studiearbeid... 4 2 Emneplaner 1. studieår 2017-2018...

Detaljer

Studieinformasjon

Studieinformasjon Studieinformasjon 2017-2018 Avdeling for Kunstfag ... i 1 Innledning Program... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 2 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid... 4 2 Emneplaner 1. studieår

Detaljer

Studieplan Bachelor i populærmusikk. Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio

Studieplan Bachelor i populærmusikk. Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio Studieplan 2018-2021 Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio Innhold Innhold... i 1 Innledning... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 2 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Studieinformasjon Bachelor i populærmusikk Avdeling for kunstfag

Studieinformasjon Bachelor i populærmusikk Avdeling for kunstfag Studieinformasjon 2016-2017 Avdeling for kunstfag ... i 1 Innledning... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan studieåret 2016-2017... 2 1.3... 3 1.4 Studiearbeid... 4 2 Emneinformasjon 1. studieår

Detaljer

Programbeskrivelse Bachelor i låtskriving og produksjon

Programbeskrivelse Bachelor i låtskriving og produksjon Programbeskrivelse Bachelor i låtskriving og produksjon 180 studiepoeng 2019-2022 Studiet er akkreditert:10.11.2016 Studieplanen er godkjent i Utdanningsutvalget: 08.11.2018 (UU/W-sak 36/18) Side 1 av

Detaljer

Programbeskrivelse Årsstudium i musikkproduksjon. 60 studiepoeng

Programbeskrivelse Årsstudium i musikkproduksjon. 60 studiepoeng Programbeskrivelse Årsstudium i musikkproduksjon 60 studiepoeng 2019-2020 Studiet er akkreditert: 25.08.2015 Studieplanen er godkjent i Utdanningsutvalget: 08.11.2018 (UU/W-sak 41/18) Side 1 av 9 Innhold

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Studieinformasjon

Studieinformasjon Studieinformasjon 2018-2019 ... i 1 Innledning Program... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 2 1.3... 3 1.4 Studiearbeid... 4 2 Emneplaner 1. studieår... 5 2.1 LOP100 Låtskriving 1...

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Årsstudium i musikkproduksjon 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon. Avdeling for kunstfag

Studieinformasjon 2016-2017. Årsstudium i musikkproduksjon 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon. Avdeling for kunstfag Studieinformasjon 2016-2017 Årsstudium i musikkproduksjon 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon Avdeling for kunstfag i 1 Innledning Programmene 1 1.1 Om programmene... 1 Årsstudium i musikkproduksjon...

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

Studieplan Bachelor i låtskriving og produksjon. Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio

Studieplan Bachelor i låtskriving og produksjon. Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio Studieplan 2018-2021 Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio Innhold Innhold... i 1 Innledning Program... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 2 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk

Årsstudie i musikk. Studieplan Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk Årsstudie i musikk Studieplan 2019-2020 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2019-2020... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS121 Musikkutøving

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Bachelor i musikk. Studieplan 2014-2015. Innhold. Studieplan BA Musikk 2014-2015

Bachelor i musikk. Studieplan 2014-2015. Innhold. Studieplan BA Musikk 2014-2015 Bachelor i musikk Studieplan 2014-2015 Innhold Bachelor i musikk... 1 Studieplan 2014-2015... 1 Innledning... 2 Fakta: Bachelor i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 BA Musikk 1. år... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Avdeling for kunstfag STUDIEPLAN LYD- OG MUSIKKPRODUKSJON

Avdeling for kunstfag STUDIEPLAN LYD- OG MUSIKKPRODUKSJON Avdeling for kunstfag STUDIEPLAN LYD- OG MUSIKKPRODUKSJON 2015-2016 Årsstudium i lydproduksjon Programmatrise 2 sem Elektroteknikk (5) Populærmusikk, filmog tv-historie (5) 1 sem Studieforberedende (5)

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

Bachelor i musikkteknologi

Bachelor i musikkteknologi Bachelor i musikkteknologi Studieplan Innhold Bachelor i musikkteknologi... 1 Studieplan... 1 Innledning... 2 Fakta: Bachelor i musikkteknologi... 2 Emnebeskrivelser... 4 MUS111 Musikkutøving I... 4 MUS112

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium) Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium) Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-NORD Studietilbudet gir ingen

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling LU4: Studentane har gjennomgått ein sjølvutviklingsprosess med fokus på kreativitet, maktstyrking (empowerment) og styrka meistringstru. Dei er i stand

Detaljer

Bachelor i musikk. Studieplan Innhold. Studieplan BA Musikk

Bachelor i musikk. Studieplan Innhold. Studieplan BA Musikk Bachelor i musikk Studieplan 2019-2020 Innhold Bachelor i musikk... 1 Studieplan 2019-2020... 1 Innledning... 2 Fakta: Bachelor i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 BA Musikk 1. år... 4 MUS121 Musikkutøving

Detaljer

IS-IMD11/15. overgang til 4.årig Bachelor i utøvende musikk. Møte 5. mai 2015

IS-IMD11/15. overgang til 4.årig Bachelor i utøvende musikk. Møte 5. mai 2015 IS-IMD11/15 overgang til 4.årig Bachelor i utøvende musikk Møte 5. mai 2015 Felles læringsutbyttebeskrivelse/ kvalifikasjon Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de kunnskaper,

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR Musikkonservatoriet Det kunstfaglige fakultet FORDYPNING I HOVEDINSTRUMENT, INSTRUMENTALPEDAGOGIKK, KIRKEMUSIKK ELLER KUNST- OG KULTURFORMIDLING Musikkonservatoriet

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Emneplan POP 2015-2016

Emneplan POP 2015-2016 Emneplan POP 2015-2016 Avdeling for Kunstfag Avdeling for Kunstfag, Campus Vaterland Emneplan POP1 2014-2015 Innhold Innhold... i Westerdals Oslo ACT: Emneoversikt Populærmusikk 2015 2016... 1 Overordnet

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse

Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse NKR Kandidaten: K1 har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område K3 kan anvende kunnskap på nye områder

Detaljer

UTØVENDE STUDIUM - BACHELOR (1.syklus) UTØVENDE STUDIUM - MASTER (2.syklus)

UTØVENDE STUDIUM - BACHELOR (1.syklus) UTØVENDE STUDIUM - MASTER (2.syklus) Vedlegg 2 Forslag til læringsmål på programnivå for utøvende musikkstudier bachelor og master UTØVENDE STUDIUM - BACHELOR (1.syklus) UTØVENDE STUDIUM - MASTER (2.syklus) kan realisere og formidle sine

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: MUSIKK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33-34 oppfatte og anvende musikkens grunnelementer, symbolene for besifring av dur-, moll- og septimakkorder,

Detaljer

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring

Detaljer

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig

Detaljer

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen ÅRSPLAN MUSIKK 9. TRINN Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert

Detaljer

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til utvikling

Detaljer

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser 29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en

Detaljer

Musikkpedagog og formidler i kulturskolen

Musikkpedagog og formidler i kulturskolen NO EN Musikkpedagog og formidler i kulturskolen Musikkpedagog og formidler i kulturskolen, bachelorgradstudium ved Levanger, gir deg et solid faglig grunnlag for musikkfaglig arbeid i kulturskolen, kulturlivet

Detaljer

Digital økonomi og organisasjon

Digital økonomi og organisasjon NO EN Digital økonomi og organisasjon Den økende graden av digitalisering i offentlige sektor og privat næringsliv gjør det nødvendig med større forståelse for, og kunnskap om, informasjonsteknologi og

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet [Godkjent SU-fakultetet, dato] NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2017/2018 Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse. Studiet gir oppdatert

Detaljer

Studieplan /1. Bachelor i Music Business - Production. Academic level and organisation of the study programme

Studieplan /1. Bachelor i Music Business - Production. Academic level and organisation of the study programme Studieplan /1 Bachelor i Music Business - Production ECTS credits: 180 Academic level and organisation of the study programme Studiet er en grunnutdanning, som består av 180 studiepoeng, og er normert

Detaljer

Bachelor i musikkteknologi

Bachelor i musikkteknologi Bachelor i musikkteknologi Studieplan 2014-2015 Innhold Bachelor i musikkteknologi... 1 Studieplan 2014-2015... 1 Innledning... 2 Fakta: Bachelor i musikkteknologi... 2 Emnebeskrivelser... 4 BA Musikkteknologi

Detaljer

Avdeling for kunstfag

Avdeling for kunstfag STUDIEPLAN KARAKTERDESIGN 2015-2016 Karakterdesign Programmatrise Sem 6 Bacheloroppgave i karakterdesign, 22,5 sp Praksis, Sem 5 Markedskommunikasjon Spesialisering 2 x Entreprenørskap i innovasjon og

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Bachelor i musikkteknologi

Bachelor i musikkteknologi Bachelor i musikkteknologi Studieplan 2015-2016 Innhold Bachelor i musikkteknologi... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Bachelor i musikkteknologi... 2 r... 4 BA Musikkteknologi 1. år...

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Program: Valgemne ved flere studieprogram ved Westerdalsinstituttene og Institutt for teknologi

Program: Valgemne ved flere studieprogram ved Westerdalsinstituttene og Institutt for teknologi VAL213 Oppdragsbasert praksis Engelsk navn: Assignment Based Internship Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Valgemne ved flere studieprogram ved Westerdalsinstituttene og Institutt for teknologi

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

Læreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk

Læreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk Læreplan i musikk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Musikk er et sentralt fag for skaperkraft, kulturforståelse og identitetsutvikling. Faget skal sette

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i digital kommunikasjon Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 60 studiepoeng og tas på heltid over 1 år. Det er også mulig å ta det på deltid over

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett år.

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte Grønt entreprenørskap Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Årsstudium på 60 studiepoeng, organisert som deltidsstudium over to år. Studiet har samlingsbasert undervisning

Detaljer

NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019

NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019 [Versjon 02/18] NTNU KOMPiS Studieplan for YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019 Profesjons- og yrkesmål Studiet henvender

Detaljer

Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling

Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling Norsk barnebokinstitutt Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling 60 studiepoeng Vedtatt av styret 20. mai 2009, revidert av styret

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor NO EN Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor Syns du at fysisk aktivitet for barn og ungdom er viktig? Vet du at manglende fysisk aktivitet og dårlig kosthold har ført til en sterk økning av livsstilsykdommer?

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. EMNEKODE: 4KØ2 1-7 EMNENAVN Kroppsøving 2 for GLU 1-7, Physical Education 2 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. OMFANG

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å utøve relasjonsbasert klasseledelse på

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Relasjonsbasert klasseledelse

Studieplan - KOMPiS Relasjonsbasert klasseledelse Page 1 of 5 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Relasjonsbasert klasseledelse Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Musikk påbygging Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Påbyggingsstudiet i musikk går på heltid i høstsemesteret og har et omfang på 30

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet

Detaljer