Hva vet vi om helseeffekter etter mer enn 30 års oljevirksomhet? Siri Slåstad, overlege AMA

Transkript

1 Hva vet vi om helseeffekter etter mer enn 30 års oljevirksomhet? Siri Slåstad, overlege AMA

2 Vet og tror Sikre kilder Statistikk fra tilsynsmyndigheter hva meldes? Forskning hva forskes det på? hva styrer forskningen? Rapporter Media mener å vite hvilken innvirkning har media?

3 Skader Sykdom Skader Arbeidsrelasjon er åpenbar Stort fokus på å forebygge skader Meldesystemene gode, både hos arbeidsgiver og til Ptil. Sykdom Arbeidsrelasjon ofte uklar, lang latenstid Mer ufullstendig registrering Gråsone arbeidsrelatert/ikke arbeidsrelatert

4 Kilder Petroleumstilsynet Årsberetning 2007 og 2008 Pilotprosjekt kjemisk arbeidsmiljø offshore RNNP 2007(tidligere RNNS) Omfang og konsekvenser av arbeidsskader og arbeidsbetinget sykdom på norsk kontinentalsokkel -Utarbeidet for Petroleumstilsynet- Ingrid Sivesind Mehlum og Helge Kjuus Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI-rapport nr Årgang 6, ISSN Kjemisk eksponering i petroleumsvirksomheten, relatert til produksjonsstrømmer, produsert vann og boreslam Rapport nr. 2, Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen Forfattere: Magne Bråtveit og Bente E. Moen Kartlegging av kreftforekomst og årsaksspesifikk dødelighet blant ansatte i norsk offshorevirksomhet (Kreftregisteret, 2007) OLF-prosjekt Diverse tidsskriftsartikler

5 Figur 1 Personskadefrekvens på permanent plasserte innretninger Figur 2 Personskadefrekvens på flyttbare innretninger Kilde: Ptils årsberetning 2008

6 Meldte ABS til 561 pr. år.i gj.snitt Muskel skjelett 46.5% Støy 28% 880 meldinger om arbeidsrelatert sykdom til Ptil i 2008, 1063 i 2007 og 663 i Økningen forklares i all hovedsak av økt antall melding om støyskader, men man mener det skyldes mer systematisk registrering og ikke er en reell økning. STAMI-rapport nr. 4, 2005/Ptils årsberetning 2008

7 Arbeidsbetingede sykdommer fordelt på diagnosegrupper Kilde: Ptils årsberetning 2008

8 ABS fordelt på stillingskategorier Risikoutsatte grupper Entreprenøransatte mest utsatt. Dette skyldes ikke bare faktiske eksponeringsforhold, men også betydningen av rammebetingelser og andre forhold som kan påvirke risiko. Boring og brønn Forpleining

9 Diagnosefordeling ved sykefravær på kontinentalsokkelen 3. kvartal 2004 sammenlignet med diagnosefordelingen i befolkningen forøvrig. STAMI-rapport nr. 4, 2005/RTV

10 Dødelighet Beregninger basert på folke- og boligtellingene i 1980 og 1990 gir mistanke om: Økt totaldødelighet Økt dødelighet pga ulykker Økt hjerte-kar-dødelighet (?) Økt kreftdødelighet (?) Årsaker: Arbeidsmiljø? Skiftordninger? Livsstil (arbeidsrelatert på sokkelen??) Tidligere arbeidsforhold? Eksponering i friperioder? Kilde: STAMI-rapport nr. 4, 2005

11 Helseplager i RNNP 2007 PLAGE Siste 3 mnd Ikke plaget Valid % Litt plaget Valid % Ganske plaget Valid % Svært plaget Valid % Forårsaket av arbeidssituasjonen? Nei Ja Missing Svekket hørsel Øresus Hodepine Smerter i nakke Smerter i rygg Smerter i knær, hofter Øyeplager Hudlidelser/ Eksem Hvite fingre

12 Helseplager i RNNP 2007 PLAGE Siste 3 mnd Ikke plaget Valid % Litt plaget Valid % Ganske plaget Valid % Svært plaget Valid % Forårsaket av arbeids-situasjonen? * Nei Ja Missing Allergisk Reaksjon Mage-/tarm- Problemer Plager i Luftveiene Hjerte-/karlidelser Psykiske Plager

13 Støy Årlig rapporteres rundt 350 yrkesrelaterte hørselsskader til Ptil. (600 i 2007 og 2008!) Indikator for støy i RNNP (Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet) tyder på at forbedringen går seint og at antallet innrapporterte hørselsskader ikke viser tegn til å avta. Også i RNNPs spørreskjemaundersøkelse svarer rundt 35 prosent at de opplever støy som et arbeidsmiljøproblem. Kilde: Ptil/RNNP

14 Ergonomi Mest plager hos forpleiningspersonell, borepersonell, vedlikeholds- og stillasarbeidere Risikofaktorer er knyttet til tunge løft, krevende arbeidsstillinger, høye jobbkrav, vibrasjon, psykososialt arbeidsmiljø Spesiell arbeidstid (12 timers skift i 2 uker, fri i 3-4uker) Fysisk isolasjon fra familie og samfunn, arbeid og opphold på begrenset område Muskelskjelettplager er en hyppig årsak til tap av helsesertifikat Flere studier viser en forbedring av arbeidsmiljøet i løpet av 1990-årene Kilde: Muskel-og skjelettplager innen petr.virksomheten på sokkelen. Tone Morken et al., Tidsskr Nor Lægeforen 2004;124:2623-6

15 STAMI-rapport nr. 4, 2005

16 Kjemikalier Hud Lunge Kreft

17 Oljemarerittet Dagbladet og advokat Kjell Inge Ambjørndalen i Norman & co opplever en strøm av nye ofre som trolig er skadd av eksponering for ulike kjemikalier på oljeplattformer i Nordsjøen. Dagbladet har avslørt at ConocoPhillips ikke fulgte opp en sjokkmåling av benzen på Ekofisk-feltet i Dagbladet har avslørt at Statoil, Esso og ConocoPhillips nekter å delta i et benzen-prosjekt som ledes av Universitetet i Bergen. Dagbladet har avdekket at oljebransjen trenerte Kreftregisterets prosjekt om kreftfaren offshore i seks år. Kjemikalieeksponeringen var verst i de tidligere årene med oljeboring på norsk sokkel, men Dagbladet har avdekket at oljearbeidere i dag også blir utsatt for farlige mengder giftstoffer i arbeidet på oljeplattform. Universitetet i Bergen har funnet at oljearbeidere løper dobbelt så høy risiko for å utvikle blodkreft som normalbefolkningen. Dagbladet.no har avslørt at flere arbeidere i en liten turbinavdeling på Statfjord A opplevde å få MS-diagnose eller andre nerveskader tidlig på 90-tallet

18 Hva vet vi om organofosfater offshore? Benyttes som tillegg i enkelte smøreoljer, spesielt turbinoljer, for å forbedre funksjonaliteten Vanskelig å få oversikt over tidligere eksponering Måleprosjekt for å monitorere eksponering for organofosfater hos personell som er eksponert for hydraulikkvæsker foregår i regi av STAMI, først i luftfart, nå offshore. Samordnet gjennomgang av pasienter ved de arbeidsmedisnske avdelingene : Foreløbige resultater fra en gjennomgang av pasienter med mistenkte helseeffekter pga eksponering for kjemikalier offshore viste et svært variert bilde med en del tilfeller av arbeidsrelatert sykdom, uten at det skilte seg ut noen klare symptombilder eller eksponeringer. Pasientantallet var lavere enn man kunne vente ut fra oppmerksomheten kjemisk arbeidsmiljø offshore har hatt i media.

19 PILOTPROSJEKT Kjemisk arbeidsmiljø offshore Næringen har begrenset dokumentasjon om eksponering og helserisiko pga: Mangelfulle kunnskaper og krav i tidlig fase ( ) Tradisjonelt har norsk yrkeshygiene vektlagt kvalitative vurderinger framfor målinger Næringen har hatt oppmerksomhet rundt et fåtall antatt risikofylte arbeidsprosesser Ved antatt høy eksponering har selskapene prioritert tiltak framfor dokumentasjon med eksponeringsmålinger Mangelfull eksponeringsinformasjon til bruk i utredninger ved mistanke om sykdom som kan skyldes eksponering for kjemikalier Beslutningsunderlaget for utførte tiltak kan være utilstrekkelig, slik at iverksatte tiltak ikke nødvendigvis gir ønsket effekt Effekten av tiltak er vanskelig å kontrollere fordi en ikke har kjennskap til eksponeringsnivået før og etter tiltak PILOTPROSJEKT Kjemisk arbeidsmiljø offshore Ptil 2007

20 Kunnskapshull spesifikke for offshoreindustrien: 1. Karakterisering av oljedamp og oljetåke i slambehandlingsområdene er mangelfull 2. Kunnskap om kortvarige høye eksponeringer, f eks i forbindelse med nedstengninger av prosessanleggene og ved spesielle arbeids- prosesser som bl.a. rengjøring og vedlikehold av tanker 3. Systematisk undersøkelse for å avdekke eventuelle effekter på respirasjonssystemet som følge av eksponering for oljetåke/oljedamp og støv fra tilsetningsstoffer i boreslammet 4. Kunnskap om avgiftningsmekanismer (toksikokinetikk) under hyperbareforhold til bruk for etablering av hyperbare grenseverdier. 5. Kunnskap om potensiell helsefare ved eksponering til kjemiske forbindelser fra mikrobiell forurensing under hyperbare forhold 6. Videreutvikling/nye kreftstudier med spesielt fokus rettet mot blod- og lymfekreft Kunnskapshull med overføringsverdi til landbasert industri: 7. Metoder som kan gi en fullstendig karakterisering og kvantifisering av nedbrytningsprodukter i forbindelse med varmt arbeid og termisk dekomponering 8. Eksponering for nevrotoksiske komponenter i sveiserøyk og utvikling av skader på nervesystemet 9. Eksponering for ultrafine partikler, inflammasjon i lungene og utvikling av hjerte-kar sykdommer PILOTPROSJEKT Kjemisk arbeidsmiljø offshore, Ptil 2007

21 Antall innrapporterte ABS fordelt på diagnosegrupper, relatert til kjemikalieeksponering Rapport Kjemisk eksponering på norsk sokkel 2005/2006

22 Hud Boring og vedlikehold: Eksponering for boreslam, borevæsker, mineralske smøreoljer, andre organiskkjemiske forbindelser og epoksy. Forpleining: Eksponering i hovedsak vått arbeid

23 Lunger Eksponering for oljedamp/oljetåke Irritasjon i luftveier/astma? Overflatearbeidere Irritasjon i luftveier/astma? Olve Rømyhr, Rapport nr Trondheim/Bergen

24 Kreft Internasjonale studier: Varierende funn, alt etter studiedesign, hvilke arbeidstakergrupper som er studert, lengde på latenstid osv. Se tabell (neste bilde) fra rapport KJEMISK EKSPONERING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN, RELATERT TIL PRODUKSJONSSTRØMMER, PRODUSERT VANN OG BORESLAM Rapport nr. 2, 2007 Seksjon for arbeidsmedisin Universitetet i Bergen ISBN ISSN Forfattere: Magne Bråtveit og Bente E. Moen

25

26 Kreftstudier fra Norge Kreftregisteret, 2007

27 Kirkeleit, J.; Riise, T.; Bråtveit, M.; Moen, B. E., Increased risk of hematopoietic malignancies in a historical cohort of upstream petroleum workers in Norway. Cancer Causes Control (2008) 19:13 23

28 Kirkeleit, J.; Riise, T.; Bråtveit, M.; Moen, B. E., Increased risk of hematopoietic malignancies in a historical cohort of upstream petroleum workers in Norway. Cancer Causes Control (2008) 19:13 23

29 Konklusjon Økt insidens av hematopoietisk malignitet,for oppstrømsarbeidere offshore, høyest for dem som startet i arbeid før Ingen økt risiko for kreft totalt sett. Kirkeleit, J.; Riise, T.; Bråtveit, M.; Moen, B. E., Increased risk of hematopoietic malignancies in a historical cohort of upstream petroleum workers in Norway. Cancer Causes Control (2008) 19:13 23

30 Kreftregisteret, 2007

31 Kreftregisteret, 2007

32 Foreløpige funn kreftregistrets kohort Menn: Redusert insidens for kreft i munn/ munnhule/ svelg Ikke-signifikant økning for kreft i lunge, brysthinne, prostata, testikler og benmarg På det nærmeste signifikant dobling av insidensavaml Kvinner Klart økt insidens av føflekk-kreft Ikke-signifikant økning i brystkreft

33 Nattarbeid Assosiert med søvnvansker Biologisk tilpasning til nattarbeid skjer trolig lettere i Nordsjøen enn på land Tilpasning kan bedres ved hjelp av melatonin og eksponering for lys og mørke Kunnskap om søvnregulering vil hjelpe på den enkeltes tilpasning Er søvnvansker ved nattarbeid et problem for offshoreindustrien? S Pallesen F Holsten A A Bjørkum B Bjorvatn MEDISIN OG VITENSKAP TEMA: petroleumsindustri og helse Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:2770-2

34 Skiftarbeid og ulykker Hovedbudskap Skiftarbeid generelt og nattarbeid spesielt ser ut til å øke risikoen for ulykker/skader og uønskede hendelser Skiftarbeid og forstyrret døgnrytme medfører risiko for den enkelte arbeidstaker og påvirker sikkerhet og produktivitet Men norsk us. i regi av OLF på personskader i Statoil, Hydro og Conoco-Phillips har en klar konklusjon: Det kan ikke ut i fra foreliggende personskadetall trekkes slutninger om at det er større risiko for personskader på nattskift enn på dagskift på norsk sokkel Skiftarbeid og ulykker relevans for offshoreindustrien A A Bjørkum S Pallesen F Holsten B Bjorvatn TEMA: petroleumsindustri og helse Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:2773-5

35 Health risks of night and shift work (compared to day work) Insomnia and sleep deprivation Coronary heart disease Breast cancer Gastric disease Metabolic syndrome Obesity Fatal occupational accidents Night time occupational accidents Spontaneous abortions Brain infarctions Type II diabetes Depression Risk <2??? Evidence High High Average Average Average Average Average Average Average Low Low Low Mikko Härmä et al, Finnish Institute of occupational health

36 Kilde:RNNP 2007

37 Vi vet at aktiviteten fører til støyskader Vi vet at det registreres mye muskel- skjelettplager Vi vet at vi har en del arbeidsrelatert sykdom pga kjemisk eksponering, men det er dokumentert i langt mindre grad enn det man skulle tro ut fra media Vi må anta at skiftordningene medfører helseeffekter Det er igangsatt en del prosjekter og det er behov for flere. Oppsummering