MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 92/13 11/13 Klæbu Bygdemuseum - orientering om tilstanden til låven. 93/13 13/406 Tilbakemelding fra høring på forslag til revidering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv /13 12/893 Skoleskyss - farlig skoleveg 95/13 13/58 Klage - Midlertidig forbud mot tiltak i Hallbekken/Nideng 96/13 13/229 Ny idrettshall, Tanem - søknad om dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplaner Sak: Budsjettregulering pensjon ettersendes. Klæbu, ordfører

2 Sak 92/13 Klæbu Bygdemuseum - orientering om tilstanden til låven. Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 92/13 Formannskapet /13 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at låven på Klæbu bygdemuseum Teigen rives under forutsetning av at det i forkant er avtalt med Klæbu historielag hvordan gjennomføringen av rivingen skal foregå, og kostnadene er innenfor vedtatte økonomiske budsjettramme. Tilskuddet på ,- kroner som Klæbu historielag mottar for driften av bygdemuseet inngår i finansieringen av rivingen. SAKSUTREDNING Vedlegg Tilstandsrapport om låven fra Sverresborg Folkemuseum, datert Referat fra befaring på Klæbu bygdemuseum Teigen, datert Brev fra Klæbu historielag v/ Kåre Haugen datert 28.oktober 2013 Saksopplysninger Klæbu historielag, som har ansvaret for drift av Klæbu bygdemuseum Teigen, har tatt kontakt med Klæbu kommune for å drøfte hva som må gjøres med låven. Det er påvist omfattende råteskader på låven, og tilstanden betraktes til så alvorlig, at det er nødvendig å ta en avgjørelse på hva som videre må gjøres. Fagpersoner fra Sverresborg folkemuseum har gjennomgått bygget og registrerer at vestre del av nordveggen til fjøset er nådd en rimelig kritisk tilstand. Denne delen av fjøset synes også å være i meget dårlig forfatning på grunn av sterk og vedvarende fuktskade. Større moseforekomster på tømmeret forteller også klart om det. Her er råteskadene høyst Side 2 av 20

3 Sak 92/13 sannsynlig langt fremskredet. Deler av bygget er også angrepet av sopp. I tillegg til ulike soppdannelser er det aktiv både mosevekst og lavdannelse på tømret. Av tiltak som skisseres i rapporten kan nevnes utskifting av skadete takrenner, utskifting av tømmer i den delen av fjøsveggene og alt soppskadet materiale må fjernes. I referatet etter befaring på bygdemuseet den , står det at spesielt vegg på høyre side av låvebrua er elendig med råte og sopp og taket er utett flere steder. Underlaget synker. Utskiftinger og forsterkninger i stort omfang må til. Tømmerknutene er i stor grad råtne og en må inn med flere strekkfisker for å sikre bygget. Funksjonaliteten som museum og adgang til samlingene er heller ikke tilfredsstillende hverken på låven, eller i underetasjen i fjøset. Det foreligger nå to mulige tiltak: 1. Renovere låven 2. Rive låven. Vurdering Låven ble oppført på Teigen på 1970-tallet av Klæbu kommune da museet var under etablering. Den kommer opprinnelig fra Tiller. Det er ikke en ordinær låve, men en høylåve. Dette innebærer at den delt inn i høye båser i øverste etasje, og at det er svært lavt i første etasje. En av årsakene til at det har blitt så omfattende råteskader på bygget, er at den ikke ble gjenoppført med de nødvendige grunnpilarer. Klæbu historielag har fremmet forslag til Klæbu kommune om at låven blir revet. Forslaget begrunnes med følgende: Den er i dårlig forfatning, og det blir kostbart å renovere den. Den er svært upraktisk for bruk. Den kan ikke benyttes til aktivitet, utstilling, verksted eller hensiktsmessig oppbevaring. Den hører opprinnelig ikke hjemme i Klæbu, og anskaffelsen av låven har helt siden den kom vært omstridt i historielaget. Klæbu historielag fremmer at man er bedre tjent med å få erstattet låven med ett enklere, mindre og mer fleksibelt bygg. Det har ikke vært noen større diskusjon om hva dette bygget skulle innebære. Dette må tas som en egen drøfting. Rådmannens vurdering er knyttet opp mot enten å renovere bygget eller å rive det. Om det skal erstattes er ikke vurdert. Dette må gjøres i nært samarbeid med Klæbu historielag. Med bakgrunn i fagfolks egne observasjoner, rapport fra Sverresborg folkemuseum og innspill fra Klæbu historielag mener rådmannen at Klæbu kommune skal slutte seg til Klæbu historielags forslag om å rive låven. Det er viktig i denne diskusjonen å se for seg hvilken rolle man ønsker at museet skal ha i lokalsamfunnet. I dag gis det ingen overføring av ressurser til kommuner for drift av lokalmuseum. Dette innebærer at alt vedlikehold er eiers ansvar. Klæbu kommune har en samarbeidsavtale med Klæbu historielag som i praksis innebærer at vi har et museum som er i Side 3 av 20

4 Sak 92/13 bruk. Det gjennomføres en arbeidsinnsats av Klæbu historielag på Teigen som Klæbu kommune ikke vil ha mulighet til å gjennomføre. Eier av et lokalt bygdemuseum må være realistisk på hva som er mulig å gjennomføre. I Klæbu er vi heldige som har etablert en ordning som gjør at vi kan skilte med et levende museum. Et museum som er i bruk og benyttes av kommunes innbyggere. Da er vi også nødt til å se på hvordan vi skal innrette oss, og hvilke grep som må foretas for å opprettholde dette og jobbe for å videreutvikle bruken. Det er da av og til nødvendig å foreta en avveiing mellom å bevare og det å være praktisk. Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeidet med en evt. rivning skal gjennomføres av Klæbu historielag. Det er ikke klart hva dette vil innebære økonomisk. Klæbu historielag har sagt at de vil benytte de ,- kronen som de mottar for drift av museet, til formålet. Det er ikke lagt inn ekstra midler til riving av låven på Klæbu bygdemuseum for budsjettperioden Side 4 av 20

5 Sak 93/13 Tilbakemelding fra høring på forslag til revidering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Kommunestyret 93/13 Formannskapet /13 Utvalg for helse og omsorg /13 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling legges fram i møtet. Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorgs innstilling legges ved saken til kommunestyret. Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar med hjemmel i plan og bygningsloven forslag til kommunedelplan for idrett og friluftsliv I forslagets punkt 3.3 om analyse av kortsiktig og langsiktig behov for anlegg og aktivitet i Klæbu kommune, under klubbhus ved Sørborgen idrettspark, tas følgende setning ut: Lokalet er tenkt som garderober i 1. etg. SAKSUTREDNING Vedlegg a) Høringsutkast til kommuneplan Anlegg for idrett og friluftsliv b) Kopi av høringsuttalelser fra: Klæbu idrettslag Sør-Trøndelag fylkeskommune, avdeling for regional utvikling kultur. Astrid Grendstad. Klæbu innebandyklubb. Side 5 av 20

6 Sak 93/13 Saksopplysninger Klæbu formannskap vedtok i møte , med hjemmel i plan og bygningsloven 11-14, å legge ut forslag til kommunedelplan Anlegg og områder for idrett og friluftsliv, ut til offentlig ettersyn. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan og bygningsloven å legge fremlagte forslag til kommunedelplan Anlegg og områder for idrett og friluftsliv til offentlig ettersyn, og sender det til høring. Idrettshall Tanem flyttes til 1.prioritering på 4.2 Tiltak i perioden. Fristen for å komme med høringsuttalelser ble satt til 2.september Det har kommet inn fire høringsuttalelser. Disse er fra Klæbu idrettslag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, innbygger Astrid Grendstad og Klæbu innebandyklubb Vurdering: Det er gjort en presentasjon av hvert høringsinnspill, og en vurdering av disse etter hver presentasjon. Klæbu IL Klæbu IL har i brev datert 30. august gitt oss flere kommentarer og spørsmål til planen, følgende spørsmål er relevant i forhold til uttalelsen: Pkt 3.3 Pkt 3.3 Pkt 4.2 Rehabilitering av toppdekke kunstgressbanen ved Sørborgen idrettsplass bør endres til 2015 Vurdering: Sørborgen kunstgress AS, som er eier av anlegget, har gitt tilbakemelding om at de planlegger rehabilitering av toppdekket i Klæbu IL har i sin skriftlige tilbakemelding gitt beskjed om at de ikke skal ha garderober i planlagt klubbhus. Vurdering: Endringene tas til etterretning og endres i analyse av kortsiktige og langsiktige behov for anlegg og aktiviteter side 23. Klæbu IL mener at Lysløype i Lauvåsen må komme som nr. 3 på prioritert liste. Vurdering: Rådmannen mener at det fortsatt skal stå som nr. 6. Dette begrunnes med at man bør se Klæbu golfsenter sine 4 søknader som en helhet da alle anleggene der henger sammen som ett idrettsanlegg. Sør-Trøndelag fylkeskommune, regional utvikling - kultur Sør Trønderlag fylkeskommune har utarbeidet nye mål for ønsket anleggsutvikling innen idrett og friluftsliv. Disse målene kan med fordel gjentas i kommunedelplanen - Anlegg for idrett og friluftsliv i Klæbu. Det er 3 gjeldene prinsipper som er forutsetning for all prioriteringer: 1. Mangfold: anlegg som stimulerer til et mangfold av aktiviteter og inkludering av nye brukergrupper prioriteres Side 6 av 20

7 Sak 93/13 2. Pressområder: anleggsutvikling i områder med stor befolkningsvekst og lav anleggsdekning prioriteres. 3. Høyt brukerpotensiale: anlegg med høyt brukerpotensiale og flerbruksmuligheter, spesielt for barn og unge og egenorganisert aktivitet, prioriteres. Vurdering: De nye mål og prinsipper innenfor idrett og friluftsliv som Sør-Trøndelag fylkeskommune påpeker, er det tatt hensyn til i planen. Astrid Grenstad I brev av 3. juli foreslås det at Klæbu kommune bygger 2 luftearealer for hunder arealstørrelse minst 5 dekar, inngjerdet med minst 1,2 meter høyt gjerde. Vurdering: Klæbu kommune har ingen planer om å bygge luftearealer for hunder i planperioden. Anlegget legges inn i uprioritert liste og tas vurderes tatt inn i neste revidering av planen. Klæbu innebandyklubb Gir tilbakemelding om at planlagt idrettshall blir lagt til rette for innebandy med tanke på oppmerking og utstyr. Vurdering: Klæbu kommune planlegger å bygge en hall som merkes etter de krav som innebandy har, inklusiv utstyr som vant. Økonomiske og administrative konsekvenser Utbygging og drift av idrettsanlegg innebærer store økonomiske konsekvenser for kommunen. Finansieringen av hvert enkelt tiltak behandles separat. Tilbakemeldingene på høringsutkastet til kommunedelplan om anlegg for idrett og friluftsliv , innebærer at det er kun en endring i oppsettingen av klubbhus for Klæbu idrettslag som endres. Dette har ingen økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen. Side 7 av 20

8 Sak 94/13 Skoleskyss - farlig skoleveg Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 94/13 Formannskapet /13 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling Kommunestyret slutter seg til de vurderinger som rådmannen har gjort for hvilke veger som anses å være trafikkfarlig skoleveg: a) for barn under 12 år i grunnskolen Fylkesveg 885: Fra Østbyvegen langs Sveanvegen til Moen krysset. Fylkesveg 922: Fra Tanem bru langs Osbakkvegen via Vangsmo og videre langs Rønningsvegen til Lysklætt b) for alle barn i grunnskolen Fylkesvei 885: Fra Nordset langs Amundalsvegen til Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921: Fra Tanemsbrua langs Tanemsbruvegen til Tanemkrysset Fylkesvei 704: Fra Tanemkrysset langs Brøttemsvegen til kommunegrensa mot Trondheim Fylkesvei 704: Fra Brannåsveien langs Brøttemsvegen til Hyttfossen c) Fylkeskommunens ansvar Fylkesveg 922: Fra Kambru langs Nordsetvegen til Nordset boligområde Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret slutter seg til de vurderinger som rådmannen har gjort for hvilke veger som anses å være trafikkfarlig skoleveg: a) for barn under 12 år i grunnskolen Fylkesveg 885: Fra Østbyvegen langs Sveanvegen til Moen krysset. Fylkesveg 922: Fra Tanem bru langs Osbakkvegen via Vangsmo og videre langs Rønningsvegen til Lysklætt b) for alle barn i grunnskolen Side 8 av 20

9 Sak 94/13 Fylkesvei 885: Fra Nordset langs Amundalsvegen til Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921: Fra Tanemsbrua langs Tanemsbruvegen til Tanemkrysset Fylkesvei 704: Fra Tanemkrysset langs Brøttemsvegen til kommunegrensa mot Trondheim Fylkesvei 704: Fra Brannåsveien langs Brøttemsvegen til Hyttfossen c) Fylkeskommunens ansvar Fylkesveg 922: Fra Kambru langs Nordsetvegen til Nordset boligområde SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Møte i utvalg for tjenesteyting om skoleskyss-farlig skoleveg 2. Saksprotokoll fra møte i utvalg for tjenesteyting den Brev fra Trafikksikkerhetsansvarlig i Klæbu kommune datert 27.mai Farlig skoleveg uttalelse fra rådgiver i trafikksikkerhetsspørsmål i Klæbu kommune 5. Skoleskyss. Retningslinjer for grunnskoleskyssen i Sør-Trøndelag vedtatt i Fylkestinget Gjelder for skoleåret 2013/2014 Saksopplysninger Elevenes rettigheter til skoleskyss er hjemlet i Opplæringslova 7-1: Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer Dette er hovedregelen, men så finnes det også noen tilføyelser og presiseringer: : Elever som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden : Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt. Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for skyss, reisefølge og tilsyn etter reglene i 7. Kommunen betaler refusjon etter persontakst for grunnskoleelever og voksne som blir skyssa av fylkeskommunen. Det gjelder skyss fra/til hjem/ skole i ordinær skoletid og ordinære skoledager, maks to turer per dag. Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikke blir enige om hvordan skoleskyssen skal organiseres og finansieres, kan departementet gi pålegg. Her har departementet har delegert å gi pålegg til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. AtB har hovedansvaret for å organisere og finansiere skoleskyss mellom hjem og skole. Sør- Trøndelag fylkeskommune har ansvaret for rettighetsklarering, klagebehandling og retningslinjer som beskriver rammer for planlegging og tjenestekvalitet. En sentral del av ansvaret for de ellers selvstendige forvaltningsorganene, er en plikt til å samarbeide om å løse skyssoppgavene. Kommunen avgjør om en elev har rett til skoleskyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei når avstanden mellom hjem og skole er under 4 km, eller 2 km for 1.trinn. Side 9 av 20

10 Sak 94/13 Fylkeskommunen avgjør om gangveien mellom hjem og holdeplass er særlig vanskelig eller farlig for elever som har rett til skyss på grunn av avstanden. Vurderingen gjøres ut fra: 1. Objektive forhold knyttet til veistandar og trafikkale forhold, klima og topografi 2. Subjektive forhold knyttet til den enkelte elev, for eksempel alder. Loven krever at elevene utsettes for en fare som er utenom det vanlige. Den risiko skoleeleven til vanlig utsettes for når den ferdes i trafikken, er derfor ikke tilstrekkelig. Vedtak om skoleskyss er et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningsloven kan et enkeltvedtak påklages av en part eller annen rettslig klageinstans. For elever i grunnskolen er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag klageinstans. Utvalg for tjenesteyting behandlet den retten til skoleskyss på grunn av farlig skoleveg, og fattet følgende vedtak: a) I forhold til kommunens ansvar 1. Fylkesvei 885: Østbyveien (fra slutt på gangvei) Svean bru 2. Fylkesvei 885: Nordset Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien 3. Fylkesvei 921:Tanemsbrua Tanemkrysset 4. Fylkesvei 704: Brannåsveien - Hyttfossen 5. Fylkesvei 704: Tanemkrysset kommunegrensa mot Trondheim b) I forhold til fylkeskommunens ansvar: * Fylkesvei 922: Kambru Nordset boligområde. I tillegg har Klæbu kommune fom mai 2009 administrativt, etter vurdering av tidligere trafikksikkerhetsansvarlig i Klæbu kommune, forholdt oss til at strekningen på Fylkesveg 885 fra Svean bru til Moen krysset ut fra en helhetsvurdering klassifiseres som trafikkfarlig skoleveg for skoleelever under 12 år. Utvalg for tjenesteyting vedtok den at Fv. 922 strekningen Osen Nedre til fv. 921 ved Tanem bru også anses som trafikkfarlig skolevei for barn til og med 12 år. Rådmannen har bedt rådgiver i trafikksikkerhetsspørsmål i Klæbu kommune å foreta en ny vurdering av kommunale og fylkeskommunale veier i Klæbu. Hans vurdering av tidligere vedtak er som følger: 6. Fylkesvei 885: Østbyveien (fra slutt på gangvei) Svean bru 7. Fylkesveg 885: Svean bru Moen krysset Ferdsel langs fylkesvegen anses farlig for barn opptil 12 år. 8. Fylkesvei 885: Nordset Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien 9. Fylkesvei 921:Tanemsbrua Tanemkrysset 10. Fylkesvei 704: Tanemkrysset kommunegrensa mot Trondheim 11. Fylkesvei 704: Brannåsveien Hyttfossen Alle disse veiene anses som farlig skolevei da det ikke er foretatt vesentlige endringer av trafikksikkerhetsbilde. 12. Osen Nedre Tanemsbru Trafikkbildet fra Tanem bru via Vangsmo til Lysklett og langs Rønningsvegen har endret seg vesentlig som gjennomfartsveg fra og til Trondheim. Siden utvalg for tjenesteyting gjorde sine vedtak er gjeldende veger skiftet navn. De nye navnene er tatt inn i rådmannens innstilling. Side 10 av 20

11 Sak 94/13 Vurdering Rådmannen har foretatt en vurdering i forhold til lov og forskrifter om skoleskyss knyttet til området farlig skoleveg, de kriteriene som anføres i loven og gjennomgangen fra rådgiver i trafikksikkerhetsspørsmål. Rådmannens vurdering er at følgende veier anses som trafikkfarlig skoleveg: b) for barn under 12 år i grunnskolen Fylkesveg 885: Fra Østbyvegen langs Sveanvegen til Moen krysset. Fylkesveg 922: Fra Tanem bru langs Osbakkvegen via Vangsmo og videre langs Rønningsvegen til Lysklætt b) for alle barn i grunnskolen Fylkesvei 885: Fra Nordset langs Amundalsvegen til Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921: Fra Tanemsbrua langs Tanemsbruvegen til Tanemkrysset Fylkesvei 704: Fra Tanemkrysset langs Brøttemsvegen til kommunegrensa mot Trondheim Fylkesvei 704: Fra Brannåsveien langs Brøttemsvegen til Hyttfossen c) Fylkeskommunens ansvar Fylkesveg 922: Fra Kambru langs Nordsetvegen til Nordset boligområde Rådmannen vil også følge med om trafikkbildet fra Vangsmo via Rønningsvegen til Amundalsvegen grunnet økt gjennomkjøring til og fra Trondheim øker. Dersom så blir tilfelle må det vurderes om denne vegstrekningen også må anses som trafikkfarlig skoleveg. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er kommunen som avgjør om elever skal ha skoleskyss på grunn av farlig skoleveg når avstanden mellom hjemmet og skolen er mindre enn 2 kilometer for 1. trinn og mindre enn 4 kilometer for trinn. Ordningen har både administrative og økonomiske konsekvenser. Forslag til vedtak fører ikke til noen vesentlig økning av den økonomiske rammen til tiltaket i forhold til hva vi har per dato. Rådmannen vil likevel i møtet orientere om dagens kostnader ved ordningen. Side 11 av 20

12 Sak 95/13 Klage - Midlertidig forbud mot tiltak i Hallbekken/Nideng Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 95/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet kan ikke se at argumentene til klager har medført at vedtaket i sak 49/13 bør endres. Klagen fra grunneier av gnr 42/2, Idar Indset, på midlertidig forbud mot tiltak i Hallbekken/Nideng tas ikke til følge. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Klage fra Idar Indset, brev datert Innsigelse til varsel om forbud mot tiltak fra Idar Indset, brev datert Saksopplysninger Formannskapet vedtok i sak 49/13 følgende: Formannskapet vedtar, med hjemmel i plan- og bygningslovens (Pbl) 13-1, midlertidig forbud mot tiltak i området Hallbekken/Nideng som vist på vedlagt kart. Dette innebærer at alle fysiske inngrep i området er forbudt, og gjelder også all hogst av skog for salg og til eget bruk. Forbudet vil gjelde inntil 4 år, jf. Pbl Grunnen til forbudet er at området skal vurderes som deponi i kommunedelplan som er under arbeid, samt at både et eventuelt deponi og ny Fv. 704 vil kreve reguleringsplaner som berører området. Området er allerede registrert som en svært viktig naturtype og viltområde. Som en del av planarbeidet med FV 704 har Statens veivesen iverksatt kartlegging av biologisk mangfold i området. Tiltak i området vil dels vanskeliggjøre registreringsarbeidet og derved pågående planarbeid, dels ødelegge biotoper som kan vise seg å kreve utvidet vern i en varig plan for området. Rådmannen bes om å gå i dialog med grunneierne i nær fremtid for å forklare grunnlaget for vedtaket, og muligheter for dispensasjon for tiltak som kan gjennomføres uten at dette vanskeliggjør planleggingen. Side 12 av 20

13 Sak 95/13 Rådmannen inviterte med bakgrunn i overnevnte vedtak til et møte med berørte grunneierne Etter ønske framsatt i møtet ble fristen for å klage på vedtaket forlenget til 1.oktober Klage Hjemmelshaver av gnr 42/2, som ligger innen området, har klaget over formannskapets vedtak i brev datert Det opplyses om at skogen drives i henhold til skogbruksplan av Utmarksområdene ble i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplanen kartlagt av Allskog. For noe av skogen (17 daa) er det anbefalt forsiktig skjøtsel. Grunneier mener at det ut fra de registreringer som er gjort av Allskog ikke finnes indikasjoner på andre deler av området innehar særskilte kvaliteter, og da spesielt ikke noe som skal kunne hindre ordinær skogsdrift. Plan- og bygningsloven (Pbl) åpner for at det kan nedlegges forbud mot tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet som er på gang i området. Grunneier mener at det er sentralt her om formålet med planene svekkes dersom et gitt tiltak gjennomføres. Han henviser til lovens kommentarutgave (eldre Pbl) hvor det heter: Formålet med et slikt forbud vil være å sikre at kommunen får tid til å revidere eksisterende planer eller utarbeide nye planer, uten at det i mellomtiden iverksettes tiltak i området som kan komme i konflikt med den arealbruken det legges opp til. Han uttrykker følgende: Med bakgrunn i at området langs Hallbekken/Nideng skal utredes med tanke på et mulig massedeponi/ny fylkesveg 704, må det være rimelig åpenbart at vanlig skogs- landbruksdrift ikke vil komme i konflikt med de eventuelle virkningene av planen. Han hevder således at kommunens vedtak går ut over det loven hjemler, og at formannskapet i realiteten har benyttet Pbl 13-1 som midlertidig fredningsbestemmelse. Dette tilligger Miljøverndepartementet i medhold av naturmangfoldloven. Se for øvrig klagen i vedlegg 1. Saksgang Formannskapet må vurdere om klagen skal tas til følge, og vedtaket endres. Dersom klagen ikke tas til følge, sendes klagen med sakens dokumenter til Fylkesmannen til avgjørelse. Vurdering Grunneier opplyser om at skogen som han eier, og som ligger i området hvor det er forbud mot midlertidige tiltak, drives etter skogbruksplan av Denne bygger på MISregistreringene (miljøregistreringer i skog) som er gjennomført av Allskog. Han mener at dette er tilstrekkelig. Bakgrunnen for at det ble vedtatt forbud mot tiltak var blant annet behovet for nærmere utredning og avklaring av naturverdiene i området, og at det tas hensyn til disse i planleggingen. MIS-registreringen er etter rådmannens oppfatning ikke tilstrekkelig i denne sammenheng. Det er i den senere tid gjennomført grundige naturtype- og viltregistreringer i Nidengområdet, dette i tillegg til eksisterende MIS-registreringer. Kartlegging er blant annet gjennomført i forbindelse med arbeidet med fylkesveg 704 og interkommunal plan for deponi. Funnene her Side 13 av 20

14 Sak 95/13 er ennå ikke gjort tilgjengelig, heller ikke for grunneiere i området. Kunnskap som kommer fram her vil være viktig for grunneierne ved videre hogst i Nidengområdet. Det er et krav om at det ved hogst skal tas hensyn til all tilgjengelig kunnskap om naturen som foreligger. Kommunen har mulighet til å fatte vedtak med grunnlag i plan- og bygningsloven som innebærer vern. Et område kan f.eks. gis formålet naturvern eller naturområde, Området kan gis bestemmelser om bruk av arealer, vilkår for bruk og forbud mot former for bruk. Det må derfor tilbakevises at kommunen går ut over det loven hjemler. Pbl Området Hallbekken/Nideng skal utredes med tanke på ny fylkesveg 704, deponi, men også med hensyn til bevaring av naturverdier i området. Ulike arealformål kan selvfølgelig benyttes i området. Finner en at Nideng/Hallbekken-område er et nasjonalt viktig naturområde, og kommunen har et ønske om at dette vernes, kan kommunen gjøre vedtak om dette med hjemmel i pbl. Rådmannen konkluderer med at argumentene som klager har lagt fram ikke medfører at vedtaket i sak 49/13 bør endres eller oppheves. Klagen fra grunneier av gnr 42/2, Idar Indset, på midlertidig forbud mot tiltak i Hallbekken/Nideng bør ikke tas til følge. Side 14 av 20

15 Sak 96/13 Ny idrettshall, Tanem - søknad om dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplaner Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 96/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra gjeldende kommuneplan og reguleringsplaner med bestemmelser. Dispensasjonen gjelder fradeling av tomt og utbygging av idrettshall. Vedtaket er knyttet til situasjonsplan datert , og omfatter dispensasjon fra følgende planer, med formål og bestemmelser: Kommuneplanens arealdel, vedtatt o o o Grønnstruktur, råstoffutvinning (oppfylling) Kap. 3.1, bestemmelse om plankrav: Innenfor områder for bebyggelse og anlegg, samt fradeling til slike formål, er arbeid eller tiltak ikke tillatt uten at området inngår i reguleringsplan Kap. 6, bestemmelse for hensynssone H800_25: Det skal utarbeides kommunedelplan/områdeplan, samordnet med kommunedelplan for Fv 704, før detaljregulering eller tillatelse til tiltak innenfor områder for framtidig bebyggelse og anlegg Reguleringsplan for Tanemsflata, stadfestet område for grustak Reguleringsplan for Tanem øvre, gnr 39/1, oppfyllingsområde, vedtatt friluftsområde og områder for vesentlig terrenginngrep (oppfylling som går over til jord- og skogbruksområde) Begrunnelse: Hallen knyttes nært til andre offentlige bygg i området, og medfører god utnytting av eksisterende anlegg Lokaliseringen er ikke til hinder for senere planlegging og utbygging av nye skolelokaler, og arealet er ikke aktuelt til andre utbyggingsformål Små konflikter med andre arealhensyn SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart Side 15 av 20

16 Sak 96/13 2. Situasjonsplan skisse, dat Planstatus 4. Uttalelser Saksopplysninger Bakgrunn Ny idrettshall er under planlegging på Tanem, i tilknytning til Tanem Oppvekstsenter. Forslag til plassering framgår av vedlagte oversiktskart og skisse for situasjonsplan. Tillatelse til tiltak forutsetter at det vedtas en ny reguleringsplan for området, eller at det gis dispensasjon fra vedtatte planer. Saken fremmes i dette tilfellet som søknad om dispensasjon, jf. plan- og bygningsloven 19-1 og Søknaden har vært på høring, og legges nå fram til politisk avgjørelse. Søknad om dispensasjon Prosjektet berører flere tidligere vedtatte planer. Det søkes om dispensasjon fra følgende planer, med formål og bestemmelser, jf. vedlagte kart som viser planstatus: Kommuneplanens arealdel, vedtatt o o o Grønnstruktur, råstoffutvinning (oppfylling) Kap. 3.1, bestemmelse om plankrav: Innenfor områder for bebyggelse og anlegg, samt fradeling til slike formål, er arbeid eller tiltak ikke tillatt uten at området inngår i reguleringsplan Kap. 6, bestemmelse for hensynssone H800_25: Det skal utarbeides kommunedelplan/områdeplan, samordnet med kommunedelplan for Fv 704, før detaljregulering eller tillatelse til tiltak innenfor områder for framtidig bebyggelse og anlegg Reguleringsplan for Tanemsflata, stadfestet område for grustak Reguleringsplan for Tanem øvre, gnr 39/1, oppfyllingsområde, vedtatt friluftsområde og områder for vesentlig terrenginngrep (oppfylling som går over til jord- og skogbruksområde) Prosjektet berører ellers område for offentlige bygninger i gjeldende reguleringsplan, og område for tjenesteyting i kommuneplanen. Området for tjenesteyting omfatter bl.a. det berørte friluftsområdet i reguleringsplanen for Tanem øvre, men er foreløpig ikke omregulert. Beskrivelse av prosjektet, andre saksopplysninger Det er i sist vedtatte handlingsprogram med økonomiplan og budsjett forutsatt prosjektering og bygging av ny idrettshall på Tanem i Det er avsatt en ramme på 14 mill. kr, utenom spillemidler. I forslag til kommunedelplan for idrett og friluftsliv, som er under behandling, er prosjektet prioritert som nr. 1. Idrettshallen planlegges bygd i området ved Tanem oppvekstsenter, som inneholder barneskole trinn, skolefritidsordning og barnehage. Klæbu kommune skal bygge, eie og drifte idrettshallen. Aktuell tomt ligger delvis på areal som kommunen tidligere har ervervet, delvis på areal der det er inngått avtale om kjøp/makeskifte med eier av gnr 39/1. Side 16 av 20

17 Sak 96/13 Formålet med prosjektet er økt hallkapasitet og treningsflate i kommunen, samt tilfredsstillende dekning av skolens behov for gymsal. Hallen er dessuten aktuell til større samlinger for skolen og barnehagen. Behovet for økt hallkapasitet har også sin bakgrunn i kommunens ganske sterke vekst i folketallet, og stor andel ung befolkning. Selve hallen planlegges med en flate på 25x45 m. Tilleggsareal for garderober, tekniske rom, lager m.m. vil utgjøre ca m 2 (eventuelt 70 m 2 av dette i plan 2). Inngangspartiet til hallen vil være vendt mot nord, dvs. mot skolens uteområde, og på omtrent samme høydenivå som dette. Adkomst til området vil være som før, fra Nybrottsvegen. Til daglig vil eksisterende parkeringsplasser bli benyttet (ca. 50 i alt). I tillegg vil det bli etablert HCparkering ved hallens inngang. Ved større arrangement forutsettes ekstra parkering i skolegården, og eventuelt på andre tilgjengelige areal i nærheten. Eksisterende turveg forutsettes ført fra skolegården forbi hallen. I forslaget til plassering er det lagt vekt på kort avstand til, og god kontakt med, eksisterende offentlige anlegg. Det er også lagt vekt på fundamenteringsmulighetene og at man skal unngå store fjellskjæringer. Tomta ligger delvis innenfor et tidligere grustak som nå er fylt opp med andre masser. Grunnen på tomta består delvis av fjell, delvis grus og muligens litt leire, samt fyllmasser. Hallen forutsettes bygd direkte på fjell og på pæler som føres ned til fjell. Grunnundersøkelser er utført, og resultatene av disse forventes å foreligge i nær framtid. Det er også gjennomført en miljøgeologisk undersøkelse av massene på tomta, for å innhente nødvendig dokumentasjon omkring eventuell forurensning. Tomta berører delvis areal som henger sammen med et oppfyllingsområde som forutsettes dyrka opp. Skråningen mot vest består av skog av middels bonitet. Gjennomgang av uttalelser Det foreligger uttalelser fra følgende: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev av Tanem oppvekstsenter, e-post av Nedenfor følger en oppsummering og rådmannens kommentar. Fylkesmannen Fylkesmannen viser til at bygging av idrettshall berører en rekke problemstillinger knyttet til trafikk, støy, mulig grunnforurensning, landskapsutforming og grønnstruktur. Dette bør ifølge uttalelsen belyses gjennom en reguleringsplanprosess, der tiltak for å ivareta disse forholdene sikres best gjennom reguleringsbestemmelser. Fylkesmannen konkluderer med å frarå at det gis dispensasjon og ber om at det utarbeides en reguleringsplan for tiltaket. Dessuten etterlyses en vurdering etter prinsippene i naturmangfoldloven I uttalelsen inngår også kommentar fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, som mener at det ideelt sett skulle ha vært utarbeidet en reguleringsplan. Ved behandling som dispensasjonssak bør det sørges for en utvidet varsling. Fylkeskommunen kan ikke se at tiltaket kommer i konflikt med de interesser de skal ivareta så lenge stien får en god passasje forbi hallen. Det er Side 17 av 20

18 Sak 96/13 ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området. Ellers framgår en påminnelse om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Kommentar Rådmannen kan være enig i at den beste løsningen i slike saker er å avklare aktuelle arealspørsmål i en reguleringsplan, men har i dette tilfellet prioritert en raskest mulig behandling gjennom en dispensasjonssak. De ulike hensyn i saken er gjennomgått på en grundig måte se vurderingene nedenfor, som i hovedsak også fulgte saken ved høringen. Med et meget begrenset økonomisk handlingsrom for tiltaket ville en reguleringsprosess, etter rådmannens mening, ikke ha medført andre løsninger og vurderinger. Vurdering etter prinsippene i naturmangfoldloven framgår nedenfor. Til fylkeskommunens anmodning om en utvidet varsling av dispensasjonssaken, skal nevnes at søknaden ble sendt til alle de parter som ville ha fått et reguleringsforslag på høring. Tanem oppvekstsenter Oppvekstsenteret har en bekymring omkring tilførsel i byggeperioden, og spør hvordan dette er tenkt. Det ønskes minst mulig reduksjon av skoleplassen. Kommentar Adkomst i byggeperioden, riggplass og andre forhold som berører bygge- og anleggsarbeidet vil bli avklart under det videre arbeidet med anbud og planer. Rådmannen vil bl.a. avklare muligheten for adkomst sørfra med aktuelle grunneiere, med sikte på at transport til og fra byggeplassen i hovedsak kan foregå utenom skoleplassen. Vurdering Kommunestyrets vedtak i tilknytning til handlingsprogram og økonomiplan/budsjett forutsetter rask gjennomføring og lave investeringskostnader. Dispensasjon fra gjeldende planer, og god utnytting av eksisterende anlegg, er en forutsetning for å kunne oppnå dette. Lokaliseringen legger opp til fortsatt samling av større offentlige bygg i området. Den er samtidig ikke til hinder for senere planlegging og utbygging av nye skolelokaler i nær tilknytning til skolegården. Tanem er et attraktivt bosted, og det må påregnes boligbygging som på sikt fører til behov for ytterligere utvidelse av oppvekstsenteret. Foreslått areal for hall er etter rådmannens oppfatning ikke aktuelt til andre utbyggingsformål, og det ligger i god avstand til framtidig trase for Fv 704 (ca. 100 m eller mer). Alternative lokaliseringer for idrettshallen har vært vurdert, men forutsetter kostbart grunnerverv og/eller større investeringer i infrastruktur. Det vil også kreve planmessige avklaringer som kan ta lang tid. Under arbeidet har det vært lansert en alternativ adkomst til den plasseringen som foreslås. Denne må i tilfelle legges sør for bebyggelsen, via Skillingsvegen eller Langmo. Dette vil imidlertid medføre betydelige tilleggskostnader, i størrelsesorden 10 mill. kr, og mest sannsynlig at prosjektet ikke kan gjennomføres. Prosjektet vil likevel ikke legge hindringer for planlegging og utbygging av en slik løsning. Side 18 av 20

19 Sak 96/13 Aktuelt areal berører ikke landbruks- eller naturverdier av vesentlig betydning. Tursti forbi anlegget må ivaretas. Konsekvenser med hensyn til støy og støv fra massetakene er viktige tema i tilknytning til arbeidet med kommunedelplan for området langs Vassfjellet. Hallen ligger i samme område som oppvekstsenteret, med de samme fordeler og ulemper som dette. Voll/buffer er under oppbygging, og virksomheten i tilknytning til massetakene vil i ganske nær framtid bli konsentrert sør for denne. Slike konsekvenser synes imidlertid lite relevant for idrettshallen, som er et anlegg for innendørs aktivitet. Idrettshallen vil ligge nært en skogbevokst fjellskråning, og terrenget vil bli senket til samme høydenivå som skolegården. Selv om bygget har store dimensjoner, vil det da bli moderat eksponert sett i forhold til landskapet rundt. Fjellskjæringene vil i dette tilfellet i stor grad bli skjult bak bygget og dermed bli lite eksponert. Bygget vil ellers utgjøre en del av en offentlig bygningsmasse. Denne har dimensjoner som skiller seg fra småhusene i nærheten. Hallen vil likevel ikke bli et nytt element inne i denne bebyggelsen. Byggets dimensjoner og store veggflater kan for øvrig dempes ved inndeling av fasadene og fargebruken. Bruk av tre, på lignende måte som for oppvekstsenteret ellers, vil være den beste løsningen. Det vil være transportmessig positivt med egen hall på Tanem. Den vil bli liggende i gangavstand til de fleste som bor i området, med i hovedsak trygge gangforbindelser. Det forventes ikke at hallen medfører særlig økt trafikk og parkeringsbehov på vanlig dagtid. Ved trening og f.eks. håndballkamper på kvelder og i helger antas at eksisterende parkeringsplasser dekker parkeringsbehovet. Det er lagt opp til at skolegården kan benyttes til ekstra parkering ved større arrangement. Naboskapet vil merke økt biltrafikk, og enkelte boliger ligger ganske nært vegen inn mot oppvekstsenteret. Dette er en samleveg med fortau (bredde ca. 5,5 m kjøreveg og 2,5 m fortau). En slik veg kan normalt belastes med trafikk tilsvarende minst boliger. I dag har ca. 85 boliger og oppvekstsenteret adkomst via dette vegnettet. Adkomst til hallen for større kjøretøy, bl.a. ved brannutrykning, må skje via skolegården. Dette medfører at fjellskjæringen ovenfor den nyeste delen av skolen må utvides. Dette er vist på vedlagte skisse. Hallen med tilhørende uteareal blir liggende høyere enn tillatt oppfylling mot øst, og avrenning over og fra tomta må tilpasses godkjente planer for fyllingsområdet. Vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak i saken, jf. 8 i naturmangfoldloven: Arealet ligger delvis innenfor og reduserer et grøntdrag som inngår i kommuneplanen Kommunen har ikke kunnskap om at området berøres av registrerte naturtyper av verdi, og heller ikke av truede eller sårbare rødlistearter registrering er nylig gjennomført i forbindelse med planlegging av Fv 704 Området er ikke registrert som viktig viltområde eller trekkveg for hjortevilt i nylig gjennomført viltkartlegging (2012) Side 19 av 20

20 Sak 96/13 I og med at naturmangfoldet i liten grad berøres av tiltaket, og det ikke kan påvises effekter på verdifull natur, anses det ikke nødvendig å foreta vurderinger etter de andre prinsippene i naturmangfoldloven Økonomiske og administrative konsekvenser Anbudsgrunnlag er under arbeid og vil foreligge i nær framtid. De økonomiske konsekvensene blir klarlagt med grunnlag i anbudene. Samlet vurdering, konklusjon Rådmannens konklusjon er at dispensasjon fra vedtatte planer er forsvarlig. Dette har sammenheng med de store fordeler en ny hall medfører for lokalsamfunnet, og at konsekvensene er akseptable og kan håndteres på en tilfredsstillende måte. Side 20 av 20

21 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: C56 &46 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/13-4 Klæbu Bygdemuseum - orientering om tilstanden til låven. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at låven på Klæbu bygdemuseum Teigen rives under forutsetning av at det i forkant er avtalt med Klæbu historielag hvordan gjennomføringen av rivingen skal foregå, og kostnadene er innenfor vedtatte økonomiske budsjettramme. Tilskuddet på ,- kroner som Klæbu historielag mottar for driften av bygdemuseet inngår i finansieringen av rivingen. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg Tilstandsrapport om låven fra Sverresborg Folkemuseum, datert Referat fra befaring på Klæbu bygdemuseum Teigen, datert Brev fra Klæbu historielag v/ Kåre Haugen datert 28.oktober 2013 Saksopplysninger Klæbu historielag, som har ansvaret for drift av Klæbu bygdemuseum Teigen, har tatt kontakt med Klæbu kommune for å drøfte hva som må gjøres med låven. Det er påvist omfattende råteskader på låven, og tilstanden betraktes til så alvorlig, at det er nødvendig å ta en avgjørelse på hva som videre må gjøres. Fagpersoner fra Sverresborg folkemuseum har gjennomgått bygget og registrerer at vestre del av nordveggen til fjøset er nådd en rimelig kritisk tilstand. Denne delen av fjøset synes også å være i meget dårlig forfatning på grunn av sterk og vedvarende fuktskade. Større moseforekomster på tømmeret forteller også klart om det. Her er råteskadene høyst sannsynlig langt fremskredet. Deler av bygget er også angrepet av sopp. I tillegg til ulike soppdannelser er det aktiv både mosevekst og lavdannelse på tømret. Av tiltak som skisseres i rapporten kan nevnes utskifting av skadete takrenner, utskifting av tømmer i den delen av fjøsveggene og alt soppskadet materiale må fjernes. I referatet etter befaring på bygdemuseet den , står det at spesielt vegg på høyre side av låvebrua er elendig med råte og sopp og taket er utett flere steder. Underlaget synker. Utskiftinger og forsterkninger i stort omfang må til. Tømmerknutene er i stor grad råtne og en må inn med flere strekkfisker for å sikre bygget.

22 Funksjonaliteten som museum og adgang til samlingene er heller ikke tilfredsstillende hverken på låven, eller i underetasjen i fjøset. Det foreligger nå to mulige tiltak: Renovere låven Rive låven. Vurdering Låven ble oppført på Teigen på 1970-tallet av Klæbu kommune da museet var under etablering. Den kommer opprinnelig fra Tiller. Det er ikke en ordinær låve, men en høylåve. Dette innebærer at den delt inn i høye båser i øverste etasje, og at det er svært lavt i første etasje. En av årsakene til at det har blitt så omfattende råteskader på bygget, er at den ikke ble gjenoppført med de nødvendige grunnpilarer. Klæbu historielag har fremmet forslag til Klæbu kommune om at låven blir revet. Forslaget begrunnes med følgende: Den er i dårlig forfatning, og det blir kostbart å renovere den. Den er svært upraktisk for bruk. Den kan ikke benyttes til aktivitet, utstilling, verksted eller hensiktsmessig oppbevaring. Den hører opprinnelig ikke hjemme i Klæbu, og anskaffelsen av låven har helt siden den kom vært omstridt i historielaget. Klæbu historielag fremmer at man er bedre tjent med å få erstattet låven med ett enklere, mindre og mer fleksibelt bygg. Det har ikke vært noen større diskusjon om hva dette bygget skulle innebære. Dette må tas som en egen drøfting. Rådmannens vurdering er knyttet opp mot enten å renovere bygget eller å rive det. Om det skal erstattes er ikke vurdert. Dette må gjøres i nært samarbeid med Klæbu historielag. Med bakgrunn i fagfolks egne observasjoner, rapport fra Sverresborg folkemuseum og innspill fra Klæbu historielag mener rådmannen at Klæbu kommune skal slutte seg til Klæbu historielags forslag om å rive låven. Det er viktig i denne diskusjonen å se for seg hvilken rolle man ønsker at museet skal ha i lokalsamfunnet. I dag gis det ingen overføring av ressurser til kommuner for drift av lokalmuseum. Dette innebærer at alt vedlikehold er eiers ansvar. Klæbu kommune har en samarbeidsavtale med Klæbu historielag som i praksis innebærer at vi har et museum som er i bruk. Det gjennomføres en arbeidsinnsats av Klæbu historielag på Teigen som Klæbu kommune ikke vil ha mulighet til å gjennomføre. Eier av et lokalt bygdemuseum må være realistisk på hva som er mulig å gjennomføre. I Klæbu er vi heldige som har etablert en ordning som gjør at vi kan skilte med et levende museum. Et museum som er i bruk og benyttes av kommunes innbyggere. Da er vi også nødt til å se på hvordan vi skal innrette oss, og hvilke grep som må foretas for å opprettholde dette og jobbe for å videreutvikle bruken. Det er da av og til nødvendig å foreta en avveiing mellom å bevare og det å være praktisk.

23 Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeidet med en evt. rivning skal gjennomføres av Klæbu historielag. Det er ikke klart hva dette vil innebære økonomisk. Klæbu historielag har sagt at de vil benytte de ,- kronen som de mottar for drift av museet, til formålet. Det er ikke lagt inn ekstra midler til riving av låven på Klæbu bygdemuseum for budsjettperioden Sett inn saksutredningen over denne linja

24 Dokict: (11,13-5) Prosessen om Favens framed pa Teigen KL Byggertuseuwe leersti Utne Fra: Kåre Haugen Sendt: 28. oktober :30 Til: Kjersti Utne Klæbu kommune v/ Kjersti Utne Historielaget har startet prosessen om låvens framtid på Teigen. Dersom det blir enighet om at den bør rives, så vil vi bistå videre med dette. Likeså når det gjelder planlegging og realisering av et nytt bygg som erstatter låven. Diskusjonen om et nybygg kan starte med en vanlig låve oppført i to etasjer av vanlig reisverk. Med hilsen Klæbu Historielag Kåre Haugen

25 KLÆBU BYGDEMUSEUM TEIGEN. VISUELL INSPEKSJON OG OVERELADISK REGISTRERING AV SKADER PÅ P.1 SVEGG MOT NORD. Det må understrekes at jeg ikke på forhånd var forespurt om å foreta noen slik tilstandsvurdering. Dette ble gjort på sparket etter anmodning fra representanter for bygdemuseet. Hensikten med besøket var utelukkende en befaring av steinkaia ved Teigen. Jeg vil først som sist understreke viktigheten med å bestemme råtesoppene på en eksakt måte. Dette vil være avgjørende for å treffe riktige avgjørelser i forhold til tiltak som må iverksettes. Det vil alltid være en viss fare for å overse, feiltolke eller også feilvurdere informasjon som hentes inn utelukkende ved visuell inspeksjon fra bakkenivå. Særlig, som her, hvor skadeområdet ligger et godt stykke over bakkenivå. Jeg vil likevel ut fra erfaringer kunne sannsynliggjøre at den vestre del av nordveggen til fjøset har nådd en rimelig kritisk tilstand, Bruk av kniv eller annet lignende stikkredskap vil være med på å avdekke omfanget av råteskadene. Denne delen av tømmeret i fjøset synes å være i meget dårlig forfatning på grunn av sterk og vedvarende fuktpåvirkning. Større moseforekomster på tømmeret forteller også klart om det. Her er råteskadene høyst sannsynlig langt framskredet. De områdene av en bygning som rammes av soppangrep er deler som utsettes for mye fuktighet. Den vestre del av nordveggen til fjøset synes å være utsatt for omfattende råteskader. Nevnte veggparti, vest for kjørebrua, utsettes stadig for store mengder fukt. I tillegg til ulike soppdannelser er det aktiv både mosevekst og lavdannelser på tømmeret. Mose på tømmeret medfører at fukten magasineres og gir derfor gode muligheter for fuktskader. Når underlaget for lavdannelser er tre, som her, øker det også faren for etablering av råtesopp. Årsaken til den unaturlig store fuktpåvirkninga av dette veggpartiet antas å være lekkasjer i forbindelse med takrenna av tre. Denne er delvis brakt ut av stilling på grunn av defekte knekter. Resultatet er at takvannet renner ned over tømmerveggen på innsida av takrenna. Det er synlig fuktskjolder på undersida av langveggens uttro (troet som utgjør takutstikket langs fjøsets langvegg mot nord). Det er også tilsvarende fuktskjolder på raftsperrene. Knektene, som bærer takrenna, er flere steder blitt deformerte. Dette har resultert skader både på langvegg og tverrvegg. Utnovene til tverrveggen vest for låvebrua er hardt angrepet av fuktskader, sopp og mose. Det forholdet at også hele hjørnet novutstikket og laftet, den konstruktive forbindelsen mellom lang- og tverrvegg - er så tydelig fuktskadet bidrar klart til at skaden må karakteriseres som særlig alvorlig. Sikker identifiserin av so å f sve en: TÅRESOPP; Denne soppen har et oransjefarget fruktlegeme rundt 1 5 mm stort. Karakteristisk sveller denne soppen opp i fuktig vær. I tørt vær vil den kunne være nesten usynlig. Tåresoppen er en aggressiv råtesopp og den overlever godt uttørring over mange år. Denne soppen resulterer brunråte og sprekkeklosser i trematerialene (dvs. vednedbryting). Tåresoppen vokser godt ved fuktverdier fra rundt 20 % til godt over 100 %. Optimal veksttemperatur er 23 C,_

26 Muli identi isert so å f sve en: HVIT TØMMERSOPP(En betegnelse på flere beslektede sopper); Disse soppene kan tidvis lett forveksles med ekte hussopp. Angrep av både hvite tømmersopper og av ekte hussopp har veldig lik råtestruktur og de danner det karakteristiske hvite overflatemycelet. Tømmersoppene forekommer der det er stor fuktighet, soppen krever % fuktighet og tem peraturer I intervallet C. Optima I veksttemperatur er 28 C. De hvite tømmersoppene overlever godt tørkeperioder. Resultatet er store sprekklosser i trematerialet. EKTE HUSSOPP; Dette er den mest fryktede skadesoppen i bygninger. Uttørking over flere år er uproblematisk for denne soppen. Soppen gir raskt brunråte og har meget stor utbredelsesevne og kan spre seg til også friskt trevirke. Ekte hussopp angriper trevirke med fuktighet mellom %. Ved temperaturer over 28 C stopper veksten opp. På fløsveggen mot nord vil dette trolig ikke være tilfelle i lengre perioder, da veggen er nordvendt. Optimal veksttemperatur er rundt 23 C. Ulike stadier av den ekte hussoppen framstår med forskjellig utseende. Et tidlig stadium (ung sopp) har hvit overflatemycel (jfr. Hvit tømmersopp). Etter hvert blir deler av (rnidtre deler) fruktlegemet mørkt okergult til brunlig. Dette er soppens sporer. Jeg holder det for mest sannsynlig at vi her har med ekte hussopp å gjøre, men kan selvsagt ikke være 100 % sikker ut fra den visuelle inspeksjonen fra bakkenivå. Skulle det vise seg å være ekte hussopp må det totale skadeomfanget kartlegges nøye. Denne soppen evner å frakte vann via sine mycelstrenger hele 10 m fra en fuktkilde. Strakstiltak. I forhold til utbredelse av sopp er det helt avgjørende å stoppe fukttilgangen. Takrennas knekter må derfor utbedres. De har en konstruktiv svakhet, som gjør at de deformeres. Anlegget for takrenna (horisonta I del) har løsnet fra vertika I del av knekten, som igjen er festet til tømmerveggen. Det er spikrene som har gitt slipp på det horisontale anlegget, slik at selve takrenna har forlatt sin opprinnelige posisjon. Dette kan muligens være et resultat av takras (snø). Takvannet renner uhindret ned over tømmerveggen der knektene er ødelagte. Nå vil det mest sannsynefig være behov for større utbedringer (utskifting av tømmer) i den delen av fjøsveggen, som stadig har vært utsatt for store fuktpåvirkninger. Alt soppskadet materiale må fjernes. I forhold til f. eks. ekte hussopp er det også nødvendig å fjerne tremateriat i en "sikkerhetssone" på i alle fall 1m utenfor skadestedet. For tåresoppen er tilsvarende "sikkerhetssone" på en 1/2 Sverresborg den Even Nystu, Sivilarkitekt MNAL og konservator NMF

27

28

29 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Tilbakemelding fra høring på forslag til revidering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar med hjemmel i plan og bugningsloven forslag til kommunedelplan for idrett og friluftsliv I forslagets punkt 3.3 om om analyse av kortsiktig og langsiktig behov for anlegg og aktivitet i Klæbu kommune, under klubbhus ved Sørborgen idrettspark, tas følgende setning ut: Lokalet er tenkt som garderober i 1. etg. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Høringsutkast til kommuneplan Anlegg for idrett og friluftsliv Kopi av høringsuttalelser fra: Klæbu idrettslag Sør-Trøndelag fylkeskommune, avdeling for regional utvikling kultur. Astrid Grendstad. Klæbu innebandyklubb. Saksopplysninger Klæbu formannskap vedtok i møte , med hjemmel i plan og bygningsloven 11-14, å legge ut forslag til kommunedelplan Anlegg og områder for idrett og friluftsliv, ut til offentlig ettersyn. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan og bygningsloven å legge fremlagte forslag til kommunedelplan Anlegg og områder for idrett og friluftsliv til offentlig ettersyn, og sender det til høring. Idrettshall Tanem flyttes til 1.prioritering på 4.2 Tiltak i perioden. Fristen for å komme med høringsuttalelser ble satt til 2.september Det har kommet inn fire høringsuttalelser. Disse er fra Klæbu idrettslag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, innbygger Astrid Grendstad og Klæbu innebandyklubb

30 Vurdering: Det er gjort en presentasjon av hvert høringsinnspill, og en vurdering av disse etter hver presentasjon. Klæbu IL Klæbu IL har i brev datert 30. august gitt oss flere kommentarer og spørsmål til planen, følgende spørsmål er relevant i forhold til uttalelsen: Pkt 3.3 Pkt 3.3 Pkt 4.2 Rehabilitering av toppdekke kunstgressbanen ved Sørborgen idrettsplass bør endres til 2015 Vurdering: Sørborgen kunstgress AS, som er eier av anlegget, har gitt tilbakemelding om at de planlegger rehabilitering av toppdekket i Klæbu IL har i sin skriftlige tilbakemelding gitt beskjed om at de ikke skal ha garderober i planlagt klubbhus. Vurdering: Endringene tas til etterretning og endres i analyse av kortsiktige og langsiktige behov for anlegg og aktiviteter side 23. Klæbu IL mener at Lysløype i Lauvåsen må komme som nr. 3 på prioritert liste. Vurdering: Rådmannen mener at det fortsatt skal stå som nr. 6. Dette begrunnes med at man bør se Klæbu golfsenter sine 4 søknader som en helhet da alle anleggene der henger sammen som ett idrettsanlegg. Sør-Trøndelag fylkeskommune, regional utvikling - kultur Sør Trønderlag fylkeskommune har utarbeidet nye mål for ønsket anleggsutvikling innen idrett og friluftsliv. Disse målene kan med fordel gjentas i kommunedelplanen - Anlegg for idrett og friluftsliv i Klæbu. Det er 3 gjeldene prinsipper som er forutsetning for all prioriteringer: 1. Mangfold: anlegg som stimulerer til et mangfold av aktiviteter og inkludering av nye brukergrupper prioriteres 2. Pressområder: anleggsutvikling i områder med stor befolkningsvekst og lav anleggsdekning prioriteres. 3. Høyt brukerpotensiale: anlegg med høyt brukerpotensiale og flerbruksmuligheter, spesielt for barn og unge og egenorganisert aktivitet, prioriteres. Vurdering: De nye mål og prinsipper innenfor idrett og friluftsliv som Sør-Trøndelag fylkeskommune påpeker, er det tatt hensyn til i planen. Astrid Grenstad I brev av 3. juli foreslås det at Klæbu kommune bygger 2 luftearealer for hunder arealstørrelse minst 5 dekar, inngjerdet med minst 1,2 meter høyt gjerde. Vurdering: Klæbu kommune har ingen planer om å bygge luftearealer for hunder i planperioden. Anlegget legges inn i uprioritert liste og tas vurderes tatt inn i neste revidering av planen. Klæbu innebandyklubb

31 Gir tilbakemelding om at planlagt idrettshall blir lagt til rette for innebandy med tanke på oppmerking og utstyr. Vurdering: Klæbu kommune planlegger å bygge en hall som merkes etter de krav som innebandy har, inklusiv utstyr som vant. Økonomiske og administrative konsekvenser Utbygging og drift av idrettsanlegg innebærer store økonomiske konsekvenser for kommunen. Finansieringen av hvert enkelt tiltak behandles separat. Tilbakemeldingene på høringsutkastet til kommunedelplan om anlegg for idrett og friluftsliv , innebærer at det er kun en endring i oppsettingen av klubbhus for Klæbu idrettslag som endres. Dette har ingen økonomiske og admonistrative konsekvenser for kommunen.... Sett inn saksutredningen over denne linja

32 Klæbu ~ en kommune i forkant Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Høring Formannskapets forslag 27/

33 INNHOLDSFORTEGNELSE Kap. INNHOLD SIDE Innholdsfortegnelse 1 Forord 2 Innledning og bakgrunn for planen 3 Planens innhold og planprosessen 4 1 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN MED STATUSOVERSIKT 1.1 Mål i forrige planperiode Gjennomførte tiltak i forrige planperiode Følgende tiltak ble ikke gjennomført i planperioden Tiltak som overføres til neste planperiode 5 2 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON KLÆBU KOMMUNE 2.1 Demografiske data. utviklingstrekk befolkningsutvikling Klæbu kommune Oversikt over antall klubber med medlemmer og idrettsutøvere som er registrert i Klæbu 6 kommune 2.3 Status for idrett og friluftsanlegg i Klæbu Kommune Status for drift og vedlikehold av anlegg for idrett friluftsliv i Klæbu Kommune Status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu Kommunale og andre tilskudd idrett Bakgrunn idrettslagene 13 3 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN Kommunens idrett og friluftspolitikk Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu idrettsråd Analyse av kortsiktig og langsiktig behov for anlegg og aktiviteter i Klæbu Kommune Fysisk aktivitet(fysak) 25 4 TILTAK I PLANPERIODEN Generelt Tiltak i planperioden Tabell1. 29 Utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv 4.4 Tabell Drift og vedlikehold av anlegg og områder for idrett og friluftsliv i Klæbu kommune 4.5 Prinsipper angående anleggsstøtte og drift av idrettsanlegg i Klæbu kommune: Ulike tilskuddsordninger til idrett og friluftsliv Tabell 3. Uprioriterte liste over langsiktig behov for anlegg. 35 VEDLEGG: Nr 1. Kart oversikt over anlegg i Klæbu kommune: 38 Nr 2. Handlingsplan Fysak 39 Nr 3. Overordnede føringer og planer 43 Nr 4. Definisjoner 46 Nr 5. Idrettspolitisk handlingsprogram utarbeidet av Idrettsrådet i Klæbu 48 Nr 6. Anleggsregisteret for Klæbu kommunen eksisterende og nedlagte anlegg 56 Side 1 av 58

34 Forord Kulturdepartementet har pålagt kommunene å utarbeide en kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Plan for områder og anlegg til idrett og friluftsliv i Klæbu kommune ble første gang vedtatt av kommunestyre i desember Planen har hatt en rullering hvert år. Planen skal revideres hvert fjerde år. Forrige plan er godkjent av kommunestyret i møte sak nr 40/11 og planen er rullert i 2012 og godkjent i kommunestyret den13 desember 2012 sak 96/12 Mål og prinsipper i kommunedelplanen for idrett og friluftsliv bør være et av grunnlagene i framtidige kommuneplanprosesser i kommunen. Revidering av handlingsprogrammet bør skje samtidig med revisjon av kommunens samlede handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett. Kommunedelplanens fireårige handlingsprogram for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv kan rulleres hvert år i samsvar med framdriften på de enkelte anlegg og eventuelt endrede forutsetninger som kan påvirke prioriteringene. Nye tiltak kan da tas inn. Hvert fjerde år revideres planen. Det reviderte handlingsprogrammet skal behandles av kommunestyret. Dette skal skje før kommunens behandling av årets søknader om spillemidler. Denne planen bygger videre på de prinsipper som er lagt til grunn i den forrige kommunedelplanen for områder for idrett og friluftsliv. Planen vil være grunnlag for fremtidig tildeling av spillemidler til idretts- og friluftsanlegg, bidra til å sikre drift /vedlikehold til anleggene og opprettholde/utvikle dagens aktivitetsnivå innen idrett og friluftsliv. Det ble sent ut varsel om oppstart av revidering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv 18/ med tilbakemelding på innspill til planen fra lag og organisasjoner idrettrådet i Klæbu og Trondheimsregionens Friluftsråd innen 21 mai. Orienteringen ble og publisert i lokalavisa Klæbuposten 24/ Formannskapet har i møte den. 27. juni sak 61/13. vedtatt å legge forslag til kommunedeleplan ut på høring Idrettsrådet har utarbeidet dokumentet: idrettspolitisk handlingsplan som omhandler idrettens rolle i forhold til Klæbu kommune. For Klæbu kommune vil planen være veiledende for prioriteringer ved anleggsutbygging, arealplanlegging, fordeling av midler og generell kulturpolitikk. Planen er nå revidert for perioden 2014 til Følgende arbeidsgruppe har revidert planen for perioden Thor Eivik Klæbu kommune - Tove Kummeneje Klæbu kommune - Kjersti Utne Klæbu kommune - Geir Magne Sund Klæbu kommune Side 2 av 58

35 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR PLANEN Planen er først og fremst ment som et redskap til bruk i kommunens daglige forvaltning av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Målet er å utarbeide et styringsdokument som skal sikre en helhetlig og behovsprøvd utbygging og tilrettelegging innen idretts- og friluftslivssektoren. I tillegg gir planen uttrykk for Klæbu kommunen og idrettens hovedsatsingsområder for arbeidet med idrett og friluftsliv. Planen har tiltenkt status som kommunedelplan. Alle kommuner har hvert år anledning til å søke stønad av spillemidler til tilrettelegging, oppføring og rehabilitering av anlegg og områder til idrett og friluftsliv. For å kunne motta slik stønad er det et statlig krav at prosjekter som det søkes tilskudd til, skal inngå i handlingsprogrammet til en vedtatt kommunedelplan for idrett og friluftsliv. En slik plan skal sikre en mest mulig målstyrt anleggsutbygging og sikre drift og vedlikehold. Alle tiltak det søkes spillemiddelstøtte til må stå i denne planens prioriterte handlingsprogram. Unntatt er søknad om anlegg som kommer inn under forenklet tilskuddsordning, her kan det søkes om midler hele året. Det kan søkes spillemiddeltilskudd både til idretts- og friluftsformål. Søknader på spillemiddeltilskudd og statlige friluftslivsmidler kanaliseres gjennom Klæbu kommune. Søknadsfrist for lag og organisasjoner i Klæbu er 15. oktober hvert år. PLANENS INNHOLD Denne planen er en samlet plan for idrett og friluftsliv i Klæbu kommune. Sammen med vedlagt temakart og idrettsrådets idrettspolitiske handlingsplan skal denne planen være et redskap i den kommunale forvaltningen, drift av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Samt synliggjøre og sikre midler til aktivitetstiltak hovedsakelig for barn og unge. Planen er i hovedsak delt i: 1. Resultatvurdering av forrige plan 2. Beskrivelse av nåsitiuasjonen Klæbu kommune 3. Handlingsprogram for perioden Tiltak i planperioden Resultatvurderingen av forrige plan viser en oversikt over gjennomførte tiltak i forrige planperiode, hvilke tiltak som ikke ble gjennomført og de som overføres til neste planperiode. Det viser og en status over anleggssituasjonen og drift og vedlikehold av de kommunale anlegg. I tillegg viser den en oversikt over status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu kommune. Beskrivelse av nåsitiuasjonen viser demografisk data, utviklingstrekk i befolkningen, en oversikt over idrettsutviklingen. Den gir en status for idrett og friluftsanlegg. Status for tilrettelagt fysisk aktivitet på ulike arenaer, tilskudd til idretten og en bakgrunn av idrettslagene i kommunen. Handlingsprogrammet viser de overordnede føringer og målsetting av Klæbu kommune sin målsetting for satsing på idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Den omhandler og kommunens målsetting for anleggsutbygging og sikring av areal til idrett/fysisk aktivitet og friluftsliv. Den viser de føringer Klæbu idrettsråd som er i deres idrettspolitiske handlingsprogram. Side 3 av 58

36 Den gir en behovsanalyse over kortsiktige og langsiktige ønsker og behov for anleggsutbygging og aktivitet i Klæbu kommune. Tiltak i planperioden viser et prioritert handlingsprogram og en beskrivelse av prosjektene for utbygging av anlegg til idrett og friluftsliv i perioden. Den gir en plan over organisering, drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg. Planen viser hvilke aktivitetstiltak som Klæbu kommune prioriterer og de ulike tilskuddsordningene til lag og foreninger. Tiltakene er prioritert i et 4-årig handlingsprogram og handlingsprogrammet rulleres hvert år. PLANPROSESSEN Oppstart og arbeidet med planen er gjort kjent i henhold til plan og bygningsloven. Det er kommet inn forslag og behov for ulike anlegg innenfor idrett. Side 4 av 58

37 1. RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN MED STATUSOVERSIKT 1.1 Mål i forrige planperiode Klæbu Kommune hadde 5 delmål i forrige planperiode: 1. Muligheter for et allsidig friluftsliv gjennom å ta vare på og legge til rette varierte friluftsområder 2. Tilgang til friluftsareal fra boligområder, skoler og barnehager 3. Rehabilitering og drift av eksisterende idretts- og friluftsanlegg prioriteres foran nybygging 4. Variert tilbud på idrettsanlegg og møteplasser 5. Stimulere til økt aktivitet innen idrett og friluftsliv 1.2 Følgende tiltak er gjennomført i forrige planperiode Aktivitets og friluftsområde, Håggåbekkdalen Ballbinge Sørborgen Ballbinge Tanem Kunstgressbane Sørborgen Idrettspark Golfbane, Ulsetsanden Sti Skjøla - Vassfjellet skisenter, klopping, drenering og merking Videreutvikle Hyttfossen Turkart, Nidelva Turkart Vassfjellet Turkart Brungmarka Turkart Nordmarka Sti Håggåbekkdalen Skøytebane Sørborgen Adresse og friluftskart Klæbu BMX og Skatebane Sørborgen Kunstgressbane 7er bane Sørborgen Rehabilitering lysløype Lauvåsen 1.3 Følgende tiltak ble ikke gjennomført i planperioden. Rehabilitering og opparbeidelse av golfanlegg Sti Tanem bru Svean, Nidelvpromenaden. Utredning, prosjektbeskrivelse og kostnadsoverslag, søkt om skjermsmidler Sti Sørborgen - Aunemarka Grøntplan utarbeides i Sentrum og på Tanem Uteområde Ny skole Rehabilitering av gymsal og garderober Kulturhuset 1.4 Tiltak som overføres til neste planperiode. Rehabilitering og opparbeidelse av golfanlegg Nytt Skyteanlegg Uteområde Ny skole sletten Rehabilitering kulturhuset Side 5 av 58

38 2. BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON KLÆBU KOMMUNE 2.1 Demografiske data, utviklingstrekk i befolkningen i Klæbu kommune. Nedenfor følger tall for befolkningsutviklingen i Klæbu for perioden Tallene er hentet fra en prognose som er utarbeidet for Trondheimsregionen, der veksten er fordelt mellom kommunene omtrent slik den har vært de siste åra. Prognosen går fram til 2040, og viser bl.a. fortsatt sterk vekst i regionen, men veksten går noe ned etter hvert. For Klæbus del betyr dette en gjennomsnittsvekst på 1,7 % pr. år i perioden , og 1 % pr år i hele perioden For de fleste aldersgrupper viser ikke prognosen store endringer i løpet av de nærmeste åra. Dette gjelder også antall barn og unge, Men det kan være grunn til å merke seg at veksten er svært avhengig av boligbyggingen, og hvilke prosjekt som blir igangsatt. Endringene kan være store og komme ganske raskt. Tabell for utvikling av folketallet Klæbu kommune (pr hvert enkelt år): År Folketall For de ulike aldersgrupper gir prognosen følgende tall for perioden (pr hvert enkelt år.): År Fødte i løpet av året Folkemengden 1-5 år per Folkemengden 6-12 år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden 80+ år per Folketall i alt Oversikt over antall Klubber med medlemmer og idrettsutøvere som er registrert i Klæbu kommune 2011 (Fra Norges idrettsforbund sitt medlemsregister(2011). Følgende aldersammensetningen medlemmer/aktive idrettsutøvere 2011: Tabell Aldergruppe medlemsfordeling idrettsaktiv 0-5 år år år år > Medlemmer idretten i Klæbu Forskjellen på data overmedlemsfordeling og idrettsaktive skyldes at organisasjonene registrerer de aktive medlemmene. Ved betaling av for eksempel støttemedlemmer, familiemedlemskap m.m registreres kun som medlemmer i laget. Side 6 av 58

39 Medlemmer fordelt på idrettslag i Klæbu Tabell Klubb Medlemmer Klæbu Bryteklubb 62 Klæbu IL 1331 Storm Sportsskyttere 66 Klæbu Løpeklubb 44 Vassfjellet Skiklubb 51 Klæbu Golfklubb 469 Bedriftsidrett- Klæbu kommune 380* Klæbu Taekwon-Do Klubb 43 Klæbu Hestesportsklubb 50 Tanem Innebandyklubb 71 Totalt *Bedriftsidrett Klæbu kommune med 380 medlemmer kom ikke frem i registrert til Norges idrettsforbund(niif) ved uthenting av data. Idrettslaget er medlem av Norges Idrettsforbund, derfor er det forskjell på tabell og Utvikling av antall medlemmer 2001 til Tabell År Medlemmer Over1/3 av Klæbus befolkning er registrert som medlem i et idrettslag i Klæbu kommune medlemmer er under 25 år dvs. at over halvparten av de registrerte medlemmene i lagene er under 25 år. Side 7 av 58

40 2.4 Status for idrett og friluftsanlegg i Klæbu kommune. I følge Kulturdepartementet(KUD) sitt anleggsregister er det er pr i dag registrert 43 ulike anleggssteder i Klæbu kommune med 70 ulike anleggsenheter. Det er registrert 15 planlagte anleggsenheter og 11 nedlagte anleggsenheter som er registrert. Et anleggssted er plasseringen av et eller flere anlegg på samme sted. For eksempel har Sørborgen idrettspark flere anlegg som 2 fotballbaner, friidrettsbane skateboard anlegg og ballbinge. Anleggstype forteller hvilken art anlegget er for eksempel golfbane, kart, idrettshall og lysløype. For mer detaljert oversikt se vedlegg nr 6 anleggsregisteret for Klæbu kommune. Antall anleggstyper i Klæbu Anleggstype Antall Ulike aktivitetsanlegg 11 Ulike aktivitetssaler 5 Bad og svømmeanlegg 1 Flerbrukshall 1 Fotballanlegg 4 Friidrettsanlegg 1 Friluftsanlegg* 4 Golfanlegg 1 Hestesportsanlegg 1 Idrettshus 6 Kart 19 Skianlegg 3 Skyteanlegg 2 Totalt i Klæbu 59 *Det finnes flere friluftsanlegg(stier, turløyper, m.m) som ikke er registrert. Registrering av dette arbeidet er igangsatt og en forventer at dette arbeidet er ferdig i løpet av Klæbu kommune er en vekstkommune med en høy andel av unge innbyggere ca 1/3 av befolkningen er under 19 år. Dagens anleggssituasjon i Klæbu gir liten vekst for nye og eksisterende idretter. Idrettshallen har en spilleflate håndball samt 2 små gymsaler. Hallkapasitet til håndball, badminton og innebandy er pr. i dag for liten i forhold til dagens aktivitet. Bryting og Taekwon- -do holder til i sal A i idrettshallen. I tillegg brukes også hallen til flere større kulturarrangementer. Fotball har 1 kunstgressbane 1 grusbane i full størrelse i tillegg til 2 spilleflater med kunstgress på 50 x 30 meter. Det finnes flere nærmiljøanlegg i kommunen, 2 ballbinger med kunstgress som er lokalisert ved begge barneskolene, 5 små spilleflater av grus rundt omkring i kommunen. Klæbu kommune har en svømmehall 12.5 x 6 meter, 3 gymsaler som brukes på kveldstid til fysisk aktivitet, både av idrettslag, privatpersoner, korps, m.m. Det er et privat treningsenter Klæbutrimmen som holder til i kulturhuset. Det er en lysløype i sentrum samt at det er oppkjørte løyper opp til Gjenvollhytta og Nordmarka der det er oppkjørte traseer vinterstid. Vassfjellet Skisenter. Med 6 skiheiser, 14 nedfarter i tillegg til terrengpark for snøbrett. Total fallhøyde 460m, kan tilby ett av Norges største bynære alpinanlegg. Her finnes lune, varierte bakker i alle vanskelighetsgrader både for alpint, telemark og snøbrett. Anlegget er privat eid. Side 8 av 58

41 Vi har Svean friluftspark opparbeidet med stier, gapahuker, raste og bålplasser. Det finns flere turstier til ulike turmål rundt i kommunen. Eksisterende skyteanlegget på Dalholt er planlagt flyttet pga utbygging i området. Det er pr i dag for liten hallkapasitet i kommune. Håndball, badminton sliter med å kunne tilby sine medlemmer treningstider og gjennomføre sine oppsatte kamper. I tillegg er det etablert 2 nye innebandyklubber som er avhengig av innendørs spilleflater for trening og konkurranser Det må snarlig lokaliserer en ny spilleflate for innendørsidrettene. pga liten kapasitet i eksisterende hall. Side 9 av 58

42 2.5 Status for drift og vedlikehold av anlegg for idrett og friluftsliv i Klæbu Kommune. Tiltak Oppkjøring av skiløyper, Nordmarka, Lauvåsen langs foten av Vassfjellet. Fra Tanem oppvekstsenter til Vassfjellet Skisenter Lysløype og skileikområde Lauvåsen Islegging av ballbaner/binger Islegging av ballbaner/binger Idrettshallen Sørborgen idrettspark Moodden og Svean friluftspark Sti Skjøla Vassfjellet skisenter (bør oppgraderes for oppkjøring av skiløype) Badeplass ved Bjørsjøen på Brøttem Gjenvollhytta, leie av parkering og grunn til skiløyper Tanemsbrua, Rasteplass Parkeringsplass på Brøttem Ansvarlig Klæbu IL med tilskudd fra Klæbu kommune Klæbu IL Lokale velforeninger /skoler Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune 2.6 Status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu. Fysisk aktivitet er bra for helsen, blant annet for forebygging av fedme, hjertekarsykdommer, muskel skjelett lidelser, psykiske lidelser og for å opprettholde et godt funksjonsnivå i størst mulig del av livet. Det anbefales at man bør ha minst 30 minutters daglig fysisk aktivitet på minst middels intensitetsnivå. I følge rapport fra helsedirektoratet så er det kun en femtedel av den voksne befolkningen i landet som oppfyller dette. Organisert fysisk aktivitet er bra for den fysiske helsen, så kan det også bidra til å øke samhold og fellesskap i et nærmiljø. Oversikt over ulike arena og fysiske aktiviteter i privat og offentlig regi i Klæbu. Klæbutrimmen: Har åpent store deler av døgnet og brukes fritt av medlemmer, åpent for alle fra 15 år og oppover. De har tradisjonelle treningssentertilbud. Vassfjellet Skisenter Lysløype Lysløype i Sjøbygda (velforeningen) Diverse ball løkker som eies og drives av velforeninger Fotballbaner/ løkker på Tanem, Moen, Hyttfossen, Haugamyra, Stormyra, Brøttem, Sørekkerveien, Finnmyra (2), Rydland Klæbu Golfbane Skytebane Fjeremsaunet Planlagt ny skytebane Ratbumyra Ulike turløyper i nærområdet Tanem Trim n (velforeningen) Turorienteringsposter Trimkasser plassert ute i naturen Side 10 av 58

43 Fysisk trening tilrettelagt for enkeltgrupper. Trening som er utover ordinær trening som tilbys gjennom kommunens idrettslag. Målgruppe Aktivitet Sted Arrangert av: For eldre Seniortrim Klæbu kulturhus Treningsstudio Klæbutrimmen. Eldretrim + 65 Nordalstunet Frivillighetssentralen Sittedans Frivillighetssentralen Seniordans Gamle Festsal på Klæbu Pensjonistforening Seminarplassen Pensjonistrim Klæbu kulturhus Egen gruppe Stavgang Oppmøte v/prix Egen gruppe Torsdagstreffen På treffstedet. Egen gruppe Seniortrim For beboere på Sykehjemmet sykehjemmet For barn Barnedans Klæbu kulturhus Klæbu Treningssenter Barn m/motoriske Klæbu kulturhus Kommunal fysioterapeut vansker Mor og barn (nybakte mødre) Klæbu kulturhus Treningsstudio Klæbutrimmen. Dans Sørborgen skole Kulturskolen Utviklingshemmede Trening Klæbu kulturhus Klæbu Idrettslag Friluftsgruppe Ute i marka Klæbu kommune Flyktninger Svømmeopplæring Klæbu kulturhus Klæbu kommune Revmatikere Bassengtrening Selli Reumatikerforeningen rehabiliterinssenter Med spesiell Bassengtrening Klæbu kulturhus Klæbu fysioterapi tilrettelegging Gruppertrening Klæbu fysioterapi Klæbu fysioterapi FYSAK Se eget handlingsprogram Side 11 av 58

44 2.7 Kommunale og andre tilskudd idrett. Kommunale tilskudd idrett. Gratis hall leie i kommunale gymsaler barn og unge opp til 19 år. Kulturmidler: Idrettslag søker og får tildelt kulturmidler til barn og unge år Kulturmidler sum til fordeling , , , , , ,- Lokale aktivitetsmidler: Utgangspunktet for tildelingen er antall aktive fordelt på aldersgruppen 6-12 år og år, hvorav 1/3 til den yngste og 2/3 til den eldste aldersgruppen.. Idrettsrådet fordeler tilskuddet i henhold til gjeldende retningslinjer og ut fra en helhetsvurdering på grunnlag av opplysninger fra lagene. LAM midler År Sum til fordeling Antall klubber I tillegg har enkelte organisasjonene lokale støttespillere/sponsorer. Side 12 av 58

45 2.8 Bakgrunn - idrettslagene i Klæbu. Klæbu Idrettslag. Klæbu il Hovedstyret jobber for å få et idrettslag som tilrettelegger tilbud til alle sine medlemmer på tvers av avdelingene. Dette for at vi kan ha mulighet til å nå frem med et tilbud for det store flertallet av kommunens innbyggere. Vi ønsker også å være en sentral aktør i å inkludere alle innflyttere til kommunen. Gjennom de tilbudene vi har i de ulike avdelingene, bør det være en kjempemulighet for å etablere et trygt og stort sosialt nettverk for barn, unge og voksne. Idrettslaget ønsker å være en viktig faktor og bidragsyter i bygdas kulturbygging. Hjemmeside: Klæbu il Fotball er den største idrettsaktiviteten for barn og ungdom. Vi har ca 480 spillere fra 6 år - senior. Det er god rekruttering fra begge kjønn. Vi har et rimelig idrettstilbud der det etterstrebes at alle får likt tilbud uavhengig av ressurstilgangen i foreldre- og trenergruppen. Arbeidet som gjøres i klubben skal være med og utvikle en positiv klubbkultur, der det er sosialt og sportslig utviklende for enkeltspillere og lag. Gjennom klubbhåndboka ønsker vi at tilbudet spillerne får er tydelig og forutsigbart. Vi jobber nå for å få en sportsplan som skal være med å bidra til at spillerne skal få et enda bedre sportslig opplegg men enda bedre utviklingsmuligheter. I tillegg ønsker vi å jobbe for å ha fasiliteter og tilgjengelig tid til fotballaktiviteter på linje med de beste klubbene i Trøndelag. Hjemmeside: Klæbu il Håndball har ca 380 spillere fra 6-50 år. Rekruttering skjer gjennom Idrettsskolen og noen få ved tilflytting til bygda. Vi har 10 lag som er med i seriesystemet denne sesongen. Fast felles reisecup til Kristiansund hvert år. Utover dette har vi lag som deltar i utenlandscuper og Larvik cup. Lagene holder jevnt over forholdsvis høyt sportslig nivå. Vi har også ett godt kvalifisert trenerteam. Håndball arrangerer årlig Andeløp i Svean og Grendacup som sosiale sammenkomster. Hjemmeside: Klæbu il, orienteringsavdelinga s visjon: - Trim for alle med Klæbu -marka som arena. Jobber for å ha et bredt tilbud til alle, for alle aldersgrupper og ferdighetsnivå. Arena for aktiviteter skal være i skog og mark som vi er heldig å ha rikelig av rundt oss. Orienteringsavdelingen har gode o-terreng på alle kanter: Vassfjellmarka, Vassfjellet, Brungmarka, Nordmarka, m.m. Til sammen finnes omlag 10 o-kart over områder i Klæbu Kommune. Er den minste avdelinga i Klæbu IL, men mener at de har det bredeste tilbudet. Aktiviteter: ukentlige treningsløp i sommerhalvåret (for alle ferdighetsnivå) idrettsskole for klassetrinnene 1. til 4. klasse på forsesongen arrangør av diverse løp på regionalt nivå skolesprinten, medarrangør familedag, Finn fram- dagen lavterskelaktiviteter: - tur- orientering - 5 på topp - årlig sykkeltur - månedens post Hjemmeside: Side 13 av 58

46 Klæbu il langrenn har aktivitetstilbud til både bredde- og toppidretten. Klubben gir et tilbud til barn i alderen 6-10 år gjennom idrettskolen. I høstsesongen foregår treningene innendørs med vekt på lekbetont allsidig aktivitet. I vintersesongen er det skitrening ute i lysløypa og skileikområdet. Barn i alderen 11 år og eldre har et variert tilbud med treninger både innendørs og utendørs. Fra oktober arrangeres innetrening med fokus på basisøvelser innen styrke og spenst med påfølgende lek i bassenget. Treningene utendørs foregår i lysløypa på tirsdager og torsdager. En dag i uka serveres det kveldsmat etter treningen, dette ser vi er et viktig sosialt tiltak. I junior og senior gruppa har vi flere løpere på både nasjonalt og internasjonal nivå. Flere av de eldste utøverne deltar som trener for de yngste. Langrennsavdelingen arrangerer en familiesamling i løpet av høsten. I tillegg har vi samling for utøverne på Gjenvollhytta samt at flere drar til Sverige på snøsamling. Avdelingen arrangerer ulike lokale skirenn gjennom vinteren. Det er spesielt stor deltakelse blant de yngste på poengrennene. Vi tilbyr smørekurs og smørehjelp på våre arrangement. Klæbu langrenn legger vekt på å skape et miljø som bidrar til at flest mulig barn og voksne motiveres til bevegelsesglede. Lek og allsidig aktivitet er viktige stikkord. Utøverne får en innføring i grunnleggende skiteknikk og får tilpasset oppgaver utifra sine ferdigheter. Høsten 2010 har lysløypa gjennomgått en nødvendig rehabilitering. I tillegg holder avdelingen på å ferdigstille arbeidet med Skibua, et klubbhus som er veldig viktig for det sosiale miljøet. Hjemmeside: Klæbu il Badminton er pr. okt en gjeng på ca 30 spillere i alderen år. Ca 15 av disse er aktive spillere, dvs at de deltar på turneringer rundt om i Norges land og i turneringer i andre land. Vår aktivitetsplan og mer info om blant annet treningstider, turneringer og treningslokaler finner du på vår Hjemmeside eller siden til Norges Badmintonforbund. Hjemmeside: Klæbu il Gjenvollhytta er en markahytte som eies av Klæbu I.L. og drives av et eget hyttestyre. Hytta ligger i Nordmarka og brukes som skihytte fra nyttår til påske og leies ellers ut til forskjellige typer arrangementer. Det arbeides med planer om å utvide virksomheten til også å omfatte sommeråpning, kombinert med oppmerking av turstier gjennom Nordmarka fra Klæbu sentrum. Det er ellers bilvei helt frem til hytta (bomvei, kun kortbetaling). Området hytta ligger i er et glimrende snøsikkert skiterreng hvor snøen kommer tidlig. Det kjøres opp to sløyfer med løyper nord og vest for hytta. Løypenettet er til sammen ca. 30 kilometer, og har forbindelse med P-plassen Saksvikvollen i Trondheim kommune. Det er dessuten planer om å få til en gjennomgående forbindelse mellom Stavsjøen i Malvik og Gjenvollhytta. "Dagens Løype" (som Trondhjems Skiklub årlig arrangerer i markaområdene omkring byen) har de senere årene vært lagt til Nordmarka gjennom hele påsken. hjemmeside: Klæbu Bryteklubb. Se hjemmeside: Klæbu Løpeklubb. Klæbu Løpeklubb har ca.40 aktive medlemmer som deltar i mosjons- og gateløp. Vi arrangerer mosjonskarusell og et løp på våren og sommeren. Stiller med flere lag i St Olavsloppet. Trener innebandy på Tanem Skole vinterstid, hvor det er åpent for alle og delta. Side 14 av 58

47 Klæbu Golfklubb. Klæbu GK har siden starten i 2006 hatt en jevn tilgang av medlemmer som trives i klubben. Klubben har nå ca. 469 medlemmer i klubben. Klæbu Golfklubb har ikke drevet i så mange år, men har klart og etablere det vi kaller torsdagsgolfen som er en fast dag i uka der vi hjelper nybegynnere slik at de også får hjelp etter at de har mottatt golfkortet. Dette ser vi på som viktig slik at vi kan begrense frafrafallet. I tillegg hare vi nå en aktiv juniorgruppe som har trening hver uke nesten hele året. Disse tiltakene har vært positive for klubben og drives i hovedsak av vår PRO. Klubben prøver å lage en trivelig atmosfære rundt sekskanthuset og på banen. Alle skal føle seg velkomne og vi prøver å leve opp til slagordet: Golf en idrett for alle. Vi prøver også på og få med flest mulig av de som bor i Klæbu som medlemmer, og de siste 2 årene har de første 50 som har adresse Klæbu fått gratis veien til golf kurs. Dette tilbudet fortsetter vi med. Golfklubben har ikke anlegg, men leier dette av Klæbu Golfsenter AS. Det er en 9 hulls golfbane på Ulsetsanden med treningsfasiliteter utenom selve banen. Vi disponerer klubbhus hvor vi holder kurs etc. Det er beregnet en utbygging av banen i perioden på ca kr 2,5 mill. Dette vil gå på at vi bygger om alle greener i kunstgress. Og ny redskapsbu Hjemmeside: Storm Sportsskyttere. Har tilholdssted og egen innendørsbane for kaliber 22 på Sørborgen skole i Klæbu. Vi har treningskvelder hver tirsdag i mnd, kl 1900 og utover. Her har vi sosialt treff og et meget godt miljø for våre medlemmer. For nye medlemmer arrangerer vi sikkerhetskurs og opplæring for håndtering av håndvåpen som pistol og revolver. Vi arrangerer lokale klubbmesterskap for våre medlemmer. Vi har også medlemmer som deltar på nasjonale og internasjonale mesterskap i forskjellige disipliner. Utebane. Det er inngått et samarbeidsavtale med Melhus pistolklubb om bruk av deres utebane på Kvål for skyting med grov og fin kaliber. Her er det forskjellige disipliner som feltskyting, baneskyting på forskjellige distanser og skyting på bevegelige mål. Vi ønsker alle som er interessert i å bli medlem velkommen. Klæbu kommune Bedriftsidrett. Klæbu kommune- Bedriftsidrett er et idrettslag for de ansatte i Klæbu kommune. Vi har med to lag i bedriftsserien i volleyball samt at de deltar på ulike større arrangementer. Idrettslaget driver med ulike mosjonskampanjer for de ansatte gjennom hele året. Vassfjellet Skiklubb. Vassfjellet skiklubb holder til i Vassfjellet alpinsenter og vi koser oss med skileik i bakken. Klubben fokuserer på freestyle og generell ski- ferdighet med særlig vekt på twintip. Ved skibakken har vi vår egen klubbhytte. Faste oppmøtetider. Hjemmeside: Side 15 av 58

48 Klæbu Taekwon- Do Klubb. Klubbens aktivitetsnivå er i dag for voksne og barn totalt på 4 timer pr. uke. Hovedaktiviteten er lagt til gymsalen i Kulturhuset på onsdager, et barnepartiet (6-11 år) og et voksenpartiet (alle over 12 år) Vi benytter gymsalen på Tanem/Sal A klæbuhallen og kulturhuset på Tiltar medlemsmassen mye vil det være behov for mer plass, men pr. i dag har vi lokaler store nok. Klubbens behov for et innendørs aktivitetslokale vil uansett være konstant om vi vokser eller ikke. Hjemmeside: Klæbu Hestesportsklubb. Stiftet 7 mars 2010 og er tilsluttet Norges Rytterforbund som igjen er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Totalt er vi 45 medlemmer med stort og smått. Vi vil at rytterne våre skal ha mest mulig kunnskap om hest generelt - ikke bare ridning, og vil derfor sette opp teori-/kurskvelder for våre medlemmer. Å ha det gøy med hest er også viktig og det vil bli dager/kvelder der vi har fokus på det. Vi prøver å få til treninger med instruktør slik at våre ryttere kan få komme seg videre med ridningen sin og for de som starter i stevner. Hjemmeside: Tanem Innebandyklubb. Tanem Innebandyklubb ble stiftet høsten 2010, og har ca.26 aktive spillere. Vi trener to ganger i uken i gymsalen på Tanem skole/klæbuhallen, og spiller 6 turneringer i løpet av vinterhalvåret i regi av Norges Bandyforbund. Klæbu Innebandyklubb Klæbu IBK ble stiftet , av da om lag 15 ivrige innebandysjeler. I løpet av de første 16 månedene klubben har vært i drift, har antallet aktive økt til ca. 45. Disse fordeler seg på et dame- og et herrelag som til høsten skal delta i aktivseriene til Midt-Norge Bandyregion. Klubben har pr. i dag i overkant av 100 medlemmer. Høsten 2013 starter klubben opp idrettsskoleaktivitet i samarbeid med Klæbu idrettsslag. De har fra høsten 2013 et tilbud til barn født mellom 2003 og 2007, pluss et senior dame- og herrelag. Utfordringene våre er vel de samme som de andre hallidrettene har, nemlig tilgang til halltid. For at både vi, og de andre hallidrettene skal kunne fortsette og rekruttere og vokse, er vi helt avhengige av at det kommer opp en ny hall i kommunen. Slik situasjonen er nå, blir det for stor kamp om den tiden som er tilgjengelig, og det fører til unødvendig mye fokus på dette og krangling om hvem som skal få trene når osv. Kontaktinfo for Klæbu IBK er: Leder, Egil Tanemsmo: leder@kibk.no, telefon Epost styret:styret@kibk.no Idrettsskole, Paal Christian Bjønnes:idrettsskole@kibk.no, telefon Sportslig leder, Martin Denstedt: sportsligleder@kibk.no, telefon Side 16 av 58

49 3. HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN Kommunens idrett og friluftspolitikk. Sammenheng med andre kommunale planer i perioden Kommuneplan Handlingsplan Kommuneplanen Den nye kommuneplan, med samfunnsdel og arealdel. Følgende er relevant for denne planen: Samfunnsdelen VISJON: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: 1. En selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 2. En aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 3. En grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 4. En kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 5. En god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 6. En kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte. Under de ulike hovedmålene er det lagt følgende føringer: 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunes friluftområder. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier. 3.1 Grønn og landlig bo -kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn. Nærhet til tilrettelagte friluftsområder. 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser. Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal. 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Side 17 av 58

50 5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner. 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom. Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan. En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand. God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming. 6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling. Arealdelen bestemmelser og retningslinjer. 2. Generelle retningslinjer Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum. Kultur, handel og servicenæringer lokaliseres til sentrum. Arealkrevende næring lokaliseres langs Fv 704. Hensynet til bomiljø skal veie tungt ved utvikling av virksomhet og aktivitet. Barn og unges interesser skal ivaretas i planer og planprosesser, jf. Rikspolitiske retningslinjer. Bl.a. legges Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalte plankrav til lekearealer til grunn i planleggingen. I plan- og byggesaker skal det redegjøres for hvordan universell utforming er ivaretatt. Allmennhetens tilgang til friluftsområder skal sikres, og det skal legges til rette for attraktive turområder. 3.2 Boligområder retningslinjer for fortetting. Leke- og grøntareal i området må følge Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesse i planleggingen. 3.5 Offentlig/privat tjenesteyting. Retningslinjer for lokalisering av offentlige bygg og anlegg. Skoler lokaliseres ut fra hvor elevene bor. Ny barneskole bygges i sentrum (Sletten), jf. vedtatt reguleringsplan. Flerbruksanlegg bør ligge i tilknytning til skole, parkering, transportmuligheter m.m., og bør dekke flere funksjoner enn kun idrettsaktivitet. Behov, prinsipper og konkret lokalisering av idrettshall vurderes og avklares snarest mulig. Offentlige bygg bør være tilgjengelig hele døgnet. Side 18 av 58

51 3.9 Idrettsanlegg. Retningslinjer: Golfbane Eventuell utvidelse av golfbanen på eiendommen Ulsetsanden må skje på samme side av Fv 885. Anlegg for motorsport Konsekvensene av slike anlegg har et omfang som gjør det nødvendig å se disse i en regional sammenheng. Siden det nå arbeides med et større anlegg i Skaun, anses behovet i Klæbu til ikke å være stort. Eventuelt små anlegg og midlertidige aktiviteter bør i tilfelle vurderes gjennom dispensasjon m-beltet langs vassdrag. Bestemmelser for områder langs vassdrag, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 5, og nr. 5: 1. For områder langs Nidelva, og på sørsida av Selbusjøen, er det ikke tillatt å fradele eller oppføre spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse nærmere enn 100 m fra strandlinja målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. 2. For områder langs Selbusjøens nordside er det ikke tillatt å fradele eller oppføre spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse nærmere enn 40 m fra strandlinja målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. Arealdelen planbeskrivelse. Fra planbeskrivelsen, kap som omhandler vern av areal og restriksjoner, skal følgende trekkes fram: For utmarksområdenes del er følgende prioriteringer lagt til grunn for aktivitets- og bruksnivå, og grad av vern: 1. Vassfjellet høyt nivå sommer/vinter, mange aktiviteter, utbygging 2. Nord for Selbusjøen/Nordmarka moderat ski, familietur, noen hytter, kolonihage osv. 3. Nidelva moderat turer, fiske, opplevelse streng holdning til utbygging 4. Sør for Selbusjøen/Brungmarka begrenset "urørt villmarksområde". På denne bakgrunn prioriteres utvikling av aktivitet og bebyggelse i tilknytning til Vassfjellet skisenter, herunder utvikling av et begrenset botilbud. Handlingsplan Handlingsplan inneholder først og fremst følgende nye føringer og tiltak av betydning for kommunedelplanen: Ny idrettshall på Tanem i 2013 Rehabilitering av Kulturhuset gjennomføres i 2014 Bygging av nye Sletten skole startes i 2016 Side 19 av 58

52 3.2 IDRETTSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM KLÆBU IDRETTSRÅD. Planen omhandler forholdet mellom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités organiserte idrett i Klæbu og Klæbu kommune. Planens formål er å drøfte betingelser for en bredere og kvalitetsmessig bedre idrett i Klæbu. Planen peker på to viktige formål: Idrett som en sosial arena Idrett som helseforebyggende arena Gjennom parolen Idrett for alle og den enkelte ønsker idretten å ivareta barne- og ungdomskullene trinn for trinn, slik at flest mulig trives i idretten og ønsker å fortsette med fysisk aktivitet også inn i det voksne liv. I dette arbeidet er frivilligheten som ressurs viktig. Det kreves gode og kunnskapsrike trenere og ledere. Kommunens (Det offentliges) bidrag på anleggssiden er en annen viktig faktor i dette arbeidet. Se vedlegg: nr 5. Idrettspolitisplan utarbeidet av Idrettsrådet i Klæbu. Side 20 av 58

53 3.3 ANALYSE AV KORTSIKTIG OG LANGSIKTIG BEHOV FOR ANLEGG OG AKTIVITETER I KLÆBU KOMMUNE. Generelt. Klæbu kommunes behov som organisasjon ligger i forhold til den aktiviteten som er ligger innefor de tjenestene kommunen ytet. Gode uteområder tilrettelagt for aktivitet nært barnehager og skoler. Turstier med universell utforming for brukere med funksjonshemming. Arenaer for fysisk aktivitet i skolen. Befolkning og medlemsutvikling. Klæbu kommune har de siste 20 år hatt en sterk øking i antall innbyggere, denne utviklingen forventes også i årene fremover. I takt med dette økes også behovet for områder tilrettelagt for fysisk aktivitet. Gjelland Trøåsen vil være et vekstområde som det må settes av arealer til idrett og friluftslivsaktiviteter. Lag og organisasjoner har siden 2001 og fram til 2010 hatt en økning på totalt 1861 medlemmer, en dobling av idrettens medlemsmasse. For 2011 viser det en nedgang på ca 500 registrerte medlemmer. Det kan være flere ulike årsaker til dette. Vi ser at aldergruppen fra 26 år og oppover har en nedgang på 330 medlemmer mens det fortsatt er en økning spesielt i aldersgruppen 6-12 år på 230 personer. Dette viser at trykket på anleggene er enda større og det blir viktigere å ha en anleggsvekst i vår kommune. Anleggsutviklingen har i denne perioden ikke hatt samme utvikling. Lag og organisasjoner har gitt tilbakemelding om at det er behov for å utvide anleggskapasitetene både med hensyn til idrettens behov, øking av innbyggerantall og idrettens medlemsutvikling. Vurdering av kortsiktige behov for anlegg i planperioden: Idrettshall Tanem. Klæbu kommune planlegges å bygge ny idrettshall på Tanem i 2014 Totale kostnader for anlegget er 22 millioner Hallen vil ha en spilleflate på meter Eksisterende idrettshall i Klæbu har for liten kapasitet i forhold til behovet for våre innbyggere, den brukes både til idretts og andre kulturformål. Eksisterende idretter som har behov for en stor aktivitetsflate som håndball, badminton, innebandy har store utfordringer med å få avviklet sine treninger og kamper for sine medlemmer. Med generell økning i den aktive medlemsmassen til idretten er det et behov for en ny hall i Klæbu kommune. Skolen på Tanem har en liten gymsal til bruk i undervisning og tilbakemeldingene fra skolen er at gymsalen er for liten til skolens størrelse og behov. Gymsalen brukes av lag og organisasjoner på kveldstid og i helgene Ny idrettshall på Tanem må prioriteres i denne planperioden. Side 21 av 58

54 Klæbu Golfsenter Klæbu Golfsenter er i ferd å etablere et golfsenter på eksisterende golfanlegg. Anlegget var bygd på dugnad i 2002 som et treningsfelt og i et 9 hulls anlegg i 2005 av Klæbu Golfsenter i samarbeid med Klæbu Golfklubb. Anlegget var i en slik forfatning at det krever en markant oppgradering og rehabilitering for en videre drift av golfbanen. Ved etablering av kunstgress vil en forlenge golfsesongen betraktelig med en stabil kvalitet på banen, lavere driftskostnader sammenlignet med dagens vedlikehold som igjen vil styrke økonomien for anlegget. Totale kostnader er på kr anleggstart våren Følgende anlegg skal bygges i planperioden: 1. 9 hulls Golfbane Rehabilitering/opprettelse 2. Kunstgress greener 3. Lager/idretthus 4. Driving range. Det er sent inn søknad om spillemidler i 2013, ikke tildelt spillemidler i De fornyer søknaden i Søknad på spillemidler til departementet gir ingen garanti for spillemidler det første året. Tilbakemeldingen fra fylkeskommunen er at en må beregne ca 3-4 år før en kan påregne spillemidler. Rehabilitering av kunstgressbane på Sørborgen idrettspark Sørborgen kunstgressbane AS planlegger å rehabilitere eksisterende kunstgressdekke. Banen har en høy brukerfrekvens gjennom hele året og kunstgresset er i en slik forfatning at det vurderes å skiftes dette ut. Det planlegges å vurdere rehabilitering av anleggets toppdekke i Rehabiliteringen bør prioriteres i planperioden. Skiidrett. Skiidretten anleggsbehov må ses i sammenheng med at det er behov for opprusting og rehabilitering av gamle anlegg. Lauvåsen er og brukt mye av lokalbefolkningen på vinter og sommer. Skolene bruker området gjennom hele året Lysløypa i Lauvåsen er et viktig idrettsanlegg i nærmiljøet og er i tråd med de statlige føringer for anleggspolitikk om at anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Lysløypa i Lauvåsen ble delvis utbedret og utbygd i 2010 og Klæbu IL i samarbeid med Klæbu kommune jobber med å forlenge leieavtale med grunneier. Når dette er på plass søkes det om spillemidler på lysløypa i 2014 Dette bør prioriteres i planperioden Skyteanlegg Ratbumyra. Eksisterende skytebane på Dalholt må nedlegges p.g.a. utbygging av boligområdet Gjellan/Trøåsen. Det er behov for å etablere et nytt anlegg snarest mulig. Gjeldende kommuneplan og vedtatt reguleringsplan forutsetter at det skal bygges et felles baneanlegg på Ratbumyra. Dette skal dekke de tre lokale skytterorganisasjonenes behov, og omfatter 100 m og 200 m geværbaner, elgbane, leirduebane, jaktsti, samt pistol og miniatyrbaner. Fylkesmannen har godkjent ekspropriasjon av areal til skytebane ved Ratbumyra. SPK Storm, Klæbu skytterlag og Klæbu Jeger og Fisk jobber nå med planlegging av anlegget. Totale kostnader for anlegget er 22 millioner Det planlegges byggestart i 2015 Anlegget bør prioriteres i denne perioden. Side 22 av 58

55 Kulturhuset - rehabilitering I følge handlingsplan planlegges det rehabilitering av kulturhuset i Rehabiliteringen vil også være nødvendig i forbindelse med byggingen av ny skole. Klubbhus ved Sørborgen idrettspark Klæbu IL Klæbu IL har et sterkt ønske om eget klubbhus, de vurder å bygge dette ved Sørborgen kunstgressbane/idrettshallen. Idrettslaget har ikke eget klubbhus, de låner pr i dag et av rommene i Klæbuhallen til møter. Idrettslaget har behov for et eget sted og være der de kan tilby sine egne medlemmer og tilreisende gjester garderober med sanitæranlegg i nærheten av kunstgressbanen. Alle tilreisende lag må bruke Klæbuhallen sine garderober i forbindelse med kamper på fotballbanen. Lokalet er tenkt som garderober i 1 etg. Og klubbhus i 2 etg. For møter og sosialt samvær for sine medlemmer. De har signalisert at de vil prosjektere og bygge klubbhuset så fort som mulig. Kostnader og størrelse er enda ikke på plass. Anlegget bør prioriteres på slutten av denne planperioden. Friluftsliv. Vedlikehold av opparbeidet og merket stinett har tidligere vært utført av Klæbu Industrier. Flere av disse er ikke lenger en del av driftsavtalen som Klæbu kommune har med dem, men er en tjeneste som må kjøpes utenom. Med bakgrunn i det, må det i forbindelse med opparbeiding av nye stier også avsettes ressurser til vedlikehold. Omgivelsene i Klæbu ligger godt til rette for at innbyggerne skal kunne utøve et aktivt tur og friluftsliv i sitt nærområde. De fleste boligfelt ligger tett opp mot grønne friområder og er lett tilgjengelig både sommer og vinter. Ettersom befolkning i kommunen øker vil også behovet for tilrettelagte turområder øke. Det vil også være nødvendig å tilrettelegge turveier med universell utforming, særlig i sentrumsområdet. Klæbu kommune har igangsatt arbeid med verdisetting av ulike friluftsområder i kommunen arbeidet forventes og bli ferdig i løpet av Oppstart av arbeidet med kartlegging og merking av stier/turområder bør være et prioritert arbeid fremover. Kostnader ved kartlegging og merking av stiene og turområdene er enda ikke klarlagt. Tiltak rettet mot tilrettelegging for friluftsliv/fysisk aktivitet i planperioden: Prosjekt Opplæring friluftsliv i barnehager /skoler i samarbeid med friluftsrådet Familie-friluftsdag Vedlikehold av badeplass Brøyting av parkeringsplass Brøttem /Gjenvollhytta Brøyting av vei til Gjenvollhytta Interkommunalt samarbeid for oppkjøring av skiløyper Sikring av Svean - Moodden Opprusting av Svean friluftspark, øst Håggåbekkdalen utrede fremtidig bruk - fremdriftsplan Side 23 av 58

56 Osbekken Sti/tursti/gangvei. Utarbeide plan Nidelven friluftspark utreding Løkkaunet energi- og miljøpark Stinett Gjellan/ Trøåsen Aktiv skolevei tilrettelegging av sykkelstier Fysak et program som har til hensikt å bygge opp modeller for systematisk bruk av tilpasset fysisk aktivitet. Side 24 av 58

57 3.4 Fysisk aktivitet (FYSAK) Fysak: Fysak er et program som har til hensikt å bygge opp modeller for systematisk bruk av tilpasset fysisk aktivitet. Målgrupper er alle som har behov for tilrettelegging av fysisk aktivitet både som helsefremmende tiltak og innen forebygging, behandling og rehabilitering programmet innebærer samarbeid om lavterskelaktiviteter på lokalplanet. Personer som er lite fysisk aktive og som faller utenfor de ordinære idretts- og aktivitetstilbudene er spesielt viktige å nå. Det er viktig å ta hensyn til lokale behov og forutsetninger i tilpasningen. FYSAK skal være en katalysator og et utviklingsorgan, ikke en driftsenhet. Arbeidsmetoder, roller og innhold må i stor grad konkretiseres etter hvert som erfaring høstes. Fysakplanen skal være et redskap for gjennomføring av de konkrete mål og prosjekter i planen. Hensikten er å oppnå en forankring av fokus på fysisk aktivitet som en langsiktig strategi i kommunens folkehelsearbeid. Samarbeid mellom ulike aktører er essensielt bl.a. barnehage, skole, arbeidsplass, transport, arealplanleggere, nærmiljø og fritid. Det er utarbeidet egen handlingsplan for fysak. Se vedlegg nr 2. I vedtatt plan er det 7 satsingsområder som det skal fokuseres på fremover i planperioden: 1. Kompetanseheving 2. Barn og unge med spesielle behov 3. Generelle fysiske tiltak barn 4. Generelle Fysiske tiltak voksne 5. Folkehelseplan 6. Frisklivssentral 7. Arenaer og anlegg for fysisk aktivitet Side 25 av 58

58 4. TILTAK I PLANPERIODEN Generelt om tiltakene i handlingsperioden. Tabell 1. viser oversikt over alle planlagte anleggstiltak i perioden Tiltakene er delt inn i to anleggsgrupper, ordinære anlegg og ordinære nærmiljøanlegg. I tillegg er det en egen tabell for friluftsanlegg som det ikke gis støtte til fra spillemidler. Anleggene er satt opp i prioritert rekkefølge. Tabell 2 viser drift- og vedlikeholdsbudsjetter for de kommunale anleggene og ikke- kommunale anleggene der Klæbu kommune gir støtte til drift og vedlikehold. Kostnader på hvert enkelt tiltak må nødvendigvis kun bli anslagsvis. Den oppsatte pris må derfor sees på som retningsgivende for hvilket nivå utbyggingskostnadene mest sannsynlig vil ligge på. 4.2 Tiltak i planperioden. Ordinære anlegg(prioritert rekkefølge). 1. Ny idrettshall Tanem. Klæbu kommune planlegges å bygge ny idrettshall på Tanem i 2014 Totale kostnader for anlegget er 22 millioner Søknad om spillemidler bør prioriteres i planperioden. Klæbu Golfsenter Klæbu Golfsenter er i ferd å etablere et golfsenter på eksisterende golfanlegg med følgende anlegg i prioritert rekkefølge: 2. 9 hulls Golfbane Rehabilitering/opprettelse 3. Kunstgress greener 4. Driving range 5. Lager/idretthus Søknad om fornying av spillemiddelsøknad fra 2013 bør prioriteres i planperioden. 6. Lysløype Lauvåsen Klæbu IL jobber med å forlenge leieavtale med grunneier. Når dette er på plass søkes det om spillemidler på lysløypa i 2014 Søknad om spillemidler bør prioriteres i planperioden. 7. Skyteanlegg Ratbumyra. SPK Storm, Klæbu skytterlag og Klæbu Jeger og Fisk jobber nå med planlegging av anlegget. De totale Kostnader for skyteanlegget er kr 7. 1 millioner Det planlegges byggestart i 2015 Søknad om spillemidler bør prioriteres i planperioden. 8. Rehabilitering av kunstgressbane på Sørborgen idrettspark Det planlegges å rehabilitere anleggets toppdekke i Rehabiliteringen bør prioriteres i planperioden. 9. Kulturhuset - Rehabilitering. Kostnader for rehabiliteringen er det pr i dag ikke helt oversikt over Side 26 av 58

59 Planlagt byggestart Rehabiliteringen må prioriteres i planperioden i forbindelse med byggingen av den nye skolen 10. Klubbhus ved Sørborgen idrettspark Klæbu IL vil bygge klubbhus ved kunstgressbanen Kostnader og størrelse er enda ikke på plass. Anlegget bør prioriteres på slutten av denne planperioden. Nærmiljøanlegg:(Prioritert rekkefølge). 1. Uteområde ny skole. Etter planen skal Klæbu kommune bygge ny barneskole. I den forbindelse vil det bli anlagt Uteområde i tilknytning til skolen, erstatning for spilleflate ved kulturhuset, lekeplasser m.m. Planlagt byggestart vil bli avgjort innen utgangen av Lys på aktivitetsflate kunstgress Sørborgen. Klæbu IL ønsker å sette opp lys på eksisterende spilleflate med kunstgress ved siden av kunstgressbanen for å få utnyttet anlegget lengre på kveldstid. Side 27 av 58

60 Friluftsanlegg: (Prioritert rekkefølge). 1. Oppruste sti Tanem Vassfjellet(trase til turløpet Vassfjellet Rundt ) Klæbu IL ønsker og å oppruste/utbedre deler av sti Tanem- Vassfjellet(trase til turløpet Vassfjellet Rundt). 2. Nidelven friluftspark Fra Tanem bru til Svean friluftspark. Attraktivt for turer, familieaktiviteter og fisking. Standard på sti som gjør det mulig å gå strekningen i joggesko på en god sommerdag. Deler av området skal være tilgjengelig for innbyggere med lavere funksjonsnivå. rasteplasser/fiskeplasser med gapahuker, bålplasser, bord og benker. 3. Løkkaunet energi- og miljøpark 1,3 km sti mellom Svean kraftverk og Løkkaunet kraftverk. Sti med rullestol standard. Rasteplasser med bord benker og gapahuker. Tiltak rettet mot tilrettelegging for friluftsliv/fysisk aktivitet: Planlagt gjennomført Prosjekt Opplæring friluftsliv i barnehager /skoler i samarb. m friluftsrådet Kontinuerlig Familie-friluftsdag Hvert år i kulturuka Vedlikehold av badeplass Årlig Brøyting av parkeringsplass Brøttem /Gjenvollhytta Årlig Brøyting av vei til Gjenvollhytta Årlig Interkommunalt samarbeid for oppkjøring av skiløyper Årlig Avtale om sikring av Svean - Moodden 2013 Rydding av kulturlandskap Trøåsen Sør 2013 Aktiv skolevei tilrettelegging av sykkelstier 2013 Osbekken Sti/tursti/gangvei. Utarbeide plan (kvikkleire) 2013 Opprusting av Svean friluftspark, øst Nidelven friluftspark - utreding 2014 Håggåbekkdalen utrede fremtidig bruk - fremdriftsplan 2015 Stinett Gjellan/ Trøåsen 2016 Side 28 av 58

61 prioritet Pris i 1000 kr 4.3 Tabell 1: HANDLINGSPROGRAM : UTBYGGING OG TILRETTELEGGING AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE. ANLEGGSGRUPPE Anleggseier /utbygger Ordinære anlegg Idrettshall Tanem Klæbu kommune Klæbu Golfsenter- 9 hulls bane Klæbu Golfsenter Klæbu Golfsenter- kunstgress Klæbu Golfsenter Klæbu Golfsenter- Driving Klæbu Range Golfsenter Klæbu Golfsenterlager/idrettshus Klæbu Golfsenter Lysløype Lauvåsen Skyteanlegg Ratbymyra SPK Storm, Klæbu skytterlag og Kjf Avklaring om anleggsutbygging 2015 Sørborgen idrettspark rehabilitering kunstgress Kulturhuset Rehabilitering av gymsal og garderober Klubbhus Sørborgen idrettspark Sørborgen kunstgress AS Klæbu kommune ANLEGGSSTART/FINANSIERING KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK 8. Planlagt rehabilitering i 2016 kostnader er pr i dag ikke på plass 9. Planlagt byggestart avklares i 2014, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass Klæbu IL 10. Planlagt byggestart avklares i 2014, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass KT= Kommunal Tilskudd SM= Spillemidler/andre midler(fylkesmann/fylkeskommune/andre). EK= Egenkapital Anleggseier /utbygger Side 29 av 58

62 prioritet Pris i 1000 kr ANLEGGSGRUPPE Anleggseier /utbygger ANLEGGSSTART/FINANSIERING KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK Ordinære Nærmiljøanlegg Uteområde ny skole Lys på aktivitetsflate kunstgress Sørborgen Friluftsanlegg Opprusting av Svean friluftspark Osbekken Sti/tursti/gangvei Nidelven friluftspark Løkkaunet energi- og miljøpark Stinett Gjellan/ Trøåsen Klæbu kommune 1. Planlagt byggestart avklares i 2014, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass Klæbu IL 2. Planlagt byggestart avklares i 2014, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass 3. Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Ikke kostnadsvberegnet. Samarbeid med NVE Samarbeid med NVE Samarbeid med NVE 5. Planlagt i 2016, Ikke kostnadsberegnet KT= Kommunal Tilskudd SM= Spillemidler/andre midler(fylkesmann/fylkeskommune/andre). EK= Egenkapital Anleggseier /utbygger Side 30 av 58

63 4.4 Tabell 2: HANDLINGSPROGRAM DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE. Pris i 1000 kr Klæbu kommune Andre Klæbu kommune Andre Klæbu kommune Andre Klæbu kommune Andre Anlegg type Anleggseier Drift Ve Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl dl Idrettsanlegg Sørborgen idrettspark * Klæbu kommune Sørborgen idrettspark Kunstgressbane Sørborgen idrettspark a/s Klæbu idrettshall Klæbu kommune Kulturhuset Klæbu kommune Islegging av ballbaner/binger Klæbu kommune /Klæbu IL Nordmarka, Vassfjellet, diverse Lauvåsen, oppkjøring av ski løyper Lauvåsen, Lysløype og skileikområde Klæbu IL Samfunnshuset Sørborgen Klæbu kommune gymsal 750m2 4 Tanem gymsal 325m2 Klæbu kommune Friluftsanlegg Svean friluftspark, m/stier Klæbu kommune Tanem Hyttfossen Brøttem raste/p-plass, leie, Klæbu kommune brøyting og drift Skjøla, parkeringsplass Klæbu kommune Leie av grunn skiløyper Klæbu Kommune Kommentarer: Flere av disse anleggene er flerbruksanlegg til skole og andre kulturformål. Tallene i tabellen er brutto budsjettall fra 2010 inklusiv kapitalkostnader. * Sørborgen idrettspark utenom kunstgressbanen. Side 31 av 58

64 4.5 PRINSIPPER ANGÅENDE ANLEGGSSTØTTE OG DRIFT AV IDRETTSANLEGG I KLÆBU KOMMUNE: Anleggsstøtte vurderes gitt til nyanlegg og til opprustning av eksisterende anlegg. I spesielle tilfeller gis kommunal støtte til maskinelt utstyr. Klæbu kommune gir ikke økonomisk støtte til anlegg som drives profesjonelt forretningsmessig. Klæbu kommunen kan støtte preparering av skiløyper i kommunen. Klæbu kommune driver/vedlikeholder egne anlegg ved å ta en leiepris eller leie ut gratis Organisasjoner står ansvarlig for drift/vedlikehold av egne anlegg. Det er mulig å søke Klæbu kommune om inntil 1/3 av anleggskostnadene. Et positivt svar vil være avhengig av kommunes økonomiske situasjon. Klæbu kommune står for finansiering av egne anlegg. Økonomiske virkemidler/tilskuddsordninger. I tillegg til lovverket er finansiering av utbyggingskostnader viktig for å kunne nå kommunens mål innen idrett og friluftsliv. Noen tiltak kan oppnås ved relativt beskjedne midler, mens andre tiltak kan være dyre å realisere og er derfor en stor utfordring. Det finnes ulike tilskuddsordninger, noen gir tilskudd kun til idrett, noen kun til friluftsliv og noen gis til begge feltene. Her finner du en samlet oversikt over støtteordninger til bygging og rehabilitering av anlegg og områder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: 4.6 ULIKE TILSKUDDSORDNINGER TIL IDRETT OG FRILUFTSLIV. Spillemidler til idretts og friluftsanlegg. Kulturdepartementet fordeler hvert år tilskudd av spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Tilskuddsordningene er søknadsbaserte. Anleggene det kan søkes om tilskudd til er delt inn i søknadsgruppene ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. I tillegg har departementet en tilskuddsordning til anlegg for friluftsliv i fjellet. Staten har som mål å bidra til utbygging og rehabilitering av idrettsanlegg, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Ved tilskudd av spillemidlene prioriteres derfor anlegg og områder med mange brukere, og som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den organiserte idretten. Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er i dag hjemlet i lov om pengespill m.v., samt forskrifter gitt ved kongelig resolusjon av 11. desember Mer detaljerte bestemmelser er gitt i "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet". Hvem kan søke? Søkere om tilskudd av spillemidlenes overskudd til idrettsanlegg kan være kommuner, fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger. For andre sammenslutninger må vedtektene forhåndsgodkjennes av Kultur- og kirkedepartementet. Det vil bli tillagt vekt om idretten og/eller det offentlige er med på eiersiden. For andelslag og akseselskap må vedtektene inneholde bestemmelser som sikrer idretten og/eller den offentlige kontroll med eierforhold og drift. Det er et grunnleggende prinsipp at støtte i form av spillemidler ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer eller omdannes til fortjeneste for private eiere. Side 32 av 58

65 Hva kan det søkes om tilskudd til? Det kan søkes om tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet og som ikke er underlagt kommersielle interesser. Hvor mye kan det søkes om? Hovedregel er at det kan søkes om tilskudd med inntil 1/3 av anleggets godkjente kostnad opp til et maksimumsbeløp, som for tiden er kr Nedre grense for godkjent kostnad ved beregning av tilskudd er pr kr For enkelte anleggstyper hvor kostnadsnivået erfaringsmessig ligger så høyt at søknadsbeløpet kommer over kr , fastsettes det hvert år maksimale tilskuddsbeløp (se "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - V-0732"). Hvordan søke om spillemidler? Søknad om tilskudd til idrettsanlegg fremmes elektronisk på siden Det er særlig viktig å merke seg: - Planene for idrettsanlegg må på forhånd være godkjent av kommunen, med unntak av planer for enkelte typer mer kostnadskrevende idrettsanlegg, Disse må sendes inn til departementet for forhåndsgodkjenning (se Planlegging og bygging av idrettsanlegg). - Kommunene fastsetter selv frist for søknad om spillemidler til anlegg i egen kommune. Frist for en samlet oversendelse av kommunens spillemiddelsøknader til fylkeskommunen er 15. januar hvert år. Før søknadene oversendes fylkeskommunen, må de være i formell orden. - Det er departementet som fastsetter rammen for de beløp fylkeskommunene får til fordeling det enkelte år. Departementet skal meddele fylkeskommunene om beløpets størrelse innen 1. mai. - Det er fylkeskommunen som fordeler de tildelte beløp og underretter søkere om resultatet innen 1. juli. Søknadsfrister: Lag og organisasjoner i Klæbu kommune 15. Oktober. Klæbu kommune har frist til å sende inn søknader til Sør Trønderlag Fylkeskommune 15 januar Side 33 av 58

66 Andre tilskuddsordninger til idrettsarbeid. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er den største enkeltmottakeren av tilskudd av spillemidler til idrettsformål. Målene med tilskuddet er å bidra til et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten og til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon. Disse målene er i første rekke knyttet til virksomhet som foregår lokalt, i idrettslagene. Tilskudd til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er en paraplyorganisasjon og består av 55 Særforbund, 19 idrettskretser, ca idrettslag og vel 2 mill. medlemskap. Tilskudd til lokale lag og foreninger Målsettingen for Tilskuddsordningene er å bidra til aktivitet og deltakelse i medlemsbaserte foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom gjennom å støtte lagenes primæraktiviteter. Tilskudd til inkludering i idrettslag Kulturdepartementet samarbeider med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité om tilskudd til inkludering i idrettslag. Målet med Tilskuddsordningene er å bidra til aktivitetsutvikling og sosial integrasjon i idrettslag, gjennom å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som kan være til hinder for å delta i organisert aktivitet. Målgruppen er barn og ungdom (6-19år) med innvandrerbakgrunn - med særlig vekt på jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne. Tilskudd til tiltak for grupper med spesielle behov Kulturdepartementet avsetter årlig midler til tiltak for grupper med spesielle behov. Tilskudd til friluftstiltak for barn og ungdom Kulturdepartementets rolle når det gjelder tilrettelegging for friluftsliv er knyttet til tilskudd til anlegg for friluftsliv og tilskudd til prosjekter i regi av friluftsorganisasjoner. Tilskudd til turløypemerking Trønderlag Skilting og gradering av stier og løyper Formålet er å legge til rette for gode naturopplevelser for alle. Vi ønsker med dette å skape økt trivsel, økt hverdagsaktivitet, økt helsegevinst og en mer attraktiv region. Godt skiltede løyper er tenkt å komme både lokalbefolkning og turister til gode. Midlene som lyses ut er et samarbeid mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen. Til sammen er det satt av kr 8,0 mill. til formålet i Hvem kan søke: Frivillige lag og organisasjoner og kommuner i Trøndelag kan søke midler fra ordningen. Det oppfordres til tett samarbeid med reiselivsorganisasjoner og grunneiere/grunneier-organisasjoner. Bred lokal involvering gir godt lokalt eierskap til tilrettelegging for et aktivt friluftsliv. Det kan gis støtte til følgende: Skilt og informasjonstavler Innholdsproduksjon for infotavler, brosjyre og web-basert info Utarbeiding av løypeplaner Arbeid i felt (oppsetting av skilt) Side 34 av 58

67 4.7 Tabell 3. UPRIORITERTE LANGSIKTIG HANDLINGSPLAN FOR UTBYGGING OG TILRETTELEGGING AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE (10-12 ÅR). UTBYGGINGSPROSJEKTER Anlegg Eier/ utbygger/ Anleggs/ utbyggings kostnad Rehabilitere Gjenvollhytta. Klæbu IL Lysløype Vassfjellet sommer vinterløyper Ridebane på Hallsetmoen Klæbu Hestesportsklubb Klæbu IL Klæbu IL Klæbu IL Planlagt bygge start Oppkjørte skiløyper Lysløyper, Trøåsen og Tanem Lys i Gjellibakken Akebakke med flomlys ved Jørgenveien Lekting av ball løkke i Skillingsveien for islegging Klæbu IL og ishockeybane Sandvolleyballbane i tilknytning til Kabelbanen Klæbu IL Merking av alle stier spesielt Halsetområdet Idrettshall i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Ny svømmehall i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Kunstgressbane i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Ballbinge i forbindelse med utbyggingen av Klæbu IL boligområdet Gjellan/Trøåsen Sykkelsti Selbusjøen Rundt Redskapsbu/verksted Gjenvollhytta Klæbu IL Snarest Lysløype/rulleskiløype Gjenvollhytta Klæbu IL Idrettshall Gjelland Trøåsen Vassfjellet, div. kart Sørborgen - Aunemarka Sti Aktivitets og friluftsområde, Håggåbekkdalen Sjå Sjøbygda. Videreføring av prosjektet Forlenge tur-/fiskestien fra Svean til Mælbudalsbekken, med spesiell tilrettelegging for rullestol Lysløypeanlegg ved Gjenvollhytta Tanem. Tursti med benker opp mot klatreområdet i fjellveggen Tanem. Legge til rette for uteskoleområde i skogen Skiskytteranlegg Lauvåsen Trollelg Klæbu kommune Organisasjoner, beboere m.fl. Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu IL Side 35 av 58

68 Motorcrossbane BMX bane Tanem Sykkelløype Tanem Skateboard rampe Tanem Rehabilitering av Toppdekke Grusbanen v/ samfunnshuset Tanem Tursti v/hyttfossen Revisjon av turkart Vassfjellet Tursti nedenfor Idrettshallen Natursti Nidelva(Torvmarka) Trondheimsregionens Friluftsråd Klæbu kommune Klæbu kommune ANDRE TILTAK IDRETT OG FRILUFTSLIV Tiltak Ansvarlig Kostnader tiltak Opprydding i friområdet på Nordseth Klæbu kommune Sikre Lauvåsen som nærfriluftsområde Klæbu kommune Plan for Sørborgen Klæbu kommune Merking av turstier Tanem- Vassfjellet Klæbu kommune Rydding av kulturlandskap Trøåsen Sør Klæbu kommune Sykkelsti Selbusjøen rundt Klæbu kommune Utrede sikring av friområde på Lauvåsen Klæbu kommune Tursti Skjøla- Trondheim kommunes grense Trondheimsregionens Tillermarka Tursti vestsiden av Nidelva ovenfor Nordset Friluftsråd Trondheimsregionens Friluftsråd Planlagt år Side 36 av 58

69 Oversikt over vedlegg Vedlegg nr 1. Kart med oversikt over anlegg i Klæbu kommune. Vedlegg nr 2. Handlingsplan Fysak Vedlegg nr 3. Overordnede føringer og målsetting idrett og friluftsliv Dep forutsetninger, statlige føringer STFK vedtak og planer. Vedlegg nr 4. Definisjoner. Vedlegg nr 5. Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu idrettsråd Vedlegg nr 6. Anleggsregistret for Klæbu kommune. Side 37 av 58

70 Vedlegg 1: Kart med oversikt over anlegg i Klæbu kommune Side 38 av 58

71 Vedlegg 2. Handlingsplan Fysak 2013 Satsingsområder Område Beskrivelse Staus Finansiering Ansvar Kompetanseheving Gjennomføring av kurs for barnehage og skolepersonell med fokus på fysisk aktivitet. Oppstart 2013 Dekkes gjennom Fysiske skolesekken Barn og unge med spesielle behov Utdanning instruktør revmatiker gym Oppstart 2013 Klæbu revmatikerforening Midler Fysak lavterskeltilbud til 3.-og. 8 klassinger i forbindelse med vekt/lengdektr.-f.e.k.s. trimgrupper. Gruppe for overvektige barn Supergym 1-4 klasse. Tilbudet er 1 time gym pr uke det gis et gym tilbud for personer som har utfordringer med ordinær kroppsøvingstilbud Supergym 4-7 klasse Dette tilbudet vil være en videre videreføring av tilbudet 1-4 kl Gymgruppe: Tilbud til de som ikke har utbytte av vanlig fysisk aktivitet. Et tilbud for 1-4 kl på kveldstid. Registrering av egentrening hjemme, registrerer på nettet Sette ut bøker på turmål hvor arbeidsplasser, skoler, barnehager registrerer besøk, trekning av premie Under utredning Planlagt oppstart 2013 Under utredning Planlagt oppstart 2014 Planlagt oppstart 2013 Under utredning Planlagt oppstart 2014 Tilbudet startet høsten 2012 Planlagt oppstart 2013 Planlagt oppstart 2013 Rehabtjenesten Fysakmidler 5 000,- til utstyr Fysak-koordinator i samarbeid nettverksgrupper Klæbu revmatikerforbund Nettverksgruppe Fysak-koordinator i samarbeid med Helsestasjon Rehabtjenesten. Rehabtjeneten Rehabtjenesten Fysak koordinator Foreldregruppe Nettverksgruppe Fysak-koordinator Nettverksgruppe Side 39 av 58

72 Område Beskrivelse Stipulert kostnad Finansiering Generelle Fysiske tiltak barn Minirøris- aktivitet for barn i barnehagen 2013 Barnehager og Fysak midler Fysak i skolen 1-7 klasse Fysak midler ,- til utstyr skolene Sikre et tilbud om islagte flater vinterstid Under utredning Tanem og Klæbu Generelle Fysiske tiltak Friluftsgruppe for personer med Våren ,- voksne utfordringer til psykiske lidelser/rus Tilskudd helsedep. Friluftsgruppe for psykisk utviklingshemmede Igangsatt Komm.egenandel Tilskudd kommunal egenandel Sittedans for beboere på Klæbu sykehjem Igangsatt Tilskudd ,- Aktiv på dagtid. Tilbud til grupper som er arbeidsledig, personer som en har arbeidstid natt, kveld eller jobber turnus og som ikke kan delta på tradisjonell aktivitet til lag og organisasjoner på ettermiddag kveldstid Vanngymnastikk Under utredning Planlagt oppstart 2014 Under utredning Planlagt oppstart 2013 Igangsatt Egenandel og Fysak Egenandel og Fysak Ansvar Vanntrening revmatikere tilbudet Klæbu revmatikerf. eksisterer pr i dag ,- Instruktør vanngym Revmatikere ,- Klæbu Nettverksgruppe barnehager Nettverksgruppe skolene Klæbu kommune Kultur enheten og helse fam.tjeneste Kulturenheten og helse fam.tjeneste Samarbeid Klæbu kommune og pensjonistforeningen. Klæbu treningssenter Klæbu treningssenter Klæbu revmatikerforbund Side 40 av 58

73 Utgifter til instruktør og vikar ved sykdom Klæbu revmatikerfo. Fysak Felles Gå/sykle til jobben kampanje for 2013 Egenandel bedrifter bedrifter i Klæbu midler Fysak Område Beskrivelse Stipulert Finansiering kostnad Ukentlig barnevognstreff: Under utredning Utvikle en møteplass/tilbud for mosjon og 2014 fysisk aktivitet. Tilbudet er enda ikke igangsatt Barseltrim Utvikle en møteplass/tilbud for mosjon og fysisk aktivitet. Tilbudet er enda ikke igangsatt Gågrupper for eldre. Utvikle en møteplass/tilbud for mosjon og fysisk aktivitet. Fallforebyggende gruppe for hjemmeboende eldre tilbudet i dag ledet av fysioterapeut Under utredning 2014 igangsatt Igangsatt Aktivitetsgruppe/samtalegruppe ved Igangsatt Klæbu sykehjem ledet av ergoterapeut. Folkehelseplan Fysak som en del av folkehelseplanen Under utredning Planlagt ferdig i 2013 Frisklivssentral Arenaer og anlegg for fysisk aktivitet Fysak vil være et verktøy for gjennomføring av mange av de ulike tiltakene som Frisklivssentral vil ha som et tilbud Gjennomgang av status på alle anlegg som er tilrettelagt for fysisk aktivitet i kommunen, og lage en plan som inneholder rehabilitering, drift og Under utredning Planlagt ferdig i 2013 Høst 2013 Klæbu pensjonistforening Gjennom kommunal fysioterapeut Gjennom kommunal Ergoterapeut revmatikerforbund Koordinator og bedrifter Ansvar Helsestasjon i samarbeid med Fysak-koordinator Helsestasjon i samarbeid med Fysak-koordinator Klæbu pensjonistforening Kommunal fysioterapeut Kommunal Ergoterapeut Folkehelse gruppa der Fysakkoordinator er med Gruppe Frisklivssentral der Fysak-koordinator er med Fysak-koordinator Side 41 av 58

74 vedlikehold Revidering av kommuneplan for idrett og friluftsliv der Fysak blir en del av planen. Tilbud om mulig bruk av aktivitetssal til Klæbu Treningssenter: aktivitet enda ikke bestemt Høst 2013 Fysak-koordinator Ikke utredet ikke utredet Fysak-koordinator Område Beskrivelse Stipulert kostnad Merking av stier og turmål Planlagt oppstart sommer 2013 Trimposter: Utplassering av trimposter i kommunen Sommer og vinter Under utredning Planlagt oppstart sommer 2013 Finansiering Tilskudd og dugnader ,- Ansvar Fysak-koordinator i samarbeid med lag og organisasjoner Organisasjoner og Klæbu kommune. Side 42 av 58

75 Vedlegg nr 3 : OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅLSETTING IDRETT OG FRILUFTSLIV Statlig anleggspolitikk Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlige har imidlertid ikke ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivå i alle lokale sammenhenger. Det er viktig og nødvendig at det foretas behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I den forbindelse er det viktig for staten å fremheve at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. St. melding nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring Staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. Med begrunnelse både i egenverdi (mestring) og nytteverdi (fellesskap og god helse). Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen til befolkningen. Den viktigste målgruppen er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Det bør også satses på anleggstyper som brukes av mange, og som gir mulighet for egenorganisert aktivitet. Utbyggingen må innordnes klarere behovsvurderinger, og langsiktige økonomiske hensyn. Nærmiljøanlegg i tilknytning til skolens uterom prioriteres. I Kulturdepartementets anleggspolitisk program for er det antydet en øremerking av 250 mill kr til pressområder (bl.a. Trondheim) og kostnadskrevende anlegg (foreløpig tilsagn til is- og curlinghaller). Finansiering av statlig idrettspolitikk, Sundbergutvalgets rapport, 2003 På anleggsområdet vurderes dagens ordning med spillemidlene som relativt velfungerende. For økt måloppnåelse er det foreslått ulike tiltak; Programsatsing kan stimulere til mer og bedre anleggsutbygging i befolkningstette områder. Slike satsinger kan også bidra til en planmessig og behovsstyrt utbygging av større kostnadskrevende anlegg for mindre særidretter. I tillegg kan Programsatsinger å stimulere til nytenking. Det må vurderes om kategorien ordinære anlegg må Prioriteres sterkere. Det kan være aktuelt å differensiere tilskuddssatsene for økt anleggsutbygging i befolkningstette områder og for interkommunale løsninger. Side 43 av 58

76 St. meld nr. 39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. Områder med verdi for friluftslivet skal sikres, for miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting, og at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Ved boligområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur, med god sammenheng til et naturområde St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge folkehelsepolitikken Her er strategier for et sunnere Norge synliggjort, gjennom å forebygge mer og reparere mindre. Det pekes på sammenhengen mellom den enkeltes og samfunnets ansvar, og synliggjør ansvar innen flere sektorer og politikkområder. Meldingen ble fulgt opp av Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ), utarbeidet av åtte departement. Visjonen er bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen. Målet er å øke andelen barn/unge og voksne som driver fysisk aktivitet på et nivå i tråd med faglige anbefalinger som er minst 60 minutt daglig fysisk aktivitet for barn og unge, og minst 30 minutt daglig fysisk aktivitet for voksne og eldre. Planen omfatter tiltak innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i fritiden, økt fysisk aktivitet i barnehage, skole og arbeidsplass, aktivitetsfremmende nærmiljøer og transportsystemer for bedre muligheter for å gå eller sykle til jobb, skole og fritidsaktiviteter, samt helse- og sosialtjenestens bidrag til økt fysisk aktivitet i befolkningen. Trøndersk anleggsplan større idrettsanlegg av regional karakter, Nord- Trøndelag idrettskrets og Sør-Trøndelag idrettskrets Fylkeskommunen er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å sørge for en løpende fylkesplanlegging. I veileder for kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (2007) ønsker Kultur- og kirkedepartementet at fylkeskommunen tar en mer aktiv del i utformingen av idretts- og friluftspolitikken på regionalt nivå. Handlingsplan for Fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og anleggsutvikling for Sør-Trøndelag ( ) revideres derfor. For å tydeliggjøre arbeidet med å videreutvikle gode anlegg for idrett og fysisk aktivitet er det i planen valgt et større fokus på anlegg enn tidligere. Det forutsettes at arbeidet med fysisk aktivitet og helsefremmende arbeid og arrangement/frivillighet ivaretas på annen måte, hhv. Gjennom folkehelse/fysak-arbeidet og initiativet Mesterskapsagent. Mål og retningslinjer for anleggsutvikling i Sør-Trøndelag for perioden skal bidra til enklere og tydeligere anleggsprioriteringer i lag og organisasjoner, idrettsråd, kommuner og i fylkeskommunens eget arbeid med veiledning og fordeling av spillemidler til anlegg. Målet er at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet, gjennom gode og fremtidsrettede anlegg i hele fylket. Universell utforming og miljøhensyn Full integrering og inkludering for alle er et overordnet mål for staten, St.meld. nr 8 ( ) Deltakelse og likestilling. Det er utarbeidet regler for hvordan idrettsanlegg skal tilrettelegges for funksjonshemmede (KKD, V-511). Tilrettelegging er en forutsetning for tilskudd fra spillemidlene. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte, uten tilpasninger eller hjelpemidler. Tilrettelegging kan være ekstra oppmerking av baner, valg av banedekker, adkomst til anlegg og skiløyper, stigningsforhold og garderobestørrelse. Det må også sørges for tilrettelegging for Funksjonærer og publikum bl.a ved god tilgang til møterom og tribuner. Side 44 av 58

77 Det må også tas hensyn til estetikk og miljø ved bygging og rehabilitering av anlegg. Lov om friluftslivet (Friluftsloven) av 28. juni 1957 nr. 16. Loven har som formål ( 1) å: «verne friluftslivets grunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.» Kommunens oppgaver er å fremme lovens intensjon og utføre oppgaver i henhold til i lovens kap III. Friluftslivets nye, nasjonale resultatmål ble foreslått i St.meld. nr.8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Stortinget sluttet seg til disse ved behandlingen av meldingen i oktober St.meld. nr.39 ( ) Friluftsliv, Ein veg til høgare livskvalitet bygger på disse målene. Strategisk mål: Alle skal ha muligheter til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivsels skapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Nasjonale resultatmål: 1. Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. 2. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. 3. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares. 4. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Vi viser for øvrig og til vedlegg nr 2. Departementets forutsetninger og fylkeskommunens vedtak og planer. Side 45 av 58

78 Vedlegg nr 4: Definisjoner. IDRETT Idrettsmeldingen (St.meld. nr ) legger opp til en vid definisjon av idrettsbegrepet. Det påpekes at idrett er aktiviteter som i stor grad utøves i fritiden og hvor kroppsutfoldelse og bevegelse er sentrale elementer. Videre kobles idrett til «frivillig» kroppsutfoldelse der ferdigheter, prestasjoner og glede står sentralt. «Frivillig» mynter på at bevegelsene som gjøres ikke er nødvendige eller nyttige, slik de er i arbeidslivet og i hverdagslige gjøremål. Det offentliges idrettsbegrep omfatter både trim, treningsvirksomhet, konkurranseidrett, toppidrett og friluftslivsaktiviteter. FRILUFTSLIV Friluftslivsmeldingen (St.meld. nr.40), definerer friluftsliv som «opphold og aktiviteter i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse». Friluftsliv innebærer oftest en viss grad av fysisk aktivitet, men ikke nødvendigvis. Opphold i friluft, f.eks. solbading på ei strand, iakttakelse fra et utkikkspunkt og sitte å oppleve stillhet, uten noen vesentlig form for fysisk aktivitet kan også regnes for friluftsliv. Naturopplevelse står sentralt i definisjonen. Av aktiviteter som regnes som sentrale innen friluftsliv kan bl.a. være: ski- og fotturer bær- og soppturer bading og soling båtliv som roing, padling og seiling jakt og fritidsfiske løpe- og joggeturer samt turorientering skøytegåing på islagt vann rideturer naturstudier, naturfotografering m.v. lek og mosjon for øvrig Definisjonen utelater i hovedsak motorisert ferdsel i naturen, med unntak for bruk av fritidsbåt. Ofte kan det være vanskelig å skille mellom friluftsliv og idrett, og begrepene kan til dels overlappe hverandre i visse sammenhenger. Den viktigste forskjellen er nok at i friluftsliv er konkurranse- elementet fraværende og er erstattet med et opplevelseselement, samt at utøvelsen er mindre organisert. Definisjon av anleggstyper Nærmiljøanlegg I denne planen defineres nærmiljøanlegg som enkle anlegg eller områder tilrettelagt for uorganisert fysisk aktivitet (trening, trim, idrettsleik) beregnet for lokalbefolkningen (spesielt barn) og beliggende i, eller i direkte tilknytning til boligområder. Eksempler er flerbruksløkker, turstier, skileikanlegg og skateboard/rullebrettbane. Rene leikeplasser kommer ikke inn under definisjonen. Side 46 av 58

79 Nærmiljøanlegg kan samlokaliseres med et skoleanlegg eller idrettsanlegg, men det forutsettes at det er uorganisert idrettslig aktivitet som primært utøves i anlegget, og at denne anleggstypen kommer i tillegg til anleggselementer som til vanlig inngår i skoleanlegg og idrettsanlegg. Kommuneanlegg Det skilles mellom mindre og større kommuneanlegg: Mindre kommuneanlegg er anlegg som dekker behovet for konkurranse etter gjeldende regler på lags- og kretsplan, ofte som fellesanlegg med skoler, men de kan samtidig ha funksjon som nærmiljøanlegg. Større kommuneanlegg er anlegg som dekker behov for en eller flere idretter for hele større deler av kommunen, og er dimensjonert og utformet slik at de tilfredsstiller kravene for konkurranse på kretsplan og eventuelt på nasjonalt nivå. Fylkesanlegg Dette er anlegg som er lokalisert, dimensjonert og utformet slik at de tilfredsstiller kravene for å arrangere norske mesterskap og/eller dekker spesielle trenings-/konkurransebehov for hele fylket eller større deler av fylket. Nasjonalanlegg (tidl. riksanlegg) Riksanlegg er anlegg for en særidrett med en standard som gjør det mulig å arrangere internasjonale mesterskap i vedkommende idrett. Friluftsområder/friluftsareal Større naturpregede områder med variert grad av tilrettelegging. Bruksintensitet avhenger blant annet av beliggenhet til boligkonsentrasjoner. Eksempler på typiske friluftsområder er fiskeplasser, badeplasser, utmarksterreng ol. Side 47 av 58

80 Vedlegg nr 5: Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu Idrettsråd Denne planen omhandler forholdet mellom Norges Idrettsforbunds (NIF) organiserte aktivitet i Klæbu og Klæbu kommune. NIF er representert i Klæbu med følgende klubber og aktiviteter: - Klæbu Idrettslag (KIL) med langrenn, fotball, håndball, orientering og badminton (Klæbu IL har avdeling for PU v/jan Egil Tillereggen) - Klæbu Bryteklubb - Klæbu Løpeklubb - Storm Sportsskyttere - Vassfjellet Skiklubb (alpint) - Klæbu Golfklubb - Klæbu Taekwon-Do klubb - Klæbu Hestesportklubb - Klæbu Innebandyklubb - Tanem Innebandyklubb - Bedriftsidrett Klæbu kommune Planens formål er å drøfte betingelsene for en bredere og kvalitetsmessig bedre idrett i Klæbu. Det er mange grunner til at en kan ønske seg det, men her skal pekes på to viktige: 1. Idrett som sosial arena Idrettens termer og øvrige språk er universelt. De samme koder og regler gjelder i Hammerfest og Hong Kong, i Kongsberg og Klæbu. Det gjør idretten til et svært verdifullt instrument for å få til hurtig og god integrering mellom gamle og nye innbyggere i kommunen. Dette er særskilt viktig i en innflyttingskommune som Klæbu. Idretten rekrutterer naturlig i unge aldersgrupper. Disse er sterkt representert i Klæbu, som er en kommune som mange unge foreldre bosetter seg i. Hvis gamle og nye innbyggere i enda større grad kan møtes i felles arbeid og lek på den idrettslige arena, ansees det som et svært viktig bidrag til enda bedre samhold i bygda. Klæbu er en kommune med svært ung befolkning (bare to kommuner i landet har pr høyere prosentandel innbyggere under 15 år se tabeller bak), hvilket ytterligere understreker idrettens betydning hos oss. Idrettsorganisasjonene har et særlig ansvar for idrettstilbud for funksjonshemmede på alle alderstrinn. Det skjer mye i idrettslagene rundt om i Norges land. Her har vi i Klæbu mye ugjort ennå både når det gjelder tilbud og integrering. For å få i gang aktiviteter er det også viktig at foreldre og foresatte selv er med på å ta initiativ overfor lagene/klubbene. 2. Idrett som helseforebyggende virksomhet Det er vel kjent og godt dokumentert gjennom mange undersøkelser at idrett har en sterkt helseforebyggende effekt. Enkelt sagt kan det hevdes at jo flere av kommunens innbyggere som begynner med idrett og trim, jo bedre vil helsa til gjennomsnittsklæbyggen bli. Det ligger store gevinster her, både når det gjelder trivsel, økonomi og det en noe upresist kan omtale som livslykke. Side 48 av 58

81 Forskning viser at ungdom som driver idrett til de når årsalderen, aldri slutter. Slutter du derimot som 13-åring, kommer du aldri tilbake til idretten. Se imidlertid nedenfor om uorganisert egenaktivitet og nyere forskningsresultater. Den økonomiske gevinsten ved å få folk til å drive med idrett så lenge at de aldri senere slutter, utgjør betydelige beløp pr. år i sparte utgifter for storsamfunnet. Denne handlingsplanen bygger på den forutsetning at begge parter den frivillige idretten og de offentlige instanser anerkjenner prinsippet om at det offentlige i hovedsak skal bygge og drive tunge anlegg, og idretten skal fylle dem med fornuftig aktivitet. I tillegg kommer nærmiljøanlegg bygget av velforeninger og lignende. Planen søker å skape et bedre forhold mellom anleggene og idretten i Klæbu, i den forstand at partene er enige om hva slags idrett som skal drives, og på hvilken måte den skal drives. For kommunen vil planen kunne fungere som et instrument for å gjøre tydeligere og bedre prioriteringer. Den bør være styrende for fordeling av midler og den må ligge til grunn for arealplanlegging, anleggsutbyggingen og kulturpolitikken. Når det gjelder hvilke idretter som til enhver tid skal drives i Klæbu, er det naturligvis idretten selv som må avgjøre det. Men de anleggene som allerede ligger her danner noen premisser. Følgende anlegg er kommunalt eiet og drevet: - Idrettshallen på Sørborgen - Kunstgressbanen på Sørborgen (kunstgressbanen er et aksjeselskap eiere er Klæbu IL, Klæbu sparebank og Klæbu kommune) - Svømmehallen på Hallset - Gymsalene på Sørborgen, Hallset og Tanem - Skate- og BMX-bane på Sørborgen - Sandvolleybane på Sørborgen - Forventet ny bane på Hallset Disse anleggene eies og drives av Klæbu IL: - Lysløypa i Lauvåsen - Gjenvollhytta med tilhørende skianlegg - Skiløyper mellom bygda og Gjenvollhytta, Sjøla og Vassfjellet - Tanemsflata fotballbane - Ballbinger på Sørborgen og Tanem - Vassfjellet rundt Private eiere og drivere: - Vassfjellet Skisenter - Lysløype i Sjøbygda (velforeningen) - Diverse ball-løkker som eies og drives av velforeninger - Fotballbaner/-løkker på Tanem, Moen, Hyttfossen, Haugamyra, Stormyra, Brøttem, Sørekkerveien, Finnmyra (2), Rydland - Klæbu Golfbane - Skytebane Fjeremsaunet - Planlagt ny skytebane Ratbumyra - Merking av turløyper i nærområdet - Tanem-Trim n (velforeningen) - Selbusjøen rundt (sykkelsti) - Turorienteringsposter Side 49 av 58

82 - 5 på topp i Klæbu Tradisjonelt var idrett i Klæbu disse aktivitetene: langrenn, hopp, friidrett og fotball. Håndballen kom med hallen. Bryteklubben kom med gründeren, og fikk fort en meget sterk posisjon, som siden ble svekket, men nå igjen styrkes. Badminton kom med gründeren, og står i dag sterkt. Alpin- sporten er kommet til bygda først og fremst gjennom skianlegget i Vassfjellet, og dernest med Vassfjellet Skiklubb. Alt ligger nå svært godt til rette for alpint i Klæbu. Andre idretter er på vei inn; som Taekwon- Do (ny klubb fra 2009), hestesport, landhockey, vannsport, treningssentere etc. En overordnet parole for den idrettslige aktiviteten i Klæbu kan sies å være denne: Idrett for alle og den enkelte Den må forstås slik at innenfor de idrettslige uttrykkene vi her snakker om, skal det legges til rette for alle som vil samtidig som den enkelte skal gis muligheten til å drive så intenst, og bli så god som det er mulighet for, i alle fall innenfor visse aldersgrupper. Planen vil drøfte avgrensninger her senere. Vår parole slutter opp om Sør-Trøndelag Idrettskrets visjon; best i toppen flest i bredden i Sør-Trøndelag Idrettskrets Langtidsplan Du finner mer om dette i Idrettspolitisk Manifest (IPM) og Trønderidretten i Samarbeid (TIS), jfr. IPD nedenfor på Videre slutter vi opp om Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) sin visjon; Idrett for alle der en åpen og inkluderende idrett er valgt som hovedmål for idrettspolitikken i tingperioden 2007 til Dette kan du lese mer om i Idrettsplitisk dokument (IPD) på Tilveksten til idrett er suverent sterkest i alderen mellom 6 og 12 år, mens frafallet er økende fra 12 år og utover. Det har gitt seg utslag i at vi i perioder nesten ikke har vært representert i aldersgruppene år i mange idretter, og lagidrettene har vært svært sterkt lidende i den forstand at hele lag/årganger har falt bort. Dette er som nevnt - svært alvorlig i forhold til helseaspektet ved idretten, fordi all forskning tyder på at ungdommer som holder det gående med idrett til slutten av ten- årene, aldri senere slutter. De av dem som ikke fortsetter med konkurranseidrett, kommer tilbake som trimere, eller de blir det fra dag én av etter at de har avsluttet konkurranseidretten. Sånn sett kan en si at målet er nådd i arbeidet med en idrettsutøver hvis en klarer å holde vedkommende i aktivitet inntil overgangen til senioridrett. Klarer en det, kan det i tillegg sees som en attest på at aktiviteten har vært godt drevet ut i fra alle andre kriterier også, for enkelt sagt må det kunne hevdes at det er mangel på trivsel som gjør at ungdommen slutter med idrett. (Se imidlertid om uorganisert egenaktivitet nedenfor). Av det kan en trekke følgende slutning: Side 50 av 58

83 I de idrettslige miljøene som holder på sine deltagere fra de kommer inn i aldersgruppen mellom 6 og 12 år, til de når årsalderen, må målsettingen antas å være oppnådd: Idrett for alle og den enkelte. Vi kan forstå idrettskarrieren gjennom følgende grafikk, som er ment å anskueliggjøre de forskjellige fasene i en idrettsutøvers liv: D e t id re tts lig e liv s lø p e t IIID -in t.k o n k. IIIC -n a sj-k o n k. 6 å r 1 2 å r 1 8 /2 0 å r IIIB -lo k a l k o n k. T rin n I T rin n II T rin n IIIA -trim Grafikken bygger på den forutsetning at utøvere som er aktive, i større eller mindre grad, helt til de er ferdige med junioralderen, aldri slutter. De går tvert imot over i én av følgende fire faser: Trimaktivitet (IIIA), lokal konkurranseaktivitet (IIIB), nasjonal konkurranseaktivitet (IIIC) eller internasjonal konkurranseaktivitet (IIID). Det følgende tar for seg det som burde være de grove retningslinjene for aktiviteten i de forskjellige faser, i tillegg til å beskrive offentlig og idrettslig innsats. Det er også ment å skulle gi bedre forståelse for, og større enighet, om hva som kreves av trener-, leder- og foreldreengasjement i de forskjellige faser. Denne tenkningen bør ligge til grunn for idrettslig aktivitet i Klæbu. Trinn I 6-12 år Hovedparoler: Flest mulig barn med i Klæbu-idretten! Læring mye viktigere enn prestasjon! Klæbu IL har i 2007/2008 etablert en ny modell for idrettsskolen. Idrettsskolen omfatter barn i alderen 6-10 år. Side 51 av 58

84 Her bør terskelen for å delta være lav. Idretten må her ta et stort ansvar for å invitere alle ungene inn til aktivitet som drives etter årstidene (ski om vinteren, fotball i sommersesongen, håndball i håndball- sesongen osv). Det meste av aktiviteten i denne perioden bør organiseres innenfor eller i samarbeid med Idrettskolen som bygger på allsidig aktivitet. Ungene må gis anledning til å prøve seg i flest mulige idrettslige aktiviteter. Absolutt forbud mot utvelgelse eller topping av lag; Alle er like viktige! Billig aktivitet ved at påmeldingsavgiften skal være lav. Billig blir det fordi: - Vi konkurrerer bare lokalt, og ganske sjelden - Vi trener i billige anlegg (eksempelvis gymsal i stedet for Idrettshall), og bruker de mulighetene som finnes i bygda; basseng, løkker, løyper og bakker. - Det kreves ikke dyrt utstyr - Ulønnede trenere (foreldre og andre idealister) eventuelt under ledelse av pedagogisk/idrettslig utdannet personell som kan sikre at barna utvikles fysisk/psykisk/sosialt, og at opplæringen er tilpasset barnets alder, utvikling og behov. Idrettsaktivitet i denne aldersgruppen bør organiseres i et tett samarbeid med skolen, og andre fritidsaktiviteter i kommunen. Ungene skal slippe å føle at de blir dratt mellom idrett og musikk, speider og 4H. De skal tvert imot føle at det er tilrettelagt for at de kan være med på det de har lyst til. Det påhviler også idrettslagene et ansvar for å koordinere dette. En målsetting må være å kunne bruke trenere som i det minste har gjennomført aktivitetslederkurs. Progresjonen gjennom aldersgruppa kan grovt beskrives slik, i henhold til barneidrettsbestemmelsene av 2007: Opp til 6 års alder: Lek og allsidig aktivitet for å stimulere barns utvikling og de aldersbestemte trenbare egenskaper år: Allsidig aktivitet med sikte på opplæring og innføring i flere forskjellige idretter år: Allsidig aktivitet, opplæring og begynnende spesialisering i enkelte (en eller flere) idretter. Norges Idrettsforbunds Barneidrettsbestemmelser legges til grunn for all aktivitet i denne aldersgruppen. Jfr. særlig hva angår måten konkurransene skal organiseres på. For konkurranse; se spesielt pkt. 7 i Idrettens Barnerettigheter Vi minner om de nye Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett vedtatt i Det kan ikke gis dispensasjon fra bestemmelsene. Se barneidrettsbestemmelsene på Trinn II 12-18/20 år Hovedparole: Flest mulig barn forblir aktive i Klæbu-idretten, stort og positivt foreldreengasjement. Side 52 av 58

85 I denne aldersgruppen må det tilstrebes en gradvis utvikling hva angår: - Konkurranser (hyppighet og alvor) - Treninger - Totalt engasjement fra foreldre og unge En viktig måle- enhet for en god ungdommelig idrettsaktivitet, vil alltid være hvor mange utøvere som holder det gående hele perioden ut. Altså: Stor oppslutning er et kriterium på en vellykket aktivitet. Dessuten vet vi at det av massen også gror frem enere, og at enerne er minst like avhengige av å ha et miljø rundt seg som andre. Også i Klæbu-idrettens historie vet vi at det nesten alltid har vært en sammenheng mellom mange utøvere og dyktige utøvere. Utvikling av interkommunale samarbeider i flere idretter, både for å holde nivå og bredde oppe. Denne aldersgruppen må antas å være den som krever mest av alle typer ressurser: - Trenere - Ledere - Gode anlegg Her er det fornuftig å bruke kompetente trenere (erfaring, trenerutdanning, etc.). På denne bakgrunn vil det også være naturlig å prioritere de sterke miljøene innenfor denne aldersgruppen når det gjelder bruk av anlegg, eventuelle nye anlegg og tildeling av offentlige midler til drift. I denne aldersgruppen driver idretten systematisk ferdighetsutvikling, fortrinnsvis med utgangspunkt i hver enkelts utøvers ståsted. Dette krever godt kvalifiserte instruktører, og gode anlegg. Det er viktig at idrettsutøvere i denne aldersgruppen oppmuntres til å gå stigen, trinn for trinn. Det betyr at det antagelig vil være fornuftig å lage en plan for eksempel for konkurranseaktiviteten, som gir utøverne stadig nye mål å strekke seg mot jo eldre de blir. Jfr. Idrettens barneidrettsbestemmelser Fortsatt er det viktig å stimulere til og legge til rette for allsidig aktivitet, men det vil også etter hvert bli nødvendig å akseptere ganske mange ukentlige treninger for utøvere i denne aldersgruppen. På slutten av tenårene vil dyktige utøvere ha behov for systematisk trening hver eneste dag, i noen perioder flere ganger pr. dag. Det er en utfordring for idretten å legge til rette for både de som vil trene systematisk og målbevisst, og de som vil drive med idrett som ren hobbyvirksomhet i denne perioden. Skole og kommune må sammen med idretten legge til rette for at spesielt talentfulle og ivrige utøvere som skal inn i videregående skole, kan få et tilbud som gjør det mulig for dem å kombinere idrett og utdannelse. Det er mange videregående skoler i vår nærhet som har tilrettelagt studier for ungdommer som søker denne kombinasjonen. Også Klæbus politikere må jobbe for at de tilbudene opprettholdes, selv om vi ikke har egen videregående skole i bygda. Side 53 av 58

86 Alle idretter har sin hovedarena, innenfor det prioriteres i følge: se under IIIB alternative arenaer må benyttes. Trinn IIIA voksen trimaktivitet Her forutsettes det at utøverne benytter seg av den infrastrukturen som finnes i bygda; Oppkjørte skiløyper, fotballbaner som er ledig, hall og gymnastikksaler når de er ledige osv og organiserer sin egen trimaktivitet. Slik aktivitet bør drives til selvkost, og kan ikke påregne økonomisk støtte utover infrastrukturen fra kommune eller idrett. Trinn IIIB lokal konkurranseidrett Her snakker vi om alle aktuelle idretter hvor utøvere deltar i lokale konkurranser osv. Bruker tilgjengelige anlegg, men stiller bak utøvere på trinn II når det gjelder prioritering. Aktiviteten drives innenfor de eksisterende idrettslag, som tar ansvar for påmelding til serier og lignende. Trinn IIIC nasjonal konkurranseidrett Utøvere som deltar i nasjonale mesterskap. Bør prioriteres på høyde med utøvere i trinn II når det gjelder anlegg. Har en viss verdi for kommunen å være representert i NM. Forbilde for yngre utøvere. Fremtidens trenere? Trinn IIID internasjonal toppidrett Ansvar Olympiatoppen, Staten og nasjonalt næringsliv. Oppsummering og videre arbeid: Det forutsettes at det er enighet i idrettsmiljøene og hos lokale politiske myndigheter om målsettingene i denne planen. Alle parter er pålagt å respektere grunnholdningene og målsettingene, og hver på sin måte bidra til at målene blir nådd. Politikerne må Konsultere idrettsrådet/idretten ved gjennomføring av anlegg Innhente informasjon om aktivitet og planer fra idrettsmiljøet Enhet for kultur må Delta på møter i Idrettsrådet Være representert på minst ett møte i hovedstyrene for idrettslagene i året Idretten må lage tiltaksplaner i forhold til denne planen. Sørge for: drift Side 54 av 58

87 følge retningslinjer Den enkelte klubb/lag/avdeling har det operative ansvaret for gjennomføringen av dem. Idrettsrådet har ansvaret for at planen diskuteres kontinuerlig i idrettsmiljøene, og revideres med jevne mellomrom i takt med idrettslige og kommunale planer Kontakten mellom idretten og kommunen går via Idrettsrådet. Et meget bra nytt dokument som begge parter kan finne støtte i i denne forbindelse er veilederen for samarbeid mellom kommune og idrettsråd Når en pluss en blir mer enn to. Side 55 av 58

88 . Vedlegg nr 6: Anleggsregistret for Klæbu kommune Anleggsenheter Klæbu kommune anl nr anleggklasse anl.kategori anl. Type Jørgenveien balløkke Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Nylandet Hjellin skileikbakke Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Skileikanlegg Nidelva turkart Kommuneanlegg Kart Turkart Nordmarka turkart Nærmiljøanlegg Kart Turkart Vassfjellet barnebakken Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet familieløypa Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet fjellhenget Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet fjellsvingen Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet kuleløypa Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet nordløpa Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet tidt.og speaker Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Vassfjellet snowboardbakke ( Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet sørløypa Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet toppløypa Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet treningsbakken Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet servicehus Kommuneanlegg Idrettshus Idrettshus Vassfjellet skis.-turløyper Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Hyttfossen skotthyllbane Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Gjenvollhytta Kommuneanlegg Friluftsliv Overnattingshytte Gjenvollhytta tursti/skil Kommuneanlegg Friluftsliv Tursti Lauvåsen hoppbakke k Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker k Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker k Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker k Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Sørborgen i.p. - Ballbinge Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge Lauvåsen lysløype Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Lauvåsen o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Stabbmarka o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Tanemsflata grusbane Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball grusbane Torvmarka alpinbakke Kommuneanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjelltorget- ballbinge, Tanem Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge Haugamyra ballplass Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Sjøenbakken hoppbakke Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Brøttemsåsen balløkke Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Nordmarka o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nordmarka o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Tjuvdalen o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Vassfjellet skisenter ok Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Vassfjellet skisenter o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Vassfjellet-skjøla o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Vassfjellet Øst o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nordmarka NM-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Klasåsen hoppbakke Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Hyttfossen tursti-kultusti Kommuneanlegg Friluftsliv Tursti Gulltjønna o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Fjæremsåsen o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Tanem fotballøkke Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Tanemsflata lysløype Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Klæbu travb.-måldommertårn Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Klæbu travbane Kommuneanlegg Hestesportanlegg Travbane Klæbu travbane -dommertårn Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Klæbu travbane -klubbhus Kommuneanlegg Idrettshus Idrettshus Lettingvollen skytebane Kommuneanlegg Skyteanlegg Pistolbane (ute) Stormyra løkkeplass Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Kulturhus (Hallsetheimen) Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal Kulturhus (Hallsetheimen) Kommuneanlegg Bad og Svømmebasseng svømmeanlegg Klæbu samfunnshus Kommuneanlegg Aktivitetssal Samfunnshus(idrettsdelen) Klæbu samfunnshus Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane (inne) Klæbu samfunnshus Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane (inne) Side 56 av 58

89 Håggåbekkdalen kultursti Nærmiljøanlegg Friluftsliv Tursti Sørborgen skøytebane Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Tanem skole nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Sørborgen-Aunemarka akt.omr Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Hallset tur og akt.område Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Klæbu kommune - turkart Kommuneanlegg Kart Turkart Sørborgen Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Sandvolleyballbane sandvolleybane/streetbasket/bo Sørborgen friidr.anl Kommuneanlegg Friidrettsanlegg Friidrett grusbane Sørborgen grasbane Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball gressbane Sørborgen i.p. tidtakerbu Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Sørborgen i.p.handb.bane Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbane Sørborgen liten grusbane Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball grusbane Tanem samfunnshus Kommuneanlegg Aktivitetssal Samfunnshus(idrettsdelen) Klæbuhallen Kommuneanlegg Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Klµbuhallen aktivitetssal Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal Klµbuhallen -styrketr.rom Kommuneanlegg Aktivitetssal Trimrom/helsestudio Svean svømmeanl.servicebygg Kommuneanlegg Idrettshus Idrettshus Svean svømmeanlegg Kommuneanlegg Bad og Svømmeanlegg(ute) svømmeanlegg Svean friluftspark Kommuneanlegg Friluftsliv Friluftsområde Klæbu skytebane 100m Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane 100m Klæbu skytebane 300m Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane 300m Klæbu skytterhus Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytterhus Sørborgen kunstgressbane Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Tanem skole - nærmiljøkart Nærmiljøanlegg Kart Nærmiljøkart Sørborgen skole - nærmiljø/skolekart Nærmiljøanlegg Kart Nærmiljøkart Gjennvollhytta Skileikområde Nærmiljøanlegg Skianlegg Skianlegg, ikke def Gjellimarka O-kart - rehab Nærmiljøanlegg Kart Nærmiljøkart Sjøenbakken lysløype Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Tanem Skateboardanlegg Kommuneanlegg Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Tanem kunstgress Nærmiljøanlegg Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Vangsmoen lysløype Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Klæbu golfbane - 9 hull Kommuneanlegg Golfanlegg Golfbane 9 hull Klæbu Golfbane 9- hull - Kunstgress Kommuneanlegg Golfanlegg Golfbane 9 hull Klæbu Golfbane - Driving Range Kommuneanlegg Golfanlegg Driving-Range Klæbu Golfbane - lagerbygg Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Brungmarka i Klæbu - turkart Nærmiljøanlegg Kart Turkart Aktivitetsbygget rullestolløyp Kommuneanlegg Diverse anlegg Helsesport ikke definert Hallsetheimen grasbane Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball gressbane Sørborgen Skate/bmx anlegg Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Side 57 av 58

90 (13/406-9) Kommentarer og spersmal til kommurtedelplan fer drett og frilftslio - 3 MOTTATT SEPT2013 Klæbu kommune Klæbu Idrettslag Klæbu kommune P.b Klæbu Klæbu, 30. august 2013 Klæbu IL Pb Klæbu Svar fra Klæbu IL på forslag til kommunedelplan for idrett og friluftsliv Klæbu IL har i hovedstyremøte den 29. august drøftet forslaget til kommunedelplan for idrett og friluftsliv Klæbu IL har følgende kommentarer og spørsmål : Pkt. 1.2 : Er alle disse tiltakene gjennomført i perioden ? Pkt. 2.4 : Er denne statusen basert på tiltakene i pkt. 1.2? Pkt. 2.5 : Foregår islegging av ballbaner/binger i regi av Klæbu kommune? Pkt. 2.5 : Foregår all drift i Klæbuhallen i regi av Klæbu kommune? Pkt. 2.6 : Foregår det fysisk aktivitet ved alle de arena som er listet opp i oversikten? Pkt. 2.8 : Alle hjemmesider under Klæbu IL er ikke riktig, ref. klabuil.no. Pkt. 2.8 : Kontaktinfo under Klæbu Innebandyklubb er ikke relevant informasjon. Pkt. 3.3 : Rehabilitering av toppdekke på kunstgressbanen ved Sørborgen Idrettspark bør endres til Pkt. 3.3 : Klubbhus : Det skal ikke være garderober i Klubbhuset. Setninger med garderober strykes. Pkt. 4.2 : Rekkefølge på ordinære anlegg har fått feil rekkefølge, hvor eks. Lysløype i Lauvåsen må komme som nr. 3. Pkt. 4.2 : Toppdekke på Sørborgen idrettspark må gjennomføres i Pkt. 4.4 : Tabell 2 : Er pris i 1000 kr. bruttotall eller er dette de nettotall som går direkte til idrett og friluftsliv? Eks. bruker Klæbu kommune 1083,7 kr. ved Kulturhuset til idrett og friluftsliv? Vedlegg 5 : 5 på topp i Klæbu drives av Klæbu IL. Dette er Klæbu IL sine kommentarer og spørsmål til kommunedelplanen. Ta kontakt ved evt. spørsmål eller kommentarer. Lars Roan Leder Klæbu IL Klæbu IL Postboks Klæbu Vår hovedsponsor Hjemmeside: Epost: post@klabuil.org =41 Klæb u Spiirebank Org.nr.: Konto:

91 Ookid , Revidenm kcrrtrrunedeirlan idrett r:g triluftsliv ' Klæbu kommune Postboks KLÆBU Vår referanse Deres referanse Kommunedelplan Dato for idrett og friluftsliv Høringsuttalelse Forslag til kommunedelplan for idrett og friluftsliv blir et viktig dokument for å nå ønsket mål utvikling innen idrett og friluftsliv. Dette er aktualisert gjennom utviklingstrekk i samfunnet med mindre krav til daglig fysisk aktivitet, og spesielt endringene av livsstil- og mosjonsvaner som skjer i alderen år. En kritisk faktor for et sunnere og sprekere Trøndelag er at det offentlige arbeider for gode rammevilkår for frivillige lag og organisasjoner, og legger til rette for egenaktivitet hos barn og unge. Sør-Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet nye mål for ønsket anleggsutvikling innen idrett og friluftsliv. Disse målene kan med fordel gjentas i kommunedelplanen som en viktig forutsetning for spillemidler til kommunens anlegg. Målene finnes på Det er tre gjeldende prinsipper som en forutsetning for all prioritering. I tillegg er det vedtatt 8 tiltak for ønsket utvikling i kommunene. Mangfold: Anlegg som stimulerer til et mangfold av aktiviteter og inkludering av nye brukergrupper prioriteres Pressområder: Anleggsutvikling i områder med stor befolkningsvekst og lav anleggsdekning prioriteres Høyt brukspotensial: Anlegg med høyt brukspotensial og flerbruksmuligheter, spesielt for barn og unge og egenorganisert aktivitet, prioriteres Målene skal bidra til enklere og tydeligere anleggsprioriteringer i idretten, kommunene og i fylkeskommunens eget arbeid med veiledning og fordeling av spillemidler til anlegg. Det er nå et stort misforhold mellom søknader og tilgangen til statlig finansiering gjennom spillemidlene. Det blir derfor viktig at gode fremtidsrettede anlegg lokaliseres på riktig sted, for best mulig utnyttelse av de offentlige tilskuddene. Interkommunalt samarbeid er et hovedmål i kommuneplanen uten at dette er diskutert systematisk i forslag til kommunedelplan. Formalisert samarbeid med nabokommuner, både administrativt og gjennom idrettsråd og friluftsråd kan gi mer anlegg for pengene, og frigi ressurser til aktiviteter. For sterkere forpliktelse og større gjennomføringskraft bør økonomi og arealbehov sikres gjennom økonomiplan og arealplan. Dette bør synliggjøres i sterkere grad. Saksbehandler: Oddvei Bredesen, oddvei.bredesen stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Postmottak@stfk.no Internett: tor ;

92 Vi gjør oppmerksom på at friluftsanlegg prioriteres sammen med øvrige anlegg. Spillemiddelordningen er under revisjon, og forenklet ordning til mindre kostnadskrevende anlegg opphører fra Les mer om endringer i vår anleggsplan (under St.meld /2012). For kulturhus finnes egne retningslinjer, se Sør-Trøndelag fylkeskommune ønsker lykke til med gjennomføringen av tiltakene for at Klæbu skal bli et godt sted å bo, med attraktive bo- og fritidstilbud. Med hilsen Oddveig Bredeen Rådgiver idrett og friluftsliv Dokumentnr side 2 av 2

93 Fra: astrid grendstad Sendt: 3. juli :15 Til: Postmottak Emne: Innspill til høring av plan for friluftsliv, med frist 2. september Tema: Friluftsliv for alle. Viser til tidligere innsendt innspill til høringen angående lufteareal for hund. Dette var ikke kommet med i utsendt plan, men håper det vil nå bli tatt til følge og komme med på plan for perioden 2013 til Klæbu kommune har svært mange hunde-eiere (antall kan fåes ved henvendelse hos Norsk kennelklubb i Oslo). Da den nye Hundeloven kom for noen år siden og vanskeliggjøre at hunder kunne slippes løs og oppholde seg i det offentlige rom, skulle det som kompensasjon for dette bygges inngjerdete areal for slipp av hund. Dette har bare blitt gjort i noen få kommuner i landet, og da særlig byområder. De aller fleste kommuner i landet mangler slike. De som har hund mangler steder å slippe hund i båndtvangperioden, og for raser som har båndtvang hele året, finnes det ikke slike områder som kan bidra til god helse hos hund. Alle hunder er avhengige av å ha mulighet for å strekke seg ut hver dag. Når slike områder mangler får ikke hundene til dette og de kan bli syke og eldes før tiden. Hvorfor hører dette hjemme i en plan for friluftsliv: For dette er friluftsliv for eier og hund. Slike områder kan bidra til reduksjon av skader på bufe og vilt i sommerhalvåret. Det er derfor et preventivt bidrag på mange vis. Mitt forslag er at det bygges minst to slike i Klæbu. De bygges bedre enn de som er i Trondheim, som fungerer dårlig pga. flere forhold. Forslag til teknisk utførelse: 1. Store nok i areal, minst 5 da. 2. Det bygges høyt nok, minst 1,20 meter. 3. Det bygges med sluse for kobling av hund før slipp og kobling, med rambukker fast i jord for å binde hund om man har flere. 4. Dekke på bakken i gangstier må være av slik art at det ikke blir gjørmete ved nedbørsrike perioder. Del av gangsti asfaltert eller dekke tilpasset bevegelseshemmete. 5. Bord og benker for piknik. 6. Regler for slipp av hund, gjerne egne tider i uka for slipp av små raser, og tilsvarende store raser. 7. Gebyr for å finansiere vedlikehold per gang, eller årskort. 8. Parkeringsplass for biler. Minst to plasser i bygda. For rådgivning i utførelse og bygging stiller jeg meg til disposisjon.

94 Astrid Grendstad Sendt fra Windows Mail

95

96

97 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: N06 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Skoleskyss - farlig skoleveg Rådmannens innstilling Kommunestyret slutter seg til de vurderinger som rådmannen har gjort for hvilke veger som anses å være trafikkfarlig skoleveg: a) for barn under 12 år i grunnskolen Fylkesveg 885: Fra Østbyvegen langs Sveanvegen til Moen krysset. Fylkesveg 922: Fra Tanem bru langs Osbakkvegen via Vangsmo og videre langs Rønningsvegen til Lysklætt b) for alle barn i grunnskolen Fylkesvei 885: Fra Nordset langs Amundalsvegen til Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921: Fra Tanemsbrua langs Tanemsbruvegen til Tanemkrysset Fylkesvei 704: Fra Tanemkrysset langs Brøttemsvegen til kommunegrensa mot Trondheim Fylkesvei 704: Fra Brannåsveien langs Brøttemsvegen til Hyttfossen c) Fylkeskommunens ansvar Fylkesveg 922: Fra Kambru langs Nordsetvegen til Nordset boligområde SAKSUTREDNING Vedlegg Møte i utvalg for tjenesteyting om skoleskyss-farlig skoleveg Saksprotokoll fra møte i utvalg for tjenesteyting den Brev fra Trafikksikkerhetsansvarlig i Klæbu kommune datert 27.mai 2009 Farlig skoleveg uttalelse fra rådgiver i trafikksikkerhetsspørsmål i Klæbu kommune Skoleskyss. Retningslinjer for grunnskoleskyssen i Sør-Trøndelag vedtatt i Fylkestinget Gjelder for skoleåret 2013/2014 Saksopplysninger Elevenes rettigheter til skoleskyss er hjemlet i Opplæringslova 7-1: Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer Dette er hovedregelen, men så finnes det også noen tilføyelser og presiseringer: 7-1: Elever som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda 7-3. Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden. 7-4: Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt.

98 Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for skyss, reisefølge og tilsyn etter reglene i 7. Kommunen betaler refusjon etter persontakst for grunnskoleelever og voksne som blir skyssa av fylkeskommunen. Det gjelder skyss fra/til hjem/ skole i ordinær skoletid og ordinære skoledager, maks to turer per dag. Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikke blir enige om hvordan skoleskyssen skal organiseres og finansieres, kan departementet gi pålegg. Her har departementet har delegert å gi pålegg til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. AtB har hovedansvaret for å organisere og finansiere skoleskyss mellom hjem og skole. Sør- Trøndelag fylkeskommune har ansvaret for rettighetsklarering, klagebehandling og retningslinjer som beskriver rammer for planlegging og tjenestekvalitet. En sentral del av ansvaret for de ellers selvstendige forvaltningsorganene, er en plikt til å samarbeide om å løse skyssoppgavene. Kommunen avgjør om en elev har rett til skoleskyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei når avstanden mellom hjem og skole er under 4 km, eller 2 km for 1.trinn. Fylkeskommunen avgjør om gangveien mellom hjem og holdeplass er særlig vanskelig eller farlig for elever som har rett til skyss på grunn av avstanden. Vurderingen gjøres ut fra: Objektive forhold knyttet til veistandar og trafikkale forhold, klima og topografi Subjektive forhold knyttet til den enkelte elev, for eksempel alder. Loven krever at elevene utsettes for en fare som er utenom det vanlige. Den risiko skoleeleven til vanlig utsettes for når den ferdes i trafikken, er derfor ikke tilstrekkelig. Vedtak om skoleskyss er et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningsloven kan et enkeltvedtak påklages av en part eller annen rettslig klageinstans. For elever i grunnskolen er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag klageinstans. Utvalg for tjenesteyting behandlet den retten til skoleskyss på grunn av farlig skoleveg, og fattet følgende vedtak: a) I forhold til kommunens ansvar Fylkesvei 885: Østbyveien (fra slutt på gangvei) Svean bru Fylkesvei 885: Nordset Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921:Tanemsbrua Tanemkrysset Fylkesvei 704: Brannåsveien - Hyttfossen Fylkesvei 704: Tanemkrysset kommunegrensa mot Trondheim b) I forhold til fylkeskommunens ansvar: * Fylkesvei 922: Kambru Nordset boligområde. I tillegg har Klæbu kommune fom mai 2009 administrativt, etter vurdering av tidligere trafikksikkerhetsansvarlig i Klæbu kommune, forholdt oss til at strekningen på Fylkesveg 885 fra Svean bru til Moen krysset ut fra en helhetsvurdering klassifiseres som trafikkfarlig skoleveg for skoleelever under 12 år. Utvalg for tjenesteyting vedtok den at Fv. 922 strekningen Osen Nedre til fv. 921 ved Tanem bru også anses som trafikkfarlig skolevei for barn til og med 12 år.

99 Rådmannen har bedt rådgiver i trafikksikkerhetsspørsmål i Klæbu kommune å foreta en ny vurdering av kommunale og fylkeskommunale veier i Klæbu. Hans vurdering av tidligere vedtak er som følger: Fylkesvei 885: Østbyveien (fra slutt på gangvei) Svean bru Fylkesveg 885: Svean bru Moen krysset Ferdsel langs fylkesvegen anses farlig for barn opptil 12 år. Fylkesvei 885: Nordset Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921:Tanemsbrua Tanemkrysset Fylkesvei 704: Tanemkrysset kommunegrensa mot Trondheim Fylkesvei 704: Brannåsveien Hyttfossen Alle disse veiene anses som farlig skolevei da det ikke er foretatt vesentlige endringer av trafikksikkerhetsbilde. Osen Nedre Tanemsbru Trafikkbildet fra Tanem bru via Vangsmo til Lysklett og langs Rønningsvegen har endret seg vesentlig som gjennomfartsveg fra og til Trondheim. Siden utvalg for tjenesteyting gjorde sine vedtak er gjeldende veger skiftet navn. De nye navnene er tatt inn i rådmannens innstilling. Vurdering Rådmannen har foretatt en vurdering i forhold til lov og forskrifter om skoleskyss knyttet til området farlig skoleveg, de kriteriene som anføres i loven og gjennomgangen fra rådgiver i trafikksikkerhetsspørsmål. Rådmannens vurdering er at følgende veier anses som trafikkfarlig skoleveg: b) for barn under 12 år i grunnskolen Fylkesveg 885: Fra Østbyvegen langs Sveanvegen til Moen krysset. Fylkesveg 922: Fra Tanem bru langs Osbakkvegen via Vangsmo og videre langs Rønningsvegen til Lysklætt b) for alle barn i grunnskolen Fylkesvei 885: Fra Nordset langs Amundalsvegen til Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921: Fra Tanemsbrua langs Tanemsbruvegen til Tanemkrysset Fylkesvei 704: Fra Tanemkrysset langs Brøttemsvegen til kommunegrensa mot Trondheim Fylkesvei 704: Fra Brannåsveien langs Brøttemsvegen til Hyttfossen c) Fylkeskommunens ansvar Fylkesveg 922: Fra Kambru langs Nordsetvegen til Nordset boligområde Rådmannen vil også følge med om trafikkbildet fra Vangsmo via Rønningsvegen til Amundalsvegen grunnet økt gjennomkjøring til og fra Trondheim øker. Dersom så blir tilfelle må det vurderes om denne vegstrekningen også må anses som trafikkfarlig skoleveg. Økonomiske og administrative konsekvenser

100 Det er kommunen som avgjør om elever skal ha skoleskyss på grunn av farlig skoleveg når avstanden mellom hjemmet og skolen er mindre enn 2 kilometer for 1. trinn og mindre enn 4 kilometer for trinn. Ordningen har både administrative og økonomiske konsekvenser. Forslag til vedtak fører ikke til noen vesentlig økning av den økonomiske rammen til tiltaket i forhold til hva vi har per dato. Rådmannen vil likevel i møtet orientere om dagens kostnader ved ordningen.

101

102

103

104 Saksprotokoll Utvalg: Utvalg for tjenesteyting Møtedato: Sak: 29/10 Arkivsak: 10/141 Tittel: Saksprotokoll: Trafikkfarlig skoleveg - fv Osen Nedre til fv. 921 ved Tanem bru Behandling: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for tjenesteyting vedtak Fv. 922 strekningen Osen Nedre til fv. 921 ved Tanem bru ansees som trafikkfarlig skolevei for barn til og med 12 år. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no rådmann

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: 143 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/58-37 Klage - Midlertidig forbud mot tiltak i Hallbekken/Nideng ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling Formannskapet kan ikke se at argumentene til klager har medført at vedtaket i sak 49/13 bør endres. Klagen fra grunneier av gnr 42/2, Idar Indset, på midlertidig forbud mot tiltak i Hallbekken/Nideng tas ikke til følge. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Klage fra Idar Indset, brev datert Innsigelse til varsel om forbud mot tiltak fra Idar Indset, brev datert Saksopplysninger Formannskapet vedtok i sak 49/13 følgende: Formannskapet vedtar, med hjemmel i plan- og bygningslovens (Pbl) 13-1, midlertidig forbud mot tiltak i området Hallbekken/Nideng som vist på vedlagt kart. Dette innebærer at alle fysiske inngrep i området er forbudt, og gjelder også all hogst av skog for salg og til eget bruk. Forbudet vil gjelde inntil 4 år, jf. Pbl Grunnen til forbudet er at området skal vurderes som deponi i kommunedelplan som er under arbeid, samt at både et eventuelt deponi og ny Fv. 704 vil kreve reguleringsplaner som berører området. Området er allerede registrert som en svært viktig naturtype og viltområde. Som en del av planarbeidet med FV 704 har Statens veivesen iverksatt kartlegging av biologisk mangfold i området. Tiltak i området vil dels vanskeliggjøre registreringsarbeidet og derved pågående planarbeid, dels ødelegge biotoper som kan vise seg å kreve utvidet vern i en varig plan for området. Rådmannen bes om å gå i dialog med grunneierne i nær fremtid for å forklare grunnlaget for vedtaket, og muligheter for dispensasjon for tiltak som kan gjennomføres uten at dette vanskeliggjør planleggingen. Rådmannen inviterte med bakgrunn i overnevnte vedtak til et møte med berørte grunneierne Etter ønske framsatt i møtet ble fristen for å klage på vedtaket forlenget til 1.oktober Klage Hjemmelshaver av gnr 42/2, som ligger innen området, har klaget over formannskapets vedtak i brev datert

125 Det opplyses om at skogen drives i henhold til skogbruksplan av Utmarksområdene ble i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplanen kartlagt av Allskog. For noe av skogen (17 daa) er det anbefalt forsiktig skjøtsel. Grunneier mener at det ut fra de registreringer som er gjort av Allskog ikke finnes indikasjoner på andre deler av området innehar særskilte kvaliteter, og da spesielt ikke noe som skal kunne hindre ordinær skogsdrift. Plan- og bygningsloven (Pbl) åpner for at det kan nedlegges forbud mot tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet som er på gang i området. Grunneier mener at det er sentralt her om formålet med planene svekkes dersom et gitt tiltak gjennomføres. Han henviser til lovens kommentarutgave (eldre Pbl) hvor det heter: Formålet med et slikt forbud vil være å sikre at kommunen får tid til å revidere eksisterende planer eller utarbeide nye planer, uten at det i mellomtiden iverksettes tiltak i området som kan komme i konflikt med den arealbruken det legges opp til. Han uttrykker følgende: Med bakgrunn i at området langs Hallbekken/Nideng skal utredes med tanke på et mulig massedeponi/ny fylkesveg 704, må det være rimelig åpenbart at vanlig skogs- landbruksdrift ikke vil komme i konflikt med de eventuelle virkningene av planen. Han hevder således at kommunens vedtak går ut over det loven hjemler, og at formannskapet i realiteten har benyttet Pbl 13-1 som midlertidig fredningsbestemmelse. Dette tilligger Miljøverndepartementet i medhold av naturmangfoldloven. Se for øvrig klagen i vedlegg 1. Saksgang Formannskapet må vurdere om klagen skal tas til følge, og vedtaket endres. Dersom klagen ikke tas til følge, sendes klagen med sakens dokumenter til Fylkesmannen til avgjørelse. Vurdering Grunneier opplyser om at skogen som han eier, og som ligger i området hvor det er forbud mot midlertidige tiltak, drives etter skogbruksplan av Denne bygger på MISregistreringene (miljøregistreringer i skog) som er gjennomført av Allskog. Han mener at dette er tilstrekkelig. Bakgrunnen for at det ble vedtatt forbud mot tiltak var blant annet behovet for nærmere utredning og avklaring av naturverdiene i området, og at det tas hensyn til disse i planleggingen. MIS-registreringen er etter rådmannens oppfatning ikke tilstrekkelig i denne sammenheng. Det er i den senere tid gjennomført grundige naturtype- og viltregistreringer i Nidengområdet, dette i tillegg til eksisterende MIS-registreringer. Kartlegging er blant annet gjennomført i forbindelse med arbeidet med fylkesveg 704 og interkommunal plan for deponi. Funnene her er ennå ikke gjort tilgjengelig, heller ikke for grunneiere i området. Kunnskap som kommer fram her vil være viktig for grunneierne ved videre hogst i Nidengområdet. Det er et krav om at det ved hogst skal tas hensyn til all tilgjengelig kunnskap om naturen som foreligger. Kommunen har mulighet til å fatte vedtak med grunnlag i plan- og bygningsloven som innebærer vern. Et område kan f.eks. gis formålet naturvern eller naturområde,

126 Pbl Området kan gis bestemmelser om bruk av arealer, vilkår for bruk og forbud mot former for bruk. Det må derfor tilbakevises at kommunen går ut over det loven hjemler. Området Hallbekken/Nideng skal utredes med tanke på ny fylkesveg 704, deponi, men også med hensyn til bevaring av naturverdier i området. Ulike arealformål kan selvfølgelig benyttes i området. Finner en at Nideng/Hallbekken-område er et nasjonalt viktig naturområde, og kommunen har et ønske om at dette vernes, kan kommunen gjøre vedtak om dette med hjemmel i pbl. Rådmannen konkluderer med at argumentene som klager har lagt fram ikke medfører at vedtaket i sak 49/13 bør endres eller oppheves. Klagen fra grunneier av gnr 42/2, Idar Indset, på midlertidig forbud mot tiltak i Hallbekken/Nideng bør ikke tas til følge.... Sett inn saksutredningen over denne linja

127

128

129

130

131

132

133

134 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: D11 &40 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Ny idrettshall, Tanem - søknad om dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplaner ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra gjeldende kommuneplan og reguleringsplaner med bestemmelser. Dispensasjonen gjelder fradeling av tomt og utbygging av idrettshall. Vedtaket er knyttet til situasjonsplan datert , og omfatter dispensasjon fra følgende planer, med formål og bestemmelser: Kommuneplanens arealdel, vedtatt o Grønnstruktur, råstoffutvinning (oppfylling) o Kap. 3.1, bestemmelse om plankrav: Innenfor områder for bebyggelse og anlegg, samt fradeling til slike formål, er arbeid eller tiltak ikke tillatt uten at området inngår i reguleringsplan o Kap. 6, bestemmelse for hensynssone H800_25: Det skal utarbeides kommunedelplan/områdeplan, samordnet med kommunedelplan for Fv 704, før detaljregulering eller tillatelse til tiltak innenfor områder for framtidig bebyggelse og anlegg Reguleringsplan for Tanemsflata, stadfestet område for grustak Reguleringsplan for Tanem øvre, gnr 39/1, oppfyllingsområde, vedtatt friluftsområde og områder for vesentlig terrenginngrep (oppfylling som går over til jord- og skogbruksområde) Begrunnelse: Hallen knyttes nært til andre offentlige bygg i området, og medfører god utnytting av eksisterende anlegg Lokaliseringen er ikke til hinder for senere planlegging og utbygging av nye skolelokaler, og arealet er ikke aktuelt til andre utbyggingsformål Små konflikter med andre arealhensyn ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Situasjonsplan skisse, dat Planstatus 4. Uttalelser

135 Saksopplysninger Bakgrunn Ny idrettshall er under planlegging på Tanem, i tilknytning til Tanem Oppvekstsenter. Forslag til plassering framgår av vedlagte oversiktskart og skisse for situasjonsplan. Tillatelse til tiltak forutsetter at det vedtas en ny reguleringsplan for området, eller at det gis dispensasjon fra vedtatte planer. Saken fremmes i dette tilfellet som søknad om dispensasjon, jf. plan- og bygningsloven 19-1 og Søknaden har vært på høring, og legges nå fram til politisk avgjørelse. Søknad om dispensasjon Prosjektet berører flere tidligere vedtatte planer. Det søkes om dispensasjon fra følgende planer, med formål og bestemmelser, jf. vedlagte kart som viser planstatus: Kommuneplanens arealdel, vedtatt o Grønnstruktur, råstoffutvinning (oppfylling) o Kap. 3.1, bestemmelse om plankrav: Innenfor områder for bebyggelse og anlegg, samt fradeling til slike formål, er arbeid eller tiltak ikke tillatt uten at området inngår i reguleringsplan o Kap. 6, bestemmelse for hensynssone H800_25: Det skal utarbeides kommunedelplan/områdeplan, samordnet med kommunedelplan for Fv 704, før detaljregulering eller tillatelse til tiltak innenfor områder for framtidig bebyggelse og anlegg Reguleringsplan for Tanemsflata, stadfestet område for grustak Reguleringsplan for Tanem øvre, gnr 39/1, oppfyllingsområde, vedtatt friluftsområde og områder for vesentlig terrenginngrep (oppfylling som går over til jord- og skogbruksområde) Prosjektet berører ellers område for offentlige bygninger i gjeldende reguleringsplan, og område for tjenesteyting i kommuneplanen. Området for tjenesteyting omfatter bl.a. det berørte friluftsområdet i reguleringsplanen for Tanem øvre, men er foreløpig ikke omregulert. Beskrivelse av prosjektet, andre saksopplysninger Det er i sist vedtatte handlingsprogram med økonomiplan og budsjett forutsatt prosjektering og bygging av ny idrettshall på Tanem i Det er avsatt en ramme på 14 mill. kr, utenom spillemidler. I forslag til kommunedelplan for idrett og friluftsliv, som er under behandling, er prosjektet prioritert som nr. 1. Idrettshallen planlegges bygd i området ved Tanem oppvekstsenter, som inneholder barneskole trinn, skolefritidsordning og barnehage. Klæbu kommune skal bygge, eie og drifte idrettshallen. Aktuell tomt ligger delvis på areal som kommunen tidligere har ervervet, delvis på areal der det er inngått avtale om kjøp/makeskifte med eier av gnr 39/1. Formålet med prosjektet er økt hallkapasitet og treningsflate i kommunen, samt tilfredsstillende dekning av skolens behov for gymsal. Hallen er dessuten aktuell til større samlinger for skolen og barnehagen. Behovet for økt hallkapasitet har også sin bakgrunn i kommunens ganske sterke vekst i folketallet, og stor andel ung befolkning.

136 Selve hallen planlegges med en flate på 25x45 m. Tilleggsareal for garderober, tekniske rom, lager m.m. vil utgjøre ca m 2 (eventuelt 70 m 2 av dette i plan 2). Inngangspartiet til hallen vil være vendt mot nord, dvs. mot skolens uteområde, og på omtrent samme høydenivå som dette. Adkomst til området vil være som før, fra Nybrottsvegen. Til daglig vil eksisterende parkeringsplasser bli benyttet (ca. 50 i alt). I tillegg vil det bli etablert HCparkering ved hallens inngang. Ved større arrangement forutsettes ekstra parkering i skolegården, og eventuelt på andre tilgjengelige areal i nærheten. Eksisterende turveg forutsettes ført fra skolegården forbi hallen. I forslaget til plassering er det lagt vekt på kort avstand til, og god kontakt med, eksisterende offentlige anlegg. Det er også lagt vekt på fundamenteringsmulighetene og at man skal unngå store fjellskjæringer. Tomta ligger delvis innenfor et tidligere grustak som nå er fylt opp med andre masser. Grunnen på tomta består delvis av fjell, delvis grus og muligens litt leire, samt fyllmasser. Hallen forutsettes bygd direkte på fjell og på pæler som føres ned til fjell. Grunnundersøkelser er utført, og resultatene av disse forventes å foreligge i nær framtid. Det er også gjennomført en miljøgeologisk undersøkelse av massene på tomta, for å innhente nødvendig dokumentasjon omkring eventuell forurensning. Tomta berører delvis areal som henger sammen med et oppfyllingsområde som forutsettes dyrka opp. Skråningen mot vest består av skog av middels bonitet. Gjennomgang av uttalelser Det foreligger uttalelser fra følgende: 1. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev av Tanem oppvekstsenter, e-post av Nedenfor følger en oppsummering og rådmannens kommentar. 1. Fylkesmannen Fylkesmannen viser til at bygging av idrettshall berører en rekke problemstillinger knyttet til trafikk, støy, mulig grunnforurensning, landskapsutforming og grønnstruktur. Dette bør ifølge uttalelsen belyses gjennom en reguleringsplanprosess, der tiltak for å ivareta disse forholdene sikres best gjennom reguleringsbestemmelser. Fylkesmannen konkluderer med å frarå at det gis dispensasjon og ber om at det utarbeides en reguleringsplan for tiltaket. Dessuten etterlyses en vurdering etter prinsippene i naturmangfoldloven I uttalelsen inngår også kommentar fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, som mener at det ideelt sett skulle ha vært utarbeidet en reguleringsplan. Ved behandling som dispensasjonssak bør det sørges for en utvidet varsling. Fylkeskommunen kan ikke se at tiltaket kommer i konflikt med de interesser de skal ivareta så lenge stien får en god passasje forbi hallen. Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området. Ellers framgår en påminnelse om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven.

137 Kommentar Rådmannen kan være enig i at den beste løsningen i slike saker er å avklare aktuelle arealspørsmål i en reguleringsplan, men har i dette tilfellet prioritert en raskest mulig behandling gjennom en dispensasjonssak. De ulike hensyn i saken er gjennomgått på en grundig måte se vurderingene nedenfor, som i hovedsak også fulgte saken ved høringen. Med et meget begrenset økonomisk handlingsrom for tiltaket ville en reguleringsprosess, etter rådmannens mening, ikke ha medført andre løsninger og vurderinger. Vurdering etter prinsippene i naturmangfoldloven framgår nedenfor. Til fylkeskommunens anmodning om en utvidet varsling av dispensasjonssaken, skal nevnes at søknaden ble sendt til alle de parter som ville ha fått et reguleringsforslag på høring. 2. Tanem oppvekstsenter Oppvekstsenteret har en bekymring omkring tilførsel i byggeperioden, og spør hvordan dette er tenkt. Det ønskes minst mulig reduksjon av skoleplassen. Kommentar Adkomst i byggeperioden, riggplass og andre forhold som berører bygge- og anleggsarbeidet vil bli avklart under det videre arbeidet med anbud og planer. Rådmannen vil bl.a. avklare muligheten for adkomst sørfra med aktuelle grunneiere, med sikte på at transport til og fra byggeplassen i hovedsak kan foregå utenom skoleplassen. Vurdering Kommunestyrets vedtak i tilknytning til handlingsprogram og økonomiplan/budsjett forutsetter rask gjennomføring og lave investeringskostnader. Dispensasjon fra gjeldende planer, og god utnytting av eksisterende anlegg, er en forutsetning for å kunne oppnå dette. Lokaliseringen legger opp til fortsatt samling av større offentlige bygg i området. Den er samtidig ikke til hinder for senere planlegging og utbygging av nye skolelokaler i nær tilknytning til skolegården. Tanem er et attraktivt bosted, og det må påregnes boligbygging som på sikt fører til behov for ytterligere utvidelse av oppvekstsenteret. Foreslått areal for hall er etter rådmannens oppfatning ikke aktuelt til andre utbyggingsformål, og det ligger i god avstand til framtidig trase for Fv 704 (ca. 100 m eller mer). Alternative lokaliseringer for idrettshallen har vært vurdert, men forutsetter kostbart grunnerverv og/eller større investeringer i infrastruktur. Det vil også kreve planmessige avklaringer som kan ta lang tid. Under arbeidet har det vært lansert en alternativ adkomst til den plasseringen som foreslås. Denne må i tilfelle legges sør for bebyggelsen, via Skillingsvegen eller Langmo. Dette vil imidlertid medføre betydelige tilleggskostnader, i størrelsesorden 10 mill. kr, og mest sannsynlig at prosjektet ikke kan gjennomføres. Prosjektet vil likevel ikke legge hindringer for planlegging og utbygging av en slik løsning. Aktuelt areal berører ikke landbruks- eller naturverdier av vesentlig betydning. Tursti forbi anlegget må ivaretas.

138 Konsekvenser med hensyn til støy og støv fra massetakene er viktige tema i tilknytning til arbeidet med kommunedelplan for området langs Vassfjellet. Hallen ligger i samme område som oppvekstsenteret, med de samme fordeler og ulemper som dette. Voll/buffer er under oppbygging, og virksomheten i tilknytning til massetakene vil i ganske nær framtid bli konsentrert sør for denne. Slike konsekvenser synes imidlertid lite relevant for idrettshallen, som er et anlegg for innendørs aktivitet. Idrettshallen vil ligge nært en skogbevokst fjellskråning, og terrenget vil bli senket til samme høydenivå som skolegården. Selv om bygget har store dimensjoner, vil det da bli moderat eksponert sett i forhold til landskapet rundt. Fjellskjæringene vil i dette tilfellet i stor grad bli skjult bak bygget og dermed bli lite eksponert. Bygget vil ellers utgjøre en del av en offentlig bygningsmasse. Denne har dimensjoner som skiller seg fra småhusene i nærheten. Hallen vil likevel ikke bli et nytt element inne i denne bebyggelsen. Byggets dimensjoner og store veggflater kan for øvrig dempes ved inndeling av fasadene og fargebruken. Bruk av tre, på lignende måte som for oppvekstsenteret ellers, vil være den beste løsningen. Det vil være transportmessig positivt med egen hall på Tanem. Den vil bli liggende i gangavstand til de fleste som bor i området, med i hovedsak trygge gangforbindelser. Det forventes ikke at hallen medfører særlig økt trafikk og parkeringsbehov på vanlig dagtid. Ved trening og f.eks. håndballkamper på kvelder og i helger antas at eksisterende parkeringsplasser dekker parkeringsbehovet. Det er lagt opp til at skolegården kan benyttes til ekstra parkering ved større arrangement. Naboskapet vil merke økt biltrafikk, og enkelte boliger ligger ganske nært vegen inn mot oppvekstsenteret. Dette er en samleveg med fortau (bredde ca. 5,5 m kjøreveg og 2,5 m fortau). En slik veg kan normalt belastes med trafikk tilsvarende minst boliger. I dag har ca. 85 boliger og oppvekstsenteret adkomst via dette vegnettet. Adkomst til hallen for større kjøretøy, bl.a. ved brannutrykning, må skje via skolegården. Dette medfører at fjellskjæringen ovenfor den nyeste delen av skolen må utvides. Dette er vist på vedlagte skisse. Hallen med tilhørende uteareal blir liggende høyere enn tillatt oppfylling mot øst, og avrenning over og fra tomta må tilpasses godkjente planer for fyllingsområdet. Vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak i saken, jf. 8 i naturmangfoldloven: Arealet ligger delvis innenfor og reduserer et grøntdrag som inngår i kommuneplanen Kommunen har ikke kunnskap om at området berøres av registrerte naturtyper av verdi, og heller ikke av truede eller sårbare rødlistearter registrering er nylig gjennomført i forbindelse med planlegging av Fv 704 Området er ikke registrert som viktig viltområde eller trekkveg for hjortevilt i nylig gjennomført viltkartlegging (2012) I og med at naturmangfoldet i liten grad berøres av tiltaket, og det ikke kan påvises effekter på verdifull natur, anses det ikke nødvendig å foreta vurderinger etter de andre prinsippene i naturmangfoldloven 9-12.

139 Økonomiske og administrative konsekvenser Anbudsgrunnlag er under arbeid og vil foreligge i nær framtid. De økonomiske konsekvensene blir klarlagt med grunnlag i anbudene. Samlet vurdering, konklusjon Rådmannens konklusjon er at dispensasjon fra vedtatte planer er forsvarlig. Dette har sammenheng med de store fordeler en ny hall medfører for lokalsamfunnet, og at konsekvensene er akseptable og kan håndteres på en tilfredsstillende måte.... Sett inn saksutredningen over denne linja

140 Fv 704 Tanem oppvekstsenter Idrettshall Idrettshall Tanem - oversiktskart Målestokk 1:5000

141

142

143

144 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Anja Halmøy Fredriksen / Miljøvernavdeling Deres dato Deres ref / D11&40 Klæbu kommune Postboks KLÆBU Uttalelse - dispensasjon fra reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel for bygging av ny idrettshall - Tanem - Klæbu kommune Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene: Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknad. Miljøvern Det søkes om dispensasjon fra en rekke reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel for etablering av ny idrettshall på Tanem. I oversendelsesbrevet fra kommunen gis det informasjon om blant annet arealbruk, parkeringsmuligheter, uteområder, turveger og grunnforhold. Fylkesmannen viser til at bygging av en idrettshall som omsøkt berører en rekke problemstillinger knyttet til trafikk, støy, mulig grunnforurensning, landskapsutforming og bevaring av grønnstruktur. Dette er problemstillinger som bør belyses gjennom en reguleringsplanprosess og tiltak for å ivareta disse forholdene sikres best gjennom reguleringsplanbestemmelser. Fylkesmannen oppfordrer derfor til å utarbeide en reguleringsplan for ny idrettshall. Ved å ha en vedtatt plan for idrettshallen vil det også i ettertid bli enklere å regulere aktiviteten i og rundt hallen. Samfunnssikkerhet Ingen merknad. Konklusjon Fylkesmannen fraråder at det gis dispensasjon som omsøkt og ber om at det utarbeides en reguleringsplan for tiltaket. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som mener at det ideelt sett skulle vært utarbeidet en reguleringsplan. Ved å behandle saken som en dispensasjonssak bør kommunen sørge en utvidet varsling av saken. Fylkeskommunen kan ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med de interesser de skal ivareta så lenge stien får en god passasje forbi hallen. Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer: