Programbeskrivelse 2019 Årsenhet i makeup, maske og hår. Heltid. 60 studiepoeng

Transkript

1 Programbeskrivelse 2019 Årsenhet i makeup, maske og hår Heltid 60 studiepoeng Studiet er akkreditert av Høyskoleledelsen: Studiet er godkjent av Utdanningsutvalget: (UUW-sak 138/19) Programbeskrivelsen er godkjent i Utdanningsutvalget: (UUW-sak 138/19) Side 1 av 9

2 Innhold 1. Innledning Læringsutbytte Studiets struktur Faglig progresjon Emner Internasjonalisering Undervisnings- og vurderingsformer Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Eksamens- og vurderingsformer

3 1. Innledning Med en Årsenhet i makeup, maske og hår lærer du alle de grunnleggende teknikkene innen makeupartist- og maskørfaget. Studentene skal kunne utføre skjønnsminke, teatersminke, enkle spesialeffekter og håroppsetninger. Du vil kunne jobbe innen skjønnsminke, som makeup artist, og som assistent på prosjekter hvor maske- og hårdesignere arbeider innenfor blant annet film, teater og mote. Årsenhet i makeup, maske og hår er en kunstfaglig utdanning innen det scenekunstfaglige området der studentene i samarbeid med andre studenter innen scenefeltet er involvert i arbeidet med å utvikle roller og karakterer i kunstneriske team der maske- og hårdesigneren arbeider. Faget er forankret i scenekunstfeltet der rolle- og manusanalyse står sentralt, sammen med kunnskaper om kunst og kultur. Studieprogrammet viderefører gamle håndverkstradisjoner og metoder fra maskørfaget. Årsenheten gir grunnlag for en yrkesutøvelse som makeup artist. Studiet kan dessuten gi grunnlag for fritak fra deler av andre utdanninger i Norge og utlandet. 3

4 2. Læringsutbytte Alle studieprogrammer ved Høyskolen Kristiania har fastsatt et overordnet læringsutbytte som enhver student er forventet å oppnå etter å ha fullført studiet. Læringsutbyttet beskriver hva studenten er forventet å kunne som et resultat av læringsprosessene knyttet til studiet. Læringsutbyttet er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten... har kunnskap om arbeid med makeup, med særlig fokus på lys og skygge, ansiktets anatomi og gjenkjenning av de viktigste komponentene for et helhetlig visuelt uttrykk, herunder lyssetting, fargebruk og påvirkning fra mønstre og former kjenner til utviklingsarbeid og andre nyskapende arbeider innen film, teater og visuell kommunikasjon. Og kjenner til hva som menes med kunstnerisk utviklingsarbeid kan oppdatere sin kunnskap innen makeup, maske og hår gjennom kjennskap til relevante kunnskapskilder kjenner til de ulike visningsformatenes produksjons-forutsetninger og kjenner til sentrale utøveres arbeid innen eget og relaterte felt, herunder gjenkjenne god profesjonell praksis Ferdigheter Studenten... har grunnleggende forståelse av et design, formgiving og fargevalg kan anvende grunnleggende kunnskap om produksjonsforutsetninger til å planlegge og gjennomføre arbeid med makeup, maske og hår og velge teknikker og metoder ut fra dette kan reflektere over praktisk utførelse og samarbeide med kunstnerisk ansvarlig om karakterutvikling i henhold til konsept, herunder justere under veiledning kan planlegge og gjennomføre research som ivaretar retningslinjer for kildebruk og god praksis for kildekritikk behersker grunnleggende faglige teknikker, verktøy, og uttrykksformer hentet fra tegning, form og farge, design, korrigerende skjønnsminke, teatersminke, spesialeffektsminke, applikasjonssminke, tamburering og frisering kan tilpasse, påføre og ta vare på de ulike elementene som benyttes kan planlegge, organisere og gjennomføre enkle sminker innen ulike sjangre og medier Generell kompetanse Studenten... kjenner til regelverk knyttet til midlertidig arbeid, freelancevirksomhet og HMS kan delta aktivt i prosjekter og arbeider, reflektere over eget og andres arbeid, og benytte dette til å justere og videreutvikle egen praksiskan arbeide innenfor gitte tidsfrister og samtidig ivareta faglig kvalitet så vel som godt samarbeid kan presentere fagstoff og problemstillinger muntlig og skriftlig kan samarbeide med faglige funksjoner i et team, tar hensyn til deres innspill og henvisninger. kan formidle egne faglige synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis. kan bruke kunnskapen om teater-, film og kunsthistorie i eget utforskende og kunstneriske arbeid 4

5 3. Studiets struktur Årsenhet i makeup, maske og hår teller totalt 60 studiepoeng, og består av seks obligatoriske emner. Strukturen er bygget opp på følgende måte: Årsenhet i makeup, maske og hår 1. semester (høst) Prosjekt og produksjonsarbeid 1 Karakterutvikling, maske- og hårdesign 1 15 sp 2. semester (vår) 7,5 sp Prosjekt og produksjonsarbeid 2 7,5 sp Tabell 1. Oppbygging av emner Karakterutvikling, maske- og hårdesign 2 15 sp Kunst-, teater-og filmhistorie 7,5 sp Metode 7,5 sp 3.1 Faglig progresjon Årsenheten er bygget opp av emner på 15 eller 7,5 studiepoeng. Undervisningen i emnene skjer parallelt og er tilrettelagt for tverrfaglig samarbeid. Årsenhet i makeup, maske og hår som er både teknisk og kunstnerisk. Arbeidet er forankret i kunstnerisk utviklingsarbeid og i den forskning og faglig utvikling som finner sted innen fagområder. Gjennom teori og historie møter studenten kunst- og kulturtradisjonene med vekt på scenekunst og audiovisuell fortelling. Studenten presenteres for arbeidene til toneangivende og sjangerskapende kunstnere innen teater og film. Videre vil studenten møte forsknings- og utviklingsfeltene gjennom det faglige utviklingsarbeid og de kunstneriske utviklingsprosjekter som gjennomføres ved instituttet. I sum skal dette sikre en sluttkompetanse som setter den uteksaminerte studenten i stand til å arbeide innen makeup og som assistent til en maske og hårdesigner i et bredt bransjefelt som omfatter blant annet teater, opera, ballett, film, tv, musikkbransje, eventer, mote og kunst. 3.2 Emner Emne Sp Beskrivelse Karakterutvikling, maske- og hårdesign 1 Prosjekt og produksjonsarbeid 1 15 I emnet blir studenten introdusert for de grunnleggende teknikkene innen maskørfaget, herunder fagspråk og vokabular. Emnet inneholder innføring i tegning, form og farge, (korrigerende) skjønnsminke, teatersminke, spesialeffektsminke, applikasjonssminke, tamburering, friseringsteknikker, skulptering og støp i ulike materialer. Videre undervises det i anatomi, samt lys- og skyggeteknikker. 7,5 I dette emnet får studentene en innføring i prosjekt og produksjonsarbeid. De utvikler sine første tekniske og teoretiske ferdigheter innen praktisk arbeid. De skal lære å beherske grunnleggende faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer. 5

6 Kunst, teater- og filmhistorie Karakterutvikling, maske- og hårdesign 2 7,5 Emnet har en tverrfaglig tilnærming til scenekunsten, hvor kilder fra historie, filosofi, kunst og samfunnsforhold brukes til å bygge opp studentens forståelseshorisont. Emnet inneholder en kort innføring i kildekritikk og formkrav, herunder struktur, typografi og kildehenvisning ved skriftlige innleveringer. I emnet introduseres studenten for den vestlige teater- og kunsthistorien fra antikken frem til 1600-tallet 15 I emnet skal studenten videreføre de grunnleggende teknikkene innen maskørfaget. Emnet inneholder videreføring i tegning, form og farge, skjønnsminke, teatersminke, spesialeffektsminke, applikasjonssminke, tamburering, friseringsteknikker, avstøp, skulptering, formkonstruksjon og støp i ulike materialer samt lys og skyggeteknikker. Emnet introduserer også avstøp og formkonstruksjon. Prosjekt og produksjonsarbeid 2 Arbeid med emnet skal utvikle studentens ferdigheter i teknikker og materialvalg, og sette studenten i stand til å vurdere hvilke materialer som kan brukes til ulike gitte oppgaver. Etter emnet skal studenten kunne gjennomføre gode arbeidsprosesser både teknisk og sikkerhetsmessig. 7,5 Emnet skal gi en praktisk erfaring i hvordan man jobber i team innenfor ulike bransjer, inkludert andre fagfunksjoners bidrag til helheten. Studenten bruker sine tekniske og teoretiske ferdigheter i praktiske prosjekter og lærer å beherske sine faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer. Metode 7,5 Emnet skal gi studenten en generell innføring i ulike vitenskapelige fagfelts historie og deres forskningsområder, problemstillinger og metoder. I emnet arbeider studenten med kvalitative metoder for kunstnerisk utviklingsarbeid, hvor case-basert research, analyse og intervju vil stå sentralt. Emnet skal gjennom innsikt i metodiske arbeidsmåter sette studenten i stand til å arbeide systematisk og selvstendig med arbeidsflyt og utviklingsprosesser innenfor kreativt og kunstnerisk arbeid spesielt. Tabell 2. Emner 6

7 4. Internasjonalisering Med henvisning til Studietilsynsforskriften av februar 2017 ( 2-2, pkt. 7) har studiet ordninger for internasjonalisering. Ordningene for internasjonalisering er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart. For årsenheten i makeup er det ikke tilrettelagt for utveksling, men studietilbudet settes i en internasjonal kontekst gjennom bruk av internasjonal litteratur, og undervisningen i faget bygger på internasjonalt kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning. Per i dag er det samarbeid mellom de faglige ansatte tilknyttet årsenheten ved Høyskolen Kristiania og faglig ansatte ved Solent University i Southampton, og samtidig er det lagt til rette for innveksling av studenter, også fra Solent University. Videre legges det til rette for at studentene på Årsenhet i makeup, maske og hår kan delta på en internasjonal makeup-messe i London. For mer spesifikk informasjon om internasjonaliseringstiltak vises det til emnebeskrivelsene som publiseres på høyskolens hjemmesider før hvert semester. 7

8 5. Undervisnings- og vurderingsformer 5.1 Pedagogisk plattform og gjennomføring av undervisning Studentenes læringsbevegelse kan beskrives som et kontinuerlig samspill mellom teoriformidling, ferdighetsbyggende arbeid, praktisk anvendeliggjøring og realisering av kompetanse gjennom prosjekter og produksjoner. Dette samspillet gjentas i alle deler av studiet, og progresjonen ivaretas gjennom økende kompleksitet i arbeidet som skal utføres. Dette speiles av at studiet begynner med stor vekt på arbeidsmetoder og verktøy, for så å gradvis legge stadig større vekt på instrumentell praksis og refleksjon. For å sikre det profesjonsnære og praksisnære skapende arbeidet tar den enkelte student med seg det hun/han har lært ut i reelt samarbeid i prosjekter og produksjoner med andre programmer og institutt ved Høyskolen Kristiania, herunder programmene innen skuespillkunst, film og tv, populærmusikk, lys og scene, visuelle kunstfag og eventer. Arbeidet finner sted i bransjenære team der studentene møter andre aktører innen aktuelle bransjer og funksjonsgrupper (skuespill, film og tv, event, populærmusikk, lyd og produksjons-/prosjektledelse). Ved siden av en realistisk arbeidssituasjon gir dette studentene gode muligheter til å starte med relasjons- og nettverksbygging, samt et godt bilde av hva som skjer og hvordan det arbeides innen scenekunst og film i sin egen samtid. I det praktiske arbeidet i verksteder og arbeidsrom vil studentene møte ulike skadelige stoffer og enkelte arbeidsteknikker som kan medføre skade om ikke en tar nødvendige hensyn og har nødvendig kunnskap om HMS relatert til fagfeltet. Studiet har et sertifiseringskrav som må tilfredsstilles før studentene får adgang til selvstendig arbeid i verksteder og arbeidsrom. Det tverrfaglige arbeidet gir studenten anledning til å se sitt eget arbeid i et bransjenært format. Dette aspektet understrekes av den tette knyttingen mot flere studier i emnene Prosjekt og produksjoner 1-2. Det samme gjelder emner innen kunst, teater- og filmhistorie og Metode som blant annet bidrar med referanser i arbeidet med å komme frem til gode og fungerende design til de enkelte prosjekter og produksjoner. Ved å bringe disse emnene inn i refleksjonen over egen praksis, bringes også den etiske dimensjonen inn i arbeidet. Studentene kan ikke regne med å disponere faste arbeidsplasser i alle verksteder og til alle prosjekter, men slike plasser skal være tilgjengelig i en tilstrekkelig grad til at undervisning så vel som prosjekter og produksjoner kan gjennomføres på et profesjonelt nivå 5.2 Eksamens- og vurderingsformer Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Vurderingsformene er tilpasset læringsutbyttet i det enkelte emnet, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studiet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å bevisstgjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Enkelte emner kan innebære obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskrav er krav studenten må oppfylle for å få gå opp til eksamen. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente 8

9 arbeidskrav. Omfang og plan for arbeidskrav angis i emnebeskrivelsene. (Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er Godkjent/Ikke godkjent). For utfyllende informasjon angående eksamen, se Høyskolen Kristianias hjemmesider. 9