Studieinformasjon

Transkript

1 Studieinformasjon Årsstudium i musikkproduksjon & 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio

2 ... i 1 Innledning Programmene Om programmene Forenklet studieplan Studiearbeid Emneplaner 1. studieår MPR103 Grunnleggende størrelser MPR101 Musikkproduksjon MUF101 Populærmusikkens historie MPR105 Elektroakustikk MPR102 Musikkproduksjon MET102 Metode Emneplaner 2. studieår MPR200 Musikkprogrammering og beatmaking ATA200 Digital lydteori MPR201 Musikkproduksjon ATA201 Romakustikk MPR202 Musikkproduksjon Emneplaner 3. studieår LDTA-2301 Lydprogrammering LDTA-2300 Systemdesign MPR202 Musikkproduksjon TBA000 Bransjekunnskap TBA000 Entreprenørskap BAO??? Bachelorprosjekt Side i Med forbehold om endring som følge av faglig utvikling

3 1 Innledning Programmene Her finner du informasjon om to studieprogram; Årsstudium i musikkproduksjon og 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon. Årsstudium i musikkproduksjon og 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon er to profesjonsutdanninger som sammen leder frem til graden Bachelor i musikkproduksjon. Grad/tittel Omfang Studieform Bachelor i musikkproduksjon I sum 180 studiepoeng bestående av Årsstudium i musikkproduksjon (60 studiepoeng) og 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon (120 studiepoeng) Campusbasert heltidsstudium over 3 år Årsstudium i musikkproduksjon er et selvstendig avsluttende program med eget vitnemål. 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon bygger videre på årsstudiet eller tilsvarende kompetanse, og leder fram til en bachelorgrad i musikkproduksjon. Påbyggingsstudiet har eget opptak. Programmene tilbys ved Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio ved Høyskolen Kristiania Dette dokumentet inneholder studieplaner for begge studieprogram 1.1 Om programmene Studieprogrammene utdanner til produksjon av akustisk basert musikk gjennom musikkinnspillinger eller konsertfremføringer med basis i lyd- og musikkteknologi. Studiene skal utvikle studentens praktiske ferdigheter, og utvikle studentens kunnskap om og forståelse for musikkproduksjon i en kunstnerisk, kulturell, kommersiell og profesjonell kontekst. Studenter som gjennomfører et fullstendig 3-årig studium vil få en bred praksiserfaring gjennom arbeide med stilarter fra pop/rock til klassisk, fra elektroniske instrumenter til symfoniorkester og fra mono til surround. Studiene er forankret i bransjen og i yrkeslivets behov, og skal være fleksible og fremtidsrettede. Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio er del av et tverrfaglig miljø ved Høyskolen Kristiania, hvor studentene kan bygge nettverk gjennom samarbeid med ulike fagfunksjoner og profesjonsgrupper i prosjekter og produksjoner, og gjennom faglig samarbeid med medstudenter, lærere og gjestelærere. Musikkproduksjon også i Norge er del av et internasjonalt kulturfelt som lar seg inspirere, og blander elementer fra en rekke ulike områder. Studiet har derfor i stor grad en internasjonal faglig orientering. Studiene passer for musikkinteresserte som ønsker å arbeide med musikk og lyd, spesielt innen den produksjonsmetodiske og tekniske siden, både som lydtekniker og/eller musikkprodusent. Side 2

4 Årsstudium i musikkproduksjon Studieprogrammet Årsstudium i musikkproduksjon tilbyr en praktiskteoretisk grunnutdanning innen musikkproduksjon, som gir et godt grunnlag for assistent- og rekrutteringsstillinger innen kulturbransjene og lydfeltet, eller videre studier på høyskolenivå. For å bli tatt opp til studieprogrammet kreves generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve. Opptaksprøven er kun kvalifiserende, og søkere rangeres ut fra karakterpoeng og eventuelle oppnådde tilleggspoeng i tråd med Forskrift om opptak til høyere utdanning. 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon Studieprogrammet 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon utdanner lydteknikere og fremtidige musikkprodusenter med kompetanse til å arbeide selvstendig i musikkstudio, med musikkinnspillinger på location, og med konsert og scenelyd. Studentene vil i løpet av studiet få bred erfaring med lyd- og musikkarbeid fra idé til endelig konsumprodukt i prosesser tilsvarende et profesjonelt yrkesliv. Opptak til studieprogrammet gjøres på grunnlag av oppnådde resultater på fullført og bestått Årsstudium i musikkproduksjon eller tilsvarende kompetanse fra andre høyskolestudier av minimum 60 studiepoengs omfang. En bachelorgrad i musikkproduksjon åpner for videre studier på masternivå, og er direkte kvalifiserende for opptak til Master i musikkteknologi ved NTNU. 1.2 Forenklet studieplan Bachelor i musikkproduksjon oppnås etter gjennomført og bestått Årsstudium i musikkproduksjon eller tilsvarende og Musikkproduksjon 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon. Begge program har sine egne opptak. Opptaket til påbyggingsstudiet finner sted etter avsluttet årsstudium. Studienes emnestruktur fremgår av emnematrisen nedenfor. Side 3

5 «Spesialiseringsemne» forteller at emnet er spesifikt for dette studieprogrammet. «Fagområdeemne» forteller at emnet inngår i to eller flere studieprogrammer. «Valgemne» viser hvor i studieprogresjonen du kan velge mellom to eller flere emner. Femte semester i studieprogrammet er gjennom de utvekslingsprogram skolen deltar i tilrettelagt for opphold ved utenlandske institusjoner med opptil ett semesters varighet. I siste semester vil studenten selv velge faglig fordypning innen fagfeltet gjennom studieprogrammets avsluttende bacheloroppgave. Ansatte og gjestelærere fra inn- og utland har kompetanse på høyt nivå, og presenterer studenten for FoU-/KU-arbeid av kunstnerisk, teknologisk og metodisk art. 1.3 Programmenes samlede er beskrevet i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) for bachelor-studier. Årsstudium i musikkproduksjon Etter endt og fullført Årsstudium i musikkproduksjon skal en kandidat kjennetegnes av følgende definert ved de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som vises nedenfor. Kunnskaper kandidaten K 1 har kunnskap om grunnleggende lydakustiske, analoge og digitale størrelser, om produksjonsutstyr, -teknikker, -prosesser og -metoder innen musikkproduksjon K 2 kjenner til sentralt forsknings- og utviklingsarbeid som har formet populærmusikken slik den fremstår i dag, og gjennom dette kan referere til hovedtrekk i fagområdets historie, tradisjoner og utvikling i et teknologisk, kunstnerisk og kommersielt perspektiv K 3 kjenner til hva som menes med kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) og forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), kan oppdatere og videreutvikle sin kunnskap innenfor musikkproduksjon på basis av egen læring og utforskning K 4 har god kunnskap om vanlige funksjoner og arbeidsmetoder i programvaren Pro Tools og kjenner til hvordan et profesjonelt musikkstudio eller et konsertlydsystem er bygget opp Ferdigheter - kandidaten F 1 kan anvende kunnskap om lydteori, produksjonsutstyr og metoder for å planlegge og gjennomføre en kreativ og kunstnerisk prosess innen musikkproduksjon alene og i samarbeid med andre F 2 kan reflektere, lytte, vurdere og drøfte lyd- og musikalske kvaliteter i et verk, også i en historisk kontekst, og justere egen faglig utøvelse under veiledning og i samarbeid med andre i et team F 3 kan finne, vurdere og henvise til informasjon, fagstoff, verktøy og metoder så vel som produksjoner/resultater av kunstneriske utviklingsarbeider, og benytte dette til å belyse og ivareta eget arbeid F 4a behersker grunnleggende produksjons-utstyr, -teknikker, -prosesser og metoder innen musikkproduksjon. F 4b kan identifisere og beregne sentrale grunnleggende lydakustiske og elektriske størrelser og fenomener Side 4

6 Generell kompetanse - kandidaten G 1 har grunnleggende innsikt i vanlige problemstillinger innen musikkproduksjon både hva angår tekniske og logistiske utfordringer, tverrfaglig samarbeid og kreative og kunstneriske utviklingsprosesser G 2a skal kunne arbeide selvstendig og i samarbeid med andre, vise innsikt i vanlige problemstillinger i musikkproduksjon, og derav evne å planlegge og gjennomføre oppgaver og prosjekter for å møte forhåndsfastsatte tidsfrister i tråd med god praksis G 3 skal kunne relatere fagstoffet til lydarbeid for på denne måte bedre kunne diskutere og vurdere lydutstyr og produksjoner på teknisk grunnlag G 3 kan kommunisere med faglig tydelighet, utveksle erfaringer, og formidle utfordringer og muligheter til andre, både skriftlig og muntlig, og på denne måten bidra til utvikling av god praksis G 4 kan delta aktivt i prosjekter og arbeider, reflektere kritisk og selvstendig over eget og andres arbeid, og benytte dette til å justere og videreutvikle egen praksis G 5 kjenner til nytenkning og innovasjon basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon så vel som teknologi, og benytte dette til å videreutvikle egen forståelse, uttrykk og praksis 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon Etter endt og fullført 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon skal en kandidat kjennetegnes av følgende definert ved de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som vises nedenfor. Kunnskaper - kandidaten skal kunne K 1a vise en bred kunnskap om produksjonsformer, prosesser, teknologier og produksjonsutstyr, samt kunnskap om prosjektering, simulering, kalibrering og installering av lydanlegg K 1b vise kunnskap om grunnleggende prinsipper og strukturer for visuell dataflytprogrammering samt grunnleggende prinsipper for tekstbasert programmering K 1c vise kunnskap om etablering og drift av egen virksomhet, om budsjettering, investering og finansiering K 2 vise kunnskap om vitenskapelig og kunstnerisk metode innenfor fagområdet musikkproduksjon og etablert akademisk praksis K 3 oppdatere og videreutvikle sin kunnskap om og kompetanse innen musikkproduksjon på basis av egen utforskning av teknologi så vel som av eget uttrykk K 4a vise kunnskap om musikkbransjens egenart og organisering, om bransjens verdikjeder og former for verdiskaping, om bransjens økonomiske og kulturpolitiske rammevilkår, og om private og offentlige finansieringsformer K 4b kjenner til sentralt forsknings- og utviklingsarbeid som har formet populærmusikken slik den fremstår i dag, og gjennom dette kan referere til hovedtrekk i fagområdets historie, tradisjoner og utvikling i et teknologisk, kunstnerisk og kommersielt perspektiv Ferdigheter - kandidaten skal kunne F 1a beherske arbeid med forskjellige musikalske utrykk så vel som instrumenteringer, fra klassisk musikk til samtidens populærmusikk F 1b gjennomføre musikkproduksjoner i både stereo og surround innen ulike sjangre på en selvstendig måte i tråd med god praksis F 1c vurdere ulike prosesser, metoder, verktøy og teknikker og treffe begrunnede valg ut fra produksjonssituasjoners ulike behov F 1d prosjektere, simulere, kalibrere, og i noen grad installere lydanlegg selv eller utarbeide spesifikasjoner til andre Side 5

7 F 2b delta på en personlig og aktiv måte i forskjellige musikkproduksjoner og musikalske uttrykk, reflektere kritisk og selvstendig over eget og andres arbeid, og benytte dette til å justere og videreutvikle egen praksis F 3 finne relevant informasjon fra forskning, kunstneriske utviklingsarbeid, faglitteratur og andre informasjonsressurser, vurdere ulike kilder og uttrykke seg skriftlig i tråd med etablert akademisk praksis F 4a anvende programmet Max for enkel digital signalprosessering og anvende tekstbaserte programmeringsspråk som JavaScript integrert i Max F 4b utarbeide søknader, utforme en forretningsplan, handlingsplan og budsjettering for egen virksomhet og vise kjennskap til forvaltning av egen opphavsrett, og ulike type kontrakter Generell kompetanse - kandidaten skal kunne G 1 vise innsikt i og etterleve gjeldende lover og regler med gode etiske holdninger hva angår både forretningsdrift og opphavsrett, og vise faglig integritet og forståelse for andre fagfunksjoner og problemstillinger G 2 kunne planlegge, organisere og gjennomføre flere arbeidsoppgaver på en strukturert og selvstendig måte over et lengre tidsrom, alene og i samarbeid med andre, i henhold til gjeldende tidsfrister og rammevilkår G 3 kommunisere med faglig tydelighet, utveksle erfaringer, og formidle lydfaglige utfordringer og muligheter til andre i et team eller ved en produksjon og på denne måten bidra til utvikling av god praksis innen musikkproduksjon G 4 kan delta aktivt i prosjekter og arbeider, reflektere kritisk og selvstendig over eget og andres arbeid, og benytte dette til å justere og videreutvikle egen praksis G 5 kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser som kommer til uttrykk gjennom offentlig debatt, bransjerapporter eller forsknings- og utviklingsarbeid Eksempler på aktuelle bransjerapporter kan være rapportene fra IFPI og GRAMO. Eksempler på institusjoner som arbeider med forskning og utvikling innen feltet, er AES, ASA, EBU og SMPTE. 1.4 Studiearbeid Studieforløpet er satt sammen med sikte på å skape en best mulig balanse og progresjon mellom håndverksmessige ferdigheter, skapende og nyskapende kunstnerisk arbeid med lyd og musikk, teoretisk og kontekstuell forståelse, bransjeforståelse, entreprenørskap og refleksjon over egen og andres praksis. Studieprogrammene tilbyr praktisk erfaring i profesjonelle fasiliteter med veiledning og undervisning etter profesjonelle standarder. Prosjekt, teamarbeid og tverrfaglighet utgjør en stadig økende del av studieforløpet, og gjennom dette gis studenten et større rom til å utforske eget utrykk og utvikle selvstendighet. Noen av emnene gjennomføres sammen med studenter fra andre studieprogrammer, og flere har også en klar tverrfaglig karakter. Her får studentene mulighet til å samarbeide med yrkesgrupper de også vil samarbeide med i arbeidslivet, som musikere, lys, produksjonsledelse mm. Studentene er del av et miljø ved høyskolen hvor de både faglig og uformelt møter studenter og veiledere fra beslektede faggrupper. Møte med andres kompetanser tilrettelegger for bredde i bransjeforståelse og samarbeidserfaring. Det stimulerer også overførbare kunnskaper og ferdigheter, slik som kreativ tenkning, teamarbeid, problemløsning, tekniske ferdigheter og kommunikasjonsferdigheter. Side 6

8 Studentene har tilgang til fasiliteter og utstyr med høy bransjestandard, og de får veiledning og undervisning fra erfarne og dedikerte fagfolk med bred kompetanse fra ulike deler av kunst- og kulturlivet. Studiene tilrettelegger både for fordypning og utvikling av egenart, og for samarbeid og fleksibilitet. Skolens fasiliteter på Campus Fjerdingen står til studentenes disposisjon, også utenfor ordinær undervisningstid for egne prosjekter. Disse omfatter innspillingsstudioer og konsertscener, datalab, undervisningsrom og møterom, og sosiale soner tilrettelagt for samarbeid Det forutsettes ikke at studentene besitter eget teknisk utstyr utover personlige harddisk(er) og hodetelefoner, men det anbefales at studentene selv disponerer egen datamaskin og et eget Pro Tools system slik at de også kan arbeide med studiets praktiske deler hjemme. Side 7

9 2 Emneplaner 1. studieår 2.1 MPR103 Grunnleggende størrelser Engelsk navn: Audio Fundamentals Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Årsstudium i musikkproduksjon Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Pål Erik Jensen Emnet gir studenten en grunnleggende teoretisk forståelse av akustiske prinsipper, analog og digital lyd samt grunnleggende elektriske størrelser. Emnet inneholder også et kurs i loddeteknikk. Kunnskaper kandidaten skal ha kunnskap om lydbølgers egenskaper, herunder resonans og overtonerekker ha en grunnleggende forståelse for modulasjonsprinsipper for lyd ha grunnleggende kunnskap om prinsipper for digital lyd ha kunnskap om grunnleggende prinsipper, lover og komponenter relatert til likestrøm og vekselstrøm Ferdigheter kandidaten skal kunne foreta beregninger av lydbølgers egenskaper, verdier på en desibelskala og summering av ulike kilder kunne beregne grunnleggende elektriske størrelser som 230V/400V en- og trefas effektberegninger kunne anvende og redegjøre for grunnleggende begreper innen digital lydbehandling kunne utføre enkle loddeoperasjoner Generell kompetanse kandidaten skal relatere fagstoffet til lydarbeid for på denne måte bedre kunne diskutere og vurdere lydutstyr og produksjoner på teknisk grunnlag, forstå fagteknisk litteratur, artikler og forskningsrapporter Side 8

10 2.2 MPR101 Musikkproduksjon 1 Engelsk navn: Music Production 1 Studiepoeng: 15 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Årsstudium i musikkproduksjon Anbefalte forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Pål Erik Jensen Emnet tilbyr studenten en generell grunnleggende praktisk-teoretisk innføring til musikkproduksjon i studio. Studenten skal lære om musikkstudioets lydutstyr, dets virkemåte og hvordan utstyret virker sammen. Studenten presenteres for grunnleggende teknikker og metoder knyttet til både innspilling, miks og mastring av musikkproduksjoner. Gjennom praktiske øvinger, prosjektarbeid og eget arbeid skal studenten tilegne seg grunnleggende ferdigheter i musikkstudio. Lydbearbeidingsprogrammet Pro Tools står sentralt i den praktiske gjennomføringen av emnet, og det offisielle kurset Pro Tools 101 Pro Tools Fundamentals 1 inngår i undervisningen. Kunnskaper - kandidaten skal ha grunnleggende kunnskap om musikkstudioets lydutstyr og virkemåte, samt grunnleggende teknikker og metoder knyttet til innspilling, miks og mastring av musikkstudioproduksjoner. ha grunnleggende kunnskap om vanlige funksjoner i lydprogrammet Pro Tools Ferdigheter - kandidaten skal til en viss grad kunne anvende og redegjøre for produksjons-utstyr, -teknikker, og -metoder relatert til musikkstudioarbeid reflektere over egen faglig utøvelse, og justere denne under veiledning Generelle kompetanser - kandidaten skal ha grunnleggende innsikt i vanlige problemstillinger i musikkproduksjon Side 9

11 2.3 MUF101 Populærmusikkens historie Engelsk navn: The History of Popular Music Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO/EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk, Bachelor i låtskriving og produksjon og Årsstudium i musikkproduksjon Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Audun Molde Arbeidet med dette emnet skal gi studenten innsikt i populærmusikkens utvikling i en bred, historisk og kulturell sammenheng. Emnet skal bidra til å utvikle studentens generelle musikkforståelse. Kunnskaper kandidaten skal ha kunnskap om de sentrale stilretningene og utviklingslinjene i populærmusikkens historie fra midten av 1800-tallet til i dag, med hovedvekt på anglo-amerikanske tradisjoner ha kunnskap om viktige stilskapere, og deres musikalske og estetiske uttrykk ha kunnskap om sammenhenger mellom musikalsk, teknologisk, politisk og sosiokulturell utvikling i vestlig populærkultur ha kunnskap om forholdet mellom teknologisk innovasjon og populærmusikkens utvikling, både kunstnerisk og kommersielt Ferdigheter kandidaten skal lytte, vurdere og drøfte et musikalsk verk i seg selv og i en historisk kontekst finne, vurdere og henvise til diskusjoner og annet fagstoff som drøfter sammenhenger mellom musikalsk, teknologisk, politisk og sosiokulturell utvikling i vestlig populærmusikk Generell kompetanse kandidaten skal vise kjennskap til framveksten og utviklingen av musikkindustri og musikkbransje utvikle sin analytiske forståelse for moderne populærmusikk i en kunstnerisk, kulturell, kommersiell og profesjonell kontekst vise kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon Side 10

12 2.4 MPR105 Elektroakustikk Engelsk navn: Electro Acoustics Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Årsstudium i musikkproduksjon Anbefalte forkunnskaper: MPR103 Grunnleggende størrelser Undervisning: Vår Emneansvarlig: Claus Sohn Andersen Emnet gir studentene en grunnleggende forståelse av mange aspekter ved oppfattelse, spredning og overføring av lyd. Studentene gis en innføring i hørselens oppbygging, virkemåte og de psykoakustiske effektene som følger av dette. De lærer også verktøy og metoder for kritisk lytting i et produksjonsperspektiv, samt gis det nødvendige begrepsapparat for å kunne diskutere og analysere lydlige uttrykk ut fra deres produksjonstekniske kvaliteter. I emnet inngår også kunnskap om mikrofoner, høyttalere og forsterkeres konstruksjon, virkemåter og egenskaper. Studentene gis videre en innføring i grunnleggende romakustiske parametere og fenomener. Kunnskaper kandidaten skal ha kunnskap om hørselens oppbygging, kunne navngi de viktigste bestanddeler i hørselsorganet og ha kjennskap til viktige psykoakustiske fenomen kjenne til begrepsapparatet for en analytisk diskurs om lydmessige egenskaper ha kunnskap om forskjellige typer mikrofoner, høyttalere og forsterkeres konstruksjon, virkemåter og egenskaper ha grunnleggende forståelse for sentrale akustiske begreper som refleksjon, refraksjon, absorpsjon, kamfilter og etterklang Ferdigheter kandidaten skal kunne identifisere og nyttiggjøre seg psykoakustiske fenomen i en produksjonsteknisk sammenheng kunne analysere en lydproduksjon med bruk av relevante objektive begreper kunne tolke og utlede informasjon fra enkle ekkogram, beregne kamfiltereffekter og beregne lydtrykksnivåer som følge av avstandsloven kunne utføre beregninger for å velge riktig dimensjonering av høyttalere og forsterker for å oppnå et gitt lydtrykksnivå Generell kompetanse kandidaten skal relatere fagstoffet til lydarbeid for på denne måte bedre kunne diskutere og vurdere lydutstyr og produksjoner på teknisk grunnlag forstå fagteknisk litteratur, artikler og forskningsrapporter Side 11

13 2.5 MPR102 Musikkproduksjon 2 Engelsk navn: Music Production 2 Studiepoeng: 15 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Årsstudium i musikkproduksjon Anbefalte forkunnskaper: MPR101 Musikkproduksjon 1 Undervisning: Vår Emneansvarlig: Pål Erik Jensen I emnet skal studentens grunnleggende kompetanse om musikkstudioarbeid overføres til en konsertlyd-situasjon hvor likheter og ulikheter mellom studio- og scenearbeid belyses. Studenten skal videre lære om produksjonsapparatet samt bransjerelevante metoder og verktøy knyttet til både forprosjektering, gjennomføring og evaluering av prosjekter samt få en innføring i prinsipper for gruppedynamikk og teamarbeid. Studentens kompetanse med Pro Tools videreutvikles gjennom det offisielle kurset Pro Tools 110 Pro Tools Fundamentals II, og studenten presenteres for mer avanserte metoder og teknikker for musikkmiks. Emnet avsluttes med en produksjonsperiode i studio hvor studenten skal gjennomføre en musikkproduksjon i gruppe, og gjennom dette øve selvstendighet og samarbeid. Kunnskaper - kandidaten skal ha grunnleggende kunnskap om produksjonsutstyr, -teknikker og -metoder innen konsertlyd og kunne peke på sentrale forskjeller mellom studio- og scenearbeid ha god kunnskap om vanlige funksjoner og arbeidsmetoder i programvaren Pro Tools kunne vise kjennskap til bransjerelevante gjennomføringsmetoder og planleggingsverktøy knyttet til prosjekt- og teamarbeid innen underholdnings og kulturbransjene Ferdigheter - kandidaten skal kunne anvende og redegjøre for produksjons-utstyr, -teknikker, -prosesser og metoder innen musikkproduksjon generelt reflektere over egen faglig utøvelse, og justere denne under veiledning eller i samarbeid med andre i et team kunne utarbeide planer for fremdrift, utstyrsbehov, logistikk med videre, i ulike faser av en produksjonsprosess og begrunne sine valg Generelle kompetanser - kandidaten skal kunne arbeide selvstendig og i samarbeid med andre, vise innsikt i vanlige problemstillinger i musikkproduksjon, og derav evne å planlegge og gjennomføre oppgaver og prosjekter for å møte forhåndsfastsatte tidsfrister i tråd med god praksis Side 12

14 2.6 MET102 Metode Engelsk navn: Research Methods Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i skuespill, Bachelor i maske- og hårdesign, Bachelor i låtskriving og produksjon, Bachelor i populærmusikk, Årsstudium i musikkproduksjon Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Vår Emneansvarlig: Liv Sandvik Emnet skal gi studenten en generell innføring i ulike vitenskapelige fagfelts historie og deres forskningsområder, problemstillinger og metoder. I emnet arbeider studenten med kvalitative metoder for kunstnerisk utviklingsarbeid, hvor case-basert research, analyse og intervju vil stå sentralt. Emnet skal gjennom innsikt i metodiske arbeidsmåter sette studenten i stand til å arbeide systematisk og selvstendig med arbeidsflyt og utviklingsprosesser innenfor kreativt og kunstnerisk arbeid spesielt. Emnet skal videre sette studenten i stand til å utøve kildekritikk ved skriftlige innleveringer som refleksjonsnotat, rapport og akademiske tekster ved Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio. I arbeidet inngår et case-studium av selvvalgt prosjekt/eksempel. Kunnskaper - kandidaten skal kjenne til metode og formål for læring, forskning og kommunikasjon kjenne til et utvalg av kunstvitenskapelige tradisjoner, herunder relevante vitenskapelige begreper kjenne til hva som menes med kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) spesielt og forskningsog utviklingsarbeid (FoU) generelt, herunder forskningsdesign i kunstfag kunne oppdatere og videreutvikle sin kunnskap om og kompetanse innen kunstnerisk utviklingsarbeid på basis av egen læring og utforskning så vel som av studier av KU i eget fagfelt Ferdigheter - kandidaten skal anvende kunnskap, metoder og teknikker til å planlegge og gjennomføre et individuelt arbeid kunne planlegge og gjennomføre research på en måte som ivaretar retningslinjer for kildebruk og god praksis for kildekritikk kunne finne frem til relevant informasjon, fagstoff, verktøy og prosesser så vel som samtidige produksjoner/resultater av aktuelle kunstneriske utviklingsarbeider, og benytte dette til å belyse og ivareta eget arbeid Generell kompetanse - kandidaten skal kunne delta aktivt i prosjekter og arbeider, reflektere kritisk og selvstendig over eget og andres arbeid, og benytte dette til å justere og videreutvikle egen praksis kunne formidle egen refleksjon og faglig forståelse skriftlig og muntlig så vel som gjennom kunstneriske uttrykk i tråd med valgt studieprogram kjenne til og finne frem til nytenkning og innovasjon både innen uttrykk og teknologi, og benytte dette til å videreutvikle eget uttrykk og praksis Side 13

15 3 Emneplaner 2. studieår 1. studieår i 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon. Krever eget opptak. 3.1 MPR200 Musikkprogrammering og beatmaking Engelsk navn: Music programming and Beat Making Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon og Bachelor i låtskriving og produksjon Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Undervisning: Høst. Emneansvarlig: Morten Fjøss Augustinius Emnet skal gi studenten en praktisk-teoretisk innføring i musikkprogrammering av ulike virtuelle musikkinstrumenter og hvordan han eller hun kan konstruere slike selv gjennom bruk av sampling. Studenten skal videre få en introduksjon til hvordan ulike musikkteknologiske verktøy kan forvandle en lyd til det ugjenkjennelige og hvordan endringer i brukergrensesnittets premisser kan påvirke vår interaksjon med det virtuelle instrumentet og således også resultatet. Gjennom obligatoriske oppgaver og selvstudium skal studenten bygge erfaring med disse teknologiene og evne å se muligheter i hvordan kompetansen kan anvendes i studentens eget kreative og kunstneriske arbeid med musikkproduksjon. Kunnskaper - kandidaten skal vise kunnskap om ulike teknikker og metoder brukt for å programmere trommer, perkusjon, bass og akkordinstrumenter, samt kjennskap til å programmere arrangementer for strykere. kjenne til muligheter og begrensninger gitt av samplingsteknologi og hvordan ulike musikkteknologiske verktøy brukt på nye måter kan transformere både lyd og/eller interaksjon. Ferdigheter - kandidaten skal anvende ulike virtuelle instrumenter i komposisjonsarbeid for å programmere rytmeseksjoner og beats (les: akkompagnement). kunne konstruere egne virtuelle instrumenter gjennom bruk av samplingsteknologi og anvende dette i eget arbeid med komposisjoner eller arrangementer. reflektere over egen faglig utøvelse og på denne måte evne å se kreative eller nye anvendelsesområder for musikkteknologiske verktøy i eget arbeid. Side 14

16 Generell kompetanse - kandidaten skal kunne finne frem til nytenkning og innovasjon basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjon så vel som teknologi, og benytte dette til å videreutvikle egen forståelse, uttrykk og praksis. Merknader For å få fullt utbytte av undervisningen, bør studenten være kjent med bruk av midi og programvaren Pro Tools. 3.2 ATA200 Digital lydteori Engelsk navn: Digital Sound Theory Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon og Bachelor i låtskriving og produksjon Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Undervisning: Høst Emneansvarlig: Pål Erik Jensen Emnet skal gi studenten en praktisk-teoretisk forståelse for digital lydteknologi; herunder datanettverk, audio over IP (AoIP) og andre digitale lydgrensesnitt, samt ulike formater for digital lydproduksjon og distribusjon. Digital lydkvalitet og praktiske anvendelsesområder skal belyses for å tydeliggjøre muligheter og begrensninger i ulike teknologier og formater, og på denne måte hjelpe studenten i å manøvrere i en digitalisert musikkindustri i rivende utvikling med stadig flere aktører. Kunnskaper - kandidaten skal kunne gjøre rede for historisk utvikling og beskrive arkitektur og organisering av et datanettverk, samt beskrive ulike protokoller for AoIP og definere og benytte vanlig nettverksterminologi kunne forklare nettverksmodellen TCP/IP generelt og AoIP protokollen DANTE spesielt kunne gjøre rede for tradisjonelle digitale lydgrensesnitt samt formater for digital lydproduksjon og distribusjon; fysiske så vel som elektroniske kunne gjøre rede for sentrale parametere for digital lydkvalitet, herunder ulike dataoppløsninger og datakomprimering, ulike metoder for konstruksjon og dekonstruksjon, samt kjenne til enkle prinsipper for feilkorrigering. Side 15

17 Ferdigheter - kandidaten skal kunne benytte TCP/IP-modellen til å analysere den fullstendige gangen i tilkopling til et LAN nettverk kunne sette opp og anvende et enkelte DANTE-nettverk. kunne ta begrunnede avgjørelser knyttet til digitale produksjon- og distribusjonsløsninger for lyd ut fra en gitt praktisk situasjon. Generell kompetanse - kandidaten skal kunne benytte standard verktøy for å finne feil på og rette opp nettverksforbindelser kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis skriterier Se læringsutbyttebeskrivelsen. Merknader Ingen. 3.3 MPR201 Musikkproduksjon 3 Engelsk navn: Music Production 3 Studiepoeng: 15 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon og Bachelor i låtskriving og produksjon Absolutte krav til forkunnskaper: MPR101 Musikkproduksjon 1, MPR102 Musikkproduksjon 2 Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Undervisning: Emnet undervises i 3. semester. Emneansvarlig: Tore Teigland Emnet er forankret i den praksis som er kommet frem av forsknings- og utviklingsarbeid innen fagfeltet siden 60-tallet, og skal gi studenten en god praktisk-teoretisk forståelse av lyd- og musikkarbeid i musikkstudio og på scenen med et fokus på innspilling og forsterkning av akustisk basert populærmusikk. Studenten gis en grundig gjennomgang av profesjonelle lydfasiliteters infrastrukturer, mikrofonteknikker, redigeringsteknikker og innspillingsmetoder. Studenten får også undervisning og veiledning i musikkmiks og mastring, men dette blir grundigere gjennomgått i emnet Musikkproduksjon 4. Side 16

18 Gjennom tverrfaglig prosjektarbeid, praktiske oppgaver og selvstudium skal studenten utvikle sin kompetanse i bruk av profesjonelle fasiliteter; herunder lydtekniske verktøy, metoder og teknikker; så vel som hvordan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og produksjoner på en strukturert og selvstendig måte, alene og i samarbeid med andre, i henhold til de til enhver tid gjeldende tidsfrister og rammevilkår. Kunnskaper - kandidaten skal vise god kjennskap til infrastruktur og lydverktøy brukt i profesjonelle studio- og scenemiljøer så vel som om de begrensninger og muligheter akustiske forhold gir. vise god kunnskap om metoder, teknikker og teknologier særlig knyttet til innspilling og forsterkning av akustiske instrumenter. Ferdigheter - kandidaten skal anvende profesjonelle studio- og scenemiljøer på en sikker og selvstendig måte i tråd med god praksis reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Generell kompetanse - kandidaten skal vise forståelse for andre fagfunksjoner og produksjonsmessige problemstillinger, kunne utveksle synspunkter med andre og bidra til gode løsninger kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og produksjoner på en strukturert og selvstendig måte, alene og i samarbeid med andre, i henhold til de til enhver tid gjeldende tidsfrister og rammevilkår 3.4 ATA201 Romakustikk Engelsk navn: Room Acoustics Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon Anbefalte forkunnskaper: MPR103 - Grunnleggende størrelser, MPR105 - Elektroakustikk. Undervisning: Vår Emneansvarlig: Claus Sohn Andersen Emnet skal gi kandidaten en forståelse for romakustikk som en del av lydkjeden, samt kjennskap til bygningstekniske tiltak for å utbedre lyd- og lytteopplevelsen. Kandidatene gis en innføring i både teoretiske og praktiske faktorer av anvendt romakustikk. Emnet er en sentral del av tilnærmet all lydproduksjon og inngår som en naturlig og nødvendig del av den faglige plattformen som behøves innen fagfeltet musikkproduksjon. Side 17

19 Kunnskaper kandidaten skal ha bred kunnskap om romakustiske fenomen, herunder rommoder, tidlige refleksjoner og etterklangstid, og hvordan disse fenomen påvirker lytteropplevelsen. kjenne til og forstå sentrale begrep som bølgeakustikk, geometrisk akustikk og statistisk akustikk. kjenne til viktige former for akustisk behandling av forskjellige typer rom for musikkutøvelse og -produksjon kjenne til metoder og verktøy for beregning og måling av romakustiske forhold kjenne til relevante standarder og anbefalinger for akustiske forhold for musikkproduksjon og -utøvelse. Ferdigheter kandidaten skal kunne gjøre en enkel vurdering av et roms akustiske egenskaper opp mot et spesifisert bruksområde basert på bygningstekniske opplysninger slik som dimensjoner og materialvalg kunne planlegge og gjennomføre enkle romakustiske målinger, og på bakgrunn av disse vurdere de akustiske forholdene samt foreslå evt. akustiske tiltak. kunne utføre relevante beregninger for bølgeakustikk, geometrisk akustikk og statistisk akustikk, samt redegjøre for betydningen av disse. Generell kompetanse kandidaten skal relatere fagstoffet til lydarbeid for på denne måte bedre kunne diskutere og vurdere akustiske forhold, forstå faglitteratur, artikler og forskningsrapporter utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet 3.5 MPR202 Musikkproduksjon 4 Engelsk navn: Music Production 4 Studiepoeng: 15 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon og Bachelor i låtskriving og produksjon Anbefalte forkunnskaper: MPR201 Musikkproduksjon 3. Undervisning: Vår Emneansvarlig: Tore Teigland Som en naturlig videreføring av emnet Musikkproduksjon 3; med et faglig fokus på innspilling og forsterkning av akustisk basert populærmusikk; skal emnet Musikkproduksjon 4 gi studenten en grundig praktisk-teoretisk forståelse av lyd- og musikkarbeid i musikkstudio og på scenen med et faglig fokus på mikseprosessen i populærmusikk. Side 18

20 Studenten gis en grundig gjennomgang av ulike prosesseringsverktøy, metoder og teknikker for musikkmiks, både i samtid så vel som i et historisk perspektiv. Gjennom tverrfaglig prosjektarbeid, praktiske oppgaver og eget arbeid skal studenten videreutvikle sin kompetanse i kreativt og kunstnerisk arbeid med musikkproduksjoner med den målsetning å kunne planlegge, gjennomføre og bidra konstruktivt i utvikling og/eller formidling av musikkproduksjoner av profesjonell interesse. Kunnskaper - kandidaten skal vise god kunnskap om metoder, teknikker og teknologier særlig knyttet til lydmiks av musikk. vise kjennskap til fagområdets historie, tradisjoner og teknologiske sa vel som produksjonsmessige utvikling. Ferdigheter - kandidaten skal anvende profesjonelle studio- og scenemiljøer i kreativt og kunstnerisk arbeid med musikkproduksjoner med den målsetning å kunne planlegge, gjennomføre og bidra konstruktivt i utvikling og/eller formidling av musikkproduksjoner av profesjonell interesse gjennom egne undersøkelser kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff på konkrete problemstillinger og anvende dette til å videreutvikle egen praksis Generell kompetanse - kandidaten skal vise forståelse for andre fagfunksjoner og produksjonsmessige problemstillinger, kunne utveksle synspunkter med andre og bidra til gode løsninger. formidle sentrale problemstillinger og løsninger ba de skriftlig og muntlig Side 19

21 4 Emneplaner 3. studieår 2. studieår i 2-årig påbygging til Bachelor i musikkproduksjon. 4.1 LDTA-2301 Lydprogrammering Engelsk navn: Audio programming Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO / ENG Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon og Bachelor i låtskriving og produksjon Anbefalte forkunnskaper: Gjennomført MPR200 Musikkprogrammering og beatmaking og ATA200 Digital lydteori eller gjennomført MPR100 Produksjon 1 og MPR261 Produksjon 2 Undervisning: Høst Emneansvarlig: Claus Sohn Andersen Emnet skal gi studentene en grunnleggende innføring i og forståelse for lydprogrammering med utgangspunkt i både visuell dataflytprogrammering og tekstbasert programmering. Studenten gis en innføring i prinsipper og former for digital signalprosessering og hvordan disse kan realiseres ved hjelp av programmet Max. Videre skal studenten også opparbeide en forståelse av prinsipper for tekstbasert programmering. Gjennom praktiskteoretisk utforsking skal studenten få en innføring i å kunne utvikle egne programmer spesialtilpasset ulike fremførings- og produksjonssituasjoner samt en grunnleggende innføring i hvordan lydprogrammering kan benyttes i forbindelse med forskning og utvikling. Kunnskaper - kandidaten skal ha kunnskap om grunnleggende prinsipper og strukturer for visuell dataflytprogrammering samt grunnleggende prinsipper for tekstbasert programmering. kjenne til hvordan programmering kan brukes som hjelpemiddel i musikkfremføring og lydteknologi. kjenne til grunnleggende teknikker og konsepter for signalprosessering og lydsyntese. Ferdigheter - kandidaten skal kunne anvende programmet Max for enkel digital signalprosessering. kunne anvende tekstbaserte programmeringsspråk som JavaScript integrert i Max. kunne beherske relevante faglige teknikker og uttrykksformer, som nøstede IF/ELSEbetingelser og FOR/WHILE-løkker. kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning. kunne bruke programmeringskunnskap for å analysere og løse problemsstillinger. Side 20

22 Generelle kompetanser - kandidaten skal ha innsikt i begrensninger og muligheter innen faget. kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstilling og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer. ha kjennskap til hvordan feltet lydprogrammering kan inngår som en del av FoU- og KUvirksomhet. kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet. 4.2 LDTA-2300 Systemdesign Engelsk navn: Sound system design Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO/ENG Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon Anbefalte forkunnskaper: ATA201 Romakustikk, ATA200 Digital lydteori, MPR101 Musikkproduksjon 1 og MPR102 Musikkproduksjon 2. Undervisning: Høst Emneansvarlig: Tore Teigland Emnet skal gi studenten en kompetanse i å prosjektere, simulere, analysere og kalibrere lydsystemer for studio- og scene. Studenten gis praktiskteoretiske innføringer i ulike verktøy, teknikker og metoder brukt for å ivareta profesjonell funksjonalitet for både faste og turnerende lydsystemer. Gjennom ulike praktiske oppgaver skal studenten bygge erfaringsgrunnlag for selv å kunne utføre slikt arbeid. Kunnskaper - kandidaten skal ha god kunnskap om de ulike bestanddelene i et lydsystem og hvordan disse virker sammen ha kunnskap om metoder og verktøy for simulering, analyse og kalibrering av lydsystemer Ferdigheter - kandidaten skal kunne prosjektere lydinstallasjoner for studio og scene i tråd med profesjonell praksis og kunne vurdere ulike løsninger opp mot ulike behov simulere og derav prosjektere høyttaleroppsett for scenesituasjoner ved bruk av programmet MAPP Online. analysere og kalibrere lydsystemer ved hjelp av programmene Smaart og Fuzzmeasure Generell kompetanse - kandidaten skal ha innsikt i hvordan egenskaper til et lydsystem påvirker arbeidsforhold og lytteopplevelse for brukere og publikum Side 21

23 4.3 MPR202 Musikkproduksjon 5 Engelsk navn: Music Production 5 Studiepoeng: 7,5 Fagområde: Lyd og musikk Undervisningsspråk: NO/ENG Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon Anbefalte forkunnskaper: MPR201 Musikkproduksjon 3 og MPR202 Musikkproduksjon 4 Undervisning: Høst Emneansvarlig: Tore Teigland Studentens kompetanse i arbeide med populærmusikk gjennom de foregående emnene Musikkproduksjon 3 og 4 skal nå videreutvikles gjennom å lære metoder og teknikker for innspilling og miks av jazz og klassisk musikk, både i musikkstudio og på location. Emnet skal således gi studenten et bredere erfaringsgrunnlag for selvstendig arbeide innen flere musikalske sjangre og med en bredere instrumental erfaring. Emnet skal også gi studenten en innføring i flerkanals musikkproduksjon (5.1). Kunnskaper - kandidaten skal vise god kunnskap om musikkinnspillinger på location så vel som i studio og kjenne til muligheter og begrensninger gitt av akustiske forhold vise god kunnskap om prosesser, metoder, verktøy og teknikker benyttet til innspilling av ulike musikalske sjangre kjenne til muligheter og begrensninger gitt av ulike avspillingsformater fra mono til surround (5.1) Ferdigheter - kandidaten skal gjennomføre musikkproduksjoner i både stereo og surround innen ulike sjangre på en selvstendig måte i tråd med god praksis vurdere ulike prosesser, metoder, verktøy og teknikker og treffe begrunnede valg ut fra produksjonssituasjoners ulike behov reflektere over egen faglig utøvelse og derav kunne justere egen praksis Generell kompetanse - kandidaten skal vise forståelse for andre fagfunksjoner og produksjonsmessige problemstillinger, kunne utveksle synspunkter med andre og bidra til gode løsninger kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og produksjoner på en strukturert og selvstendig måte, alene og i samarbeid med andre, i henhold til de til enhver tid gjeldende tidsfrister og rammevilkår kjenne til og skriftlig kunne formulere et abstract for å beskrive en prosess Merknader Emnet undervises i sin helhet på engelsk dersom programmet har innvekslingsstudenter. Side 22

24 4.4 TBA000 Bransjekunnskap Engelsk navn: The Music Industry Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO/EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk, Bachelor i Låtskriving og produksjon og Bachelor i Musikkproduksjon Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Audun Molde Emnet skal gi studenten grunnleggende oversikt over musikkbransjen og dens ulike delområder, med utgangspunkt i norske forhold og i populærmusikk. Musikkbransjen er i utvikling og omstilling, og emnet skal gi bakgrunnskunnskap og forståelse ut fra ulike perspektiver som organisering, interessenter, forbrukerteknologi, økonomi og estetikk. Kunnskaper kandidaten skal ha kunnskap om musikkbransjens egenart og organisering, formelt og uformelt ha kunnskap om bransjens verdikjeder og former for verdiskaping ha kunnskap om bransjens økonomiske og kulturpolitiske rammevilkår, og om private og offentlige finansieringsformer ha innsikt i samspillet mellom bransjens ulike aktører ha grunnleggende kunnskap om opphavsrett og forvaltning av eierskap til musikalske åndsverk ha kunnskap om avtaleformer og kontraktsformer Ferdigheter kandidaten skal utføre grunnleggende analyser av problemstillinger og utfordringer foreta selvstendige vurderinger av aktuelle problemstillinger, og ivareta både kunstneriske og kommersielle perspektiver redegjøre for veien fra idé til ferdig produkt Generell kompetanse kandidaten skal ha forståelse for sammenhenger og konflikter mellom ulike interesser ha forståelse for dynamikken i musikkbransjens forhold til omkringliggende bransjer og industrier kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser som kommer til uttrykk gjennom offentlig debatt, bransjerapporter eller forsknings- og utviklingsarbeid Side 23

25 4.5 TBA000 Entreprenørskap Engelsk navn: Entrepreneurship Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i populærmusikk, Bachelor i musikkproduksjon, Bachelor i låtskriving og produksjon, Bachelor i skuespill og Bachelor i maske- og hårdesign Anbefalte forkunnskaper: Gjennomført bransjekunnskap innen eget fagfelt Undervisning: Vår Emneansvarlig: Daniel Hovik Emnet skal gi praktisk-teoretisk kunnskap om oppstart, drift og utvikling av egen virksomhet. Emnet skal bidra til å utvikle ferdigheter innen den forretningsmessige siden ved studentens fremtidige yrkesutøvelse, og å kunne anvende relevante verktøy og metoder for dette. Studenten skal ha kunnskap om innovasjon og verdiskaping innen kulturell og kreativ næring. Gjennom case-studier legges det opp til at den enkelte student eller studentgruppe retter arbeidet mot den profesjonen som er mest nærliggende. Kunnskaper kandidaten skal ha kunnskap om etablering og drift av egen virksomhet ha kunnskap om kommersiell og ikke-kommersiell virksomhet innen kunst- og kultursektoren ha kunnskap om budsjettering, investering og finansiering rettet mot studentens kommende yrkesområde ha kunnskap om relevante metoder og verktøy for planlegging av oppdrag som selvstendig næringsdrivende eller med egen bedrift Ferdigheter kandidaten skal kunne utarbeide søknad etter egen definert plan til relevante offentlige støtteordninger ha kjennskap til forvaltning av egen opphavsrett og ulike type kontrakter kunne lage realistiske målsettinger og definere risikofaktorer, konkurrenter og ulike interessenter kunne utforme en etableringsplan, handlingsplan og budsjettering for egen virksomhet utarbeide søknader etter egen definert plan til relevante offentlige støtteordninger Generell kompetanse kandidaten skal kunne anvende faglige kunnskaper i problemstillinger knyttet til etablering av egen virksomhet og i samarbeid med andre kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser innen kulturell og kreativ næring kunne informere om seg selv, sin virksomhet og sin kompetanse til potensielle kunder og andre aktører innen kunstfeltet gjennom hensiktsmessige kanaler, herunder digitale og sosiale kanaler kjenne til nyere forskning og utvikling i kunst- og kulturfeltet i enten scenekunst, musikk og/eller studio Side 24

26 4.6 BAO??? Bachelorprosjekt Engelsk navn: TBA Studiepoeng: 22,5 Fagområde: Lyd og musikk Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i musikkproduksjon Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Vår Emneansvarlig: Tore Teigland Det avsluttende bachelorarbeidet ved Musikkproduksjon skal gi studenten mulighet til å arbeide med et produksjonsbasert prosjektarbeid. Det ferdige resultatet skal inneholde en praktisk del og en teoretisk del, begge på basis av en individuell problemstilling utformet mot slutten av 5. semester. Problemstillingen skal beskrive en tematikk eller en faglig utfordring studenten selv har et ønske om å utforske nærmere. Problemstillingen skal relateres til et tydelig avgrenset område innenfor studieprogrammets faglige profil og gi rom for både teoretisk og praktisk utforskning. Under arbeidet stilles det krav til at studenten, under veiledning, forholder seg til etablert akademisk praksis, samt anvender et individuelt utvalg av både vitenskapelige og kunstneriske metoder. Dette kravet er stilt for å sikre at den enkelte student gjennom siste del av sitt studiearbeid oppnår en personlig innsikt i og erfaring med FoU/KU som hun/han kan ta med seg inn i videre studier eller ut i egen yrkespraksis. I den teoretiske delen skal studenten anvende vitenskapelig metode for å undersøke, finne mulige løsninger, bekrefte og/eller utfordre tidligere oppfatninger tilknyttet studentens individuelle problemstilling. Det anbefales at studenten både begynner og avslutter arbeidet med den produksjonsbaserte bacheloroppgaven i den teoretiske delen. Grunnlagsdata som er fremkommet gjennom arbeidet, eventuelle nødvendige godkjenninger av Norsk Senter for Forskningsdata og lignende skal leveres som vedlegg til oppgaven. I den praktiske delen skal studenten anvende kunstnerisk metode for å planlegge og gjennomføre en akustisk basert musikkproduksjon, og gjennom dette vise bred kunnskap om kunstnerisk utviklingsarbeid innen fagfeltet musikkproduksjon. Dette kan være en plateproduksjon innspilt i studio og/eller på location, en serie med konserter som også må dokumenteres, eller lignende. Arbeidet skal presenteres som ferdig mastret musikk av en lengde på mellom 20 og 30 minutter. Studenten skal også føre en dagbok på den produksjonspraktiske delen som skal leveres som vedlegg til oppgaven sammen med Pro Tools sessions. Den produksjonspraktiske delen skal også belyse valgt problemstilling og vil i mange tilfeller kunne inngå som empirisk dokumentasjon i den teoretiske delen av oppgaven. Studenten er selv ansvarlig for å finne en artist (les: soloartist, band, ensemble eller lignende) å arbeide med. Side 25