Programbeskrivelse Årsstudium i musikkproduksjon. 60 studiepoeng

Transkript

1 Programbeskrivelse Årsstudium i musikkproduksjon 60 studiepoeng Studiet er akkreditert: Studieplanen er godkjent i Utdanningsutvalget: (UU/W-sak 41/18) Side 1 av 9

2 Innhold 1. Innledning Læringsutbytte Studiets struktur Faglig progresjon Emner Internasjonalisering Undervisnings- og vurderingsformer Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Eksamens- og vurderingsformer

3 1. Innledning Studieprogrammet tilbyr en praktiskteoretisk grunnutdanning innen musikkproduksjon, som gir et godt grunnlag for assistent- og rekrutteringsstillinger innen kulturbransjene og lydfeltet, eller videre studier på høyskolenivå. Studieprogrammet gir en grundig innføring i profesjonelle musikkstudioer og konsertlydsystemers oppbygging og virkemåte. Målet er å gi studenten den nødvendige grunnkompetansen han/hun trenger for å kunne utvikle sin interesse i en profesjonell retning. Gjennom et tilrettelagt studieforløp med god balanse mellom praksis og teori, skal programmet utvikle studentens praktiske ferdigheter, og kunnskap om og forståelse for musikkproduksjon i en kunstnerisk, kulturell, kommersiell og profesjonell kontekst. Studiet er forankret i bransjen og i yrkeslivets behov, og skal være oppdatert på etablerte teknologier, verktøy og metoder. Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio er del av et tverrfaglig miljø ved, hvor studentene kan bygge nettverk gjennom samarbeid med ulike fagfunksjoner og profesjonsgrupper i prosjekter og produksjoner, og gjennom faglig samarbeid med medstudenter, lærere og gjestelærere. Studieprogrammet passer for deg som ønsker å arbeide med musikk og lyd, og vil utvikle hobby og talent i en profesjonell retning som lydtekniker og/eller musikkprodusent. Ved fullført og bestått årsstudium i musikkproduksjon kan man søke opptak til studieprogrammet 2-årig påbygging til bachelor i musikkproduksjon. 1.1 Formelle krav For å bli tatt opp til studieprogrammet kreves generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve. Følgende kriterier vurderes under opptaksprøven; Kunstnerisk kompetanse, refleksjon, kommunikasjon, motivasjon, kreativitet og samarbeid. Opptaksprøven er kun kvalifiserende, og søkere rangeres ut fra karakterpoeng og eventuelle oppnådde tilleggspoeng i tråd med Forskrift om opptak til høyere utdanning. Ved opptak til studieprogrammet er det ikke påkrevd å ha erfaring med musikkproduksjon fra tidligere. Det er en fordel dersom du har adekvat kompetanse innen matematikk tilsvarende matematikk 2P fra videregående. 3

4 2. Læringsutbytte Alle studieprogrammer ved har fastsatt et overordnet læringsutbytte som enhver student er forventet å oppnå etter å ha fullført studiet. Læringsutbytte beskriver hva studenten er forventet å vite, kunne og være i stand til å gjøre som et resultat av læringsprosessene knyttet til studiet. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Kandidaten... har kunnskap om grunnleggende lydakustiske, analoge og digitale størrelser, om produksjonsutstyr, -teknikker, -prosesser og -metoder innen musikkproduksjon kjenner til sentralt forsknings- og utviklingsarbeid som har formet populærmusikken slik den fremstår i dag, og gjennom dette kan referere til hovedtrekk i fagområdets historie, tradisjoner og utvikling i et teknologisk, kunstnerisk og kommersielt perspektiv kjenner til hva som menes med kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) og forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), kan oppdatere og videreutvikle sin kunnskap innenfor musikkproduksjon på basis av egen læring og utforskning har god kunnskap om vanlige funksjoner og arbeidsmetoder i programvaren Pro Tools og kjenner til hvordan et profesjonelt musikkstudio eller et konsertlydsystem er bygget opp Ferdigheter Kandidaten... kan anvende kunnskap om lydteori, produksjonsutstyr og metoder for å planlegge og gjennomføre en kreativ og kunstnerisk prosess innen musikkproduksjon alene og i samarbeid med andre kan reflektere, lytte, vurdere og drøfte lyd- og musikalske kvaliteter i et verk, også i en historisk kontekst, og justere egen faglig utøvelse under veiledning og i samarbeid med andre i et team kan finne, vurdere og henvise til informasjon, fagstoff, verktøy og metoder så vel som produksjoner/resultater av kunstneriske utviklingsarbeider, og benytte dette til å belyse og ivareta eget arbeid behersker grunnleggende produksjons-utstyr, -teknikker, -prosesser og metoder innen musikkproduksjon. kan identifisere og beregne sentrale grunnleggende lydakustiske og elektriske størrelser og fenomener 4

5 Generell kompetanse Kandidaten... har grunnleggende innsikt i vanlige problemstillinger innen musikkproduksjon både hva angår tekniske og logistiske utfordringer, tverrfaglig samarbeid og kreative og kunstneriske utviklingsprosesser skal kunne arbeide selvstendig og i samarbeid med andre, vise innsikt i vanlige problemstillinger i musikkproduksjon, og derav evne å planlegge og gjennomføre oppgaver og prosjekter for å møte forhåndsfastsatte tidsfrister i tråd med god praksis skal kunne relatere fagstoffet til lydarbeid for på denne måte bedre kunne diskutere og vurdere lydutstyr og produksjoner på teknisk grunnlag kan kommunisere med faglig tydelighet, utveksle erfaringer, og formidle utfordringer og muligheter til andre, både skriftlig og muntlig, og på denne måten bidra til utvikling av god praksis kan delta aktivt i prosjekter og arbeider, reflektere kritisk og selvstendig over eget og andres arbeid, og benytte dette til å justere og videreutvikle egen praksis kjenner til nytenkning og innovasjon basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon så vel som teknologi, og benytte dette til å videreutvikle egen forståelse, uttrykk og praksis 5

6 3. Studiets struktur Årsstudium i musikkproduksjon er et ettårig studium som totalt teller 60 studiepoeng. Studiet består av fagområdeemner på tilsammen 15 studiepoeng som er felles med andre studieprogram og spesialiseringsemner på tilsammen 45 studiepoeng som er spesifikke for studieprogrammet. Studiet gjennomføres over to semestre, og er bygget opp på følgende måte: Semester Årsstudium i musikkproduksjon 1. semester (høst) Musikkproduksjon 1 15 sp Grunnleggende størrelser 7,5 sp Populærmusikkens historie 7,5 sp 2. semester (vår) Musikkproduksjon 2 15 sp Elektroakustikk 7,5 sp Metode 7,5 sp Spesialiseringsemne Fagområdeemne 3.1 Faglig progresjon I første semester lærer man om sentrale grunnleggende begreper og størrelser knyttet til lyd og lydarbeid, og skal gjennom dette bygge forståelse-, og etablere et begrepsapparat; for å se muligheter og begrensninger knyttet til akustikk og teknologi, kunne kommunisere om og med lydfaglige størrelser, og bedre forstå lydfaglige artikler og faglitteratur. Man får også en grundig innføring i musikkstudioets oppbygging, virkemåte, og hvordan sentralt lydverktøy fungerer og anvendes, samt en grunnleggende innføring i opptaksteknikk, musikkmiks og mastring av populærmusikk. Populærmusikkens historie frem til i dag vil også bli belyst gjennom å se på hvordan artister, ulike sjangrer, teknologi og samfunn har interagert for å skape det musikalske mangfoldet vi ser i dag. I andre semester videreføres arbeidet i musikkstudio for å videreutvikle den enkelte students kompetanse i arbeide med innspilling og miks av akustisk basert populærmusikk. Parallelt gis det en grunnleggende innføring i konsertlyd-teknikk og systemer, og man gjøres kjent med produksjonsapparatet og etablerte produksjonsmetoder knyttet til både små og store livearrangementer. Videre får man en grundig gjennomgang av mikrofoners og høyttaleres oppbygging og virkemåte, og en introduksjon til rom- og psyko-akustikk, samt forsterkerteknikk. I andre semester får man også en gjennomgang av de ulike akademiske tradisjonene med en grundig innføring i akademisk skriving, samt vitenskapelig og kunstnerisk metode. 6

7 3.2 Emner Emner Studiepoeng Beskrivelse Musikkproduksjon 1 15 Emnet tilbyr studenten en generell grunnleggende praktiskteoretisk innføring til musikkproduksjon i studio. Studenten skal lære om musikkstudioets lydutstyr, dets virkemåte og hvordan utstyret virker sammen. Studenten presenteres for grunnleggende teknikker og metoder knyttet til både innspilling, miks og mastring av musikkproduksjoner. Gjennom praktiske øvinger, prosjektarbeid og eget arbeid skal studenten tilegne seg grunnleggende ferdigheter i musikkstudio. Lydbearbeidingsprogrammet Pro Tools står sentralt i den praktiske gjennomføringen av emnet, og det offisielle kurset Pro Tools 101 Pro Tools Fundamentals 1 inngår i undervisningen. Grunnleggende størrelser Populærmusikkens historie 7,5 Emnet gir studenten en grunnleggende teoretisk forståelse av akustiske prinsipper, analog og digital lyd samt grunnleggende elektriske størrelser. Emnet inneholder også et kurs i loddeteknikk. 7,5 Arbeidet med dette emnet skal gi studenten innsikt i populærmusikkens og musikkbransjens utvikling i en bred, historisk og kulturell sammenheng. Emnet skal bidra til å utvikle studentens generelle musikkforståelse. Musikkproduksjon 2 15 I emnet skal studentens grunnleggende kompetanse om musikkstudioarbeid overføres til en konsertlyd-situasjon hvor likheter og ulikheter mellom studio- og scenearbeid belyses. Studenten skal videre lære om produksjonsapparatet samt bransjerelevante metoder og verktøy knyttet til både forprosjektering, gjennomføring og evaluering av prosjekter samt få en innføring i prinsipper for gruppedynamikk og teamarbeid. Studentens kompetanse med Pro Tools videreutvikles gjennom det offisielle kurset Pro Tools 110 Pro Tools Fundamentals II, og studenten presenteres for mer avanserte metoder og teknikker for musikkmiks. Emnet avsluttes med en produksjonsperiode i studio hvor studenten skal gjennomføre en musikkproduksjon i gruppe, og gjennom dette øve selvstendighet og samarbeid. Elektroakustikk 7,5 Emnet gir studentene en grunnleggende forståelse av mange aspekter ved oppfattelse, spredning og overføring av lyd. Studentene gis en innføring i hørselens oppbygging, virkemåte og de psykoakustiske effektene som følger av dette. De lærer også verktøy og metoder for kritisk lytting i et produksjonsperspektiv, samt gis det nødvendige begrepsapparat for å kunne diskutere og analysere lydlige uttrykk ut fra deres produksjonstekniske kvaliteter. I emnet inngår også kunnskap om mikrofoner, høyttalere og forsterkeres konstruksjon, virkemåter og egenskaper. Studentene gis videre en innføring i grunnleggende romakustiske parametere og fenomener. Metode 7,5 Emnet skal gi studenten en generell innføring i ulike vitenskapelige fagfelts historie og deres forskningsområder, problemstillinger og metoder. I emnet arbeider studenten med kvalitative metoder for kunstnerisk utviklingsarbeid, hvor casebasert research, analyse og intervju vil stå sentralt. Emnet skal gjennom innsikt i metodiske arbeidsmåter sette studenten i stand 7

8 til å arbeide systematisk og selvstendig med arbeidsflyt og utviklingsprosesser innenfor kreativt og kunstnerisk arbeid spesielt. Emnet skal videre sette studenten i stand til å utøve kildekritikk ved skriftlige innleveringer som refleksjonsnotat, rapport og akademiske tekster ved Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio. I arbeidet inngår et case-studium av selvvalgt prosjekt/eksempel. Tabell 1. Emner 1. studieår 4. Internasjonalisering Studiet har ordninger for internasjonalisering i henhold til Studietilsynsforskriften av februar 2017 ( 2-2, pkt. 7). Musikkproduksjon er del av et internasjonalt kulturfelt som lar seg inspirere, og blander elementer fra en rekke ulike områder. Studiet har derfor i stor grad en internasjonal faglig orientering siden fagfeltets utvikling også i Norge er formet på tvers av landegrenser. Studiet benytter også verdensomspennende undervisningsopplegg, internasjonal litteratur, samt sentrale verktøy, metoder og teknikker som benyttes av profesjonelle verden over. 8

9 5. Undervisnings- og vurderingsformer 5.1 Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Studieforløpet er satt sammen med sikte på å skape en best mulig balanse og progresjon mellom teoretisk forståelse og praktisk utførelse. Store deler av undervisningsopplegget er derfor tilrettelagt med teoretiske innføringer og påfølgende praktiske øvinger og utforskning. Studentens egenøving utenom ordinær undervisning anses som en sentral del av studieforløpet for å oppnå de gitte læringsutbyttene og god faglig progresjon. Studentene har tilgang til fasiliteter og utstyr med høy bransjestandard, og de får veiledning og undervisning fra erfarne og dedikerte fagfolk med bred kompetanse fra ulike deler av kunst- og kulturlivet. Studiet tilrettelegger både for fordypning og utvikling av egenart, og for samarbeid og fleksibilitet. Studieprogrammets studioer på Campus Fjerdingen står til studentenes disposisjon, også utenfor ordinær undervisningstid for egne prosjekter. Det forutsettes ikke at studentene besitter eget teknisk utstyr utover personlig(e) harddisk(er) og hodetelefoner, men det anbefales at studentene selv disponerer egen datamaskin og et eget Pro Tools system slik at de også kan arbeide med studiets praktiske deler hjemme. 5.2 Eksamens- og vurderingsformer Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Vurderingsformene er tilpasset læringsutbyttet i det enkelte emnet, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studiet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å ansvarliggjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Enkelte emner kan innebære obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskrav er krav studenten må oppfylle for å få gå opp til eksamen. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Omfang og plan for arbeidskrav angis i emnebeskrivelsene. (Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er Godkjent/Ikke godkjent). For utfyllende informasjon angående eksamen, se s hjemmesider. 9