Møteinnkalling. Teknisk utvalg

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Teknisk utvalg Dato: kl. 09:00 Sted: Nes kommunehus, møterom teknisk Arkivsak: 15/01240 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: - Organiseringen og nyansettelser - Status reguleringsplaner - Endringer i pbl-plandelen Sakskart Side Saker til behandling 33/17 15/ Nytt renseanlegg - Valg av løsning 6 34/17 17/ Søknad om motorferdsel i utmark - bruk av borerigg 17 35/17 17/ Søknad om motorferdsel i utmark - skilting og merking av løyper i Nes Nordmark /17 16/ Rapport motorferdsel i utmark vintersesongen 2016/ /17 17/ Høring - Handlingsprogram for samferdsel /17 17/ Prinspipper for bærekraftig stiutvikling 28 39/17 17/ /12, Hallingdalsvegen søknad om konsesjon 30 40/17 17/ /1 og 6, Rukkelivegen 1 - søknad om konsesjon 34 41/17 17/ /1, Gullingsrud - søknad om konsesjon 37 42/17 15/ /74, Svenkerud - søknad om dekning av saksomkostninger 40 43/17 16/ Forslag til kjøreregler for arbeid i folkevalgte organ i Nes kommune 43 side 1 av 48

2 Delegerte saker 289/17 15/ /516 - Lyseren - Ferdigattest Innvilget 290/17 15/ /1133- Nesbyen Fjellandsby - Igangsettingstillatelse for fasadeendringer Delvis innvilget 291/17 15/ /206, Stasjonsvegen 13 - Endring av ansvarsrett Innvilget 292/17 15/ /206, Stasjonsvegen 13 - Ferdigattest på seniorboliger Innvilget 293/17 15/ /3, Liaset - ferdigattest for avløpsanlegg Innvilget 294/17 15/ /114, Gampetjernvegen 39 - Ferdigattest på hytte og uthus Innvilget 295/17 16/ , Detaljreguleringsplan for Bøgaset 2 gbnr 56/24-1. gangs offentlig ettersyn /17 16/ , Nystølkroken detaljreguleringsplan Innvilget 297/17 16/ /301 - Buvasslia 12 - igangsettingstillatelse for tilbygg /17 16/ /37, 50/4 og 76/58 - fradeling av tomt til 4 hytter Innvilget 299/17 16/ /24, Rukkedalsvegen 45 - midlertidig brukstillatelse - forlengelse av frist 300/17 16/ /199, Mykingvegen Ferdigattest for riving av tilbygg og oppføring av nytt tilbygg Innvilget Innvilget 301/17 16/ /99, Gurilivegen 74 - Ferdigattest på hytte Innvilget 302/17 16/ /104, Sjåheimvegen 28 - midlertidig brukstillatelse Innvilget 303/17 16/ /687, Natten Endring av påbygg til hytte Innvilget 304/17 16/ /5, Nor Senteret Bromma - endring av servicebygg Innvilget 305/17 16/ /518, Lyseren - Ferdigattest for hytte Innvilget 306/17 16/ /518, Lyseren - søknad om endring av tillatelse Innvilget 307/17 16/ /825 - Karihøgde - Ferdigattest for tilbygg og anneks Innvilget 308/17 16/ /68, Alfarvegen - Ferdigattest for ny barnehage Innvilget 309/17 16/ /201, Mykingtoppen 10 - Midlertidig brukstillatelse på hytte Innvilget 310/17 16/ /469, Lyseren - Ferdigattest for hytte Innvilget 311/17 16/ /211, Mykinghøgde 72 - Ferdigattest på hytte Innvilget 312/17 16/ Detaljreguleringsplan Tverrlie 7-1 gangs offentlig ettersyn Innvilget 313/17 16/ /1221, Natten 49 - ferdigattest på hytte Innvilget side 2 av 48

3 314/17 16/ /206 - Nedre Jorde Borettslag - Søknad om fjerning av steinlagt fortau. 315/17 16/ /1231, Syningen - Midlertidig brukstillatelse for enhet 2, nedre del 45 Innvilget 316/17 16/ /60 og 82, Rudvegen - oppføring av tilbygg til dementboliger Innvilget 317/17 16/ /845, Natten Igangsetting for deler av arbeidet - oppføring av hytte og garasje Innvilget 318/17 16/ /1229, hyttefelt Tverrlie 5 - ferdigattest på hytte Innvilget 319/17 16/ /100, Garnåsvegen Endring av plassering nytt anneks Innvilget 320/17 16/ /1238, K1-feltet - Ferdigattest på hytte Innvilget 321/17 16/ /1252, K1-feltet - Ferdigattest på hytte Innvilget 322/17 16/ /1245, Tverrlie 2 - Midlertidig brukstillatelse på hytte Innvilget 323/17 16/ /1212, hyttefelt Tverrlie 4 - Midlertidig brukstillatelse på hytte Innvilget 324/17 16/ /470, Lyseren -Endringsmelding Innvilget 325/17 17/ /1239, K1-feltet - Ferdigattest på hytte Innvilget 326/17 17/ /105 - Skreivevegen - Endringsmelding Innvilget 327/17 17/ /1251, Tverrlie 1 - midlertidig brukstillatelse på hytte Innvilget 328/17 17/ /1251, Tverrlie 1 - Ferdigattest på hytte Innvilget 329/17 17/ /718- Tverrlie 90 - Igangsettingstillatelse for hytte Innvilget 330/17 17/ /1227, Fjellandsbyvegen 33 - Midlertidig brukstillatelse på hytte Innvilget 331/17 17/ /1226, Fjellandsbyvegen 35 - Midlertidig brukstillatelse på hytte Innvilget 332/17 17/ /2 - Lyseren - igangsettingstillatelse til oppføring av stall Innvilget 333/17 17/ Søknad om endring av gitt tillatelse - VA-Ledningsanlegg Beiavegen - Kirkevegen Innvilget 334/17 17/ Godkjenning av rådyrvald Innvilget 335/17 17/ /159 - Skreivevegen Igangsettingstillatelse for hytte og garasje Innvilget 336/17 17/ /1187, Karihøgde 25 - Oppføring av hytte Innvilget 337/17 17/ , Syningset og Lyseren - mindre endring av reguleringsplan, gbnr. 40/56 Innvilget side 3 av 48

4 338/17 17/ /1260, tomt 18 i Tverrlie 5 - oppføring av hytte Innvilget 339/17 17/ /78, Langevasstølvegen oppføring av tilbygg til hytte Innvilget 340/17 17/ , Lyseren - dispensasjon fra byggegrense for oppføring av garasje på 61/95 Innvilget 341/17 17/ /11, Båtjernlie - fradeling av tomt U15 - vedtak Innvilget 342/17 17/ /17, Krokset - fradeling av tomt I4 - vedtak /17 17/ /37, Knutsvegen 9 - oppføring av tilbygg til hytte Innvilget 344/17 17/ /1, Myte - fradeling av tomt H3 - vedtak Innvilget 345/17 17/ /115, Lyseren - Igangsettingstillatelse for hytte Innvilget 346/17 17/ /1, Trondrudmarka - fradeling av tomt S2, S3, I18, C7, E22 og T5 - vedtak Delvis innvilget 347/17 17/ /169, Bekkefaret 30 - oppføring av hytte Innvilget 348/17 17/ , 79/4 Lyserentoppen - mindre endring av plan Innvilget 349/17 17/ /1265, Fjellandsbyvegen 13 - Igangsettingstillatelse for hytte Innvilget 350/17 17/ /1243, Fjellandsbyvegen - Igangsettingstillatelse for hytte Innvilget 351/17 17/ /1267, Fjellandsbyvegen 5 - Igangsettingstillatelse for hytte Innvilget 352/17 17/ /244, Liamarkvegen oppføring av tilbygg til hytte Innvilget 353/17 17/ /1, Benterudvegen oppføring av redskapshus og materiallager 354/17 17/ /1130, hyttefelt Tverrlie 5 - fradeling av tomtene 19 og 34 - vedtak Innvilget Innvilget 355/17 17/ /5, Mytevegen flytting/oppføring av gammel seterbu Innvilget 356/17 17/ /4, Eggedalsvegen riving av sag og materialhus Innvilget 357/17 17/ /7, Lyserstølen - fradeling av tomt H36 - vedtak Innvilget 358/17 17/ /73, Trollset - fradeling av tomt 46, 47, 48 og 49 - vedtak Innvilget 359/17 17/ /355, Trytetjern - Igangsettingstillatelse til bygging av universelt utformet sti Innvilget 360/17 17/ /136, Myking - Oppføring av hytte og bod Innvilget 361/17 17/ /155, Mortetjernhaugen 49 - Oppføring av tilbygg Innvilget 362/17 17/ /138, Buvassvegen 94 - Oppføring av hytte Innvilget 363/17 17/ /192, Grønhovdvegen Oppføring av anneks Innvilget 364/17 17/ /1130, hyttefelt Tverrlie 5 - fradeling av tomt 8, 20 og 21 - Innvilget side 4 av 48

5 vedtak 365/17 17/ /1, Mjølid - fradeling av tomt C19, H13, H12 og H20 - vedtak Innvilget 366/17 17/ /37, Grønhovdvegen 86 - søknad om oppføring av tilbygg til hytte, samt riving av eks. uthus. Innvilget 367/17 17/ /332, Tøllemovegen 24 - oppføring av tilbygg til bolig Innvilget 368/17 17/ /992, Øvre Ranten 5 - bygging av flisfyringsanlegg Innvilget 369/17 17/ /866, Hyttefelt Tverrlie 3 - fradeling av tomt 24 - vedtak Innvilget 370/17 17/ /1, Nystølberget 14 - fradeling av tilleggsparsell til 58/140 vedtak Innvilget 371/17 17/ /62, Nystølen - fradeling av tomt 7 vedtak Innvilget 372/17 17/ /236, Backervegen 28 - etablering av veg til hytte Innvilget 373/17 17/ /1, Alfarvegen - riving/flytting av stabbur Innvilget 374/17 17/ /34, Plassedalen 98 - bygging av veg Innvilget 375/17 17/ , Liaset - dispensasjon for fradeling av tilleggsareal fra 56/116 til 86/117 Innvilget 376/17 17/ /1, Trondrudmarka - fradeling av tomt B30 - vedtak Innvilget 377/17 17/ /1138, hyttefelt Tverrlie 4 - fradeling av tomt 23 - vedtak Innvilget 378/17 17/ /338, Konvallvegen 12 - Ferdigattest Innvilget 379/17 17/ /339, Konvallvegen 14 - Ferdigattest Innvilget 380/17 17/ , Lyseren gnr 71 bnr 15 - Endring av reguleringsplan Innvilget Referatsaker 7/17 14/ Byggeskikkveileder 48 8/17 17/ Tilskuddsforvalting i jordbruket 2016 og SMIL årsrapport /17 17/ Statusliste for saker behandlet i Teknisk utvalg pr Nesbyen, den Nils Rodegård Leder side 5 av 48

6 Saker til behandling 33/17 Nytt renseanlegg - Valg av løsning Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Guro Langslet Lilleslåtten Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /17 2 Kommunestyret NYTT RENSEANLEGG - VALG AV LØSNING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: SWECO-rapport «rapport 2» Følsomhetsanalyse utarbeidet av EnviDan Momentum (EDM) Notat fra Kommunerevisjonen datert : «Finansiering av nytt renseanlegg med kostnadsramme +/- kr 120 mill» Dokument i saken: Dokument i saken ligger i sak 15/ Det er totalt 59 dokumenter i saken. De mest relevante dokumentene utover vedleggene er: Referat/oppsummeringer fra befaringer, dokument nr. 52, 53, 54 og 58. Sweco-rapport «rapport 1», dokument nr. 13. Referater fra møter. Saksopplysninger: Nes kommune har i dag ett renseanlegg, for fastboende i Nesbyen plassert på Nesflata. Nes kommune har ca innbyggere, hvorav hovedandelen bor i Nesbyen og det er ca. 950 husstander tilknyttet dagens Nesbyen renseanlegg (pr august 2017). Nesfjellet har blitt et populært hytteområde, og det ventes stor vekst i årene som kommer. Pr. august 2017 er ca. 990 hytter koblet til renseanlegget på Nesflata via overføringsledninger gjennom Rukkedalen. Særlig hytteutbyggingen i fjellet bidrar sterkt til økt belastning på Nesbyen renseanlegg, en belastning som gjør at kapasitetsgrensen til renseanlegget er nådd. (jfr. SWECO-rapport s.1) side 6 av 48

7 Ved behandling av rapport 1 ble det blant annet vedtatt at «Sweco engasjeres videre med tanke på: En nærmere avklaring av lokalisering for renseanlegg og utslippspunkt for renseanlegg i Nesbyen og på fjellet.» Resultatet har munnet ut i en ny rapport om avløpsløsning for Nes kommune («rapport 2»). Rapport 2 er skrevet slik at man kan lese denne uten å ha lest rapport 1 først. Det er underveis i prosessen gjennomført befaringer til følgende renseanlegg: Moelv, Bø i Telemark, Ål og Haglebu. Referat/oppsummering fra disse befaringene er tilgjengelige i saken. Nesbyen renseanlegg kan i dag rense ca. 850 m 3 kloakk/døgn. Påskeaften tilføres renseanlegget ca. 950 m 3 kloakk/døgn, og anlegget stresses for å klare rensing gjennom påsken. Med en ytterligere tilførsel på 60 hytter/år eller ytterligere ca. 50 m 3 kloakk/døgn kan en ikke forvente at renseanlegget vil kunne rense tilfredsstillende gjennom påsken. Skal en unngå å stoppe opp utbyggingen i Nesfjellet er man derfor avhengig av å ta en avgjørelse på plassering av nytt renseanlegg. Man har to ulike alternativer: Etablere et nytt renseanlegg på Nesbyen som mottar avløp fra både Nesbyen og fjellet (kalles NN-alternativet) Beholde dagens renseanlegg for Nesbyen og etablere et nytt renseanlegg i fjellet. Innen overskuelig framtid etableres et nytt, mindre renseanlegg på Nesbyen (kalles NE+F+NN alternativet) Det haster for kommunen med å etablere økt behandlingskapasitet. Behovet for økt behandlingskapasitet gir endrede utslippsvilkår gjennom at et krav om et biologisk rensetrinn (sekundærrensekravet) blir gjeldende. Tilstanden til dagens Nesbyen renseanlegg I rapport 1 (behandlet i kommunestyret ) ble det fastslått at dagens Nesbyen renseanlegg: Ligger flomutsatt til og er prinsipielt ute av drift ved høy vannstand i Hallingdalselva Er preget av den tid det ble bygget i, og er i for liten grad lagt til rette for en hensiktsmessig drift etter dagens standard og for kontinuerlig å sørge for at utslippsvilkårene oppfylles Ikke har tilgjengelig tilstrekkelige arealer i dagens anlegg til forbedrede driftsløsninger, kapasitetsøkning og til implementering av sekundærrensekravet Kan bli berørt av en utvidelse og endring av riksveg 7 og det anbefales derfor ikke å utvide dagens Nesbyen renseanlegg. (jfr. SWECO-rapport s.2) I vedlagte rapport kapittel 10 beskriver SWECO dagens renseanlegg som slitt og trangt. Utskifting av maskinelt utstyr i slambehandling, forbedrende garderobefasiliteter og endringer i innløpsrommet vil bedre anlegget, men anlegget vil fortsatt være gammelt, side 7 av 48

8 trangt og svært utsatt for flom. Nesbyen renseanlegg ligger fortsatt delvis innenfor 10-års flomsone og vil alltid ha en vanskelig beliggenhet. SWECO vurderer derfor at det kan bli kostbart på sikt å opprettholde en tilfredsstillende drift med godkjente renseresultater ved dagens renseanlegg. Man kan også risikere å måtte bygge et nytt anlegg på en annen lokasjon av Nesflata en gang i nærmere fremtid. Sekundærrensekrav Iht i forurensingsforskriften skal kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig gjennomgå sekundærrensing (dvs. rensing av organisk materiale). Om et anlegg endres vesentlig må baseres på en helhetsvurdering av saken på bakgrunn av forholdene i I Miljødirektoratets kommentarer til forurensningsforskriften nevnes det eksempler på hvilke forhold som innebærer en vesentlig endring. Her nevnes det at en økning i antall tilknyttede pe (personekvivalenter) på 25 % eller mer er å anse som en vesentlig endring og følgelig gir krav om sekundærrensing. Kommunen plikter å varsle Fylkesmannen når anlegget har hatt en vesentlig endring. Egentlig er det slik at i det grensen på 25 % nås, så skal sekundærrensing være implementert. Med den tilknytningstakten man har i dag, vil man forvente at sekundærrensekravet inntrer i nærmeste framtid. Dagens Nesbyen Renseanlegg er ikke bygget for å oppnå sekundærrensing. Sekundærrensing vil si et biologisk rensetrinn. Det er ikke realistisk å klare sekundærrensekravet ved dagens Nesbyen Renseanlegg. Sweco skriver mer om dette i kapittel i rapporten. Fordrøyning SWECO omtaler fordrøyning i kapittel 8.2 i sin rapport. Der konkluderer de med at: «Vi ønsker ikke å anbefale at det bygges fordrøyningsanlegg uten at det er sett i sammenheng med den totale løsningen for kommunen.» Dagens utslippstillatelse, Nesbyen Renseanlegg Dagens anlegg har en utslippstillatelse fra Utslippstillatelser for renseanlegg varer i utgangspunktet i 10 år, dvs at den gikk ut i Fylkesmannen har gitt kommunen tilbakemelding om at utslippstillatelsen fra 2002 fortsatt gjelder. Kommunen må forvente at Fylkesmannen på et eller annet tidspunkt vil revidere denne utslippstillatelsen. Revidering av utslippstillatelsen vil kunne gi strengere utslippskrav, men dette er ikke kjent på nåværende tidspunkt. Sweco skriver mer om dette i kapittel 3.1 i rapporten. side 8 av 48

9 Kryss Rv7 Kommunen har hatt møter med Statens Vegvesen angående kryss ved RV7. For å få en fullgod og trafikksikker kryssløsning, så er plasseringen av dagens renseanlegg en utfordring. Velges nytt renseanlegg plassert i fjellet, vil dette kunne forsinke en utbedring av dagens kryss. Forhold til overordnet plan: Det er områdene innenfor kommunedelplan for Natten/Tverrlie samt Rukkedalen og Nesbyen sentrum som er tilkoblet Nesbyen Renseanlegg, og det er således planer innenfor disse områdene som påvirkes av avløpssituasjonen. I kommunedelplan for Natten/Tverrlie står følgende (kap 3.1, side 8): "Nes kommune er ansvarlig for utbedring og utbygging av avløpsanlegget slik at kapasiteten på ledningsnettet og renseanlegget fortløpende er tilstrekkelig til de planlagte utbyggingene i kommunedelplanen." I reguleringsplan for senterområdet nord, er det stilt følgende rekkefølgekrav: "Det kan maksimum gis igangsettingstillatelse til 120 boenheter før kapasitetsøkende tiltak er utført på felles avløpsanlegget." Dette er pr dags dato den eneste reguleringsplanen der det er stilt et slikt rekkefølgekrav. Dette er gjort på bakgrunn av at denne planen åpner for bygging av minst 700 enheter. For øvrige reguleringsplaner er det ingen som overstiger 120 boenheter. Det ligger en tomtereserve på minst 1000 boenheter i allerede godkjente planer. Det er altså minst 1000 boenheter som ikke er bebygd i dag, men som kan bebygges og tilkobles renseanlegget. I tillegg er det flere nye reguleringsplaner under behandling, som vil kunne øke denne tomtereserven ytterligere. Miljøkonsekvenser: Dagens anlegg: Dagens renseanlegg har klart utslippskravene for fosfor i påskeuka de siste årene. Det skyldes god forberedelse før påske. Framtidig anlegg på fjellet og/eller på Nesflata Uansett hvilken løsning som velges, så vil et nytt renseanlegg få krav til tillatt utslipp. Dvs at det ved normal drift på anlegget ikke vil være noen forskjell i miljøkonsekvens om anlegget ligger i fjellet eller på Nesflata. Derimot vil det ved spesielle hendelser være forskjell i konsekvens eksempelvis vedlikehold på anlegget. Det er lagt opp til at ett nytt anlegg på Nesbyen (NN) bygges med to driftslinjer side 9 av 48

10 mens et nytt anlegg i fjellet og et mindre anlegg på Nesbyen (NE+F+NN) bygges hver med én linje. Dvs at NN-alternativet er mer driftssikkert og har derfor mindre risiko for utslipp via overløp. Med overløp menes at avløpsvannet slippes urenset ut til resipienten. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Helse: Garderobeforholdene ved dagens anlegg, herunder ren/skitten sone, tilfredsstiller ikke Arbeidstilsynets krav. Dette er belyst i rapport fra bedriftshelsetjenesten HAVA (dokument 15/ ). Dersom det bygges nytt anlegg på Nesbyen (NN), så vil ikke dagens anlegg benyttes lengre og man trenger ikke utbedre garderobefasilitetene. Dersom det bygges nytt anlegg i fjellet, og nytt anlegg på Nesbyen om en tid (NE+F+NN) så vil man måtte gjøre midlertidige tiltak for å bedre garderobeforholdene (eksempelvis midlertidige brakker). Uansett hvilken løsning som velges, så vil garderobeforholdene bli utbedret. Beredskapsforhold: Dersom man bygger et nytt renseanlegg i fjellet: Det kan skje uønskede hendelser på begge anleggene samtidig, og da vil man ha et problem dersom ikke nok personell er tilgjengelig. Økonomiske konsekvenser: Investeringskostnader Kostnadsoverslag for de ulike alternativene finnes i tabell 6 og 7 (side 51/52) og tabell 8 (side 53) i Sweco sin rapport. Sweco presiserer at dette er 50/50 anslag, dvs at det er 50 % sjanse for at reell kostnad er innenfor denne rammen. Begge kostnadsoverslagene er 50/50, så man kan sammenligne de mot hverandre. Ett nytt stort anlegg på Nesflata (NN) er kostnadsestimert til 100 millioner eks mva. Her kommer hele investeringen på én gang. En delt løsning med et nytt anlegg i fjellet og deretter et nytt mindre anlegg på Nesflata er kostnadestimert til millioner eks mva. Fordelen med dette alternativet er at man kan spre investeringen utover i tid. Det har underveis i prosessen blitt stilt spørsmål om kommunen har økonomisk bæreevne og likviditet til å ta hele den store investeringen med én gang. Kommunerevisjonen bekrefter dette i sitt notat datert Kommunerevisjonen bekrefter også at denne investeringen ikke påvirker økonomien til øvrige tjenester. Notatet er vedlagt saken. Driftskostnader Det er ikke regnet på forskjell i driftskostnader ved de ulike alternativene. Sweco nevner at de samlede bemanningskostnadene vil bli dyrere ved en to-anleggsløsning (kap 9.5, side 51) Bemanningen må økes fra det den er i dag dersom kommunen skal drifte to renseanlegg. I Envidan Momentums følsomhetsanalyse, så er det lagt til grunn kr ekstra pr år i økte driftskostnader ved å drifte to anlegg framfor ett. Dette er antakelig et minimum av det side 10 av 48

11 man kan forvente av økte driftskostnader. HAGAS som driver Haglebu RA har stillingshjemmel på 150 %, men det inkluderer også vannverk. Finansiering Det er tre ulike måter å finansiere et nytt renseanlegg på: 1. Gjennom utbyggingsavtaler 2. Gjennom økning av avløpsgebyret 3. Kommunen bevilger penger over kommunebudsjettet Rådmannen ser for seg en kombinasjon av nr. 1 og 2. Gjennom dagens utbyggingsavtaler betales det pt. kr pr tomt/fritidsbolig som fradeles innenfor området og som skal tilknyttes kommunalt avløp. Disse pengene er øremerket til å utbedre avløpssituasjonen. Det betales i tillegg en tilknytningsavgift per fritidsbolig. Prisen avhenger av om det er innbetalt for utbyggingsavtale eller ikke. Tilknytningsavgiften er ikke øremerket utbedring av avløpssituasjonen, men inntektsføres som et driftsinntekt på linje med årlige gebyrer iht. gjeldende lovverk. Det er kommunens ansvar å ha tilgjengelig rensekapasitet til den utvikling som legges opp til gjennom reguleringsplaner. Det vil være uansvarlig av kommunen og regulere nye areal til fritidsbebyggelse uten å være sikker på at man har kapasitet til å håndtere avløpet. I og med at summen i utbyggingsavtalene betales først ved fradeling, vil det dersom markedet stopper opp kunne gå lang tid før kommunen får inn tilknytningsavgifter og gebyr gjennom utbyggingsavtaler. Det vil også bli færre abonnenter å dele regningen på. Risikoen bæres altså av abonnentene som har offentlig avløp. Envidan Momentum sin følsomhetsanalyse tar for seg påvirkningen på gebyrutviklingen (se denne omtalt under «vurdering» i dette saksframlegget). Vurdering: Sweco har sett på flere alternativer for nytt renseanlegg. Før realisering bør budsjettkostnader beregnes særskilt i et forprosjekt. Sweco anser imidlertid at de oppgitte kostnadene er nøyaktige nok til å vise kostnadsforskjeller mellom de enkelte alternativer. Alternativ 1 (kalt alternativ NN i Sweco s rapport (kap. 9.3) og alternativ 1 i EnviDanMomentum s rapport) Alternativ 1 er ett nytt renseanlegg på Nesflata med en kapasitet på p.e. (ca hytter i tillegg til fastboende). Dette fordrer oppgradering av eksisterende ledningsnett fra side 11 av 48

12 Nesfjellet over tid. Samlet kostnad for renseanlegg og overføringsnett forventes å være ca. 90 millioner kroner, i tillegg må det forventes å bruke ca. 10 millioner kroner på utbedring av eksisterende ledningsnett over tid. Ved å bygge ett nytt anlegg på Nesflata, ser SWECO for seg at dagens renseanlegg bygges om til en pumpestasjon og vil fungere som en «sentral/samlingsted» før avløpet pumpes til nytt renseanlegg. Ved dette alternativet, så kommer nesten hele investeringskostnaden (90 millioner kroner) med en gang. Slik sett så er dette det dyreste alternativet hvis man tenker kortsiktig. Ser man på de samlede investeringskostnadene over tid, så har dette alternativet i sum tilsvarende investeringskostnader som en to-anleggsløsning. Usikkerheten rundt driften av eksisterende renseanlegg og hvor lenge dette vil kunne brukes elimineres. Infrastruktur som renseanlegg er viktig for samfunnsbyggingen, og en rekke kommuner og interkommunale selskaper har valgt samlede større felles løsninger på tross av kostnadsnivået (jfr. SWECO-rapporten pkt. 10). Dette viser også de befaringene som har blitt gjennomført til andre anlegg. I ett anlegg med doble linjer vil det alltid være en linje tilgjengelig for drift i tilfelle en linje skulle stoppe. I perioder med store avløpsmengder (høytider med stort belegg på hyttene) vil det være behov for å kjøre begge linjene. Alternativ 2 (kalt alternativ NE+F+NN i Sweco s rapport (kap. 9.4) og alternativ 2 i EnviDanMomentum s rapport) Alternativ 2 er ett nytt renseanlegg i Nesfjellet med en kapasitet på p.e. (ca hytter), etterfulgt av ett nytt relokalisert renseanlegg på Nesflata på inntil p.e. (ca husstander) i overskuelig fremtid. Totalkostnad for denne løsningen vil være ca millioner kroner. Med denne løsningen tas en kostnad på ca. 55 millioner kroner for nytt renseanlegg i Nesfjellet innen 2020, mens resterende ca. 50 millioner tas i forbindelse med relokalisering av dagens renseanlegg på Nesflata i overskuelig fremtid (5 20 år). Med dette alternativet får man delt opp investeringen, men alternativet har den ulempen at Nes kommune må leve med eksisterende renseanlegg med de utfordringer det medfører, som skissert i rapporten til SWECO, se pkt Det er også høyst usikkert hvor lenge dagens renseanlegg vil kunne brukes, da evt. nye myndighetskrav vil kunne medføre at det må bygges ett nytt renseanlegg på Nesflata i løpet av kort tid (5-20 år). I følsomhetsanalysen fra Envidan Momentum er det lagt til grunn at et nytt renseanlegg på Nesbyen må bygges om 10 år. Begge renseanleggene vil kun ha 1 driftslinje, og ved driftsstans vil avløpet kunne bli sluppet ut i hhv. Rukkedøla og Hallingdalselva urensa. Ved å beholde og utbedre dagens ledning ned Rukkedalen, vil en i perioder med mye hytte-nesninger i fjellet kunne føre noe avløp ned til eksisterende Nesbyen renseanlegg (ca. 500 hytter). Denne kapasiteten vil bli noe redusert med et nytt anlegg på Nesbyen som er mindre enn eksisterende Nesbyen renseanlegg. side 12 av 48

13 I følsomhetsanalysen fra EnviDan Momentum er det skissert et alternativ 3. Dette er i prinsippet lik alternativ 2, men renseanlegget i fjellet bygges i 2 trinn. Dersom kommunestyret velger alternativ 2 vil detaljprosjektering belyse muligheten for å bygge renseanlegg i fjellet i 2 trinn. En løsning med et nytt anlegg på fjellet og vedlikeholdsmessig oppgradering av dagens Nesbyen renseanlegg vil investeringsmessig ha tilsvarende kostnad som et nytt felles anlegg på Nesflata. Fordelen med denne løsningen er man kan bygge ut renseanleggene etter utbyggingen i fjellet, og dermed ta mindre økonomisk risiko. Ulempen vil være redusert driftssikkerhet med bare en driftslinje og høyere driftskostnader mest fordi man vil måtte ha to lokasjoner fremfor en å drifte og vedlikeholde. Rådmannen forventer at dagens bemanning ikke er tilstrekkelig til å kunne drifte både dagens renseanlegg og et nytt renseanlegg i fjellet, og vil regne med at en slik løsning vil måtte medføre økt bemanning, jfr. pkt. 9.4 i SWECO-rapporten. Alternativ 3 (kalt alternativ NE+F i Sweco s rapport (kap. 9.2)) Alternativ 3 er ett nytt renseanlegg i Nesfjellet med en kapasitet på p.e. (ca hytter). Dette vil kunne bygges for ca. 55 millioner kroner. I tillegg vil dagens renseanlegg måtte oppgraderes for ca. 8 millioner kroner. Ved å bygge ett nytt anlegg i Nesfjellet vil en måtte beholde dagens anlegg, og en vil i perioder med mye hytte-nesninger i fjellet kunne føre noe avløp ned til eksisterende Nesbyen renseanlegg (ca. 500 hytter). En utbygging som skissert av Sweco vil derfor i praksis ha kapasitet til ca hytter/boenheter. Dette alternativet betyr i praksis det samme som alternativ 2. Dersom man velger å bygge i fjellet, må man på et tidspunkt også bygge et nytt anlegg på Nesbyen. Det er altså ikke et reelt alternativ å bygge et nytt anlegg på fjellet uten å se for seg og også bygge et nytt anlegg på Nesbyen i overskuelig framtid. Fordeler, ulemper og risiko ved de forskjellige løsningene Det er både fordeler og ulemper ved de ulike hovedløsningene (se også SWECO-rapporten tabell 9) utover den rent økonomiske forskjellen. Premiss som vurderes Permanent overholdelse av NN (ett nytt RA på Nesflata) NE + F + NN (et nytt RA i fjellet - fortsatt bruk av dagens RA inntil videre nytt RA på Nesflata på sikt) Kommentarer X X Bruk av eksisterende Nesbyen RA vil alltid ha utfordringer knyttet til å holde side 13 av 48

14 utslippskrav Fare for oppstuvninger m.v. i nettet X utslippskravene. Imidlertid vil særlig pga. ledningsnettet et permanent krav om maksimalnivå på tap være en utfordring for begge alternativ. I alternativ NE + F + NN vil tilførselen ned Rukkedalen forsvinne eller reduseres betydelig, hvilket gjør at farene med oppstuvning etc. vil reduseres. Økonomisk risiko X I NE + F + NN alternativet vil rensekapasitet kunne bygges ut mer i takt med behovet. Sikre infrastruktur X X Begge alternativene vil sikre rensekapasitet for ca nye fritidsboliger. Resipientsikkerhet X Selv om overføringstunnelen brukes, rangeres mulighetene for best utslippsbetingelser noe høyere for alternativ NN. Overføringstunnelen skal vedlikeholdes Risiko for overløpsdrift X X Det er et risikoaspekt knyttet til bruk av overføringstunnelen og evt. behov for å kortslutte denne (og da bruke Rukkedøla nedstrøms inntaksdammen som resipient) under behov for vedlikehold og evt. driftsproblemer. Sweco har forutsatt ett RA med to linjer i NN-alternativet og to RA med én linje hver i NE+F+NN alternativet Drift X Det er klart fordelaktig å drifte ett renseanlegg framfor to. Kryssløsning Rv7 X Ved å flytte dagens RA nå vil det ikke lengre ligge i vegen for kryssløsning. Ved alternativ NE+F+NN vil det også flyttes, på sikt, men situasjonen vil fortsatt være uavklart fram til da. Byggetid X X Byggetiden er lik uansett hvor anlegget bygges Finansiering / Følsomhetsanalyse Nes kommune har engasjert EnviDanMomentum (EDM) til å gjennomføre en følsomhetsanalyse for å avklare finansiering av et nytt renseanlegg. EDM har spesialisert seg på selvkostberegninger, og benyttes årlig av Nes kommune til å beregne gebyrer for selvkostområdene. Det er gjennomført 2 møter med EDM samen med SWECO og utbyggerne. Rapport fra EDM ligger vedlagt saksutredningen. Det er tatt utgangspunkt i 5 scenarioer for de neste 20 årene, se tabell 1 i EDM sin rapport. Scenario 1: Årlig utbygging av 120 fritidsboliger, totalt nye fritidsboliger. side 14 av 48

15 Scenario 2: Årlig utbygging av 60 fritidsboliger, totalt nye fritidsboliger. Scenario 3: Årlig utbygging av 30 fritidsboliger, totalt 600 nye fritidsboliger. Scenario 4: fritidsboliger første 8 år deretter fritidsboliger årlig, totalt 830 nye fritidsboliger. Scenario 5: fritidsboliger første 8 år deretter fritidsboliger årlig, totalt 900 nye fritidsboliger. Investeringskostnadene er relativt sikre, mens faktisk utvikling i tomtesalg er betydelig vanskeligere å forutsi. Analysen gjennomført av EDM tar derfor utgangspunkt i investeringskostnadene og ser hvordan gebyret blir påvirket i de forskjellige scenarioene. For abonnentene gir valg av utbyggingsalternativ små årlig variasjoner i gebyrene i gjennomsnitt over perioden fordi investeringen avskrives over flere tiår og fordeles på i størrelsesorden abonnenter. EDM konkludere i avsnitt 7 i sin rapport med at det er «marginale forskjeller i årsgebyrene for en boligabonnement med 120 m 3 avløpsvann i året ved de ulike investeringsalternativene innenfor hver scenario. Valg av investeringsalternativ bør derfor ikke alene basere seg på forventet gebyrutvikling.» Annet Dagens renseanlegg er utslitt og her må det gjøres grep uavhengig av utviklingen i fjellet. Uansett hvor man bygger, så vil det kreve en reguleringsprosess. Oppsummert Nes kommune ønsker å være en kommune som legger til rette for hyttebygging, og har hatt en rivende utvikling med hyttebygging i fjellet. Det er mye som tyder på at denne trenden vil fortsette, og kommunen har ivrige og dyktige utbyggere med planer om ytterligere enheter. Da må kommunen som ansvarlig utførende for renseanlegg også sørge for å ha tilgjengelig kapasitet på renseanlegget til å håndtere den mengden avløp som utbyggingen generer. For å håndtere avløpet er Nes kommune avhengige av å bygge et nytt renseanlegg. Kommunestyret må ta en avgjørelse på hvor anlegget skal plasseres, og må gi føringer for det videre arbeidet med detaljplanlegging av en avløpsløsning. SWECO oppsummerer og konkluderer som følgende i kap. 10 i sin rapport: Som det fremgår av tabell 9, er det både fordeler og ulemper ved de to ulike hovedløsninger utover den rent økonomiske forskjellen. Ved å konstatere at tiden for dagens Nesbyen renseanlegg er «over», vil Sweco kunne anbefale at Nes kommune går inn for en samlet ny løsning for Nes kommune. Sweco har estimert at prosjektet - Et nytt felles renseanlegg - skal kunne gjennomføres innenfor en kostnadsramme (ikke budsjett, men en vurdering av 50 % sjanse for overskridelse) på kr. 90 mill. kr. ekskl. mva. side 15 av 48

16 Over tid vil det også bli behov for å fjerne flaskehalser på overføringsanlegget fra fjellet i Rukkedalen etter hvert som avløpsmengden øker, dersom ikke økt tilknytning kompenseres med reduksjon i fremmedvannsmengden. Vi har estimert at det må benyttes inntil 10 mill.kr ekskl. mva. i tillegg for å få gjennomført dette arbeidet. Ved oppstart planlegging i 2017 kan det forventes ferdigstillelse i Rådmannen ser følgende løsninger: Alternativ 1 Nytt renseanlegg lokaliseres til Nesflata. Rådmannen delegeres myndighet til å Sende inn søknad om utslippstillatelse til Fylkesmannen Forhandle om kjøp av tomt Detaljprosjektere nytt renseanlegg Starte reguleringsprosess Alternativ 2 Nytt renseanlegg lokaliseres til Nesfjellet. Rådmannen delegeres myndighet til å Sende inn søknad om utslippstillatelse til Fylkesmannen Forhandle om kjøp av tomt Detaljprosjektere nytt renseanlegg Starte reguleringsprosess Alternativ 3 Saken trenger mer utredning og sendes tilbake til administrasjonen. Dersom dette alternativet vedtas, ønsker Rådmannen tydelig konkretisert i vedtaket hva slags utredning som ønskes. Rådmannens innstilling: Nytt renseanlegg lokaliseres til Nesflata. Rådmannen delegeres myndighet til å Sende inn søknad om utslippstillatelse til Fylkesmannen Forhandle om kjøp av tomt Detaljprosjektere nytt renseanlegg Starte reguleringsprosess side 16 av 48

17 34/17 Søknad om motorferdsel i utmark - bruk av borerigg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /17 SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK - BRUK AV BORERIGG Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad med kart datert Dokument i saken: Ingen Saksopplysninger: Rolf Langum og Marianne Jerkø, eiere av gnr. 97/6 ved Gørbuvegen, søker om tillatelse til framføring av en borerigg fram til hyttetomta si for å kunne bore etter vann. Vannbrønnen vil bli knyttet til utendørs håndpumpe. Det vil ikke bli innlagt vann. Det er ikke bilveg fram. Boreriggen skal kjøre en trasé på ca. 160 m på fastmark. Det er aktuelt å kjøre en gang tur/retur. Aktuelle grunneiere er varslet om tiltaket. Formålet med lov om motorferdsel er å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne naturmiljøet og fremme trivselen. Motorferdsel i utmark er ikke tillatt med mindre annet følger av lov/forskrift eller etter vedtak med hjemmel i lov/forskrift. Rundskriv T 1-96 til motorferdselloven sier: Forskriftens 2 åpner for ferdsel på bar mark utenfor veg i enkelte tilfeller. Så langt der er mulig bør eksisterende traktorveg ol. Benyttes. Forskriftens 2 skal anvendes meget restriktivt. Brukere av motorkjøretøy skal gå langt i sine anstrengelser for å følge eldre kjørespor. Etter forskriftens 6 kan kommunen i unntakstilfelle gi tillatelse til kjøring dersom det påvises et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til «særlige behov» og at behovet ikke skal kunne dekkes på annen måte. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelse til barmarkskjøring. side 17 av 48

18 Kartet viser tomtas plassering i forhold til Gørbuvegen og aktuell kjøretrasè. Forhold til overordnet plan: Hytta ligger i et LNF-område i kommuneplanens arealdel. I forslag til ny arealdel er området foreslått å lagt inn i LNF-område for spredt hyttebygging, der det etter søknad kan tillates bygging av veg til hytter som ligger nærmere bilveg enn 150 m uten krav til reguleringsplan. Miljøkonsekvenser: Naturmangfoldslovens prinsipper skal legges til grunn ved behandling av saker etter motorferdselloven. det er krav til skriftlig begrunnelse og den konkrete skjønnsutøvelsen etter naturmangfoldslovejns 8-12 skal framgå av saken. Kunnskapsgrunnlaget 8: Det er foretatt søk i Naturbase. Det er ikke gjort funn i området eller registret andre natur- eller landskapsverdier her. Kommunen sitter heller ikke inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at det er spesielle naturverdier her. Ut fra tiltakets omfang vil en ikke anbefale at det innhentes ytterligere kunnskap. Føre-var-prinsippet 9: Tiltaket kan føre til irreversibel skade på terreng eller naturverdier. Vilkår knyttet til tiltaket vil redusere faren for skade. Dersom det oppdages naturverdier som må undersøkes nærmere, må arbeidet stanses inntil en har fått en nærmere avklaring. side 18 av 48

19 Økosystemtilnærming og samlet belastning 10: Området er ikke preget av store verdier knyttet til landskap, økosystemer, naturtyper og arter. Samlet belastning av dette ene tiltaket vil være beskjeden forutsatt at vilkårene følges opp. En tillatelse til dette tiltaket kan føre til presedens for andre tilsvarende hytter i dette området og i andre deler av kommunen. Dette må tas inn i en helhetsvurdering av om tillatelse skal gis. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 11: Tiltakshaver kan pålegges å betale for å skaffe mer kunnskap, ta kostnader ved å overvåke naturtilstanden, må velge en mer kostbar og tilkrevende teknikk, lokalisering eller driftsform eller gjennomføre tiltak for å redusere eller minimere skadene på naturmangfoldet. I dette tilfelles kan søker velge andre måter å skaffe vann på. Hytta ligger ca. 50 m fra et vann som trolig kan benyttes som vannkilde. Tiltakshaver må selv ta kostnadene med å reparerer evt. spor i terrenget som er forårsaket av boreriggen. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12: I dette tilfellet kan det dreie seg om når transporten skal skje, f. eks. når det er tørt, og at det velges en trasé som gir minst mulig skade i terrenget. Det bør fortrinnsvis velges eksisterende sti eller kjørespor. Konklusjon: En har tilstrekkelig kunnskap til å si at tiltaket ikke vil føre til vesentlig forringelse av naturverdiene. Det settes vilkår om at arbeidet må stanses dersom det oppdages naturverdier som må undersøkes nærmere. Eksisterende sti eller kjørespor velges som trasé. Tiltakshaver må selv bære kostnadene med å reparere evt. spor i terrenget. Økonomiske konsekvenser: Ingen for kommunen Vurdering: Slik motorferdselloven er utformet og slik det går fram av rundskriv T-96 skal det stilles strenge krav dersom det skal kunne gis tillatelse til bruk av motorisert kjøretøy i utmark på barmark. Følgende betingelser må være oppfylt for å kunne gi tillatelse etter forskriftens 6: Søker må påvise et særlig behov. Behovet må ikke knyttes til turkjøring. Behovet kan ikke dekkes på annen måte. Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å reduserer motorferdselen til et minimum. I denne saken er ikke behovet knyttet til turkjøring. Søker ønsker selv å bore etter vann på hyttetomta si. Dersom en tar det som utgangspunkt, er det nødvendig å få fram en borerigg og denne må kjøre i utmark da det ikke er veg fram til tomta. Det er ikke mulig å bore etter vann på annen måte. Ved å gi tillatelse til å kjøre inn en borerigg til denne tomta, kan det skape presedens for andre tilsvarende tomter uten veg i området og i andre deler av kommunen. I dette tilfellet ligger tomta relativt nær bilveg og det er i forslag til ny kommuneplan sagt at til slike tomter kan det gis tillatelse til veg etter søknad. Viktige naturverdier blir i liten grad berørt. Dette taler for at søknaden innvilges. Dersom en ikke aksepterer søkers ønske om borevann, men mener at vann kan skaffes til veie på andre måter, er det ikke nødvendig å kjøre inn en borerigg. Søknaden må da avslås. Rådmannens innstilling: Rolf Langum og Marianne Jerkø, eiere av gnr. 97/6 ved Gørbuvegen, gis tillatelse til å kjøre inn en borerigg for vannboring, jf. Nasjonal forskrift til motorferdselloven 6, på følgende vilkår: side 19 av 48

20 Løyvet gjelder fra og fram til snøen legger seg høsten 2017, seinest Traséen der det skal benyttes maskinelt utstyr går fram av søknaden datert Arbeidet skal stanses umiddelbart dersom det oppdages naturverdier som bør undersøkes nærmere. Traséen skal legges om dersom det er nødvendig av hensyn til naturverdier eller andre forhold. Det må velges kjøretøy som setter minst mulig spor i terrenget. Tiltakshaver må selv dekke kostnader med å reparere spor i terrenget forårsaket av transporten. side 20 av 48

21 35/17 Søknad om motorferdsel i utmark - skilting og merking av løyper i Nes Nordmark. Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /17 SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK - SKILTING OG MERKING AV LØYPER I NES NORDMARK. Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad fra Nes Nordmark friluftslag datert Dokument i saken: Ingen. Saksopplysninger: Nes Nordmark friluftslag v/ Gerd Jorde, søker om tillatelse til å benytte firhjuling/sekshjuling på barmark i forbindelse med skilting og merking av Hallingdalsløypa på strekningen Dyna-Ranten, ca. 8 km. For å bore hull og sette ned stolper er det nødvendig å bruke bormaskin. Det skal settes ned 15 stolper i tre og metall som er ca. 3 m lange. Kjøringen vil foregå i løypetraseen og når det er mest mulig tørt i terrenget. Det er nødvendig å kjøre en gang tur/retur. Søker ønsker å få utført merkinga før vintersesongen og før det blir tele i bakken. Formålet med lov om motorferdsel er å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne naturmiljøet og fremme trivselen. Motorferdsel i utmark er ikke tillatt med mindre annet følger av lov/forskrift eller etter vedtak med hjemmel i lov/forskrift. Rundskriv T 1-96 til motorferdselloven sier: Forskriftens 2 åpner for ferdsel på bar mark utenfor veg i enkelte tilfeller. Så langt der er mulig bør eksisterende traktorveg ol. Benyttes. Forskriftens 2 skal anvendes meget restriktivt. Brukere av motorkjøretøy skal gå langt i sine anstrengelser for å følge eldre kjørespor. Etter forskriftens 6 kan kommunen i unntakstilfelle gi tillatelse til kjøring dersom det påvises et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til «særlige behov» og at behovet ikke skal kunne dekkes på annen måte. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelse til barmarkskjøring. side 21 av 48

22 Forhold til overordnet plan: Løypa ligger i et LNF-område i kommuneplanens arealdel. Miljøkonsekvenser: Naturmangfoldslovens prinsipper skal legges til grunn ved behandling av saker etter motorferdselloven. Det er krav til skriftlig begrunnelse og den konkrete skjønnsutøvelsen etter naturmangfoldslovens 8-12 skal framgå av saken. Kunnskapsgrunnlaget 8: Det er foretatt søk i Naturbase. Det er ikke gjort funn i området eller registret andre natur- eller landskapsverdier som berører løypetraséen. Kommunen sitter heller ikke inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at tiltaket berører spesielle naturverdier. Ut fra tiltakets omfang vil en ikke anbefale at det innhentes ytterligere kunnskap. Føre-var-prinsippet 9: Tiltaket kan føre til irreversibel skade på terreng eller naturverdier. Vilkår knyttet til tiltaket vil redusere faren for skade. Dersom det oppdages naturverdier som må undersøkes nærmere, må arbeidet stanses inntil en har fått en nærmere avklaring. Økosystemtilnærming og samlet belastning 10: Området er ikke preget av store verdier knyttet til landskap, økosystemer, naturtyper og arter. Samlet belastning av dette ene tiltaket vil være beskjeden forutsatt at vilkårene følges opp. En tillatelse til dette tiltaket kan føre til presedens for andre tilsvarende søknader. Dette må tas inn i en helhetsvurdering av om tillatelse skal gis. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 11: Tiltakshaver kan pålegges å betale for å skaffe mer kunnskap, ta kostnader ved å overvåke naturtilstanden, må velge en mer kostbar og tilkrevende teknikk, lokalisering eller driftsform eller gjennomføre tiltak for å redusere eller minimere skadene på naturmangfoldet. Tiltakshaver må selv ta kostnadene med å reparerer evt. spor i terrenget som er forårsaket av transporten. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12: I dette tilfellet kan det dreie seg om når transporten skal skje, f. eks. når det er tørt, og at det velges en trasé som gir minst mulig skade i terrenget. Konklusjon: En har tilstrekkelig kunnskap til å si at tiltaket ikke vil føre til vesentlig forringelse av naturverdiene. Det settes vilkår om at arbeidet må stanses dersom det oppdages naturverdier som må undersøkes nærmere. Tiltakshaver må selv bære kostnadene med å reparere evt. spor i terrenget. Økonomiske konsekvenser: Ingen for kommunen Vurdering: Slik motorferdselloven er utformet og slik det går fram av rundskriv T-96 skal det stilles strenge krav dersom det skal kunne gis tillatelse til bruk av motorisert kjøretøy i utmark på barmark. Følgende betingelser må være oppfylt for å kunne gi tillatelse etter forskriftens 6: Søker må påvise et særlig behov. Behovet må ikke knyttes til turkjøring. Behovet kan ikke dekkes på annen måte. Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å reduserer motorferdselen til et minimum. I denne saken er ikke behovet knyttet til turkjøring. side 22 av 48

23 Ved å gi tillatelse til å kjøre på barmark i forbindelse med skilting og merking av turløyper, kan det skape presedens som andre tilsvarende søknader i området og i andre deler av kommunen. I dette tilfellet gjelder det merking av hovedskiløypa gjennom denne delen av kommunen. Kommunen har ikke mottatt søknad eller fått forespørsel om bruk av kjøretøy på barmark for å merke resten av Hallingdalsløypa gjennom kommunen. Viktige naturverdier blir i liten grad berørt. Vanligvis blir materialer og utstyr til skilting og merking av turløyper kjørt inn på vinterføre med snøskuter. Når det må benyttes bormaskin, kan en forstå at det er vanskelig om vinteren. På bakgrunn av disse vurderingene vil rådmannen anbefale at søknaden innvilges på de vilkår som framgår av innstillingen. Dersom en ikke aksepterer søkers ønske om benytte bormaskin på barmark, men mener at dette arbeidet kan utføres på andre måter, er det ikke nødvendig å kjøre inn en boremaskin. Søknaden må da avslås. Rådmannens innstilling: Nes Nordmark friluftslag gis tillatelse til å benytte firhjuling/sekshjuling til frakt av materialer og utstyr til skilting og merking av skiløype, jf. Nasjonal forskrift til motorferdselloven 6, på følgende vilkår: Løyvet gjelder fra og fram til snøen legger seg høsten 2017, seinest Løyvet gjelder for strekingen Dyna-Ranten, en gang tur/retur. Grunneiere som berøres av tiltaket skal varsles på forhånd. Arbeidet skal stanses umiddelbart dersom det oppdages naturverdier som bør undersøkes nærmere. Traséen skal legges om dersom det er nødvendig av hensyn til naturverdier eller andre forhold. Det må velges kjøretøy og trasé som setter minst mulig spor i terrenget. Tiltakshaver må selv dekke kostnader med å reparere spor i terrenget forårsaket av transporten. side 23 av 48

24 36/17 Rapport motorferdsel i utmark vintersesongen 2016/2017. Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /17 RAPPORT MOTORFERDSEL I UTMARK VINTERSESONGEN 2016/2017. Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Oversikt over løyver 2016/2017 Dokument i saken: Jf. Arkivjournal. Saksopplysninger: Det er innvilget i alt 61 løyver til motorferdsel i utmark i Nes i sesongen 2016/2017. Disse fordeler seg slik på formål: 5a Leiekjøring 23 5b Funksjonshemmede 1 5c Transport til egen hytte 23 5d Kjøring utmarksnæring 7 5e Transport av ved 20 6 unntak 11 Flere søkere har fått løyver til mer enn ett formål. Der behovet er det samme over flere år, er det gitt løyve ut april For løyver som gjelder bruk av snøskuter er det satt vilkår om tilbakemelding innen 15. mai hvert år. De som ikke har levert innen fristen har fått purring med ny frist 15. august. 7 løyvehavere har fortsatt ikke gitt tilbakemelding. Det er satt vilkår i løyvet om at det kan trekkes tilbake dersom lov, forskrift, retningslinjer eller vilkår ikke overholdes. Tilbakemeldingen denne sesongen viser stor variasjon i bruken av løyvene. En del melder tilbake om svært lite eller ingen bruk i år pga. dårlig føre. Forhold til overordnet plan: Lov om motorferdsel med forskrift. side 24 av 48

25 Miljøkonsekvenser: Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark er forbudt, med mindre annet følger av loven selv eller vedtak med hjemmel i loven. Loven tar ikke sikte på å hindre ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Regelverket bidrar til at de transporter som er tillatt, foregår med minst mulig skade eller ulempe for naturmiljø og mennesker. Økonomiske konsekvenser: Ingen for kommunen. Vurdering: Kommunen har satt som vilkår i de løyvene som er gitt at det skal gis tilbakemelding hvert år innen 15. mai med dokumentasjon av brukte turer. Etter purring er det fortsatt 7 løyvehavere som ikke at gitt tilbakemelding. Etter de signaler som er gitt tidligere av teknisk utvalg, vil administrasjonen foreslå at disse løyvene trekkes tilbake. Det vil være mulig å søke om nytt løyve, dersom det er ønskelig. Rådmannens innstilling: Nes kommune trekker tilbake løyver som er gitt til motorisert ferdsel i utmark der vilkår om tilbakemelding ikke er mottatt innen side 25 av 48