Studieplan Årsstudium i musikkproduksjon & 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon

Transkript

1 Studieplan Årsstudium i musikkproduksjon & 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio

2 Innhold Innhold... i 1 Innledning Programmene Om programmene Forenklet studieplan Læringsutbytte (med endring) Studiearbeid Emneplaner 1. studieår MPR103 Grunnleggende størrelser MPR101 Musikkproduksjon MUF101 Populærmusikkens historie MPR105 Elektroakustikk MPR106 Musikkproduksjon MET102 Metode Emneplaner 2. studieår MPR200 Musikkprogrammering og beatmaking ATA200 Digital lydteori MPR201 Musikkproduksjon ATA201 Romakustikk MPR202 Musikkproduksjon Valgemne Emneplaner 3. studieår ATA302 Lydprogrammering ATA301 Systemdesign MPR300 Musikkproduksjon BRA363 Bransjekunnskap ENT363 Entreprenørskap BAO364 Bachelorprosjekt Side i Med forbehold om endring som følge av faglig utvikling

3 1 Innledning Programmene Her finner du informasjon om to studieprogram; Årsstudium i musikkproduksjon og 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon. Årsstudium i musikkproduksjon og 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon er to profesjonsutdanninger som sammen leder frem til graden Bachelor i musikkproduksjon. Grad/tittel Omfang Studieform Bachelor i musikkproduksjon I sum 180 studiepoeng bestående av Årsstudium i musikkproduksjon (60 studiepoeng) og 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon (120 studiepoeng) Campusbasert heltidsstudium over 3 år Årsstudium i musikkproduksjon er et selvstendig avsluttende program med eget vitnemål. 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon bygger videre på årsstudiet eller tilsvarende kompetanse, og leder fram til en bachelorgrad i musikkproduksjon. Påbyggingsstudiet har eget opptak. Programmene tilbys ved Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio ved Høyskolen Kristiania Dette dokumentet inneholder studieplaner for begge studieprogram 1.1 Om programmene Studieprogrammene utdanner til produksjon av akustisk basert musikk gjennom musikkinnspillinger eller konsertfremføringer med basis i lyd- og musikkteknologi. Studiene skal utvikle studentens praktiske ferdigheter, og utvikle studentens kunnskap om og forståelse for musikkproduksjon i en kunstnerisk, kulturell, kommersiell og profesjonell kontekst. Studenter som gjennomfører et fullstendig 3-årig studium vil få en bred praksiserfaring gjennom arbeide med stilarter fra pop/rock til klassisk, fra elektroniske instrumenter til symfoniorkester og fra mono til surround. Studiene er forankret i bransjen og i yrkeslivets behov, og skal være fleksible og fremtidsrettede. Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio er del av et tverrfaglig miljø ved Høyskolen Kristiania, hvor studentene kan bygge nettverk gjennom samarbeid med ulike fagfunksjoner og profesjonsgrupper i prosjekter og produksjoner, og gjennom faglig samarbeid med medstudenter, lærere og gjestelærere. Musikkproduksjon også i Norge er del av et internasjonalt kulturfelt som lar seg inspirere, og blander elementer fra en rekke ulike områder. Studiet har derfor i stor grad en internasjonal faglig orientering. Studiene passer for musikkinteresserte som ønsker å arbeide med musikk og lyd, spesielt innen den produksjonsmetodiske og tekniske siden, både som lydtekniker og/eller musikkprodusent. Side 1

4 Årsstudium i musikkproduksjon Studieprogrammet Årsstudium i musikkproduksjon tilbyr en praktiskteoretisk grunnutdanning innen musikkproduksjon, som gir et godt grunnlag for assistent- og rekrutteringsstillinger innen kulturbransjene og lydfeltet, eller videre studier på høyskolenivå. For å bli tatt opp til studieprogrammet kreves generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve. Opptaksprøven er kun kvalifiserende, og søkere rangeres ut fra karakterpoeng og eventuelle oppnådde tilleggspoeng i tråd med Forskrift om opptak til høyere utdanning. 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon Studieprogrammet 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon utdanner lydteknikere og fremtidige musikkprodusenter med kompetanse til å arbeide selvstendig i musikkstudio, med musikkinnspillinger på location, og med konsert og scenelyd. Studentene vil i løpet av studiet få bred erfaring med lyd- og musikkarbeid fra idé til endelig konsumprodukt i prosesser tilsvarende et profesjonelt yrkesliv. Opptak til studieprogrammet gjøres på grunnlag av oppnådde resultater på fullført og bestått Årsstudium i musikkproduksjon eller tilsvarende kompetanse fra andre høyskolestudier av minimum 60 studiepoengs omfang. En bachelorgrad i musikkproduksjon åpner for videre studier på masternivå, og er direkte kvalifiserende for opptak til Master i musikkteknologi ved NTNU. 1.2 Forenklet studieplan Bachelor i musikkproduksjon oppnås etter gjennomført og bestått Årsstudium i musikkproduksjon eller tilsvarende og Musikkproduksjon 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon. Begge program har sine egne opptak. Opptaket til påbyggingsstudiet finner sted etter avsluttet årsstudium. Studienes emnestruktur fremgår av emnematrisen nedenfor. «Spesialiseringsemne» forteller at emnet er spesifikt for dette studieprogrammet. «Fagområdeemne» forteller at emnet inngår i to eller flere studieprogrammer. «Valgemne» viser hvor i studieprogresjonen du kan velge mellom to eller flere emner. Side 2

5 Femte semester i studieprogrammet er gjennom de utvekslingsprogram skolen deltar i tilrettelagt for opphold ved utenlandske institusjoner med opptil ett semesters varighet. I siste semester vil studenten selv velge faglig fordypning innen fagfeltet gjennom studieprogrammets avsluttende bachelorprosjekt. Ansatte og gjestelærere fra inn- og utland har kompetanse på høyt nivå, og presenterer studenten for FoU-/KU-arbeid av kunstnerisk, teknologisk og metodisk art. 1.3 Læringsutbytte (med endring) Programmenes samlede Læringsutbytte er beskrevet i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) for bachelor-studier. Årsstudium i musikkproduksjon Etter endt og fullført Årsstudium i musikkproduksjon skal en kandidat kjennetegnes av følgende Læringsutbytte definert ved de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som vises nedenfor. Kunnskaper kandidaten K 1 har kunnskap om grunnleggende lydakustiske, analoge og digitale størrelser, om produksjonsutstyr, -teknikker, -prosesser og -metoder innen musikkproduksjon K 2 kjenner til sentralt forsknings- og utviklingsarbeid som har formet populærmusikken slik den fremstår i dag, og gjennom dette kan referere til hovedtrekk i fagområdets historie, tradisjoner og utvikling i et teknologisk, kunstnerisk og kommersielt perspektiv K 3 kjenner til hva som menes med kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) og forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), kan oppdatere og videreutvikle sin kunnskap innenfor musikkproduksjon på basis av egen læring og utforskning K 4 har god kunnskap om vanlige funksjoner og arbeidsmetoder i programvaren Pro Tools og kjenner til hvordan et profesjonelt musikkstudio eller et konsertlydsystem er bygget opp Ferdigheter - kandidaten F 1 kan anvende kunnskap om lydteori, produksjonsutstyr og metoder for å planlegge og gjennomføre en kreativ og kunstnerisk prosess innen musikkproduksjon alene og i samarbeid med andre F 2 F 3 kan reflektere, lytte, vurdere og drøfte lyd- og musikalske kvaliteter i et verk, også i en historisk kontekst, og justere egen faglig utøvelse under veiledning og i samarbeid med andre i et team kan finne, vurdere og henvise til informasjon, fagstoff, verktøy og metoder så vel som produksjoner/resultater av kunstneriske utviklingsarbeider, og benytte dette til å belyse og ivareta eget arbeid F 4a behersker grunnleggende produksjons-utstyr, -teknikker, -prosesser og metoder innen musikkproduksjon. F 4b kan identifisere og beregne sentrale grunnleggende lydakustiske og elektriske størrelser og fenomener Generell kompetanse - kandidaten G 1 har grunnleggende innsikt i vanlige problemstillinger innen musikkproduksjon både hva angår tekniske og logistiske utfordringer, tverrfaglig samarbeid og kreative og kunstneriske utviklingsprosesser Side 3

6 G 2a skal kunne arbeide selvstendig og i samarbeid med andre, vise innsikt i vanlige problemstillinger i musikkproduksjon, og derav evne å planlegge og gjennomføre oppgaver og prosjekter for å møte forhåndsfastsatte tidsfrister i tråd med god praksis G 3 skal kunne relatere fagstoffet til lydarbeid for på denne måte bedre kunne diskutere og vurdere lydutstyr og produksjoner på teknisk grunnlag G 3 kan kommunisere med faglig tydelighet, utveksle erfaringer, og formidle utfordringer og muligheter til andre, både skriftlig og muntlig, og på denne måten bidra til utvikling av god praksis G 4 kan delta aktivt i prosjekter og arbeider, reflektere kritisk og selvstendig over eget og andres arbeid, og benytte dette til å justere og videreutvikle egen praksis G 5 kjenner til nytenkning og innovasjon basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon så vel som teknologi, og benytte dette til å videreutvikle egen forståelse, uttrykk og praksis 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon Etter endt og fullført 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon skal en kandidat kjennetegnes av følgende Læringsutbytte definert ved de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som vises nedenfor. Kunnskaper - kandidaten skal kunne K 1a vise en bred kunnskap om produksjonsformer, prosesser, teknologier og produksjonsutstyr, samt kunnskap om prosjektering, simulering, kalibrering og installering av lydanlegg K 1b vise kunnskap om grunnleggende prinsipper og strukturer for visuell dataflytprogrammering samt grunnleggende prinsipper for tekstbasert programmering K 1c vise kunnskap om etablering og drift av egen virksomhet, om budsjettering, investering og finansiering K 2 vise kunnskap om vitenskapelig og kunstnerisk metode innenfor fagområdet musikkproduksjon og etablert akademisk praksis K 3 oppdatere og videreutvikle sin kunnskap om og kompetanse innen musikkproduksjon på basis av egen utforskning av teknologi så vel som av eget uttrykk K 4a vise kunnskap om musikkbransjens egenart og organisering, om bransjens verdikjeder og former for verdiskaping, om bransjens økonomiske og kulturpolitiske rammevilkår, og om private og offentlige finansieringsformer K 4b kjenner til sentralt forsknings- og utviklingsarbeid som har formet populærmusikken slik den fremstår i dag, og gjennom dette kan referere til hovedtrekk i fagområdets historie, tradisjoner og utvikling i et teknologisk, kunstnerisk og kommersielt perspektiv Ferdigheter - kandidaten skal kunne F 1a beherske arbeid med forskjellige musikalske utrykk så vel som instrumenteringer, fra klassisk musikk til samtidens populærmusikk F 1b gjennomføre musikkproduksjoner i både stereo og surround innen ulike sjangre på en selvstendig måte i tråd med god praksis F 1c vurdere ulike prosesser, metoder, verktøy og teknikker og treffe begrunnede valg ut fra produksjonssituasjoners ulike behov F 1d prosjektere, simulere, kalibrere, og i noen grad installere lydanlegg selv eller utarbeide spesifikasjoner til andre Side 4

7 F 2b delta på en personlig og aktiv måte i forskjellige musikkproduksjoner og musikalske uttrykk, reflektere kritisk og selvstendig over eget og andres arbeid, og benytte dette til å justere og videreutvikle egen praksis F 3 finne relevant informasjon fra forskning, kunstneriske utviklingsarbeid, faglitteratur og andre informasjonsressurser, vurdere ulike kilder og uttrykke seg skriftlig i tråd med etablert akademisk praksis F 4a anvende programmet Max for enkel digital signalprosessering og anvende tekstbaserte programmeringsspråk som JavaScript integrert i Max F 4b utarbeide søknader, utforme en forretningsplan, handlingsplan og budsjettering for egen virksomhet og vise kjennskap til forvaltning av egen opphavsrett, og ulike type kontrakter Generell kompetanse - kandidaten skal kunne G 1 vise innsikt i og etterleve gjeldende lover og regler med gode etiske holdninger hva angår både forretningsdrift og opphavsrett, og vise faglig integritet og forståelse for andre fagfunksjoner og problemstillinger G 2 kunne planlegge, organisere og gjennomføre flere arbeidsoppgaver på en strukturert og selvstendig måte over et lengre tidsrom, alene og i samarbeid med andre, i henhold til gjeldende tidsfrister og rammevilkår G 3 kommunisere med faglig tydelighet, utveksle erfaringer, og formidle lydfaglige utfordringer og muligheter til andre i et team eller ved en produksjon og på denne måten bidra til utvikling av god praksis innen musikkproduksjon G 4 kan delta aktivt i prosjekter og arbeider, reflektere kritisk og selvstendig over eget og andres arbeid, og benytte dette til å justere og videreutvikle egen praksis G 5 kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser som kommer til uttrykk gjennom offentlig debatt, bransjerapporter eller forsknings- og utviklingsarbeid Eksempler på aktuelle bransjerapporter kan være rapportene fra IFPI og GRAMO. Eksempler på institusjoner som arbeider med forskning og utvikling innen feltet, er AES, ASA, EBU og SMPTE. 1.4 Studiearbeid Studieforløpet er satt sammen med sikte på å skape en best mulig balanse og progresjon mellom håndverksmessige ferdigheter, skapende og nyskapende kunstnerisk arbeid med lyd og musikk, teoretisk og kontekstuell forståelse, bransjeforståelse, entreprenørskap og refleksjon over egen og andres praksis. Studieprogrammene tilbyr praktisk erfaring i profesjonelle fasiliteter med veiledning og undervisning etter profesjonelle standarder. Prosjekt, teamarbeid og tverrfaglighet utgjør en stadig økende del av studieforløpet, og gjennom dette gis studenten et større rom til å utforske eget utrykk og utvikle selvstendighet. Noen av emnene gjennomføres sammen med studenter fra andre studieprogrammer, og flere har også en klar tverrfaglig karakter. Her får studentene mulighet til å samarbeide med yrkesgrupper de også vil samarbeide med i arbeidslivet, som musikere, lys, produksjonsledelse mm. Studentene er del av et miljø ved høyskolen hvor de både faglig og uformelt møter studenter og veiledere fra beslektede faggrupper. Møte med andres kompetanser tilrettelegger for bredde i bransjeforståelse og samarbeidserfaring. Det stimulerer også overførbare kunnskaper og ferdigheter, slik som kreativ tenkning, teamarbeid, problemløsning, tekniske ferdigheter og kommunikasjonsferdigheter. Side 5

8 Studentene har tilgang til fasiliteter og utstyr med høy bransjestandard, og de får veiledning og undervisning fra erfarne og dedikerte fagfolk med bred kompetanse fra ulike deler av kunst- og kulturlivet. Studiene tilrettelegger både for fordypning og utvikling av egenart, og for samarbeid og fleksibilitet. Skolens fasiliteter på Campus Fjerdingen står til studentenes disposisjon, også utenfor ordinær undervisningstid for egne prosjekter. Disse omfatter innspillingsstudioer og konsertscener, datalab, undervisningsrom og møterom, og sosiale soner tilrettelagt for samarbeid Det forutsettes ikke at studentene besitter eget teknisk utstyr utover personlige harddisk(er) og hodetelefoner, men det anbefales at studentene selv disponerer egen datamaskin og et eget Pro Tools system slik at de også kan arbeide med studiets praktiske deler hjemme. Side 6

9 2 Emneplaner 1. studieår 2.1 MPR103 Grunnleggende størrelser Engelsk navn: Audio Fundamentals Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Årsstudium i musikkproduksjon Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Pål Erik Jensen Innhold Emnet gir studenten en grunnleggende teoretisk forståelse av akustiske prinsipper, analog og digital lyd samt grunnleggende elektriske størrelser. Emnet inneholder også et kurs i loddeteknikk. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal ha kunnskap om lydbølgers egenskaper, herunder resonans og overtonerekker ha en grunnleggende forståelse for modulasjonsprinsipper for lyd ha grunnleggende kunnskap om prinsipper for digital lyd ha kunnskap om grunnleggende prinsipper, lover og komponenter relatert til likestrøm og vekselstrøm Ferdigheter kandidaten skal kunne foreta beregninger av lydbølgers egenskaper, verdier på en desibelskala og summering av ulike kilder kunne beregne grunnleggende elektriske størrelser som 230V/400V en- og trefas effektberegninger kunne anvende og redegjøre for grunnleggende begreper innen digital lydbehandling kunne utføre enkle loddeoperasjoner Generell kompetanse kandidaten skal relatere fagstoffet til lydarbeid for på denne måte bedre kunne diskutere og vurdere lydutstyr og produksjoner på teknisk grunnlag, forstå fagteknisk litteratur, artikler og forskningsrapporter Undervisningsmetoder og arbeidsformer Emnet er i hovedsak basert på forelesning i klasserom. I tillegg gis det praktisk gruppeundervisning i loddeteknikk. Undervisningen foregår løpende gjennom hele semesteret. Side 7

10 Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 42 timer Selvstudium 150 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper - 0 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 8 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen Eksamen Eksamen gis som selvstendige deleksamener som beskrevet nedenfor. En skriftlig individuell eksamen (25 %) i delemnet Grunnleggende bølgeteori. Varighet 2 timer. Ingen hjelpemidler. En skriftlig individuell eksamen (25 %) i delemnet Grunnleggende digital lydteori. Varighet 2 timer. Ingen hjelpemidler. En skriftlig individuell eksamen (25 %) i delemnet Signalkilder og desibel. Varighet 2 timer. Ingen hjelpemidler. En skriftlig individuell eksamen (25 %) i delemnet Grunnleggende elektroteknikk. Varighet 2 timer. Ingen hjelpemidler. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Se Læringsutbyttebeskrivelsen Merknader Emnet er et teoretisk grunnemne som faglig henger sammen med emner som Musikkproduksjon 1, 2 og Elektroakustikk. Side 8

11 2.2 MPR101 Musikkproduksjon 1 Engelsk navn: Music Production 1 Studiepoeng: 15 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Årsstudium i musikkproduksjon Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Pål Erik Jensen Innhold Emnet tilbyr studenten en generell grunnleggende praktisk-teoretisk innføring til musikkproduksjon i studio. Studenten skal lære om musikkstudioets lydutstyr, dets virkemåte og hvordan utstyret virker sammen. Studenten presenteres for grunnleggende teknikker og metoder knyttet til både innspilling, miks og mastring av musikkproduksjoner. Gjennom praktiske øvinger, prosjektarbeid og eget arbeid skal studenten tilegne seg grunnleggende ferdigheter i musikkstudio. Lydbearbeidingsprogrammet Pro Tools står sentralt i den praktiske gjennomføringen av emnet, og det offisielle kurset Pro Tools 101 Pro Tools Fundamentals 1 inngår i undervisningen. Læringsutbytte Kunnskaper - kandidaten skal ha grunnleggende kunnskap om musikkstudioets lydutstyr og virkemåte, samt grunnleggende teknikker og metoder knyttet til innspilling, miks og mastring av musikkstudioproduksjoner. ha grunnleggende kunnskap om vanlige funksjoner i lydprogrammet Pro Tools Ferdigheter - kandidaten skal til en viss grad kunne anvende og redegjøre for produksjons-utstyr, -teknikker, og -metoder relatert til musikkstudioarbeid reflektere over egen faglig utøvelse, og justere denne under veiledning Generelle kompetanser - kandidaten skal ha grunnleggende innsikt i vanlige problemstillinger i musikkproduksjon Undervisningsmetoder og arbeidsformer Undervisningen er i stor grad tilrettelagt med en veksling mellom forelesninger og praktiske gruppeundervisninger i studio eller i en av skolen Mac-lab er. Studentene har også tilgang til 4 musikkstudioer og 2 Mac-lab er ut over skolens ordinære åpningstid i både ukedager og helger. Studentens selvstudium, både gjennom egne undersøkelser og praktisk arbeid i skolens studioer eller tilsvarende, anses som en sentral del av emnets læringsaktiviteter for å få et godt læringsutbytte. Side 9

12 Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 90 timer Selvstudium 248 timer Studentarbeid med prosjekter 40 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 16 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 6 timer Anbefalt tidsbruk totalt 400 timer Teknologi og verktøy Studieprogrammet benytter lydsoftwaren Pro Tools gjennomgående i det meste av undervisningen. Det er sterkt anbefalt at studenten har egen datamaskin med programvaren Pro Tools for egenarbeid utenom skolens fasiliteter. Studenten må ha egne harddisk(er) for lagring av lydfiler i forbindelse med studiearbeidet og egne holetelefoner for undervisning i skolens Mac-lab. Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen er det et krav at kandidaten har gjennomført og bestått en individuell studiosertifiseringstest (dette er også et krav for at den enkelte student skal kunne benytte høyskolens studioer utenom ordinær undervisning) gjennomført og fått godkjent et innspillingsprosjekt i studio levert og fått godkjent en mikseoppgave Eksamen Eksamen i emnet gis i form av to selvstendige deleksamener, som beskrevet nedenfor. En skriftlig individuell eksamen (75 %) under tilsyn med en varighet på 5 timer. Ingen hjelpemidler. En skriftlig individuell eksamen (25%) som dekker innholdet i Pro Tools 101 Pro Tools Fundamentals I. Eksamen avvikles som en multiple choice prøve, og gjennomføres i en av skolens Mac-lab er. Varighet 60 minutter. Ingen hjelpemidler Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Se Læringsutbyttebeskrivelsen Merknader Ingen. Side 10

13 2.3 MUF101 Populærmusikkens historie Engelsk navn: The History of Popular Music Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO/EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk, Bachelor i låtskriving og produksjon og Årsstudium i musikkproduksjon Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Audun Molde Innhold Arbeidet med dette emnet skal gi studenten innsikt i populærmusikkens og musikkbransjens utvikling i en bred, historisk og kulturell sammenheng. Emnet skal bidra til å utvikle studentens generelle musikkforståelse. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal ha kunnskap om de sentrale stilretningene og utviklingslinjene i populærmusikkens historie fra midten av 1800-tallet til i dag, med hovedvekt på anglo-amerikanske tradisjoner ha kunnskap om viktige stilskapere, og deres musikalske og estetiske uttrykk ha kunnskap om sammenhenger mellom musikalsk, teknologisk, politisk og sosiokulturell utvikling i vestlig populærkultur ha kunnskap om forholdet mellom teknologisk innovasjon og populærmusikkens utvikling, både kunstnerisk og kommersielt Ferdigheter kandidaten skal lytte, vurdere og drøfte et musikalsk verk i seg selv og i en historisk kontekst finne, vurdere og henvise til diskusjoner og annet fagstoff som drøfter sammenhenger mellom musikalsk, teknologisk, politisk og sosiokulturell utvikling i vestlig populærmusikk Generell kompetanse kandidaten skal vise kjennskap til framveksten og utviklingen av musikkindustri og musikkbransje utvikle sin analytiske forståelse for moderne populærmusikk i en kunstnerisk, kulturell, kommersiell og profesjonell kontekst vise kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon Undervisningsmetoder og arbeidsformer Emnet gjennomføres med forelesninger, lytting, og tid avsatt til selvstudium og kollokvier. Side 11

14 Anbefalt tidsbruk Deltakelse i forelesninger 48 timer Selvstudium og kollokvier 100 timer Gjennomføring av arbeidskrav og eksamen 52 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy Forelesningsauditorium med lydanlegg. Tilgang til egen PC/Mac/nettbrett. Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen er det et krav at kandidaten har levert innen gitt tidsfrist og fått godkjent en skriftlig individuell midtveisoppgave (1 uke, hjemmeoppgave), ca ord. Det gis en skriftlig faglig tilbakemelding på denne. Eksamen Skriftlig individuell hjemmeeksamen. Omfang ord. Varighet 1 uke. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Se Læringsutbyttebeskrivelsen. Merknader Emnet er et grunnemne som skal gi sjangerkunnskap og breddeforståelse for populærmusikk som kunstform og som musikkindustri. Side 12

15 2.4 MPR105 Elektroakustikk Engelsk navn: Electro Acoustics Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Årsstudium i musikkproduksjon Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: MPR103 Grunnleggende størrelser Undervisning: Vår Emneansvarlig: Claus Sohn Andersen Innhold Emnet gir studentene en grunnleggende forståelse av mange aspekter ved oppfattelse, spredning og overføring av lyd. Studentene gis en innføring i hørselens oppbygging, virkemåte og de psykoakustiske effektene som følger av dette. De lærer også verktøy og metoder for kritisk lytting i et produksjonsperspektiv, samt gis det nødvendige begrepsapparat for å kunne diskutere og analysere lydlige uttrykk ut fra deres produksjonstekniske kvaliteter. I emnet inngår også kunnskap om mikrofoner, høyttalere og forsterkeres konstruksjon, virkemåter og egenskaper. Studentene gis videre en innføring i grunnleggende romakustiske parametere og fenomener. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal ha kunnskap om hørselens oppbygging, kunne navngi de viktigste bestanddeler i hørselsorganet og ha kjennskap til viktige psykoakustiske fenomen kjenne til begrepsapparatet for en analytisk diskurs om lydmessige egenskaper ha kunnskap om forskjellige typer mikrofoner, høyttalere og forsterkeres konstruksjon, virkemåter og egenskaper ha grunnleggende forståelse for sentrale akustiske begreper som refleksjon, refraksjon, absorpsjon, kamfilter og etterklang Ferdigheter kandidaten skal kunne identifisere og nyttiggjøre seg psykoakustiske fenomen i en produksjonsteknisk sammenheng kunne analysere en lydproduksjon med bruk av relevante objektive begreper kunne tolke og utlede informasjon fra enkle ekkogram, beregne kamfiltereffekter og beregne lydtrykksnivåer som følge av avstandsloven kunne utføre beregninger for å velge riktig dimensjonering av høyttalere og forsterker for å oppnå et gitt lydtrykksnivå Generell kompetanse kandidaten skal relatere fagstoffet til lydarbeid for på denne måte bedre kunne diskutere og vurdere lydutstyr og produksjoner på teknisk grunnlag forstå fagteknisk litteratur, artikler og forskningsrapporter Side 13

16 Undervisningsmetoder og arbeidsformer Emnet er i hovedsak basert på forelesninger, lytting og diskusjon i klasserom. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 48 timer Selvstudium 104 timer Selvstendig øving / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 0 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 48 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen. Eksamen Eksamen gis som selvstendige deleksamener som beskrevet nedenfor. En skriftlig individuell eksamen (33,3 %) i grunnleggende akustikk og psykoakustikk. Varighet 3 timer. Ingen hjelpemidler. En skriftlig individuell eksamen (33,3 %) i elektroakustikk. Varighet 3 timer. Ingen hjelpemidler. En skriftlig individuell eksamen (33,3 %) i lydpersepsjon. Varighet 14 dager. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Se Læringsutbyttebeskrivelsen Merknader Emnet er et teoretisk grunnemne, som bygger på Grunnleggende størrelser. Faget sees i sammenheng med emner som Musikkproduksjon 1 og 2. Side 14

17 2.5 MPR106 Musikkproduksjon 2 Engelsk navn: Music Production 2 Studiepoeng: 15 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Årsstudium i musikkproduksjon Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: MPR101 Musikkproduksjon 1 Undervisning: Vår Emneansvarlig: Pål Erik Jensen Innhold I emnet skal studentens grunnleggende kompetanse om musikkstudioarbeid overføres til en konsertlyd-situasjon hvor likheter og ulikheter mellom studio- og scenearbeid belyses. Studenten skal videre lære om produksjonsapparatet samt bransjerelevante metoder og verktøy knyttet til både forprosjektering, gjennomføring og evaluering av prosjekter samt få en innføring i prinsipper for gruppedynamikk og teamarbeid. Studentens kompetanse med Pro Tools videreutvikles gjennom det offisielle kurset Pro Tools 110 Pro Tools Fundamentals II, og studenten presenteres for mer avanserte metoder og teknikker for musikkmiks. Emnet avsluttes med en produksjonsperiode i studio hvor studenten skal gjennomføre en musikkproduksjon i gruppe, og gjennom dette øve selvstendighet og samarbeid. Læringsutbytte Kunnskaper - kandidaten skal ha grunnleggende kunnskap om produksjonsutstyr, -teknikker og -metoder innen konsertlyd og kunne peke på sentrale forskjeller mellom studio- og scenearbeid ha god kunnskap om vanlige funksjoner og arbeidsmetoder i programvaren Pro Tools kunne vise kjennskap til bransjerelevante gjennomføringsmetoder og planleggingsverktøy knyttet til prosjekt- og teamarbeid innen underholdnings og kulturbransjene Ferdigheter - kandidaten skal kunne anvende og redegjøre for produksjons-utstyr, -teknikker, -prosesser og metoder innen musikkproduksjon generelt reflektere over egen faglig utøvelse, og justere denne under veiledning eller i samarbeid med andre i et team kunne utarbeide planer for fremdrift, utstyrsbehov, logistikk med videre, i ulike faser av en produksjonsprosess og begrunne sine valg Generelle kompetanser - kandidaten skal kunne arbeide selvstendig og i samarbeid med andre, vise innsikt i vanlige problemstillinger i musikkproduksjon, og derav evne å planlegge og gjennomføre oppgaver og prosjekter for å møte forhåndsfastsatte tidsfrister i tråd med god praksis Undervisningsmetoder og arbeidsformer Undervisningen er i stor grad tilrettelagt med en veksling mellom forelesninger og praktiske gruppeundervisninger på scenen eller i en av skolen Mac-lab er. Studentene har også tilgang til 4 musikkstudioer og 2 Mac-lab er ut over skolens ordinære åpningstid i både ukedager og helger. Studentens selvstudium, både gjennom egne undersøkelser og praktisk arbeid i Side 15

18 skolens studioer eller tilsvarende, anses som en sentral del av emnets læringsaktiviteter for å få et godt læringsutbytte. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 75 timer Selvstudium 220 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 30 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 75 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy Studieprogrammet benytter lydsoftwaren Pro Tools gjennomgående i det meste av undervisningen. Det er sterkt anbefalt at studenten har egen datamaskin med programvaren Pro Tools for egenarbeid utenom skolens fasiliteter. Studenten må ha egne harddisk(er) for lagring av lydfiler i forbindelse med studiearbeidet og egne holetelefoner. Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen er det et krav at kandidaten har levert og fått godkjent to obligatoriske mikseøvinger innen påske. Eksamen Eksamen gis som tre selvstendige deleksamener som beskrevet nedenfor. En skriftlig individuell eksamen (20%) som dekker innholdet i Pro Tools 110 Pro Tools Fundamentals II. Eksamen avvikles som en multiple choice prøve, og gjennomføres i en av skolens Mac-lab er. Varighet 60 minutter. Ingen hjelpemidler En individuell skriftlig eksamen (30%) hvor studenten skal levere en komplett produksjonsplan med relevant underlag for en tenkt konsertlyd-situasjon. Oppgaven er estimert til en arbeidsinnsats på 16 timer og løses over en periode på 4-5 uker. En individuell studioproduksjonseksamen (50%) hvor kandidaten skal gjennomføre en musikkproduksjon som et gruppeprosjekt, men levere musikkmiks, produksjonsplaner, prosjektrapport og refleksjon individuelt. Oppgaven er estimert til en arbeidsinnsats på 60 timer inklusive både praktisk og skriftlig arbeide, og løses over en periode på uker. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Se Læringsutbyttebeskrivelsen Merknader Ingen. Side 16

19 2.6 MET102 Metode Engelsk navn: Research Methods Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i skuespill, Bachelor i maske- og hårdesign, Bachelor i låtskriving og produksjon, Bachelor i populærmusikk, Årsstudium i musikkproduksjon Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Vår Emneansvarlig: Liv Sandvik Innhold Emnet skal gi studenten en generell innføring i ulike vitenskapelige fagfelts historie og deres forskningsområder, problemstillinger og metoder. I emnet arbeider studenten med kvalitative metoder for kunstnerisk utviklingsarbeid, hvor case-basert research, analyse og intervju vil stå sentralt. Emnet skal gjennom innsikt i metodiske arbeidsmåter sette studenten i stand til å arbeide systematisk og selvstendig med arbeidsflyt og utviklingsprosesser innenfor kreativt og kunstnerisk arbeid spesielt. Emnet skal videre sette studenten i stand til å utøve kildekritikk ved skriftlige innleveringer som refleksjonsnotat, rapport og akademiske tekster ved Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio. I arbeidet inngår et case-studium av selvvalgt prosjekt/eksempel. Læringsutbytte Kunnskaper - kandidaten skal kjenne til metode og formål for læring, forskning og kommunikasjon kjenne til et utvalg av kunstvitenskapelige tradisjoner, herunder relevante vitenskapelige begreper kjenne til hva som menes med kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) spesielt og forskningsog utviklingsarbeid (FoU) generelt, herunder forskningsdesign i kunstfag kunne oppdatere og videreutvikle sin kunnskap om og kompetanse innen kunstnerisk utviklingsarbeid på basis av egen læring og utforskning så vel som av studier av KU i eget fagfelt Ferdigheter - kandidaten skal anvende kunnskap, metoder og teknikker til å planlegge og gjennomføre et individuelt arbeid kunne planlegge og gjennomføre research på en måte som ivaretar retningslinjer for kildebruk og god praksis for kildekritikk kunne finne frem til relevant informasjon, fagstoff, verktøy og prosesser så vel som samtidige produksjoner/resultater av aktuelle kunstneriske utviklingsarbeider, og benytte dette til å belyse og ivareta eget arbeid Generell kompetanse - kandidaten skal kunne delta aktivt i prosjekter og arbeider, reflektere kritisk og selvstendig over eget og andres arbeid, og benytte dette til å justere og videreutvikle egen praksis Side 17

20 kunne formidle egen refleksjon og faglig forståelse skriftlig og muntlig så vel som gjennom kunstneriske uttrykk i tråd med valgt studieprogram kjenne til og finne frem til nytenkning og innovasjon både innen uttrykk og teknologi, og benytte dette til å videreutvikle eget uttrykk og praksis Undervisningsmetoder og arbeidsformer Undervisningen foregår som fellesforelesninger, seminarundervisning, selvstudium av læremidler, research og muligheter for veiledning. Det individuelle arbeidet består av oppsett og gjennomføring av eget case-studium med skriftlig innlevering. Det settes opp tider for individuell veiledning, der studenten selv må melde seg på. Studentene leser selv pensum, gjør selvstendig research og arbeider med eksamen gjennom hele semesteret Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 40 timer Selvstudium 80 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen (case, skriving) 80 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy Tilgang til egen PC/Mac/nettbrett. Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen Eksamen Individuell skriftlig eksamen, ord (± 250 ord), pluss forside, kildeliste og evt. bilder. Lydog/ eller bildefiler kan vedlegges separat. Studenten arbeider med eksamen gjennom hele semesteret Karakterskala: Bestått / Ikke bestått. Vurderingskriterier Se læringsutbyttebeskrivelsen. Side 18

21 3 Emneplaner 2. studieår 1. studieår i 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon. Krever eget opptak. 3.1 MPR200 Musikkprogrammering og beatmaking Engelsk navn: Music programming and Beat Making Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon og Bachelor i låtskriving og produksjon Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Undervisning: Høst. Emneansvarlig: Morten Fjøss Augustinius Innhold Emnet skal gi studenten en praktisk-teoretisk innføring i musikkprogrammering av ulike virtuelle musikkinstrumenter og hvordan han eller hun kan konstruere slike selv gjennom bruk av sampling. Studenten skal videre få en introduksjon til hvordan ulike musikkteknologiske verktøy kan forvandle en lyd til det ugjenkjennelige og hvordan endringer i brukergrensesnittets premisser kan påvirke vår interaksjon med det virtuelle instrumentet og således også resultatet. Gjennom obligatoriske oppgaver og selvstudium skal studenten bygge erfaring med disse teknologiene og evne å se muligheter i hvordan kompetansen kan anvendes i studentens eget kreative og kunstneriske arbeid med musikkproduksjon. Læringsutbytte Kunnskaper - kandidaten skal vise kunnskap om ulike teknikker og metoder brukt for å programmere trommer, perkusjon, bass og akkordinstrumenter, samt kjennskap til å programmere arrangementer for strykere. kjenne til muligheter og begrensninger gitt av samplingsteknologi og hvordan ulike musikkteknologiske verktøy brukt på nye måter kan transformere både lyd og/eller interaksjon. Ferdigheter - kandidaten skal anvende ulike virtuelle instrumenter i komposisjonsarbeid for å programmere rytmeseksjoner og beats (les: akkompagnement). kunne konstruere egne virtuelle instrumenter gjennom bruk av samplingsteknologi og anvende dette i eget arbeid med komposisjoner eller arrangementer. reflektere over egen faglig utøvelse og på denne måte evne å se kreative eller nye anvendelsesområder for musikkteknologiske verktøy i eget arbeid. Side 19

22 Generell kompetanse - kandidaten skal kunne finne frem til nytenkning og innovasjon basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon så vel som teknologi, og benytte dette til å videreutvikle egen forståelse, uttrykk og praksis. Undervisningsmetoder og arbeidsformer Undervisningen veksler mellom innføringer/demonstrasjoner i en av høyskolens Mac-laber og praktiske oppgaveperioder med påfølgende felles evalueringer. Oppgavene skal underveis samles i en produksjonsmappe som dokumenterer den enkelte students arbeid. Produksjonsmappen danner ved emneslutt grunnlaget for eksamen i emnet. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 40 timer Selvstudium 100 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. 0 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 52 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 8 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy Emnet undervises hovedsakelig i skolens maclab og studenten kan også benytte denne til oppgavearbeidet. Vi anbefaler imidlertid sterkt studenten å ha egen datamaskin med egnet programvare for på denne måte også kunne arbeide med det praktiske skolearbeidet hjemme. Studenten må selv ha harddisk(er) for lagring av egne data i forbindelse med studiearbeidet. Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen Eksamen En individuell mappeeksamen bestående av totalt 5 obligatoriske innleveringer fordelt over semesteret; 4 praktiske komposisjonsoppgaver og én individuell skriftlig refleksjon over hva hun eller han har lært gjennom emnet og hvordan hun/han i fremtiden ser for seg å anvende denne kompetansen i sitt øvrige arbeid med musikkproduksjon. Mappen skal være komplett, gjennomarbeidet og vurderes av en intern og en ekstern sensor. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Se læringsutbyttebeskrivelsen. Side 20

23 Merknader For å få fullt utbytte av undervisningen, bør studenten være kjent med bruk av midi og programvaren Pro Tools. 3.2 ATA200 Digital lydteori Engelsk navn: Digital Sound Theory Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon og Bachelor i låtskriving og produksjon Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Undervisning: Høst Emneansvarlig: Pål Erik Jensen Innhold Emnet skal gi studenten en praktisk-teoretisk forståelse for digital lydteknologi; herunder datanettverk, audio over IP (AoIP) og andre digitale lydgrensesnitt, samt ulike formater for digital lydproduksjon og distribusjon. Digital lydkvalitet og praktiske anvendelsesområder skal belyses for å tydeliggjøre muligheter og begrensninger i ulike teknologier og formater, og på denne måte hjelpe studenten i å manøvrere i en digitalisert musikkindustri i rivende utvikling med stadig flere aktører. Læringsutbytte Kunnskaper - kandidaten skal kunne gjøre rede for historisk utvikling og beskrive arkitektur og organisering av et datanettverk, samt beskrive ulike protokoller for AoIP og definere og benytte vanlig nettverksterminologi kunne forklare nettverksmodellen TCP/IP generelt og AoIP protokollen DANTE spesielt kunne gjøre rede for tradisjonelle digitale lydgrensesnitt samt formater for digital lydproduksjon og distribusjon; fysiske så vel som elektroniske kunne gjøre rede for sentrale parametere for digital lydkvalitet, herunder ulike dataoppløsninger og datakomprimering, ulike metoder for konstruksjon og dekonstruksjon, samt kjenne til enkle prinsipper for feilkorrigering. Ferdigheter - kandidaten skal kunne benytte TCP/IP-modellen til å analysere den fullstendige gangen i tilkopling til et LAN nettverk kunne sette opp og anvende et enkelte DANTE-nettverk. kunne ta begrunnede avgjørelser knyttet til digitale produksjon- og distribusjonsløsninger for lyd ut fra en gitt praktisk situasjon. Generell kompetanse - kandidaten skal Side 21

24 kunne benytte standard verktøy for å finne feil på og rette opp nettverksforbindelser kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Undervisningsmetoder og arbeidsformer Undervisningen er i stor grad basert på forelesninger, men inneholder også praktiske demonstrasjoner og øvinger i gruppe i en av høyskolens Mac-laber. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 40 timer Selvstudium 150 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. 0 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 6 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 4 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy God tilgang til Mac-lab utenom ordinær undervisning hvor aktuelle nettverksløsninger er tilgjengelig. Senere i studieforløpet får studenten også tilgang til et høykvalitets portabelt innspillingsstudio bygd over DANTE. Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen er det et krav at kandidaten har gjennomført og bestått Audinate sin online sertifisering DANTE Level 1 og 2, og kan fremlegge dokumentasjon på dette. Eksamen En skriftlig individuell eksamen. Varighet 4 timer. Ingen hjelpemidler. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Se læringsutbyttebeskrivelsen. Merknader Ingen. Side 22

25 3.3 MPR201 Musikkproduksjon 3 Engelsk navn: Music Production 3 Studiepoeng: 15 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon og Bachelor i låtskriving og produksjon Absolutte krav til forkunnskaper: MPR101 Musikkproduksjon 1, MPR106 Musikkproduksjon 2 Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Undervisning: Emnet undervises i 3. semester. Emneansvarlig: Tore Teigland Innhold Emnet er forankret i den praksis som er kommet frem av forsknings- og utviklingsarbeid innen fagfeltet siden 60-tallet, og skal gi studenten en god praktisk-teoretisk forståelse av lyd- og musikkarbeid i musikkstudio og på scenen med et fokus på innspilling og forsterkning av akustisk basert populærmusikk. Studenten gis en grundig gjennomgang av profesjonelle lydfasiliteters infrastrukturer, mikrofonteknikker, redigeringsteknikker og innspillingsmetoder. Studenten får også undervisning og veiledning i musikkmiks og mastring, men dette blir grundigere gjennomgått i emnet Musikkproduksjon 4. Gjennom tverrfaglig prosjektarbeid, praktiske oppgaver og selvstudium skal studenten utvikle sin kompetanse i bruk av profesjonelle fasiliteter; herunder lydtekniske verktøy, metoder og teknikker; så vel som hvordan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og produksjoner på en strukturert og selvstendig måte, alene og i samarbeid med andre, i henhold til de til enhver tid gjeldende tidsfrister og rammevilkår. Læringsutbytte Kunnskaper - kandidaten skal vise god kjennskap til infrastruktur og lydverktøy brukt i profesjonelle studio- og scenemiljøer så vel som om de begrensninger og muligheter akustiske forhold gir. vise god kunnskap om metoder, teknikker og teknologier særlig knyttet til innspilling og forsterkning av akustiske instrumenter. Ferdigheter - kandidaten skal anvende profesjonelle studio- og scenemiljøer på en sikker og selvstendig måte i tråd med god praksis reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Generell kompetanse - kandidaten skal vise forståelse for andre fagfunksjoner og produksjonsmessige problemstillinger, kunne utveksle synspunkter med andre og bidra til gode løsninger kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og produksjoner på en strukturert og selvstendig måte, alene og i samarbeid med andre, i henhold til de til enhver tid gjeldende tidsfrister og rammevilkår Side 23

26 Undervisningsmetoder og arbeidsformer Undervisningen er i stor grad tilrettelagt med praktisk-teoretisk gruppeundervisning, masterclasser og prosjektveiledning i høyskolens musikkstudioer og scener. Gjennom semestret arbeider studenten systematisk med obligatoriske oppgaver og prosjektarbeid tilrettelagt for de læringsmomenter som til enhver tid introduseres. Det praktiske arbeidet samles i en produksjonsmappe som dokumenterer den enkelte students arbeid. Produksjonsmappen danner ved emneslutt grunnlaget for eksamen i emnet. Studentene har også tilgang til 5 musikkstudioer av internasjonal kvalitet, en liten scene og 2 Mac-laber ut over skolens ordinære åpningstid i både ukedager og helger. Studentens selvstudium, både gjennom egne undersøkelser og praktisk arbeid i skolens studioer og scener eller tilsvarende, anses som en sentral del av emnets læringsaktiviteter for å få et godt læringsutbytte. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 116 timer Selvstudium 158 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. 70 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 40 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 16 timer Anbefalt tidsbruk totalt 400 timer Teknologi og verktøy Studieprogrammet benytter lydsoftwaren Pro Tools gjennomgående i det meste av undervisningen. Det er sterkt anbefalt at studenten har egen datamaskin med programvaren Pro Tools for egenarbeid utenom skolens fasiliteter. Studenten må ha egne harddisk(er) for lagring av lydfiler i forbindelse med studiearbeidet og egne holetelefoner. Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen Eksamen En individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i en produksjonsmappe. Produksjonsmappen skal inneholde en arbeidssamling bestående av totalt 7 obligatoriske innleveringer fordelt over semesteret hvorav en individuell selvvalgt produksjon, samt en avsluttende skriftlig individuell refleksjon over egen faglig utvikling i emnet. De 7 obligatoriske innleveringene defineres ved semesterstart og produksjonsmappen skal være komplett og gjennomarbeidet god tid før muntlig eksamen. I løpet av sensur skal sensor i samråd med den enkelte kandidat oppsummere kandidatens styrker og svakheter, faglig utvikling og videre arbeid neste semester. Side 24