Bedre tilgjengelighet til kollektive transportmidler

Transkript

1 Bedre tilgjengelighet til kollektive transportmidler Handlingsplan Aust-Agder fylkeskommune Illustrasjon.: Trond Bredesen

2 Forord Det overordnede målet med prosjektet har vært å bedre funksjonshemmedes tilgang til kollektive transportmidler i Aust-Agder. Sentralt i arbeidet har vært å kartlegge tilgjengeligheten for funksjonshemmede til kollektive transportmidler og i hvilken grad relevante beslutningstakere benytter seg av prinsippene for universell utforming i sin planlegging og utbygginger på transportområdet. Resultatene fra disse kartleggingene samt prinsippene for BRA-programmet har vært retningsgivende for tiltakene som foreslås. Vi håper at de foreslåtte tiltakene gjennomføres og at det søkes om midler gjennom BRA-programmet. Videre håper vi at prosjektet kan være første trinn i et langsiktig arbeid for å bedre tilgjengelighet til kollektive transportmidler i fylket, gjennom at: relevante beslutningstaker benytter seg av prosjektgruppens anbefalinger kartleggingene kan være utgangspunkt for nye tiltak i årene som kommer Prosjektet har vært et bredt samarbeid mellom Aust-Agder Fylkeskommunene, bykommunene i fylket, andre beslutningstakere, kommersielle aktører og funksjonshemmedes organisasjoner. Kube Rådgivning har bistått fylkeskommunen i prosjektarbeidet. Arendal, 8. desember 2006 Tor Arne Johnsen Prosjektleder Figuren på rapportens framside er hentet fra Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Aust-Agder fylkeskommune

3 INNHOLD: 1. OM PROSJEKTET BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN OM UTARBEIDELSE AV HANDLINGSPLANEN OPPBYGGING AV RAPPORTEN SAMMENDRAG Strategier FORSLAG TIL TILTAK VIDEREFØRING OG KOORDINERING AV PROSJEKTET DET KOLLEKTIVE TRANSPORTTILBUDET I AUST-AGDER MYNDIGHETENES ROLLE I KOLLEKTIVTRAFIKKEN RUTESTRUKTUREN I FYLKET LOVVERK OG RETNINGSLINJER I FORHOLD TIL TILGJENGELIGHET OVERSIKT RELEVANT EUROPEISK REGELVERK RELEVANTE NASJONALE LOVER OG FORSKRIFTER Statlig nivå Fylkeskommunalt nivå Kommunalt nivå KARTLEGGING AV HINDRINGER FUNKSJONSHEMMEDE KAN MØTE VED BRUK AV KOLLEKTIV BUSSTRANSPORT I AUST-AGDER BEGREPSAVKLARING Funksjonshemmede Definisjoner Tilgjengelighetsindikatorer VALG AV RUTER FOR KARTLEGGING RAPPORTER FRA KARTLEGGINGEN GENERELT INNTRYKK FRA KARTLEGGINGEN RESYMÉ AV KARTLEGGINGENE I FORHOLD TIL TILGJENGELIGHETSINDIKATORENE Informasjon før og under reisen Atkomstveg Billettering Bygningsmasse og transportinfrastruktur på stasjon/ holdeplass/ terminal Transportmiddel OPPSUMMERING OG SITUASJONSVURDERING Dette er bra! Dette bør bli bedre! BRUK AV VIRKEMIDLER FOR BEDRE TILGJENGELIGHET OVERORDNEDE PLANER OG STRATEGIER REGULERINGSPLANER OG ANDRE VIRKEMIDLER TEKNISKE FORSKRIFTER BRUKERMEDVIRKNING OFFENTLIG ANBUD OG KJØP AV TJENESTER MÅL OG STRATEGIER VISJONER OG MÅL UTFORDRINGER Økonomiske utfordringer Kompetanse Kryssende behov og interesser Ansvarsforhold STRATEGIER Koordinert prioritering av traffikktunge reisekjeder Aust-Agder fylkeskommune

4 6.3.2 Kompetanseoppbygging Avveining av behov toleranse for ulike behov Styrke kollektivtransportens image Informasjon og PR-tiltak Økt ressursinnsats ANBEFALINGER OG FORSLAG TIL TILTAK ANBEFALINGER FORSLAG TIL TILTAK VEDLEGGSOVERSIKT Nærmere beskrivelse av foreslåtte tiltak Notat om tilgjengelighetsindikatorer Rapport fra kartlegging av reiseruter Oversikt over kontaktpersoner for samarbeidsinstansene i prosjektet... Aust-Agder fylkeskommune

5 1. OM PROSJEKTET 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN Stortinget har i Inst. S. Nr. 240 ( ) til Nasjonal transportplan vedtatt et femte mål for transportpolitikken som lyder slik: Eit transportsystem som er tilgjengeleg for alle og eit transporttilbod som gjer det mogeleg for alle å leva eit aktivt liv. I tråd med dette er det opprettet en ny tilskuddsordning for kommunesektoren over Samferdselsdepartementets budsjett. Formålet med ordningen er å stimulere kommuner og fylkeskommuner til å prioritere tiltak for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede i kollektivtransporten. Ordningen administreres av Vegdirektoratet og er et ledd i BRAprogrammet (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring). Aust-Agder fylkeskommune har som et overordnet mål å legge til rette for økt tilgjengelighet for alle basert på prinsippene for universell utforming. Tilskuddsordningen gir muligheter for å iverksette tiltak for økt tilgjengelighet innen samferdselssektoren. Fylkeskommunen har i første omgang søkt om tilskudd til utarbeidelse av handlingsplan med sikte på bedre tilgjengelighet i kollektivtransporten, og fått innvilget kr til dette formålet. Det toneangivende kollektive transporttilbudet i Aust-Agder er busstransport. Prosjektet i Aust-Agder vil derfor i praksis dreie seg om tilgang til det kollektive busstilbudet. 1.2 OM UTARBEIDELSE AV HANDLINGSPLANEN Styringsruppe Fylkesutvalget i Aust-Agder Prosjektgruppe Aust-Agder f.kommune Tilsk. ber. kommuner Statens vegvesen Husbanken Nettbuss Sør Hjelpemiddelsentralen Brukerorganiasjoner Prosjektsekretariat Fylkeskommunen, samferdselskontoret v/ rådgiver Tor Arne Johnsen og ekstern konsulent Kurt Birkeland, Kube Rådgivning AS Følgende organisasjoner har vært representert i prosjektgruppen: Aust-Agder fylkeskommune Side 1

6 Aust-Agder fylkeskommune Arendal kommune Grimstad kommune Lillesand kommune Risør kommune Tvedestrand kommune Norges Blindeforbund, Aust-Agder Eldrerådet i Aust-Agder Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Aust-Agder Hjelpemiddelsentralen Aust-Agder (NAV) Husbanken, Region Sør Nettbuss Sør Norges Handicapforbund Agder Norges Astma- og allergiforbund Statens vegvesen, Region Sør Liste over kontaktpersoner vedlegges (vedlegg 4). 1.3 OPPBYGGING AV RAPPORTEN Denne rapporten er bygget opp som følger: Kapitel 1 oppsummerer bakgrunnen for og gjennomføringen av samt forslag og anbefalinger fra prosjektarbeidet. Kapitel 2 gir en oversikt over det kollektive busstilbudet i Aust-Agder. Kapitel 3 omhandler relevant lovverk og retningslinjer som er styrende for utforming og organisering av det kollektive transporttilbudet på ulike nivåer. I kapitel 4 presenteres en oppsummering av situasjonen når det gjelder tilgjengeligheten til det kollektive busstilbudet i Aust-Agder for ulike grupper funksjonshemmede vurdert opp mot visse indikatorer som er nærmere beskrevet i vedlegg 2. Dette kapitlet bygger på en konkret kartlegging av infrastruktur og bussmateriell i 3 av de mest benyttede bussrutene i fylket. Rapporten fra disse kartleggingene er relativt detaljerte og omfattende og følger derfor som vedlegg (vedlegg 3). Kapitel 5 bygger på samtaler med representanter for Statens vegvesen og de involverte kommunene. I kapitlet gis en oversikt over hvilke muligheter som foreligger for å bedre tilgjengeligheten til offentlig transport, og i hvilken grad de ulike virkemidler benyttes i dag. Kapitel 6 beskriver utfordringer man står overfor ved realisering av prosjektets visjon og mål. Videre er formulert strategier som er lagt til grunn for handlingsplanen. Aust-Agder fylkeskommune Side 2

7 Kapitel 7 inneholder prosjektgruppens anbefalinger til ulike aktører i kollektivtransportens reisekjeder, samt forslag til tiltak for bedre tilgjengelighet til busstilbudet i Aust-Agder. Tiltakene er mer detaljert beskrevet i vedlegg SAMMENDRAG Gjennom prinsippene for universell utforming ønsker myndighetene å legge til rette for at flest mulig skal kunne delta aktivt i samfunnslivet. Muligheten for å benytte offentlig kollektivtransport er ofte en forutsetning for dette. I denne rapporten presenteres noen anbefalinger og forslag til tiltak. Vi har prioritert de mest trafikktunge reisekjedene samtidig som reisekjedeperspektivet er lagt til grunn. Dette innebærer at mange av tiltakene i denne omgang dreier seg om Arendal og Arendalsområdet. Vi forutsetter imidlertid at arbeidet med tilrettelegging av kollektivtrafikken for økt tilgjengelighet skal gå over flere år og at tiltak i øvrige deler av fylket kommer som et resultat av dette. Kartleggingen som danner utgangspunkt for de tiltakene som er foreslått av prosjektgruppen viser at det på mange områder er tatt hensyn til tilgjengelighet når man har utformet infrastrukturen. Dette gjelder særlig busstopp og knutepunkter utformet de senere årene. Likevel er situasjonen i Aust-Agder i dag slik at mennesker med ulike funksjonshemminger ofte vil møte hindringer som gjør det vanskelig eller umulig å gjennomføre reiser fra et sted til et annet. Sett i et reisekjedeperspektiv 1 kan vi derfor konstatere at det er vesentlige mangler i infrastrukturen i forhold til tilgjengelighet for mange grupper, selv om deler av infrastrukturen er bra. Samtaler med representanter for bykommunene i Aust-Agder tyder på at krav til tilgjengelighet i reisekjeden har hatt forholdsvis lite fokus i kommunenes planlegging, og i liten grad er innarbeidet i kommunenes plansystemer og -prosesser. Det mangler målsettinger og prosedyrer og man er i stor grad avhengig av den enkelte planleggers kompetanse på området. Det synes heller ikke være klare rutiner for samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner, selv om slikt samarbeid i senere prosjekter i større grad faktisk har funnet sted Strategier I arbeidet med å gjøre kollektivtilbudet i Aust-Agder bedre tilgjengelig vil man møte utfordringer med hensyn til: Økonomi Kompetanse Kryssende behov og interesser Informasjon Ansvarsforhold I det videre arbeid med å gjøre kollektivtransporten mer tilgjengelig er det derfor viktig å gjennomføre tiltak ut fra et reisekjedeperspektiv som omfatter alle ledd i reisekjeden. 1 En reisekjede omfatter alle elementer i en reise fra start til mål. Se nærmere under definisjoner, pkt 4.1 Aust-Agder fylkeskommune Side 3

8 Med utgangspunkt i overordnede visjoner og mål for tilgjengelighet både i Nasjonal transportplan og i Aust-Agder fylkeskommune samt situasjonen i fylket, legger prosjektgruppen til grunn følgende strategier for det videre arbeid (jf kap 6.3 ): Koordinert prioritering av trafikktunge reisekjeder Kompetanseoppbygging Avveining av behov Styrking av kollektivtrafikkens image Informasjon og PR-tiltak Økt ressursinnsats Det er viktig at tilgjengelighet basert på prinsippene for universell utforming blir en integrert del av planprosessene hos aktørene som har han ansvaret for utforming av infrastrukturen for kollektivtransporten. I kapitel 7.1 gis en rekke anbefalinger for å ivareta dette. I kapitel 7.2 fremmes forslag vedr. endringer i regelverk og utvikling av standarder med sikte på å redusere flaskehalser i dagens transportsystem. 1.5 FORSLAG TIL TILTAK De utfordringer vedrørende tilgjengelighet som er beskrevet i denne handlingsplanen må løses i et langsiktig perspektiv. Tiltakene som foreslås i denne planen må derfor også sees på som en start på en serie av tiltak som må videreføres og følges opp i årene framover. Prosjektgruppen foreslår følgende tiltak for 2007: Tiltak Informasjon til reisende på bybuss Hovedansvarlig: Nettbuss Sør Tilrettelegging av reisekjeder fra bybuss 10 og 11 i Arendal Hovedansvarlig: Arendal kommune Opprusting av reisekjeden for bussrute 150 Arendal Risør Hovedansvarlig: Risør kommune Opplæringsprogram for bussjåfører Hovedansvarlig: Aust-Agder fylkeskommune Systemtiltak seminar Hovedansvarlig: Aust-Agder fylkeskommune PR-tiltak Hovedansvarlig: Nettbuss Sør Samlet kostnad kr kr kr kr kr kr Samlet kostnad kr Aust-Agder fylkeskommune Side 4

9 Samtlige av de foreslåtte tiltakene ligger etter prosjektgruppens vurdering innenfor kriteriene for BRA-programmets tilskuddsordning der det er avsatt en ramme på 50 mill. kr for Tilskuddsordningen dekker 75% av kostnadene. Det enkelte tiltak og forslag til finansiering av tiltakene er nærmere beskrevet i vedlegg VIDEREFØRING OG KOORDINERING AV PROSJEKTET Prosjektgruppen foreslår at det opprettes en felles referansegruppe for å følge opp og koordinere tiltakene foreslått i dette prosjektet samt planlegge nye tiltak i tråd med prosjektets mål og strategier. Referansegruppen bør spesielt påse at reisekjedeperspektivet ivaretas ved gjennomføringen og prioriteringen av tiltakene. Aust-Agder fylkeskommune Side 5

10 2. DET KOLLEKTIVE TRANSPORTTILBUDET I AUST-AGDER Aust-Agder har et variert tilbud innen kollektivtrafikken. Det gjelder først og fremst buss, tog, lokalbåter og drosjer. Nedenfor gis en kort gjennomgang av organiseringen av det kollektive transportsystemet for buss i fylket. Første del omhandler myndighetenes, fortrinnsvis fylkeskommunens, rolle som regulator for omfang og organisering av transporttilbudet. I andre del gis en beskrivelse av rutestrukturen og busstilbudet i fylket. 2.1 MYNDIGHETENES ROLLE I KOLLEKTIVTRAFIKKEN I Norge reguleres rutetrafikk med buss av bestemmelser i Yrkestransportloven med tilhørende forskrifter. Retten til å drive bussruter er etter denne loven knyttet til såkalte løyver. Et løyve gir innehaveren rett til drift av ruter innenfor ruteområdet, og gis for 10 år av gangen. Det er Aust-Agder fylkeskommune som regulerer rutetilbudet i fylket. Dette skjer gjennom tildeling av bussløyver og kjøp av busstjenester 2. I denne forbindelse er det viktig å presisere at kollektiv busstrafikk mellom fylker reguleres av staten, ved Samferdselsdepartementet. Det er per i dag syv rutebilselskaper som har løyver for rutetrafikk med buss i Aust-Agder. Dette er Birkeland Busser, Frolandsruta, Høvågruta, Nettbuss Sør, Risør og Tvedestrand Bilruter, Setesdal Bilruter og Telemark Bilruter. Fylkeskommunens kjøp av busstjenester er begrunnet i behovet for å sikre et tilfredsstillende busstilbud i fylket, og er nødvendig for at det skal være bedriftsøkonomisk lønnsomt for rutebilselskapene å inneha bussløyvene. Per i dag mottar alle lokalruter i fylket tilskudd, samt ruter mellom Aust-Agder og Kristiansand. Fylkeskommunen har i dag frihet til fastsettelse av kontraktsform og retningslinjer for tildeling av dette tilskuddet. Ved siden av ordinær transport av passasjerer utfører selskapene også skoleskyss, som regel integrert i rutetrafikken. Etter Opplæringsloven er organisering av skoleskyss både til grunnskole og videregående skoler et fylkeskommunalt ansvar. Ytelsen fra fylkeskommunen beregnes i prinsippet som differansen mellom kostnader og inntekter i trafikken. 2.2 RUTESTRUKTUREN I FYLKET Rutestrukturen for buss innen fylket kan deles inn i følgende fem ruteområder: E 18 I kystkommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør bor om lag 80 prosent av fylkets befolkning. Gjennom disse kommunene går også fylkets viktigste vei, E- 18. Denne inngår i hovedsatsningsområdet for kollektivtransport i fylket. Busstilbudet mellom Arendal og Kristiansand defineres i stor grad som ekspressbuss. Disse avgangene kjennetegnes av høy frekvens i begge retninger, stram ruteplan, hurtig framføring og få stopp - i hovedsak ved befolkningskonsentrasjoner og knutepunkter. Rutene kjøres i hovedsak av Nettbuss Sør. 2 Kontraktsformen som benyttes i Aust-Agder fylkeskommune i dag er kvalitetskontrakter etter nettoavtale prinsippet(inntektsansvaret ligger hos selskapene). Kontraktsformen skal gjennomgås til Aust-Agder fylkeskommune Side 6

11 Setesdal Ruteområdet i Setesdal betjenes i hovedsak av Setesdal Bilruter og omfatter følgende ruter: Kristiansand-Evje Kristiansand Hovden - Haukeli Arendal Evje (- Hovden - Haukeli) Lokal- og skoleruter i kommunene Bykle, Valle, Bygland, Iveland og Evje og Hornnes Vestregionen Ruteområdet i vestregionen omfatter følgende ruter: Kristiansand - Høvåg Kristiansand - Lillesand (utenom stamruten) Kristiansand - Birkeland Lokal- og skoleruter i kommunene Lillesand og Birkenes. Rutene kjøres av Høvågruta, Nettbuss Sør, Birkeland Busser og Setesdal Bilruter. Arendal/Grimstad/Froland Ruteområdet i Arendalsområdet omfatter regional- og lokalruter samt bybusser i kommunene Grimstad, Froland og Arendal. For Arendalsområdet er det etablert et linjerutesystem med følgende tre linjer: Linje 1. Grimstad Arendal - Eydehavn Linje 2. Rygene Arendal - Tromøy vest Linje 3. Hisøy Arendal - Tromøy øst I tillegg til disse linjene kommer bybusser og lokale ruter i Arendal, Grimstad og Froland. Rutene kjøres i dag av Nettbuss Sør, Frolandsruta, Setesdal Bilruter og Risør og Tvedestrand Bilruter. Østregionen Ruteområdet i Østregionen omfatter regional- og lokalruter i kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli, samt ruten Arendal - Åmli - Vest-Telemark. Relevante ruter er lagt opp på en slik måte at de korresponderer i størst mulig grad med stamruten på E18. Rutene kjøres av Risør og Tvedestrand Bilruter, Telemark Bilruter og Nettbuss Sør. I tillegg betjenes Aust-Agder av to fjernruter ut av fylket. Disse rutene drives i prinsippet kommersielt uten tilskudd fra fylkeskommunen. Kristiansand Arendal - Oslo. Ruten betjenes av selskapene Lavprisekspressen, Nettbuss Sør og Konkurrenten. Aust-Agder fylkeskommune Side 7

12 Kristiansand Arendal Porsgrunn - Sarpsborg. Ruten betjenes av Nettbuss Sør. I tillegg til bussrutene kommer NSBs togtilbud på Sørlandsbanen og Arendalsbanen. Flybussen mellom Arendal og Kjevik er delvis integrert i ruten Arendal Kristiansand, men drives i prinsippet på kommersiell basis. Aust-Agder fylkeskommune Side 8

13 3. LOVVERK OG RETNINGSLINJER I FORHOLD TIL TILGJENGELIGHET 3.1 OVERSIKT Det finnes et omfattende regelverk som er relevant i forhold til prosjektets tema på flere nivåer: EU-direktiv 2001/85/EF (Bussdirektivet) EU-direktiv 2004/17/EF (Offentlige anskaffelser) Vegloven med tilhørende vegnormaler og håndboken Veg- og gateutforming. Vegtrafikkloven med tilhørende kjøretøyforskrift Yrkestransportloven med relevante forskrifter Folketrygdloven Kvalitetshåndbok for kollektivtrafikken i Aust-Agder Plan og bygningsloven 3.2 RELEVANT EUROPEISK REGELVERK Hensikten med europeisk regelverk er i hovedsak å etablere felles rammebetingelser, slik at man kan oppnå felles europeiske mål, eksempelvis et felles indre marked. Europeisk regelverk kommer hovedsakelig i form av direktiver. Direktiver er bindende "i sin målsetting" men nasjonale myndigheter har frihet til å avgjøre hvordan direktivets regler skal gjennomføres i nasjonal rett. Plikter og rettigheter for borgere og bedrifter inntrer i utgangspunktet først ved nasjonal gjennomføring av direktivet. Direktiver er kun relevant for Norge dersom de er omfattet av EØS-avtalen. For vårt arbeid er det to direktiver av særskilt interesse, EUs bussdirektiv og et av direktivene som regulerer offentlige anskaffelser. EUs bussdirektiv stiller krav om at alle nyregistrerte busser i klasse 1 (bybusser) skal være tilgjengelige for bevegelseshemmede, medregnet rullestolbrukere. I direktivet stilles det bl.a. spesifikke krav til trinn, innstigningshjelpemidler, sitteplasser og festeanordninger mv. Eksempelvis kreves det at nye busser skal installere ramper og det skal være kontrastfarger inne i bussen og være satt av plass til førerhund. For busser i klasse 2 ( forstadsbusser ) og klasse 3 ( turbusser/ekspressbusser ) kan medlemslandene selv velge om kravene i direktivet skal gjennomføres i nasjonalt lovverk. For gjennomføring av direktivet i norsk lov vises det til omtalen nedenfor om kjøretøyforskriftene. EUs reviderte lovgivning om offentlige innkjøp av februar 2004 styrker hensynet til tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Direktivene åpner for at offentlige myndigheter kan stille sosiale krav, bl.a. til universell utforming av produktene. Det er under utarbeidelse et lovforslag om internasjonale rettigheter og forpliktelser for busspassasjerer i EU. Disse kan sammenlignes med rettighetene og foreslåtte rettigheter for internasjonale tog- og flypassasjerer. Et konkret lovforslag ligger imidlertid et stykke fram i tid. Aust-Agder fylkeskommune Side 9

14 3.3 RELEVANTE NASJONALE LOVER OG FORSKRIFTER Nedenfor gis det en omtale av relevante nasjonale lover, forskrifter og retningslinjer som har betydning for økt tilgjengelighet og universell utforming i kollektivtrafikken. Utøvende myndighet på området kollektiv transport er fordelt på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Omtalen i dette avsnittet følger denne ansvarsfordelingen Statlig nivå Statens rolle er i stor grad knyttet til Statens vegvesens utøvende myndighet ved praktisk gjennomføring av den fysiske infrastrukturen knyttet til bussrutene. For eksempel gjelder dette ansvaret for selve byggingen av veger, bussholdeplasser og terminaler. Statens vegvesen har ansvar for infrastruktur for kollektivtrafikken på stamveger og fylkesveger. Staten har også reguleringsmyndighet for ekspressbusser. I tillegg er staten viktig som godkjenningsmyndighet for transportmidlene som benyttes i Norge. Viktig regelverk i denne forbindelse er vegloven, vegtrafikkloven og yrkestransportloven. I vegloven hjemles utarbeidelse av vegnormaler. Vegnormalen gir anvisning på utforming av gate- og trafikkarealer, skilter, informasjon, trapper, ramper, kollektivterminaler, holdeplasser mm. Vegnormalene benyttes ved utforming av alle stam- og riksveganlegg og brukes også i stor grad ved planlegging og utbygging av fylkesveger og kommunale veger. Utfyllende bestemmelser i vegnormalene er fastsatt i håndboken Veg- og gateutforming. I vegtrafikkloven er Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøysforskriften) hjemlet. Forskriften fastsetter bestemte tekniske krav for kjøretøy som skal brukes til løyvepliktig transport av funksjonshemmede. Forskriften inneholder spesifikke krav til hvordan kjøretøyet skal være utstyrt, herunder nødutganger, festeanordninger for rullestoler, rampe, skinne eller heis m.m. Kjøretøykravene i det ovennevnte bussdirektivet er også gjennomført i kjøretøyforskriftene fra 13. februar Kravene er obligatorisk for alle busser i klasse 1 som registreres etter denne dato. Samferdselsdepartementet har i denne forbindelse utarbeidet en veileder om universell utforming av bussmateriell. Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (Yrkestransportloven) gir Samferdselsdepartementet konsesjonsmyndighet for løyver til ekspressbusstrafikk mellom fylkene. Fra 1. april 2006 er det stilt krav om å tilpasse materiellet slik at bussene blir tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne, eller ved å ha et serviceopplegg som ivaretar denne gruppens behov. Kravet gjelder samtlige ekspressbusser uavhengig av om vilkåret er gitt ved løyvetildeling 3. Folketrygdloven hjemler blant annet grunnstønad, bilstønadsordningen, hjelpemidler generelt og regler om klageadgang. Grunnstønad kan ytes blant annet på grunn av ekstrautgifter til transport, arbeid eller opplæring. Bilstønadsordningen gir støtte til kjøp og eventuelt spesialtilpasning av bil. Det arbeides for tiden med en egen lov mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), som skal gjelde generelt på alle samfunnsområder. Loven vil trolig styrke funksjonshemmedes rettigheter, og vil stadfeste juridisk, begreper som tilgjengelighet, tilrettelegging og universell utforming. 3 Rundskriv N-2/2006 se Aust-Agder fylkeskommune Side 10

15 3.3.2 Fylkeskommunalt nivå Rammene for den praktiske gjennomføringen av bussystemet i fylket som tilbudets omfang, frekvens, takst osv. bestemmes ut fra rammer gitt i økonomiplaner, budsjetter og gjennom forhandlinger og avtaler med rutebilselskapene. Det juridiske grunnlaget for fylkeskommunens arbeid er hjemlet i følgende regelverk og retningslinjer: Yrkestransportloven med tilhørende forskrifter regulerer forhold rundt lokal kollektivtransport med bl.a. buss. Retten til å drive bussruter er etter denne loven knyttet til såkalte løyver. Et løyve gir innehaveren rett til drift av ruter innenfor et gitt område, og gis for 10 år av gangen. Fylkeskommunen kjøper busstjenester av operatører som reguleres av kontrakter av ulike typer. I forslag til revidert lov om offentlig innkjøp er det foreslått å ta inn bestemmelser om universell utforming i loven om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter, deriblant forsyningsforskriften 4. Loven forventes å tre i kraft i 1. januar Det er også utarbeidet en veileder som utdyper hvordan man kan spesifisere krav om universell utforming ved utlysninger. Hensikten med veilederen er at universell uforming kan integreres i planlegging og gjennomføring av offentlige anskaffelser. Aust-Agder fylkeskommune har utarbeidet en kvalitetshåndbok for kollektivtrafikken i Aust-Agder. Håndboken er et styringsverktøy og definerer de kvalitetskrav kollektivtransporten skal styres etter Kommunalt nivå Kommunene har ansvaret for den kollektive infrastruktur på kommunale veger og har ansvar for en betydelig del av rammene for den fysiske infrastrukturen for både det lokale busstilbudet og for de regionale bussene. Rammene for den fysiske infrastrukturen settes i stor grad gjennom kommunenes reguleringsplaner. Følgende regelverk er sentralt i denne forbindelse: Plan og bygningsloven legger føringer for kollektivtrafikken fordi veger, holdeplasser og kollektivtransportterminaler faller inn under byggeforskriftene. Byggeforskriftene har bestemte regler om tilgjengelighet for bevegelseshemmede og orienteringshemmede til alle offentlige bygg. Reglene gjelder ved nybygg og ved større ombygginger av eksisterende bygg. 4 Rettstilstanden ved bruk av offentlig kjøp av transporttjenester er per i dag noe uklar. Bruk av offentlig anbud kan tolkes som en mulighet, men ikke som et absolutt krav ved kjøp av offentlige transporttjenester. Aust-Agder fylkeskommune Side 11

16 4. KARTLEGGING AV HINDRINGER FUNKSJONSHEMMEDE KAN MØTE VED BRUK AV KOLLEKTIV BUSSTRANSPORT I AUST-AGDER 4.1 BEGREPSAVKLARING Funksjonshemmede Funksjonshemming 5 : Funksjonshemming oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Funksjonshemmede deles inn i følgende tre grupper: 1. Orienteringshemmede 2. Bevegelseshemmede 3. Miljøhemmede Orienteringshemmede kan for eksempel være syns- og hørselshemmede, dyslektikere, mennesker med kognitiv funksjonsnedsettelse, utviklingshemmede med flere. Bevegelseshemmede kan for eksempel være personer med fysiske funksjonshemminger, samt hjerte- og lungesyke. Miljøhemmede kan for eksempel være astmatikere og allergikere. Tilgjengelighet: Et samfunn er tilgjengelig når det fysiske miljøet er utformet slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta på felles samfunnsarenaer Definisjoner Deltasenteret har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utarbeidet en rapport (juni 2006) om tilgjengelighetsindikatorer i reisekjeden. I Deltasenterets rapport defineres følgende begreper: Reisekjede: Dekker reisen fra start til mål. De ulike ledd i reisekjeden er planlegging av reisen, bestilling av billett, å komme til holdeplassen, finne holdeplassen og kunne bruke den etter hensikten og selve transportmiddelet; buss, taxi, tog, trikk, bane, båt og fly. Reise: En reise kan være lang eller kort, gjøres ofte eller sjelden. Her dekker begrepet reise alle former for reise en kan foreta. De fleste av oss stiller imidlertid større krav til effektivitet når det gjelder reiser vi foretar hver dag. Indikator: En indikator er et virkemiddel som brukes for å dokumentere status og måle en utvikling. Indikatorer skal forenkle og kvantifisere saksområdet og kunne kommunisere status og etter hvert utvikling innenfor området. Målgruppe: Indikatorenes målgruppe er alle tre forvaltningsnivå (stat, fylkeskommune og kommune) og det operative nivå, det vil si dem som har ansvar innenfor de ulike felt. 5 Definisjonen er hentet fra St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmede barrierer. Aust-Agder fylkeskommune Side 12

17 Tilgjengelighet: Kollektivtransporten er i dag i liten grad brukbar for mange mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Økt tilgjengelighet til kollektivtransporten er et mål, i tråd med det femte hovedmål for transportpolitikken. Tilgjengelighet forstås her som tilgjengelighet for alle, i så stor utstrekning som mulig Tilgjengelighetsindikatorer For å kunne vurdere og kartlegge tilgjengeligheten i de ulike deler av reisekjeden er det utviklet et sett av tilgjengelighetsindikatorer 6. Målet med indikatorene er å identifisere hvilke hindringer mennesker med forskjellig type funksjonshemming kan møte ved bruk av kollektiv busstransport. Indikatorene er delt opp i temaer, som er basert på elementene en reise er bygd opp av: Informasjon (før og under reisen) Atkomstveg til/fra på/avstigningssted Billettering Terminal/holdeplass Transportmiddel. I vedlegg 2 redegjøres for det sett av indikatorer som er lagt til grunn for kartleggingen i dette prosjektet. I kapitel 4.5 er gitt et resymé av kartleggingene i forhold til de valgte tilgjengelighetsindikatorene. 4.2 VALG AV RUTER FOR KARTLEGGING Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av kartleggingsrutene: Størst mulig samfunnsmessig nytte. Dette tolkes til at kartleggingen konsentreres om trafikktunge knutepunkt og strekninger med en relativt høy andel reisende med funksjonshemning. Ruter som er representative for fylket. Dette tolkes til at kartleggingen også bør ha en viss geografisk spredning. Fokus på hele reisekjeden. Dette tolkes til at kartleggingen bør konsentreres om noen få ruter, men at de valgte reisekjeder kartlegges i flere ledd. Fra Nettbuss Sør innhentet vi statistikk over antall reisende på aktuelle ruter. Det finnes ingen statistikk på andelen av funksjonshemmede som benytter de ulike bussrutene. I mangel av dette fikk vi opplysninger om andelen betalte honnørbilletter 7 på de ulike strekningene. Tabellen nedenfor gir en oversikt over dette: 6 Indikatorene er utviklet av Deltasenteret 7 Honnørbilletter dekker mange grupper funksjonshemmede samt eldre mennesker, som også vil fra nytte av eventuelle tiltak for å bedre tilgjengeligheten. Omfanget av honnørbiller er en den best tilgjengelige indikasjon på grupper som har begrenset tilgjengelighet til busstilbudet. Aust-Agder fylkeskommune Side 13

18 Rute Type Totalt antall reisende i 2005 Honnør i antall 2005 Honnør i % Bybuss Arendal ,7 11 Bybuss Arendal ,7 10 Bybuss Arendal ,2 14 Bybuss Arendal ,4 42 Bybuss Grimstad ,2 12 Bybuss Arendal ,6 3 Linjebuss ,5 2 Linjebuss ,2 41 Bybuss Grimstad ,1 1 Linjebuss ,7 150 Lokalbuss ,9 5 TIME-ekspressen ,8 Ut fra prinsippene ovenfor og foreliggende statistikk ble det bestemt at følgende ruter skulle inngå i kartleggingen: Busslinje 10 og 11 i Arendal Rute 150 Arendal Risør Rute 5 Kristiansand Arendal I tillegg har vi sett på forholdene for de to båtrutene som anløper Tyholmen i Arendal. 4.3 RAPPORTER FRA KARTLEGGINGEN Følgende strekninger er kartlagt: Rapport fra kartlegging av strekningene bybuss 10 (Arendal Grasåsen - Arendal) og bybuss 11 (Arendal Solåsen - Arendal) Rapport fra kartlegging av bussrute 150 Arendal Risør via Tvedestrand Rapport fra kartlegging av bussrute 5 Arendal Kristiansand Rapport fra kartlegging av båtruter i Arendal. For detaljer og bilder fra kartleggingene vises til egen rapport, vedlegg GENERELT INNTRYKK FRA KARTLEGGINGEN Transportmidlene som dekker de ovennevnte rutene er enten bybusser eller regionale busser. Bybussene skal i følge Nettbuss tilfredsstille kravene i EUs bussdirektiv. Direktivet setter en minstestandard for bussene. Bussene er godt tilpasset bevegelseshemmede, mens de i mindre grad er tilpasset de orienteringshemmede. Det er ikke krav om at regional- og ekspressbusser skal tilfredsstille bussdirektivet. Disse bussene er i liten grad tilpasset funksjonshemmede. Spesielt er adkomsten til bussene for bevegelseshemmede svært vanskelig. Informasjon om rutetidene før reisen er tilgjengelig på eller på telefonnr Når det gjelder informasjon under reisen har bussene tydelige og lettleste skilt foran på bussen. Det er imidlertid ikke krav til audiovisuell informasjon på bybussene, og bussjåførene gir vanligvis heller ikke beskjed om stoppestedene verken på bybussene, eller regionalrutene. Aust-Agder fylkeskommune Side 14

19 Vårt inntrykk er at de nye holdeplassene er brukbare med hensyn til tilgjengelighet. De virker godt planlagte, men bruk av en felles standard for utforming etterspørres. De nye holdeplassene har etter vår vurdering en tilfredsstillende standard når det gjelder bevegelseshemmede. Disse holdeplassene er opphøyde med kantlinjer, har leskur, busslomme med lang innkjøring, kort utkjøring og hensiktsmessig adkomst til holdeplassene. Inntrykket på noen av holdeplassene ødelegges imidlertid av små detaljer som ikke er ivaretatt, f eks høye kanter inn til leskur eller til trafikkøy. Dette kan tyde på manglende forståelse for problemstillingen hos noen av aktørene og/eller manglende oppfølging fra byggherre. De nye holdeplassene er i mindre grad tilpasset de orienteringshemmedes behov. Mange holdeplasser mangler taktil merking der bussen stopper (stoppelinjer), ledelinjer mellom leskur og stoppelinje og busstabeller som er lett leselig. Mange holdeplasser mangler navn og nesten alle mangler navneskilt. De gamle holdeplassene er dårlige med hensyn til tilgjengelighet. Hensyn til tilgjengelighet er i liten grad tatt med ved utformingen av disse holdeplassene. Flere av holdeplassene er plassert på lite egnede steder, som i svinger, ved fartsdumper og i bakker. Holdeplassene er ofte nedslitte og har åpenbare mangler, eksempelvis leskur, vanskelig lesbare eller uoversiktlige tidtabeller, opphøyning osv. Noen av holdeplassene kommer i konflikt med andre behov, som parkeringsplass for nærliggende virksomhet og plassering av postkassestativ. Adkomst til de gamle holdeplassene er ofte vanskelig ved at man må krysse sterkt trafikkert veg uten tilgang til gangfelt, overgang eller undergang. De tradisjonelle rutebilstasjonene i fylket er - med unntak av Arendal og til dels Grimstad - relativt dårlig tilrettelagt for funksjonshemmede, særlig for orienteringshemmede. De er lite oversiktlige, og mangler tilstrekkelig opphøyning og lettleselige busstabeller. Alle rutebilstasjonene mangler stoppelinjer, ledelinjer og annen taktil merking. De tradisjonelle rutebilstasjonene er imidlertid langt mindre sentrale i det kollektive transportsystemet enn tidligere og erstattes i økende grad av gateterminaler og nye knutepunkter i utkanten av bykjernene. 4.5 RESYMÉ AV KARTLEGGINGENE I FORHOLD TIL TILGJENGELIGHETSINDIKATORENE I vedlegg 2 er redegjort for et sett av indikatorer som er lagt til grunn ved kartleggingen. Valg av indikatorer bygger på Deltasenterets rapport (juni 2006) utarbeidet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Nedenfor sammenlignes situasjonen i de rutene vi har kartlagt med de ulike indikatorer for tilgjengelighet. Aust-Agder fylkeskommune Side 15

20 4.5.1 Informasjon før og under reisen Indikatorer: - Informasjon om holdeplasser og knutepunkt og holdeplassers beskaffenhet tilgjengelig via tlf og internett - Om rutetider tilgjengelig via tlf og inter-nett - All relevant informasjon om rutetider og transportmiddel er allment tilgjengelig. Dette betyr at informasjonen kan bearbeides og tolkes av passasjeren. - All nødvendig informasjon gis audiovisuelt. Situasjon på kartlagte ruter: - Nei iflg ruteopplysningen 177 opplyser man så godt man kan om dette ut fra tilfeldig lokalkunnskap, men det er ikke systemer eller rutiner for dette. - Ja tlf 177, internett agder.no - Det er som hovedregel oppslag eller informasjonstavler på rutebilstasjoner og knutepunkt. Kvaliteten og tilgjengeligheten på informasjonen varierer fra svært dårlig til meget bra. - En del holdeplasser har tidtabeller som er OK for personer med normalt syn og leseferdigheter. Svært mange holdeplasser mangler informasjon om rutetider. - På bussene er det normalt lagt ut rutetabeller. Det gis normalt ingen opplysning om hvilket stopp man kommer til. De fleste busstopp er ikke merket med navn Atkomstveg Indikatorer: - Vegen har en generell høy kvalitet, slik at den ikke medfører vesentlige vanskeligheter for den reisendes tilgjengelighet til reisekjeden. Eksempelvis bør vegens underlag være av jevnt og sikkert materiale. Den bør være trygg og sikker for gående, gangbanen bør være uten fysiske hindringer, som nivåspring. Stigningsforholdet bør ligge innenfor anbefalte normer. Situasjon på kartlagte ruter: - Atkomstveiene er generelt bra ved de viktigste knutepunktene og holdeplassene langs E-18, riks- og fylkesveger. Det er i de fleste tilfeller gjort tiltak for å ivareta dette, men ofte hindres adkomsten av små detaljer som f. eks høye kanter eller nivåforskjeller. Langs E18 er kryssing av trafikkert veg et problem noen steder. - Langs rute 10 og 11 i Arendal er atkomstveiene i de fleste tilfeller slik at de hindrer tilgjengeligheten til transporten. Dette skyldes et vidt spekter av faktorer fra topografi/bratte gangveger, mangel på fortau, hindrende kanter, dårlig vedlikehold og uheldig plassering av buss-stopp. Aust-Agder fylkeskommune Side 16

21 4.5.2 Atkomstveg (forts.) Indikatorer: - Vegen har fasiliteter som muliggjør reise for funksjonshemmede, eksempelvis ledelinjer, ikke for høye fortauskanter og belysning som ikke blender. Holdeplassen bør også være lett å finne og tydelig merket. - Eksterne faktorer som vanskelig- eller umuliggjør reisen. Bl.a. kan allergifremkallende planter ved veien ha en slik effekt, og bør fjernes Situasjon på kartlagte ruter: - Nye busstopp og terminaler er bra når det gjelder å unngå høye kanter. Det er tydeligvis lagt vekt på å unngå høye kanter i tilknytning til de fleste bussstopp, men ofte gjenstår én eller flere hindringer. - Ingen terminaler eller buss-stopp på de kartlagte rutene har ledelinjer for blinde. - Dette er vanskelig å vurdere, men adkomstveienes omgivelser antas som hovedregel å være i orden i forhold til denne indikator Billettering Indikatorer: - Bestilling og kjøp: - Tjenesten er allment tilgjengelig og tilbys gjennom flere salgskanaler som ikke forskjellsbehandler. Dette innebærer at det er mulig å kjøpe billetter på ulike måter (Internett, skranke, telefon osv.), uten at det er forskjeller i pris eller tilbud. Systemet bør også være enkelt og intuitivt å bruke. - Den fysiske infrastrukturen begrenser ikke tilgjengeligheten til tjenesten. Plassering og utforming av billettmaskinene er slik at de er lette å finne og kan nås og benyttes av passasjerer med ulik størrelse og ulikt funksjonsnivå. Validering: - Valideringssystemet er tilgjengelig for alle, også for synshemmede. - Den fysiske infrastrukturen muliggjør validering for alle. For eksempel kan valideringssystemet på transportmiddelet plasseres i en høyde alle kan nå. Situasjon på kartlagte ruter: - Kort kan kjøpes på bussene og hos Vest- Agder kollektivtrafikk og kan fornyes på bussterminalene. - Billetter kan kun kjøpes på bussene. Tilgjengeligheten begrenses av bussens utforming, se under transportmiddel. - Bevegelseshemmede vil være avhengig av hjelp fra ledsager eller å bli oppsøkt av sjåfør for å kunne løse billett på buss. - Siden valideringssystemet i stor grad er integrert med billettmaskinene vil tilgjengeligheten til dette være som beskrevet over. Aust-Agder fylkeskommune Side 17

22 4.5.4 Bygningsmasse og transportinfrastruktur på stasjon/ holdeplass/ terminal Indikatorer - Stasjonen/holdeplassen/ terminalen er i samsvar med gjeldende bygningstekniske krav og standarder. For eksempel eksisterer det trinnfri adkomst til bygningsmassen og er eventuelle toaletter tilgjengelige for rulle-stolbrukere og synshemmede. Situasjon på kartlagte ruter - Dette er med noen unntak ivaretatt. - Rullestolrampe i Tvedestrand mangler rekkverk. - Bygningen er utformet på en slik måte at det er lett for alle å finne fram til viktige målpunkter. For eksempel bør det være taktile og visuelle ledelinjer. Eventuelle monitorer er plassert i riktig høyde. - Transportinfrastrukturen, dvs. plattformer og kanter, er utformet på en slik måte at de bidrar til tilgjengelighet til transportmiddel. For eksempel bør ikke avstanden mellom transportmiddel og kant overstige 5 cm horisontalt og 2 vertikalt og adkomsten til plattformene bør være trinnfri. - Transportinfrastrukturen er utformet på en oversiktlig måte. Eksempelvis bør det være taktil og visuell varsling av perrongkant. - Dette er som hovedregel ikke ivaretatt. - Dette er som hovedregel ivaretatt der det er fortau på aktuell veg/vegside. Der det ikke er fortau er det bare unntaksvis laget forhøyede buss-stopp. - Dette er ivaretatt ved nye terminaler og busstopp. På gamle opphøyde busstopp er dette som regel markert ved kantstein. - Mange av holdeplassene mangler eller har dårlig vedlikeholdte leskur - Elementene på holdeplassene virker ofte tilfeldig plassert i forhold til hverandre (stoppskilt, leskur) Aust-Agder fylkeskommune Side 18

23 4.5.5 Transportmiddel Indikatorer Situasjon på kartlagte ruter - Bussene tilfredsstiller gjeldende nasjonale krav. For eksempel bør bussene tilfredsstille tilgjengelighetskravene i tråd med EU-direktiv 2001/85/EF. - Tilfredsstiller andre krav som audiovisuell informasjon ved ombordstigning, trinnfri adkomst inne på transportmiddelet og mulighet for innfesting av rullestol. - Alle bybussene på kartlagte ruter tilfredsstiller disse kravene. - Bussene på regionalrutene har dårlig tilgjengelighet. - Ikke audiovisuell informasjon. - Bybussene i Arendal har trinnfri adkomst i første halvdel av bussen og mulighet for innfesting av rullestol - Kompetansekrav til personalet. Eksempelvis om personalet har fått opplæring i bruk av eventuelt påstigningshjelpemiddel - Ikke undersøkt 4.6 OPPSUMMERING OG SITUASJONSVURDERING Dette er bra! Kartleggingen viser at det er gjort mange tiltak og bestrebelser på å legge forholdene til rette for funksjonshemmede som ønsker å benytte det kollektive Godt eksempel 1: busstilbudet i Aust-Agder. Dette har gitt som resultat at: De mest brukte busstoppene langs E-18 og ved riksveger har busslomme og bra utforming, og grei adkomst til/fra En del viktige knutepunkter (Arendal sentrum, Harebakken terminal i Arendal og Borkedalen terminal i Lillesand) har den senere tid blitt oppgradert til en bra standard med god tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Ved utforming av ovennevnte knutepunkter er funksjonshemmedes organisasjoner trukket inn i planleggingen. Busstoppene ved Harebakken senter er gode eksempler på tilgjengelig infrastruktur: Gode lange busslommer Markert stoppelinje God adkomst til og fra nærliggende handelssenter, kontorbygg og forsamlingslokale ingen hindrende kanter Hensiktsmessig leskur God estetisk utforming Aust-Agder fylkeskommune Side 19

24 Godt eksempel 2: Praktisk talt alle bybusser og forstadsbusser i Arendal er tilrettelagt for orienteringsog bevegelseshemmede (laventrè, rampe, senkbar, plass for rullestol med festeanordning, og taktil merking). Bybussene i Arendal er laventrebusser og har rampe for å lette adkomsten for bevegelseshemmede. Innvendig er det plass til 2-3 rullestoler og forskriftsmessig festeanordning for disse, samt merking for synshemmede Dette bør bli bedre! På grunnlag av de valgte indikatorer for god tilgjengelighet og kartleggingen som er gjennomført kan følgende hindringer karakteriseres som typiske for orienteringshemmede og bevegelseshemmede som ønsker å benytte seg av det kollektive busstilbudet i Aust-Agder: Typiske hindringer for: Ledd i reisekjeden Orienteringshemmede Bevegelseshemmede Informasjon før og under reisen Kan få informasjon om rutetider pr tlf (177). Oppslag og internettsider ikke tilrettelagt for synshemmede. Informasjonen om rutetider tilgjengelig som for andre reisende. Adkomstvei til busstopp Normalt ikke muntlig informasjon om stoppested på bussen. Ingen ledelinjer Finnes ikke informasjon om hvilke på/avstigningssteder og bussruter som er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Mange bratte gangveger, til dels dårlig underlag, høye kanter. Busstopp/holdeplass /terminal Manglende systematikk i plassering av leskur, skilt mv. Ikke taktile ledelinjer. Mange busstopp mangler opphøyning eller rampe. Bussen Manglende kontrastfarger, taktil merking. Bybussene er bra, mens busser på regionale ruter har 2-3 trinn og ingen heis. Aust-Agder fylkeskommune Side 20

25 Forbedringsmulighet 1: Mange busstopp er bra utformet, men ofte er det likevel bagateller som hindrer tilgjengeligheten. Her er det blitt en unødvendig grop og kant mellom leskuret og holdeplassen: Forbedringsmulighet 2: Ikke særlig fristende for bevegelseshemmede å bruke denne bussen til Kristiansand. Aust-Agder fylkeskommune Side 21

26 5. BRUK AV VIRKEMIDLER FOR BEDRE TILGJENGELIGHET I forbindelse med prosjektet er det avholdt møter med representanter for kommunene og Statens Vegvesen for å få en oversikt over hvilke retningslinjer og prosedyrer som er styrende for planlegging og utforming av infrastruktur for kollektivtrafikk, og i hvilken grad aktørene benytter seg av de virkemidlene som finnes. Dette kapitlet bygger bl a på disse samtalene. 5.1 OVERORDNEDE PLANER OG STRATEGIER I hovedsak styres Vegvesenet prioriteringer gjennom Samferdselsdepartementets styringssignaler, dvs. årlige tildelingsbrev og påfølgende etatsmøter mellom departementet og etaten. Målsettingene og resultatkravene i tildelingsbrevet setter rammene for etatens arbeid. Tilgjengelighet har blitt erklært som et av hovedmålene i transportpolitikken og vil trolig medføre at tilgjengelighet i større grad innarbeides som selvstendig mål i styringsdialogen mellom departementet og Vegvesenet. Dette vil trolig få konsekvenser for etatens overordnede planer og strategier, og på lang sikt endre Vegvesenets arbeidsmetoder og kompetanse når det gjelder universell utforming. Fylkeskommunen er pålagt å utarbeide fylkesplaner. Fylkesplanene består av mål og langsiktige retningslinjer for utviklingen i fylket. Fylkesplanen legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og vil være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket. Fylkesplanene er derfor viktige styringsdokumenter for fylkeskommunen i saker som berører kollektivtrafikken i Aust-Agder. Tilgjengelighet er ikke tatt inn som konkret målsetting eller strategi i fylkesplanen for Aust-Agder. Universell utforming er imidlertid i gjeldende fylkesplan lagt til grunn som bærende element i fylkeskommunens planarbeid, og det forutettes at universell utforming blir lagt til grunn for all offentlig planlegging i fylket. Rammene for kommunene settes i hovedsak av plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter, samt de årlige finansielle overføringene over statsbudsjettet. Plan- og bygningsloven setter krav om at det utarbeides overordnede planer, kommuneplaner. Formålet med kommuneplanene er å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor kommunens områder. Disse planene skal inneholde mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Kommuneplanen legges derfor sterke føringer for den enkeltes kommunes prioriteringer. Det er få kommuner i Aust-Agder som har innarbeidet målsettinger om tilgjengelighet i sine gjeldende kommuneplaner. 5.2 REGULERINGSPLANER OG ANDRE VIRKEMIDLER Vegvesenet har, sammen med den aktuelle kommunen, ansvaret for at det utarbeides reguleringsplaner ved utbygginger av riks- og fylkesveger med tilhørende infrastruktur. En reguleringsplan er en detaljplan med tilhørende bestemmelser som regulerer utnytting og vern av grunn, vassdrag, sjøområder, bebyggelse og det ytre miljø i bestemte områder i en kommune. Følgende forskrifter er relevante: I forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk er det tatt inn bestemmelser om generelle krav 8 til brukbarhet. 8 Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at enhver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede. Aust-Agder fylkeskommune Side 22

27 I forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven er tatt inn bestemmelser om vurdering av hvorvidt virkninger kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester. Plan- og bygningsloven er under revidering. Det ligger an til at Universell utforming skal inn som formålsparagraf i loven, bedre medvirkningsgrunnlag og tydeligere beskrivelse av muligheten for bestemmelser i planer. Det er Aust-Agder fylkeskommune som setter rammene for den praktiske gjennomføringen av bussystemet i fylket. Tilbudets omfang, frekvens, takst osv. bestemmes ut fra rammer gitt i økonomiplaner, budsjetter og gjennom forhandlinger og avtaler mellom fylket og rutebilselskapene. Retten til å drive bussruter er etter yrkestransportloven knyttet til såkalte løyver. Gjeldende løyver ble inngått mellom fylkeskommunen og de aktuelle busselskapene i 2003, og gjelder fram til og med I kontraktene med busselskapene er det imidlertid tatt inn en klausul om at løyvene kun kan endres i løyveperioden etter vedtak i fylkestinget. Kommunene har ansvaret at det utarbeides reguleringsplaner ved utbygginger av kommunale veger med tilhørende infrastruktur iht regelverket nevnt ovenfor. Kommunene benytter seg i liten grad av handlingsrommet som det ovennevnte regelverket gir i sine reguleringsplaner og prosesser. 5.3 TEKNISKE FORSKRIFTER Statens vegvesen har en rekke byggtekniske retningslinjer, såkalte vegnormaler. Disse normalene er viktige styringsverktøy ved utforming og dimensjonering av veg- og trafikkanlegg. Mest relevant for arbeidet innen kollektivtrafikken er følgende vegnormaler: Håndbok 017 om veg- og gateutforming setter krav til vegsystemet og vegstandard. Den tar også for seg forhold innen kollektivtrafikken som krav til holdeplasser, terminaler og rutetrasseer. Håndboken er under revisjon. Håndbok 232 Stoppestedet definerer ansvarsforholdene ved utbygging av holdeplasser, og setter krav til bl.a. lokalisering og fysisk utforming av stoppestedene samt annet utstyr på stoppesteder. Det settes også krav til drift og vedlikehold av stoppestedene. En ny håndbok er under utarbeidelse. Fylkeskommunen har utarbeidet en kvalitetshåndbok for kollektivtrafikken i Aust-Agder. Håndboken definerer de kvalitetskrav som kollektivtransporten skal styres etter. Fylkeskommunen følger i liten grad opp kravene i kvalitetshåndboken. Kommunene opererer med byggtekniske forskrifter. Disse forskriftene baserer seg på Vegvesenets vegnormaler og er viktige styringsverktøy ved utforming og dimensjonering av veg- og trafikkanlegg. I følge enkelte kommuner er det behov for å oppgradere disse forskriftene. 5.4 BRUKERMEDVIRKNING Planleggingsmyndighetene i stat, fylkeskommune og kommune skal fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet drive en aktiv opplysningsvirksomhet overfor offentligheten om planleggingsvirksomheten. Berørte enkeltpersoner og grupper, som funksjonshemmede, skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen. I Aust-Agder benyttes ulike tilnærminger til brukermedvirkning, og graden av medvirkning i kommunene varierer fra sak til sak, og er ofte tilfeldig. Aust-Agder fylkeskommune Side 23