SAMMENDRAG Forstudie Ljosland 1041

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMMENDRAG Forstudie Ljosland 1041"

Transkript

1 SAMMENDRAG Forstudie Ljosland 1041 Trond Grønbech 2013

2 Sammendrag. Kapitel 1. Bakgrunn og formål med forstudiet. Denne forstudien ble utført i perioden mai 2013 til september 2013 og har hatt som formål å avklare problemstillinger knyttet til utviklingen av Ljosland som reisemål. Dette til beste både for næringsaktørene i Ljosland, hyttebeboere, lokalbefolkning og kommunen. Studien belyser dagens situasjon og fremtidige muligheter. Den avklarer også grunnlaget for å gå videre med en prosess i tråd med Innovasjon Norges Hvitebok for reisemålsutvikling. Det har vært avholdt to åpne møter med representanter fra reiselivet, utbyggere og hytteeiere på Ljosland, samt møter / intervjuer med en rekke sentrale aktører. Reiselivsrådgiver Trond Grønbech har vært prosjektleder for studien, mens Salve Ljosland har vært prosjektansvarlig og ledet styringsgruppen. Prosjekteier er Turistkontoret for Lindesnesregionen ved reiselivssjef Erling Løfsnes. Kapitel 2. Åseral kommune og bygda Ljosland. Ljosland er en bygd med rundt 20 innbyggere i Åseral kommune i Vest- Agder. Ljosland ligger sentralt plassert i den sørnorske fjellheimen. Her finner en høyfjellsnatur med topper over 1000 m i kort avstand fra Sørlandskysten. Åseral er en kraftkommune med flere damanlegg og fem kraftverk som samlet har en årlig produksjon på 1 522GWh. 1,9 % av kommunens yrkesaktive arbeider inn overnatting- og servering. Kommunen har tre hytteområder med alpinsentre: Bortelid, Eikerapen og Ljosland. Kapitel 3. Reiselivets betydning for landsdelen, regionen og kommunen. I 2012 var den totale omsetningen kun fra overnattingsturismen i Agderfylkene beregnet til vel 3.2 milliarder kroner. Vel en tredjedel av denne omsetningen kom fra private hytter i landsdelen. Omsetning skapt av hytteturisme i Lindesnesregionen i 2012 utgjorde 163 millioner kroner av en total omsetning skapt av overnattingsturisme på 281 mill. Oversikt fra SSB viser at reiselivet i regionen, inklusiv private hytter, har større betydning for regionen målt pr. innbygger enn pr. innbygger i landsdelen forøvrig. Åseral er en betydelig hyttekommune med 212,4 hytter pr. 100 innbyggere. Målt i forhold til antall boliger kommer Åseral øverst på listen av alle landets kommuner med 425,7 hytter pr. 100 faste boliger. Ljosland Fjellstove som er den eneste kommersielle overnattingsbedriften i bygda og har til sammen 40 senger fordelt på 10 rom og tre leiligheter. Det finnes ingen oversikt over utleie av hytter i Ljosland. Det er en utfordring at de fleste hytteeierne leier ut sine hytter direkte, og kun et fåtall av hyttene leies ut via byråer. Dette er forståelig, men begrenser muligheten til å synliggjøre Ljosland som reisemål. Oversikten fra SSB, bearbeidet av Statistikknett.no viser at formidling av hytter på Sørlandet er redusert kraftig fra 2007 til Det er først og fremst nedgang i Side 2 av 8

3 formidling til utenlandske gjester som er årsaken til dette. Dette gjelder alle utenlandske markeder. Nedgang i tyske gjester er imidlertid hovedårsaken. Vinterstid er om lag 90 % av alle gjestene som leier hytte i Åseral kommune norske og resterende 10 % danske. Vinter er den viktigste sesongen med dobbelt så stor aktivitet som sommeren. Om sommer er det et større innslag av danske gjester. Da utgjør de vel halvparten av alle gjestene, mens vel en tredjedel er tyske gjester og om lag 10 % norske. Til tross for at hytteformidlingen har hatt en betydelig nedgang på Sørlandet i forhold til landet sett under ett, ser vi at landsdelen har hatt en fin økning innen camping og hyttegrender. Dette kan tyde på at her er et potensial for økt formidling også av private hytter, men dette vil naturligvis kreve en endring i organiseringen innen dette feltet og reel økt markedsinnsats. Kapitel 4. Destinasjon Ljosland. Som vinterdestinasjon fremstår Ljosland sånn midt på treet blant Sørlandets skisteder, mens Hovden fremstår som det mest attraktive med flest skitrekk og heiser, flest nedfarter, størst fallhøyde og lengst nedfart. Ljosland fremstår i dag som nr. 3 mht. langrennstilbud. Vi kan dele skidestinasjoner inn to kategorier; 1. Skisentre som er trafikkskapere og hovedattraksjoner på vinteren de setter folk i bevegelse. I denne kategorien finner vi anlegg som Hovden og Sirdal, osv. 2. Skisentre som verdiskapere og nærrekreasjonsanlegg i hytteområder de øker verdiene på eiendommene og kvaliteten på opplevelsen. Per i dag er Ljosland som alpinområde i kategori 2. En viktig del av forstudiet har vært å avklare veivalget som destinasjonen står overfor, enten for å skape et produkt som skaper ny trafikk, eller fortsette med eiendomsutvikling med et understøttende alpinanlegg. Utviklingstallene for norske vinterdestinasjoner viser at de store blir større - og mer lønnsomme. Dernest blir det et tydeligere skille mellom de kommersielle, attraktive reisemålene (og alpinanleggene), og de som ikke vinner fram i konkurransen og som i større grad er infrastrukturanlegg med formål å selge hyttetomter og således øke verdiene på fritidsboligene. Med hensyn til veivalgene over er det svært vanskelig å drive lønnsomme alpinanlegg i kategori 2. Ljosland som reisemål i sommerhalvåret. Det er vanlig å segmentere reiselivsmarkedet inn i tre hovedkategorier: Ferie/fritid, kurs- og konferanse og yrkesreiser. For de fleste produkter er det derimot vanlig er det demografiske variabler som. bosted, alder, yrke osv. som benyttes som segmenteringskriterier. Side 3 av 8

4 Innen ferie- og fritidsmarkeder er det imidlertid vel så viktig å dele inn etterspørselen etter reisemåter. Følgende fire reisemåter er de viktigste: Resort eller oppholdsferie, baseferie, rundreise og gjennomreise. En tommelfingerregel er å tilpasse produktene til det reisemønsteret som dominerer på det stedet eller den regionen som destinasjonen er en del av. Motiver for å besøke Ljosland sommer og høst vil i stor grad være grunnet i beliggenheten på fjellet med frisk luft, stillhet og attraktiv natur. Vandring og ferskvannsfiske vil også kunne være av aktiviteter som utgjør attraksjonskraften. Ljosland er et viktig utgangspunkt til DNT`s rutenett fra sør. Likevel har Ljosland ingen tydelige primærattraksjoner som skaper trafikk om sommeren. Her er også få sekundær- og tertiærattraksjoner. I regionen er imidlertid menyen langt større med nærheten til Mandal, Setesdal og Kristiansand med sine attraksjoner. Muligheten for å utvikle baseferie er slik sett god dersom det utvikles pakker for utflukter og aktiviteter til hele regionen. I dette må det legges vekt på å få fram tydelige produktkonsepter i eget område. Dette må gjøres tydelig for målgruppene (og spesielt over for utenlandske gjester) hvorfor destinasjonen skal være en reise verdt om sommeren. Likeledes er det mulig å ta en posisjon i forhold til rundreisemarkedet, men dette fordrer tett og formalisert samarbeid med omkringliggende destinasjoner. Kapitel 5. Merkevarebygging Innovasjon Norge har ansvaret for utvikling og drift av merkevaren Norge. Organisasjonen har nylig revidert merkevarestrategien og legger vekt på at gjestene stiller stadig større krav til hva de ønsker å se og oppleve på en ferie i Norge. Den spektakulære norske naturen er fortsatt den viktigste årsaken til at turistene kommer, men at naturen alene er ikke nok til å tilfredsstille turistene. Derfor må oppfatningen av Norge gå fra å være: - Natur alene til natur, kultur og mat - Passiv observasjon til aktiv deltagelse - Øde og isolert til bebodd og tilgjengelig I en videre prosess med utviklingen av Ljosland som reisemål bør det iverksettes arbeid med beskrivelse av hva Ljosland er, hva destinasjonen leverer til hvem og hvilke verdier destinasjonen representerer. I denne prosessen må man ta stilling til hvordan destinasjonen skal forholde seg til de mer offisielle organene man samarbeider med (Turistkontoret for Lindesnesregionen, Visit Sørlandet og Innovasjon Norge). Samt vurdere i hvilken grad man kan utvikle og utnytte synergieffekter av disse organisasjonenes markedsarbeid. Samtidig må man avklare hvem som skal forvalte merkevaren. Kapitel 6. Analyse og potensial I Ljosland er det tilrettelagt både alpine løyper og langrennsløyper. Ljosland skisenter har sju nedfarter. Balansen mellom antall løyper i forhold til skiferdighetsnivåer er ca. 30 % enklere, 40 % mellomavansert og 30 % ekspertnivå. Balansen nedfarter/ ferdighetsnivåer bør vurderes i detalj i fase 2. Likeledes bør det foretas en dypere teknisk og økonomisk vurdering/evaluering av alpinanlegget, fasiliteter og Side 4 av 8

5 infrastrukturen for øvrig. Dersom ambisjonene for Ljosland er å bli et reelt alternativ til de største skidestinasjonene i sør må både heiskapasitet og antall nedfarter vurderes. Grunnideen for planlagte Ljosland Aktivitetsenter beskriver mange av de elementene arbeidet med denne forstudien avdekker som mangler ved Ljosland som reisemål, spesielt i sommerhalvåret. Aktivitetssenteret er skissert med tre hovedelementer; o Anlegg med servering og overnatting for inntil 50 personer, alternativ overnattingskapasitet gjennom avtaler med eiere av hytter og leiligheter i nærområdet. o Opplevelsessenter med bredt natur- og kulturbasert aktivitetstilbud. o Kompetanse- og informasjonssenter knyttet mot kunnskapsformidling og tilrettelegging for studier og forskningsprosjekter. Det er særdeles viktig at man i denne vurderingen ser Ljosland under ett og at man etablerer et konsept og en fremdrift som ikke skaper konkurranse med, men utfyller, utvider og styrker eksisterende kommersielle tilbud på Ljosland. De unike middelalderbygningene som ble registrert på Ljosland høsten 2000 er en spesiell kulturskatt som bør kunne bli en sterk attraksjon for Ljosland. Ingen andre steder i verden er det funnet så mange bevarte trehus fra middelalderen. I det videre arbeidet må det avklares i hvilken grad og på hvilken måte fylket og fylkeskonservatoren følger opp disse skattene, og i hvilken grad her er muligheter for tilrettelegging for besøkende turister på stedet. I neste fase bør det planlegges et velkomstpunkt ved ankomst til Ljosland. Dette punktet bør informere om mulig leie av hytter, hotell, informasjon om aktiviteter, samt generell informasjon om stedet. Det visuelle inntrykket er viktig for gjestens opplevelse av stedet. Etter som det noen steder på Ljosland er en del elementer som kan oppleves som forsøpling bør man rydde opp i dette. Det bør også vurderes å etablere enklere tilgang til skisenteret fra Ljosland Fjellstove. I den videre prosessen bør man også vurdere grunnlaget for å utvikle Ljosland som et Bærekraftig reisemål i henhold til Innovasjon Norges kriterier. I dette også sette fokus på tilrettelegging for bevegelseshemmede. I henhold til Kommunedelplanene for Ljosland og for Bortelid er det planlagt bygging av veiforbindelse mellom stedene. Bygging av denne veiforbindelsen antas å kunne gi positive konsekvenser ved at det totale utbudet av servicefunksjoner og tilbud for øvrig vil øke, og dermed forsterke begge destinasjonenes attraktivitet. Det vil også ligge et potensial i å gjøre Ljosland og Bortelid enda mer attraktive som reisemål ved å knytte stedene sammen med skiløyper og etter hvert også med vandringsleder. Helhetlig utvikling av et reisemål må skje i samspill mellom et kommersielt tilbud og tilrettelegging for en helhetlig destinasjonsopplevelse. Dette innebærer at også de ikkekommersielle elementene blir ivaretatt i utviklingen. Dette kalles reiselivets fellesgoder. Åseral kommune har lagt føringer for flere områder som har betydning for utviklingen av reiselivet i kommunen. Til tross for dette opplever ikke næringsaktørene at Side 5 av 8

6 kommunen har et bevisst nok forhold til utvikling av kommunen som reisemål. Tatt hensyn til at Ljosland har et uutnyttet potensial som fjelldestinasjon, må kommunen erkjenne sine roller og aktivt gå inn i utviklingen av reiselivet sammen med næringen i årene som kommer. Det er viktig at kommunen tar tak i de utfordringene som ligger i fellesgodeproblematikken på Ljosland, og følger prinsippet om at finansieringsordninger for fellesgoder må avklares. Innovasjon Norge har gjennom sine undersøkelser identifisert et stort potensial for bedre tilrettelegging og distribusjon av pakker med ulike typer aktiviteter og opplevelser. Dette er en generell utfordring i bransjen og er sånn sett en sentral utfordring, også for Ljosland. Kapitel 7. Markedet I kapitelet beskrives trekk ved aktuelle målgrupper som etterspør ski- og vinteropplevelser i fjellet, samt segmenter som ønsker å oppleve vandring i fjellet i sommerhalvåret. På Ljosland registreres det en økende dagsturisme, og i det fremtidige arbeidet vil det være naturlig først og fremst å satse på å få flere ferie- og fritidsgjester, sommer som vinter. Arbeidet med forstudien har vist at de viktigste markedene vil være Agder og sekundært Stavangerregionen, deretter utenlandske markeder i rangert rekkefølge, som Danmark, Tyskland og Nederland. Kapitel 8. SWOT analyse I dette kapitelet beskrives Ljoslands styrke, svakheter, muligheter og trusler sett i forhold til hva som leveres, markedene, kommunikasjon og tilgjengelighet, samt organisering og samarbeid på destinasjonen. Kapitel 9. Utfordringer for Ljosland mot 2030 Et reisemål kan sammenlignes med et teater. Gjesten ser og opplever det som er på scenen. Hva hun eller han ser avhenger av hva som er planlagt og tilrettelagt bak scenen. Ljoslands har utfordringer både når det gjelder samarbeid og organisering, markedsføring, utvikling, drifting og finansiering av fellesgoder og reisemålsutvikling. I arbeidet med utviklingen av Ljosland som reisemål har vi altså utfordringer både på og bak scenen. Utfordringer på scenen : Produktutvikling vinter, Stedsutvikling, Produktutvikling sommer / barmark, Helårstilbud, Salgbare produkter og pakker. Utfordringer bak scenen : Samarbeid, finansiering og drift av fellesgoder, Mål og strategiutvikling, Kommunal planlegging og tilrettelegging. Styringsgruppen ønsker å utvikle destinasjonen i retning av; o Familiemarkedet (voksne noen ganger på ferie med barna andre ganger uten) i utvalgte nasjonale og internasjonale markeder. o Venner på tematur (sykkel, vandring, helseferie osv.) o Målgruppene fremover skal gjennomgående ha høyere betalingsvilje enn i dag. o Ljosland skal bli en foretrukket reisemål for personer med funksjonshemming. Side 6 av 8

7 o Aktørene skal samarbeide om å utvikle alle fire årstidene. Dette krever i første rekke økt lønnsomhet vinterstid, dernest å øke investeringene sommerstid. o Destinasjonen skal velges pga naturopplevelsene, trivelig og usnobbete atmosfære som byr på ro, velvære og samvær. o Aktørene skal samarbeide om felles profilering og merkevarebygging knyttet opp mot balansen mellom stillhet og aktiviteter i fjellet o Gjester i egne senger skal fortsatt utgjøre et viktig grunnlag. I forstudien foreslås følgende visjon for den videre utviklingen av Ljosland som reisemål: Ljosland er Balanse mellom stillhet og det aktive liv. Ljosland skal bli anerkjent på hele Sørlandet for sine unike kvaliteter. Ljosland er på vei mot en velfungerende helårs destinasjon med sunn økonomi. Ljosland skal ha en fellesfunksjon/organisasjon som koordinerer alle fellesaktiviteter og som forvalter merkevaren Ljosland 1041 Ljosland skal skape lønnsom helårig næringsutvikling gjennom forpliktende samarbeid, kvalitetsfokus, meningsfulle opplevelser og bærekraftig utvikling. Det anbefales å jobbe videre med de overordnede (kvalitative og kvantitative mål) for den videre utviklingen av Ljosland som reisemål i fase 2. Det er også ønskelig å bedre tilgangen til flere kommersielle senger ved å få på plass en tilfredsstillende formidlingsordning for fritidsboliger/hytter. Det er ikke tatt stilling til hvor mange enheter det vil være behov for. Det er her viktig å understreke at det vil være utfordrende å fylle et stort antall i sommer månedene. Dette bør analyseres nærmere i fase 2. Kapitel 10. Anbefalinger for fase 2 Forstudien er den første fasen av i alt tre faser hvor det arbeides med reisemålsutvikling. Som avslutning av dette arbeidet har styringsgruppen i samråd med prosjekteier og prosjektleder vurdert det slik at det er grunnlag for å gå videre til neste fase. Arbeidet med fase 2 må omfatte tre hovedområder: Utvikle rammene for langsiktig utvikling for reisemålet, basert på en grunnleggende enighet om visjon, mål og strategier blant aktørene på reisemålet. Gjennomføre en prosess som gir aktørene felles plattform i dette arbeidet. Etablere forpliktende ordninger eller spilleregler som sikrer arbeidet bak scenen (organisering, profilering, og samspill kommune - næring, samt fellestiltak). Side 7 av 8

8 Styringsgruppen for forstudien anbefaler følgende hovedaktiviteter i fase 2: HA 1: Merkevarestrategi, produktpakking og markedsføring. - Utvikle merkevarestrategi og markedsstrategi for reisemålet. - Utvikle samarbeidsstrategi i forhold til øvrige destinasjoner i og utenfor kommunen, med destinasjonsselskapet, aktuelle landsdelsselskap, samt med næring og organisasjoner med sammenfallende interesser som vårt reisemål. HA 2: Bærekraft, miljøstrategi og infrastruktur - Definere miljøstrategi og sosialt ansvar. (forsøpling det visuelle reisemålet skilting, vertskap og informasjon, kvalitet, bygg, service, mm) HA 3: Organisering, samarbeid og finansiering. - Organisering og finansiering av fellesgoder på destinasjonen. - Utvikle føringen for samarbeid på destinasjonen, mellom næringen, grunneiere / utmarkslag, hyttevel og kommunen. HA 4: Produktutvikling; - Barmarksprodukter - Vinterproduktet - Helårs produkter - Arrangementer - Handel og tjenestetilbudet - Overnattingstilbudet - Universell utforming HA 5: Kompetanse HA 6: Areal Målet med å gjennomføre HA- ene er å sørge for at styringsgruppen har den informasjonen som trengs for å ta riktige vei valg og å gjøre de riktige prioriteringene i løpet av fase 2. Det vil være viktig å utarbeide både en langsiktig og ambisiøs plan, men som også lar seg gjennomføre. En nærmere gjennomgang og beslutning om innholdet i fase 2 bør avklares mellom partene som skal stå bak dette arbeidet og prosjektleder. Avslutningsvis ønsker styringsgruppen og prosjektleder å presisere at den fremtidige suksessen for Ljosland som reisemål avhenger av at både kommunen, grunneierne og næringsaktørene enes om et helhetlig grep for reisemålet og styrer bevisst etter dette - over tid. Det er også avgjørende at arbeidet med fase 2 iverksettes umiddelbart etter som all erfaring tilsier at planer og prosjektbeskrivelser som ikke følges opp umiddelbart kun bidrar til økt handlingslammelse og frustrasjon. Fremdrift er mao en sentral kriteri for suksess. Side 8 av 8

FORSTUDIE Ljosland 1041

FORSTUDIE Ljosland 1041 FORSTUDIE Ljosland 1041 Trond Grønbech 2013 Forord Denne forstudien har hatt som formål å avklare problemstillinger knyttet til utviklingen av Ljosland som reisemål. Dette gjelder både forhold knyttet

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Destinasjon Trysil BA 2008 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Kort om Destinasjon Trysil Stiftet 1984 (tidligere Trysil Ferie og Fritid) 155 andelseiere Hovedsakelig medlemsbasert finansiering

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE Tourism sin andre kontraktsperiode. 1. april 2013 31. mars 2016 Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode

Detaljer

Hvordan kan det utvikles lønnsom og bærekraftig fjellturisme i kommunene?

Hvordan kan det utvikles lønnsom og bærekraftig fjellturisme i kommunene? Hvordan kan det utvikles lønnsom og bærekraftig fjellturisme i kommunene? Presentasjon ved Bård Jervan Daglig leder og rådgiver i Mimir as Delprosjektleder i Innovativ Fjellturisme Bedre markedskunnskap

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Prosjektplan utvidet forstudie. Felles reisemålsutvikling Krødsherad og Sigdal

Prosjektplan utvidet forstudie. Felles reisemålsutvikling Krødsherad og Sigdal Prosjektplan utvidet forstudie Felles reisemålsutvikling Krødsherad og Sigdal Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn 2. Mål 3. Tilnærming 4. Involvering 5. Utredningstemaer 6. Hovedaktiviteter og resultat 7.

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling

Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling Utbyggingsavtaler. Erfaringskonferanse 4. desember 2007 Innovativ fjellturisme www.fjellturisme.no Bakteppe - fra eiendomsutvikling til

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg Oss; 40 ansatte / 24 årsverk / 101,5 mill. omsetning / FF + MICE / Utenriksdepartementets

Detaljer

Q1 Bedriftens navn (frivillig):

Q1 Bedriftens navn (frivillig): Q1 Bedriftens navn (frivillig): Besvart: 24 Hoppet over: 12 1 / 32 Q2 Hvilke type bedrift representerer du (flere valg mulig)? Besvart: 36 Hoppet over: 0 1. Overnatting Aktivitet / attraksjon /... Bar

Detaljer

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte Saknr. 14/5014-3 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Norsk Elgfestival 2014 forenlig med Regional plan for

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: U Lnr.: 1143/17 Arkivsaksnr.: 17/ Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling 2. Søknad om prosjektstøtte

Saksframlegg. Ark.: U Lnr.: 1143/17 Arkivsaksnr.: 17/ Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling 2. Søknad om prosjektstøtte Saksframlegg Ark.: U64 233 Lnr.: 1143/17 Arkivsaksnr.: 17/233-2 Saksbehandler: Jon Sylte GODKJENNING AV HANDLINGSPLAN FOR BÆREKRAFTIG REISEMÅLSUTVIKLING - SØKNAD OM TILSKUDD Vedlegg: 1. Handlingsplan for

Detaljer

Søknad i tilknytning til arbeidet med å etablere felles selskap for internasjonal markedsføring av Fjellregionen på Østlandet

Søknad i tilknytning til arbeidet med å etablere felles selskap for internasjonal markedsføring av Fjellregionen på Østlandet Saknr. 12/5099-2 Ark.nr. 243 U01 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Søknad i tilknytning til arbeidet med å etablere felles selskap for internasjonal markedsføring av Fjellregionen på Østlandet Fylkesrådets

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

Queenstown New Zeelands raskest voksende region!

Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Sterk gruvehistorie, byen etablert på slutten av 1800 tallet. 17 000 innbyggere opplevelses turismens vugge! Reiseliv utviklet siden 1950 Lange tradisjoner

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2005

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2005 Reiselivsnæringen i Hedmark Status 2005 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 3,5 prosent Hedmark tapte litt marked i forhold til resten av landet Sterkere vekst på utenlandsmarkedet enn på innenlandsmarkedet

Detaljer

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)? Etablert av SND, Norges Turistråd, Statens landbruksbank

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen?

Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen? Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er viktig for regional utvikling:

Detaljer

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010 Det finns berre ein Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010 Ser det svart ut? Bygda er 25 km lang, 12 km med gjørmeveg 75 % av lokal kraftproduksjon lagt ned Butikken, posten og ungdomsskolen

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger

Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger Utfordringene: Turistene vet for lite om museenes tema og innhold! Kulturproduktene er ikke tilrettelagt ift. markedets behov Turistene

Detaljer

Geilolia selskapene:

Geilolia selskapene: Geilolia selskapene: Geilolia AS Geilolia Skisenter ( drift reiseliv ) Geilolia Hyttetun Geilolia Ferieleiligheter Geilolia Eiendomsutvikling Geilolia Skisenter Eiendom En aktiv partner i Visit Geilo,

Detaljer

Hvem er vi? Medlem av SkiStar Gruppen - 4,2 millioner skidager

Hvem er vi? Medlem av SkiStar Gruppen - 4,2 millioner skidager Hvem er vi? Medlem av SkiStar Gruppen - 4,2 millioner skidager Trysils beliggenhet - Oslo Airport Gardermoen 160 km - Oslo 210 km - Stockholm 470 km - Gøteborg 500 km - København 770 km Trysilfjellet 32

Detaljer

For 1 år siden. I denne sal: Vi har forstått det nå, Knut

For 1 år siden. I denne sal: Vi har forstått det nå, Knut For 1 år siden I denne sal: Vi har forstått det nå, Knut Det var etter at. AHF hadde dokumentert hva hyttene faktisk betyr for NAK 4300 hytter - 3300 boenheter, fastboende Nr 2 kommune i Norge, regnet

Detaljer

- løpemelding til Forum for Reiseliv

- løpemelding til Forum for Reiseliv KORTFERIER i Hordaland - løpemelding til Forum for Reiseliv Bergen 28. November 2007 Tobby Sander Tomassen, Bergen Reiselivslag prosjektleder Reiselivsforsker Arild Flagstad til Aftenposten 18. november:

Detaljer

REISEMÅLSPROSESS NOREFJELL. Presentasjon referansegruppemøter april 2017

REISEMÅLSPROSESS NOREFJELL. Presentasjon referansegruppemøter april 2017 REISEMÅLSPROSESS NOREFJELL Presentasjon referansegruppemøter 27-28 april 2017 REISEMÅLSPROSESSEN KUNNSKAPSGRUNNLAGET GJESTEUNDERSØKELSE HYTTE- OG LEILIGHETSEIERE MULIGHETSOMRÅDER STRATEGISK VALG Mål med

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY SATSER PÅ KOMMERSIALISERING AV VERDT-EN-REISE OPPLEVELSER MED KOBLING TIL FJORDKULTUR OG INFRASTRUKTUR 1 Marcel Niederhauser Konst. hovedprosjektleder

Detaljer

Oppdragsgiver: Beslutningsgruppa i Helgeland Regionråd

Oppdragsgiver: Beslutningsgruppa i Helgeland Regionråd Helgeland sammen om muligheter.. Strategiområde: Næring Prosjekt: Reisemålsutviklingsprosessens fase 2, Vefsn og Grane og Hattfjelldal Oppdragsgiver: Beslutningsgruppa i Helgeland Regionråd Prosjektansvarlig

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Høringsuttalelse til Planprogram

Høringsuttalelse til Planprogram Høringsuttalelse til Planprogram Kommuneplanens Arealdel 2016 2028, Hvaler kommune Visit Fredrikstad & Hvaler AS SAMMENDRAG Visit Fredrikstad & Hvalers innspill til utvalgte, bransjeaktuelle punkter i

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Kristian B. Jørgensen Administrerende direktør Fjord Norge AS Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Fjord Norge AS hvem er vi? NCE Tourism - Fjord Norway Hva

Detaljer

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Hamar, Svein Borkhus

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Hamar, Svein Borkhus Saknr. 11/3505-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Turid Lie IDRETT SOM NÆRING - SØKNAD OM STØTTE 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2014 Generell informasjon om NCE Tourism og vegen videre Kristian B. Jørgensen, adm. dir. Fjord Norge AS (kontraktspartner NCE Tourism) Visjon. Fjord Norge-regionen

Detaljer

Skjerpar sansane. Et eget design program

Skjerpar sansane. Et eget design program VALDRES Valdres Norges første natur- og kulturpark 10 års prosjekt Ta vare på og utvikle en bygderegion Visjon om å bli Norges beste på merkevarebygging Kultur, landbruk, reiseliv, helse Skjerpar sansane

Detaljer

Destinasjon Venabygdsfjellet

Destinasjon Venabygdsfjellet Et prosjekt etablert av i 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet Hvorfor har startet

Detaljer

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER Øystein Aas, NINA Foredrag, Røyrvik, april 2008 Bakgrunn og mål Laksefiske handler om mange ting, om biologi, rekreasjon og næring fokus her

Detaljer

Godt samarbeid kommer ikke av seg selv Sammenhengen mellom godt samarbeid og gode resultater

Godt samarbeid kommer ikke av seg selv Sammenhengen mellom godt samarbeid og gode resultater Godt samarbeid kommer ikke av seg selv Sammenhengen mellom godt samarbeid og gode resultater Eksempler fra Syklist velkommen konseptet Sandefjord, 25.4.2017 Rolf E Akselsen (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme

Detaljer

Visit Nordmøre og Romsdal: Felles strategisk posisjon. Angvik, 6. mai 2015

Visit Nordmøre og Romsdal: Felles strategisk posisjon. Angvik, 6. mai 2015 Visit Nordmøre og Romsdal: Felles strategisk posisjon Angvik, 6. mai 2015 Nytt destinasjonsselskap - felles strategisk plattform Basis for visuell profil, markedskommunikasjon - og utvikling av destinasjonen

Detaljer

Forstudie Reisemålsutvikling på Skeikampen

Forstudie Reisemålsutvikling på Skeikampen Forstudie Reisemålsutvikling på Skeikampen 30.09.08 Ove Gjesdal Lillehammer Kunnskapspark FORORD Forstudien har hatt som formål å avklare sentrale problemstillinger knyttet til den fremtidige utviklingen

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA-U64 12/810 12/4552 Hilde Dalen 10.07.12 Reisemålsutvikling, fase 2 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12 Rådmannens

Detaljer

Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012

Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012 Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012 Energi Destinasjon Norge Reiseliv er en av fem satsingssektorer Maritim Marin Miljøteknologi Reiseliv Destinasjon

Detaljer

Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009. Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring?

Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009. Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring? Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009 Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring? Hvorfor satser vi på aktive ferier? Sterk økning i aktivitetsferier i alle våre Europeiske markeder

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Reisemål med Olavsarven som plattform

Reisemål med Olavsarven som plattform Reisemål med Olavsarven som plattform Bakgrunn Frostating har på bakgrunn av tidligere behandlinger gjort en henvendelse til SNK om å utarbeide et forslag til reiselivssatsing med Olavsarven som plattform.

Detaljer

- resultater og veien videre

- resultater og veien videre Innovativ Fjellturisme - resultater og veien videre Presentasjon av Bård Jervan Reserve Hovedprosjektleder www.fjellturisme.no Et nettverksprosjekt i Arena programmet i sitt fjerde år klyngen bakgrunn,

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Reiselivsnæringen i BARDU Morten Koster Martinussen

Reiselivsnæringen i BARDU Morten Koster Martinussen Reiselivsnæringen i BARDU Morten Koster Martinussen 16.01.2017 Visit Narvik 4 ansatte Lise Hansen Kine Andreassen June Berg-Sollund Morten K. Martinussen Daglig leder Turistkontor Web/Booking/Produkt Marked

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 Innovasjon Norges satsning på fisketurisme Ulrike Sommer, marketing manager Innovasjon Norge Innovasjon Norges satsing på fisketurisme NCE

Detaljer

Hvilke muligheter gir OL Tromsø 2014 for reiselivet?

Hvilke muligheter gir OL Tromsø 2014 for reiselivet? Hvilke muligheter gir OL Tromsø 2014 for reiselivet? Et OL i Tromsø vil gi store utviklingsmuligheter for reiselivet i byen, Nord-Norge og hele Norges kyst. Mulighetene som beskrives nærmere i dette notatet

Detaljer

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet 1 Forord om undersøkelsen gjennomførte på oppdrag for Trysilfjell Hytteeierforening (THF) en spørreundersøkelse

Detaljer

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose

Detaljer

I\lassering. Søknad - næringsfondet. ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet 2009 om støtte til

I\lassering. Søknad - næringsfondet. ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet 2009 om støtte til I\lassering ~ Fauske kommune _W.. 1:~:ksbeti,G: 2f~ -O~ Fauske Utvikling & Næring ~/-5iL~) c ~ ~-_- Søknad - næringsfondet ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2017-2019 VISJON VIRKSOMHETS - FORMÅL Valdres - Norges mest attraktive besøks- og Opplevelsesregion gjennom 4 årstider. Selskapet framstår som en serviceorganisasjon for all næringsvirksomhet

Detaljer

Hemsedal - Transportprosjekt 2009-2012 Erstatter prosjektbeskrivelse av 22.06.09

Hemsedal - Transportprosjekt 2009-2012 Erstatter prosjektbeskrivelse av 22.06.09 Hemsedal - Transportprosjekt 2009-2012 Erstatter prosjektbeskrivelse av 22.06.09 0. Aktører lokalt i prosjektet Hemsedal Turisttrafikklag/Turistkontoret Hemsedal Skisenter/Skistar Hernsedal kommune Sogn

Detaljer

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Kristiansand 29.09.2010 Erik Plathe, Asplan Viak AS 1 Hytte- og reisemålsutvikling var ikke hovedtema

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status 2006 Perspektiver Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 0,4 prosent Hedmark tapte marked i forhold til resten av landet Sterkere nedgang på utenlandsmarkedet

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Finansiering og gjennomføring av felles infrastruktur. Hvordan få det til i praksis?

Finansiering og gjennomføring av felles infrastruktur. Hvordan få det til i praksis? Finansiering og gjennomføring av felles infrastruktur Hvordan få det til i praksis? Hva er felles infrastruktur? Tiltak som kommer hele området til gode som for eksempel stier, løyper, parkeringsplasser

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 Børre Berglund, Reiselivsrådgivning (BBR) Anniken Enger, Menon Business Economics NASJONALE TURISTVEIER OG MULIGHETER FOR VERDI- SKAPING

Detaljer

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Verdifulle opplevelser Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Kartskisse med rute og alternative ruter Sammendrag - hovedprosjekt Mål - Mobilisere næringsaktører, destinasjonsselskaper og

Detaljer

Optima Kick-off Margrethe Helgebostad

Optima Kick-off Margrethe Helgebostad Optima Kick-off 2017 Margrethe Helgebostad 1 2 3 4 5 50 Best Places to Travel in 2017 6 7 Norge blir sett på som en attraktiv destinasjon, men assosiasjonene er for ensidig natur, alene og fjernt 8 Hva

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Elin Bolann Administrerende direktør Voss Fjellandsby Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway En av Fjord Norge regionens største utviklingsprosjekter: Myrkdalen

Detaljer

Forretningsplan. Hovedelementer VINN, 2010

Forretningsplan. Hovedelementer VINN, 2010 Forretningsplan Hovedelementer VINN, 2010 Hva er en forretningsplan? En forretningsplan finnes i et utall varianter, - med ulike utgangspunkt, - ulike oppsett, - og med ulike prioriteringer i forhold til

Detaljer

PLAN- OG BYGNINGSKONFERANSEN 2014 UTVIKLING FRITIDSBOLIGER TRYSIL

PLAN- OG BYGNINGSKONFERANSEN 2014 UTVIKLING FRITIDSBOLIGER TRYSIL PLAN- OG BYGNINGSKONFERANSEN 2014 UTVIKLING FRITIDSBOLIGER TRYSIL TRYSILFJELL UTMARKSLAG SA HISTORIKK STIFTET 19.JAN 1971 13 medlemmer 1 andel = 100 dekar I DAG 26 medlemmer 3 store grunneiere = nesten

Detaljer

Naturbasert reiseliv - med fiskebriller

Naturbasert reiseliv - med fiskebriller Naturbasert reiseliv - med fiskebriller Haaken Christensen Fagspesialist naturbasert reiseliv Mosjøen, 4. mars 2016 Trender og utviklingstrekk Laksefisketurisme Hva kan vi bidra med? Trender Foto: Mattias

Detaljer

Bakgrunn: Kommunale avtaler - HR. Status vår 2010. Forslag til kortsiktig løsning 2010. Det har blitt besluttet ulike vedtak i de ulike kommunene.

Bakgrunn: Kommunale avtaler - HR. Status vår 2010. Forslag til kortsiktig løsning 2010. Det har blitt besluttet ulike vedtak i de ulike kommunene. Bakgrunn: Kommunale avtaler - HR Hallingdal Reiseliv var i gode og interessante møter med kommunene høsten 2009, der vi søkte om støtte til det regionale reiselivssamarbeidet id gjennom Hallingdal l Reiseliv.

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2017-2019 VISJON Valdres - Norges mest attraktive besøksregion. VIRKSOMHETS - FORMÅL 1. Visit Valdres har som formål å styrke regionens verdiskapning i form av å tiltrekke flere besøkende

Detaljer

Regional plan for Nordfjella

Regional plan for Nordfjella 1 Regional plan for Nordfjella Tema «Reiseliv» Geilo, 28 08 2012 Ragnhild Kvernberg RePlan as / Hallingdal Reiseliv as 2 RePlan as daglig leder/eier Destinasjons-og områdeutvikling Reiselivsplaner/strategier

Detaljer

Moderne fritidsleiligheter nær Trysil

Moderne fritidsleiligheter nær Trysil Moderne fritidsleiligheter nær Trysil Pris fra 451.500,-* I et samarbeide mellom KOBBL (Kongsvinger og omegns boligbyggelag) og Hedalm Anebyhus, lanseres ett av markedets beste tilbud for deg som ønsker

Detaljer

Nordnorsk Opplevelseskonferanse

Nordnorsk Opplevelseskonferanse Nordnorsk Opplevelseskonferanse Arne Trengereid, adm direktør 1. november 2011 Sesongutvikling i Nord Krav om sesongforlengelse Viktige utviklingstrekk Status Vinter / Sommer NNRs ambisjoner Markedsmuligheter

Detaljer

Ressursen, grunneieren og entreprenøren - avgjørende for utviklingen av det landbruksbasert reiselivet. Eksempler fra NMBUs forskning.

Ressursen, grunneieren og entreprenøren - avgjørende for utviklingen av det landbruksbasert reiselivet. Eksempler fra NMBUs forskning. Ressursen, grunneieren og entreprenøren - avgjørende for utviklingen av det landbruksbasert reiselivet. Eksempler fra NMBUs forskning. Innspillsmøte om strategi for landbruksbasert reiseliv 14.09.16 Stian

Detaljer