Karakterdesign; maske- og hårdesign. Studieplan Avdeling for kunstfag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Karakterdesign; maske- og hårdesign. Studieplan Avdeling for kunstfag"

Transkript

1 Karakterdesign; maske- og hårdesign Studieplan Avdeling for kunstfag

2 Innhold Innhold... i 1 Karakterdesign; maske- og hårdesign Om programmet Forenklet studieplan Læringsutbytte Studiearbeid EMNEPLANER FØRSTE STUDIEÅR... 6 Studieforberedende og teaterhistorie... 6 Grunnleggende maskørteknikker... 8 Innføring bransje og praktisk produksjonsarbeid... 9 Bransje og historie Film- og teaterkarakterer Praktisk arbeid med maske og hårdesign ANDRE STUDIEÅR TREDJE STUDIEÅR T1 EVENTUELLE VEDLEGG Side i

3 1 Karakterdesign; maske- og hårdesign Karakterdesign er et 3- årig Bachelor program (180 studiepoeng) som leder frem til graden Bachelor i karakterdesign; maske- og hårdesign. Programmet er stedbasert, og tilbys som heltidsstudium ved Avdeling for Kunstfag, Westerdals Høyskole Oslo School og Arts, Communication and Technology AS (Westerdals Oslo ACT). Karakterdesign er i dag et arbeidsområde som tar opp i seg både de gamle håndverkstradisjoner og metoder fra maskørfaget så vel som nye de nye materialer, redskap og metoder for utvikling av karakteruttrykk gjennom masker og applikasjoner. Samtidig tar Karakterdesign; maske- og hårdesign inn kunnskap om rolle- og manusanalyse så vel som kunst og kultur historisk og i samtid. 1.1 Om programmet Karakterdesign; maske- og hårdesign skal bidra til å styrke kvaliteten på arbeid med karakterdesign ved scenekunst, film og mote og annen kulturell aktivitet i spenningsfeltet mellom kunst og kreative næringer i Norge. Målgruppe Programmet er rettet inn mot mennesker som ønsker å arbeide med karakterdesign fra analyse og skisse frem til ferdig design og videre med fremstilling og påføring av designet. Typiske søkere vil: ha en yrkesfaglig bakgrunn fra skjønnsminke og/eller frisøryrket fagskoleutdanning som makeup- artist tidligere studier i teater, film og kunsthistorie erfaring som assisten ved film eller teater, profesjonelt eller som amatør Opptak Opptaket til studieprogrammet skjer ut fra en innsendt opptaksprøve med et påfølgende intervju. Prøve med informasjon om vurderingskriteriene publiseres på nett i god tid før søknadsfrist. Ved flere søkere enn studieplasser skjer rangering etter opptaksprøve/intervju alene. For å være opptaksberettiget er det et krav at opptaksprøven bestås. Det anbefales videre at søkere har generell studiekompetanse, men søkere uten generell studiekompetanse kan også søke dersom de mener seg særlig faglig kvalifisert, noe søker må dokumenteres gjennom opptaksprosessen. Arbeidsfelt Karakterdesignere finnes innen et bredt bransjefelt som omfatter blant annet teater, opera, ballett, film, tv, musikkbransje, kunst, mote, foto og, i økende grad, arbeid innen markedsføring, events og reklame. Det er relativt få faste stillinger, slik at de fleste arbeider freelance. Side 1

4 Karakterdesignere bør også innstille seg på å kunne arbeide internasjonalt, i alle fall i perioder. Vi vurderer Karakterdesign; maske- og hårdesign til å ligge på et tilstrekkelig nivå til at internasjonalt arbeid er realistisk. Videre studier Uteksaminerte kandidater vil også kunne kombinere Karakterdesign; maske- og hårdesign med videre studier og/eller spesialisering innenfor komplementære fagfelt som andre kunstfag, da særlig de som arbeider 3- dimmensjonalt, videre med digitale spesialeffekter (VFX) og med spilldesign, arbeid innen museer, opplevelsesparker og annet og i retning av andre yrker der kompetanse innen maske-, postisj- og støpeteknikker danner et nødvendig grunnlag. Det kan også finnes mastermuligheter innen fagområdet, i men disse er få, og spesialiserte, og opptakskravene vil variere. Per i dag er det ingen masterstudier hvor Karakterdesign; maske- og hårdesign alene kvalifiserer for opptak. 1.2 Forenklet studieplan Programmets egenart er både skapende og teknisk. Arbeidet er forankret både i skapende arbeid innen scenekunst, film, visuell kunst og nyutviklende design og i den teknologiske utvikling innen materialer, redskap og teknikker for produksjon, påføring og montering av karakterdesign inklusive forskjellige løse deler (applikasjoner) og hår/hårdeler. Emneinnholdet er som vist nedenfor. Sem 6 Bacheloroppgave i karakterdesign 22,5 sp Praksis Sem 5 Markedskommunikasjon Spesialisering 2 x (2 av 3 teater film fantasi) Entreprenørskap i kunst- og kreativ næring Sem 4 Utvikling og tradisjon 2 Avanserte maskørteknikker 2 Karakterutvikling 2 Praktisk arbeid med maske og hårdesign 3 Sem 3 Utvikling og tradisjon 1 Avanserte maskørteknikker 1 Karakterutvikling 1 Praktisk arbeid med maske og hårdesign 2 Sem 2 Film- og teaterkarakterer 15 sp Bransje og historie Praktisk arbeid med maske og hårdesign 1 Sem 1 Grunnleggende maskørteknikker 15 sp Studieforberedende og teaterhistorie innføring i bransje og praktisk produksjons-arbeid Programmet er profesjonsorientert og bygger på gamle tradisjoner og metoder fra maskørfaget. Samtidig er det skapende gitt en fremtredende plass. Studenten arbeider aktivt med rolle- og manusanalyse kombinert med design av masker. Designet utvikles og produseres deretter i høyskolens verksteder der en møter og benytter nye materialer, metoder og trender innen faget. Side 2

5 Studiet er bygget opp av avsluttende i emneblokker som i omfang er delelig med 7,5 studiepoeng (sp). Undervisningen i emneblokkene skjer parallelt men med en indre struktur i hver emneblokk som tilrettelegger for tverrfaglig samarbeid og studentutveksling. Femte semester er særskilt tilrettelagt for internt samarbeid på tvers av programmer og avdelinger ved Westerdals Oslo ACT. Også organiseringen i blokker på 7,5 sp er i tråd med høyskolens interne standard. Semesteret er også tilpasset ut- og inngående studentmobilitet. Gjennom teori og historie møter studenten kunst- og kulturtradisjonene. Samtidig presenteres studenten for arbeidene til toneangivende og sjangerskapende kunstnere innen film og teater. Videre vil studenten møte forsknings- og utviklingsfeltene gjennom det faglige utviklingsarbeid og de kunstneriske utviklingsprosjekter som gjennomføres ved avdelingen. I sum skal dette sikre en sluttkompetanse som setter den uteksaminerte studenten i stand til å finne arbeid innen et bredt bransjefelt som omfatter blant annet teater, opera, ballett, film, tv, musikkbransje, eventbransje, mote og kunst. I dette feltet skal den ferdige karakterdesigneren både kunne designe, bygge og påføre uttrykk som gir karakteren liv, og som gir skuespillere og aktører hjelp og motstand i karakterutviklingen ved å bistå med tolkning, referanser og begrunnede designforslag. 1.3 Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten K 1 har bred kunnskap om arbeidet med karakterdesign, det vil si arbeidet med å fremstille en troverdig rollefigur ved hjelp av sminke, hår/hårdeler og støpte deler som tenner, neser, sårskader med mer; et arbeid som består av å designe, fremstille og påføre uttrykk med hjelp av metoder for rolle- og manusanalyse og ved bruk av maske-, postisj- og støpeteknikker K 2a kjenner til utvikling og nyskapende arbeider innen film, teater og visuell kommunikasjon K 2b kjenner utvikling av verktøy, metoder og materialer for fremstilling og påføring av et design K 3 er en aktiv bruker av kunst og kultur, og benytter dette sammen med aktuell faglitteratur, journaler og nettsteder til å holde seg oppdatert innen Karakterdesign; maske- og hårdesign K 4a har kunnskap om maskørfagets historie og utviklingen fra teatersminke og hår frem til dagens arbeid med nyutviklende design for rollefigurer innen teater, film og kreative næringer K 4b har bred oversikt over kunst, kultur, teater, film og mote og deres tilhørende historie K 4c har bred oversikt over de bransjer og næringer der karakterdesignere arbeider, kan finne fremt il og presentere seg og sitt arbeid ovenfor mulige oppdragsgivere og har tilstrekkelig kompetanse til å kunne etablere egen virksomhet i dette markedet, nasjonalt og internasjonalt Ferdigheter - kandidaten F 1 kan benytte sine kunnskaper fra kunst og kulturhistorie, samt fra manus- og rolleanalyse, sin kjennskap til sjangere og samtidsuttrykk innen teater og film og egen kompetanse innen bredden av verktøy, materialer og metoder fra maskørfaget til å foreslå og begrunne valg av en karakterdesign til gitte roller, manus og andre oppdrag F 2 er åpen ovenfor innspill fra lærere og teamledere, instruktører/regissører, skuespillere og aktører så vel som andre i teamet, og kan justere arbeidet sitt ut fra veiledning og tilbakemelding Side 3

6 F 3a finner frem til og bruke varierte referanser og aktuelt billedmateriale både for å illustrere hvordan en karakter kan gjøres tids- eller sjangerriktig og til å gjøre løse deler, sår/skader og annet anatomisk riktig og korrekt i forhold til type situasjon/skade F 3b finner frem til datablader og andre tekniske beskrivelser for å sikre at arbeidet med verktøy og materialer skjer på en faglig forsvarlig og sikker måte, også for skuespiller/aktør F 4a behersker relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer hentet fra tegning, form og farge, design, korrigerende skjønnsminke teatersminke, spesialeffektsminke, applikasjonssminke, tamburering, hårdesign, avstøp, formkonstruksjon, skulptering og støp F 4b kan tilpasse, påføre og ta vare på de ulike elementene som benyttes Generelle kompetanser - kandidaten G 1 kjenner til regelverk om opphavsrett så vel som regelverk knyttet til midlertidig arbeid, freelancevirksomhet, herunder forhold knyttet til AML og HMS, og har innsikt i hvordan dette kan ivaretas i der teamene kan variere, og der arbeidet ofte skjer på location G 2 kan planlegge større omfattende helhetlige karaktersminker, herunder velge teknikker, materialer og verktøy, kunne sette opp en tidsplan og et kostnadsbudsjett og kunne gjennomføre arbeidet innenfor en total produksjonsplan som tar hensyn til hele teamet G 3 formidler, presentere og begrunne ideer, design og ferdige arbeider skriftlig, muntlig og visuelt G 4 er lydhør ovenfor alle faglige funksjoner i et team, tar hensyn til deres innspill og henvisninger samtidig som en selv kan formidle egne faglige krav og hensyn, har en forståelse for hvordan en kan finne, påpeke og justere feil og mangler, og bidrar gjennom dette til å utvikle en god praksis G 5a kjenner til nyskapende arbeider der bruk av og eksperimentering med fysiske og/eller digitale masker inngår i det samle uttrykket det være seg en film, et teaterstykke, en performance eller et event, samt kjenner til utvikling på områder der kompetanse fra karakterdesign og 3- dimensjonal form inngår, herunder opplevelsesparker, museum, arbeid med protese med mer 1.4 Studiearbeid Studentenes læringsbevegelse kan beskrives som kontinuerlig samspill mellom teoriformidling, ferdighetsbyggende arbeid, praktisk anvendeliggjøring og realisering av kompetanse gjennom prosjekter og produksjoner. Dette samspillet gjentas i alle deler av studiet, og progresjonen ivaretas gjennom økende kompleksitet i arbeidet som skal utføres. Dette speiles av at studiet begynner med stor vekt på arbeidsmetoder og verktøy, for så gradvis å legge stadig større vekt på instrumentell praksis og refleksjon. For å sikre det profesjonsnære tar den enkelte student med seg det hun/han har lært ut i reelt samarbeid i prosjekter og produksjoner med andre programmer og avdelinger ved Westerdals Oslo ACT, herunder programmene innen skuespillkunst, film og tv, populærmusikk, lys- og scene, visuelle kunstfag og events. For å sikre det praksisnære inneholder programmet både kortere eksterne oppdrag og en noe lenger praksisperiode. Og for å orientere studenten om det markedet de skal møte etter endt utdanning gis det undervisning i bransjelære, etablererfag og entreprenørskap, samt i markedskommunikasjon. Arbeidet finner sted i bransjenære team der de møter andre aktører innen aktuelle bransjer og funksjonsgrupper (skuespill, film og tv, event, populærmusikk, lys og scene, lyd og produksjons- /prosjektledelse). Ved siden av en realistisk arbeidssituasjon gir dette studentene gode muligheter til å starte med relasjons- og nettverksbygging. Side 4

7 Det tverrfaglige arbeidet gir studenten anledning til å se sitt eget arbeid i et bransjenært format. Dette aspektet understrekes av den tette knytningen mot flere emner fra bransjelæren, herunder aktører, samarbeid, spilleregler og juridiske rammer. Ved å bringe disse emnene inn i refleksjonen over egen praksis bringes også den etiske dimensjonen inn i arbeidet. Det samme gjelder emner innen kunst og kultur, historisk og i samtid, som bidrar med referanser i arbeidet med å komme frem til gode og fungerende design til de enkelte prosjekter og produksjoner. Femte semester i studieprogrammet er gjennom de utvekslingsprogram skolen deltar i tilrettelagt for opphold ved utenlandske institusjoner med opp til 1 semesters varighet. Alt studiearbeid knyttet til maske-, postisj- og støpeteknikker krever tilgang til verksted med individuelle arbeidsposisjoner i tillegg til felles verkstedsutstyr særlig knyttet til støp. Studentene kan ikke regne med å disponere faste arbeidsposisjoner, men slike posisjoner skal være tilgjengelig i en tilstrekkelig grad til at undervisning så vel som prosjekter og produksjoner kan gjennomføres på et profesjonelt nivå. Side 5

8 2 EMNEPLANER 2.1 FØRSTE STUDIEÅR Studieforberedende og teaterhistorie Omfang: 7,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Plassering i 1 semester Emneansvarlig Liv Sandvik Profesjonsutøvelse stiller, uavhengig av felt, krav til utøver som kjennetegnes av en helhetlig balanse mellom praksis, teori og yrkesetiske overveielser. Profesjonalitet og god arbeidsetikk i yrkesutøvelsen innebærer at handlingene i seg selv speiler en teoretisk innsikt, og der denne teoretiske innsikten kontinuerlig utvikles gjennom refleksjon over praksis. Det er dette som omtales som praksisteori. I oppbyggingen av egen praksisteori inngår teoriemner alle studieår. Emnet er delt i to selvstendige kurs 1. Studieforberedende. Arbeidet med dette emnet skal gi studenten nødvendige kunnskaper om lærings- og arbeidsprosesser. Videre gis det en innføring i grunnleggende ferdigheter i studie- og skriveteknikker, samt formkrav og andre maler ved Westerdals Oslo ACT. Siste halvdel av emnet tar sikte på å bygge opp studentenes kompetanse i refleksjon og tolkning. Gjennom kritisk analyse av kunst- og medieuttrykk får studentene øvelse i å identifisere og beskrive hva som skaper en kunstopplevelse, herunder publikums kompetanse. I sum skal dette bidra til å sette studenten i stand til å opparbeide gode studie- og arbeidsteknikker, samt evne til refleksjon og kommunikasjon om faglige kvaliteter. 2. Teaterhistorie, dramatikk og tekstanalyse Undervisningen dekker et utvalg klassiske og moderne tekster og bildemateriale, samt gir en kronologisk fremstilling av teatrets utvikling frem til renessansen. Forståelsen støttes av eksempler fra kunst, tanke- og åndsliv, samt av skiftende forhold mellom kultur, samfunn og scenekunst. Den kronologiske fremstillingen plasserer scenekunsten i tradisjoner som den også påvirker. Den synkrone fremstillingen drøfter scenekunstens utveksling med sine omgivelser, og søker å skape et fortellende og reflekterende rom for kunsterfaringen. Studentene får videre en innføring i oppbygging og virkemåter av ulike typer scenetekst, samt tolkning av scenetekst og karakterer. Emnet krever ingen forkunnskaper. Teaterhistorie danner grunnlag for emnet Bransje og historie 2. Side 6

9 Læringsutbytte Kunnskaper - kandidaten skal ha grunnleggende kunnskap om karakteristiske trekk ved sceneutforming, karakterer, estetiske særtrekk, konvensjoner og scenekunstens funksjon fra antikken og frem til renessansen kjenne til aktuelle undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer så vel som generelle teknikker og metoder for læring, samarbeid og kommunikasjon kjenne til ulike tekstsjangre og aktuelle formkrav kjenne til hva som menes med kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) spesielt og forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) generelt, herunder relevante vitenskapelige begreper Ferdigheter - kandidaten skal kunne anvende kunnskapen om teater- og kunsthistorie i karakteranalyse, herunder kunne finne frem til gode referanser og beskrive/skissere en historisk karakter anvende kunnskap, metoder og teknikker til å planlegge og gjennomføre et gruppearbeid, herunder vurdere ulike tolkningsmuligheter og begrunne sine valg finne, vurdere og henvise til informasjon og annen faglig og kunstnerisk stimulans, og benytte dette i arbeid med oppgaver og faglige problemstillinger levere skriftlige arbeider i henhold til tekstsjanger og formkrav Generelle kompetanser - kandidaten skal formidle egen refleksjon og faglige forståelse skriftlig og muntlig så vel som gjennom kunstneriske uttrykk i tråd med valgt studieprogram utveksle synspunkter og erfaringer med medstudenter både innen eget program og i tverrfaglige prosjekter og produksjoner med deltakere fra flere program og fagfunksjoner, og gjennom dette å bidra til utvikling av god praksis i lærings-, prosjekt- og produksjonsarbeid ved Westerdals orientere seg i samtidens uttrykk og utvikling innen valgt studieprogram Undervisnings- og arbeidsformer Undervisningen foregår som to rekker med fellesforelesninger med gjennomgang av studiets formelle krav, samt presentasjon av teori med eksempler. Det forventes at studenten forbereder seg i henhold til semesterplan. For kurset studieforberedende settes det opp tider for gruppeveiledning, der studenten selv må melde seg på. Studentene arbeider uten veiledning i grupper med eksamen og andre oppgaver ut over undervisnings- og veiledningstilbudet. Læremidler Timeplanfestet undervisning inngår alltid i gjeldende pensum. Obligatorisk pensum defineres av lærer i forkant av det enkelte semester, og skal fremkomme av gjeldende semesterplan. Faglærer kan anbefale teaterforestillinger, filmer, TV- program, show, kunstutstillinger, magasiner og annet billedmateriale. Avhengig av gitte oppgaver vil enkelte av referansene kunne inngå i obligatoriske læremidler. Side 7

10 Eksamen: Bestått/Ikke bestått at fra to deleksamener, en per kursrekke. Studenten må bestå begge eksamener for å få vurderingen Bestått i emnet i emnet som et hele. Deleksamenene er: Studieforberedende: En skriftlig besvarelse og disposisjon med en påfølgende fremføring i grupper. Teaterhistorie, dramatikk og tekstanalyse: Innlevering av mapper i delemnet teaterhistorie, fulgt av en muntlig eksaminasjon. Grunnleggende maskørteknikker Omfang: 15studiepoeng. Obligatorisk emne. Plassering i 1 semester Emneansvarlig Aase Lund Mathisen I emnet blir studenten introdusert for alle de grunnleggende teknikkene innen maskørfaget, herunder fagspråk og vokabular på norsk og engelsk. Emnet inneholder innføring i tegning, form og farge, (korrigerende) skjønnsminke, teatersminke, spesialeffekt sminke, applikasjonssminke, tamburering, hårdesign, avstøp, formkonstruksjon, skulptering og støp i ulike materialer. Videre undervises det i anatomi, samt i lys- og skyggeteknikker. Arbeid med emnet skal utvikle studentens ferdigheter i teknikker og materialvalg, og sette studenten i stand til å vurdere hvilke materialer som kan brukes til ulike oppgaver. Emnet skal videre gi studenten kunnskap om helse, miljø og sikkerhet knyttet til verktøy og materialbruk. Etter emnet skal studenten kunne gjennomføre gode arbeidsprosesser både teknisk og sikkerhetsmessig. Undervisningen foregår ved innledende arbeidsdemonstrasjoner hvor studenten etterpå skal gjenta eller kopiere det som er blitt demonstrert. Deretter bruker studenten sin kunnskap og erfaring til å utprøve og variere ulike teknikker, verktøy og materialer til gitte oppgaver. Emnet videreføres i Avanserte maskørteknikker i 3 og 4 semester Læringsutbytte Kunnskaper - kandidaten skal ha grunnleggende kunnskap om materialers egenskaper og muligheter, fargelære, fagspråk, lys og skygger ha grunnleggende kunnskap om ansiktets anatomi kunne oppdatere sin kunnskap om materialer, verktøy, trender og produktutvikling Ferdigheter - kandidaten skal vise ferdigheter i bruk av grunnleggende teknikker, materialer og verktøy, og kunne tilpasse disse til en gitt oppgave vise grunnleggende forståelse av et design, formgiving og fargevalg reflektere over egne ferdigheter og justere under veiledning Side 8

11 Generelle kompetanser - kandidaten skal kombinere og variere ulike materialer, teknikker og verktøy og tilpasse det til modell og/eller applikasjon ivareta helse, miljø og sikkerhet, herunder avsminking, samt kommunisere om hvordan materialer påvirker modellen fysisk og psykisk. arbeide kostnadseffektivt, herunder ta vare på materialer, produkter, verktøy, parykker, deler mm. Undervisnings- og arbeidsformer Undervisningen gjennomføres som en kombinasjon av arbeids- og produktdemonstrasjoner, gruppe- og individuelle oppgaver, instruksjoner, veiledning og selvstudium av læremidler. Læremidler Arbeids- og produktdemonstrasjoner, instruksjoner, oppgaver og veiledninger er en del av pensum. Obligatorisk pensum defineres av lærer i forkant av det enkelte semester, og skal fremkomme av gjeldende semesterplan. Timeplanfestet undervisning inngår alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Hvert delemne avsluttes med et notat som kan inneholde beskrivelse eller skisse av teknikk, fremgangsmåte og materialbeskrivelse. Disse notatene må være godkjente for å fremstilles til eksamen. Eksamen Eksamen vil være en muntlig presentasjon av en teknikk. Studenten skal redegjøre muntlig for teknikken, hvor det blir stilt spørsmål om blant annet materialer, fremgangsmåte og hms som er relevant for teknikken. Eksamen vurderes B/IB Innføring bransje og praktisk produksjonsarbeid Omfang 7,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Plassering i 1 semester Emneansvarlig; Aase Lund Mathisen I dette emnet utvikler studenten sine første tekniske og teoretiske ferdigheter innen praktisk arbeid i produksjoner og prosjekter. De skal lære å beherske enkelte faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer. Side 9

12 Studentene møter sentrale maskører og sminkører som forteller om arbeidsprosesser, planlegging, tolkninger og kunstneriske valg og om samarbeidet med andre faggrupper ved en produksjon. Videre introduseres studenten til manus som et arbeidsverktøy i eget arbeid. De lærer også hvordan de selv kan søke inspirasjon gjennom kildemateriell som film, teaterforestillinger, magasiner, litteratur og billedkunst. Studentene omsetter dette i praksis ved at de arbeider som assistenter ved interne prosjekter. Det praktiske arbeidet kan inneholde konserter, fotoprosjekter, et Halloween- prosjekt og/eller andre interne prosjekter. Gjennom det praktiske arbeidet og disse møtene presenteres studentene for aktuelle rom, location og andre arbeidsforhold, de begynner å skaffe seg oversikt over uttrykksformer innenfor ulike sjangre og medier og ser hvordan metoder for arbeidsplanlegging, tidsdisponering og arbeidsfordeling fungerer i praksis. De får et innblikk i hvordan samspillet med andre fagfunksjoner kan fungere slik at de opplever andre fagfunksjoners bidrag til helheten. Endelig skal emnet bidra til å utvikle studentenes kompetanse i samarbeidsprosjekters fremgangsmåter, rutiner og høye arbeidskrav, samt deres evne til kommunikasjon og formidling av egne forslag og løsninger. Undervisningen veksler mellom åpne forelesninger og besøk fra bransjen, observasjon og veiledet arbeid som assistenter. Gjennom dette tverrfaglige arbeidet får studentene innblikk blant annet i dramaturgi og tolkning, scenografi, lyssetting for film og scene, filmfoto med mer. Emnet gir en første innføring som videreføres blant annet i Praktisk arbeid med maske og hårdesign 1 til 3. Læringsutbytte Kunnskaper - kandidaten skal få et grunnleggende innblikk i ulike visningsformatenes produksjonsforutsetninger gjenkjenne sentrale komponentene for et helhetlig visuelt uttrykk, herunder lyssetting, fargebruk og påvirkning fra mønstre og former få et innblikk i sentrale utøveres arbeid innen eget og relaterte felt Ferdigheter - kandidaten skal gi eksempler på hvordan produksjonsforutsetninger påvirker planlegging og gjennomføring av arbeid med en karakter vise begynnende ferdigheter i samarbeid med kunstnerisk ansvarlig om karakterutvikling i henhold til konsept, herunder justere under veiledning vise begynnende ferdigheter i planlegging og tidsbruk, i henhold til. en produksjonsplan formidle forslag, synspunkter og resultatet av eget og andres arbeid, skriftlig og muntlig Generelle kompetanser - kandidaten skal delta i arbeid med varierte karakterer innen ulike sjangre og medier delta i arbeid med innenfor korte tidsfrister og samtidig ivareta høy faglig kvalitet så vel som godt samarbeid med alle involverte bidra til god praksis i et gruppearbeid og innenfor ulike produksjonsformer, herunder respektere andres bidrag Side 10

13 reflektere over eget og andres arbeid og formidle dette til medstudenter slik at gruppen utvikler en felles forståelse for arbeidsfeltet Undervisnings- og arbeidsformer Undervisningen er knyttet til planlegging, forarbeid, gjennomføring og etterarbeid i prosjekter og produksjoner, herunder evaluering av eget arbeid, individuelt og i gruppe. Det kan gis forelesninger, arbeidsdemonstrasjoner og oppgaver, men det forventes også at studenten aktivt gjør research og fremlegger forslag. Det settes av tid til evaluering av forslag, hvor læringsutbytte fra Grunnleggende maskørteknikker, samt Studieforberedende og teaterhistorie brukes for å belyse problemstillinger. Læremidler Forelesninger, instruksjoner og veiledninger er en del av pensum. Obligatorisk pensum defineres av lærer i forkant av det enkelte semester, og skal fremkomme av gjeldende semesterplan. Timeplanfestet undervisning inngår alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav For å kunne fremstille seg til eksamen i emnet må kandidaten ha oppfylt følgende arbeidskrav: 80 % deltakelse i prosjektene, inkludert for- og etterarbeid. Dersom deltakelsen blir lavere enn dette, skal kandidaten kontakte faglærer for å få tildelt alternative oppgaver som må godkjennes. Godkjent logg/dagbok fra prosjektene med en avsluttende refleksjon over spørsmål gitt ved emnestart. Eksamen Individuell muntlig eksamen vurdert til Bestått/Ikke bestått der kandidatene ut fra et gitt prosjekt skal beskriver produksjonsform og produksjonstekniske forutsetninger redegjør for maskørenes arbeidsoppgaver og kommunikasjonslinjer beskriver arbeidet til tre andre fagfunksjoner de samarbeidet med viser hvordan de har planlagt, organisert og gjennomført sitt arbeid i prosjektet evaluerer forhold mellom mål og resultat Hvilket prosjekt kandidaten skal ta utgangspunkt i informeres om tre uker før eksamen. Bransje og historie Omfang: 7,5studiepoeng. Plassering i 2 semester Obligatorisk Emneansvarlig Liv Sandvik Profesjonsutøvelse stiller, uavhengig av felt, krav til utøver som kjennetegnes av en helhetlig balanse mellom praksis, teori og yrkesetiske overveielser, et profesjonelt forhold til eget yrke der Side 11

14 handlingene i seg selv speiler en teoretisk innsikt, og der denne teoretiske innsikten kontinuerlig utvikles gjennom refleksjon over praksis, det hele innenfor en yrkesetisk ramme. Det er dette som omtales som praksisteori. I arbeidet med å bygge opp sin egen praksisteori spiller Bransje og historie en viktig rolle. Teoriundervisningen har, i tråd med scenefaglig praksis, generelt en tverrfaglig tilnærming til scenekunsten, hvor visuelle eksempler, tekster og problemstillinger fra historie, filosofi, kunst og samfunnsforhold brukes til å bygge opp studentens forståelseshorisont. Gjennom innføring i et bredt utvalg tradisjoner, uttrykksformer og praksiser fra flere fagområder legges det til rette for at studentene skal kunne gjennomføre varierte arbeidsoppgaver i ulike bransjer, kunne bidra kvalitativt i utviklingen av et uttrykk, vurdere eget og andres arbeid profesjonelt og trenes i å delta i kunstfaglige samtaler. Gjennom refleksjon over eget arbeid skal studenten kunne settes i stand til å definere sitt eget kunstneriske virke i relasjon til omverdenen, bli bevisst kunstnerens påvirkning og ansvar mv. og dermed bidra til god praksis. Emnet er delt i flere delemner og kurs, med ulike faglærere; 1 Teaterhistorie, dramatikk og tekstanalyse Undervisningen dekker et utvalg klassiske og moderne tekster og bildemateriale, samt gir en kronologisk fremstilling av teatrets utvikling frem til i dag. Forståelsen støttes av eksempler fra kunst, tanke- og åndsliv, samt av skiftende forhold mellom kultur, samfunn og scenekunst. Den kronologiske fremstillingen plasserer scenekunsten i tradisjoner som den også påvirker. Den synkrone fremstillingen drøfter scenekunstens utveksling med sine omgivelser, og søker å skape et fortellende og reflekterende rom for kunsterfaringen. Studentene får videre en innføring i oppbygging og virkemåter av ulike typer scenetekst, samt tolkning av scenetekst og karakterer. 2 Mote- og stilhistorie Studenten får innføring stil- og motehistorie fra oldtidens Egypt til nåtid. Gjennom arbeid med delemnet skal studentene kunne gjenkjenne og bruke stilhistoriske elementer i egen design, samt kunne referere til kilder. 3 Filmkunnskap Studenten får grunnleggende innføring i filmkamerateknikk, herunder lyssetting, utsnitt, optikk og fagspråk. Filmestetikk tilegnes som en kombinasjon av selvstudium og obligatorisk påsyn av filmer og filmhistorie. Det kan gis undervisning i fortolkningslære knyttet til filmpensum. 4 Kunstnerisk utviklingsarbeid, bransjekunnskap Undervisningen består av åpne forelesninger, presentasjoner og faglig samtale med sentrale utøvere fra en rekke fagområder, som maskører, produksjonsdesignere, kostymedesignere, stylister, fotografer, moteredaktører, m.fl. Tema for presentasjonene vil kunne være tolkning og kunstneriske valg, samarbeid, mm. Delemnet stiller krav til studentenes deltakelse i faglig samtale, samt research og formidling. Gjennom arbeid med delemnet får studentene et innblikk i kunstnerisk utviklingsarbeid og innovasjonsprosesser i bransjen. Videre trenes studentenes evne til å finne og løse problemer, formidle fagstoff, og søke ny kunnskap. Side 12

15 Emnet bygger på Studieforberedende og teaterhistorie, samt på Innføring i bransje og praktisk produksjonsarbeid.. Emnet gir nødvendige forkunnskaper til emnet Praktisk arbeid med maske og hårdesign og Film- og teaterkarakterer. Emnet danner grunnlaget for Utvikling og tradisjon 2. studieår. Læringsutbytte Kunnskaper - kandidaten skal ha bred kunnskap om karakteristiske trekk ved sceneutforming, karakterer, estetiske særtrekk, konvensjoner og scenekunstens funksjon fra antikken og frem til i dag kjenne til utvalgte og sentrale verker innen kunsthistorien, fra hulemalerier til samtidskunst Ha grunnleggende kunnskap undertekst, karakterpsykologi og utvalgte komponenter i dramaturgi gjenkjenne stil og estetikk i utvalgt eksempler fra mote- og filmhistorie være orientert om sentrale kilder relatert til pensum, og kunne benytte disse til å holde seg oppdaterte på de områder som er undervist så vel som til å videreutvikle egen kompetanse Ferdigheter - kandidaten skal bruke kunnskapen om teater-, film-, mote- og kunsthistorie i karakteranalyse, herunder kunne finne frem til gode referanser og beskrive/skissere en historisk karakter arbeide med formgiving basert på idéer og tekster delta i faglige samtaler om problemstillinger fra relaterte fagområder og vurdere disse relevans for eget arbeid Generelle kompetanser - kandidaten skal planlegge og gjennomføre research i arbeidet med å utforske en karakter ivaretar retningslinjer for kildebruk og god praksis for kildekritikk dokumentere eget og andres arbeid og presentere det på en profesjonell måte Undervisnings- og arbeidsformer Undervisningen i teori gis gjennom en kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppe- og individuelle oppgaver og selvstudium av læremidler. Samtidig er det satt av en tid til muntlig så vel som skriftlig refleksjon hvor teori og egen praksis gjensidig skal belyse hverandre, jf studieplanens betraktninger rundt praktiskteoretisk tenkning. Læremidler Forelesninger, instruksjoner og veiledninger er en del av pensum. Obligatorisk pensum defineres av lærer i forkant av det enkelte semester, og skal fremkomme av gjeldende semesterplan. Timeplanfestet undervisning inngår alltid i gjeldende pensum. Faglærer kan anbefale teaterforestillinger, filmer, TV- program, show, kunstutstillinger, magasiner og annet billedmateriale. Avhengig av gitte oppgaver vil enkelte av referansene kunne inngå i obligatoriske læremidler. Side 13

16 Arbeidskrav For å kunne fremstille seg til eksamen må de utleverte obligatoriske oppgavene være levert og vurdert til bestått. Eksamen Eksamen består av en individuell skriftlig hjemmeeksamen som vurderes med B/IB Film- og teaterkarakterer Omfang: 15studiepoeng. Obligatorisk emne. Plassering 2 semester Emneansvarlig Aase Lund Mathisen I dette emnet skal studentene bruke læringsutbyttet fra Grunnleggende maskørteknikker og Bransje, Studieforberedende og teaterhistorie til å arbeide med utforming av karakterer i tråd med helhetlige konsepter. I emnet inngår analyse av manus, rolleanalyse, studier av karakterers bakgrunnshistorie, kunnskap om karakterfunksjon-, og fremstilling av karakterer innen film og teater. Videre skal de omsette dette i praktisk arbeid, med å gjenskape, modifisere eller endre en karakter innenfor et gitte konsepter. Emnet videreføres i Karakterutvikling i 3og 4 semester. Læringsutbytte Kunnskaper - kandidaten skal ha kunnskap om manusanalyse, rolleanalyse og utvalgte sjangere kjenne til relevante film- og scenetekniske forutsetninger for eget arbeid gjenkjenne et utvalg av karakterer innenfor ulike sjangere og visningsformater Ferdigheter - kandidaten skal planlegge og gjennomføre eget arbeid individuelt begrunne sin tolkning av karakter i henhold til et konsept og oppdrag gjenskape en karakter på papir eller som tredimensjonal modell finne og presentere referanser, og begrunne sine valg kombinere teknikker og metoder på varierte måter Generelle kompetanser - kandidaten skal planlegge og gjennomføre varierte karakterer innen ulike sjangre og medier individuelt eller i en gruppe Side 14

17 Undervisnings- og arbeidsformer Undervisningen gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger, seminarer, prosjekter, gruppe- og individuelle oppgaver, instruksjoner og selvstudium av læremidler. Læremidler Forelesninger, instruksjoner, oppgaver og veiledninger er en del av pensum. Obligatorisk pensum defineres av lærer i forkant av det enkelte semester, og skal fremkomme av gjeldende semesterplan. Timeplanfestet undervisning inngår alltid i gjeldende pensum. For å kunne gjøre god research og gjennomføre varierte oppgaver anbefales studenten å se film og teater utover det som er pålagt av faglærer. Arbeidskrav Det er et arbeidskrav at studenten gjennomfører gitte praktiske oppgaver. Besvarelsene dokumenteres i en arbeidsmappe, som kan inneholder en skriftlig karakteranalyse, tegninger/foto av egen design, referanser og annet relevant bakgrunns materiell. For å kunne fremstille seg til eksamen i emnet må arbeidsmappen være bestått. Eksamen A F ut fra en kombinert eksamen med en innledende produksjonseksamen etterfulgt av en muntlig eksaminasjon, hvor studenten skal begrunne sine valg. I produksjonsdelen skal studenten planlegge og fremstille en karakter fra en film eller forestilling som allerede finnes. Studentene skal beskrive universet karakteren kommer fra. Karakterens trekk skal være gjenkjennbare og karakteren må passe inn i det gitte universet. Det skal ikke designes en ny figur. Praktisk arbeid med maske og hårdesign 1 Omfang 7,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Plassering i 2 semester Emneansvarlig Aase Lund Mathisen I dette emnet omsetter studenten sine tekniske og teoretiske ferdigheter i praktiske prosjekter, og lærer å beherske sine faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer. Studenten lærer å bruke manus som et arbeidsverktøy i eget arbeid, så vel som rom, location og andre arbeidsforhold. Studenten lærer seg å samarbeide med kreative ledere og aktører om kunstneriske og visuelle konsepter, og skaffer seg oversikt over uttrykksformer innenfor ulike sjangre og medier. Videre lærer studenten planlegging, arbeidsfordeling og hensiktsmessig tidsbruk i samspill med andre fagfunksjoner. Emnet skal gi en praktisk innføring i hvordan man jobber i team innenfor ulike bransjer, herunder visen andre fagfunksjoners bidrag til helheten. Endelig bidrar emnet til å utvikle kompetanse i Side 15

18 samarbeidsprosjekters fremgangsmåter, rutiner og høye arbeidskrav, samt studentens evne til kommunikasjon og formidling av egne forslag og løsninger. Det praktiske arbeidet kan inneholde bl.a. konserter, fotoprosjekter, Halloween- prosjekt, film og TV- arbeid, visninger og andre interne prosjekter. Undervisningen veksler mellom arbeidsdemonstrasjoner, observasjon, veiledning og eget arbeid. I noen av prosjektene er studentene med som assistenter/observatører, og i andre er de med som ansvarlige. Gjennom dette tverrfaglige arbeidet oppnår studentene kunnskap om lyssetting for film og scene, filmfoto, dramaturgi og tolkning. I arbeidet inngår bruk av varierte kilder, som film, teaterforestillinger, magasiner, litteratur og billedkunst. Gjennom studier av karakterer i utvalgte medier, samt kunstnerisk utviklingsarbeid innen fagområdet, lærer studenten å nyttiggjøre seg andres erfaringer. Avhengig av prosjektets art, er undervisningen lagt opp slik at studenten gradvis lærer å ta ansvar for eget arbeid i henhold til et helhetlig visuelt uttrykk. Emnet kreverforkunnskaper tilsvarende Grunnleggende maskørteknikker, Studieforberedende og teaterhistorie og Innføring bransje og praktisk produksjonsarbeid Emnet videreføres 2. studieår. Læringsutbytte Kunnskaper - kandidaten skal ha grunnleggende kunnskaper om de ulike visningsformatenes produksjonsforutsetninger kjenne til de viktigste komponentene for et helhetlig visuelt uttrykk, herunder lyssetting, fargebruk og påvirkning fra mønstre og former kjenne til sentrale utøveres arbeid innen eget og relaterte felt, herunder gjenkjenne god profesjonell praksis. Ferdigheter - kandidaten skal Bruke kunnskapen om produksjonsforutsetninger til å planlegge og gjennomføre arbeid med en karakter vise ferdigheter i samarbeide med kunstnerisk ansvarlig om karakterutvikling i henhold til konsept, herunder justere under veiledning Vise ferdigheter i planlegging og tidsbruk, i henhold til. en produksjonsplan Formidle forslag, synspunkter og resultatet av eget og andres arbeid, skriftlig og muntlig Generelle kompetanser - kandidaten skal planlegge, organisere og gjennomføre varierte karakterer innen ulike sjangre og medier arbeide innenfor korte tidsfrister og samtidig ivareta høy faglig kvalitet så vel som godt samarbeid med alle involverte bidra til god praksis i et gruppearbeid og innenfor ulike produksjonsformer, herunder respektere andres bidrag Undervisnings- og arbeidsformer Undervisningen er knyttet til planlegging, forarbeid, gjennomføring og etterarbeid i prosjekter og produksjoner, herunder evaluering av eget arbeid, individuelt og i gruppe. Det kan gis Side 16

19 forelesninger, arbeidsdemonstrasjoner og oppgaver, men det forventes også at studenten aktivt gjør research og fremlegger forslag. Det settes av tid til evaluering av forslag, hvor læringsutbytte fra 1. semester samt parallelle emner i 2. semester brukes for å belyse problemstillinger. Læremidler Forelesninger, instruksjoner og veiledninger er en del av pensum. Obligatorisk pensum defineres av lærer i forkant av det enkelte semester, og skal fremkomme av gjeldende semesterplan. Timeplanfestet undervisning inngår alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav For å kunne fremstille seg til eksamen i emnet må kandidaten ha oppfylt følgende arbeidskrav: 80 % deltakelse i prosjektene, inkl. for- og etterarbeid. Dersom deltakelsen blir lavere enn dette, skal kandidaten kontakte faglærer for å få tildelt alternative oppgaver som må godkjennes. Godkjent logg/dagbok fra prosjektene med en avsluttende refleksjon over spørsmål gitt ved emnestart. Eksamen Individuell muntlig eksamen vurdert til Bestått/Ikke bestått der kandidatene ut fra et gitt prosjekt beskriver produksjonsform og produksjonstekniske forutsetninger redegjør for maskørenes kommunikasjonslinjer beskriver arbeidet til tre andre fagfunksjoner de samarbeidet med viser hvordan de har planlagt, organisert og gjennomført sitt arbeid i prosjektet evaluerer forhold mellom mål og resultat Hvilket prosjekt kandidaten skal ta utgangspunkt i informeres om tre uker før eksamen. Side 17

20 2.3 ANDRE STUDIEÅR Innled eventuelt med en kort omtale av årets faglige fokus / plassering i en overordnet progresjon / spesielle kjennetegn med tanke på innhold og faglig struktur. Emner legges inn i henhold til emneplanmal Ikke ferdigstilt per juni Side 18

21 2.4 TREDJE STUDIEÅR Innled eventuelt med en kort omtale av årets faglige fokus / plassering i en overordnet progresjon / spesielle kjennetegn med tanke på innhold og faglig struktur. Emner legges inn i henhold til emneplanmal Ikke ferdigstilt per juni Side 19

22 T1 EVENTUELLE VEDLEGG Eventuelle tabeller og andre vedlegg (litteratur, eksamener, praksis med videre) Side 20

Avdeling for kunstfag

Avdeling for kunstfag STUDIEPLAN KARAKTERDESIGN 2015-2016 Karakterdesign Programmatrise Sem 6 Bacheloroppgave i karakterdesign, 22,5 sp Praksis, Sem 5 Markedskommunikasjon Spesialisering 2 x Entreprenørskap i innovasjon og

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Studieinformasjon

Studieinformasjon Studieinformasjon 2016-2017 Avdeling for kunstfag Innhold Innhold i 1 Innledning 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 2 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid... 5 2 Emneinformasjon 1.

Detaljer

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig

Detaljer

Studieinformasjon

Studieinformasjon Studieinformasjon 2017-2018 Avdeling for kunstfag ... i 1 Innledning... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 2 1.3... 4 1.4 Studiearbeid... 5 2 Emneplaner 1. studieår 2017-2018... 7 2.1

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Avdeling for kunstfag STUDIEPLAN LYD- OG MUSIKKPRODUKSJON

Avdeling for kunstfag STUDIEPLAN LYD- OG MUSIKKPRODUKSJON Avdeling for kunstfag STUDIEPLAN LYD- OG MUSIKKPRODUKSJON 2015-2016 Årsstudium i lydproduksjon Programmatrise 2 sem Elektroteknikk (5) Populærmusikk, filmog tv-historie (5) 1 sem Studieforberedende (5)

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i digital kommunikasjon Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 60 studiepoeng og tas på heltid over 1 år. Det er også mulig å ta det på deltid over

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over ett semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger på gjeldende rammeplaner for allmennlærerutdanningen og

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor NO EN Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor Syns du at fysisk aktivitet for barn og ungdom er viktig? Vet du at manglende fysisk aktivitet og dårlig kosthold har ført til en sterk økning av livsstilsykdommer?

Detaljer

Sosialt arbeid, sosionom

Sosialt arbeid, sosionom NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Studieplan Bachelorstudium i Retail Design Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Innledning Bachelorstudiet i Retail Design er et gjennomgående studium på 6 semester (180

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid Bachelorstudium i kunst og design (ESTKD-BA) Bachelor Programme in Art and Design 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 5. desember 2002 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15.

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet [Godkjent SU-fakultetet, dato] NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2017/2018 Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse. Studiet gir oppdatert

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv STUDIEPLAN Årsstudium i arktisk friluftsliv 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 19.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium arktisk friluftsliv. Det engelske navnet på studiet

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Studieplanfor bachelor i journalistikk

Studieplanfor bachelor i journalistikk Studieplanfor bachelor i journalistikk Navn: Journalistikk / Journalism Oppnådd grad / type studium: Bachelorgrad Omfang: 180 studiepoeng Opptakskrav For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må man

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte Grønt entreprenørskap Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Årsstudium på 60 studiepoeng, organisert som deltidsstudium over to år. Studiet har samlingsbasert undervisning

Detaljer

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. EMNEKODE: 4KØ2 1-7 EMNENAVN Kroppsøving 2 for GLU 1-7, Physical Education 2 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. OMFANG

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng Drama and production for auditorium and stage Studieåret 2012/13 Deltid, Storslett/Lyngen Vedtatt av instituttleder

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Kunst og håndverk Studietilbudet tar for seg visuell kommunikasjon, design, kunst, arkitektur og skulptur. Studiet er satt sammen av to emner fordelt over to semester, med avsluttende eksamen i hvert

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Coaching i én-til-én-relasjoner og coaching som ledelsesverktøy Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå. Studiet har et

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø STUDIEPLAN Bachelor i idrett 2017-2020 180 studiepoeng, heltid Tromsø Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Studiets navn er Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Inndeling: 1. Innledning 2. Læringsutbytte 3. Organisering og arbeidsformer

Detaljer

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet FORFATTERSTUDIUM 2 Navn Forfatterstudium 2 Forfattarstudium 2 Study in Creative Writing 2 Omfang 60 studiepoeng Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Teaterproduksjon og skuespillerfag - Verdal

Teaterproduksjon og skuespillerfag - Verdal NO EN Teaterproduksjon og skuespillerfag - Verdal Går du med en stor drøm om å bli skuespiller? Da er Teaterproduksjon og skuespillerfag, bachelorgradsstudium, noe for deg! Skuespillerutdanningen ved Nord

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

FORM & FARGE. I Steinerpedagogisk perspektiv. Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM

FORM & FARGE. I Steinerpedagogisk perspektiv. Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM FORM & FARGE I Steinerpedagogisk perspektiv Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv er et årsstudium

Detaljer

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte. Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminneforvaltning 165 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for

Detaljer

Kunst og håndverk 2. Side 1 av 6 KUNST OG HÅNDVERK 2

Kunst og håndverk 2. Side 1 av 6 KUNST OG HÅNDVERK 2 NO EN Kunst og håndverk 2 Kunst og håndverk 2 bygger på kunst og håndverk 1 og gir fordypet kunnskap gjennom skapende arbeid, fagdidaktisk refleksjon og utvidet innsikt i fagets tekniske, visuelle og materielle

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling LU4: Studentane har gjennomgått ein sjølvutviklingsprosess med fokus på kreativitet, maktstyrking (empowerment) og styrka meistringstru. Dei er i stand

Detaljer