Studieinformasjon Årsstudium i musikkproduksjon 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon. Avdeling for kunstfag

Transkript

1 Studieinformasjon Årsstudium i musikkproduksjon 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon Avdeling for kunstfag

2 i 1 Innledning Programmene Om programmene... 1 Årsstudium i musikkproduksjon årig påbygging til bachelor i Musikkproduksjon Forenklet studieplan Læringsutbytte... 3 Årsstudium i musikkproduksjon årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon Studiearbeid Emneinformasjon 1. studieår Musikkproduksjon Grunnleggende størrelser Metode Musikkproduksjon Elektroakustikk Prosjektarbeid, team og kommunikasjon Populærmusikkens historie årig påbygging til bachelor 13 Side i

3 1 Innledning Programmene Årsstudium i Musikkproduksjon og 2-årig påbygging til bachelor i Musikkproduksjon er to profesjonsutdanninger som sammen leder frem til graden Bachelor i musikkproduksjon. Musikkproduksjon er et utøvende og skapende kunsthåndverk. Studentene lærer og erfarer hvordan musikk skapes gjennom utforskning av utviklingsprosesser og metoder fra idé til endelig produkt. Gjennom bruk av musikk- og lydteknologi har kunsthåndverket også et sterkt utøvende element som i vesentlig grad former det endelige produkt. Grad/tittel Omfang Studieform Bachelor i musikkproduksjon I sum 180 studiepoeng bestående av Årsstudium i Musikkproduksjon (60 studiepoeng) og 2-årig påbygging til bachelor i Musikkproduksjon (120 studiepoeng) Campusbasert heltidsstudium over 3 år Årsstudium i Musikkproduksjon er et selvstendig avsluttende program med eget vitnemål. 2-årig påbygging til bachelor i Musikkproduksjon bygger videre på årsstudiet eller tilsvarende kompetanse, og leder fram til en bachelorgrad i musikkproduksjon. Påbyggingsstudiet har eget opptak. Programmene tilbys ved Avdeling for kunstfag, Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology AS (Westerdals Oslo ACT). Dette dokumentet inneholder studieplaner for begge studieprogram 1.1 Om programmene Studieprogrammene utdanner til produksjon av akustisk basert musikk gjennom musikkinnspillinger eller konsertfremføringer med basis i lydteknikk og musikkteknologi. Studiene skal utvikle studentens praktiske ferdigheter, og utvikle studentens kunnskap om og forståelse for musikkproduksjon i en kunstnerisk, kulturell, kommersiell og profesjonell kontekst. Studenter som gjennomfører et fullstendig 3-årig studium vil få en bred praksiserfaring gjennom arbeide med stilarter fra pop/rock til klassisk, fra elektroniske instrumenter til symfoniorkester og fra mono til surround. Studiene er forankret i bransjen og i yrkeslivets behov, og skal være fleksible og fremtidsrettede. Avdeling for kunstfag er del av et tverrfaglig miljø på Westerdals Oslo ACT, hvor studentene kan bygge nettverk gjennom samarbeid med ulike fagfunksjoner og profesjonsgrupper i prosjekter og produksjoner, og gjennom faglig samarbeid med medstudenter, lærere og gjestelærere. Musikkproduksjon også i Norge er del av et internasjonalt og eklektisk kulturfelt. Studiet har derfor i stor grad en internasjonal faglig orientering. Studiene passer for musikkinteresserte som ønsker å arbeide med musikk og lyd, spesielt innen den produksjonsmetodiske og tekniske siden, både som lydtekniker og/eller musikkprodusent. Side 1

4 Årsstudium i musikkproduksjon Studieprogrammet Årsstudium i musikkproduksjon tilbyr en praktiskteoretisk grunnutdanning innen musikkproduksjon, som gir et godt grunnlag for assistent- og rekrutteringsstillinger innen kulturbransjene og lydfeltet, eller videre studier på høyskolenivå. For å bli tatt opp til studieprogrammet kreves generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve. Søkere rangeres ut fra opptaksprøven alene etter forhåndsdefinerte kriterier. 2-årig påbygging til bachelor i Musikkproduksjon Studieprogrammet 2-årig påbygging til bachelor i Musikkproduksjon utdanner lydteknikere og fremtidige musikkprodusenter med kompetanse til å arbeide selvstendig i musikkstudio, med musikkinnspillinger på location, og med konsert og scenelyd. Studentene vil i løpet av studiet få bred erfaring med lyd- og musikkarbeid fra idé til endelig konsumprodukt i prosesser tilsvarende et profesjonelt yrkesliv. Opptak til studieprogrammet gjøres på grunnlag av oppnådde resultater på fullført og bestått Årsstudium i musikkproduksjon eller tilsvarende kompetanse fra andre høyskolestudier av minimum 60 studiepoengs omfang. En bachelorgrad i musikkproduksjon åpner for videre studier på masternivå. 1.2 Forenklet studieplan Bachelor i musikkproduksjon oppnås etter gjennomført og bestått Årsstudium i musikkproduksjon eller tilsvarende og Musikkproduksjon 2-årig påbygging til bachelor i musikkproduksjon. Begge program har sine egne opptak. Opptaket til påbyggingsstudiet finner sted etter avsluttet årsstudium. Studienes emnestruktur fremgår av emnematrisen nedenfor. 2-årig påbygging til bachelor i musikkproduksjon modell fra høsten 2017 Sem6 Entreprenørskap (7,5 sp) Bacheloroppgave (22,5 sp) Sem5 Musikkproduksjon 4 (7,5 sp) Lydprogrammering (7,5 sp) Systemdesign (7,5 sp) Bransjekunnskap (7,5 sp) Sem4 Musikkproduksjon 3 (22,5 sp) Musikkprogrammering og trackmaking (7,5 sp) Romakustikk (7,5 sp) Valgemne (7,5 sp) Sem3 Digital lyd (7,5 sp) Kontekst og analyse (7,5 sp) Årsstudium i musikkproduksjon Sem2 Musikkproduksjon 2 (7,5 sp) Elektroakustikk (7,5 sp) Prosjektarbeid, team og kommunikasjon (7,5 sp) Populærmusikkens historie (7,5 sp) Sem1 Musikkproduksjon 1 (15 sp) Grunnleggende størrelser (7,5 sp) Metode (7,5 sp) 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng Gule emner er felles for to eller flere studieprogram. Hvite emner er obligatoriske emner spesifikke for dette studieprogrammet. Grønne emner viser plassering av valgemner. Side 2

5 Første studieår, Årsstudium i musikkproduksjon, er et eget avsluttende studium på 60 studiepoeng som gir et eget vitnemål ved fullført og bestått studieprogram. Programmets emneutvalg er sammensatt med sikte på å gi studenten en best mulig grunnkompetanse innen fagfeltet for både videre høyskolestudier eller som et grunnlag for assistent- og rekrutteringsstillinger innen kulturbransjene. 2. og 3. studieår, det vil si programmet 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon (120 studiepoeng) bygger direkte på det læringsutbyttet som er beskrevet for Årsstudium i lydproduksjon. Disse to årene er satt sammen med sikte på å gi studenten en bred kompetanse for å arbeide selvstendig i musikkstudio, med musikkinnspillinger på location, og med konsert og scenelyd. I 4. semester vil vi fra våren 2017 tilby flere valgemner på tvers av avdelinger og program. Det vil være begrensninger på studentantall ved flere av valgemnene, og derfor ikke sikkert at studenten får sitt førstevalg. Femte semester i studieprogrammet er gjennom de utvekslingsprogram skolen deltar i tilrettelagt for opphold ved utenlandske institusjoner med opptil ett semesters varighet. I siste semester vil studenten selv velge faglig fordypning innen fagfeltet gjennom studieprogrammets avsluttende bacheloroppgave. Ansatte og gjestelærere fra inn- og utland har kompetanse på høyt nivå, og presenterer studenten for FoU-/KU-arbeid av kunstnerisk, teknologisk og metodisk art. Gjennom hele studiet er den praktiske og teoretiske utforskningen tett knyttet sammen gjennom arbeid med kunstfaglige begrunnelser, refleksjon og analyse. Teoretisk innsikt bidrar til nyskaping i egen praksis, som igjen gir grunnlag for videre analyse og teoretisk utforskning. Dette utgjør en sentral del av studiets didaktiske prosesser og gjentas gjennom hele studieforløpet. Studiet avsluttes med en Bacheloroppgave i 6. semester, hvor studenten selv skal finne en problemstilling og søke ny kunnskap gjennom selvstendig utforskende og metodisk arbeid, alene eller i samarbeidsprosjekter. 1.3 Læringsutbytte Programmenes samlede Læringsutbytte er beskrevet i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) for bachelor-studier. Årsstudium i musikkproduksjon Etter endt og fullført Årsstudium i musikkproduksjon skal en kandidat kjennetegnes av følgende Læringsutbytte definert ved de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som vises nedenfor. Kunnskaper kandidaten K 1 har kunnskap om grunnleggende lydakustiske, analoge og digitale størrelser, om produksjonsutstyr, -teknikker, -prosesser og -metoder innen musikkproduksjon, og kan vise til bransjerelevante gjennomføringsmetoder og planleggingsverktøy knyttet til tverrfaglig prosjekt- og teamarbeid i en kreativ og kunstnerisk prosess K 2 kjenner til sentralt forsknings- og utviklingsarbeid som har formet musikkulturen slik den fremstår i dag, og gjennom dette kan referere til hovedtrekk i fagområdets historie, tradisjoner og utvikling i et teknologisk, kunstnerisk og kommersielt perspektiv Side 3

6 K 3 kan oppdatere og videreutvikle sin kunnskap innenfor musikkproduksjon gjennom metodiske arbeidsmåter innen læring så vel som kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom egen praktisk og teoretisk utforskning K 4 har kunnskap om prinsipper for gruppedynamikk, teamarbeid og ulike metoder for konflikthåndtering Ferdigheter - kandidaten F 1 kan anvende kunnskap, metoder og verktøy til å planlegge, gjennomføre og kvalitetssikre en kreativ og kunstnerisk prosess innen musikkproduksjon alene og i samarbeid med andre F 2 kan reflektere, lytte, vurdere og drøfte lyd- og musikalske kvaliteter i et verk, også i en historisk kontekst, og justere egen faglig utøvelse under veiledning og i samarbeid med andre i et team F 3 kan finne, vurdere og henvise til informasjon, fagstoff, verktøy og metoder så vel som produksjoner/resultater av kunstneriske utviklingsarbeider, og benytte dette til å belyse og ivareta eget arbeid F 4 behersker grunnleggende produksjons-utstyr, -teknikker, -prosesser og metoder innen musikkproduksjon. Kan identifisere og beregne sentrale grunnleggende lydakustiske og elektriske størrelser og fenomener Generell kompetanse - kandidaten G 1 har grunnleggende innsikt i vanlige problemstillinger innen musikkproduksjon både hva angår tekniske og logistiske utfordringer, tverrfaglig samarbeid og kreative og kunstneriske utviklingsprosesser G 2 kan inngå i en prosjektgruppe eller en kunstnerisk og kreativ utviklingsprosess på en selvstendig måte, i tråd med profesjonelle standarder og med god forståelse for hva det vil si å arbeide i team G 3 kan kommunisere med faglig tydelighet, utveksle erfaringer, og formidle utfordringer og muligheter til andre, både skriftlig og muntlig, og på denne måten bidra til utvikling av god praksis G 4 kan delta aktivt i prosjekter og arbeider, reflektere kritisk og selvstendig over eget og andres arbeid, og benytte dette til å justere og videreutvikle egen praksis G 5 kjenner til og skal kunne finne frem til nytenkning og innovasjon basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon så vel som teknologi, og benytte dette til å videreutvikle egen forståelse, uttrykk og praksis 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon Den 2-årige påbyggingen til bachelor er under en større revisjon våren Arbeidet vil pågå frem mot årsskiftet Revisjonen omfatter også læringsutbyttebeskrivelsene ved dette programmet. Nye beskrivelser vil bli publisert når revisjonen er ferdigstilt og planene godkjente. 1.4 Studiearbeid Studieforløpet er satt sammen med sikte på å skape en best mulig balanse og progresjon mellom håndverksmessige ferdigheter, skapende og nyskapende kunstnerisk arbeid med lyd og musikk, teoretisk og kontekstuell forståelse, bransjeforståelse, entreprenørskap og refleksjon over egen og andres praksis. Studieprogrammene tilbyr praktisk erfaring i profesjonelle fasiliteter med veiledning og undervisning etter profesjonelle standarder. Side 4

7 Prosjekt, teamarbeid og tverrfaglighet utgjør en stadig økende del av studieforløpet, og gjennom dette gis studenten et større rom til å utforske eget utrykk og utvikle selvstendighet. Noen av emnene gjennomføres sammen med studenter fra andre studieprogrammer, og flere har også en klar tverrfaglig karakter. Her får studentene mulighet til å samarbeide med yrkesgrupper de også vil samarbeide med i arbeidslivet, som musikere, lys, produksjonsledelse mm. Studentene er del av et miljø ved høyskolen hvor de både faglig og uformelt møter studenter og veiledere fra beslektede faggrupper. Møte med andres kompetanser tilrettelegger for bredde i bransjeforståelse og samarbeidserfaring. Det stimulerer også overførbare kunnskaper og ferdigheter, slik som kreativ tenkning, teamarbeid, problemløsning, tekniske ferdigheter og kommunikasjonsferdigheter. 5. semester er tilrettelagt for inn- og utveksling gjennom de internasjonaliseringsprogram Westerdals Oslo ACT deltar i. Studentene har tilgang til fasiliteter og utstyr med bransjestandard, og de får veiledning og undervisning fra erfarne og dedikerte fagfolk med bred kompetanse fra ulike deler av kunstog kulturlivet. Studiene tilrettelegger både for fordypning og utvikling av egenart, og for samarbeid og fleksibilitet. Skolens fasiliteter på Campus Fjerdingen står til studentenes disposisjon, også utenfor ordinær undervisningstid for egne prosjekter. Disse omfatter innspillingsstudioer og konsertscener, datalab, undervisningsrom og møterom, og sosiale soner tilrettelagt for samarbeid Det forutsettes ikke at studentene besitter eget teknisk utstyr utover personlige harddisk(er) og hodetelefoner, men det anbefales at studentene selv disponerer egen datamaskin og et eget Pro Tools system slik at de også kan arbeide med studiets praktiske deler hjemme. Side 5

8 2 Emneinformasjon 1. studieår Musikkproduksjon 1 Studiepoeng: 15 Program: Obligatorisk ved Årsstudium i musikkproduksjon Undervisning: Emnet undervises i 1. semester Emnet tilbyr studenten en generell grunnleggende praktisk-teoretisk innføring til musikkproduksjon i studio. Produksjonsutstyr, -teknikker, -prosesser og -metoder belyses i en teknologisk så vel som kunstnerisk og historisk kontekst. Anslagsvis halvparten av læringsaktivitetene gjennomføres ved praktiske øvelser i studio eller i høyskolens Mac-lab. Lydbearbeidingsprogrammet Pro Tools står sentralt i den praktiske gjennomføringen av emnet, og det offisielle kurset Pro Tools 101 Pro Tools Fundamentals 1 inngår i undervisningen. Læringsutbytte Kunnskaper - kandidaten skal ha grunnleggende kunnskap om produksjonsutstyr, -teknikker, -prosesser og -metoder innen musikkproduksjon i en teknologisk så vel som kunstnerisk kontekst med fokus på studioproduksjoner ha kjennskap til sentralt forsknings- og utviklingsarbeid som har formet fagfeltet slik det fremstår i dag, og gjennom dette kunne referere til hovedtrekk i fagområdets historie, tradisjoner og utvikling Ferdigheter - kandidaten skal kunne redegjøre for, og til en hvis grad anvende produksjonsutstyr, -teknikker, -prosesser og -metoder i en studiosituasjon reflektere over egen faglig utøvelse, og justere denne under veiledning finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling Generelle kompetanser - kandidaten skal ha grunnleggende innsikt i vanlige problemstillinger i musikkproduksjon Side 6

9 2.2 Grunnleggende størrelser Studiepoeng: 7,5 Program: Obligatorisk ved Årsstudium i musikkproduksjon Undervisning: Emnet undervises i 1. semester Emnet gir studenten en grunnleggende teoretisk forståelse av akustiske prinsipper, analog og digital lyd samt grunnleggende elektriske størrelser. Emnet inneholder også et kurs i loddeteknikk. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal ha kunnskap om lydbølgers egenskaper, herunder resonans og overtonerekker ha en grunnleggende forståelse for modulasjonsprinsipper for lyd ha grunnleggende kunnskap om prinsipper for digital lyd ha kunnskap om grunnleggende prinsipper, lover og komponenter relatert til likestrøm og vekselstrøm Ferdigheter kandidaten skal kunne foreta beregninger av lydbølgers egenskaper, verdier på en desibelskala og summering av ulike kilder kunne beregne grunnleggende elektriske størrelser som 230V/400V en- og trefas effektberegninger kunne anvende og redegjøre for grunnleggende begreper innen digital lydbehandling kunne utføre enkle loddeoperasjoner Generell kompetanse kandidaten skal relatere fagstoffet til lydarbeid for på denne måte bedre kunne diskutere og vurdere lydutstyr og produksjoner på teknisk grunnlag, forstå fagteknisk litteratur, artikler og forskningsrapporter Side 7

10 2.3 Metode Studiepoeng: 7,5 Program: Felles obligatorisk emne ved Avdeling for kunstfag Undervisning: Emnet undervises i 1. semester. Emnet skal gi studenten en generell innføring i ulike vitenskapelige fagfelts historie og deres forskningsområder, problemstillinger og metoder. Studenten skal videre få en innføring til kvalitative metoder for kunstnerisk utviklingsarbeid, hvor case-basert research, analyse og intervju vil stå sentralt. Emnet skal gjennom innsikt i metodiske arbeidsmåter sette studenten i stand til å arbeide systematisk og selvstendig med en utviklingsprosess innenfor kreativt og kunstnerisk arbeid spesielt. Emnet skal videre gi studenten en innføring i kildekritikk og formkrav, herunder struktur, typografi og kildehenvisning ved skriftlige innleveringer som refleksjonsnotat, rapport og akademiske tekster ved Avdeling for kunstfag ved Westerdals Oslo ACT. Emnet starter med en generell innføring i studieteknikk. I arbeidet inngår et case-studium av selvvalgt prosjekt/eksempel. Læringsutbytte Kunnskaper - kandidaten skal kjenne til metode og formål for læring, forskning og kommunikasjon kjenne til et utvalg av kunstvitenskapelige tradisjoner, herunder relevante vitenskapelige begreper kjenne til hva som menes med kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) spesielt og forskningsog utviklingsarbeid (FoU) generelt, herunder forskningsdesign i kunstfag kunne oppdatere og videreutvikle sin kunnskap om og kompetanse innen kunstnerisk utviklingsarbeid på basis av egen læring og utforskning så vel som av studier av KU i eget fagfelt Ferdigheter - kandidaten skal anvende kunnskap, metoder og teknikker til å planlegge og gjennomføre et individuelt arbeid kunne levere skriftlige arbeider i henhold til formkrav kunne planlegge og gjennomføre research på en måte som ivaretar retningslinjer for kildebruk og god praksis for kildekritikk kunne finne frem til relevant informasjon, fagstoff, verktøy og prosesser så vel som samtidige produksjoner/resultater av aktuelle kunstneriske utviklingsarbeider, og benytte dette til å belyse og ivareta eget arbeid Generell kompetanse - kandidaten skal kunne delta aktivt i prosjekter og arbeider, reflektere kritisk og selvstendig over eget og andres arbeid, og benytte dette til å justere og videreutvikle egen praksis kunne formidle egen refleksjon og faglig forståelse skriftlig og muntlig så vel som gjennom kunstneriske uttrykk i tråd med valgt studieprogram kjenne til og finne frem til nytenkning og innovasjon både innen uttrykk og teknologi, og benytte dette til å videreutvikle eget uttrykk og praksis Side 8

11 2.4 Musikkproduksjon 2 Studiepoeng: 7,5 Program: Obligatorisk ved Årsstudium i musikkproduksjon Undervisning: Emnet undervises i 2. semester I emnet skal studentens grunnleggende kompetanse innen produksjonsutstyr, -teknikker, - prosesser og -metoder i studio overføres til en konsertlydsituasjon. Studentene skal gjennom en grunnleggende praktiskteoretisk innføring til konsertlyd få grunnleggende kjennskap til likheter og forskjeller mellom studio- og livearbeid. Studentens kompetanse med Pro Tools videreutvikles gjennom det offisielle kurset Pro Tools 110 Pro Tools Fundamentals II, som inngår i undervisningen. Emnet avsluttes med en produksjonsperiode i studio hvor studenten skal gjennomføre en musikkinnspilling i gruppe og gjennom dette øve selvstendighet og samarbeid. Læringsutbytte Kunnskaper - kandidaten skal ha kunnskap om produksjonsutstyr, -teknikker, -prosesser og -metoder innen konsertlyd i en teknologisk så vel som kunstnerisk kontekst og kunne peke på sentrale forskjeller mellom studio- og livearbeid ha god kunnskap om vanlige funksjoner og arbeidsmetoder i programvaren Pro Tools Ferdigheter - kandidaten skal kunne anvende og redegjøre for produksjons-utstyr, -teknikker, -prosesser og -metoder innen musikkproduksjon generelt reflektere over egen faglig utøvelse, og justere denne under veiledning finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling Generelle kompetanser - kandidaten skal kunne arbeide selvstendig og i samarbeid med andre, vise innsikt i vanlige problemstillinger i musikkproduksjon, og derav evne å planlegge og gjennomføre oppgaver og prosjekter for å møte forhåndsfastsatte tidsfrister i tråd med god praksis Side 9

12 2.5 Elektroakustikk Studiepoeng: 7,5 Program: Obligatorisk ved Årsstudium i musikkproduksjon Undervisning: Emnet undervises i 2. semester Emnet gir studentene en grunnleggende forståelse av mange aspekter ved oppfattelse, spredning og overføring av lyd. Studentene gis en innføring i hørselens oppbygging, virkemåte og de psykoakustiske effektene som følger av dette. De lærer også verktøy og metoder for kritisk lytting i et produksjonsperspektiv, samt gis det nødvendige begrepsapparat for å kunne diskutere og analysere lydlige uttrykk ut fra deres produksjonstekniske kvaliteter. I emnet inngår også kunnskap om mikrofoner, høyttalere og forsterkeres konstruksjon, virkemåter og egenskaper. Studentene gis videre en innføring i grunnleggende romakustiske parametere og fenomener. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal ha kunnskap om hørselens oppbygging, kunne navngi de viktigste bestanddeler i hørselsorganet og ha kjennskap til viktige psykoakustiske fenomen kjenne til begrepsapparatet for en analytisk diskurs om lydmessige egenskaper ha kunnskap om forskjellige typer mikrofoner, høyttalere og forsterkeres konstruksjon, virkemåter og egenskaper ha grunnleggende forståelse for sentrale akustiske begreper som refleksjon, refraksjon, absorpsjon, kamfilter og etterklang Ferdigheter kandidaten skal kunne identifisere og nyttiggjøre seg psykoakustiske fenomen i en produksjonsteknisk sammenheng kunne analysere en lydproduksjon med bruk av relevante objektive begreper kunne tolke og utlede informasjon fra enkle ekkogram, beregne kamfiltereffekter og beregne lydtrykksnivåer som følge av avstandsloven kunne utføre beregninger for å velge riktig dimensjonering av høyttalere og forsterker for å oppnå et gitt lydtrykksnivå Generell kompetanse kandidaten skal relatere fagstoffet til lydarbeid for på denne måte bedre kunne diskutere og vurdere lydutstyr og produksjoner på teknisk grunnlag forstå fagteknisk litteratur, artikler og forskningsrapporter Side 10

13 2.6 Prosjektarbeid, team og kommunikasjon Studiepoeng: 7,5 Program: Obligatorisk ved Lys for scene og Årsstudium i musikkproduksjon. Undervisning: Emnet undervises i 2. semester. Emnet skal gi studenten en innføring i prosjektarbeid innen underholdnings- og kulturbransjene generelt, og en grundig innføring i prosjektarbeid til lys- og lydfagene spesielt. Studenten skal lære bransjerelevante metoder og verktøy knyttet til både forprosjektering, gjennomføring og evaluering av prosjekter, og kunne benytte egen og andres erfaringskunnskap til å forbedre praksis. Studenten skal videre lære om prinsipper for gruppedynamikk og teamarbeid, og få en innføring i metoder for konflikthåndtering. Studenten skal også få kjennskap til grunnleggende presentasjonsteknikker og øve kommunikative ferdigheter både skriftlig og muntlig. Læringsutbytte Kunnskaper - kandidaten skal kunne vise kunnskap om bransjerelevante gjennomføringsmetoder og planleggingsverktøy knyttet til tverrfaglig prosjekt- og teamarbeid innen underholdnings og kulturbransjene kjenne til prinsipper for gruppedynamikk og ulike metoder for konflikthåndtering Ferdigheter - kandidaten skal ha oppnådd et faglig grunnlag for raskt å kunne sette seg inn i, forstå og anvende nye verktøy og metoder innen prosjektering og gjennomføring av prosjekter innen kunst og kultur kunne velge og anvende relevante gjennomføringsmetoder og planleggingsverktøy innen eget felt, ut fra en gitt problemstilling, for å utarbeide planer for fremdrift, bemanning, utstyrsbehov, logistikk med videre, i ulike faser av en produksjonsprosess og begrunne sine valg kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning eller i samarbeid med andre i et team Generell kompetanse - kandidaten skal kunne inngå i en prosjektgruppe eller en kunstnerisk og kreativ utviklingsprosess på en selvstendig måte, i tråd med profesjonelle standarder og med god forståelse for hva det vil si å arbeide i team kunne kommunisere med faglig tydelighet, utveksle erfaringer, og formidle utfordringer og muligheter til andre, både skriftlig og muntlig, og på denne måten bidra til utvikling av god praksis Side 11

14 2.7 Populærmusikkens historie Studiepoeng: 7,5 Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk Undervisning: Emnet undervises i 2. semester Arbeidet med dette emnet skal gi studenten innsikt i populærmusikkens utvikling i en bred, historisk og kulturell sammenheng. Emnet skal bidra til å utvikle studentens generelle musikkforståelse. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal ha kunnskap om de sentrale stilretningene og utviklingslinjene i populærmusikkens historie fra midten av 1800-tallet til i dag, med hovedvekt på anglo-amerikanske tradisjoner ha kunnskap om viktige stilskapere, og deres musikalske og estetiske uttrykk ha kunnskap om sammenhenger mellom musikalsk, teknologisk, politisk og sosiokulturell utvikling i vestlig populærkultur ha kunnskap om forholdet mellom teknologisk innovasjon og populærmusikkens utvikling, både kunstnerisk og kommersielt Ferdigheter kandidaten skal lytte, vurdere og drøfte et musikalsk verk i seg selv og i en historisk kontekst finne, vurdere og henvise til diskusjoner og annet fagstoff som drøfter sammenhenger mellom musikalsk, teknologisk, politisk og sosiokulturell utvikling i vestlig populærmusikk Generell kompetanse kandidaten skal vise kjennskap til framveksten og utviklingen av musikkindustri og musikkbransje utvikle sin analytiske forståelse for moderne populærmusikk i en kunstnerisk, kulturell, kommersiell og profesjonell kontekst vise kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon Side 12

15 3 2-årig påbygging til bachelor Den 2-årige påbyggingen til bachelor er under en større revisjon våren Arbeidet vil pågå frem mot årsskiftet Revisjonen omfatter samtlige emneplaner ved det påbyggende programmet. Nye beskrivelser vil bli publisert når revisjonen er ferdigstilt og planene godkjente. Overordnet emneinnhold planlegges som vist i emnematrisen nedenfor. Sem6 Entreprenørskap (7,5 sp) Selskapsformer, drift, innovasjon og markedsføring Bacheloroppgave (22,5 sp) Sem5 Musikkproduksjon 4 (7,5 sp) Surroundlyd - opptak og miks Lydprogrammering (7,5 sp) MAX MSP og Ableton Live - Lydsyntese og DSP, objekt og tekstbasert programmering Systemdesign (7,5 sp) Prosjektering og kalibrering av faste og turnerende lydinstallasjoner Bransjekunnskap (7,5 sp) Musikkbransjen og nettverksbygging" Sem4 Musikkproduksjon 3 (22,5 sp) Sem3 Fordypning innspilling, miks, mastering, konsertlyd og Pro Tools. Avanserte produksjonsteknikker, metoder og prosjektarbeid" Musikkprogrammering og trackmaking (7,5 sp) Arrangering, programmering, elektroniske og samplebaserte virtuelle instrumenter" Romakustikk (7,5 sp) Målinger, simuleringer, observasjoner og beregninger av romakustiske forhold og utarbeidelse av tiltak. Digital lyd (7,5 sp) Digital lydteknikk, datanettverk og audio over IP Valgemne (7,5 sp) Studentene kan velge mellom ulike emner på tvers av avdelingene. Kontekst og analyse (7,5 sp) Musikk - hva skal vi fortelle og hvordan kan vi gjøre dette? Side 13