Forfall må meldes til administrasjonstjenesten på tlf

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: Tid: Forfall må meldes til administrasjonstjenesten på tlf Varamedlemmer får innkallingen til orientering, men møter først etter nærmere beskjed. Saksliste følger vedlagt. Møte starter med spørretime. Sted: Drammen Dato: Sign.

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0035/02 02/ GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA BYSTYRETS MØTE 23. APRIL /02 01/ KUNST- OG KULTURSTRATEGI FOR DRAMMEN 0037/02 01/ RENOVASJON FJELL - SØKNAD OM MIDLERTIDIG FRITAK FRA TVUNGEN, KOMMUNALE RENOVASJON 0038/02 99/ GULSKOGEN VEST - KONSEPT FOR UTBYGGING. 0039/02 00/ BLID - OVERGANG TIL PIGGFRIE VINTERDEKK 0040/02 02/ ÅRSMELDING 2001 FOR KONTROLLUTVALGET 0041/02 02/ BYSTYRET - REFERATSAKER 0042/02 02/ KONTROLLUTVALGET - VALG AV NYE VARAMEDLEMMER 0043/02 02/ SØKNAD FRA ASLAUG TRONDSEN ( AP ) OM FRITAK FRA KOMMUNALE VERV 0044/02 02/ KREFTINGS GATE, REGULERINGSPLAN SAKSFREMLEGG 2.GANGSBEHANDLING 0045/02 99/ FASTSETTING AV KOMMUNEGRENSEN MELLOM DRAMMEN OG SVELVIK OG FYLKESGRENSEN MELLOM BUSKERUD OG VESTFOLD 0046/02 01/ KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM

3

4 Sak 0035/02 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0035/02 Saksbeh. Karin Bergodd Arkivsaksnr. 02/ Org.enhet Administrasjonstjenesten Møtedato Utvalg Bystyret Saksnr. Utvalg Møtedato 0035/02 Bystyret GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA BYSTYRETS MØTE 23. APRIL 2002 INNSTILLING TIL: BYSTYRET Administrasjonens innstilling: Protokollen fra bystyrets møte godkjennes. Lise Christoffersen ordfører Side 4 av 93

5 Sak 0036/02 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0036/02 Saksbeh. Øystein Bull-Hansen Arkivsaksnr. 01/ Org.enhet Rådmannen Møtedato Utvalg Bystyret Saksnr. Utvalg Møtedato 0036/02 Bystyret / Bystyrekomite /01 Hovedutvalg for kultur KUNST- OG KULTURSTRATEGI FOR DRAMMEN SAK TIL: Bystyrekomité 3 Saksordfører: Gry Hansen Nils Fr. Wisløff rådmann Kari Lien leder, rådmannens stab miljø, kultur og næringsutvikling Side 5 av 93

6 Sak 0036/02 Saksutredning: Bakgrunn Hovedutvalget for kultur ble i sak 0045/01 i møtet orientert om arbeidet med å utvikle en kulturstrategi som en del av kommuneplanarbeidet. I den saken ble temaet for strategiarbeidet begrenset til å omfatte: Utøvende og skapende kunst, undervisning, formidling og produksjon, amatør- så vel som profesjonell virksomhet. I tillegg skulle kulturminnevern og arkitektur drøftes. I denne saken legges Drammen kommunes kunst- og kulturstrategi frem til politisk behandling. Kommuneplanen skal samordne de ulike strategiene innefor kulturområdet Denne strategien tar utgangspunkt i byens visjon og overordnede målsettinger slik de ble utarbeidet i prosjektet "Drammen mot 2011", og vedtatt i bystyret Strategien drøfter ikke virkemidler i forbindelse med bevaring av bygningsmiljø og satsing på arkitektur. De vil bli vurdert i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Vi har en egen kommunedelsplan for idrett og friluftsliv, og behovet for å revidere denne og utvikle strategier på nye områder vil bli vurdert i kommuneplanen. Kommunikasjon med byens kulturliv Som en del av grunnlagsarbeidet for strategien ble det gjennomført intervjuer med 20 av kulturlivets sentrale aktører. Da et skisseutkast til strategi var ferdig, inviterte bystyrekomité 3 de som hadde vært intervjuet til å komme med kommentarer. Det ble etterlyst en klarere vilje fra kommunens side til å satse enn det som hadde kommet frem i skisseutkastet. Fine mål og gode ønsker, men ikke en uttrykt vilje til å satse. Brageteateret, "Kunstens hus" og ny sal på teateret ble nevnt spesielt. Kommunens vilje til å bidra i arbeidet med å utvikle finansieringsløsninger for prioriterte tiltak er understreket i det forliggende dokumentet. I tillegg så er det uttrykt en sterk vilje til en generell satsning for å gjøre byen konkurransedyktige med andre byer. Enkelte ønsket også at strategien skulle ha en handlingsplan med konkrete tiltak. Det er definert en del oppgaver som skal følge opp strategien i kap. 8., men konkrete tiltak fremmes i forbindelse med budsjettarbeidet i årene fremover. Denne strategien skal danne ramme for det videre arbeidet. I hvilken grad strategien blir fulgt opp i praksis, skal vurderes i forbindelse med neste revisjon av kommuneplanen om 4 5 år. Det ble også kommentert at kunstnerne hadde blitt viet stor oppmerksomhet i forhold til kulturinstitusjonene. I strategidokumentet har vi forsøkt å balansere dette på en bedre måte enn i skisseutkaastet. Dokumentet er vesentlig bearbeidet i tiden etter høringen. 12 april ble det arrangert et seminar med professor i musikkvitenskap Jon-Roar Bjørkvold. Hensikten var å skape en bedre forståelse for strategiens grunntanker. Seminaret, som hadde overskriften "kunsten som menneskeforedler, mennesket som samfunnsforedler," samlet 100 Side 6 av 93

7 Sak 0036/02 deltagere fra politikk, administrasjon, skoler, barnehager og regionens kulturliv. Vi har fått meget gode tilbakemeldinger. Sentrale problemstillinger i strategien Strategien illustrerer hvor viktig en bred satsning på kunst og kultur er for at Drammen skal bli den tette levende og mangfoldige byen vi ønsker oss. Den understreker hvor viktig det er å satse på grunnskolen og på kvalitet i tilbudet til amatørene og publikum for at kulturkompetansen i befolkningen skal øke, slik at vi blir bedre i stand til å utvikle samfunnet. En sammenligning med andre byer viser at Drammen i dag satser relativt lite på Kunst og kultur på tross av at det er en målsetting å gjøre kulturen til en motor i byens utvikling. Strategien definerer følgende mål for kulturen: Kunst og kultur skal brukes bevisst for å gi befolkningen et rikere liv og gjøre dem bedre i stand til å utvikle samfunnet. Kulturlivet skal stimuleres til, på sine egne premisser, å utvikle byen i retning av dens overordnede visjon. Kunst og kulturtilbudet må i kvalitet og bredde kunne hevde seg godt blant byer det er naturlig å sammenligne med. På utvalgte områder skal byen være ledende i nasjonal sammenheng. Kunst og design skal bidra til å skape et miljø for nyskaping i Drammen Drammens store utfordring blir å bygge ut kunst og kulturtilbudet slik at det blir en av motorene i byens utvikling. Det er et spørsmål om økonomisk satsning på den ene siden, og økonomisering med midlene på den andre. Den nye bevisstheten om Dammens betydning som en sterk og selvstendig by som kan avlaste Oslo, må brukes for å få bygget opp byens kulturliv. I tillegg til foreninger og lag, frie grupper og andre som sikrer bredden og mangfoldet i kulturlivet, trenger byen sterke institusjoner som kan knytte kulturlivet sammen og bidra til å profilere byen. Slike institusjoner kan skape et godt tilbud til befolkningen og et attraktivt fagmiljø. Byen trenger private og offentlige utdannings- institusjoner som utvikler kulturkompetansen, og profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere må prege kulturlivet og skape et fruktbart miljø som amatørene vil kunne utvikle seg i. Stikkordet for å få synergieffekt mellom profesjonelle og amatører er samarbeid. Skal byen kunne klare både å bygge og drive en ny sal til teateret og et "kunstens hus" innen 2011 må det utvikles finansieringsløsninger som fordeler belastningen på ulike offentlige og private aktører. Samarbeid og allianser er nøkkelbegrep dersom vi skal kunne klare store løft. Dette er en utfordring både for kommunen og kulturlivet. Også på driftssiden må det arbeides kontinuerlig for å få nye aktører på banen eller øke egeninntekten, slik at de økonomiske belastningene kan fordeles. Mange av Drammens kulturinstitusjoner er dyktige til å snu på skillingen og samarbeide med andre, men det må være en utfordring stadig å finne nye kilder. Endringer i strategidokumentet etter at det ble drøftet i komité 3 16/ Det ble etterlyst en drøfting av kulturbegrepet, slik det er brukt i strategien. Se kap. 4 under overskriften "Kulturen former oss, vi utvikler kulturen". Side 7 av 93

8 Sak 0036/02 Medlemmer av komiteen uttrykte bekymring for at byens mange foreninger og lag skulle bli glemt i kulturstrategien. Den generelle tilskuddspolitikken overfor lag og foreninger har egne retningslinjer og håndteres uavhengig av denne saken. De kunst og kulturrelaterte foreningene går i dette dokumentet inn under gruppen "amatører". Å skape bedre forhold for amatørene er en avgjørende del av strategien. Det er ikke minst blant disse gruppene at byen øker sin kulturkompetanse og nye talenter gror frem. Byens lag og foreninger organiserer svært mange av amatørene, men mange er også uorganisert. Det er viktig at disse ikke faller utenfor. Teksten i kap. 7.0 "Utfordringer og behov for endringer", og 7.4 "Tilrettelegging for amatører", er justert noe for å få denne sammenhengen bedre frem. Se forøvrig Kap. 7.2 "Styrking av byens kulturkompetanse." Hvorfor er ikke idretten med? Idretten er en viktig del av Drammens kultur. Virkemidlene rettet inn mot idretten behandles i kommunedelsplanen for idrett og friluftsliv. Om denne trenger revisjon skal vurderes i kommuneplanen. Kommuneplanen skal samordne de ulike strategiene. Det ble uttrykt skepsis til å flytte biblioteket. Dette forslaget er nevnt i strategien som et mulig virkemiddel for å stimulere livet rundt Bragernes torg og torgaksen. I kapittel 8, under overskriften: "Hvordan kan kunst og kultur bidra til å utvikle sentrumsområdet som en vital og trygg møteplass" blir det foreslått å lage en utredning som skal finne fram til ulike virkemidler. Flytting av biblioteket vurderes i denne sammenheng. Forøvrig har administrasjonen revidert forslag til tiltak i kap. 8. Trykte vedlegg: 1. Kunst- og kulturstrategi for Drammen med vedlegg. 2. Kulturstrategiarbeid. Sak 0045/01 for hovedutvalget for kultur i møtet Ikke trykte vedlegg: 1. Eksempler på tiltak i andre byer. Skriftlige kommentarer fra kulturionstitusjoner til skisseutkastet. Side 8 av 93

9 Sak 0037/02 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0037/02 Saksbeh. Kari Solberg Økland Arkivsaksnr. 01/ Org.enhet Rådmannen Møtedato Utvalg Bystyret Saksnr. Utvalg Møtedato 0037/02 Bystyret / Bystyrekomite /01 Bystyret /01 Austad/Fjell bydelskomite /01 Austad/Fjell bydelskomite RENOVASJON FJELL - SØKNAD OM MIDLERTIDIG FRITAK FRA TVUNGEN, KOMMUNALE RENOVASJON SAK TIL : Bystyrekomite 2/ Bystyret Saksordfører : Øystein Rognebakke Nils Fredrik Wisløff rådmann Hans-Gunnar Karlsson stabsleder Side 9 av 93

10 Sak 0037/02 Saksutredning: Bakgrunn: I møte fattet bystyret følgende, enstemmige vedtak i sak 113/01 om Innsamling av forbruksavfall på Fjell: "Saken tas til orientering. Med henvisning til vedlagte brev fra borettslagene på Fjell og bydelskomiteen for Austad/Fjell, igangsettes et pilotprosjekt med eget renovasjonsopplegg. Erfaringene fra prosjektet evalueres og tilstiles bystyret. Forslaget oversendes administrasjonen til ny vurdering og ny behandling i bystyret." Rådmannen har tolket dette vedtaket slik at de fire borettslagene på Fjell i brev av ble invitert til å søke midlertidig fritak fra tvungen, kommunale renovasjon, jfr. "Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall og for avfallsgebyr i Drammen kommune", vedtatt av bystyret Søknad om fritak ble mottatt Hensikt: Hensikten med saken er å avklare om borettslagene på Fjell skal få tillatelse til å overta ansvaret for deler av den kommunale renovasjonstjenesten innen sitt område, samt gi rådmannens totalvurdering av saken. Høringsinnstanser: Søknaden fra de fire borettslagene ble sendt på høring til: Helsetjenesten i Drammen kommune, jfr. renovasjonsforskriftenes 1. Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RFD), som ble vedtatt opprettet i bystyresak 103/01. Høringsfristen var satt til Høringsuttalelser følger vedlagt. Kort om søknaden: Søknaden fra de fire borettslagene på Fjell omfatter i alt ca boliger og ca innbyggere. Borettslagene ønsker å overta kommunens ansvar for innsamling, transport og behandling av våtorganisk avfall, restavfall og papir/kartong. Borettslagene forutsetter å benytte Fjell Fyrings- og Servicesentral et selskap som eies av borettslagene - til innsamling av avfallet og transport til behandlings-anleggene, og vil inngå egne avtaler med avfallsanlegg om gjenvinning og deponering av de tre avfallstypene som er nevnt over. Øvrig tjenestetilbud knyttet til returpunkter, mottak av spesialavfall, bruk av gjenvinningsstasjon alt med tilhørende informasjonstjeneste ønsker borettslagene fortsatt utført i regi av kommunen/rfd. Borettslagene oppgir kundeservice og kostnadseffektivitet som hovedbakgrunn for søknaden. Forvaltningsmessige forhold: Kommunen har i flg. Forurensningslovens 30 plikt til å sørge for innsamling av forbruksavfall, men kan etter søknad unnta bestemte eiendommer. Dette er også nedfelt i kommunens egne renovasjonsforskrifter - 1. Normalt utgangspunkt for en søknad om fritak er at en boligeiendom av ulike årsaker står ubenyttet som bolig f.eks. i forbindelse med lenge opphold i utlandet, brann, e.l. Slike søknader innvilges ut i Side 10 av 93

11 Sak 0037/02 fra at det vurderes urimelig å avkreve gebyr for en eiendom der det ikke blir generert forbruksavfall, og der en derfor ikke har behov for renovasjonstjenester. Søknaden fra de fire borettslagene på Fjell bygger på en forutsetning om at renovasjonstjenesten skal opprettholdes. Et fritak vil få konsekvenser for gjeldende vedtak om delegering av kommunens forpliktelser - i henhold til Forurensningslovens 30 - til RDF, jfr. bystyresak 103/01 og selskapsavtalens 12. Mulige konsekvenser for innbyggerne på Fjell: Etter rådmannens vurdering viser søknaden at: Borettslagene i det alt vesentlige ønsker å videreføre dagens tjenestetilbud, men med bl.a. økt tømmehyppighet og bedre informasjon til beboere med annen, språklig bakgrunn. Borettslagene har satt opp et budsjett som innebærer at kostnadene til renovasjon ikke vil bli redusert, men står overfor en mindre økning. Rådmannen vil poengtere at økt tømmefrekvens enkelt kan avtales, dersom borettslagene måtte ønske dette. Økt tømmefrekvens vil ikke influere på gebyrgrunnlaget, under forutsetning av at beholdervolumet reduseres tilsvarende (f.eks. dobbel tømmefrekvens = halvert beholdervolum). Ca. 10% av husstandene de fleste i borettslag - har særavtaler om økt tømmefrekvens bl.a. for å redusere arealbehovet for plassering av avfallsbeholdere. Overfor de deler av befolkningen som ikke benytter norsk språk er enkelte informasjonsprodukter knyttet til renovasjonstjenesten oversatt og distribuert på 23 språk. I tillegg skal alle borettslag ha mottatt store billed-illustrasjoner /sorterings-veiledere til å henge over avfallsbeholderne. Disse tiltakene er gjennomført for å sikre at innbyggere med bl.a. en annen, språklig bakgrunn skal få en tilfredsstillende mulighet for å kunne nyttiggjøre tjenestetilbudet fullt ut. Dette er en kontinuerlig utfordring renovasjonstjenesten deler med en rekke andre tjenesteområder. På renovasjonsområdet gjør mange borettslag en stor egeninnsats for å informere og motivere sine beboere til god avfallshåndtering. Dette er et viktig og nødvendig supplement til det informasjonstilbudet som tilbys fra kommunens side. Forholdet til Hovedplan for avfall: Hovedplan for avfall ble sist vedtatt av bystyret i juni Planen ble samtidig vedtatt av samtlige av de kommuner som nå er deleiere i RDF, og er kommunenes og RDFs styringsverktøy i avfallspolitiske spørsmål - med vekt på husholdningsrenovasjon. Planen definerer status, mål, veivalg og tiltak for: Kundetilfredshet (tjenestetilbudet, differensiering av gebyrene, informasjon) Kostnadseffektivitet (stordrift, konkurranseutsetting av tjenesteproduksjonen) Ressursforvaltning (avfallsreduksjon, material- og energigjenvinning) Kundetilfredshet: Søknaden fra de fire borettslagene på Fjell legger som nevnt ikke opp til vesentlige endringer i tjenestetilbudet, og forutsettes å skulle motta samme informasjonstjenester som øvrige innbyggere supplert med tilbud fra borettslagenes egen informasjonssentral og interne TV-kanal. Flere av de oppgaver som borettslagene søker om å overta, er oppgaver som renovasjonsforskriftene allerede forutsetter at husstandene løser selv, og som borettslagene fritt kan kjøpe fra f.eks. Fjell Fyrings- og Servicesentral. Bl.a. gjelder dette renhold av avfallsbeholdere og arealene rundt disse. Side 11 av 93

12 Sak 0037/02 Differensiering av gebyrer slik bystyret har vedtatt - vil bortfalle som følge av et evt. fritak for borettslagene på Fjell. Årsaken til dette er at differensieringen henspeiler på bl.a. tilgjengelig beholdervolum for våtorganisk avfall, restavfall og papir/-kartong. Kostnader forbundet med de øvrige deler av tjenestetilbudet fordeles flatt på samtlige husstander, uavhengig av generert avfallsmengde og bruk av tjenesten. Som forutsatt i evalueringsrapport for renovasjonstjenesten på Fjell (mars 2001), som ble behandlet i Austad/Fjell bydelskomites møte , er det i mars/april -02 avholdt oppfølgingmøter med 3 av de fire borettslagene. Fjeldheim borettslag har ikke ønsket oppfølgingsmøte, da de er tilfreds med dagens situasjon. Møteprotokollene viser bl.a.at: I Fjelldalen brl. fungerer renovasjonstjenesten greitt. Noe problemer med å få renovatøren til å sette beholderen tilbake på riktig plass (under riktig plakat).borettslaget er fornøyd med kommunikasjonen med kommunen. I Fjellvang brl. sliter man fortsatt med at enkeltbeboere hensetter avfall på utsiden av beholderne. Enkelt-tilfeller av manglende tømming fra renovatørens side følges opp av kommunen. Borettslaget er fornøyd med renovasjonsordningen og det er god dialog mellom borettslaget og kommunen. I Fjellhagen brl. er det registrert en noe røff adferd fra renovatørens side, samt slurv mht. slukking av lys og lukking av dører i avfallsrommene. Utearealene ved borettslaget skjemmes av forsøpling, og det vurderes å sette opp kommunale avfallsbeholdere ("bystativer"). Borettslaget er fornøyd med kommunens oppfølging av avvik som er meldt til kommunen. Møteprotokoller er vedlagt. Kostnadseffektivitet: Søknaden innebærer at et definert boligområde må trekkes ut av grunnlaget for tilsammen seks kontrakt/anbudsgrunnlag (se eget avsnitt om konsekvenser for innbygger som ikke omfattes av søknaden), og tildeles bl.a. Fjell Fyrings- og servicesentral uten konkurranse. Prinsippet om kostnadseffektivisering - gjennom stordrift (interkommunalt samarbeide) og konkurranseutsetting av tjenesteproduksjonen - vil derfor ikke være oppfylt for innbyggerne i de fire borettslagene på Fjell, dersom søknaden innvilges. Ressursforvaltning: De miljømessige effektene av et evt. fritak vil (som i dag) avhenge av: De holdninger beboerne har til egen avfallshåndtering De avtaler borettslagene vil inngå med sine tjenesteleverandører Mulige konsekvenser for innbyggere som ikke omfattes av søknaden: En endring av kommunens/rfds kundegrunnlag knyttet til renovasjonstjenesten vil i første rekke kunne influere på kontrakter knyttet til: Innsamling og transport av våtorganisk avfall, restavfall og papir/kartongavfall (tre kontakter) Mottak og behandling av disse, tre avfallstypene (tre kontrakter) Kommunens kostnader forbundet med denne delen av renovasjonstjenesten utgjør ca 57% av kommunens samlede driftsbudsjett for tjenesten. En gjennomgang av berørte kontrakter har ikke Side 12 av 93

13 Sak 0037/02 synliggjort avtalemessige forhold som vil kunne utløse krav om betydelige økonomisk erstatning/økte enhetspriser fra entreprenørenes side, som følge av et evt. bortfall av borettslagene på Fjell (ca 6,5% av kontraktsgrunnlaget). Rådmannen vil likevel understreke at det foreligger avtalemessige forpliktelser som kan utløse krav om en viss økonomisk kompensasjon. En reell tallfesting av dette vil først være mulig etter at bystyret evt. har fattet vedtak om å innfri søknaden, og kommunen/rfd befinner seg i en reell forhandlingsposisjon. I tillegg til ovenfor nevnte forhold vil utfallet av denne saken være av interesse for andre boligeiendommer, der eier måtte ha et ønske om selv å ivareta renovasjonstjenesten. Flere, profesjonelle renovasjonsfirma i regionen selger tjenester som relativt enkelt vil kunne tilpasses det tjenestetilbud kommunen i dag tilbyr husstandene. Prinsipielle forhold knyttet til RFD: I forbindelse med bystyrets behandling av sak 103/01 om dannelsen av interkommunalt selskap for felles avfallshåndtering i Drammensregionen heter det bl.a.: Et selskap skal etableres med sikte på å overta alle funksjoner innen renovasjonsområdet som selskapet kan utføre på bakgrunn av den myndighet kommunene etter lovverket har adgang til å delegere. Selskapets rammebetingelser er bl.a. nedfelt i selskapsavtalen, der det bl.a. heter: 3.1: Selskapet skal være et forvaltnings- og bestillerorgan for de deltakende kommunene. 3.2: RFD skal sørge for innsamling av forbruksavfall i de kommunene som ved vedtak i kommunestyret overfører denne myndighet til RFD. Jamfør Forurensningsloven 30 og 83. Det vises for øvrig til høringsuttalelse fra RFD, samt fra de eierkommuner som har avgitt uttalelse. Rådmannens totalvurdering: Rådmannen vil anbefale bystyret å ikke imøtekomme søknaden fra borettslagene på Fjell, og begrunner dette med følgende: Drammen har sammen med 8 nabokommuner etablert et eget, interkommunalt selskap RFD som i bystyresak 103/01 er forutsatt å skulle overta kommunenes ansvar for renovasjonstjenesten. Ansvaret for å vurdere denne type søknader er i samme bystyresak (103/01) prinsippielt tillagt Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS. Rådmannen vil derfor ikke anbefale bystyret å treffe vedtak om fritak fra kommunal renovasjonstjeneste, uten først å innhente godkjenning fra selskapets styre. Som det fremkommer av selskapets høringsuttalelse stiller selskapets styre og ledelse seg negativt til å imøtekomme denne søknaden. Det er ikke påvist tungtveiende fordeler for borettslagene, ved å overta ansvaret for deler av den kommunale tjenesten. Bl.a. er en reell kostnadsreduksjon ikke sannsynligjort. Rådmannen legger videre vekt på: Et fritak vil svekke grunnlaget for stordrift og kostnadseffektivtet for resten av kommunen/- regionen Side 13 av 93

14 Sak 0037/02 Fritak bør kun gis ved ubenyttet boligeiendom, som ikke genererer forbruksavfall Bruk av differensierte gebyr overfor borettslagene bortfaller ved fritak Oppfølgingsmøter med borettslagene indikerer god kundetilfredshet Fritak vil kunne oppfattes som endring av policy mht tvungen, kommunal renovasjon og skape presedens RFD har et fleksibelt tjenestetilbud, og har bl.a. innenfor rammen av Hovedplan for Avfall mandat til å videreutvikle tjenesten ytterligere, i nært samarbeide med bl.a. borettslagene på Fjell. 29/04/02/ks ø Vedlegg: - Brev fra Drammen kommune til borettslagene på Fjell, datert Søknad om fritak fra tvungen, kommunal renovasjon fra de fire borettslagene på Fjell (udatert) - Høringsuttalelse fra Helsetjenesten, datert Høringsuttalelse fra Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS, datert , samt foreliggende kommentarer fra øvrige eierkommuner. - Protokoller fra oppfølgingsmøter med borettslagene. Vedtak i Bystyret Saksnr: 0113/01 Møtedato: Vedtak: Saken tas til orientering. Med henvisning til vedlagte brev fra borettslagene på Fjell og bydelskomiteen for Austad/Fjell, igangsettes et pilotprosjekt med eget renovasjonsopplegg. Erfaringene fra prosjektet evalueres og tilstiles bystyret. Forslaget oversendes administrasjonen til ny vurdering og ny behandling i bystyret. Behandling: Tore E. Hansen (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: "Med henvisning til vedlagte brev fra borettslagene på Fjell og bydelskomiteen for Austad/Fjell, igangsettes et pilotprosjekt med eget renovasjonsopplegg. Erfaringene fra prosjektet evalueres og tilstiles bystyret." Brevet fra borettslaget på Fjell vedlegges protokollen. Tore O.Hansen (H) foreslo at Tore E.Hansens (A) forslag oversendes administrasjonen til vurdering, før dette legges fram til ny behandling. Side 14 av 93

15 Sak 0037/02 Votering: Administrasjonens innstilling ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra Tore E.Hansen (A) og Tore O.Hansen (H) ble enstemmig vedtatt. Side 15 av 93

16 Sak 0038/02 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0038/02 Saksbeh. Tore Wiik Arkivsaksnr. 99/ Org.enhet Byplan Møtedato Utvalg Bystyret Saksnr. Utvalg Møtedato 0038/02 Bystyret / Bystyrekomite 2 / Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. 0132/01 Bystyret /01 Formannskapet /01 Hovedutvalg for teknisk /01 Gulskogen bydelskomite /01 Gulskogen bydelskomite /01 Hovedutvalg for teknisk /01 Gulskogen bydelskomite /01 Formannskapet /01 Hovedutvalg for teknisk /01 Formannskapet /00 Hovedutvalg for teknisk /00 Gulskogen bydelskomite GULSKOGEN VEST - KONSEPT FOR UTBYGGING. SAK TIL : Bystyrekomité 2 / Bystyret Saksordfører : Lise Løff Nils Fr. Wisløff Rådmann Side 16 av 93

17 Sak 0038/02 Arthur Wøhni Byplansjef Side 17 av 93

18 Sak 0038/02 Saksutredning: Sammendrag Reguleringsplanen for området Gulskogen vest ble vedtatt av Bystyret Planen legger til rette for bygging av eneboliger, rekke-, kjede- og fleremannsboliger i 2 3 etasjer. Anslått potensiale er fra ca. 200 og opp til ca. 240 boliger. Drammen kommune er grunneier. Drammen Eiendom KB har utarbeidet forslag til et tredelt utbyggingskonsept: - Hovedadkomster og hovedanlegg for vann, avløp mv. bygges ut av Drammen kommune. - Eneboligfeltene selges under ett til èn utbygger som står for videre prosess. - Feltene for tettere utbygging selges samlet til èn utbygger etter prosjektkonkurranse. Hensikt med saken Hensikten med denne saken er å komme fram til et samlet konsept for boligutbyggingen på Gulskogen vest. Bakgrunn Arbeidet med planer for boligområdet Gulskogen vest har pågått i flere år ("Gosen, barkfyllingstomta, Skogliveien 150"), delvis i samarbeid med Gulskogen Cellulosefabrikk. I 1. halvår 2001 ervervet Drammen kommune arealer fra Cellulosefabrikken og ble eneier av planområdet. Reguleringsplanen for området ble vedtatt av bystyret De viktigste forutsetningene for planen er disse: Området skal ha to adkomster, fra Øvre Eikervei og via Skogliveien (pålagt av Miljøverndepartementet etter megling ved behandling av kommunedelplanen for Gulskogen. Planen forutsetter at adkomsten fra Øvre Eikervei krysser jernbanelinja i undergang. Området sør for Skogliveien, i lia opp mot nye E 134, bebygges med frittliggende eneboliger. Området mellom Skogliveien og jernbanelinja bebygges med tettere bebyggelse, rekkehus, kjedehus og leilighetsbygg i 2 3 etasjer. Boligantall er ikke fastsatt i reguleringsplanen, kan antas mellom ca. 200 og 240 avhengig av fordeling av etasjetall og leilighetsstørrelser. Eksisterende bebyggelse i Bülows vei (Gosen) får ny, slakere adkomstvei. Veisystemet er lagt opp for å begrense nærføring mot eksisterende bebyggelse i Gosen. Forslag til konsept for organisering av utbyggingen av området er utviklet av Drammen Eiendom KB (DEKB). Styret i DEKB sluttet seg til forslaget i møte 4. mars d.å. Utskrift av møtebok er vedlagt. Hovedtrekkene i konseptforslaget er disse: Hovedadkomstveiene med undergang under jernbanen og hovedsystemene for vann, avløp og elforsyning prosjekteres og bygges i kommunal regi. Eneboligområdet sør for Skogliveien lyses ut for salg til entreprenør som utvikler området med bebyggelsesplan og opparbeider feltet med infrastruktur og bebyggelse. Området med tettere bebyggelse lyses ut som prosjektkonkurranse. Det gjennomføres prekvalifisering og antallet konkurrenter begrenses for å sikre kvalitet gjennom rimelige vinnersjanser. Side 18 av 93

19 Sak 0038/02 Begge utbyggingsområdene forutsetter bebyggelsesplaner som behandles iht. til plan- og bygningsloven av det faste utvalget for plansaker, dvs. Formannskapet driftsstyret. DEKB vil stå som oppdragsgiver i prosjektkonkurransen og forutsetter å knytte til seg ekstern ekspertise når programmet for konkurransen skal utformes. Aktuelle premisser for prosjektkonkurransen vil bla. være: Reguleringsplan og bestemmelser Arkitektoniske kvaliteter Utomhuskvaliteter Leilighetsstørrelser og fordeling Utleieboliger/ungdomsboliger Organisering av boligene (selveier, sameie, borettslag, stiftelse osv.) Finansiering / avklare mulighetene for lån og tilskudd fra Husbanken Lokal energiforsyning, oppvarmingssystemer Lokal bærekraft, økologisk materialvalg og byggemetoder Utnyttelse av verneverdig trafo Skogliveien 172 Skjerming mot støy og rystelser fra jernbanen Opparbeidelse og drift av grøntområdene Konseptet er beregnet å kreve til dels betydelige kommunale nettoinvesteringer i hovedsystemene. Saken til DEKBs styre var vedlagt tre regneeksempler, som utfra de gitte forutsetningene antyder at utbyggingen kan komme til å belaste bykassa med fra ca. 20 mill. kr. og opp til mer enn det dobbelte. Regneeksemplene er vedlagt saken. Vurdering. Regneeksemplene i vedlegg 2 til saken må tas med forbehold om de forutsetningene som er lagt inn i beregningen. Kommunens bidrag til infrastrukturen kan betraktes som en investering for å åpne området for utbygging. Dette gir helt klart muligheter for en betydelig ekspansjon vestover hvis kommuneplanen skulle komme til å åpne for denne vekstretningen. Dette kan imidlertid ikke forskutteres i foreliggende sak, da forhold som omdisponering av dyrkede arealer vil komme tungt inn i en diskusjon om disse mulighetene. En evt. framtidig situasjon der det kan bygges videre vestover, vil gi muligheter for å få dekket de kommunale investeringene ved at det inngås utbyggingsavtaler med de aktuelle utbyggere som sikrer dette. I møte i Bystyrekomité april ble det brakt på bane to alternativer til det foreslåtte utbyggingskonseptet. 1. Det ble vist til tun/selvbyggerutbyggingen på Konnerud på 1980-tallet. 2. Det ble stilt spørsmål om planområdet kunne selges samlet til èn utbygger som da måtte sørge for den totale utbygging med adkomstveier, hovedanlegg for vann/avløp osv. Administrasjonen støtter seg her på DEKBs vurderinger: Side 19 av 93

20 Sak 0038/02 1. I tunutbyggingen (Skjelsbekk mv.) stod Drammensregionens Tomteselskap sentralt med et apparat som var egnet til å håndtere en utbygging av denne typen. Dette selskapet er ikke lenger operativt. 2. Det er usikkert om et totalkonsept vil være interessant i entreprenørmarkedet, med tanke på den store usikkerheten som vil være knyttet til åpningskostnadene, vurdert i forhold til antatt etterspørsel/boligmarked i området. Et totalkonsept kan komme til å legge press på de kvalitetene som ønskes lagt inn i utbyggingen. Boligtyper, størrelser og fordeling Reguleringsbestemmelsene gir ingen føringer når det gjelder leilighetsstørrelser og fordeling, bortsett fra at evt. hybelleiligheter i eneboligfeltene sør for Skogliveien er begrenset til 55 m2. Slike føringer kan legges inn i prosjektkonkurransen. Basert på en grovmasket vurdering av eksisterende bebyggelse i nærområdet, synes det å være god dekning på 3-roms leiligheter i firemannsboliger. Viktige avgjørelser vil være knyttet til spørsmål som livsløpsstandard, tilrettelegging for bevegelseshemmede, også for unge bevegelseshemmede, boligstørrelser for enslige, eierformer (selveier, sameie, borettslag evt. tilknyttet boligsamvirke, utleie mv.). Boligtjenesten har meldt inn et behov for ca. 10% utleie- og ungdomsboliger i den samlede boligmassen ved utbyggingen, dvs. inntil ca. 25 leiligheter, hvorav inntil ca. 10 ungdomsboliger og resten familieleiligheter. Hvordan disse boligene skal integreres i den øvrige boligmassen og hvordan tildeling og drift skal organiseres, er tenkt som en deloppgave i prosjektkonkurransen. En oversikt over situasjonen i boligmassen som administreres av kommunens boligtjeneste, er vedlagt saken. Husbankens ordninger Husbanken har låne- og tilskuddsordninger som kan være aktuelle for utbyggingen av Gulskogen vest. Låneordningene er delvis behovsprøvde (etablerings-/kjøpslån) delvis ikke (oppføringslån). Oppføringslån kan ytes til ordinære boliger med arealgrense 120 m2 beregnet areal (+ evt. tillegg), med minstestandard og med samlede tomtekostnader inntil ca. kr pr. bolig. Tendensen for tiden er økte rammer for de behovsprøvede låneordningene, mens rammen for oppføringslån reduseres. Arbeidet med å skaffe bolig til bostedsløse, unge i etableringsfasen og andre vanskeligstilte prioriteres. Det finnes en rekke muligheter for lånetillegg basert på helse-, miljø- og sikkerhetskriterier, herunder f.eks. lokale energiforsyningløsninger/vannbåren oppvarming, økologisk profil i bruk av byggematerialer og -metoder osv. Det kan gis tilskudd til prosjekter som oppfyller krav til god byggeskikk. Oppføring av utleieboliger/ungdomsboliger i Gulskogen vest bør kunne oppnå lån/tilskudd etter Husbankens ordninger. Når det gjelder den øvrige bebyggelsen, kan oppføringslån brukes som et redskap til å styre størrelse, standard og kostnader/pris. Med finansiering gjennom oppføringslån åpnes også mulighetene for å oppnå en rekke tilleggslån, jfr. ovenfor. Side 20 av 93

21 Sak 0038/02 Utfra en antatt salgsverdi pr. tomt på opptil kr antas eneboligene sør for Skogliveien å falle utenfor lånemulighetene. Framdrift En foreløpig framdrift kan skisseres slik, med forbehold om valg av utbyggingskonsept og budsjettmessig dekning: Hovedadkomster, vann-avløp/hovedinfrastruktur prosjektering, anbud 2002 anlegg Eneboligområdet salg, planlegging 2002 bebyggelsesplan 2003 opparbeidelse innflytting 2004 Tett/lavområdet prekvalifisering 2002 prosjektkonkurranse 2002 juryering, valg, salg 2002 bebyggelsesplan 2003 prosjektering 2003 opparbeidelse 2004 innflytting 2005 Denne framdriften vil bety at de første eneboligene kan være klar til innflytting i siste halvdel av 2004, mens tett/lavboligene kan innflyttes fra tidlig i Utbyggingstakten tilpasses etterspørselen i markedet. Ferdigstillelse over en periode på 3 4 år kan anses som et sannsynlig gjennomsnitt for prosjekter av denne størrelsen. Konklusjon Administrasjonen viser til vedtaket fra styret i DEKB 4. mars d.å. som grunnlag for videre prosess, og anbefaler at det legges vekt på følgende ved planleggingen av område B: Utbyggingen skal bidra til å oppfylle Drammen kommunes boligpolitiske målsettinger. Det innpasses 25 kommunale utleieboliger, fordelt på 10 ungdomsboliger og 15 familieleiligheter. Utbyggingen søkes planlagt og gjennomført innenfor Husbankens rammer for lån og tilskudd til boligprosjekter. Vedlegg: 1. Utbyggingsplan Gulskogen vest utskrift av møtebok styret i DEKB Side 21 av 93

22 Sak 0038/02 2. Bakgrunnsnotat om boligmasse og behov fra Boligtjenesten 3. Gulskogen vest reguleringsbestemmelser og nedfotografert plankart Side 22 av 93

23 Sak 0039/02 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0039/02 Saksbeh. Tom Hedalen Arkivsaksnr. 00/ Org.enhet Rådmannen Møtedato Utvalg Bystyret Saksnr. Utvalg Møtedato 0039/02 Bystyret /01 Tangen/Åskollen bydelskomite /01 Hovedutvalg for teknisk /01 Hovedutvalg for helse- og sosial /01 Formannskapet /01 Bystyret /01 Strømsø/Danvik bydelskomite /01 Skoger bydelskomite /01 Konnerud bydelskomite /01 Gulskogen bydelskomite /01 Bragernes bydelskomite /01 Austad/Fjell bydelskomite /01 Åssiden bydelskomite BLID - OVERGANG TIL PIGGFRIE VINTERDEKK SAK TIL: Bystyrekomitè 1/Bystyret Saksordfører: Tore Klyve-Andersen H Nils Fr. Wisløff Rådmann Kari Lien stabsleder Side 23 av 93

24 Sak 0039/02 Saksutredning: Bystyret vedtok å sende søknad til Samferdselsdepartementet (SD) om rett til å innføre gebyr for bruk av piggdekk samt tilleggsgebyr fra Vedtaket ble fattet med utgangspunkt i målsettingen om bedret luftkvalitet hvor 80% piggfritt innen er en av delmålene. Tellinger utført av Statens vegvesen Buskerud i februar 2001 viste en tilbakegang fra 54% piggfritt vinteren 1999/2000 til ca. 51% vinteren 2000/2001 i Drammen. Med bakgrunn i manglende endelig avklaring fra SD vedrørende rett til å innføre gebyr for bruk av piggdekk, ble det av bystyret 28. august 02 vedtatt å: Utsette innføring av piggavgift i Drammen med ett år, til vintersesongen 2002/03. Gjennom en bredt anlagt informasjonskampanje og konkrete tiltak legge bedre til rette for en frivillig overgang til piggfrie vinterdekk allerede fra kommende vintersesong Umiddelbart innføre en kommunal panteordning for gamle piggdekk 1000 kr. i tilskudd pr. bil til nye piggfrie vinterdekk. Betingelsen er at du bor i Drammen. Ordningen vedtas foreløpig for førstkommende vintersesong. Innlede et samarbeid med bilorganisasjonene og bilforhandlerne om å spre informasjon om fordelen med piggfrie dekk. Innlede et samarbeid med ovennevnte, der folk kan få muligheten til å prøvekjøre bil med piggfrie dekk. Innlede et samarbeid med frivillige organisasjoner for folk med astma, allergi, luftveis- og hjertesykdommer. Sterkt oppfordre bystyrets medlemmer og kommunens egne ansatte om å gå foran med et godt eksempel Sørge for piggfrie dekk på kommunens tjenestebiler Forplikte oss til bedre renhold og vintervedlikehold av byens gatenett. Det foreligger fortsatt ikke en godkjenning fra SD på Drammen kommune sin søknad om rett til å innføre gebyr for bruk av piggdekk i Drammen. Med bakgrunn i bystyrets vedtak av er det i perioden foretatt en kartlegging av bruken av ulike vinterdekk i Drammensregionen (Drammen samt Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken og Sande), opplevelse av luftkvaliteten i Drammen samt vintervedlikehold siste vinter. Kartleggingen er gjennomført i form av telefonintervjuer med bilførere i Drammen, og 250 bilførere i hver av de øvrige kommunene. Spørreskjemaene benyttet ved telefonintervjuene er utarbeidet av Drammen kommune og TØI (Transportøkonomisk institutt) i samarbeid med OPINION. Intervjuobjektene er trukket tilfeldig fra Telenors register over private telefonabonnenter. Tallene fra intervjuundersøkelsen er sammenholdt med Statens vegvesen sine tellinger av piggdekkbruken i Drammen. Side 24 av 93

25 Sak 0039/02 Luftkvalitet mål om 80% piggfritt I OPINION sin undersøkelse oppgir 5% av de som bor i Drammen kommune at luftkvaliteten er svært/meget dårlig i vinterhalvåret der de bor. 63% oppgir tilsvarende at luftkvaliteten er meget/svært bra. Personer bosatt i Skoger og Konnerud oppgir i minst grad at de opplever luftkvaliteten som belastende. Dårligst opplevelse av luftkvaliteten har de som er bosatt i Strømsø/ Danvik. I Drammen oppgir 7% at de har opplevd helseplager de siste 6 månedene som de tror direkte skyldes luftkvaliteten. For 7% (13% i bydel Strømsø/Danvik) medfører dårlig luftkvalitet at de i gitte tilfeller i vinterhalvåret velger å holde seg inne. For 10% (19% Strømsø/Danvik) av byens befolkning er luftkvaliteten så dårlig at de i fritiden ofte/noen ganger velger å reise ut av byen. At sentrumsområdene er/oppleves som mest forurensningsbelastet understrekes av det faktum at nærmere 40% opplever luftkvaliteten som svært/meget dårlig i Drammen sentrum i vinterhalvåret. Kun 5% oppgir luftkvaliteten her til å være svært/meget bra. Dette gir bl.a som konsekvens at 13% oppgir at de ganske ofte/noen ganger holder seg borte fra byens sentrum i vinterhalvåret. Hvilke økonomiske konsekvenser dette får for aktiviteten i sentrum fremgår ikke av denne undersøkelsen. Sammenlignet med Drammensundersøkelsen 1996 og 1999 (Norsk Gallup Institutt A/S) hvor 53% oppga at de var svært/meget misfornøyd med forurensningssituasjonen generelt i Drammen og 65% i sentrum, betyr vinterens undersøkelse en betydelig forbedring. I sentrumsområdene er det imidlertid langt igjen til målet om at 80% skal være fornøyd med sitt bomiljø er nådd. Tiltak som retter seg mot disse områdene må derfor vurderes spesielt i det videre arbeidet. Med den begrensede tilgang Drammen kommune har på måleutstyr 1 for luftkvalitet foreligger det få målinger som kan verifisere de tall som fremkommer i OPINION sin undersøkelse om opplevelse av luftkvalitet ved egen bolig. Tidligere undersøkelser har imidlertid vist at beboerenes oppfatning av luftforurensningssituasjonen ofte er en god indikasjon på den faktiske situasjonen. Med bakgrunn i de erfaringer som er opparbeidet i Oslo gjennom to vintersesonger med gebyr for bruk av piggdekk, ble det vinteren 2001/02 satt i gang et arbeid for å oppsummere effekt på luftkvalitet pga. overgang til piggfrie vinterdekk. Arbeidet er utført av NILU (Norsk institutt for luftforskning) på oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet i samarbeid med Drammen kommune, Oslo kommune og Statens vegvesen Oslo. Hensikten med arbeidet var for tidsperioden å beskrive tidstrenden i luftkvalitetsdata i Oslo og Drammen som følge av endringer i eksosutslipp, andre utslipp, trafikkforhold og meteorologiske forhold. Spesiell vekt ble det lagt på å identifisere eventuell effekt på PM 10 (svevestøv) som følge av reduksjonen i bruk av piggdekk i Oslo fra 81% (vinter 1990/91) til 21% (2001/02). Fremgangsmåte, datagrunnlag og konklusjoner er presentert i NILU-rapport OR 10/2002: Utvikling i luftforurensingen , Utslippsreduserende tiltak og PM 10 partikkelkonsentrasjoner i Oslo og Drammen. I rapporten blir 1 Sammen med Statens vegvesen Buskerud har Drammen kommune tilgang på tre målestasjoner. To av disse står på faste steder tak Werringgården (Nedre Storgate) og i Haugesgt. - for å følge utviklingen over tid. Tredje stasjonen er flyttbar. Med denne er det foretatt målinger i Lajordgt. (1998/99), Rundtom (1999/2000), Osbakken (Nedre Eiker, 2000/01) og Engene 110 (2001/02). Side 25 av 93

26 Sak 0039/02 det konkludert med at det er en samvariasjon mellom svevestøv (PM 10 ) og piggdekkandelen i Oslo. På de analyserte målestedene ga den statistiske analysen en reduksjon i gjennomsnittsverdien for PM 10 (vintermiddel) med ca. 1 µg/m 3 ved en reduksjon i piggdekkandelen med 10% (absolutt) 2. I motsetning til i Oslo konkluderer rapporten også med at det i Drammen ikke har vært noen generell reduksjon i PM 10 -konsentrasjonene i tidsperioden frem til og med 2001, se figur 1. I Trondheim som innførte gebyr for bruk av piggdekk fra er det foreløpig ikke foretatt en samlet vurdering av effekt av redusert piggdekkbruk på luftkvalitet. I Drammen er det vinteren 2001/02 registrert en økning i vinterhalvårsverdien for svevestøv (PM 10 ) sammenliknet med forrige vinter. Verdien vinteren 2001/02 ligger imidlertid innenfor variasjonen for en "normal"vinter, se figur 1. Årsaken til at det ikke er regisrert noen nedgang i måleverdiene denne vinteren sammenliknet med tidligere til tross for redusert piggdekkbruk, bedret vinterrenhold samt omlegging av trafikk gjennom Strømsåstunnelen, er ikke analysert. En medvirkende faktor til manglende nedgang i PM 10 -målingene ved de to faste målestasjonene (Haugesgt. og tak Werringgården) kan være påvirkning fra byggeaktiviteter i sentrum/torg. Halvårsmiddel ( 1 november til 1 mai) bybakgrunn Drammen sentrum Kilde: Helsetjenesten, miljørettet helsevern Mikrogram/m3 luft /95 95/96 96/97 97/ Figur 1: Utvikling vintermiddel svevestøv (PM 10 ) i Drammen (tak Werringgården, Nedre Storgate). Overføres erfaringene fra Oslo direkte til måleresultatene fra Drammen, vil en økning i andelen piggfrie vinterdekk fra 50 til 80% redusere svevestøvkonsentrasjonene (PM 10 ) med 10 20%. For å oppnå målet om bedre luftkvalitet i Drammen er det derfor viktig at målet om 80% piggfritt opprettholdes. Flere tiltak må vurderes bl.a økt tilrettelegging for gående, syklende og kollektivtrafikk samt redusert utslippet fra vedfyring, for ytterligere å bedre luftkvaliteten. Utredninger vedrørende disse tiltakene foregår i regi av BLID- og Reis sammen-prosjektet. I OPINION sin undersøkelse oppgir nærmere 6 av 10 oppgir at piggdekkbruk i stor eller noen grad har betydning for luftforurensningen. Det er her et markert skille i befolkningen; de som er 60 år eller eldre tror i betydelig mindre grad at bruk av piggdekk har betydning for luftkvaliteten. I Drammen er 2 Måledata fra målestedene viser at vintermiddelverdien av PM 10 har blitt redusert fra knapt 40 µg/m3 i 1992/93, med ca. 80% piggdekkandel, til ca. 30 µg/m3 i 1998/99, med ca. 20% piggdekkandel. Side 26 av 93

27 Sak 0039/02 målet om 80% piggfritt kjent for ca. 30% av innbyggerene. Målet om 80% piggfritt er imidlertid lite kjent i Drammens omegnskommuner. I Drammen har det siden 1995/96 blitt utarbeidet daglige luftkvalitetsvarsler i vintersesongen. Disse publiseres nå på Bysiden i Drammens Tidende, teks-tv s. 361 og via internett Mellom 60 og 70 enkeltpersoner, organisasjoner, media o.l mottar de daglige luftkvalitetsvarslene via e-post. I OPINION sin undersøkelse sier 6% av Drammen kommunes innbyggere jevnlig følger med på disse varslene. I omegnskommunene er tilsvarende tall 4%. Status vinterdekk Statens vegvesen gjennomfører årlig (februar/mars) registreringer av bruken av ulike typer vinterdekk i Norge. Resultatene legges til grunn bl.a ved vurdering av status for luftkvalitet (beregnes vha. modeller etter forskrift til forurensningsloven), og behov for eventuelle tiltak f.eks gebyr. I tabell 1 er vist resultatene fra registreringer av piggdekk bruk i fem byområder og på landsbasis. Tabell 1 Bruk av piggfrie vinterdekk i Drammen, Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim (Kilde: Statens vegvesen Vegdirektoratet) By Vintersesong 2001/ / / /99 Drammen 71,2 50,9 54,0 51,6 Oslo 3 68,0 4 79,4 68,7 49,7 Bergen 68,9 72,1 70,6 62,9 Stavanger 71,2 72,3 68,3 63,7 Trondheim 5 55,5 37,2 35,6 32,8 Landsgjennomsnitt 41, Som underlag for estimering av piggfriandel i Drammen legger Statens vegvesen Vegdirektoratet til grunn at ca. 61% av personbiltrafikken samt hoveddelen av taxier, lastebiler og busser kjører piggfritt. Med bakgrunn i OPINION sin undersøkelse anslås piggfriandelen på personbiltrafikken i Drammen til ca. 61% (63% av Drammensbilistene og 51% av bilistene i nabokommunene). OPINION sin undersøkelse omfatter ikke taxier, lastebiler og busser som generelt kjører noe lengre enn privatbiler. OPINION-undersøkelsen viser også at de som kjører piggfritt kjører noe lengre enn de som kjører med piggdekk. Det er derfor tilforlatelig å anta med bakgrunn i Statens vegvesen sine tellinger og OPINION sine telefonintervju, å anta at Drammen nå ligger på samme nivå som Oslo i bruken av piggfrie vinterdekk (ca 70%), og er dermed på god vei til å oppnå målet om 80% piggfritt innen Foran vintersesongen 2001/02 fjernet Oslo ordningen med gebyr for bruk av piggdekk innenfor kommunens grenser. 4 Sikkerhet i anslaget oppgis til ± 5%. 5 Foran vintersesongen 2001/02 innførte Trondheim ordningen med gebyr for bruk av piggdekk i hele Trondheim kommune. Side 27 av 93

28 Sak 0039/02 I Drammen oppgir 2 av 3 som tror de skal skifte vinterdekk de neste to årene at det er sannsynlig at de frivillig vil velge piggfrie vinterdekk. I nabokommunene fordeler forventet dekkvalg de neste to år seg med ca. 50/50 mellom piggfrie/pigg vinterdekk. For å forberede en eventuell innføring av gebyr for bruk av piggdekk i Drammen foran vinteren 2001/02 ble det gjennomført en offentlig høring av en lokal forskrift. Det ble motatt ca. 50 tilsvar på høringen. Hoveddelen av disse høringssvarene var negative til innføring av gebyr for å regulere bruken av piggdekk i Drammen. Flere av de som innga kritiske høringssvar og anga at det representerte en trafikksikkerhetsrisiko å "tvinge" biler i Drammen over på piggfrie dekk, har imidlertid valgt å benytte seg av refusjonsordningen, og kjører nå piggfritt. Høringssvarene er ikke videre omtalt i saken. De er heller ikke lagt ved saken i vedlegg. Overgang til piggfrie vinterdekk på Drammen kommune sine tjenestebiler I tråd med bystyrets vedtak ble det foran vintersesongen 2001/02 foretatt en kartlegging av bruken av vinterdekk på kommunens tjenestebiler samt biler hos Drammen eiendom KB og Drammen Drift KF. Resultat er vist i tabell 2. Tabell 2 Bruk av piggfrie vinterdekk på tjenestebiler i Drammen kommune, Drammen Drift og Drammen Eiendom. Vinter 2000/01 Vinter 2001/02 Endring (%) Drammen kommune 6,25 86, ,21 Drammen Eiendom 28,57 100, ,43 Drammen Drift 40,63?? Som det fremgår av tabell har Drammen kommune i stor grad lagt om til piggfrie vinterdekk på de kommunale tjenestebilene foran denne vintersesongen. For ytterligere å redusere bruken av piggdekk på de kommunale tjenestebilene vil nye biler kun utstyres med piggfrie vinterdekk samt at fremtidige dekkskift også vil være til piggfritt. Refusjonsordning Foran vinteren 2001/02 ble det av bystyret vedtatt å innføre en refusjonsordning for å stimulere overgangen til piggfrie vinterdekk. Refusjonsordningen besto i at personer bosatt/firma registrert i Drammen kunne søke kommunen om refusjon av kr. 250,- pr. innlevert piggdekk (maksimalt kr ,- pr. bil) ved samtidig kjøp av piggfrie vinterdekk. Informasjon om ordningen samt standardiserte søknadsskjemaer ble distribuert til lokale bil- og dekkforhandlere (ca. 70) og alle husstander i Drammen. Informasjon om ordningen er også gitt gjennom Drammens Tidende, TV Buskerud, Kanal1 og kommunens intra- og internettsider. Totalt har denne informasjons- og holdningsskapende kampanjen kostet i overkant av 2 mill. kr. Tall fra OPINION viser at 80% av Drammens bileiere kjenner til ordningen med refusjon. Pr har bileiere i Drammen (ca 5% av den totale bilparken) benyttet seg av refusjonsordningen. Sett i forhold til antall husstander og personer bosatt i de ulike bydelene fordeler Side 28 av 93