Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Budsjett 2015

Transkript

1 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Budsjett 2015 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon: e-post:

2 1 Innledning Rådmannens kommentarer Budsjettoversikter Rammefordeling Hovedoversikt drift Hovedoversikt investering Budsjettskjema 1 A drift Budsjettskjema 1 B - drift Budsjettskjema 2 A investering Budsjettskjema 2 B - investering Hovedtall Skatt, rammetilskudd, konsesjonskraft Renter, avdrag og lånegjeld Driftsresultat Fond bruk og avsetning Flyktninger og asylsøkere Rammeområder drift Finans Politiske styringsorganer Sentraladministrasjonen PRO Helse Sosial/Barnevern/NAV Oppvekst og kultur Næring og teknisk Asylmottak Investeringer IT-investeringer IKT skole: Tilpasning brannstasjon Ny brannbil Talldel

3 1 Innledning Hattfjelldal kommunes budsjett fremlegges i samsvar med kommunelovens krav til budsjett og økonomiplan, jfr. Kommuneloven kap. 8. Kommunelovens 44 pålegger kommunene å vedta en flerårig plan for økonomiforvaltningen. Planens bindende virkning kommer til uttrykk gjennom kravet om at den skal legges til grunn ved budsjettarbeid og annen planleggingsvirksomhet. Dette innebærer at planens rammer og hovedpremisser ikke kan endres uten at endringen vurderes i en større sammenheng. Kommunestyret kan derimot ikke ansees bundet av loven når det gjelder endringer av mer begrenset karakter og som er uten betydning for kommunens fremtidige handlefrihet. I slike tilfeller vil det være kurant å fatte vedtak som avviker fra planens hovedintensjoner. Kommunelovens 45 pålegger kommunene å vedta et budsjett for det kommende kalenderår innen årets utgang. Budsjettet er i utgangspunktet en absolutt bindende ramme for kommunens økonomiske virksomhet. Årsbudsjettets bindende virkning kommer til uttrykk gjennom Kommunelovens 47 hvor det fremheves at budsjettrammer ikke skal endres vesentlig med mindre kommunestyret gjennom egen sak har endret budsjettet. Hattfjelldal kommune har valgt en delt løsning hvor økonomiplan vedtas på våren. Budsjettet vedtas på høsten. Budsjettet bygger på økonomiplanen som ble vedtatt i vår. Hattfjelldal kommune har gjennom vedtatt delegasjonsreglement delegert myndighet til rådmannen når det gjelder regulering av budsjett innen hver av avdelingsrammene. Stortinget vedtok 9.juni 2000 endringer i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper. Endringene omfattet i hovedsak reglene om økonomisk planlegging og forvaltning. Lovendringene trådte i kraft Fra samme dato er også følgende forskrifter endret/iverksatt: Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjetter. Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsregnskap og årsberetning. Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner (kostra). Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Det er i budsjettdokumentet direkte samsvar mellom administrativ oppbygging og budsjettets oppbygging, jfr, intern kontoplan for kommunen. Budsjettet har ansvarsområder og funksjon som laveste nivå. Hvordan lese budsjettdokumentet. Budsjettdokumentet har en oppsummerende del hvor man gjennom kap. 3 og kap. 4 kan se og lese de overordnede trekk av den økonomiske situasjonen i kommunen. Kap. 5 inneholder avdelingsvis kort verbal oppsummering av driftssituasjonen, endringer i fht. inneværende år, og evt. tiltak. Til hver avdeling er det lagt inn rammebudsjett. Investeringsbudsjettet er lagt som kap. 6. I tillegg er investeringstiltakene nærmere forklart i eget vedlegg til budsjettdokumentet. Budsjettet vedtas på nivå som vist i tabellen for Rammefordeling i kapittel 3. Dvs. at hver avdeling bevilges en ramme som skal dekke avdelingens behov. 3

4 2 Rådmannens kommentarer I hht kommunelovens bestemmelser er det Formannskapet som innstiller sitt forslag til budsjett overfor kommunestyret. Det betyr at det er det politiske systemet selv som har fått oppdraget å lage årsbudsjett og økonomiplan. Rådmannens oppgave er først og fremst å være veileder i arbeidet og utrede og beskrive konsekvenser av de endringer som foreslås utført. Budsjettpolitikk handler om å prioritere tjenester innen for de økonomiske rammene som er tilgjengelig. Økonomiplan for perioden , ble vedtatt av kommunestyret i juni d.å. Denne planens første år (2015) ligger derfor til grunn for det budsjettdokumentet som skal gjelde for Budsjettforslaget for 2015 har tatt utgangspunkt i de rammene som kommunestyret vedtok Disse rammene er holdt opp i mot de tilgjengelige inntektene som kommunen har fått gjennom statsbudsjettet og de inntektene kommunen selv kan påvirke. Forpliktende plan. Hattfjelldal kommune har siden 2008 hatt en «Forpliktende plan» for hvordan tidligere års underskudd fra 2007 skal dekkes gjennom en 10-årsperiode frem mot Pr var rest underskudd på 49,3 mill.kr. Forpliktende plan ble revidert i 2011 slik at en større del av underskuddet skulle tas mot sluttet av perioden. Denne planen ble godkjent av departementet. I 2015 skal kommunen dekke inn 12,6 mill kr. Rammebetingelser. I forslag til Statsbudsjett som regjeringen la frem er det for Hattfjelldal kommunes del ikke lagt opp til noen realvekst. Dette skyldes i hovedsak at virkningen for kommunen på noen av kriteriene i inntektssystemet slår svært uheldig ut. Ved inngangen til budsjettarbeidene manglet kommunen ca. 12 mill.kr. for å få budsjettbalanse. Kommunestyrets budsjettkonferanse den la en del føringer overfor formannskapets videre arbeid med budsjettet. Formannskapet har i etterkant prioritert og besluttet for hvordan forslag til budsjett 2015 skulle komme i balanse. Det budsjetteres bl.a. med et ekstraordinært skjønnstilskudd på 8 mill.kr. for å få budsjettet i balanse. De resterende 4 mill.kr. er hentet inn gjennom rammereduksjoner. Kraft Kommunen har gjennom konsesjonsvilkårene for Røssågakraftverkenes utbygging tilgang på ca. 41,3 gwh (42gwh i 2014) kraft som kan selges på det åpne markedet. Denne kraften ble solgt på en 10 års kontrakt i Fra og med 2013 har kommunen kunnet selge denne konsesjonskraften på nytt. For 2013, 2014 og 2015 er kraften solgt på en ettårs fastpris-kontrakt. Prisen kommunen har oppnådd for 2015 ligger 0,6 øre lavere enn prisen for Asylmottak og bosetting. Etableringen av kontrakten med UDI om drift av asylmottak Hattfjelldal (Hattfjelldal Statlige Mottak) har økt volumet i budsjettet. I dette ligger den økonomien som UDI finansierer gjennom tilskudd til kommunen for drift av mottaket. Kommunen bruker ingen midler fra de frie inntektene (rammetilskudd, skatteinntekter, kommunale avgifter mv.) til drift av mottaket. Mottaksdriften krever tjenester fra voksenopplæring, grunnskole, barnehage, mv. Dette gir direkte tilskudd til kommunen på ca. 7 mill.kr. I sum medfører kommunens drift av mottaket en tilførsel av økonomi på samlet ca. 16 mill.kr. Sett i fht. sysselsetting er det ca. 12 årsverk innenfor denne virksomheten. Rådmannen anser dette som svært viktige arbeidsplasser i Hattfjelldal. I 2014 er det bosatt ytterligere 12 flyktninger etter at flyktningeboligene stod ferdig. Dette gir også økt aktivitet i voksenopplæring, grunnskole og barnehage. Integreringstilskuddet som følger med hver bosatt person dekker kostnadene ved bosettingen. Kommunereformen. Kommunal- og moderniseringsministeren nedsatte den 3. januar 2014 et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skulle vurdere kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene. Et generelt prinsipp for oppdraget var at alle kommuner skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver selv. 4

5 Ekspertutvalget avga 31. mars 2014 sin delrapport I, «Kriterier for god kommunestruktur». Utvalget har vurdert en rekke kriterier som de mente burde ligge til grunn for prosessen, blant annet en kommunestørrelse på minimum innbyggere. Medlemmer av ekspertutvalget har antydet i overkant av 100 kommuner som et ønsket resultat av prosessen. I kommuneproposisjonen for 2015 tok Regjeringen inn en meldingsdel om en ny kommunereform. Regjeringen begrunnet der behovet for reformen med endringer i samfunnsutviklingen de siste 50 årene, med flere og mer komplekse oppgaver til kommunene og at det skal bli mer lokaldemokrati ved å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Regjeringen mener at kommunereformen må ta hensyn til Norges mangfoldige geografi, og at det derfor ikke kan stilles et absolutt krav til innbyggertall bl.a. på grunn av avstands- og reisetidsutfordringer. Kommunal- og moderniseringsministeren har fremhevet at målet med reformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en helthetlig og samordnet samfunnsutvikling, kommuner som er bærekraftige og økonomisk robuste, og et styrket lokaldemokrati. Fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette og koordinere disse prosessene. Reformperioden vil i utgangspunktet vare fram til nasjonale vedtak om sammenslåing er fattet, innen 1. januar De regionale prosessene starter opp høsten I reformen legges det opp til at kommunene skal fatte vedtak innen sommeren 2016, og at de prosessene som starter opp høsten 2014 skal avsluttes ved utgangen av Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Kommunestyret i Hattfjelldal behandlet sak om utredningsalternativer i møte den Rådmannen vil følge opp dette vedtaket gjennom utredning av de vedtatte alternativer, i samarbeid med de kommunene som er berørt av disse alternativene. Kommunale tjenester Produksjonen av kommunale tjenester skal hele tiden tilpasses den etterspørselen som finnes og stå i forhold til de ressursene som kommunen disponerer for å kunne produsere den kvantitet og kvalitet som skal til. Dette skal sees i fht hva som er «tilstrekkelig». Endringene i tjenestene, bl.a. i form av færre ansatte på noen områder, er nødvendig for å tilpasse organisasjonen til de behovene som til enhver tid er størst. Utfordringene i så måte er å finne løsninger som gjør at Hattfjelldal kommune kan opprettholde noenlunde lik kvalitet og kvantitet på en tjeneste, men samtidig jobbe «smartere». Ny teknologi, endringer i brukergrupper, nye behov og bortfall av behov, er ofte grunnlaget for endring. Rådmannens og hans ansatte vil fortsatt strekke seg langt for å medvirke til at kommunen fortsatt er en god tilbyder av tjenester til befolkningen. Hattfjelldal den Stian Skjærvik rådmann 5

6 3 Budsjettoversikter 3.1 Rammefordeling Felles finanser Utgifter Inntekter Nettoramme Politiske styringsorg. Utgifter Inntekter Nettoramme Sentraladministrasjon Utgifter Inntekter Nettoramme PRO-avdelingen Utgifter Inntekter Nettoramme Helseavdelingen Utgifter Inntekter Nettoramme NAV/Sosial/Barnevern Utgifter Inntekter Nettoramme Oppvekst og kultur Utgifter Inntekter Nettoramme Næring - teknisk Utgifter Inntekter Nettoramme Asylmottak Utgifter Inntekter Nettoramme

7 3.2 Hovedoversikt drift Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tjenest som inng. i kom tjprod Kjøp varer/tjen som erstatter kom tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNT. (E) Renteutg, prov. og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTG. (F) RES. EKSTERNE FINANS.TRANSAKS Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk tidlig års regnskapsm. Mindreforbr Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) MER-/MINDREFORBR (L=I+J-K)

8 3.3 Hovedoversikt investering Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj som inng i kom. tj.prod Kjøp varer/tj som erstatt kom tj.prod Overføringer Renteutg, prov og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve SUM FINANSIERINGSTRANS (N) FINANSIERINGSBEH. (O = M+N-L) Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R)

9 3.4 Budsjettskjema 1 A drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutg. provisj og andre finansutg Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk Budsjettskjema 1 B - drift Dette er et skjema som er pålagt i forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner. Hattfjelldal kommune har ikke hatt dette skjemaet i budsjettet før. Derfor er det ikke tall i kolonnen for budsjett Finans Politiske styringsorganer Sentraladministrasjon Integreringsavdelingen PRO-avdeling Helseavdeling NAV / Sosial / Barnevern Oppvekst og kultur Næring og Teknisk Asylmottak Fordelt til drift

10 3.6 Budsjettskjema 2 A investering Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Innt. fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag og refusjoner Komp for merverdiavgift Andre inntekter Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2 B - investering Dette er et skjema som er pålagt i forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner. Hattfjelldal kommune har ikke hatt dette skjemaet i budsjettet før. Derfor er det ikke tall i kolonnen for budsjett Egenkapitalinnskudd IT- infrastruktur Oppgradering IT legekontoret Bredbånd IKT skole Aksessnett fiber i Hattfjelldal Utbygging av fiber Hattfjelldal Kjøp biler hjemmetjenesten Varntr. oppv.s. aktivitetspark Lydanlegg samfunnshuset Fotballbane Asylmottak Flyktningeboliger Rådhus Komm lager og brannstasjon Brannbil Renter Avdrag Finansiering SUM INVESTERINGER

11 4 Hovedtall 4.1 Skatt, rammetilskudd, konsesjonskraft. De frie inntektene består av skatteinntekter (skatt på inntekt, formue og eiendom) og rammetilskudd. Hattfjelldal kommune får en vekst på 0,5 % på frie inntekter i Skatteanslaget for 2015 er økt med ca. 4,19 % i fht budsjett Eiendomsskatten er budsjettert med kr 5,4 mill.kr. i Selve rammetilskuddet har en reduksjon på ca 0,6 mill kr fra 2014 til Dette er inklusive løpende inntektsutjevning. Inntektsutjevningen er basert på forholdet mellom kommunens og hele landets skatteinntekter. Hattfjelldal kommune har skatteinntekter på ca 66,7 % av landsgjennomsnittet hittil For 2015 er denne budsjettert med ca. 9,6 mill.kr. Den løpende inntektsutjevning medfører at størrelsen på rammetilskuddet ikke blir endelig avklart før skattetallene for 2015 foreligger i januar Tallene som er brukt til beregning av rammetilskudd baserer seg på kommunens budsjetterte skatteinngang og skatteinngang på landsbasis. Forpliktende plan (revidert) ligger fortsatt til grunn for budsjettperioden. Driftsnivået for 2014 er i hovedsak forsøkt videreført i Men noen reduksjoner er lagt inn. Se kommentarene til avdelingene. Rådmannen vil for 2015 søke Fylkesmannen i Nordland om et ekstraordinært skjønnstilskudd til kommunen på ca. 8 mill.kr. I tillegg til rammetilskuddet mottar kommunen kompensasjonstilskudd til dekning av renter/avdrag på tidligere investeringer. Disse ligger på ca.1,1 mill.kr., og trappes årlig ned. med øvrige inntekter for bosetting av flyktninger. Tiltak knyttet til tjenester til disse brukergruppene er budsjettert på de rammeområder som tilbyr tjenestene. Totalt vil kommunen i 2014 motta ca. 9 mill.kr. i tilskudd og refusjoner. Dette tallet er veldig usikkert. Det ble i 2013 opprettet kommunal drift av asylmottak i kommunen. Dette finansieres av midler fra UDI. Momskompensasjonsordning. Momskompensasjonsordningen skal omfatte refusjon av moms på varer og tjenester. Moms skal innrapporteres annen hver måned og være grunnlag for refusjon av utgifter. Reglene for regnskapsføring av moms fra investeringer er nå endret, slik at momskompensasjonen inntektsføres i sin helhet i investeringsregnskapet. Konsesjonsavgift. Nivået på konsesjonsavgiften er det samme som i Konsesjonsavgiften avsettes i sin helhet til et bundet driftsfond (næringsfondet). Deretter inntektsføres bruken av fondet på de respektive ansvarsområder hvor disse midlene kan benyttes til drift og investering. I hovedsak brukes konsesjonsavgiftsinntektene til drift på NT-avdelingen, betaling av avdrag og renter på lån og til investeringsformål. Salg konsesjonskraft. Konsesjonskraftinntektene er budsjettert med kr.5,75 mill netto. Utviklingen i prisen på selvkost fastsatt av NVE, avgjør i stor grad hva kommunens inntekter på dette salget blir. Kompensasjonstilskudd er bl.a. Reform-97 som omfatter investeringskompensasjon for investeringer til grunnskolereformen (ny barneskole). I tillegg kommer kompensasjonstilskudd tilknyttet renovering av hovedbygget ved H.dal skole. Fra og med 2000 har kommunen mottatt kompensasjon for investeringer i eldreomsorgen (Bo- og servicesenteret) og fra 2006 mottar kommunen kompensasjonstilskudd for investeringer til sykehjem. Tilskudd knyttet til etablering av asylmottak i kommunen er innarbeidet i budsjettet sammen Utbytte Helgelandskraft AS. I forbindelse med årsoppgjøret i Helgelandskraft for 2005, ble det vedtatt et ekstraordinært utbytte fra Helgelandskraft på kr.250 mill. Dette utbyttet skulle ikke utbetales kontant til eierkommunen, men omgjøres til et ansvarlig lån med samme beløp. Fra tidligere har eierkommunene et ansvarlig lån på kr. 200 mill. som var avdragsfritt til Generalforsamlingen vedtok den at begge lånene skulle slås sammen til et lån på kr. 450 mill. På bakgrunn av dette er nå Hattfjelldal kommune registrert som långiver for lån til Helgelandskraft på kr ,-. 11

12 Lånet skal nedbetales over 20 år med fastlagt rente- og avdragsbetingelser. Saldo pr utgangen av 2014 kommer til å være ca 6,6 mill kr. Disse inntektene regnskapsføres i investeringsregnskapet og avsettes i sin helhet til investeringsfond. Ordinært utbytte budsjetteres på renteinntekter i driftsregnskapet og er i 2015 budsjettert til 1,2 mill.kr. 4.2 Renter, avdrag og lånegjeld Renter tilknyttet «ulovlig» låneopptak er innarbeidet i budsjettet, og fra og med i 2011 basert på revidert avtale med DNB om rentenivå basert på Nibor + margin. Det er tegnet fastrenteavtaler på en del av lånene våre. Det må vurderes om det skal tegnes fastrenteavtale på flere lån. Det er foreslått at det avsettes kr ,- til et rentebufferfond. Dette bufferfondet skal forvaltes mot de plasseringene kommunen har i verdipapirer, hvor det enkelte år kan forekomme kurstap som må regnskapsføres som en rentekostnad. Rentenivået er valgt holdt stabilt i perioden. Det er lagt til grunn et forsiktig avkastningsnivå på kommunens kapital. Det er verdt å merke seg at avkastningen på Vefsnafondet skal tilbakeføres til fondet og kan ikke brukes i ordinær drift. Næringsfondet skal også tilføres rentemidler. Det er ikke store endringer på avdrag på gjeld i perioden. Avdrag på formidlingslån og mottatt avdrag formidlingslån føres i investeringsregnskapet. Ettersom investeringsregnskapet skal gjøres opp i balanse, må netto avdrag finansieres over eget fond. Det har vært innbetalt ekstraordinære avdrag på formidlingslån i Disse avsettes til nevnte fond. Gjeldsutviklingen viser en reduksjon fra 2008 til I 2013 ble det tatt opp lån på kr 11 mill til finansiering av flyktningeboliger. I 2014 blir det tatt opp et lån på kr 3,1 mill til å finansiere investeringer i vann og avløp. 4.3 Driftsresultat Utviklingen av driftsresultatet fremkommer som differansen mellom kommunens utgifter og kommunens inntekter, justert for avskrivninger og renter og avdrag. Driftsresultatet tilsvarer det kommunen har av handlefrihet til investeringer og avsetninger. Beskrivelse Netto driftsresultat Nto driftsres i % av driftsinntekt 4,14 % 10,06 % 5,45 % Netto driftsresultat bør ligge på minst 3,00 %. Netto driftsresultatet er forholdsvis høyt i Hattfjelldal kommune. Grunnen til dette er inndekning av tidligere underskudd, som i 2015 er på kr 12,6 mill. Dette kommer av at forpliktende plan hadde en forskyvning av inndekningen til de fire siste årene i planen. Man forutsatte at inntekten på 4.4 Fond bruk og avsetning I investeringsbudsjettet er det lagt opp til bruk av fond på kr ,- i Tilbakebetaling av lån fra Helgelandskraft gir en avsetning til fond på kr ,-. Begge disse gjelder generelt investeringsfond. I driftsbudsjettet er det lagt opp til dekning av tidligere års underskudd på kr ,-. konsesjonskraftsalget skulle øke for disse årene. Dette har foreløpig ikke slått til. Det er forutsatt et ekstraordinært skjønnstilskudd på 8 mill kr. Bosetting av flyktninger og vertskommunetilskudd for asylmottak utgjør ca. 9 mill.kr. i 2015, dvs. en økning på ca 1 mill.kr. fra budsjett Dette er i henhold til forpliktende plan. Når det gjelder bundne fond er det budsjettert med kr ,- i avsetninger, og kr ,- i bruk. Det budsjetteres med å avsette kr ,- til, og bruke kr ,- fra disposisjonsfond. De viktigste postene her er: 12

13 Bruk tiltaksfond kr ,- Bruk pensjonsfond kr ,- Avsetn. bufferfond finans kr ,- Avsetn. bufferf asylmottak kr ,- Pensjonsfondet gjelder årets positive premieavvik som skal utgiftsføres i påfølgende år. Dette settes av til fond, slik at finansieringen er der når premieavviket skal utgiftsføres. Hattfjelldal kommune driver i dag et asylmottak. Litt av midlene kommunen får til denne driften, forsøkes å sette av til et bufferfond. Den dagen kontrakten med UDI blir oppsagt, vil kommunen trenge litt lenger tid til å avvikle driften, enn oppsigelsestiden av kontrakten. Det er foreslått at det avsettes kr ,- til et rentebufferfond. Dette bufferfondet skal forvaltes mot de plasseringene kommunen har i verdipapirer, hvor det enkelte år kan forekomme kurstap som må regnskapsføres som en rentekostnad. 4.5 Flyktninger og asylsøkere Inntekter Kommunen mottar tilskudd til bosatte flyktninger i form av integreringstilskudd. Disse utbetales over en 5-årsperiode med noe nedtrapping i perioden. I tillegg kan kommunen få særskilte tilskudd som skoletilskudd, tilskudd eldre (60 år+), tilskudd mindreårige, tilskudd barnevern mv. De særskilte tilskuddene er knyttet mot den enkelte bosattes personlige forhold. Disse forholdene er ikke alltid kjent før flyktningene ankommer kommunen. Budsjettmessig har en derfor valgt å forholde seg til de tilskuddene som man med sikkerhet vet kommunen vil motta. I tabellen er det gått ut i fra at de som allerede er bosatt i kommunen, blir her hele I fht. beboere ved asylmottaket mottar kommunen et vertskommunetilskudd som består av en fast del og en variabel del. Den variable delen er beregnet ut fra hvor mange beboere det er ved mottaket. Kommunen er pliktig å gi undervisning til beboerne. For dette mottar kommunen et grunntilskudd og et tilskudd pr. deltager i undervisning. Det er vanskelig å beregne hvor mange personer som har krav på undervisning i løpet av neste år. Videre er det budsjettert med grunntilskudd ut fra maks sats på kr ,-. I tillegg til disse tilskuddene, får Hattfjelldal kommune ca ,- kroner for å reservere 6 barnehageplasser til asylsøkerbarn. Kommunen får også tilskudd til å drive grunnskole for asylsøkerbarn og bosatte flyktningebarn. I sum utgjør disse tilskuddene ca 9 mill kr for Utgifter Undervisningen av bosatte flyktninger og asylsøkere ivaretas av avdeling for oppvekst og kultur. Dette gjelder både barn i skolealder og voksenopplæring. Arbeidet med bosetting av flyktninger er underlagt NAV. Det er også tiltak rettet mot flyktninger og asylsøkere på andre avdelinger, bl.a. helse og barnevern. Det er budsjettert med utgifter på ca 9 mill kr i 2015 for å ivareta disse funksjonene. 13

14 5 Rammeområder drift 5.1 Finans Følgende tabell og diagram viser utviklingen i finansområdets totale inntekter og utgifter de siste årene. Kommentarer om økonomien, og de forskjellige postene som ligger under denne rammen, lå i kapittel 4 Hovedtall. Utgifter Inntekter Nettoramme Utgifter Inntekter Nettoramme

15 5.2 Politiske styringsorganer Talldel Utgifter Inntekter Nettoramme Utgifter Inntekter Nettoramme Innledning Under politiske styringsorganer ligger administrative utgifter til politisk ledelse og alle politiske utvalg og nemnder. Her ligger også en del tilskudd og kontingenter, samt utgifter til revisjon Kommentarer til budsjett 2015 Oversikt over en del tilskudd som føres på rammeområdet: B 2013 B 2014 B 2015 Blå Vegen Landssammensl vassdragskomm Utmarkkomm. sammenslutning Revisjon PPT Regionrådet Partistøtte lokale partier Frivilligsentralen VTA Hag vekst Hattfjelldal menighet Tjenesteyting Hattfj.dal menighet Tilskudd andre trossamfunn

16 Kommunen har også andre medlemskap i organisasjoner/foreninger og samarbeidskonstellasjoner. Disse er ført på de enkelte fagansvarsområder. (for eksempel medlemskap i VefsnLaks under Naturforvaltningsutvalget) Endringer fra 2014/Konsekvenser av årets tiltak Det er stortingsvalg i Derfor er det lagt inn budsjett for valg. 5.3 Sentraladministrasjonen Talldel Utgifter Inntekter Nettoramme Utgifter Inntekter Nettoramme Innledning Sentraladministrasjonen består av ansvarsområdene Områdene omfatter rådmann, stab, IT og Hattnett. Hvert av områdene utgjør egne ansvarsområder slik at tjenestene kan vurderes adskilt. Sentraladministrasjonen har som rolle å administrere, organisere og koordinere de aktivitetene som produseres ut på avdelingene. I tillegg skal sentraladministrasjonen fungere som et støtteapparat for resten av organisasjonen. Servicekontoret er et hovedkontaktpunkt for publikum. Alle henvendelser fra publikum kanaliseres gjennom Servicekontoret. Servicekontoret skal i tillegg ha en nøkkelposisjon i fht. informasjon til publikum. Blant annet skal kommunens hjemmeside være en slik informasjonskanal.

17 5.3.3 Kommentarer til budsjett 2015 Sentraladministrasjonens kostnader er hovedsakelig lønnsutgifter til stabsområdet samt fellesutgifter til kontorhold (telefon, IT, trykking/kopiering, sentralbord, personalforsikring, m.v.) Endringer fra 2014/Konsekvenser av årets tiltak Det er budsjettert med at Hattfjelldal kommune Hattfjelldal kommune leier inn disse skal selge datatjenester til Sameskolen kontrollene fra Vefsn. Det forventes derfor tilsvarende 50 % stilling. Dette skal gjøres uten å øke bemanningen på IT-avdelingen. Videre er det planlagt at ved permisjon på avdelingen, skal dette løses uten vikarinnleie. reduksjon på disse kostnadene. Kommunen har tatt lave purregebyrer. Disse justeres opp til maks av det som er lovlig. Dette fører til litt inntektsøkning. Det har kommet signaler på at det skal foretas færre arbeidsgiverkontroller på skatteområdet Hovedmålsettinger for kommende års drift Sentraladministrasjonen har som rolle å administrere, organisere og koordinere de aktivitetene som produseres ut på avdelingene. I tillegg skal sentraladministrasjonen fungere som et støtteapparat for resten av organisasjonen. Alle henvendelser fra publikum skal kanaliseres gjennom Servicekontoret. Servicekontoret skal i tillegg ha en nøkkelposisjon i fht. informasjon til publikum. Blant annet skal kommunens hjemmeside være en slik informasjonskanal. Som koordinerende ledd for innkjøp er det viktig å ha en innkjøpsordning som fungerer best mulig. Ut fra dette skal sentraladministrasjonen ha følgende mål for 2015: Sykefraværet skal ikke overstige 5 %. Hjemmesiden skal kvalitetsmessig heves slik at kommunen oppnår minimum middels score på kvalitetsundersøkelser Stillingshjemler Ordinære årsverk 15,2 14,5 Årsverk finansiert av flyktningemidler 17

18 5.4 PRO Talldel Utgifter Inntekter Nettoramme Utgifter Inntekter Nettoramme Innledning Pleie- rehabilitering og omsorgstjenesteavdelingen (PRO avdelingen) yter omsorgstjenester til innbyggere eller midlertidig bosatte som på grunn av alder, medfødt defekt, sykdom eller skade har varig eller midlertidig nedsatt funksjonsevne. Tjenestene som ytes er nedfelt i Helse- og omsorgstjenesteloven og Bruker- og pasientrettighetsloven. I tillegg er det mange forskrifter og rundskriv å ta hensyn til. Når det gjelder PRO avdelingens ordinær drift, bemanning, brukerantall og regnskapsresultater med mer, vises til årsmeldingene. Avdelingen er organisert med tre enheter med hver sin enhetsleder i linje under avdelingslederen (PRO-leder) som i sin tur er direkte underlagt rådmann. De tre enhetene er institusjonstjenesten (ansvar 402), heimetjenestene (ansvar 403), miljøterapitjenesten (ansvar 404). Avdelingen har en avdelingsleder (100 %), (holdes vacant fra juli 2014), saksbehandler (60 %) til veiledning og behandling av søknader og fagsykepleier (50 %) i stab. Enhetsleder for institusjonstjenesten (80 % stilling) er beordret til å ivareta denne funksjonen i tillegg med sin stilling som enhetsleder, og økt til 100 %. Enhetsleder for miljøtjenesten står vacant. Tjenestekoordinator (60 % stilling) er beordret til å ivareta enhetsleder funksjonen, stillingen er økt til 80 %. Leder og stab ansvar Kommentarer til budsjett 2015 I konsekvensjustert budsjett er alle varige tiltak med samt den naturlige utviklingen av disse. Disse kulepunktene forklarer mye av driftsøkningen i netto driftsutgifter fra 2014 til 2015: 18

19 Nytt avlastningstiltak ble innarbeidet i budsjettreguleringer høsten I tillegg ble det litt økning på eksisterende avlastningstiltak. Disse tiltakene fordrer 2,3 ny årsverk og disse er nå omgjort til faste stillinger. Det regnes med inntekter for særlig ressurskrevende tiltak med kr , Endringer fra 2014/Konsekvenser av årets tiltak Følgende endringer vil bli gjennomført i PRO i 2015: Avdelingsleder stillingen holdes vacant i Enhetsleder for institusjon ivaretar denne funksjonen i tillegg. Innsparing kr: ,- ink. sos utg. Tiltaket er drøftet med tillitsvalgte og i minibudsjett konferansen. Arbeidsbelastningen vil bli merkbart, og tiltakene vil være en belastning for hele administrasjonen av PRO avdelingen. Noe som også vil bli merkbart for alle ansatte i PRO. Innsparingen ovenfor utgjør: kr Sykehjemmets bemanning er nå tilpasset 15 plasser. Det har gjennom stort sett hele 2014 vært et økende behov for alle plassene og i perioder vært overbelegg, og behovet ser ut til å vedvare Hovedmålsettinger for kommende års drift Avklaring hvordan Hattfjelldal skal løse lovpålagte ØH-plasser i sykehjem fra , det vil si aktiv sykepleier hele døgnet. Avklaring av ledelsesstruktur i PRO. Fortsatt jobbe for et godt arbeidsmiljø i hele PRO. Starte opp et prosjektarbeid for å løse de lovpålagte dagaktiviteter for hjemmeboende demente. Ferdigstilling av prosjekt Trivselshagen Utrede egen sak om avlastningsbolig som senere blir omsorgsbolig. Utfra boligpolitisk plan. Opprettholde tjenestenivået slik at de som vil kan bo hjemme så lange som mulig (innrette tjenester etter omsorgstrappen med vekt på hjelp på lavest forsvarlig nivå) Deltagelse i Samhandlingsreformens utvikling. (Demensomsorg, kreftomsorg, psykiatri) Stillingshjemler Det har i 2014 blitt opprettet et nytt avlastningstiltak. Dette medfører økning på 2,3 årsverk Ordinære årsverk 53,63 55,93 Årsverk finansiert av flyktningemidler 19

20 5.5 Helse Talldel Utgifter Inntekter Nettoramme Utgifter Inntekter Nettoramme Innledning Helseavdelingens oppgaver er å drive med kurativt pasient arbeide, forebyggende arbeide med bla. folkehelse, frisklivssentral, miljørettet helsevern, smittevern, fysioterapi, helsestasjon og sykeheimslege virksomhet. Vi arbeider pasientrettet og tverrfaglig med våre samarbeidspartnere. Vi har vaktsamarbeide med Grane kommune. I tillegg er leder for helseavdelingen personell- og budsjettansvarlig. Virksomheten er hjemlet i lov og forskrifter Kommentarer til budsjett 2015 Helseavdelingen har behov for å opprettholde høy aktivitet og ønsker fortsatt å gi en like god tjeneste som i 2014, dette for å kunne møte etterspørsel av tjenester, for å kunne gi den nødvendige helsehjelp og for å overholde lov, forskrift og drive etter nasjonale rettingslinjer. Vi driver rasjonelt og ligger på en nettokostnad per innbyggere på landsgjennomsnittet for legekontoret og på fylkesgjennomsnittet for hele helseavdelingen, dvs langt under Kostra gruppe 6. Vi må fortsatt ha nødvendig kvalifisert personell, medisinske utstyr, forbruksmaterielle, oppdatering ved kurs og ha dataløsninger dersom vi skal kunne gi en kvalitativ god tjeneste, drive rasjonelt og økonomisk. Kommunelege II holder på med spesialisering innen samfunnsmedisin og vår kommunale fysioterapeut holder på med masterutdanning. Samhandlingsreformen legger mye mer ansvar på kommunene og helseavdelingen vil kunne bruke våre helsesekretærer og sykepleier i delegert pasientbehandling. Vi har kontrakt med Helgelandssykehuset om mottak av to turnusleger/ år samt med Universitetet i Tromsø om mottak av inntil 3 legestudenter/ år. Det er viktig i den langsiktige rekrutteringen å ha og å lære opp både studenter og turnusleger samt for å styrke den akuttmedisinske beredskapen i kommunen vår. 20

21 Vi har partnerskapsavtale med Fylkeskommunene i Nordland gjeldende lokalt folkehelsearbeid og det utarbeides årlig handlingsplan for dette arbeidet. Det er etablert Frisklivssentral, det drives bla. med trim på resept samt kostholdskurs. Kommunefysioterapitjenesten fungerer godt i arbeidet med rehabilitering og habilitering av barn og unge. Det er stor pågang for fysikalsk behandling. Andelen barn og unge som sliter med psykiske plager er økt Nasjonalt og likeså i Hattfjelldal. Mange av våre barn og unge har i tillegg behov for koordinerte tjenester, ansvarsgrupper og treng individuelle planer, dette er tidskrevende. I løpet av de siste årene har samarbeidet internt i kommunen blitt mye bedre for denne gruppen, det merkes en mye bedre helhetlig tenking. Vi har fortsatt stor pågang fra asylsøkere, de har mange spørsmålsstillinger som må tas fatt i, ikke minst gjeldende smittevern, overgrep og psykiske lidelser m.v. Helsesøsterressursen er økt til en hel stilling for å bedre kunne møte denne pågangen. Helseavdelingen er med i prosjekt: LMS (lokal medisinsk senter) Grane, Hattfjelldal og Vefsn for å utrede hvilke tjenester som vi kan samarbeide om. Helseavdelingen har også arbeidet sammen med Grane i prosjekt om felles legekontor. Konklusjonen av dette arbeidet var at vi skulle skissere hvordan dette samarbeidet skulle se ut og at det skulle resultere i en sak til KS og kjøres som et prosjekt i 1 år for deretter å evalueres. Grane ønsker nå å forskyve dette prosjektarbeidet til ny Rådmann og helse- og sosial sjef er tilsatt. Helse- og PRO avdelingen samarbeider om å søke etablere KØD (kommunale øyeblikkelig døgntilbud) i Hattfjelldal. Frisklivssentralen driver flere prosjekt blant annet fallforebygging hos eldre, diabetes forebyggende arbeide hos innvandrer kvinner samt utstyrssentral, disse prosjektene har vi fått sentrale midler til. Kommentarer til ønskede endringer i planperioden. Helseavdelingen er en liten avdeling og vi er helt avhengig av at all personell er i drift til hver en tid om vi skal kunne yte maksimalt. For å drive med systematisk folkehelsearbeid så må det være avsatt tid og stillingsresurs for dette. Det er behov for og ønske om økning av Folkehelsekoordinator med 40 %. Oversikt over nye driftsbehov i planperioden Behovet for kommunal fysioterapi til flere handikappede barn er fra i år betydelig økt. Dette innebærer at vår kommunale fysioterapeut ikke lenger kan ha hånd om frisklivssentralen. Hun dekker i tillegg fysioterapi på sykeheimen og er delegert arbeidet som folkehelsekoordinator. Vi har leid inn ekstra personell for å ta hånd om frisklivssentralen. Folkehelsekoordinatoren er sentral aktør i både det kommunale arbeidet med samhandlingsreformen og i folkehelsearbeidet. Pga kommunens økonomiske situasjon og signaler om at det ikke er rom før økning av folkehelsekoordinator stillingen med kommunale midler vil Helseavdelingen i 2015 prøve å finansiere en 40 % stilling gjennom eksterne midler. Oversikt over investeringsbehov i planperioden Ombyggingen av helsehuset er ferdig gjeldene tak og fysikalske institutt til privat næringsdrivende fysioterapeut. Ventilasjonen er utbedret men det mangler fortsatt lydfeller. Resten av ombyggingen står igjen og vi håper inderlig på at denne kan sluttføres i Dette handler om trivsel og arbeidsmiljø men det er også tungt for renholder å prøve å reingjøre helt utslitte golvbelegg Endringer fra 2014/Konsekvenser av årets tiltak Hovedmålsettinger for kommende års drift Helseavdelingen har stor aktivitet, lavt brutto Helseavdelingen skal fortsatt dekke og netto driftsutgift pr. innbygger. Mål for avdelingen formuleres slik: kommunen med et rimelig nivå på helsetjenester, 21

22 mål: bestillingstime fås innen 5 dager samt å besvare > 80 % av alle telefonsamtaler innen 2 minutter. Helseavdelingen skal fortsette arbeidet med kvalitetssikring og utvikling av tjenestene: regelmessige treninger av hjerte- og lungeredning minst 2/ år samt regelmessig intern-undervisning. Måles ved preseslister. Helseavdelingen skal arbeide aktivt med utfordringene i Folkehelseloven. Helseavdelingen skal arbeide aktivt med utfordringene i Samhandlingsreformen. Helseavdelingen skal fortsatt prioritere det forebyggende folkehelsearbeidet i et livs perspektiv, plan for lokal folkehelse skal overholdes. Frisklivssentralen skal videreutvikles, inngår i ovenfor folkehelse. Opplæring av turnusleger og legestudenter videreføres, måles ved sluttevaluering. Helseavdelingen skal fortsatt ha et godt arbeidsmiljø, årlig evaluering ved personalmøte og medarbeidersamtale. Helseavdelingen skal fortsatt ha lavt korttids sykefravær, måles ved statistikk. Helseavdelingen skal arbeide aktivt med prosjekt LMS. Helseavdelingen skal arbeide aktivt med prosjekt Felles legetjeneste og KØD Stillingshjemler Ordinære årsverk 8,30 8,30 Årsverk finansiert av flyktningemidler 1,20 1,20 22

23 5.6 Sosial/Barnevern/NAV Talldel Utgifter Inntekter Nettoramme Utgifter Inntekter Nettoramme Sosial/barnevern Innledning Sosialavdelingen er satt til å forvalte følgende oppgaver: Barnevernlovgivningen (råd og veiledning, forebyggende arbeid, håndtere meldinger, foreta undersøkelser, iverksette hjelpetiltak, utarbeide tiltaksplaner, føre tilsyn i fosterhjem, godkjenne fosterhjem mv). Alkoholloven (salgs- og skjenkebevillinger, skjenkekontroll, kunnskapsprøver mv). Koordinere kommunens tilbud til rusmisbrukere. Startlån og boligtilskudd (Husbankmidler). Kommunale boligtilskudd. Deltakelse i interkommunale samarbeidstiltak: Koordineringsgruppe for oppfølgingsteam for ungdom (i regi av Konfliktrådet). Samarbeidsorganet for Mosjøen krisesenter (representerer både Grane og Hattfjelldal). Ansvarlig for koordinering av følgende tverrfaglig samarbeid i kommunen: Ressursgruppa mot tvangsekteskap, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse. Satsingen Vårres unga, vårres framtid. Forpliktende deltakelse i øvrige faste samarbeidsmøter: Psykososial støttegruppe. Integreringsteam. Månedlige møter med Hattfjelldal oppvekstsenter. Månedlige møter med BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Møter med Hattfjelldal barnehage 4 g. pr år. Øvrige oppgaver: Avdelingsleder har ansvar for budsjett, 23

24 barnevernsarkiv, journalføring av post i Acos Barnevern samt en del rapporteringsoppgaver tilknyttet de ulike fagområdene. Miljøterapeut har tett samarbeid med oppvekstsentra og aktiv tilstedeværelse i skolene. Det er ikke forespeilet vesentlig endring i arbeidsoppgavene i Kommentarer til budsjett 2015 Videreføring av statlige øremerkede midler til kommunale barnevernstillinger ligger inne forslag til neste års statsbudsjett. Dette utgjorde i 2014 kr ,- for Hattfjelldal kommune og tilsvarer 50 % stilling. Under forutsetning av at øremerkede midler tildeles også i 2015, vil det ikke bli endringer i stillingshjemler Endringer fra 2014/Konsekvenser av årets tiltak Det er foreslått en besparelse på ca kr ,- pga midlertidig redusert stilling som avdelingsleder fra Avdelingsleder har fått innvilget 80% stilling ut juli Det vil ikke bli leid inn vikar. Reduksjonen er av midlertidig karakter, men kan gi reduserte utgifter i perioden uten nevneverdige konsekvenser for brukerne. Enkelte administrative oppgaver kan måtte nedprioriteres pga. redusert stilling. Ubenyttede lønnsmidler pga redusert stilling og sykefravær har i 2014 blitt anvendt til dekning av merforbruk på tiltakssiden. Når lønnsmidlene reduseres vil det ikke lenger være noen buffer i avdelingens egen ramme. Barnevern er en lovpålagt tjeneste. Når situasjonen krever det, må det iverksettes forsvarlige tiltak uavhengig av ressurstilgang. Med dagens kjente behov kan det bli en betydelig utfordring å holde budsjettrammen. Dersom det blir påkrevet med kostnadskrevende tiltak kan det måtte bli nødvendig å fremme sak om å få tilført ekstra midler Hovedmålsettinger for kommende års drift Utvikle en enda mer profesjonell Tiltak for å nå hovedmålene: barneverntjeneste med fokus på gode Formelt og forpliktende tverrfaglig rutiner og system, samt godt dokumenterte samarbeid i kommunen for på tidligst faglige forankrede vurderinger og mulig tidspunkt å avdekke hvilke barn og beslutninger. Tidlig intervensjon og innsats på laveste mulige nivå, i et forebyggingsperspektiv. Utvikle gode miljøterapeutiske tiltak i det forebyggende tverrfaglige arbeidet rettet mot barn og unge og deres familier, og som et hjelpetiltak mot utsatte barn og deres familier. Kvalitetssikre kommunens forvaltning med alkohollovens bestemmelser og tilbudet til rusmisbrukere foreldre som kan ha behov for støttetiltak og deretter gi hjelpen på riktig nivå (tidlig intervensjon). Kompetansehevende tiltak i form av kurs, videreutdanning eller veiledningsprogram innenfor anerkjente metoder i barnevernet. Være et synlig og tilgjengelig barnevern, særlig ute i skolene. Iverksette rusmiddelpolitisk handlingsplan. Deltakelse i prosjektet med å utrede interkommunale samarbeidsløsninger for Sikre barns medvirkning i alle saker. barnevernet initiert av IHR, jfr. intensjonsavtale av Stillingshjemler Ordinære årsverk 1,4 1,4 Årsverk finansiert av øremerk 0,5 0,5 Årsverk finansiert av flyktningemidler 0,1 0,1 24