Møteinnkalling. Nordreisa oppvekstutvalg. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller på mail til

Transkript

1 Møteinnkalling Nordreisa oppvekstutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller på mail til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. TA MED MATPAKKE. Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Drøftinger foreløpig utkast til kommuneplan. Planen følger som eget vedlegg. Dokumentet er et foreløpig utkast av kommuneplanen. Alle tema som skal behandles er oppsummert i innholdsfortegnelsen. Det er pr dato flere kapittel som ikke er ferdigstilt. Formålet med å sende hele dokumentet er å gi utvalget den totale oversikt på tema som planen tar for seg. Dette bør gi et godt grunnlag for drøftinger og sektorovergripende tiltak. Merk: Innholdet i dokumentet må behandles som foreløpig og som utgangspunkt for videre diskusjon. Arbeidet med kommuneplanen samfunnsdel har foregått kontinuerlig siden høsten Rammen for arbeidet ble delvis satt på nytt ved innføring av ny plan- og bygningslov i 2009 hvor fokus ble satt på et helhetlig planverk og strategi for planlegging i kommunen. Hovedelementene i strategien skal være en beskrivelse av status basert på et kunnskapsgrunnlag for Nordreisa kommune. Basert på dette kunnskapsgrunnlaget og dialogmøter og innpill fra sektorene, organisasjoner og folk flest er det utarbeidet en beskrivelse av utfordringer, strategier og mål for Nordreisa kommune og Nordreisasamfunnet. Denne beskrivelse er et forslag på kommuneplanens samfunnsdel som nå legges fram for formannskap og politiske utvalg som grunnlag for å forme ut politikken for kommunestyrets virke i inneværende kommunestyreperiode. Prosessen har som formål å forankre, involvere og skape nye eller alternative ideer og forslag på politiske mål og strategier. Det arbeides med å få til et heldags møte i april for kommunestyret, enhetsleder og fagfolk med fokus på utforming av politikk, mål og strategier. Kommuneplanens samfunnsdel forutsettes vedtatt i første halvdel av Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 2/12 RS 2/12 RS 3/12 Referatsaker Informasjon om ny lovbestemmelse i barnevernloven 3 Satser for kommunal egenbetaling i barneverntiltak / /550 RS 4/12 Flytting av fosterbarn - barns rett til å uttale seg 2012/1201 RS 5/12 Årsrapport 2011 for Fylkesmannens tilsyn med barnevernet i Troms 2012/1235 RS 6/12 Søknad om prosjektmidler til fornying for /4154 RS 7/12 RS 8/12 RS 9/12 RS 10/12 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd i de kommunale sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2012 Forsøk med intensivopplæring for elever i Ny GIV - Overgangsprosjektet Utbetalingsbrev prosjekt arbeidslivsfag. Gjelder elever på og 10. trinn ved forsøksskolene for 2012 Oversendelse av endelig rapport etter tilsyn med Nordreisa kommune som barnehagemyndighet RS 11/12 Høringsuttalelse fra Nordreisa kommune - forslag til endringer i tobakksskadeloven RS 12/12 Rundskriv - Endring i gravferdsloven og kirkeloven 2012/ / / / / /123 RS 13/12 Melding om vedtak: Økonomi 2012/956 RS 14/12 Søknad om sentralt initiert forsøk i overgangsprosjektet- intensivopplæring på 2011/4604 Side 3

4 ungdomstrinnet RS 15/12 Årsmelding barnehager 2012/278 RS 16/12 Godkjenning av Reisadalen Montessoribarnehage 2012/229 RS 17/12 Godkjenning av Trollskogen barnehage 2012/229 RS 18/12 Godkjenning av Tømmernes gårds- og naturbarnehage 2012/229 RS 19/12 Godkjenning av Storslett barnehage 2012/229 RS 20/12 Godkjenning av Leirbukt barnehage 2012/229 RS 21/12 Godkjenning av Sonjatun barnehage 2012/229 PS 3/12 PS 4/12 PS 5/12 Anmodning om uttalelse- Straumfjordnes skolegodkjenning etter privatskoleloven Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune 2011 Gjennomgang og revidering av flyktningetjenesten i kommunen der helhetlig integreringsprogram for voksne og barn skal være i fokus. Best mulig ressursutnyttelse og mulighet for kommunalt initierte fadderordninger. 2010/ / /1307 Side 4

5 PS 2/12 Referatsaker Side 5

6 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste NORDREiStiKOMMUNE SERV!CEKONTORET (4r-shL. ÆL2012 I S7CKS-N:-1. DOK.NR.J 1 WPENR ARK.KOD Deres ref Vår ref Dato /LBK Informasjon om ny lovbestemmelse i barnevernloven 3-5 Stortinget har 15. desember 2011 vedtatt en ny lovbestemmelse i barnevernloven 3-5. Bestemmelsen lyder: Der barneverntjenestener gittmeldingommøteomfengslingavbarn etter straffeprosessloven 183tredjeledd,skalbarneverntjenestenmøtetilhvertfengslingsmøte,medmindrerettenfinnerat deltagelseutoverdetførstefengslingsmøteter åpenbartunødvendig.barneverntjenestenskal uttaleseg ombehovetfortiltaketter barnevernlovenkapittel4 og gi informasjonomdetarbeidet sompågårmed å iverksettetiltak.reglenei straffeprosessloven 118gjeldertilsvarende. Lovendringen trådte i kraft 20. januar 2012 og formålet med denne er å sikre at barnevernets ansvar utøves selv om barnet er i politiets eller kriminalomsorgens varetekt. Barneverntjenesten vil gjennom sin tilstedeværelse kunne bistå dommeren med faglige vurderinger og råd og således gi retten et bedre beslutningsgrunnlag. I utgangspunktet gjelder møteplikten alle fengslingsmøter. Retten kan imidlertid gjøre unntak fra møteplikten dersom barneverntjenestens tilstedeværelse utover det første fengslingsmøtet er åpenbart unødvendig. Det er også inntatt en ny lovbestemmelse i Straffeprosessloven 183 som pålegger påtalemyndigheten å varsle barneverntjenesten når barn fremstilles for fengsling. Med hilsen \6 Eli Grut (e.f.) Lise Bjer an Postadresse Kontoradresse Telefon Saksbehandler Telefaks Lise Bjerkan Org no Side 6

7 Adresseliste Landetskommuner LandetsFylkesmenn Barne-,ungdoms-ogfamiliedirektoratet;Pb.8113Dep;0032OSLO Barne-,ungdoms-ogfamilieetaten;RegionMidt-Norge;Nordregate 12;7495 TRONDHEIM Barne-,ungdoms-ogfamilieetaten;RegionNord;Betongveien2;9508ALTA Barne-,ungdoms-ogfamilieetaten;RegionSør;Pb.2403;3104TØNSBERG Barne-,ungdoms-ogfamilieetaten;RegionVest;Pb.6200;5893BERGEN Barne-,ungdoms-ogfamilieetaten;RegionØst;Pb.7024St. Olavsplass;0130OSLO Barne-,ungdoms-ogfamilieetaten;Universitetsgaten7;0032OSLO Barneombudet;Pb.8889Youngstorget;0028OSLO Side 2 Side 7

8 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLING - OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT,,NC)RUALS'A KOMMUNE I bervice.k0n-rorft 1 Landetskommuner 'Krsli...,,., L Landetsfylkesmenn YJK NR KS Barne-,ungdoms-og familiedirektoratet Barne-,ungdoms-og familieetaten,regionvest,sør, øst, Midt-Norgeog nord fp 2012 i! ARKKODE Deresref Vårref Dato /LMI o Satser for kommunal egenbetaling i barneverntiltak 2012 Nedenfor følger satser for den kommunale egenbetalingen for barn og unge i barneverninstitusjoner, jf. Lov om barneverntjenester 9-5 og Prop. 1 S ( ) fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Videre følger satsene for kommunale fosterhjem, statlige beredskaps- og familiehjem, nærmiljøbaserte tiltak, familiebaserte tiltak, for foreldre som oppholder seg i sentre for foreldre og barn (tidligere mødrehjem) og for tiltak som gjelder enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. For 2012 er satsene per plass per måned som følger: Barneverninstitusjoner kr Sentre for foreldre og barn med full forpleining kr Sentre for foreldre og barn der det føres egen husholdning kr Kommunale fosterhjem kr Statlige beredskaps- og familiehjem kr Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger kr MST (Multisystemisk terapi) kr FFT (Funksjonell familieterapi) kr PMTO (Parent Management Training Oregon-modellen) kr 0 Webster Stratton kr 0 øvrige hjelpetiltak i kommunal regi som alternativ til avtales i det enkelte plassering utenfor hjemmet tilfellet* *Hjelpetiltaki kommunalregiomtalesi RundskrivQ-06/2007. Postadresse Kontoradresse Telefon Saksbehandler Telefaks LindaMidttomme Orgno Side 8

9 Det understrekes at satsene for barneverninstitusjoner, kommunale fosterhjem og statlige beredskaps- og familiehjemdelder per barn. Det er altså ingen søskenmoderasjoner på denne satsen. Når det gjelder sentre for foreldre og barn med fullforpleining og der det føres egen husholdning gjelder følgende: Ved plassering av en foresatt og ett barn i institusjon refunderer kommunen en sats. Ved plassering av to foresatte og ett barn refunderer kommunen en og en halv sats. For hvert av øvrige barn refunderer kommunen halv sats, jf 4 i Forskrift om statlig regional barnevernmyndighets rett til å kreve refusjon fra kommunen for opphold i institusjon. e en d jørn arit Rønning Side2 Side 9

10 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT NOADREISF,KOMMUNE SERVICEKONTORET t_kg2,-cr,)c,)lic9 et."(1/. Oflov.,kyf Landetskommunerv/barneverntjenesten fylkesmenn Statenshelsetilsyn SAKS": DOK.NR kichav LOPENTS far-.1", KOD,' _ Deres ref VårrefDato /STV Flytting av fosterbarn barns rett til å uttale seg Norsk Fosterhjemsforening har i et brev til departementet opplyst at den gjennom sin rådgivningstjeneste får kjennskap til at det i en del tilfeller ikke gjøres grundig nok forarbeid før beslutningen om flytting tas, og at fosterbarnet og fosterforeldrene får lite eller ingen informasjon om hva som skal skje. Departementet minner om at barneverntjenesten etter barnevernloven 4-17 bare kan flytte barnet dersom endrede forhold gjør det nødvendig, eller dersom det må anses til beste for barnet. Bestemmelsen er utdypet i departementets retningslinjer for fosterhjem, der det i pkt står at barneverntjenesten må foreta en totalvurdering av nødvendigheten og hva som er til barnets beste ut i fra barnets omsorgssituasjon i fosterhjemmet, barnets mulige fremtidige omsorgssituasjon, samt de fordeler og ulemper en flytting vil medføre. Etter lovens 6-3 skal videre et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Fosterhjemsforeningen skriver i den forbindelse: "Vi er dessverre kjent med flere saker hvor vi mener at dette ikke er godt nok ivaretatt. Dette dreier seg om saker hvor saksbehandler har fattet vedtak om flytting uten å ha møtt fosterbarnet, og hvor barneverntjenesten ikke har innhentet relevant informasjon fra andre som kjenner barnet som for eksempel tilsynsfører, barne- og ungdomspsykiatrien og besokshjem. Vifår også jevnlig henvendelser fra fosterforeldre som forteller dramatiske historier om saker hvor barnet blir flyttet på dagen, uten at barnet eller fosterforeldrene er Postadresse Kontoradresse Telefon Telefaks Org no Side 10 Saksbehandler

11 blitt varslet på forhånd." Hvis denne beskrivelsen stemmer, er det sterkt urovekkende. Vi minner om at bestemmelsen i barnevernloven 6-3 innebærer at barneverntjenesten plikter å sørge for at barnet er tilstrekkelig informert, og selv får anledning til å uttale seg. Barneloven 31 har en tilsvarende bestemmelse, som generelt skal sikre barnets uttalerett og rett til informasjon. Dette prinsippet er ansett som så viktig at det også er tatt inn i barnevernloven. Med hilsen 51,J11-c Tone G. Smith (e.f.) Sissel Tveito Kopi: Norsk Fosterhjernsforening, Storgt. 10 A, 0155 Oslo Side2 Side 11

12 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkamånni SaksbehandlerTelefon Sølvi Melum Vår dato Deres dato Vår ref. 2011/ Deres ref. Arkivkode 620 Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep 0032 OSLO - 1;1<$N NORDRE;SA KOMMUNI SE:HVICi..KONTORET -.111,3/4Stt Df~tAv_i ",,!ARS (04:4 Årsrapport 2011 for Fylkesmannens tilsyn med barnevernet FTtörns JPFNP,RK KOE,s1= Vedlagt følger årsrapporten for barneverntilsynet i Spørsmål til rapporten kan rettes til avdelingsdirektør Jan-Peder Andreassen eller fagansvarlig Sølvi Melum i vår Justis- og sosialavdeling. MU hilsen 7/fr 1/14 114/' di - Svein Ludvigsen dif(1(2 1 P"\/ r Andreassen avdelingsdirektør 1 vedlegg Kopi: Barne-, likestillings og integreringsdepartementet,postboks8036, 0030 Dep, 0030 Oslo Bufetat Region Nord, Betongveien 2, 9509 Alta Barneverninstitusjonene i Troms Kommunene i Troms v/barneverntjenesten Sysselmannenpå Svalbard, Postboks 633, 9171 Longyearbyen Longyearbyen lokalstyre, Postboks 350, 9171 Longyearbyen Landets Fylkesmenn Fylkesnemndafor sosiale saker i Troms og Finnmark, Fylkeshuset Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Justis- og sosialavdelingen Side 12

13 Årsrapport2011 for Fylkesmannenstilsyn med barnevernet i Troms Fylkesmannen i Arsrapport 2011 Side 13

14 1.0 INNLEDNING 2.0 TILSYNET MED DE KOMMUNALE BARNEVERNTJENESTENE 2.1 Rapporteringer fra kommuner og barneverntjenester 2.2 Tilsyn på grunnlag av fristoversittelser 2.3 Tilsynssaker etter barnevernloven 2.4 Systemrevisjoner 2.5 Annet tilsyn 2.6 Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet 3.0 TILSYNET MED INSTITUSJONENE 3.1 Tilsynssaker etter forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 3.2 Barneverninstitusjoner, omsorgssentre for mindreårige og sentre for foreldre og barn 3.3 Institusjoner underlagt tilsyn Samtaler med barna 3.4 Bruk av tvang 3.5 Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen i institusjonene 4.0 KLAGESAKSBEHANDLING 4.1 Klager rettet mot kommunene 4.2 Andre forvaltningssaker knyttet til kommunene 4.3 Klager rettet mot institusjonene 5.0 RÅD OG VEILEDNING Fylkesmannen i Årsrapport Side 14

15 1.0 INNLEDNING Fylkesmannens tilsynsansvar etter lov om barneverntjenester omfatter tilsynet med kommunene, barneverninstitusjonene, sentre for foreldre og barn, og omsorgssentre for mindreårige, jf. barnevernloven (bvl.) 2-3 fjerde ledd, 5-7 og 5A-7. Ifølge forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner skal Fylkesmannen ved utgangen av året utarbeide en årsrapport om tilsynsvirksomheten, jf. 14. Arsrapporten om institusjonene inngår i foreliggende årsrapport, som er en samlet fremstilling av Fylkesmannens tilsyn og klagebehandling. Avslutningsvis i rapporten er det et eget kapittel om rådgivnings- og veiledningsvirksomhet som Fylkesmannen har utført, som ikke er ledd i tilsyn. 2.0 TILSYNET MED DE KOMMUNALE BARNEVERNTJENESTENE 2.1 Rapporteringerfra kommuner og barneverntjenester Ved utgangen av 2011 var det 18 barneverntjenester som ivaretok oppgavene for de 25 kommunene i fylket. Fylkesmannen har gjennomgått de halvårlige rapporteringene fra kommunene, per 30. juni og 31. desember, og de sluttførte fristskjemaene fra barneverntjenestene, som er sendt Fylkesmannen ved utløpet av hvert kvartal. Dataene gir kunnskap om barneverntjenesten, herunder ansatte, meldinger, undersøkelser og tiltak. Dataene gir også kunnskap om fristoversittelser, hvor mange barn som har tiltaksplan og omsorgsplan, hvor mange som er plassert i fosterhjem og omfanget av tilsynet med barn i fosterhjem. Dataene er brukt for å forstå utviklingen over tid og den faktiske situasjonen i kommunene. Sammenholdt med data fra Statistisk sentralbyrå og andre kunnskapskilder, gir dataene et grunnlag for tilsyn og annen oppfølging av kommunene. Halvårsrapportene er sendt inn til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Dataene finnes tilgjengelig for kommunene i Rapporteringsbanken på departementets nettsted. 2.2 Tilsyn på grunnlag av fristoversittelser Fylkesmannen har på grunnlag av gjennomgåtte fristskjerna fra barneverntjenestene, fått kunnskap om fristoversittelser. I 2011 har Fylkesmannen tatt kontakt med 3 kommuner i Troms for å få nærmere klarhet i årsakene til fristoversittelsene, og fulgt opp kommunene blant annet gjennom råd og veiledning, jf. forskrift om mulkt etter barnevernloven. Det er i 2011 ikke gitt mulkt til noen av kommunene i Troms. 2.3 Tilsynssaker etter barnevernloven, jf. bvl. 2-3 fjerde ledd Tilsynssakerl (hendelser og forhold underlagt tilsyn) Antall Ikke avsluttede saker ved utgangen av Innkomne saker i Behandlede saker i Behandlede saker i 2011 konkludert med lovbrudd 5 Ikke avsluttede saker ved utgangen av I 5 av sakene ble det konkludert med lovbrudd, og dette gjaldt hovedsaklig at kommunene ikke hadde overholdt fristen for innsending av krav fra privat part til fylkesnemnda om endringer av tidligere vedtak, jf. barnevernloven Antall behandlede saker er høyere i 2011 enn i 2010, og en av årsakene til dette er at 12 av de innkomne sakene i 2011 gjaldt tilsynssaker som Fylkesmannen opprettet selv i forbindelse med systemrevisjon. 2.4 Systemrevisjoner Fylkesmannen har gjennomført tilsyn som systemrevisjon i 5 kommuner, dvs. i 3 barneverntjenester, fordi 1 av kommunene er vertskommune for 2 andre kommuner. Følgende ble undersøkt gjennom tilsynene: Tilsynssak er en sak hvor Fylkesmannen har vurdert at mottatt informasjon krever tilsynsmessig oppfølging. Fylkesmannen Arsrapport Side 15

16 Arbeid med undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak til hjemmeboende barn, og alle 3 tilsynene inngikk i det landsomfattende tilsynet rettet mot kommunene, initiert av Statens helsetilsyn. Det ble funnet brudd på krav utledet av lov eller forskrift i 3 av de 3 gjennomførte tilsynene. Eksempler på lovog/eller forskriftsbrudd er at: barns rett til medvirkning i undersøkelses- eller evalueringsfasen ikke ble ivaretatt, barnevernundersøkelser ble ikke gjennomført i tråd med lov- og forskriftskrav og det ble ikke gjennomført tilstrekkelig evaluering av hjelpetiltak til hjemmeboende barn. 2.5 Annet tilsyn Fylkesmannen har vært opptatt av henleggelsespraksis, dvs, antall undersøkelser som henlegges, og har i den forbindelse tilskrevet 2 kommuner. Videre har vi hatt 2 møter med Tromsø kommune, som er den kommunen i fylket med flest innbyggere og flest barn i barnevernet. Det er avtalt at det gjennomføres 2 møter pr. år, uavhengig av om Fylkesmannen har bekymring knyttet til virksomheten som utløser tilsyn eller råd/veiledning. Begge parter finner det nyttig å møtes for å utveksle informasjon mv. 2.6 Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet Pr mottok 1514 i Troms hjelp av barnevernet. Ved utgangen av 2010 var det 137,85 besatte fagstillinger i det kommunale barnevernet i Troms. I følge kommunenes rapporteringer var det pr ,3 besatte fagstillinger. Dette er en økning på 23,45 stillinger (14 %). I forbindelse med statlig satsing på barnevernet i 2011 fordelte Fylkesmannen 12,9 nye barnevernstillinger og 1,6 mill kr i kompetansemidler til kommunene i Troms. Tildeling av nye stillinger og kompetansemidler har vært positivt, men har enda ikke hatt den effekten at fristoversittelser i avsluttede undersøkelsessaker har gått merkbart ned. De to store bykommunene i Troms (Tromsø og Harstad) klarer fortsatt å overholde fristene for gjennomføring av undersøkelser, men noen småkommuner har store fristoversittelser i avsluttede undersøkelsessaker. Fristoversittelser i undersøkelsessaker i Troms er redusert fra 15,3% til 13,2% fra 2010 til En årsak til at fristoversittelsene ikke er redusert mer etter at det ble tilført nye barnevernstillinger, kan ha sammenheng med at antall avsluttede undersøkelser økte fra 1295 i 2010 til 1613 i 2011 (20%). Fylkesmannen vil fortsette med å følge nøye med på dette området også i Fylkesmannen er fortsatt noe bekymret for den høye henleggelsesprosenten etter undersøkelse. Henleggelsesprosenten i Troms i 2011 er fortsatt på 52 %, og er på derved samme nivå som i Fylket er på samme nivå som gjennomsnittet for landet. Det kan stilles spørsmål ved om alle barn i Troms får den hjelpen de trenger. Henleggelsespraksis er et sentralt tema i de landsomfattende tilsynene som vi vil gjennomføre i utvalgte kommuner i TILSYNET MED INSTITUSJONENE 3.1 Tilsynssaker etter forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner, jf. 11 Tilsynssaker2(hendelser og forhold underlagt tilsyn) Antall Ikke avsluttede saker ved utgangen av Innkomne saker i Behandlede saker i Behandlede saker i 2011 konkludert med lovbrudd 0 Ikke avsluttede saker ved utgangen av Eksempler på klagetema i disse sakene har vært: manglende klær, klager på enkeltansatte, mangel på omsorg og struktur i hverdagen, tilgang til dvd og spill og mulighet for kontakt med advokat og tilsynsmyndighet. 3.2 Barneverninstitusjoner, omsorgssentre for mindreårige og sentre for foreldre og barn 2 Tilsynssak er en sak hvor Fylkesmannen har vurdert at mottatt informasjon krever tilsynsmessig oppfølging. 3 Med lovbrudd menes også brudd på forskrift, fordi forskrift er hjemlet i lov. Fylkesmannen i 4 Årsrapport 2011 Side 16

17 Fylkesmannen har i løpet av 2011 ført tilsyn med i alt 8 barneverninstitusjoner, herunder 26 avdelinger/enheter. 5 institusjoner er statlige, og 3 institusjoner eies og drives av private. I løpet av året har følgende endringer skjedd: Storfossen bokollektiv AS ble lagt ned etter at første individtilsyn var gjennomført, og det ble derfor ikke aktuelt med flere individtilsyn eller systemrevisjon. Aleris Ungplan Tromsø AS og Aleris Nymogården AS orienterte Fylkesmannen om eierskifte i institusjonene som medførte at de skulle drive videre som Sn institusjon, med avdeling Tromsø og avdeling Nymogården. På denne bakgrunn ble det gjennomført bare èn systemrevisjon i 2011, dvs, den delen av institusjonen som inngår i Aleris Ungplan Tromsø AS. På slutten av 2011 ble tilsynet gjort kjent med at det likevel ble søkt godkjenning som to institusjoner, men det var da for sent å få gjennomført systemrevisjon ved Aleris Nymogården AS. Dette er årsaken til at det under punkt 3.3 fremgår at det ikke er gjennomført systemrevisjon i denne institusjonen i Ved utgangen av året var det 7 barneverninstitusjoner, herunder 23 avdelinger/enheter. Det er ingen omsorgssentre for mindreårige i Troms. Det er ikke ført tilsyn med senteret for foreldre og barn som finnes i Troms, men siden senteret er lokalisert til samme sted som en av barneverninstitusjonene, har tilsynet informert familiene om Fylkesmannens tilsynsansvar overfor kommunene. 3.3 Institusjoner underlagt tilsyn Barneverninstitusjoner underlagt tilsyn, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7, 8 og 9 Barneverninstitusjoner Ant. Eier Gjennom- Lovpålagte Utførte Herav Sum antall Sum barn avd ført syst. besøk, jf. besøk, jf. uanmeldt, jf. samtaler plassert rev. jf med barn på tilsynstids- Solbakken BUF5 2 Bufetat Silsand ungdomshjem 1 Bufetat Aleris Nymogården AS 8 Privat aksjeselskap Aleris Ungplan Tromsø AS 9 Privat aksjeselskap Storfossen Bokollektiv 6 1 Privat aksjeselskap Kvæfi ord ungdomssenter 1 Bufetat Lamo ungdomssenter 3 Bufetat Tromsø ungdomssenter 1 Bufetat Sum Det er gjennomført 90 tilsynsbesøk i 2011 med barneverninstitusjoner etter forskrift om tilsyn i barneverninstitusjoner 8 og 9, hvorav 6 ble gjennomført som systemrevisjon, og 84 som individtilsyn. I tallene ligger også besøk i institusjonsfamilier. For 2011 var det 82 lovpålagte individtilsyn, og siden vi gjennomførte 84 slike, var det 2 tilsyn mer enn hva som var lovpålagt. Årsaken til dette var at det ved Solbakken BUF ble gjennomført 4 individtilsyn i barneavdelingen, hvor det bare er krav om minst 2 tilsyn pr. år. Vi gjennomførte 6 systemrevisjoner. Som nevnt under punkt 3.2 ble det ikke gjennomført systemrevisjon ved Storfossen bokollektiv som ble lagt ned i starten av I forhold til Aleris Ungplan Tromsø AS og Aleris Nymogården AS ble det gjennomført 1 systemrevisjon, fordi det var gitt informasjon om at eierskiftet medførte at disse ble endret til én institusjon. 4 Institusjoner som tar imot barn plassert etter 4-24/4-26 skal besøkes minst fire ganger hvert år, øvrige minst to. Har institusjonen kun vært i drift en del av året, endres kravet forholdsmessig. 5 Har også et foreldre/barnsenter 6 Driften opphørte og derfor ble det bare aktuelt med 1 tilsynsbesøk. Fylkesniannen i Årsrapport Side 17

18 Fylkesmannen er klar over at vi i henhold til tilsynsforskriften 8 skulle ha utført 2 flere uanmeldte tilsyn i stedet for anmeldte tilsyn. Denne prioriteringen er gjort ut ifra et bevisst valg. Tilsynet vil nevne at flere statlige institusjoner har opprettet institusjonsfamilieplasser for ungdom som behøver selvstendighetstrening. Ungdommen er da skrevet inn på institusjonen, men bor i egen leilighet hos en familie utenfor institusjonen. Fylkesmannen har hittil foretatt et bevisst valg om ikke å dra på uanmeldte besøk hos ungdommer som bor i egne leiligheter ut fra ungd ommens rett til privatliv. Disse leilighetene blir likevel besøkt minst 1 gang pr. år i form av anmeldte besøk. Både på anmeldte og uanmeldte tilsyn på "hovedinstitusjonen", ringer vi vedkommende, noe som ungdommen prioriterer i varierende grad. At Fylkesmannen velger å ikke dra på uanmeldte besøk til en ungdom som bor i private leiligheter/institusjonsfamilier, innebærer at det blir færre anmeldte besøk enn det forskriften legger opp til. Fylkesmannen har hatt hyppig telefon- og e-postkontakt med institusjonene, og har hatt møte med Aleris Ungplan Tromsø AS. Følgende tema er gjennomgått i systemrevisjonene: Institusjonens rutiner og praksis for føring av tvangsprotokoller og behandling av klager på bruk av tvang. Det er avdekket brudd på lov/forskrift ved 1 av systemrevisjonene hvor det ble gitt 1 avvik knyttet til institusjonens rutiner ved føring av tvangsprotokoll etter rømming. Omsorgssentre underlagt tilsyn, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7, 8 og 9 Omsorgssentre for enslige Ant. Eier Gjennom- Lovpålagte Utførte Herav Sum Sum barn mindreårige avd ført besøk, jf. besøk, jf. uanmeldt, antall plassert på syst.rev. 8 8 jf. 8 samtaler tilsynstids-.if. 9 med barn Punktene Sum I Troms fylke finnes det ikke omsorgssentre for enslige mindreårige som er underlagt tilsyn, og derfor er det heller ikke ført tilsyn med slike. Sentre for foreldre og barn, jf. forskrift for sentre for foreldre og barn 25 Sentre for foreldre og barn Ant. Eier Gjennomført tilsyn, jf. 25 annet ledd avd. Solbakken familiesenter 1 Bufetat Nei Som det er vist til under punkt 3.2 er det ikke ført tilsyn med senteret for foreldre og barn som finnes i Troms, men siden senteret er lokalisert til samme sted som en av barneverninstitusjonene, har tilsynet informert familiene om Fylkesmannens tilsynsansvar overfor kommunene dersom de har ønsket det Samtaler med barna, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 8 Barneverninstitusjoner I 2011 snakket Fylkesmannen med 121 av 218 beboere på det tidspunktet tilsynet fant sted. Barna varsles før anmeldte tilsynsbesøk ved egne brev. Vi har også utarbeidet en egen brosjyre om tilsynet som vi deler ut ved tilsynsbesøk. Fylkesmannen har fortsatt ordningen der barna i institusjon kan kontakte tilsynet gjennom vår "Sms-telefon" Beboere ved institusjoner i Troms er i tillegg orientert om at de har anledning til å komme til Fylkesmannens kontor for å snakke med oss, noen av beboerne benyttet seg av denne muligheten i Vi planlegger tidspunktene for besøkene ut fra når beboerne forventes å være til stede. Dette innebærer at de fleste individtilsyn starter ca. kl , og mange varer en stund ut over kvelden. Vi tar alltid kontakt med det enkelte barn når vi er på tilsyn og alle barn oppfordres til å ha enesamtaler med tilsynet. Fylkesmannen i Arsrapport Side 18

19 Tilsynet informerer alltid barna om at det er viktig for oss å kunne få snakke med dem. Samtidig respekterer vi at noen barn ikke ønsker å snakke med oss. På institusjoner som har mange avdelinger som ligger litt spredd fra hovedbruket, har Fylkesmannen rutine for selv å ringe til barna som oppholder seg på andre avdelinger for å høre om de vil snakke med oss. Disse telefonsamtalene blir ikke registrert noen steder, men innebærer at Fylkesmannen i større grad kommer i kontakt med barna. Dersom barna ønsker det, besøker vi deres avdeling. Denne ordningen er særlig aktuell på uanmeldte besøk. Barnas mapper, tvangsprotokoller mv. blir uansett gjennomgått ved besøkene. Tilsynsbesøkenes varighet avhenger av hvor mange beboere som ønsker å snakke med oss. 3.4 Bruk av tvang, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7 fjerde ledd, og kap 3 og 4 i forskrift om tvang i barneverninstitusjon Høsten 2010 endret Fylkesmannen våre rutiner for gjennomgang av tvangsprotokoller. I brev datert ba vi alle barneverninstitusjonenefortløpende om å sende oss kopi av alle tvangsprotokoller uansett hvilken hjemmel protokollen eller vedtaket bygger på. Dette for at tilsynet i større grad kan følge opp institusjoner i perioder hvor det føres mange protokoller, og for at tilsynet skal kunne sette seg grundig inn i protokollene før tilsynsbesøk. Tilsynet gjennomgår rapporter etter rømming og beslagsprotokoll under tilsynsbesøkene. Vi mener at kvaliteten på våre tilsynsbesøk er blitt bedre etter denne omleggingen, og i 2011 er dette blitt en innarbeidet praksis for både tilsynet og institusjonene. Fylkesmannen har i 2011 sendt tilbake protokoller som har vært for dårlig utfylt. Vi har også i større grad enn tidligere bedt institusjonene selv i første omgang, som ledd i sin internkontrollplikt, konkludere i forhold til lovligheten og forsvarligheten i å utøve tvang i det enkelte tilfelle. Dersom beboeren har krysset av i protokollen for at det ønsker å klage, opprettes egen klagesak hos Fylkesmannen. Klagen behandles iht. forvaltningslovens regler, bl.a. ved at nødvendige opplysninger og vurderinger fra beboeren og institusjonen blir innhentet. I 2011 er det for alle institusjonene kontrollert til sammen 195 protokolleringer og vedtak. Følgende registreringer er gjort av tvangstiltak, jf. forskrift om tvang i barneverninstitusjon: Tvangstiltak Antall registrert i 2010 Antall registrert i Kroppsvisitasjon Ransaking Beslaglegging Tvang i akutte faresituasjoner Tilbakeføring ved rømming Besøksnekt Telefonbegrensning Bevegelsesbegrensning Urinprøve 15 9 Andre tvangstiltak 0 1 Totalt antall registreringer Andre tvangstiltak gjelder 9 i rettighetsforskriften. I 2011 er det for alle institusjonene kontrollert til sammen 195 protokolleringer og vedtak. Tilsvarende tall for 2010 var 241. Nedgangen i antallet utgjør ca. 20 %. I 2011 har vi hatt særlig fokus på institusjonens tvangsbruk på våre tilsynsbesøk og dette var også tema i systemrevisjonene. Det er sannsynlig at institusjonene som følge av dette har jobbet særlig i forhold til det miljøterapeutiske for å unngå tvangsbruk. 3.5 Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen i institusjonene Fylkesmannen Arsrapport Side 19

20 Tilsynet ser det som uheldig at mange barn med svært ulik bakgrunn og ulike utfordringer kan bli samlet i samme institusjon. Det vil være behov for differensiering av målgrupper. I 2011 ble en privat institusjon (Storfossen bokollektiv) lagt ned, og Fylkesmannen er bekymret over at nedbyggingen av private institusjonsplasser i fylket har fortsatt. Dette gir større utfordring for staten i forhold til å erstatte de spesielt tilrettelagte tilbudene mange private institusjoner har kunnet gi barn med særlige behov. Vi er også av den formening at barn som plasseres på barneverninstitusjon har både større og mer omfattende atferds- og rusproblemer enn tidligere. Vi ser også at både skole- og psykiatritilbudet til en del institusjonsbarn burde ha vært bedre. Fylkesmannen har sett positive effekter av at føring av tvangsprotokoller har vært tema på systemrevisjoner i 2011, samt den endrede praksisen med at institusjonene sender kopi av tvangsprotokollene til tilsynet fortløpende. Selv om tilsynet fortsatt kan ha kommentarer til institusjonenes føringer i enkelttilfeller, er vårt generelle inntrykk at det fokus som har vært satt på dette, har vært utviklende i forhold til føring av tvangsprotokollene. Av hensyn til ivaretakelse av beboernes rettssikkerhet, har tilsynet påpekt viktigheten av å være nøyaktig i beskrivelsen av hva som skjedde forut, samt begrunnelsen for hvorfor det var nødvendig å bruke tvang. 4.0 KLAGESAKSBEHANDLING, jf. barnevernloven 6-5 og forskrift om tvang i barneverninstitusjon 25 og Klager rettet mot kommunene I 2011 har Fylkesmannen registrert følgende når det gjelder klagesaker etter barnevernloven,jf. 6-5: Klager på enkeltvedtak Antall Ikke avsluttede saker ved utgangen av Innkornne saker i Behandlede saker i Ikke avsluttede saker ved utgangen av Utfallet av klagebehandlingen Antall Avvist 0 Opphevet og tilbakesendt 0 Endret 2 Stadfestet 6 Sum 8 Saksbehandlin stid Antall tre måneder eller mindre Antall over tre måneder 8 0 Vi behandlet 8 klagesaker etter barnevernloven 6-5. Klagesaker etter barnevernloven er prioriterte hos oss. Alle klagesakene ble behandlet innen en måned etter at de ble mottatt dersom sakene var tilstrekkelig opplyst. 4.2 Andre forvaltningssaker knyttet til kommunene Fylkesmannen har i 2011 behandlet 3 tvistesaker, der kommunene har bedt Fylkesmannen om å avgjøre tvist om hvilken kommune som er ansvarlig for å yte tjenester og tiltak etter loven. Fylkesmannen har også oppnevnt settekommune i 2 saker i forbindelse med inhabilitet. 4.3 Klager rettet mot institusjonene,jf. forskrift om tvang i barneverninstitusjon 25 og 26, jf. bvl. 6-5 Klager fra barna eller deres foresatte har vært forelagt Fylkesmannen i muntlig og skriftlig form, noen fremlagt i tilsynsbesøk og andre ved direkte henvendelse til Fylkesmannen. 7 Skal være lik antall behandlede saker i 2011 i tabellen over. 8 Saksbehandlingstid er tiden fra klagen kom inn hos Fylkesmannen til behandlingen var avsluttet. Fylkesmannen i Årsrapport Side 20

21 Fylkesmannen har i 2011 behandlet 17 klager fra beboere på institusjonene eller fra deres foresatte. 17 av klagene omhandlet klager på bruk av tvang, jf. 25, og 0 av klagene omhandlet andre henvendelser om brudd på forskriften, jf. 26. Tilsvarende tall for 2010 var 16, og antallet klager på bruk av tvang fra beboere på institusjonene eller fra deres foresatte har derfor holdt seg stabilt. Klager i institusjon, jf. forskrift om tvang i Antall barneverninstitusjon Ikke avsluttede klagesaker ved utgangen av 2010 Innkomne klager i 2011 Behandlede klagesaker i 2011 Klager over bruk av tvang, jf. 25 Andre henvendelser om brudd på forskriften, jf. 26 Ikke avsluttede klagesaker ved utgangen av Utfallet av klagebehandlingen Antall Avvist 0 Medhold 5 Ikke medhold 12 Sum 17 Det ble reist kritikk mot institusjonene i 5 av 17 saker. Dette innebærer at de fleste ikke fikk medhold i klagene. Saksbehandlingstid Antall tre måneder eller mindre Antall over tre måneder RÅD OG VEILEDMNG I henhold til barnevernloven 2-3 fjerde ledd bokstav a, skal Fylkesmannen sørge for at kommunene får råd og veiledning. Fylkesmannen har løst oppgaven på følgende vis. Det var i 2011, som i tidligere år, løpende telefon og e-postkontakt mellom Fylkesmannen og de kommunale barneverntjenestene. I oktober 2011 gjennomførte vi en 2-dagers samling for barnevernlederne i fylket. I tillegg ble barnevernansatte i kommunene invitert til å delta på Sjumilsstegkonferansen i november. Presse/media Vi har i 2011 hatt kontakt med både lokalaviser og NRK radio. 9 Skal være lik summen av de to radene nedenfor (Klager over bruk av tvang, jf 25 og Andre henvendelser om brudd på forskriften, jf. 26). 10Skal være lik antall behandlede klagesaker i 2011 i tabellen over. 11 Saksbehandlingstid er tiden fra klagen ble kjent hos Fylkesmannentil behandlingen var avsluttet. Fylkesrnannen i Årsrapport Side 21

22 Søknad om prosjektmidler til fornying for 2012 Alle feltene må f lles ut Innledning Saksnr. hos lkesmannen i Troms: Hva "elder søknaden (sett kryss) X Prosjekt i enkeltkommunekommunesamarbeid Navn på søkerkommune: Adresse: Nordreisa Boks 174 E-post (til postmottaket): Postnripoststed: Telefon: ostmotta nordreisa.kommune.no 9156 Storslett Navn på samarbeidende kommuner: Søknadsbelep: Kr Kontaktperson: e-post: Telefon: Kirsti Lenschow kirsti. lenschow nordreisa. kommune.no Else Pettersen Elvestad else.elve stad ordreisa. kommune. no Prosjektbeskrivelse Navn på prosjektet Forprosjekt: 0 vekstreisa - å vei mot ros'ekt "Barnelandsb en i Nordreisa av 2014" Prosjektsammendrag: Gjennom kartlegging, systematisering og koordinering av tiltak, tjenester og tilbud til barn og unge, utarbeide kommunedelplan oppvekst. Samt utvikle konse tet "Barnelandsb en i Nordreisa". Hovedmål med prosjektet Styrke barn og unges oppvekstforhold i Nordreisa kommune Sette sterkere fokus på barn og unge ved å opprette barnelandsbyen Nordreisa Bakgrunn for prosjektet Nordreisa kommune har på ulike områder utviklet gode tiltak, tjenester og tilbud til barn og unge, eksempelvis ungdomsråd og barnas kommunestyre, Kvennes tilrettelagte friluftsområde, gode fritidsaktivitetstilbud, Familiesenteret med sitt tverrfaglige arbeid og samarbeid med andre etater, Kulturskolen, UKM, ungdomskontaktprosjektet m.v. Kommunen arbeider for tiden med kommuneplanens samfunnsdel, og det er avdekket behov for en egen delplan for oppvekst. Oppsummering av utfordringer vi står overfor omhandler bl.a. sammensatt problematikk rus, psykiatri, vold i familier, barn i skilte familier, fattigdomsproblematikk, barn som pårørende, overvekt/fedmeproblematikk hos barn og unge, mange enslige forsørgere, dårlig trivsel i skolen, arbeid mot mobbing må intensiveres, frafall i videregående skole, utvikle gode rutiner for overganger i barn og unges liv, forbedre det forebyggende arbeidet med barn og unges psykiske helse, bekymring for alkohol- og rusbruk blant unge, samt bekjempe bruk av tobakk og snus. Gi foreldre mer kunnskap og styrke dem i deres oppdrager og omsorgsrolle. Styrke arbeidet for familier med barn med nedsatt funksjonsevner. Bedre tilbudet til flyktningefamilier med barn. Holde fokus på tidlig innsats og lavterskeltilbud til tross for dårlig kommuneøkonomi. Vi har også behov for å systematisere den kunnskapen som finns i kommunen på fagområdene som gjelder barn og unge, slik at vi utnytte egne ressurser og lage en plan for å innhente den kunnskapen vi har behov for. Kommunen har også på sikt ønske om å sette sterkere fokus på arbeidet med barn og unge og har bl.a. gjennom deltagelse i Sjumilssteget fått inspirasjon til å utvikle en barnelandsby. Et slikt prosjekt skal være en gjennomgripende satsing på barn og unge og med nasjonalparklandsbyen Storslett som et kulturelt bakteppe. Vi mangler imidlertid helhet og sammenheng og en plan for å utvikle områder som mangler og tiltak medforbedringspotensialer. En slik oversikt og plan for videre arbeid vil kunne gi både politikere, ansatte og befolkningen informasjon om hvilke muligheter og tilbud kommunen har til den oppvoksende slekt. Hvem retter prosjektet seg mot? Kommunens innbyggere, spesielt barn, unge og deres familier. Kommunens politikere, administrasjon, ansatte i hjelpeapparatet, frivillige lag og foreninger Side 22

23 Hva går prosjektet ut på? Kartlegge de tiltak, tjenester, tilbud som finnes i kommunen, systematisere disse, avdekke mangeler, framheve/videreutvikle gode tiltak. Synliggjøre det som finnes, lage plan for å dekke opp mangler, videreutvikle tiltak som fungerer. Få fram helhet og sammenheng og styrke det koordinerende arbeidet både innenfor offentlig og frivillig sektor, og ikke minst mellom dem. Arbeide fram en plan for framtida, bl.a. gjennom å utvikle "barnelandsbyen i Nordreisa" som en paraply over innsatsen for barn og unge. Hvilke gevinster gir prosjektet? (kvantifiser så langs som mulig). Økt oversikt og samordning av kommunens arbeid for barn og unge, som på sikt vil gi bedre oppvekstkår. Økt helhet og samordning vil kunne gi ressursmessige og økonomiske gevinster. En oppvekstplan og en tydeligere satsing på barn og unge vil legge grunnlaget for et systematisk og langsiktig arbeid, som gir mulighet for å bli mer attraktiv for barnefamilier og økt tilflytting og vekst i kommunen. Hvordan og når skal resultat og erfaringer fra prosjektet videreføres I driften? Vi anser det fornuftig å bruke et år på dette forprosjektet/grunnlagsarbeidet. Oppvekstplanen bør fra 2013 være en delplan til kommuneplanen og følges opp i ordinær drift. Arbeidet skal også munne ut i en prosjektplan for "barnelandsbyen i Nordreisa", som vi vil komme tilbake til. Organisering Hvordan er prosjektet forankret? Så langt kommunens øverste administrative ledelse/rådmann, men vil bli lagt fram for Oppvekstutvalget og Utvalg for helse og omsorg vår Problemstillingen har vært drøftet mellom ulike enheter i kommunen som barnehage/skole, kultur, Familiesenteret (helsesøstertjeneste, barneverntjeneste, rustjeneste, åpen barnehage), m.fl. Hvem er prosjektansvarlig person/organisasjon? Nordreisa kommune, ved Nordreisa Familiesenter (Else Pettersen Elvestad/Kirsti Lenschow) Hvem er prosjektleder? Prosjektleder vil være den omsøkte planleggeren/utvikleren Sammensetning av styringsgruppe: Ordfører, rådmann, rådgiver barnehage/skole, leder utviklingsavd., repr. fra Familiesenteret Prosjektleder er sekretær. Eventuell prosjekt-/referansegruppe: Repr. fra barnehage/skole, utviklingsavd., Familiesenteret, frivillige organisasjoner, un domsråd, oliti Fremdriftsplan Ca startdato for prosjektet ( dd.mm.åå): Andre milepseler/aktiviteter underveis I prosjektet: Ca startdato dd.mm.åå Beskrivelse av aktivitet Kartlegging og systemaisering av kommunens tjenester, tiltak og tilbud. Innebærer også dialogmøter med enestea arat o barn Ansvarlig person/gruppeca sluttdato dd.mm.åå Prosjektleder/planlegger, samt arbeidsgruppa Side 23

24 o un e Synliggjøring -gi tilbakemelding til politikere, ansatte i hjelpeapparatet, frivillige organisasjoner, barn og unge. Ta imot innspill til videre arbeid med lanen. Utarbeidelse av plan oppvekst og utvikling av landsby-konseptet /prosjektplan Presentasjon av planen til ulike grupper. Politisk behandlin. Prosjektleder/ planlegger Ca sluttdato for prosjektet (dd.mm.åå): Økonomi (dobbeltklikk nedenfor for å fylle ut regneark) Tilskudds midler fra Fylkesmannen Kommunal egenandel, kontor Kommunal egenandel, personell pers 4 timer p Sum finansiering Utgifter: prosjektledelse,inkl pensjon Egeninnsats Opplæring,studiereise Andre utgifter Sum utgifter Er det sekt om finansiering gjennom andre ordninger? Hvis ja oppgi navn på finansieringskilde. Nei Plan for formidling til andre I egen kommune/foretak Politiske fora, ungdomsråd, ansatte i hjelpetjenester og andre enheter som inkluderer barn og un e, la e bros re bl.a. som en del av" akken" til innfl ttere ut til befolknin en Utenfor egen kommune/foretak (for eksempel publisering på egen hjemmeside) Lett tilgjengelig på kommunens hjemmeside, bruke lokalpressa. Knytte arbeidet opp mot nasjonalpark og nasjonalparklandsbyen og synliggjøre satsing på barn o un e o så 'ennom disse kanalene. Hvordan og når skal prosjektet evalueres? Det er ikke lagt inn midler til ekstern evaluering, styringsgruppe og arbeidsgruppe evaluerer underveis, politisk ledelse godkjenner evt. arbeidet til slutt. Dato: ed hilsen Kjetil Hallen Rådmann Kontaktpersoner ved Familiesenteret: Else Pettersen Elvestad Kir ti Lenschow Side 24

25 NORDRKA [..)MMUNE - ERVICEK,- ":'ORET / / g t4ip<ikgjilt,y1 kapi kq Landets kommuner LA»-'ENR. Deres ref: Vår ref: Vår dato: 08/ Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd i de kommunale sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2012 Innledning Arbeids- og velferdsdirektoratet vil med dette brevet informere alle kommuner om nasjonale mål, regjeringens satsingsområder og tilskuddsmidler innenfor sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Arbeids- og velferdsdirektoratet har det nasjonale fag- og forvaltningsansvaret på området. Brevet går til kommunen som medeier i NAV-kontoret gjennom partnerskapet. Gjennom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen har kommunen ansvar for viktige velferdstjenester overfor innbyggerne. Formålet med loven er å bedre levekårne for vanskeligstilte, bidra til økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Kommunen skal gi mennesker mulighet til å leve og bo selvstendig, og bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Gjennom sin tjenesteyting skal kommunen bidra til likeverd og likestilling, og til å forebygge sosiale problemer. Rettferdig fordeling og sosial utjevning er grunnleggende verdier i regjeringens politikk. For å redusere ulikheter i levekår vil regjeringen utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom. I statsbudsjettet for 2007 la regjeringen fram Handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen er fulgt opp i påfølgende statsbudsjett. Regjeringen viderefører satsingen på tiltak mot fattigdom i Handlingsplan mot fattigdom er rettet inn mot tre delmål: Å gi alle mulighet til å komme i arbeid Å gi alle barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg Å bedre levekårene for de vanskeligst stilte Kommunen har viktige oppgaver innenfor alle disse tre delmålene. Hovedoppgaven for det kommunale tjenesteområdet i NAV i 2012 er å videreutvikle arbeidet på fattigdomsområdet. Arbeids- og velferdsdirektoratet1/ Styringsenhet Kommunale sosiale tjenester Postadresse: Postboks 5 St Olavs plass // 0130 OSLO Besøksadresse: Akersgt // OSLO Tel: // Faks: // arbeids-.og.velferdsdirektoratet@nav.no Side 25

26 Fattigdom er et sammensatt problem, både på samfunns- og individnivå. Ansvaret for å bekjempe fattigdom er delt mellom flere sektorer og ulike forvaltningsnivåer. Kommunens innsats i samarbeid med andre aktører, som frivillige organisasjoner, er en viktig forutsetning for å lykkes i arbeidet med å bekjempe fattigdom. Kommunen har ansvar for å samordne tiltak overfor barn og unge når de står i fare for å bli kasteballer mellom flere instanser som deler ansvaret. Delmål Alle skal gis mulighet til å komme i arbeid NAV og partnerskapet Formålet med NAV-reformen er å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, gjøre forvaltningen mer effektiv, og å tilpasse tjenestene til brukernes behov. Det er nå etablert NAV-kontor i alle kommuner. En sentral forutsetning for en helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning er et godt og likeverdig partnerskap mellom stat og kommune. Den lokale velferdskompetansen i kommunene er avgjørende for å realisere NAV-reformens mål. Brukerne skal møte et NAV-kontor der statlig og kommunal tjenesteyting fremstår som helhetlig og integrert. Stat og kommune skal sammen etablere mål og rammer for helhetlig styring av NAV-kontoret og finne konkrete løsninger med utgangspunkt i lokale forutsetninger og behov. Arbeids- og velferdsetaten har utarbeidet en egen virksomhetsstrategi for perioden Et av hovedgrepene er å videreutvikle partnerskapet. Virksomhetsstrategien vil være etatens grunnlag i møte med kommunen om utøvelsen av det felles eierskapet i NAVkontorene. Partnerskapet åpner muligheten til å samarbeide på andre virksomhetsområder utover de sosiale tjenestene. Både kommunen og staten vil ha et gjensidig utbytte av å samarbeide om tjenester til den enkelte innbygger. Ikke minst medfører Samhandlingsreformen, hvor kommunene får overført et større tjenesteansvar, en mulighet til utvidet samarbeid i partnerskapet. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i løpet av 2012 utarbeide en egen kompetansestrategi som også skal gjelde for direktoratets arbeid overfor de kommunale sosiale tjenestene. Strategien skal blant annet bidra til en tydeligere prioritering av kompetansetiltak, og til en samordning av kompetanseaktivitetene ut mot NAV-kontorene. Fylkesmannen vil også i 2012 få tildelt oppgaver som skal bidra til at kommunene ivaretar god kvalitet på de sosiale tjenestene i NAV. Alle kompetansetiltak i regi av Fylkesmannen skal være samordnet med NAV Fylke. I 2012 vil Fylkesmannen særlig prioritere opplæring og veiledning knyttet til ny forskrift og nytt rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV og kvalifiseringsprogrammet. Lov om sosiale tjenester i arbeids - og velferdsforvaltningen Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen som trådte i kraft 1. januar 2010, regulerer de kommunale tjenestene som obligatorisk inngår i NAV-kontoret. Loven skal bidra til å støtte opp under NAV-reformens målsettinger om å få flere i arbeid. Kvalifiseringsprogrammet er et hovedvirkemiddel for å få dette til. Side 26 2

27 Følgende kommunale tjenester inngår i NAV-kontoret: Opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning Medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte Økonomisk stønad Midlertidig botilbud Individuell plan Kvalifiseringsprogram, med tilhørende stønad Loven regulerer også de generelle oppgavene som kommunen har ansvar for. Kommunen har ansvar for forebyggende virksomhet og informasjon til befolkningen, samarbeid med andre deler av forvaltningen og samarbeid med frivillige organisasjoner. Kommunen skal også medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte. Formålsbestemmelsen i loven tydeliggjør de overordnede sosialpolitiske målene og er retningsgivende og veiledende for kommunens generelle prioriteringer, tolkingen av enkeltbestemmelser i loven og utøvelsen av skjønn. Kommunen har en lovfestet plikt til å føre internkontroll på forvaltningsområdet. Målet med tilsyn og internkontroll er å styrke brukernes rettssikkerhet ved å sikre at saksbehandlingen følger gjeldende regelverk, at stønaden til livsopphold utmåles etter en individuell og konkret vurdering og at de sosiale tjenestene innrettes mot rette målgrupper. Tilsyn av økonomisk stønad i 2011 avdekket viktigheten av å forbedre saksbehandlingen ved flere NAV-kontor blant annet knyttet til innhenting av opplysninger om tjenestemottakers behov, individuelle vurderinger og overholdelse av taushetsplikten. Krav om forsvarlige tjenester er lovfestet i en egen bestemmelse. Forsvarlighetskravet tydeliggjør at kommunens ansvar omfatter ytelse, innhold, omfang, tilgjengelighet og faglig kvalitet. Innføring av internkontroll skal bidra til å sikre forsvarlighet. Arbeidsdepartementet har utarbeidet forskrift om utlendingers rett til sosiale tjenester og forskrift om kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad. Forskriftene trådte i kraft 1. januar Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider rundskrivet til loven og forskriftene. I rundskrivet vil det bli lagt særlig vekt på at formålsbestemmelsen og kravet til forsvarlighet skal ligge til grunn for forvaltning av loven. I tillegg vil oppmerksomheten mot barn og unges særlige behov vektlegges. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal sammen med fylkesmennene sikre opplæring i loven, forskriftene og rundskrivet i 2012 overfor ledere og ansatte i NAV, samt overfor aktuelle samarbeidspartnere. Lov om arbeids - og velferdsforvaltningen 14a Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen 14a om Vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan trådte i kraft 1. februar Bestemmelsen vil i enkelte sammenhenger ha betydning for utøvelsen av lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Bestemmelsen gjelder alle brukere av NAVkontoret som ønsker oppfølging knyttet til arbeid, uavhengig av om brukeren vil motta statlige eller kommunale tiltak og ytelser. Brukere med et mer omfattende bistandsbehov har rett til en arbeidsevnevurdering. Alle deltakere i kvalifiseringsprogram skal ha gjennomgått en arbeidsevnevurdering, jamfør lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltning 29. Bestemmelsen skal utøves av både kommunalt og statlige ansatte i NAV-kontoret, mens forvaltningen av bestemmelsen er lagt til arbeids- og velferdsetaten. Side 27 3

28 Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet retningslinjer til bestemmelsen. Retningslinjene gjelder fra 1. februar Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønader er et av regjeringens viktigste tiltak for å bekjempe fattigdom. Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot mennesker med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne. Alle som fyller vilkårene for deltakelse har rett til et individuelt tilpasset kvalifiseringsprogram fra NAV-kontoret j.fr Lov om sosiale tjenester i NAV 29. Det er kommunen som har ansvaret for at NAV-kontoret tilbyr kvalifiseringsprogram. Deltakere i kvalifiseringsprogrammet har ofte mottatt passive ytelser som økonomisk sosialhjelp og har falt utenfor de arbeidsrettede tiltakene. Et kvalifiseringsprogram skal være helhetlig og individuelt tilpasset, og skal utarbeides i samarbeid med den enkelte deltaker. Programmet skal bestå av tiltak i regi av kommune, stat og eventuell andre aktører. Fylkesmannen har, i samarbeid med NAV Fylke, ansvar for å bistå NAV-kontorene i arbeidet med kvalifiseringsprogrammet ved å tilby råd, veiledning og opplæring. Finansieringen av kommunale merkostnader i forbindelse med kvalifiseringsprogrammet er innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Beløpet til kommunale merkostander fremgår av Grønt hefte som er bilag til statsbudsjettet. Merkostnadene i 2012 er beregnet til millioner kroner og utgjør, sammen med omdisponert sosialhjelp, det beløpet som ligger til grunn for finansieringen av kvalifiseringsprogrammet. Dette tilsvarer et forventet gjennomsnitt på deltakere i For 2012 er det avsatt statlige tiltaksplasser for deltakere i programmet. Etter at ordningen startet i 2007 har deltatt i programmet1. Rapporter og foreløpig evaluering tyder på at de aller fleste deltakerne opplever bedret økonomi, økt mestring og livskvalitet som et resultat av å ha deltatt i programmet. Nærmere halvparten av deltakerne som planmessig har avsluttet programmet, har kommet i arbeid, utdanning eller andre arbeidsrettede tiltak. Det er forventet at en fortsatt prioritering av kvalifiseringsprogrammet på sikt vil gi betydelig samfunnsøkonomisk gevinst, både lokalt og nasjonalt. Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Prosjektet Fra fengsel til kvalifiseringsprogram skal utvikle metoder for samarbeid og samordning mellom kriminalomsorgen, NAV-kontoret i fengselskommunen og tilbakeføringskommunen, samt andre samarbeidspartnere. Prosjektet er forankret i syv NAVkontor og skal sikre at innsatte som deltar, løslates til kvalifiseringsprogrammet eller andre arbeidsrettede tiltak. Gjennom tett oppfølging under og etter soning, og særlig i overgangen fra fengsel til frihet, skal de innsatte motiveres til deltakelse i kvalifiseringsprogrammet, for å øke sine muligheter til å komme i arbeid. Prosjektet som startet opp i 2009 og avsluttes i 2012, er under evaluering. I Gjelder tom oktober Side 28 4

29 Delmål 2 Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg Regjeringen vil arbeide for at utsatte barn og unge og deres familier skal få bedre og mer samordnet bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet. Barnefattigdom Det har blitt flere fattige barn under 18 år i Norge de siste årene. I 2008 bodde omkring ti prosent av alle barn i Norge i alderen 0-18 år i et hushold med inntekt under EUs fattigdomsgrense. Antall barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har økt fra barn i perioden til barn i årene Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i denne gruppen. Regjeringen understreker viktigheten av å hindre at barn opplever sosial ekskludering som følge av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Regjeringen har i 2012 avsatt 24 millioner kroner til kompetanse- og utviklingstiltak som forebygger og reduserer fattigdom blant barn, unge og barnefamilier som mottar bistand fra NAV-kontoret. Målet er å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunen, utvikle nye tiltak overfor målgruppen, bedre samordningen av lokale tiltak, og å styrke og utvikle kompetansen til aktørene i lokalsamfunnet. I 2011 mottok 77 kommuner og bydeler tilskudd til tiltak og prosjekter. Rapporter fra kommunene tyder på at tiltakene mot barnefattigdom ikke er godt nok forankret i kommunalt planverk. Søknader der kommunen har eller skal lage en plan for å bekjempe barnefattigdom vil bli prioritert i Tilskudd til forebygging og bekjempelse av barnefattigdom for 2012 er lyst ut, og søknadsfristen er 1. februar Søknadsskjema, regelverk og nærmere informasjon om søknadskriterier og prosedyrer kan lastes ned fra: htt ://kommune.nav.no o (Sosiale tjenester/barnefattigdom). Utsatt ungdom Tallet på ungdom som står utenfor skole, opplæring og arbeid, øker. Mange av ungdommene denne gruppen løper en risiko for å bli stående utenfor arbeidslivet over tid. Psykiske problemer og betydelige atferdsvansker er innslag i denne ungdomsgruppen, og mange har konflikter med foreldre, barnevern, skole og andre myndigheter. i Kommunen har en viktig rolle i å koordinere og samordne eksisterende virkemidler overfor gruppen, og i å involvere andre kommunale tjenester, som skolens oppfølgingstjeneste, barnevernet og øvrige tjenester rettet mot ungdom. Den statlige satsingen på området går ut på å prøve ut modeller og få kunnskap om hvilke tilnærminger som virker overfor målgruppen. Prosjektet Ungdom i svevet, i regi av Fylkesmannen i Nordland og Universitetet i Nordland, har hatt som mål å utvikle og dokumentere virksomme arbeidsmåter overfor ungdom i alderen år3. Prosjektet som ble avsluttet i 2010, kan vise til gode resultater. Fylkesmannen i Nordland vil, i samarbeid med 2 Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper Statistisk sentralbyrå, Rapport 5/ Mer om prosjektets resultater og erfaringer finnes på nettsidene ww r.un domisvevet.no. Side 29 5

30 Arbeids- og velferdsdirektoratet, ha en pådriverrolle for å forankre og videreformidle kunnskap og erfaringer fra prosjektet. Fylkesmannen i Nordland skal, blant annet, veilede andre embeter som ønsker bistand i arbeidet overfor utsatte unge. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Fylkesmannen skal initiere utviklingsprosesser med utgangspunkt i lokale behov. De skal bidra med kunnskapsstøtte og hjelp til dokumentasjon, og skal tilrettelegge for erfaringsutveksling og -formidling. Arbeidet skal understøtte bred deltakelse fra alle aktører og sikre forankring i andre forsøk og utviklingsprosesser, herunder satsningen Ny Giv. Det foregår i dag 13 utviklingsprosjekter om barn og unge, og alle er forankret i NAV-kontor. Utviklingsarbeidet videreføres i 2012, med følgende hovedmål: - å styrke det forebyggende arbeidet overfor ungdom å utvikle modeller for samarbeid å styrke koordinering, samordning og kjeding av eksisterende tiltak og virkemidler - å utvikle tilrettelagte tiltak og virkemidler for ungdom å styrke det oppsøkende og utadrettede arbeidet - å sikre tett individuell oppfølging og los-funksjon. A styrke samordningen av tiltak og virkemidler betyr, blant annet, å knytte utviklingsarbeidet til Ny GIV-satsingen og til LOS-prosjektet overfor unge som har avbrutt videregående opplæring og står uten arbeid. Utviklingsarbeidet vil bli evaluert i perioden Delmål 3 Å bedre levekårene for vanskeligstilte Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning I regjeringens politiske plattform er det et mål at kommunene har et godt tilbud om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Antall betalingsanmerkninger, åpnede gjeldsforhandlinger og antall inkassosaker økte markant i Den negative utviklingen fortsatte i 2011, da det ble registrert flere gjeldsordningssaker enn noen gang tidligere. Det er samtidig registrert stor etterspørsel etter utenrettslige, økonomiske rådgivningstjenester i kommunene. Kommunens rådgivningsplikt er hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 17. Ved siden av gjeldsordningsloven er økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning de viktigste offentlige tiltakene i arbeidet med å motvirke økonomiske problemer blant privatpersoner. Gjeldsordningsloven skal fange opp tunge gjeldsproblemer. Det stilles som krav at søkere først har forsøkt å komme til en ordning med sine kreditorer. Det er viktig at økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning er tilgjengelig i kommunene for å forebygge store økonomiske problemer. Den nasjonale økonomirådstelefon i NAV, 800GJELD ( ), bidrar til å øke tilgjengeligheten til økonomisk rådgivning i NAV. Tjenesten er et lavterskeltilbud og fungerer som supplement til kommunenes rådgivningsarbeid i NAV-kontorene. 800GJELD gir enkle råd som skal hjelpe innringeren å få bedre kontroll over utgiftene. Dersom innringeren Side 30 6

31 trenger ytterligere hjelp, blir vedkommende henvist til NAV-kontoret i hjemkommunen. Telefontjenesten mottar rundt 500 henvendelser i måneden. Økt behov og fokus på økonomirådgivning vil kunne føre til større etterspørsel etter økonomirådgivertjenester i kommunene. Fylkemannen er i 2012 gitt i oppdrag å bistå kommunene med å styrke kompetansen til økonomi- og gjeldsrådgivere gjennom kurs og faglige fora. Mindre kommuner anbefales å etablere interkommunale samarbeid og samarbeid med namsmannen og kredittinstitusjonene. Hver høst arrangeres den nasjonale konferansen om personlig økonomi Penger til besvær, for å formidle ny kunnskap og kompetanse fra forskning og utviklingstiltak. Neste konferanse er i Oslo i oktober Tiltak overfor bostedsløse Regjeringens satsing for å forebygge og bekjempe bostedsløshet bygger på den nasjonale strategien På vei til egen bolig ( ). Tilskuddsordningen for å styrke de ordinære oppfølgingstjenestene til bostedsløse og til rusmisbrukere omfattet i kommuner og 145 tiltak. I alt 3584 brukere mottok tjenester gjennom ordningen i Tilskuddsordningen videreføres på samme nivå i Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer kommuner og bydeler til å søke om tilskudd til styrking og utvikling av oppfølgingstjenester til bostedsløse. Tilskuddet skal stimulere til nytenkning og samarbeid på tvers av kommuner, tjenester og etater og med frivillige organisasjoner. Viktige innsatsområder i 2012 blir å redusere bruk av midlertidige botilbud, å tilrettelegge for helhetlig boligsosialt arbeid lokalt, og å iverksette tiltak overfor unge og unge voksne i etableringsfasen. Brukermedvirkning, bruk av individuell plan og vedtak på tjenester til oppfølging vil bli vektlagt. Tilskudd til forebygging og bekjempelse av bostedsløshet for 2012 er lyst ut, og søknadsfristen er 1. februar Søknadsskjema, regelverk og nærmere informasjon om søknadskriterier og prosedyrer kan lastes ned fra: htt ://kommune.nav.no o (Sosiale tjenester/boligsosialt arbeid) Frivillige organisasjoners arbeid mot fattigdom Det er avsatt midler til frivillig arbeid mot fattigdom og sosial ekskludering. Det overordnede målet med ordningen er å bedre levekårene for sosialt og økonomisk vanskeligstilte eller marginaliserte personer i Norge. Arbeids- og velferdsdirektoratet utlyser tilskudd til frivillige organisasjoner og sammenslutninger for å bidra til å styrke dialogen og samarbeidet med frivillige organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon og som er representanter for vanskeligstilte. I tillegg skal ordningen styrke mulighetene for egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid for å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering i Norge. Arbeids og velferdsdirektoratet utlyser også tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner og private stiftelser. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet og som er sosialt ekskluderte. Rusmiddelavhengige og tidligere rusmiddelavhengige er en særlig prioritert målgruppe. Målet med tilskuddsordningen er å Side 31 7

32 stimulere til utvikling av nye tiltak og metoder for aktivisering og arbeidstrening av vanskeligstilte. I alt 23 millioner kroner er avsatt i Stortinget har i 2012 bevilget 2,6 mill, kroner til tiltak og utvikling av sosialt entreprenørskap som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon i Norge. Sosialt entreprenørskap innebærer etablering av virksomheter som har som mål å løse sosiale eller samfunnsmessige problemer og behov, og som bruker metoder og verktøy fra forretningsverdenen for å nå målene. Målgruppen for tiltak er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som opplever, eller står i fare for å oppleve, fattigdom. Sosiale entreprenører kan søke tilskudd til aktiviteter på bakgrunn av egen utlysning første kvartal i Øvrige kompetansetiltak Høgskole- og universitetssosialkontor (HUSK) I 2006 ble det igangsatt et femårig forsøk med nye samarbeidsformer mellom fire likeverdige parter: sosialtjeneste, forskning, utdanning og brukere. Det ble etablert fire prosjekter ved seks høgskoler og universiteter, med delprosjekter i 20 kommuner og bydeler. Hovedmålet med forsøket var å bedre kvaliteten på tjenestene ved å styrke praksisbasert forskning og å øke kunnskap som grunnlag for praksisutøvelse. I følge Nordlandsforskning, som har evaluert HUSK, har forsøket lagt stor vekt på brukerkunnskap. Som følge av dette har brukeres erfaringer fått større verdi og mer plass i praksis. Forankring i praksisfeltet har vært en utfordring, noe som blant annet skyldes at praksis har hatt knapp tid. HUSK-forsøket ble avsluttet i En oversikt over publikasjoner fra prosjektperioden kan lastes ned fra htt ://kommune.nav.no. Evalueringsrapporten finnes på Me7 nn g hil JØkim IDeids- Lyog ad velferdsdirektør L,{ Anne Lieung direktør Kopi: Arbeidsdepartementet Landets fylkesmenn NAV Fylke Helsedirektoratet Statens Helsetilsyn KS Side 32 8

33 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT NORDRPISAKOMMUNE 4 A7 2012; Nordreisa kommune Postboks Storslett L'OK NR LOPENR ARK.KRDE Deres ref Vår ref Dato /BAK Forsøk med intensivopplæring for elever i Ny GIV - Overgangsprosjektet Kunnskapsdepartementet viser til søknad om forsøk fra Nordreisa kommune, datert 09. januar Det følger av søknaden at kommunen vil gjennomføre forsøket i henhold til de føringene departementet har gitt i brev av 22. desember 2010 om sentralt initiert forsøk med intensivopplæring på ungdomstrinnet i Overgangsprosjektet. Søknaden om forsøk innvilges, jf. opplæringsloven 1-4om forsøksvirksomhet. I forsøket kan følgende bestemmelser fravikes for elever som deltar i forsøket: Opplæringsloven 8-2første leddannet og tredjepunktum, om organisering av elever i grupper. Forskrijitil opplæringsloven 1-1førstepunktum, om at opplæringen i grunnskolen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, hva gjelder fag- og timefordelingen læreplaner for fag I brev til prosjektkommunene av 22. desember 2010 har departementet redegjort nærmere for unntakene fra regelverket som kan gjøres i forsøket, og det forutsettes at forsøket gjennomføres i henhold til retningslinjene i dette brevet. Tillatelsen til å drive forsøksvirksomhet kan trekkes tilbake dersom kommunen går utover betingelsene departementet har fastsatt for forsøket. Postadresse Kontoradresse Telefon * Opplæringsavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg. 44 postmottak@kd.dep.no Telefon Bergitte Anita Kjosvatn 0032 Oslo Telefaks Org no Side 33

34 Vilkår for forsøksvirksomheten Forsøksperioden er fra og med januar 2012 til og med skoleåret 2012/2013. Formålet med forsøket er å styrke elevenes lese-, skrive- og regneferdigheter, og dermed bedre deres forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. For hver enkelt elev som deltar i forsøket, må det ligge til grunn en vurdering om at forsøket vil være til det beste for elevens læringsutbytte i fagene samlet sett. Forsøksvirksomheten skal kun foregå siste halvår av 10. årstrinn. Omfanget av forsøksvirksomheten den enkelte eleven. skal ikke overstige 7,5 klokketimer per uke for Kommunen sørger for at deltakende elever og foreldre er godt informert om forsøket. Deltakende elever og foreldre samtykker til deltakelse i forsøket. Unntak fra læreplaner for fag kan bare gjøres i særlige tilfeller, og eleven og foreldrene må være informert om eventuelle konsekvenser av unntakene og samtykke til konkrete unntak fra læreplaner. Eleven kan når som helst gå ut av forsøket og tilbake til ordinær opplæring. Deltakelse i forsøket gir ikke fortrinn ved inntak til videregående opplæring. Overføring av personopplysninger må baseres på samtykke. om elever mellom kommune og fylkeskommune Kommunen deltar i den evalueringen av forsøket som igangsettes sentralt, og rapporterer om forsøksvirksomheten når Kunnskapsdepartementet ber om det. Med hilsen Dag4o sen (e.f.) prosjektdirektør Lise Vivienne Løseth Avdelingsdirektør Kopi: Troms fylkeskommune og Fylkesmannen i Troms Side 2 Side 34

35 Saksbehandler: Utdanningsdirektoratet Nordreisa kommune Postboks STORSLETT Tone Børresen Mittet LOPEN,,, NORDRE1SAKOMMUNE SERVICF-if<ONTOFE-!- Y. ) yx 14C12., 71M. ; isj - TAR, Vår dato: Vår referanse: /518 Deres dato: Deres referanse: 0-t-c5e.A V~ 4 Utbetalingsbrev prosjekt arbeidslivsfag. Gjelder elever på og 10. trinn ved forsøksskolene for 2012 Kommunen deltar i forsøk med arbeidslivsfag med følgende skole/skoler: Storslett skole Tilskuddsordningen for forsøksskolene i arbeidslivsfag 82 kommuner deltar i forsøket med nytt arbeidslivsfag i ungdomsskolen ( ). Utvalgte kommuner som deltar i forsøket med elever på 8. trinn, 9. trinn og 10. trinn får tilskudd som følger: 8. trinn: et tilskudd på kr. 2500,- per elev per år og som deltar i forsøket 9. trinn: et fast tilskudd på kr ,- per skole per år, og i tillegg kr 2500,- per år per elev som deltar i forsøket 10. trinn: pilotskolene fra skoleåret 09/10 som har elever på 10. trinn inneværende skoleår, får tildelt kr ,- per registrerte gruppe per kalenderår. I 2012 utgjør vårsemesteret 7/12 deler av avtalt tilskudd Nye skoler som startet opp med arbeidslivsfaget høsten 2011 får ikke tilskudd på lik linje med forsøksskolene. Skoler som deltar i forsøket med arbeidslivsfag får ikke utbetalt tilskudd for eventuelle nye 8.trinns-elever fra skoleåret 2012/2013. Utdanningsdirektoratet utbetaler kr ,- til konto , merkes ansvar Vilkår for tildeling Utbetalingen skjer på grunnlag av rapporterte tall fra Fylkesmannen februar 2012 om antall elever som deltar i forsøket. Kommunen disponerer de tildelte midlene. Midlene skal dekke kostnadene skolen har med planlegging, gjennomføring, etterarbeid og dokumentasjon i forsøket med arbeidslivsfaget. Kommunen må melde fra dersom det skulle oppstå avvik fra det som er vilkårene for denne tildelingen. Utdanningsdirektoratet tar forbehold om at tilskudd til flerårige prosjekt er avhengig av bevilgning fra Stortinget for kommende år. Riksrevisjonen kan kreve innsyn, og Utdanningsdirektoratet kan kontrollere at midlene er blitt brukt etter forutsetningene for utbetalingen. Utdanningsdirektoratet kan kreve hele eller deler av tildelingen tilbake hvis midlene er brukt i strid med forutsetningene for tildelingen. Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO MVA Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Side 35

36 Utdanningsdirektoratet - NORDREISAKOMMUNE SERVICEKONTOREf 20V SAN Utbetalingsplan for prosjektmidlene: DOK LOPENR. ARKKODE Februar/mars 2012: Beløpet for 2012 blir utbetalt samlet for 8. og 9. trinn. Utvalgte kommuner med 10. trinnselever i arbeidslivsfag får utbetalt 7/12 deler av avtalt tilskudd Våren 2013: Beløpet for 9. trinn blir utbetalt for dette kalenderåret. Utvalgte kommuner med 10. trinnselever i arbeidslivsfag får utbetalt 7/12 deler av avtalt tilskudd Våren 2014: Utvalgte kommuner med 10. trinnselever i arbeidslivsfag får utbetalt 7/12 deler av avtalt tilskudd Nye skoler som startet opp med arbeidslivsfaget høsten 2011 får ikke tilskudd på lik linje med forsøksskolene. Skoler som deltar i forsøket med arbeidslivsfag får ikke utbetalt tilskudd foreventuelle nye 8.trinns-elever fra skoleåret 2012/2013. Aktuell bakgrunnsdokumentasjon, lover og forskrifter Stortingsmelding 44 ( ) Utdanningslinja Kunnskapsdepartementes oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet om utprøving av et nytt, praktisk fag på ungdomstrinnet. Utdanningsdirektoratets rett til kontroll: jf. Bevilgningsreglementet 10 Riksrevisjonens rett til innsyn: jf. Lov om Riksrevisjonen 12 tredje ledd Vennlig hilsen Eli Karin Flagtvedt avdelingsdirektør a Tone Børresen Mittet rådgiver Kopi: Utdanningsdirektoratet Fakturamottak Hamar SSØ Postboks Hamar Merk: 1760fm1 Side 36

37 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkamånni Saksbehandler Vibeke Gjendemsjø Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Deres dato Deres ref. NORDREISAKOMMUNE RVICEKONTORET Nordreisa kommune 9156 Storslett 2212 Do K LOPENR _ Oversendelse av endelig rapport etter tilsyn med Nordreisa kommune som barnehagemyndighet Fylkesmannen i Troms, ved utdanningsavdelingen, viser til gjennomført tilsyn med Nordreisa kommune som barnehagemyndighet. Tema for tilsynet var kommunens tilsyn med barnehagene etter barnehageloven, kommunen som godkjenningsmyndighet og kommunens håndtering av regelverket om styrer og pedagogisk bemanning i barnehagene. Tilsynet ble gjennomført ved innsending av dokumentasjon/redegjørelse, aktuelle ansatte i kommunen. samt intervjuer med Våre foreløpige vurderinger og konklusjoner av , samt i sluttmøte ble presentert i foreløpig tilsynsrapport Kommunen ble gitt en frist på tre uker til å komme med innspill på rapporten. Fylkesmannen har i brev av mottatt godkjenning på Oksfjord barnehage, Sørkjosen barnehage, llogegga barnehage og Stranda bedriftsbarnehage. I tilegg har vi mottatt 4 vedtak på dispensasjon fra utdanningskravet og et svar på søknad om dispensasjon fra pedagognormen. Nurderingene og konklusjonene i den endelige tilsynsrapporten er derfor ikke helt likelydende det som er presentert i den foreløpige rapporten. Frist for innsendelse av egenerklæring er satt til 1. juni Vi takker Storfjord kommune for godt samarbeid i forbindelse med tilsynet. Ned hilsen.) Ingrid Hernes e.f utdanningsdirektør Vibeke Gjen em jø fagansvarlig Nedlegg: endelig rapport Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Utdanningsavdelingen Side 37

38 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamånni TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM BARNEHAGEMYNDIGHET Nordreisa kommune Side 38

39 Side 2 av 9 Innhold Tema for tilsynet Gjennomføring av tilsynet 2.1 Gangen i tilsynet Hva er kontrollert i tilsynet 3.1 Kommunens tilsyn med barnehagene Rettslige krav Dokumentasjon og vurdering Konklusjon 3.2 Kommunen som godkjenningsmyndighet Rettslige krav Dokumentasjon og vurdering Konklusjon 3.3 Barnehageloven 17 om styrer Rettslige krav Dokumentasjon og vurdering Konklusjon 3.4 Barnehageloven 18 om pedagogisk personale Rettslige krav Dokumentasjon og vurdering Konklusjon Fylkesmannens konklusjon etter tilsynet Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Side 39

40 Side 3 av 9 1. Tema for tilsynet: Kommunens tilsyn med barnehagene, jf. barnehageloven 16. Kommunen som godkjenningsmyndighet, jf. barnehageloven 10, jf. barnehageloven 1 og 2. Kommunens håndtering av regelverket om styrer og pedagogisk bemanning, jf. barnehageloven 17 og Gjennomføring av tilsynet Etter kommuneloven kap. 10A og barnehageloven 9 andre ledd fører Fylkesmannen tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den som barnehagemyndighet er pålagt etter barnehageloven. Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere skriftlig dokumentasjon. Dette har blitt holdt opp mot den informasjonen vi har fått under intervju. Formålet med tilsynet er å fokusere på kommunens oppfyllelse av krav innenfor oppgitte tema, og rapporten inneholder observasjoner som gir grunnlag for Fylkesmannens konklusjon. Tilsynet omfattet bl.a. undersøkelse om: aktiviteter blir utført slik som beskrevet og uttalt kommunen driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt 2.1 Gangen i tilsynet Nordreisa kommune ble varslet om tilsynet i brev av Etterspurte dokumenter ble sendt Fylkesmannen per brev innen fristen Åpningsmøte Intervju Sluttmøte Foreløpig rapport datert Endelig tilsynsrapport uke 9 Side 40

41 Side 4 av 9 3. Hva er kontrollert i tilsynet Etter barnehageloven 8 første ledd er kommunen lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal som barnehagemyndighet gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Fylkesmannen fører tilsyn med om kommunen oppfyller de plikter den har i kraft av å være lokal barnehagemyndighet. Tilsynet ser på utvalgte deler av kommunens ansvar og rapporten gir derfor ikke en fullstendig tilstandsvurdering av kommunen som barnehagemyndighet. 3.1 Barnehageloven 16 - kommunens tilsyn med barnehagene Rettsligekrav Kommunen som barnehagemyndighet skal etter barnehageloven 16 føre tilsyn med at den enkelte barnehage drives etter barnehageloven. Kommunestyret bestemmer hvilket organ dette skal legges til jf kommunelovens 10,12 og 23 nr 4. Tilsynsmyndigheten skal vurdere om barnehagene drives etter barnehagelovens regler og ellers er forsvarlige. Kommunen velger selv hvordan den vil oppfylle sitt tilsynsansvar. Innrettingen av tilsynet må likevel være slik at kommunen sikrer at barnehagene drives i samsvar med barnehageloven og tilhørende forskrifter. Dette innebærer at kommunen jevnlig skal se til at driften er i samsvar med regelverket. Dersom kommunen avdekker forhold i strid med regelverket, kan kommunen gi pålegg om retting av avvik. Slike pålegg er enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b og kan påklages til Fylkesmannen. Tilsyn er en sentral del av det kommunale ansvaret. Det er ett av mange virkemidler kommunen har for å sikre kvaliteten i barnehagene. Av hensyn til det lokale selvstyret velger kommunen selv hvordan den vil oppfylle sitt tilsynsansvar, men tilsynet må systematiseres og ha kontinuitet. Omfanget av tilsynet må i rimelig grad samsvare med størrelsen på kommunens barnehagesektor. Tilsynet må være av et slikt omfang og karakter at det sikrer at barnehagene drives i samsvar med barnehageloven og tilhørende forskrifter. Tilsynet omfatter også tilsyn med barnehagens innhold og kvalitet. I tillegg til det planmessige tilsynet må kommunen foreta hendelsesbaserte tilsyn. Kommunen må ha et system for å fange opp foreldres og andres bekymring knyttet til barnehagetilbudet. Mulige tema for det kommunale tilsynet: styrer/pedagogisk bemanning jf. 17 og 18 og forskrift om pedagogisk bemanning barnehagens vedtekter jf. 7 barnehagens innhold og kvalitet i forhold til lov og rammeplan, herunder årsplan jf 2 barns rett til medvirkning jf 3 foreldreråd og samarbeidsutvalg jf 4 foreldrebetaling jf. 15 politiattester jf. 19 regler om taushetsplikt jf 20 opplysningsplikt til sosialtjenesten jf 21 opplysningsplikten til barneverntjenesten jf 22 erklæring om barnets helse jf 23 Side 41

42 Side 5 av 9 Dokumentasjon og vurdering Delegasjonsreglementet i Nordreisa kommune fra 1995 omtaler ikke barnehageloven spesielt. Det fremkommer ikke av delegasjonsreglementet hvem som er lokal barnehagemyndighet. Under intervju kom det fram at rådmannen i hovedsak ivaretar rnyndighetsoppgaver på barnehageområdet. Videre kom det fram at saker av prinsipiell art skal behandles i kommunestyret. Nordreisa kommune har ikke dokumentert at de har gjennomført tilsyn med barnehagene i kommunen. Det er positivt at det nå er utarbeidet en plan for tilsyn etter lov om barnehager for Planen sier litt om grunnlaget for tilsynet, kommunens rolle og ansvar og organisering av tilsynet. Det er utarbeidet maler til bruk under tilsynet. Under intervju kom det fram at flere av deltakerne i tilsynet kjente til at det var utarbeidet en tilsynsplan. Ansvaret for å utøve tilsyn er muntlig delegert til rådgiver for skole og barnehage. Det er uklart for Fylkesmannen og de involverte i tilsynet hvem som har myndighet til å gi pålegg etter tilsyn. Fylkesmannen mener at det er uklart hvem som skal ivareta de ulike rnyndighetsoppgavene på barnehageområdet. Dette bør fremgå tydelig av delegeringsreglementet. Videredelegering fra rådmann bør også skriftliggjøres. Dette for at kommunen, barnehagene og foreldrene skal vite hvem som har ansvar for hva. Behovet for tilsyn vil avhenge av den øvrige kontakten barnehagemyndigheten har med barnehagene og den veiledningen som gis. Nordreisa kommune har faste møter med de private og kommunale styrerne. Nordreisa kommune bør likevel ha rutiner for innhenting av dokumenter som sikrer at barnehagene i kommunen oppfyller lovens krav jf. liste over tema for tilsyn. Dette kan være innhenting av informasjon gjennom årsplaner, årsmelding (KOSTRA), vedtekter, politiattester etc. Innhenting av informasjon vil i tillegg til anmeldte, uanmeldte eller hendelsesbaserte tilsyn sikre kommunen innsyn i barnehagene. Fylkesmannen har avdekket at flere private barnehager drives med en lavere pedagogisk bemanning enn det som kreves etter lov og forskrift. Avviket har ikke blitt fanget opp av kommunen. I intervju kom det fram at barnehagemyndigheten har lite kjennskap til om barnehagetilbudet i kommunen er i tråd med lov og forskrifter Konklusjon Nordreisa kommune fører ikke tilstrekkelig tilsyn med barnehagene i kommunen til at de klarer å fange opp om barnehagene drives i samsvar med barnehageloven. Nordreisa kommune oppfyller ikke sin plikt som tilsynsmyndighet, jf barnehageloven 16 om tilsyn. 3.2 Barnehageloven 10 jf 1 og 2 - kommunen som godkjenningsmyndighet Rettslige krav Kommunen har ansvaret for å godkjenne barnehager etter barnehageloven 10. Kommunen skal avgjøre søknader om godkjenning etter en konkret vurdering av barnehagens organisering og egnethet i forhold til formål og innhold, jf barnehageloven 1 og 2. Barnehagens fysiske rammer, det vil si lokaler og uteområder, må være egnet for barnehagedrift. Etter 2 skal barnehagen blant annet gi barn muligheter for lek, Side 42

43 Side 6 av 9 livsutfoldelse, meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Bemanningsplanen må vise at driften vil bli forsvarlig, og at barnehagetilbudet kan oppfylle lovens og rammeplanens krav til barnehagens innhold. Kommunen må påse at det foreligger gyldige godkjenninger ved alle barnehagene. Vedtaket om godkjenning av en barnehage bør utformes så konkret og presist som mulig. For eksempel vil en godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern ikke oppfylle kravene til godkjenning som følger av barnehageloven 10. Dersom det foretas endringer i barnehagens struktur ved for eksempel bygging av ny avdeling/ organisering som oppvekstsenter eller ombygging for å tilpasse for nye alderssammensetninger eller grupper, må det foretas ny godkjenning. Arealberegningen ved fastsettingen av leke- og oppholdsareal per barn må ta utgangspunkt i de rommene som faktisk står til disposisjon for barnas aktiviteter. Dokumentasjon og vurdering Det fremkommer ikke av delegasjonsreglementet hvem som er godkjenningsmyndighet. Under intervju og av innsendte godkjenninger kom det fram at skole og barnehage rådgiver er godkjenningsmyndighet. Fylkesmannen har mottatt kopi av seks vedtak som gjelder godkjenning av Leirbukt, Tømmernes Gårds - og Naturbarnehage, Sonjatun, Reisa Montessori, Storslett, Trollskogen barnehage. Fylkesmannen mottok godkjenning av Høgegga, Sørkjosen, Oksfjord og Stranda barnehage. Godkjenningene av Oksfjord og Sørkjosen barnehage er gitt med hjemmel i barnehageloven med endringer ved lov av 27. mai 1983 nr. 27. Godkjenningene for Høgegga og Stranda barnehage er gitt med hjemmel i lov om barnehager av 6.juni Fylkesmannen har ikke mottatt godkjenninger fra Nordreisa familiesenter og Knerten barnehage. Vurdering av barnehagenes egnethet i forhold til formål og innhold jf barnehageloven 1 og 2 i de seks innsendte godkjenningene kunne vært grundigere. I Leirbukt barnehage er en avdeling midlertidig. Dette kommer ikke fram av vedtaket. Fylkesmannen mener allikevel at innsendte godkjenninger er tilstrekkelig i forhold til lovens krav. Fylkesmannen mener også at det etter opplysninger som kom frem i intervju er usikkert om kommunen som godkjenningsmyndighet i tilstrekkelig grad har tatt stilling til om Sonjatun barnehage faktisk er egnet for barnehagedrift i tråd med barnehageloven 10 jf 1 og 2. Fylkesmannen har ikke gått inn og vurdert kommunenes godkjenning opp mot de faktiske forhold ved barnehagen. Fylkesmannen tar derfor ikke stilling til om barnehagen skulle vært godkjent eller ikke, men opplysningene tilsier at kommunen må se på egne godkjenningsrutiner. Dersom forholdene ved en barnehage ikke er egnet for barnehagedrift, må kommunen enten avslå godkjenningssøknaden, stille vilkår til barnehageeier om utbedring eller gjøre godkjenningen midlertidig. Ingen av disse tingene er gjort i dette tilfellet. Konklusjon Nordreisa kommune som barnehagemyndighet må dokumentere at alle barnehagene i kommunen er godkjent. Dette gjelder Knerten barnehage og Nordreisa familiesenter. Side 43

44 Side 7 av Barnehageloven 17 - styrer Rettslige krav Barnehageloven 17 stiller krav til at barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høyskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Det stilles i utgangspunktet krav om at hver barnehage skal ha en styrer. Styreren er en sentral person i barnehagens virksomhet. Styreren bør være mest mulig tilstede i barnehagen. I Ot.prp. nr. 68 ( ) på side 28 ble styrerens oppgaver definert: "Styrer representerer barnehagens eier. Styreren har ansvar for å lede den samlede personalgruppen. Hun/han skal sørge for at det samlede pedagogteamet arbeider på en måte som gir alle barnehagens barn de beste utviklingsmuligheter. Styreren skal sørge for at samarbeidet med barnehagens øvrige personale og andre institusjoner og instanser fungerer bra. Styreren har også ansvar for at rammeplanen og dens intensjoner nedfeller seg både i årsplanen og barnehagens hverdag." Styreroppgavene kan sammenfattes i fire hovedoppgaver: lede pedagogisk virksomhet utøve personalansvar utføre administrative oppgaver samhandle med den lokale barnehagemyndigheten Observasjoner og vurderinger Det går fram av årsmeldingene per at alle barnehagene i Nordreisa har styrere med førskolelærerutdanning unntatt styrer ved Rotsundelv barnehagedrift. Konklusjon Alle barnehagene i Nordreisa kommune har styrer. Ut fra de opplysningene Fylkesmannen har fått i forbindelse med tilsynet oppfylles kravet til forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse etter barnehageloven 17 om styrer. 3.4 Barnehageloven 18 - pedagogisk bemanning Rettslige krav Kommunen skal sørge for at den pedagogiske bemanningen oppfyller kravene som er satt i forskrift om pedagogisk bemanning 1 og 2. I forskrift om pedagogisk bemanning 1 står det at: "Det skal være minimum en pedagogisk leder per barn når barna er over 3 år og en pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under 3 år og barnas oppholdstid er over 6 timer." Som hovedregel skal det ikke være flere enn 9 barn under 3 år eller 18 barn over 3 år per førskolelærer. Pedagognormen innebærer at pedagogisk leder må inneha full stilling som pedagogisk leder dersom han/hun skal ha ansvaret for 9/18 barn. I praksis betyr det at ved det 10. eller 19. barnet utløses krav til en ny hel stilling som pedagogisk leder (førskolelærer). Styrers tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogiskbemanning. Forskrift om midlertidig og varig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder gir kommunen mulighet til å innvilge midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder for inntil ett år av gangen etter at stillingen har vært offentlig utlyst og det ikke har meldt seg kvalifisert søker. De reelle Side 44

45 Side 8 av 9 kvalifikasjonene hos den det søkes for skal vurderes av barnehagemyndigheten. Når den reelle kompetansen hos den det søkes for er vurdert, kan kommunen som barnehagemyndighet innvilge og evt. stille vilkår ved dispensasjonen. Det kan for eksempel stilles krav om at den som får dispensasjon mottar veiledning fra førskolelærer Observasjoner og vurderinger Ut fra de opplysningene som Fylkesmannen har fått under tilsynet, er bemanningen ved alle kommunale barnehager barnehage i tråd med krav i lov og forskrift. I årsmelding av kommer det fram at styrer og pedagogiskleder i Rotsundelv barnehagedrift AS er på dispensasjon, Barnehagen har 12 barn over tre år og 4 barn under tre år. Det vil si at barnehagen skal ha to fulle stillinger som pedagogisk leder/førskolelærer. I brev av mottok Fylkesmannen vedtak om dispensasjon fra utdanningskravet til en pedagogisk leder og styrer ved barnehagen. Fylkesmannen gjør dere oppmerksom på at det fortsatt mangler en full stilling som pedagogisk leder/førskolelærer. I årsmelding av kommer det fram at Knerten barnehage har styrer med 50% administrasjonstid og pedagogisk leder i 50%. Barnenagen nar 4 barn over tre år og 2 barn under tre år. Det vil si at barnehagen skal ha en hel stilling som pedagogisk leder/førskolelærer. Barnehagen mangler derfor ped.leder/førskolelærer i 50% stilling. I årsmelding av kommer det fram at Reisa Montessori har styrer med 40% administrasjonstid og pedagogisk leder i hel stilling derav 40 % på disp. Barnehagen har 14 barn over tre år og 5 barn under tre år. Det vil si at barnehagen mangler en hel stilling som ped.leder/førskolelærer. I årsmelding av kommer det fram at Tommernes Gårds og Naturbarnehage har en på dispensasjon i 20 % stilling. Fylkesmannen mottok dispensasjonsvedtak på denne stillingen etter tilsynet i brev av Konklusjon Nordreisa kommune som barnehagemyndighet må sørge for at Rotsundelv barnehagedrift AS, Knerten barnehage og Reisa Montesorri barnehage oppfyller kravet til pedagogisk bemanning jf barnehageloven 18 og forskrift om pedagogisk bemanning. 4. Pålegg om retting Med hjemmel i barnehageloven 9 andre ledd gir Fylkesmannen varsel om følgende pålegg: Nordreisa kommune må sørge for å oppfylle sin plikt som tilsynsmyndighet, jf barnehageloven 16 om tilsyn slik at barnehagemyndigheten klarer å fange opp om barnehagene drives i samsvar med barnehageloven. Nordreisa kommune som barnehagemyndighet må dokumentere at alle barnehagene i kommunen er godkjent. Dette gjelder Knerten barnehage og Nordreisa familiesenter. Kommunen har ansvaret for å godkjenne barnehager etter barnehageloven 10. Kommunen skal avgjøre søknader om godkjenning etter en konkret vurdering av barnehagens organisering og egnethet i forhold til formål og innhold, jf barnehageloven 1 og 2. Side 45

46 Side 9 av 9 3. Nordreisa kommune som barnehagemyndighet må sørge for at Rotsundelv barnehagedrift AS, Knerten barnehage og Reisa Montesorri barnehage oppfyller kravet til pedagogisk bemanning jf barnehageloven 18 og forskrift om pedagogisk bemanning. Vibeke Gjendems Sil Lægreid`-1 Vedle 1 Oversikt over innsendt dokumentas'on fra StorFord kommune Organisasjonskart Delegasjonsreglement for kommunen Kommunens årsmelding/årsrapport Kommunale planer for barnehageområdet Kommunal plan for tilsyn med barnehagene Årsplaner/virksomhetsplaner Oversikt barnegrupper/bemanning Vedtekter for barnehagene som er med i tilsynet Godkjenningsdokumenter for barnehagene Kopi av søknader og kommunens behandling av søknader om dispensasjon fra utdanningskravet til styrer/pedagogisk leder. Vedle 2 Oversikt over deltakere i tils net Rådmann Kjetil Hallen Rådgiver barnehage/skole Roger Aronsen Styrer Heidi Hole Pedagogisk leder Linda Bakke Styrer Kirsti Karlsen Styrer Wenche Aarberg Wara Styrer Frøydis Steinsvik Fra Fylkesmannen deltok juridisk rådgiver Silje Bangsund Lægreid og fagansvarlig Vibeke Gjendemsjø, med sistnevnte som tilsynsleder. Side 46

47 Nordreisa kommune Rådmannen Det Kgl Helse- og omsorgsdepartement pb 8011 Dep 0030 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato /HW 2012/ / Høringsuttalelse fra Nordreisa kommune - forslag til endringer i tobaksskadeloven Viser til høringsbrev av Vedlagt følger særutskrift med uttalelse fra Nordreisa kommune. Med hilsen Christin Andersen Assisterende rådmann Direkte innvalg: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 47

48 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: Saksbehandler: Christin Andersen Dato: Særutskrift Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 4/12 Nordreisa Helse- og omsorgsutvalg Høring - forslag til endringer i tobaksskadeloven Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Høringsnotat om endring i tobakksskadeloven Saksprotokoll i Nordreisa Helse- og omsorgsutvalg Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Nordreisa kommune støtter opp om forslagene til endringer i tobaksskadeloven som skal beskytte barn og unge mot skadevirkninger av røyk og snus. Nordreisa kommune vil gjøre departementet oppmerksom på at et nytt bevillingssystem for salg av tobakk vil måtte følges opp med et betydelig kontrollapparat, og at forslaget til inntekter i form av avgiftsordninger ikke vil dekke opp for mer administrativt arbeid og kontroll som kan medføre økt bemanning. Dersom det innføres et bevillingssystem må kommunene få dekket alle sine utgifter med tilsynet. Når det gjelder synet på tiltak for å beskytte barn mot passiv røyking, støtter Nordreisa kommune konklusjonene om at barn og unge bør få et bedre vern mot passiv røyking og at dette bør gjenspeiles i lovverket. Tiltak mot å verne barn mot passiv røyking bør være å jobbe mer med sosiale forskjeller, mer tobakksforebygging og kampanjer mot tobakk. Herunder veiledere mot foreldre, veiledning fra jordmødre, helsesøstre og fastleger. Side 48 Side 2 av 2

49 Nordreisa kommune stiller seg positivt til nye sentrale føringer som gjelder innbygning av røykerom på serveringssteder for å få en ensartet saksbehandling i landet og for å beskytte arbeidstakere og gjester på en bedre måte. Rådmannens innstilling Nordreisa kommune støtter opp om forslagene til endringer i tobaksskadeloven som skal beskytte barn og unge mot skadevirkninger av røyk og snus. Nordreisa kommune vil gjøre departementet oppmerksom på at et nytt bevillingssystem for salg av tobakk vil måtte følges opp med et betydelig kontrollapparat, og at forslaget til inntekter i form av avgiftsordninger ikke vil dekke opp for mer administrativt arbeid og kontroll som kan medføre økt bemanning. Dersom det innføres et bevillingssystem må kommunene få dekket alle sine utgifter med tilsynet. Når det gjelder synet på tiltak for å beskytte barn mot passiv røyking, støtter Nordreisa kommune konklusjonene om at barn og unge bør få et bedre vern mot passiv røyking og at dette bør gjenspeiles i lovverket. Tiltak mot å verne barn mot passiv røyking bør være å jobbe mer med sosiale forskjeller, mer tobakksforebygging og kampanjer mot tobakk. Herunder veiledere mot foreldre, veiledning fra jordmødre, helsesøstre og fastleger. Nordreisa kommune stiller seg positivt til nye sentrale føringer som gjelder innbygning av røykerom på serveringssteder for å få en ensartet saksbehandling i landet og for å beskytte arbeidstakere og gjester på en bedre måte. Saksopplysninger Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med en ny tobakksstrategi for de neste fem årene, som skal avløse Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet I denne forbindelse foreslås det endringer i tobakksskadeloven er sendt på høring med frist 20. april Forslagene i høringsnotatet er blant annet basert på Verdens helseorganisasjons tobakkskonvensjon, erfaringer fra forrige strategiperiode og erfaringer fra andre land. Fra forrige planperiode nådde man målsetting om å redusere andelen røykere i befolkningen generelt og å halvere ungdomsrøyking. Det man er mindre fornøyd med er at man ikke nådde målet om å halvere andelen gravide som røyker og stanse økningen i snusbruk. Den kraftige økningen i snusbruk, særlig blant unge gjør at forebygging av snus har fått en større plass i det tobakksforebyggende arbeidet. Et av de viktigste virkemidler er å innføre effektive regulatoriske tiltak. Tobakksskadelovens formål er å begrense helseskader som bruk av tobakk medfører. Ifølge Nasjonalt folkehelseinstitutt er tobakksrøyking antagelig den enkeltfaktoren som har skapt størst helseskade i befolkningen de siste tiårene. Side 49 Side 3 av 3

50 De siste årene har andelen røykere gått jevnt nedover, men blant unge i alderen år er det fortsatt 26 prosent som røyker daglig eller av og til, noe som tilsvarer nesten personer. I befolkningen som helhet (16-74år) røyker fortsatt godt over en million mennesker daglig eller av og til (29 prosent). Utviklingen i snusbruk blant unge har gått i motsatt retning og økt kraftig de siste årene, ca. hver tredje unge mann (36 prosent) og hver sjette unge kvinne (16 prosent) i alderen år bruker nå snus daglig eller av og til. Å hindre at barn og unge begynner å bruke tobakk er hovedfokus i departementets arbeid med tobakksforebygging. Tobakksbruk er en atferd barn og unge sosialiseres inn i, og tobakksfrie voksne er derfor en forutsetning for tobakksfrie barn og unge. Om tobakksbruk i mindre grad er et synlig og akseptert fenomen i samfunnet, vil også barn og unge i mindre grad begynne å røyke og snuse. Forslagene i høringsnotatet er blant annet basert på Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon for tobakkskontroll (Tobakkskonvensjonen) og FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen). Artikkel 24 i Barnekonvensjonen fastsetter barns rett til "å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard". Dagens lovverk beskytter ikke i tilstekkelige grad barns rett til god helse når det gjelder tobakk; rundt barn under 14 år blir daglig utsatt for passiv røyking i hjemmet, og ulovlig salg av tobakksvarer til mindreårige foregår i stor utstrekning. Forbudet mot røyking på serveringssteder som ble innført i 2004, er et godt eksempel på at innstramminger i regelverket kan være kontroversielt i starten, men at dette endrer seg over tid. Tobakksvarer er lovlige varer, men det må settes begrensninger på hvor røykingen foregår, slik at røyken ikke skader andre. Departementet legger vekt på at helseskadene av tobakksbruk gjør at det er tungtveiende legitimitetsgrunner for myndighetenes rett til å innskrenke enkeltindividets mulighet til å røyke. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) drøfter i en artikkel fire slike grunner: 1) omfanget av helseskader, 2) valget om røyking tas av umyndige personer med misoppfatninger om risiko, 3) friheten til å slutte er begrenset av avhengighet og 4) røyking rammer uskyldig tredjeperson. Videre er røyking svært sosialt skjevfordelt og bidrar til sosiale helseforskjeller. Det er nesten fire ganger så mange røykere i gruppen med kort utdanning som i gruppen med lang utdanning. I en befolkningsundersøkelse utført av Synovate i april 2010 på oppdrag fra SIRUS ble det stilt spørsmål om i hvilken grad man støttet eksisterende og nye tiltak for å få færre til å røyke eller for å beskytte mot passiv røyking. Resultatene viste at de eksisterende tobakkstiltakene har høy oppslutning i befolkningen, også blant røykere, og at de godt etablerte tiltakene har gjennomgående høyere oppslutning enn nye tiltak. Blant nye tiltak er det særlig de som har vært diskutert i media som får størst oppslutning, herunder forbud mot å røyke i nærheten av barn, heving av aldersgrensen, bevillingsordning og forbud mot røyking på holdeplasser. Det er videre stor tilslutning i befolkningen til å fjerne adgangen til å ha røykerom på arbeidsplasser og til innføring av røykfri skoletid for elever, lærere og barnehageansatte, men lavere tilslutning til et generelt forbud mot røyking i arbeidstiden. Støtten er omtrent lik for tiltak rettet mot omsetning og bruk av snus. Side 50 Side 4 av 4

51 Hovedinnholdet i departementets forslag: Departementet foreslår i kapittel 3 i høringsdokumentet flere tiltak for å hindre barns tilgang til tobakksvarer: - Innføring av kommunal bevillingsordning for salg av tobakk (basert på den eksisterende bevillingsordningen for salg av alkoholholdig drikk, men uten begrensning i hvilke type utsalgssteder som kan få salgsbevilling). - Absolutt aldersgrense på 18 år for selgere av tobakksvarer. - Forbud mot salg av mindre tobakkspakninger. - Presisering av forbudet mot synlig oppstilling av tobakksvarer. - Adgang til å ha røykerom på arbeidsplasser fjernes og forbudt å røyke på enkeltkontorer (imidlertid en dispensasjonshjemmel for særlige tilfeller). - At alle inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter gjøres røykfrie, og at adgangen til å ha røykerom på institusjoner oppheves. Unntaket som gir beboere adgang til å røyke på beboelsesrom i institusjon, foreslås opprettholdt. - Påbud om tobakksfri skoletid for alle elever til og med videregående skole (ikke tillatt å bruke tobakk i løpet av skoledagen og forbud mot tobakk på skoleområder). - At alle skoler og barnehager gjøres tobakksfrie utendørs, og at det lovfestes tobakksfri skoletid for elever. I tillegg foreslås en tydeligere formålsbestemmelse i tobakksskadeloven, noen mindre endringer og presiseringer av reklameforbudet, et forbud mot testing av tobakksvarer, et forbud mot tobakkssponsing, et forbud mot import og salg av særskilte tobakksetuier, klarere regulering av tobakksimitasjoner og tobakkssurrogater og bestemmelser knyttet til statistikk. Departementet foretar videre en drøfting av grensene for arbeidsgivers styringsrett i spørsmålet om røykfri arbeidstid og drøfter også spørsmålet om røykfri arbeidstid for ansatte ved skoler, barnehager, visse helseinstitusjoner og barneverninstitusjoner i lys av den viktige funksjonen som rollemodeller, men foreslår ikke å lovfeste røykfri arbeidstid for disse gruppene. I tillegg til de konkrete forslagene til endringer i tobakksskadeloven bes høringsinstansene om å gi innspill til enkelte andre endringer: - På bakgrunn av ny kunnskap om helsefarene ved passiv røyking og oppdaterte tall på andelen barn som fortsatt utsettes for passiv røyking ber departementet om høringsinstansenes syn på behovet for nye tiltak, herunder om det er behov for en normativ lovbestemmelse om barns rett til vern mot passiv røyking. (I den islandske tobakkskadeloven er der en bestemmelse om at barn skal gis et spesielt vern mot passiv røyking.) - Mange serveringssteder bygger inn uteserveringen i større grad enn tillatt og skaper på den måten nye røykerom utendørs. Arbeidstakere og gjester utsettes derfor fortsatt for passiv røyking mange steder. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det er hensiktsmessig med sentrale regler for innebygging av uteserveringer eller å innføre røykfrie buffersoner. Vurdering Helse- og omsorgsdepartementet foreslår en rekke tiltak for å hindre barns tilgang til tobakksvarer, gjøre flere arenaer røykfrie og styrke vernet mot passiv røyking. De viktigste foreslåtte tiltakene er: Side 51 Side 5 av 5

52 kommunal bevillingsordning for å styrke tilsynet med aldersgrensen på 18 år for kjøp av tobakksvarer lovfestet tobakksfri skoletid for elevene forbud mot salg av 10-pakninger forbud mot å ha røykerom i arbeidslokaler røykfrie inngangspartier til offentlige virksomheter utvidet formålsbestemmelse i tobaksskadeloven til å inkludere den langsiktige visjonen om et tobakksfritt samfunn Høringsnotatet inneholder også forslag om en del andre mindre endringer og justeringer i dagens lovverk. Rådmannen støtter opp om forslagene til endringer i tobaksskadeloven som skal beskytte barn og unge mot skadevirkninger av røyk og snus. Rådmannen vil likevel gjøre departementet oppmerksom på at et nytt bevillingssystem for salg av tobakk vil måtte følges opp med et betydelig kontrollapparat, og at forslaget til inntekter i form av avgiftsordninger ikke vil dekke opp for det administrativt arbeid og kontroll som kan medføre økt bemanning. Dersom det innføres et bevillingssystem må kommunene få dekket alle sine utgifter med tilsynet. Når det gjelder synet på tiltak for å beskytte barn mot passiv røyking, støtter rådmannen konklusjonene om at barn og unge bør få et bedre vern mot passiv røyking og at dette bør gjenspeiles i lovverket. Tiltak mot å verne barn mot passiv røyking bør være å jobbe mer med sosiale forskjeller, mer tobakksforebygging og kampanjer mot tobakk. Herunder veiledere mot foreldre, veiledning fra jordmødre, helsesøstre og fastleger. Rådmannen stiller seg positivt til nye sentrale føringer som gjelder innbygning av røykerom på serveringssteder for å få en mer lik saksbehandling i landet og for å beskytte arbeidstakere og gjester på en bedre måte. Side 6 av 6 Side 52

53 NORDRPSAKOMMUNE SERVICKCNTCY,;ET Do IY1~, : C4Qcr- ;! ET KONGELIGE FORNYINGS-, -ADMIN_ISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT ARKKODE Rundskriv Menighetsrådene De kirkelige fellesrådene Presteskapet Biskopene Bispedømmerådene Kommunene Fylkesmennene Nr. Vår referanse Dato P-15/ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven Ved lov 8. juni 2011 er det gjort endringer i gravferdsloven og kirkeloven. Endringene trer i krafl 1. januar Departementet vil i det følgende gjøre rede for og kommentere hovedinnholdet i lovendringene. For øvrig viser vi til Prop. 81 L ( ) og Innst. 393 L ( ), som kan fmnes på Stortingets Internett-sider ( Hovedinnholdet i endringene i gravferdsloven: Det er vedtatt en ny faneparagraf som tydeliggjør at gravlegging skal skje med respekt for den enkeltes religion eller livssyn, jf. 1. Muligheten for gravlegging i særskilt tilrettelagt grav med bakgrunn i en religiøs eller livssynsmessig begrunnelse styrkes, jf 6. Tros- og livssynssamfmm likestilles når det gjelder å gjennomføre seremonier ved åpning av ny gravplass eller gravfelt, jf 5. Gravferdslovens tittel og begrepsbruk gjøres livssynsnøytral. Det skal etableres et kontaktforum vedrørende gravferd for tros- og livssynssamfunnene i den enkelte kommunen, jf 23. Hovedinnholdet i endringene i kirkeloven: Det er lagt lovmessig til rette for den nye organiseringen av prestetjenesten med prostiet som tjenestedistrikt for menighetsprestene. Det er vedtatt en hjemmel for å kunne innhente politiattest ved tilsetting i kirkelige stillinger og ved engasjement av frivillige i menighetens arbeid. Det er innført klageadgang for visse kirkelige organers vedtak etter offentlighetsloven. Postboks 8004Dep, 0030Oslo Telefon Telefaks Side 53

54 1. Endringene i gravferdsloven Hovedformålet med endringene i gravferdsloven er å legge bedre til rette for å ivareta behovene religiøse og livssynsmessige minoriteter har i forbindelse med gravlegging. Endringene i gravferdsloven er blant annet en oppfølgning av den politiske avtalen 10. april 2008 (kirkeforliket), som i punkt 5 angir at det skal gjøres tilpasninger i gravferdslovgivningen som ivaretar minoritetene. Gravlegging skal skje med respektfor avdødes religion og livssyn Fanebestemmelsen i 1 første ledd er ny, men viderefører det som følger av den alminnelige tros- og livssynsfriheten. Gravplassmyndighetene og andre skal i rimelig grad imøtekomme religiøse og livssynsmessig begrunnede ønsker ved gravlegging. Det er hensynet til avdødes religion eller livssyn som skal tillegges særlig vekt. Bestemmelsen innebærer først og fremst en oppfordring om å legge praktiske forhold til rette, men organene skal også bruke den myndigheten de ev. har til å fravike gjeldende regelverk for å legge til rette for gode løsninger i det enkelte tilfellet. Bestemmelsen understreker dessuten at gravferdsmyndighetene skal møte alle med respekt og forståelse, uavhengig av avdødes eller de etterlattes tro eller livssyn. Fra kirkegård til gravplass I lovgivningen blir uttrykket "kirkegård" nå erstattet med "gravplass". Dette gjør gravferdslovens tittel og begrepsbruk mer livssynsnøytral. Navnet på gravplasser er imidlertid ikke et lovregulert spørsmål, og det vil fortsatt være adgang til å bruke begrepet kirkegård som en del av navnet på en konkret gravplass. Tilrettelagte graver Etter 2 skal det i hver kommune være gravplass for minst 3 pst. av kommunens befolkning. Endringen i 1 klargjør at en forholdsmessig rimelig andel av disse skal være tilrettelagt for å imøtekornme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov. Det konkrete behovet for tilrettelagte graver vil variere med hvor mange innbyggere det er i vedkommende kommune som forventes å etterspørre slik tilrettelagt grav. Hva slags tilrettelegging som etterspørres, vil kunne variere mellom de ulike tros- og livssynssamfunnene. Det største behovet forventes å være at gravene skal orienteres i en særskilt retning. I mindre kommuner kan behovet ivaretas gjennom samarbeid med andre kommuner. Det er likevel et mål at de etterlatte ikke skal få for lang vei for å kunne besøke graven. I forbindelse med anlegg av slike graver vil det kunne være naturlig at gravferdsmyndigheten tar kontakt med tros- og livssynssamfunn som er aktive på stedet for å drøfte deres behov. Hjemkomrnunen har det økonomiske ansvaret for gravlegging i særskilt tilrettelagt grav i en annen kommune dersom det ikke fmnes et slikt tilbud i hjemkommunen. Hjemkommunen har plikt til å dekke fellesrådets utgifter til slike gravferder, jf. kirkeloven 15 første ledd bokstav b. Hvis det fmnes tilrettelagte graver i kommunen, men de etterlatte allikevel velger gravlegging i en annen kommune, utløses ikke kostnadsansvaret. Størrelsen på avgiften skal fastsettes av kommunen der gravferden skal finne sted, på bakgrunn av forslag fra fellesrådet i denne kommunen. Avgiften skal ikke overstige mottakerkommunens utgifter i forbindelse med gravleggingen, men kostnader i forbindelse med anlegg av gravene kan kalkuleres med i avgiften. Side 2 Side 54

55 Seremoni på gravplassen Tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet skal gis anledning til å gjennomføre en seremoni når en ny gravplass tas i bruk. Bestemmelsen innebærer en likestilling av alle trosog livssynssamfunn som er virksomme på stedet, noe som selvsagt innebærer at også Den norske kirke fremdeles kan vigsle gravplassen. Bestemmelsen setter visse begrensninger på utformingen og gjennomføringen av seremonien på gravplassen. Den skal ikke utformes eller gjennomføres på en slik måte at den forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for de andre tros- eller livssynssamfunnene som gravlegger sine medlemmer på gravplassen. Årlig møte med tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet Bestemmelsen i gravferdsloven 23 tredje ledd er ny. Den pålegger gravferdsmyndigheten å innby alle tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet til et møte minst en gang i året. Møtet skal kartlegge hvordan tros- og livssynssamfunnenes behov ved gravferd kan ivaretas på best mulig måte. Det kan også avholdes som et felles møte i flere kommuner. Mange steder, særlig i de større byene, har gravferdsmyndighetene de senere årene opparbeidet mye kunnskap om tros- og livssynssamfunnenes særlig behov ved gravlegging og om gode tiltak for tilrettelegging, men det kan fortsatt være behov for kompetanseheving. Kremasjon Den nye bestemmelsen i 10 første ledd innebærer at kremasjon som normalordning kan skje. Den som sørger for gravferden kan bestemme om avdøde skal kremeres, med mindre det er kjent at kremasjon var i strid med avdødes ønske. Fristfor gravlegging og kremasjon Fristen for gravlegging og kremasjon utvides fra 8 dager til 10 virkedager, jf endring i 10 og 12. Formålet med endringen er å legge til rette for større fleksibilitet ved fastsettelse av gravleggingstidspunktet. Det er en viktig forutsetning at fleksibiliteten ikke skal gi en generelt forlenget tid før begravelse fmner sted, men gi større mulighet for å innfri de etterlattes ønsker. Bakgrunnen for fristforlengelsen er at det nå de fleste steder er kjølerom som gjør at kisten kan oppbevares tilfredsstillende i tiden fram til gravferd eller kremasjon. For ordens skyld presiserer vi at forlengelsen av fristen ikke er til hinder for at gravlegging kan foretas tidligere enn 10 virkedager etter dødsfallet. Innenfor fristen bør det vises særlig fleksibilitet når ønsket om et konkret tidspunkt for begravelse eller kremasjon har en religiøs eller livssynsmessig begrunnelse. Fristen på 10 dager for gravlegging og kremasjon kan bare praktiseres der det foreligger tilfredsstillende nedkjølt oppbevaringsrom for kister, jf 13 tredje ledd. Fellesrådet har plikt til å forkorte fristen hvis kisten ikke kan oppbevares tilfredsstillende i 10 virkedager. Når fristen for kremasjon og gravlegging nå generelt utvides, må det foreligge tungtveiende grunner for at fellesrådet konkret skal kunne utvide fiisten ytterligere, jf 13. Behovet for dispensasjoner blir nå vesentlig mindre, og unntaksadgangen bør praktiseres restriktivt. Oppheving av regulering av spørsmål om medvirkningfra Dnk ved askespredning Den norske kirkes medvirkning ved askespredning vil ikke lenger reguleres i gravferdsloven jf. opphevelsen av 20 andre ledd siste pkt. Dette er ikke til hinder for at Den norske kirke eller andre tros- eller livssynssamfunn vedtar sine egne interne regler for hva slags medvirkning det skal legges til rette for ved askespredning. Side 3 Side 55

56 Andre endringer i gravferdsloven Opphevelse av 2 første ledd andre punktum hvor det sto at "Kirkegård skal i alminnelighet anlegges i hvert sokn og i ncerhetenav en kirke" innebærer at det nå kun er et lovmessig krav om at det skal anlegges gravplass i hver kommune. Endringen er en tilpasning til hva som allerede er praksis mange steder. Endringen i 4 første ledd tydeliggjør at det ikke kan treffes vedtak om anlegg, utvidelse nedleggelse eller annen vesentlig endring av gravplass uten at vedkommende kommune gir tilslutning til det. De særskilte bestemmelsene om menighetsmøtets uttalerett i 4 tredje ledd oppheves. Forvaltningslovens regler om saksbehandling, blant annet utredningsplikten i fv1. 17, vil fortsatt gjelde i slike saker. Endringen i lovens 9 andre ledd er begrunnet i at begrepet "partnerskapsliknende" etter gjeldende rett nå dekkes av begrepet "ekteskapsliknende". Opphevelsen av kravet om legeattest før gravlegging i 11 andre og tredje punktum er en tilpasning til gjeldende praksis. Retten til grav for dødfødte barn utvides til å gjelde kommune der mor ellerfar har bopel. 2. Endringer i kirkeloven Departementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at endringene som nå er foretatt i kirkeloven, ikke er foranlediget av kirkeforliket. Endringer i kirkeloven som følge av ev. endringer i Grunnloven om forholdet mellom stat og kirke vil bli foreslått på et senere tidspunkt. Prestegjeldet oppheves som kirkelig inndeling Prestegjeldet vil fra 1. januar 2012 ikke lenger være et lovregulert nivå i den kirkelige inndelingen. Prostiet har erstattet prestegjeldet som tjenestedistrikt for menighetsprestene. Hver sokneprest skal likevel ha (minst) ett sokn som sitt særskilte arbeidsområde og vil som hovedregel ha sete i menighetsrådet. Barns rett til å uttale seg om religiøseforhold Endringen i kirkeloven 3 innebærer at det nå vil være barneloven og trossamfunnsloven som regulerer barns rett til å uttale seg også om religiøse spørsmål som vedrører dem. Ordningen med kallsbokfor prestegjeldet oppheves Det er naturlig at ordningen med kallsbok for prestegjeldet nå opphører. Departementet ser for seg at Bispemøtet, i tilknytning til arbeidet med å fastsette nytt visitasreglement, kan vurdere om det er behov for at prosten skal føre kallsbok for prostiet, og ev. hvilke opplysninger som bør registreres. Menighetsmøtets oppgaver Endringen i 11 medfører at loven nå bare krever at det skal innhentes uttalelse fra menighetsmøtet i store saker om kirkebygget og soknets grenser, jf. 11 andre ledd. Endringen berører ikke muligheten menighetsmøtet har til selv å ta initiativ til å uttale seg om ulike saker som angår soknet. Politiattest Den nye bestemmelsen i kirkeloven 29 andre ledd innebærer at lovbestemte organer i Den norske kirke kan kreve fremlagt barneomsorgsattest i samsvar med politiregisterloven 39. Kirkerådet, KA og Bispemøtet har fastsatt felles retningslinjer for hvordan bestemmelsen bør praktiseres i Den norske kirke. Retningslinjene kan fmnes på Departementet anbefaler at disse retningslinjene legges til grunn når den nye bestemmelsen skal tas i bruk. Formålet med den nye bestemmelsen er å beskytte barn og unge mot personer med en fortid som gjør dem uegnet til å ha oppgaver overfor mindreårige. Bestemmelsen retter seg mot både ansatte og frivillige i virksomhet organisert av lovbestemte organer innenfor Den norske kirke. Det vil være den enkelte selv som må få utstedt attesten, og som skal legge den fram for rette vedkommende. I tilsettingssaker skal det opplyses om et ev. krav om politiattest i utlysningen av stillingen, og det må derfor foretas en vurdering av hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge til stillingen før den blir utlyst. Attest skal i slike tilfeller ikke kreves av alle søkere, men bare av den som blir tilsatt. Tilsetting må da skje under forutsetning av at tilfredsstillende politiattest blir lagt fram. Departementet minner om at innhenting av politiattest kun er ett forebyggende tiltak, som må komme i tillegg til øvrig forebygging, så som innhenting av referanser, gode rutiner i det daglige osv. Vi viser også til Veiledningsheftefor kirkelige arbeidsgivere ved mistanke om eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep og minner om at alle arbeidsgivere i kirken har ansvar for at det utarbeides lokale beredskapsplaner. Departementet vil ved utgangen av 2012 foreta en opptelling over hvor mange instanser som har fått på plass slike planer. Heftet kan bestilles på e-post ostmottak fad.de.no). Elektronisk kirkebok Endringen i kirkeloven 37 legger til rette for at dagens ordning med føring av kirkebok i papirbaserte protokoller kan erstattes med elektronisk registrering av kirkebokopplysninger i tilknytning til Den norske kirkes medlemsregister. Departementet har omtalt denne omleggingen i et eget rundskriv. Innføring av klagerett på innsynskrav etter offentlighetsloven Endringen i 38 legger til rette for at vedtak truffet etter offentlighetsloven av menighetsråd, kirkelig fellesråd og bispedømmeråd nå kan påklages til henholdsvis bispedømmerådet eller Kirkerådet. Habilitet Endringen i 38 tredje ledd sikter mot å klargjøre at en prest eller prost som er medlem av menighetsråd eller kirkelig fellesråd, ikke blir ugild når rådet behandler en sak som vedkommende i egenskap av prest har tilrettelagt grunnlaget for. Unntaket gjelder bare prest/prost som er medlem av organet på grunnlag av sin stilling eller etter oppnevning av biskopen. Med hilsen Ingr f d Vad Nilsen (e.f.) ekspedisjonssjef Thom M. Rafoss avdelingsdirektør Side 4 Side 5 Side 56

57 Nordreisa kommune Servicetorget Hovedutvalg Nordreisa kommune Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2012/ / Melding om vedtak: Økonomi Nordreisa formannskap behandlet i møte , sak 6/12 Økonomi. Vedlagt følger samlet saksfremstilling. Med hilsen Ellinor Evensen fagleder Direkte innvalg: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 57

58 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2012/956-1 Arkiv: Saksbehandler: Christin Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 6/12 Nordreisa formannskap Økonomi Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Nordreisa formannskap Behandling: Gerd Kristiansen (Krf) fremmet følgende forslag: Brukergrunnlag for og økonomiske konsekvenser av å opprette egne hjemmetjenestebaser i Oksfjord og Rotsund. Forutsetter at ansatte får arbeidssted i Oksfjord/Rotsund og ikke reiser til Sonjatun. Kommunikasjon foregår over nett (Skype). Saken oversendes Helse- og omsorgsutvalget til utredning Forslaget enstemmig vedtatt. Vurdering på muligheter for (økt) salg av tjenester fra voksenopplæringen til nabokommuner. Saken oversendes Oppvekstutvalget til utredning. Forslaget enstemmig vedtatt. Formannskapet gjør hovedutvalgene oppmerksom på at de i hht reglementene ikke har anledning til å disponere økonomiske midler ut over egen budsjettramme. Formannskapet ber hovedutvalgene se på mulighetene for generelle innsparinger. Forslaget enstemmig vedtatt. Side 58 Side 2 av 2

59 Vedtak: Brukergrunnlag for og økonomiske konsekvenser av å opprette egne hjemmetjenestebaser i Oksfjord og Rotsund. Forutsetter at ansatte får arbeidssted i Oksfjord/Rotsund og ikke reiser til Sonjatun. Kommunikasjon foregår over nett (Skype). Saken oversendes Helse- og omsorgsutvalget til utredning Vurdering på muligheter for (økt) salg av tjenester fra voksenopplæringen til nabokommuner. Saken oversendes Oppvekstutvalget til utredning. Formannskapet gjør hovedutvalgene oppmerksom på at de i hht reglementene ikke har anledning til å disponere økonomiske midler ut over egen budsjettramme. Formannskapet ber hovedutvalgene se på mulighetene for generelle innsparinger. Rådmannens innstilling Ingen innstilling. Saksopplysninger Det ble i formannskapsmøtet lagt fram tilleggssak vedrørende økonomiske forhold. Side 59 Side 3 av 3

60 Nordreisa kommune Rådmannens stab Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep OSLO Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 2011/ /2012 B Søknad om sentralt initiert forsøk i overgangsprosjektet - intensivopplæring på ungdomstrinnet Viser til vedlagte søknad om sentralt initiert forsøk i grunnskolen- Overgangsprosjektet. Undervisningspersonalets organisasjoner i Nordreisa er orientert om forsøket og saken var til behandling i Nordreisa kommunestyre med følgende vedtak: Nordreisa kommune søker om å få gjøre forsøk med intensivopplæring for elever på ungdomstrinnet i siste semester av 10. trinn i forbindelse med overgangsprosjektet- Ny Giv Med hilsen Roger Aronsen Rådgiver Skole og barnehage Direkte innvalg: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 60