Vedlegg 1: Konklusjoner fra rapporten Kjemisk eksponering på norsk sokkel, 2005.

Transkript

1 Vedleggsoversikt Vedlegg 1: Konklusjoner fra rapporten Kjemisk eksponering på norsk sokkel, Vedlegg 2: Bestillinger fra Petroleumstilsynet... 3 Vedlegg 3: Møte med næringen og interesse organisasjoner... 5 Vedlegg 4: FoU aktiviteter og utrednings prosjekt i næringen... 7 Vedlegg 5-9: Separate rapporter Vedlegg 5: Kjemisk eksponering i Petroleumsvirksomhet, relatert til produksjonsstrømmer, produsert vann og boreslam Vedlegg 6: Kunnskapsstatus kjemisk eksponering ved varmt arbeid Vedlegg 7: Present knowledge regarding exposure and possible health effects of hot work in coated metal parts offshore Vedlegg 8: Kjemisk eksponering ved bemannede undervannsoperasjoner Vedlegg 9: Oppsummeringsrapport etter seminar om metoder for å vurdere historisk eksponering

2 Vedlegg 1: Konklusjoner fra rapporten Kjemisk eksponering på norsk sokkel, Rapporten identifiserer kunnskapshull på følgende områder (kap. 5): Eksponeringsbilde ved varmt arbeid Eksponering for produksjonsstrømmer og produsert vann Eksponering for boreslam Kompleks kjemikalie-eksponering, synergieffekter Ototoksiske kjemikalier i kombinasjon med støy Mekanismer for hudopptak og betydning for eksponering Normer og betydning av kortvarig, høy eksponering Normsetting og -bruk ved langtidseksponering. Betydning av halveringstid. Forurensing under hyperbare forhold Bruk av Kreftregisterets kreftkohort til andre yrkessykdommer enn kreft Prospektive studier av definerte risikogrupper Arbeidsgruppen konkluderer videre med at det bør igangsettes utredningsarbeid innenfor prioriterte områder for å avklare faktisk kunnskapsstatus om eksponering og helserisiko for å foreslå FoU aktiviteter der det er behov. Arbeidsgruppen presenterte følgende prioriterte utredningsområder på kjemisk arbeidsmiljø jfr. kap. 5 om kunnskapshull: Eksponeringsbilde ved varmt arbeid Eksponering for produksjonsstrømmer og produsert vann Eksponering for boreslam Forurensing under hyperbare forhold Vedrørende historisk eksponering for kjemikalier konkluderer arbeidsgruppen i rapporten med at det er behov for å iverksette følgende tiltak: Myndighetene tar initiativ til en aktivitet som på grunnlag av denne rapporten skal utdype historisk eksponering og risiko på kjemikalieområdet. Dette bør omfatte: o Vurdering og anbefaling av metodikk for historisk eksponeringskartlegging og risikovurdering o Systematisering av relevante case-data fra yrkesmedisinske avdelinger o Prioritering av områder for vitenskapelige studier og definere målsetninger for disse 2

3 Vedlegg 2: Bestillinger fra Petroleumstilsynet Det skal utarbeides en rapport som gir kunnskapsstatus på grunnlag av anerkjente kilder og som dekker følgende: 1) Eurofins Norge: Varmt arbeid Vurdering av eksponeringsdata ved sveising. Data skal vurderes i forhold til sveisemetode. I tillegg skal sveising med bruk av habitat spesifikt vurderes. Vurdering av resultater fra eksponeringsmålinger og potensiell helserisiko, inkludert forekomst av sykdom. Utarbeide jobb-eksponerings-matrise Oversikt over kjemikalier/kjemiske komponenter og potensielle eksponeringskilder ved sveising, herunder å samarbeide med Kemisk Analys Norden AB som skal vurdere termisk dekomponering. Kritisk vurdering av dagens praksis for overvåking og kontroll med arbeidstakere som sveiser. Vurdering av eventuelle kunnskapshull og behov for FoU aktiviteter med sikte på å forebygge mulige senskader av kjemisk eksponering ved sveising. 2) Institut for Kemisk Analys Norden AB: termisk dekomponering Eksponeringsdata ved termisk dekomponering, vurdert opp mot de ulike overflatebelegg og materialer Vurdering av resultater fra eksponeringsmålinger, usikkerhet i målemetoder o.l samt potensiell helserisiko Oversikt arbeidsprosesser, kjemikalier/kjemiske komponenter og potensielle eksponeringskilder ved termisk dekomponering, herunder å utveksle informasjon med Eurofins Norge som skal se mer spesifikt på ulike metoder og teknikker brukt ved varmt arbeid. Kritisk vurdering av dagens praksis for overvåking og kontroll med slike arbeidsprosesser Vurdering av eventuelle kunnskapshull og behov for FoU aktiviteter med sikte på å forebygge mulige senskader som følge av termisk dekomponering av ulike materiale og overflatebelegg. 3) Thelma: Forurensing ved bemannede undervannsoperasjoner, inkludert hyperbar sveising Oversikt over kjemikalier/kjemiske komponenter og potensielle forurensingskilder i metningssystemet (bokammer, klokke og sveisehabitat) og på arbeidsstedet ved metningsdykking Vurdering av resultater fra analyser av forurensingen i pusteatmosfæren for å gi en oversikt over kjemisk eksponeringsnivåer og potensiell helserisiko ved dagens metningsdykking Kritisk vurdering av dagens praksis for overvåking av forurensing av atmosfæren, herunder vurdering av resultater 3

4 Vurdering av eventuelle kunnskapshull og behov for FoU aktiviteter med sikte på å forebygge mulige senskader av kjemisk eksponering ved dagens metningsdykking. 4) Statens arbeidsmiljøinsitutt: Metodekonferanse Statens arbeidsmiljøinstitutt skal planlegge og arrangere en ekspertkonferanse med formål å søke enighet om metodevalg for retrospektiv eksponeringskarakterisering. Det skal i denne sammenhengen trekkes på de beste nasjonal og internasjonale fageksperter/fagmiljøer innen fagområdet eksponeringskarakterisering. Det skal leveres en rapport som oppsummerer seminarets innhold og konklusjoner. Stami skal stille med en fagsekretær som skal bistå prosjektleder med koordinering og oppfølging av kunnskapsgjennomganger. 4

5 Vedlegg 3: Møte med næringen og interesse organisasjoner Møteserie Som et ledd i Petroleumstilsynet s tilsynsaktivitet og oppfølging av kjemisk arbeidsmiljø ble det gjennomført en møteserie med 22 selskaper herunder operatør selskaper, boreentreprenører, brønnservice selskap og vedlikehold & modifikasjons entreprenører. Hensikten med møteserien var å få en oversikt over selskapenes strategi for å ivareta kravet til kjemisk risikostyring, samt en oversikt over kvantitative og kvalitative eksponeringsvurderinger utført i perioden selskapene har hatt aktivitet på norsk sokkel. I det følgende gis en kort oppsummering av viktige momenter som kom fram på disse møtene: Kjemisk risikostyring Det er stor variasjon i selskapenes styring av det kjemiske arbeidsmiljø. Selskaper med lengre tid på norsk sokkel og med egne ressurser er generelt kommet lengre enn nye selskaper og selskaper som primært støtter seg på en ekstern bedriftshelsetjeneste. Flere entreprenørene hadde en forventning om at operatørene tar stor del av ansvaret for styring av kjemisk arbeidsmiljø. Rammene for å sikre oppfølging og klarhet i ansvarsforhold mellom operatør og kontraktør er ikke alltid like godt avklart mellom partene. Grenseflateproblematikken er imidlertid gitt økt oppmerksomhet i kontrakter den senere tid. Møteserien bekreftet konklusjonen i arbeidsgruppens rapport fra 2005 relatert til behovet for økt oppmerksomhet om risikovurderinger av kjemisk arbeidsmiljø. Forbedringspunktene er knyttet til detaljeringsgrad, kvalitet og mangler i forhold til helhetlig vurdering av kjemisk arbeidsmiljø i forhold til øvrige HMS-aspekter. Kjemisk arbeidsmiljø har hos flere selskap fått økt ledelsesoppmerksomhet og noen har igangsatt konkrete aktiviteter innenfor området. På tross av dette kreves det ett løft i næringen relatert til bruk av kjemisk kompetanse og kjemisk risikostyring. Eksponeringsdata Det foreligger generelt få eksponeringsmålinger før midten av 1980-tallet. Ca 70 % av alle eksponeringsmålinger som er fremlagt i forbindelse med disse møtene er tatt etter år Det som foreligger hos boreentreprenørene er primært eksponeringsmålinger fra oljedamp/oljetåke i slambehandlingsområdene. For operatørselskapene foreligger flere og mer systematiske eksponeringsdata og over flere områder. Primært er de knyttet til benzen, asbest, oljetåke/oljedamp, kvikksølv og støv. Hos brønnservice- og V&M entreprenørene foreligger det få eller ingen eksponeringsmålinger. Disse entreprenørene har i stor grad støttet seg til operatørselskapets systemer. Det er imidlertid relativt få eksponeringsmålinger fra disse gruppene også fra operatørenes side. Uklarheter i forhold til roller og ansvar gitt i grenseflater mellom operatør, entreprenør og underleverandører kan være en årsak til at det ikke er gjennomført eksponeringsmålinger, kartlegginger og risikovurderinger. Dette bekrefter videre konklusjonen fra arbeidsgruppens rapport om at risiko for utsatte entreprenørgrupper ikke er tilstrekkelig kartlagt, vurdert og fulgt opp. 5

6 Fjerning og disponering av offshoreinnretninger Fjerning av aldrende innretninger skaper enkelte særskilte arbeidsmiljøutfordringer. Arbeidsoperasjoner som medfører varmt arbeid på overflatebehandlet material kan medføre en eksponering av kjemiske stoffer. Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet arrangerte et seminar om fjerning og disponering av offshoreinnretninger hvor formålet var å gjøre opp status for pågående aktiviteter samt øke kompetansenivået om HMS utfordringer ved fjerning og disponering spesielt rettet mot varmt arbeid og kjemisk eksponering. Representanter fra partene i arbeidslivet, operatører, entreprenører, ledere og verneombud deltok på seminaret. Rask fjerning etter nedstengning gir HMS-gevinst Fra næringen ble det påpekt at fjerning av innretninger bør skje så raskt som mulig etter at innretningen er stengt ned. Blir innretningene stående for lenge, øker risikoen for å miste oversikt over nedbrytingen som skjer underveis. Det jobbes aktivt med forbedringstiltak i fjernings- og disponeringsfasen. Næringen presenterte resultater fra kartleggingsarbeid og oppfølging av risiko knyttet til skjærebrenning. Her har myndigheter, selskapene, fagforeninger og FoU-miljøer hatt et godt samarbeid og bidratt til forbedringer. Flere faser Forskjeller i HMS-nivå til havs og på land har også vært en aktuell problemstilling i samarbeidet mellom Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet. Petroleumstilsynet har myndighetsansvar offshore, mens er opphoggingen på land Arbeidstilsynets ansvar. Seminaret gav positive signaler om at erfaringer med stramt HMS-regime offshore videreføres til aktiviteten som skjer på land og det kan framvises gode og forbedre HMS-resultater. Forsvarlige fjerningsmetoder Selskapene ble utfordret med spørsmål om de stimulerer utviklingen av mer forsvarlige fjerningsmetoder. Her ble det særlig pekt på risiko knyttet til manuelt arbeid, for eksempel skjærebrenning. Dette er fremdeles en utfordring, men selskapene forsikret deltakerne om at de kontinuerlig i samarbeid med entreprenørselskapene, jobbet med å utvikle metoder. Møte med Arbeidsmiljøskaddes landsforening I anledning pilot prosjektet ble det avholdt et møte med representanter fra Arbeidsmiljøskaddes landsforening (ALF) for å gi informasjon om pilotprosjektets formål og organisering. Det ble gitt status på kunnskapsgjennomganger og forslag til fremtidige forsknings- og utviklingsaktiviteter ble diskutert. ALF presenterte informasjon om historiske arbeidsprosesser, hvordan disse har utviklet seg over tid og kjemisk eksponering knyttet til disse prosessene. Det fremkom bl.a. opplysninger om pigging operasjoner, arbeid med turbiner og arbeid i prosessanlegg og ved Ekofisk tanken spesifikt. 6

7 Vedlegg 4: FoU aktiviteter og utrednings prosjekt i næringen Hensikten med dette vedlegget er å gi en oversikt av pågående eller nylig avsluttede prosjekter i næringen. 1. Kreftregisteret: Kartlegging av kreftrisiko og årsaksspesifikk dødelighet blant ansatte i norsk offshorevirksomhet, en prospektiv kohort studie. Bakgrunn Kartlegging av alvorlig sykdom blant norske offshoreansatte har vært diskutert siden tallet. Etter oppfordring fra Oljeindustriens Landsforening (OLF) foreslo Kreftregisteret i 1992 (1) å etablere en historisk oversikt over offshoreansatte og arbeidsaktivitet; (2) å gjennomføre en tverrsnittsstudie av fritids- og livsstilsforhold ved hjelp av spørreskjema; og (3) å vurdere eventuelle dybdestudier (kasus-kontroll). Punkt (1) lot seg ikke gjennomføre, og Kreftregisteret gjennomførte derfor med støtte fra partene i arbeidslivet og myndigheter punkt (2), inkludert spørsmål om arbeidsforhold. Deltakerne utgjør Kreftregisterets offshorekohort, og teller 28 tusen med mer enn 20 arbeidsdøgn offshore mellom 1969 og Formål Formålet er å kartlegge forekomsten av alvorlig sykdom, og undersøke hvorvidt mulige avvik i sykdomsmønsteret kan tilskrives arbeidsmiljø, eventuelt det levesettet som preger offshoreansatte. Fordi historiske oversikter manglet, ble man henvist til å følge deltakerne (de 28 tusen) fremover i tid fra 1999 for sammenligning med Norges befolkning og interne sammenligninger. For dette trengs observasjonstid (krefttilfeller og dødsfall), og fremgangsmåten legger visse begrensninger mht de problemstillinger som lar seg belyse. Styrker ved materialet Oppslutningen om studien vurderes å være god, med beregnet rundt 90% deltakelse blant aktive offshoreansatte i 1998/-99. Deltakelsen avtar bakover i tid, men 7 tusen av deltakerne (26%) startet offshore i perioden Langtidseffekter av eksponering i tidlig fase av offshoreaktiviteten vil kunne fanges opp i denne gruppen. Opplysninger om annet arbeid, levesett og fritid gir mulighet for korreksjon for eventuell effektforveksling (confounding). Begrensninger ved materialet Korttidsvirkninger av arbeid, slik som ulykker og forgiftninger, vil bare kunne vurderes i tiden etter spørreundersøkelsen for dem som var offshore på det tidspunkt. Man vil ikke kunne vurdere korttidsvirkninger blant ansatte fra de tidligste offshoreperiodene (1960-/70- tallet). Dødsfall og kreftdiagnoser fra tiden før 1998, kan ikke vurderes i forhold til data fra spørreskjemaet. For de fleste kreftformer går det lang tid mellom påvirkning og sykdom, og man forventer derfor også å kunne avspeile forhold tilbake til 1970-/80-tallet. Planlagte studier I inneværende år (2007) vil Kreftregisteret beregne statistisk styrke basert på antall krefttilfeller i dag, og vurdere når risikoanalyser kan utføres (finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det vil deretter bli (gjen)opprettet en referansegruppe med representanter fra arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter, og det vil bli søkt om videre finansiering. Spesielt fokus vil bli rettet mot blod- og lymfekreft, personell med særlige belastninger og skittent arbeid, ansatte eksponert for kreftfremkallende stoffer (ifølge rapport fra Universitetet i Bergen), og sykdommer der det er rapportert økt forekomst i tilsvarende arbeidstakergrupper fra annet hold. En restgruppe på 22 tusen som ikke besvarte spørreskjema, har helt ukjent arbeidshistorikk. Ved hjelp av offentlige registre kan deres arbeidshistorie delvis kartlegges, og man kan 7

8 derved belyse komplettheten i offshorekohorten. En analyse av kreft og dødelighet i samme gruppe vil kunne bidra til å gi et mer fullstendig sykdomsbilde for offshoransatte fra den tidligste perioden. 2. Doktorgradsprosjektet: Gir eksponering for benzen på norsk sokkel økt risiko for utvikling av leukemi? finansiert av NFR under kompetanseprosjektet HMS-petroleum Målsettingen var å få mer kunnskap om nåværende eksponering for benzen i norsk petroleumsindustri offshore, dets sammenheng med effekter på det bloddannende system og risiko for å utvikle maligne blodsykdommer. Vi fant at eksponeringen for benzen er lav under vanlig driftsaktivitet, men kan være betydelig under enkelte arbeidsoppgaver [1,2]. Arbeidstakerne som utførte vedlikeholdsarbeid i råoljetanker viste en akutt reduksjon i enkelte immunparametre som samvarierte med benzen i både pustesone, blod og urin [3,4]. På grunnlag av Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret ble det etablert en historisk kohort som inkluderer alle arbeidstakere på faste og flytende innretninger på norsk sokkel som har vært meldt inn fra arbeidsgivere fra 1983 til Inklusjonskriteriet var personer som står registrert med offshore-relaterte næringskoder og/eller Nordsjøen som arbeidssted. Referansepersoner fra den generelle yrkesaktive befolkning ble trukket fra samme årsfil, matchet på kjønn, alder og bostedskommune. Den historiske kohorten ble så koblet mot blant annet Kreftregisteret. Den endelige kohorten inkluderte offshore-arbeidere og referenter. Vi fant at arbeidstakere som har arbeidet offshore i perioden og som står registrert med næringskoden Utvinning av råolje og naturgass, hadde en signifikant økt risiko for akutt myelogen leukemi (rate ratio (RR) 2,89) og multippel myelom (RR 2,49). Risikoen var høyest for arbeidstakere med første registrerte engasjement offshore før Totalt antall krefttilfeller var ikke signifikant forskjellig hos offshore-arbeiderne i forhold til resten av den yrkesaktive befolkning i Norge [4]. Referanser 1. Kirkeleit J, Riise T, Bråtveit M, Moen BE. Benzene exposure on a crude oil production vessel. Ann Occup Hyg. 2006;50(2): Bråtveit M, Kirkeleit J, Moen BE. Biological monitoring of benzene exposure for process operators during ordinary activity in the upstream petroleum industry. Akseptert for publikasjon i Ann Occup Hyg. 3. Kirkeleit J, Riise T, Bråtveit M, Pekari K, Mikkola J, Moen BE. Biological monitoring of benzene exposure during maintenance work in crude oil cargo tanks. Chem.-Biol Interact. 164(1-2): Kirkeleit J, Ulvestad E, Riise T, Bråtveit M, Moen BE. Acute suppression of serum IgM and IgA in tank workers exposed to benzene. Scand J Immunol. 2006;64: Kirkeleit J, Riise T, Bråtveit M, Moen BE. Increased risk of hematologic neoplasms in a historical cohort of upstream petroleum workers exposed to crude oil. Sendt inn til vurdering for publisering i vitenskapelig tidsskrift. Prosjekt under planlegging som post doc 8

9 Benzen er en sannsynlig årsak til den økte risikoen for akutt myelogen leukemi og multippel myelom. Men, siden vi ikke har et godt nok mål på eksponeringen i gruppene vi har undersøkt så kan vi ikke slå fast en sikker årsakssammenheng. Vi planlegger derfor en nestet casekontrollstudie hvor vi skal sammenligne de som har fått blodkreft med en gruppe av offshorearbeidere som ikke har fått blodkreft mhp. tidligere arbeidshistorie, yrkeseksponering, livsstil mv. Dette prosjektet er under planlegging og finansieres med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering gjennom Kreftforeningen. Identifisert behov for oppfølgingsaktiviteter og nye FoU områder Basert på dagens kunnskap kan vi ikke gi noen forklaring på hva som forårsaket den akutte reduksjonen i immunparametrene blant tankarbeidere eksponert for benzen. Det er nødvendig å gjøre en studie på ett større antall eksponerte arbeidstakere for å kunne undersøke mekanismen bak disse immuneffektene. En slik studie bør se på endringer i de ulike parametrene over en lengre tidsperiode, og inkludere andre relevante effektmarkører som ulike vekstfaktorer, genuttrykk i blodceller, bioprofil av tumorsuppressorgenet p53 i blodceller og analyse av knutepunkt i beskjedformidlingen i enkeltceller. Eksponering for benzen er en sannsynlig årsak til den akutte reduksjonen i immunparametrene. Sammensetningen av tankatmosfæren er imidlertid svært kompleks, og vi kan ikke utelukke at en kombinasjonspåvirkning eller spesifikk eksponering for andre forbindelser, som for eksempel immunosuppresive og kreftfremkallende polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), kan ha forårsaket de rapporterte effektene. PAH er, som benzen, en naturlig bestanddel av råolje og naturgass. Per dags dato har vi ikke informasjon om eksponeringsnivået av PAH i arbeidsatmosfæren offshore. En eventuell ny studie bør derfor også inkludere markører for eksponering for andre kjemiske stoffer som PAH, og også inkludere en vurdering av hudopptak og betydning av allerede igangsatte vernetiltak som bruk av åndedrettsvern, hansker m.v. 3. Universitet i Bergen: Eksponering for kreftfremkallende stoffer i norsk offshore petroleumsindustri Prosjektet Eksponering for kreftfremkallende stoffer i norsk offshore petroleumsindustri pågikk i perioden Arbeidet er publisert i fire vitenskapelige artikler 1 (se nedenfor). Målet med arbeidet har vært å gi en beskrivelse av hvilke kreftfremkallende faktorer som kan ha vært i arbeidsmiljøet offshore i perioden , angi hvilke situasjoner disse kan opptre offshore og hvilke yrkeskategorier som kan ha blitt eksponert. Denne informasjonen var tenkt brukt i Kreftregisterets studie: Kreftrisiko og dødelighet blant norske offshore arbeidere. En prospektiv kohort studie. Se også vedlegg 4 pkt. 1 Dette prosjektet ble også presentert på metodeseminaret (se også kap 6, samt vedlagte rapport fra seminaret). Publikasjoner: 9

10 Steinsvåg K, Bratveit M, Moen BE. Exposure to oil mist and oil vapour during offshore drilling in norway, Ann Occup Hyg 2006 Mar;50(2): Steinsvåg K, Bratveit M, Moen BE. Exposure to carcinogens for defined job categories in Norway's offshore petroleum industry, Occup Environ Med 2006 Oct 16. Steinsvåg K, Bratveit M, Moen BE., Kromhout H. Interrater agreement in the assessment of exposure to carcinogens in the offshore petroleum industry. Occup Environ Med Jan 16; [Epub ahead of print] Steinsvåg K, Bratveit M, Moen BE. et al. Expert assessment of exposure to carcinogens in Norway's offshore petroleum industry. J Expo Sci Environ Epidemiol Apr 25; [Epub ahead of print] 4. STAMI: Yrkeseksponering for organofosfater i hydraulikkolje Prosjektet kartlegging av yrkeseksponering for organofosfater fra hydraulikkoljer ble startet opp i 2004 ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, med del finansiering direkte fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og ble igangsatt som en direkte følge av stor offentlig interesse for mulig nevrologiske helseskader hos arbeidstakere som hadde vært eksponert for hydraulikkoljer gjennom sitt arbeid. Personell som hadde arbeidet med turbinoljer på offshoreinstallasjoner var blant de arbeidstakergruppene som mistenkte at de var rammet av helseplager knyttet til slik eksponering. Organofosfater tilsettes blant annet hydraulikkoljer for å bedre oljenes bruksegenskaper, og noen av disse er kjent for å kunne ha et nevrotoksisk potensial. Det finnes ingen yrkeshygieniske metoder for å kunne måle yrkeseksponering for organofosfater i forbindelse med eksponering for hydraulikkoljer. Således finnes det heller ingen vitenskapelig artikler hvor slik yrkeseksponering er beskrevet. I dette prosjektet er det derfor utviklet og validert målemetodikk som gjør det mulig å monitorere eksponering for organofosfater hos personell som er eksponert for hydraulikkoljer. Disse metodene benyttes for tiden til kartlegging av eksponeringen for organofosfater fra hydraulikkoljer hos arbeidstakere i relevante bransjer. Spesielt turbinoljer i luftsfarts- og offshoreindustrien er bransjer som ønskes kartlagt. I løpet av første halvår i 2007 vil prøvetaking i luftsfartsindustrien ferdigstilles. I forhold til offshoreindustrien er det avholdt informasjonsmøter med oljeselskapene, og alle selskaper, med ett unntak, har besvart forespørselen om å delta i prosjektet positivt. Det ene selskapet som ikke har besvart følges opp videre. Selskapene skal selv stå for prøvetaking i henhold til en detaljert protokoll. Protokollen skal kvalitetssikres gjennom Sikkerhetsforum i regi av Petroleumstilsynet for å sikre konsensus i bransjen om relevante strategier og installasjoner som bør undersøkes. Norsk Industri skal også involveres i dette arbeidet med tanke på sine medlemsbedrifter. Det taes sikte på å gjennomføre prøvetaking på offshoreinstallasjoner i løpet av høsten Prosjektet skal sluttrapporteres i løpet av ConocoPhilips: Ekofisk retrospektiv eksponeringsstudie prosjektet ConocoPhillips (COP) har besluttet å gjennomføre et retrospektiv eksponeringsstudie, med hensikt å kartlegge og beskrive kjemisk inklusiv hydrokarbon eksponering for personell på Ekofisk fra starten i 1974 og frem til dags dato. Prosjektet skal ledes av Occupational hygiene solutions as (OHS). 10

11 Det er identifisert 3 hovedhensikter for hvorfor studien skal gjennomføres Forbedre selskapets kunnskap om historisk eksponering Lage et godt grunnlag for individuelle kjemiske eksponeringsvurderinger Rettferdig behandling av nåværende og tidligere ansatte Prosjektets overordnet mål er å Identifisere alle kilder som gir informasjon om kjemisk eksponering på Ekofisk Innsamle og systematisere all informasjon om kjemisk eksponering på Ekofisk Analysere all informasjon om kjemisk eksponering på Ekofisk COP har til hensikt å gjøre alle resultater fra studien tilgjengelig for de medisinske miljøene involvert i utredning av tidligere ansatte på Ekofisk og ved senere epidemiologiske studier av sammenheng mellom effekter og eksponering blant offshore arbeidere i Norge. Det vil også bli laget en populærvitenskaplig rapport som beskriver resultatene av studien. 6. Statoil og Elkem: Karbonfiber og helse (nanopartikler) Karbonfiber og helse design av nanofibre med lav toksisitet. Det pågår et utviklingsprosjekt innen produksjon av karbonfibre fra natur gass. Egenskaper som gjør nano-partikkler interessante fra et material teknisk utgangspunkt bringer samtidig opp bekymringer relatert til mulige negative helse effekter på grunn av påvirkning på biologiske systemer. Det er viktig at en tar hensyn til helse aspektet både i forbindelse med produksjon og for forbruker i etterkant. Hovedmålet med FoU prosjektet er å fremstille karbonfibre med ønskede materialtekniske egenskaper samtidig som lav toksisitet. I ett tett samarbeid mellom materialteknologi og toksikologi ligger et potensial for å få til fremstille av karbonfibre med ønsket materialtekniske egenskaper samtidig som med lav toksisitet. 7. Statoil og Hydro: Oljedamp og oljetåke ved boring offshore Formålet med prosjektet er å bidra til å tette kunnskapshull i forhold til mulig helsefare som er forbundet med eksponering for oljedamp og oljetåke ved boreaktivitet offshore, samt bidra til utvikling av metoder/verktøy og ny teknologi som kan gi forbedringer i arbeidsmiljøet. Følgende aktiviteter gjennomføres i : Karakterisering av oljedamp og oljetåke for relevante toksikologiske parametere. Kjemisk sammensetning og partikkelfordeling vil bli karakterisert for både oljebasert og vannbasert boreslam. Mekanismer for dannelse av aerosoler vil analyseres. Det vil bli etableres et testsenter på land for gjennomføring av fullskala tester under kontrollerte meteorologiske og prosessmessige forhold. Testsenter er under etablering og oppstart av tester planlegges til 2 kvartal Bidra til utvikling og implementering av ny shale shaker teknologi. Ny teknologi med stort potensial for forbedring av arbeidsmiljøforhold i slam behandlingsområdet har blitt utviklet. Aktiviteten vil i hovedsak omfatte testing av arbeidsmiljøforhold for 11

12 teknologien. Statoil undersøker muligheter for felt-test for å sikre teknologikvalifisering. Undersøkelse av hud- og lungesymptomer ved eksponering for oljedamp og oljetåke ved boreaktiviteter. Det planlegges gjennomført en kohort studie. 8. Joint Industrial Research Development and Demonstration Project (JIP) Hot Work Respiratory Protection Conocophillips, Total E&P Norge, Statoil ASA, Shell U.K. Limited, Aker Kværner offshore Partner AS, Norsk Metallretur AS og AF Decom har igangsatt ett felles industri forskningsprosjekt relatert til varmt arbeid og kvalifisering av verneutstyr. Prosjektet ble tildelt Institutt for Kjemisk Analys Norden AB (IFKAN) i september Prosjektet skal kvalifisere ulike vernemasker brukt i offshore industrien, disse skal testes i ett eksponerings kammer ved bruke av ufarlige agens. Det utføres målinger av gass og partikler både på innsiden og utsiden av masken, samtidig som det gjennomføres arbeidsoppgaver. Verneutstyr med best testresultat fra uttesting i eksponeringskammer skal verifiseres offshore i forbindelse med varmt arbeid. I tillegg skal prosjektet vurdere kildestyrke for ulike metaller og isocyanater avgitt i forbindelse med skjærebrenning. Prosjektet skal også utvikle direktevisende måleinstrument for isocyanater. Det ble nylig besluttet å utvide prosjektets opprinnelig ramme samtidig som prosjektet forlenges til våren Tillegget består i flere målinger av feltstyrke samt målinger som kan gi bedre "beregning av randsone" under varmt arbeid på malte flater. Foreløpig er det mest framdrift på utvikling av feltmåleinstrumenter. Målinger av feltstyrke og spredning av helseskadelige gasser og partikler er ikke kommet i gang ennå i påvente av nytt eksponeringskammer for forsøkene hos IFKAN i Haessleholm. Kammeret skal være ferdig i mai Statoil: Kvikksølveksponering To aktiviteter gjennomføres: Etablere intern praksis for kartlegging av mulig kvikksølveksponering i arbeidsmiljøet. Dette omfatter både valg av målemetodikk og metoder for identifikasjon av arbeidsoperasjoner der kvikksølveksponering kan forekomme basert på kunnskap om kvikksølvkonsentrasjon i de ulike prosess-strømmer. Pilotprosjekt for å evaluere, teste ut og kvalifisere metode/prosedyre for biomonitorering av mulig kvikksølveksponerte arbeidstakere. 10. Statoil, Hydro og Esso: FoU program tilknyttet bemannede undervannsoperasjoner Det er etablert et forsknings- og utviklingsprogram tilknyttet bemannede undervannsoperasjoner for perioden Forskningsprogrammet bygger på innspill fra 12

13 NUI, NTNU, SINTEF, Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen. Hovedmålet med programmet er å utvikle prosedyrer som reduserer risiko for langtidsskade hos yrkesdykkere. Innenfor arbeidsmiljøkontroll er det igangsatt følgende aktiviteter. Nye metoder for prøvetaking av forurensing i pusteatmosfæren ved metningsdykking (passiv prøvetaking). Etablering av hyperbare grenseverdier for forurensing ved metningsdykking. Langtidskonsekvenser av mikrobiell eksponering 11. Andre aktiviteter tilknyttet bemannede undervannsoperasjoner 2007 Den vedlagte Thelma rapporten som omhandler kjemisk eksponering ved dykkeoperasjoner påpeker at det er manglende historiske data tilknyttet eksponering for sveiserøyk ved sveiseoperasjoner i hyperbart sveisehabitat. I forbindelse med årets planlagte hyperbare sveiseoperasjoner for Statoil er det gjennomført omfattende målinger av sveiserøyk og kvalifisering av og veneutstyr under et testdykk ved National Hyperbaric Center i Aberdeen. 12. Statoil er videre i oppstarten av følgende prosjekter: Toxicological characterisation of production streams Chemical exposure during habitat hot work operations Development of measuring methods for air exposure 13

14 Vedlegg 5-9: Separate rapporter Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Vedlegg 9: Kjemisk eksponering i Petroleumsvirksomhet, relatert til produksjonsstrømmer, produsert vann og boreslam Kunnskapsstatus kjemisk eksponering ved varmt arbeid Present knowledge regarding exposure and possible health effects of hot work in coated metal parts offshore Kjemisk eksponering ved bemannede undervannsoperasjoner Oppsummeringsrapport etter seminar om metoder for å vurdere historisk eksponering 14