MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 64/13 13/590 Klæbu næringshage AS - valg av generalforsamling 65/13 12/1155 Budsjettkorrigering Pensjon 66/13 11/13 Klæbu Bygdemuseum - orientering om tilstanden til låven. 67/13 12/893 Skoleskyss - farlig skoleveg 68/13 13/42 Bosetting av flyktninger 69/13 13/907 Regler for påskjønnelser i Klæbu kommune Middag ca kl Klæbu, ordfører

2 Sak 64/13 Klæbu næringshage AS - valg av generalforsamling Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 64/13 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret velger ordfører som generalforsamling i Klæbu Næringshage AS. 2) Kommunestyret tar til orientering framlagte forslag til vedtekter med forslag til formål og styresammensetning. 3) Kommunestyret gir generalforsamlingen fullmakt til å fastsette selskapets navn. SAKSUTREDNING Vedlegg 1) Forslag til vedtekter for Klæbu Næringshage AS 2) Avtale om aksjeoverdragelse, datert ) Protokoll fra ekstraordinær generalforsamling i Klæbu Næringshage AS den Saksopplysninger Kommunestyret behandlet i møte spørsmålet om kommunal overtakelse av alle aksjer i Klæbu Næringshage AS. Kommunestyret gjorde slikt enstemmig vedtak: Kommunestyret godkjenner avtale, datert 12, , om kommunal overtakelse av aksjene i Klæbu Næringshage AS. Aksjeovertakelsen finansieres ved bruk av merinntekter på salg av eiendom for Klæbu Næringshage AS har i ekstraordinær generalforsamling den godkjent at samtlige aksjer i selskapet overdras til Klæbu kommune. Samtlige aksjeeiere har undertegnet akseptskjema, og oppgjør for overdragelsen er foretatt innen den fastsatte frist, Avviklingsstyret vil besørge aksjeeierboken oppdatert og melding om dette vil bli sendt Foretaksregisteret når selskapets nye organer er valgt og trådt i funksjon. Ekstraordinær generalforsamling, for valg av styre og godkjenning av selskapets vedtekter, avholdes så snart aksjeloven tillater. Side 2 av 19

3 Sak 64/13 Vurdering Rådmannen konstaterer at arbeidet med å formalisere den kommunale overtakelsen av selskapet er i samsvar med forutsetningene i avtalen av Av hensyn til årsavslutningen for selskapets drift i 2013, og planleggingen av 2014, er det imidlertid svært viktig å få generalforsamling, vedtekter og det nye styret raskt på plass. Økonomiske og administrative konsekvenser Overtakelsen av aksjene i selskapet er utgiftsført med kr ,-. Driften vil, siden selskapet er organisert som aksjeselskap, ikke påvirke kommunens budsjett og regnskap direkte. Selskapets daglige drift er forutsatt ivaretatt av et arbeidende styre, og at tilstrekkelige ressurser til daglig ledelse blir hentet fra rådmannens stab. Side 3 av 19

4 Sak 65/13 Budsjettkorrigering Pensjon Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 65/13 Kommunestyret /13 Formannskapet NB! Ny versjon av korreksjonen, som ble delt ut i formannskapets møte, ligger som vedlegg til saken. Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar å gjennomføre rådmannens forslag til budsjettkorrigering. Formannskapet behandling : Rådmannen endret innstillingen i møtet: Kommunestyret vedtar å gjennomføre rådmannens forslag til budsjettkorrigering. Ved votering ble rådmannens endrede innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å gjennomføre rådmannens forslag til budsjettkorrigering. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Budsjettering av pensjon for 2013 ble gjort etter en gjennomsnittspensjonspremie metode. Igjennom året har det vist seg at dette har gitt noen skjevheter som forsøkes utlignet igjennom denne korreksjonen. Korreksjonen : Ansvar Tjeneste Budsjett inkl. endring Pensjons korrigering Korr. Budsjett RÅDMANNEN Side 4 av 19

5 Sak 65/ SLETTEN BARNEHAGE SENTRUM BARNEHAGE HESTESKOEN BARNEHAGE SØRBORGEN SKOLE TANEM OPPVEKSTSENTER KLÆBU UNGDOMSSKOLE HJEMMETJENESTEN KLÆBU SYKEHJEM HELSE- OG FAMILIETJENESTEN NAV FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG KJØKKEN OG KANTINE KULTUR, IDRETT OG FRITID BYGGESAK, EIENDOM, AREALBRUK DOV BYGG OG EIENDOM Vurdering Det er hensiktsmessig å gjøre dette nå, slik at regnskaper og budsjetter blir mest mulig korrekt avstemt forut for regnskapsavslutningen Økonomiske og administrative konsekvenser. Selve korrigeringen løser ikke kommunens merforbruk. Den omfordeler kun imellom virksomhetenes budsjetter. Side 5 av 19

6 Sak 66/13 Klæbu Bygdemuseum - orientering om tilstanden til låven. Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 66/13 Kommunestyret /13 Formannskapet /13 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar at låven på Klæbu bygdemuseum Teigen rives under forutsetning av at det i forkant er avtalt med Klæbu historielag hvordan gjennomføringen av rivingen skal foregå, og kostnadene er innenfor vedtatte økonomiske budsjettramme. Tilskuddet på ,- kroner som Klæbu historielag mottar for driften av bygdemuseet inngår i finansieringen av rivingen. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling Kommunestyret vedtar at låven på Klæbu bygdemuseum Teigen rives under forutsetning av at det i forkant er avtalt med Klæbu historielag hvordan gjennomføringen av rivingen skal foregå, og kostnadene er innenfor vedtatte økonomiske budsjettramme. Tilskuddet på ,- kroner som Klæbu historielag mottar for driften av bygdemuseet inngår i finansieringen av rivingen. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at låven på Klæbu bygdemuseum Teigen rives under forutsetning av at det i forkant er avtalt med Klæbu historielag hvordan gjennomføringen av rivingen skal foregå, og kostnadene er innenfor vedtatte økonomiske budsjettramme. Tilskuddet på ,- kroner som Klæbu historielag mottar for driften av bygdemuseet inngår i finansieringen av rivingen. Side 6 av 19

7 Sak 66/13 SAKSUTREDNING Vedlegg Tilstandsrapport om låven fra Sverresborg Folkemuseum, datert Referat fra befaring på Klæbu bygdemuseum Teigen, datert Brev fra Klæbu historielag v/ Kåre Haugen datert 28.oktober 2013 Saksopplysninger Klæbu historielag, som har ansvaret for drift av Klæbu bygdemuseum Teigen, har tatt kontakt med Klæbu kommune for å drøfte hva som må gjøres med låven. Det er påvist omfattende råteskader på låven, og tilstanden betraktes til så alvorlig, at det er nødvendig å ta en avgjørelse på hva som videre må gjøres. Fagpersoner fra Sverresborg folkemuseum har gjennomgått bygget og registrerer at vestre del av nordveggen til fjøset er nådd en rimelig kritisk tilstand. Denne delen av fjøset synes også å være i meget dårlig forfatning på grunn av sterk og vedvarende fuktskade. Større moseforekomster på tømmeret forteller også klart om det. Her er råteskadene høyst sannsynlig langt fremskredet. Deler av bygget er også angrepet av sopp. I tillegg til ulike soppdannelser er det aktiv både mosevekst og lavdannelse på tømret. Av tiltak som skisseres i rapporten kan nevnes utskifting av skadete takrenner, utskifting av tømmer i den delen av fjøsveggene og alt soppskadet materiale må fjernes. I referatet etter befaring på bygdemuseet den , står det at spesielt vegg på høyre side av låvebrua er elendig med råte og sopp og taket er utett flere steder. Underlaget synker. Utskiftinger og forsterkninger i stort omfang må til. Tømmerknutene er i stor grad råtne og en må inn med flere strekkfisker for å sikre bygget. Funksjonaliteten som museum og adgang til samlingene er heller ikke tilfredsstillende hverken på låven, eller i underetasjen i fjøset. Det foreligger nå to mulige tiltak: Renovere låven Rive låven. Vurdering Låven ble oppført på Teigen på 1970-tallet av Klæbu kommune da museet var under etablering. Den kommer opprinnelig fra Tiller. Det er ikke en ordinær låve, men en høylåve. Dette innebærer at den delt inn i høye båser i øverste etasje, og at det er svært lavt i første etasje. En av årsakene til at det har blitt så omfattende råteskader på bygget, er at den ikke ble gjenoppført med de nødvendige grunnpilarer. Klæbu historielag har fremmet forslag til Klæbu kommune om at låven blir revet. Forslaget begrunnes med følgende: Den er i dårlig forfatning, og det blir kostbart å renovere den. Den er svært upraktisk for bruk. Side 7 av 19

8 Sak 66/13 Den kan ikke benyttes til aktivitet, utstilling, verksted eller hensiktsmessig oppbevaring. Den hører opprinnelig ikke hjemme i Klæbu, og anskaffelsen av låven har helt siden den kom vært omstridt i historielaget. Klæbu historielag fremmer at man er bedre tjent med å få erstattet låven med ett enklere, mindre og mer fleksibelt bygg. Det har ikke vært noen større diskusjon om hva dette bygget skulle innebære. Dette må tas som en egen drøfting. Rådmannens vurdering er knyttet opp mot enten å renovere bygget eller å rive det. Om det skal erstattes er ikke vurdert. Dette må gjøres i nært samarbeid med Klæbu historielag. Med bakgrunn i fagfolks egne observasjoner, rapport fra Sverresborg folkemuseum og innspill fra Klæbu historielag mener rådmannen at Klæbu kommune skal slutte seg til Klæbu historielags forslag om å rive låven. Det er viktig i denne diskusjonen å se for seg hvilken rolle man ønsker at museet skal ha i lokalsamfunnet. I dag gis det ingen overføring av ressurser til kommuner for drift av lokalmuseum. Dette innebærer at alt vedlikehold er eiers ansvar. Klæbu kommune har en samarbeidsavtale med Klæbu historielag som i praksis innebærer at vi har et museum som er i bruk. Det gjennomføres en arbeidsinnsats av Klæbu historielag på Teigen som Klæbu kommune ikke vil ha mulighet til å gjennomføre. Eier av et lokalt bygdemuseum må være realistisk på hva som er mulig å gjennomføre. I Klæbu er vi heldige som har etablert en ordning som gjør at vi kan skilte med et levende museum. Et museum som er i bruk og benyttes av kommunes innbyggere. Da er vi også nødt til å se på hvordan vi skal innrette oss, og hvilke grep som må foretas for å opprettholde dette og jobbe for å videreutvikle bruken. Det er da av og til nødvendig å foreta en avveiing mellom å bevare og det å være praktisk. Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeidet med en evt. rivning skal gjennomføres av Klæbu historielag. Det er ikke klart hva dette vil innebære økonomisk. Klæbu historielag har sagt at de vil benytte de ,- kronen som de mottar for drift av museet, til formålet. Det er ikke lagt inn ekstra midler til riving av låven på Klæbu bygdemuseum for budsjettperioden Side 8 av 19

9 Sak 67/13 Skoleskyss - farlig skoleveg Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 67/13 Kommunestyret /13 Formannskapet /13 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Kommunestyret slutter seg til de vurderinger som rådmannen har gjort for hvilke veger som anses å være trafikkfarlig skoleveg: a) for barn under 12 år i grunnskolen Fylkesveg 885: Fra Østbyvegen langs Sveanvegen til Moen krysset. Fylkesveg 922: Fra Tanem bru langs Osbakkvegen via Vangsmo og videre langs Rønningsvegen til Lysklætt b) for alle barn i grunnskolen Fylkesvei 885: Fra Nordset langs Amundalsvegen til Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921: Fra Tanemsbrua langs Tanemsbruvegen til Tanemkrysset Fylkesvei 704: Fra Tanemkrysset langs Brøttemsvegen til kommunegrensa mot Trondheim Fylkesvei 704: Fra Brannåsveien langs Brøttemsvegen til Hyttfossen c) Fylkeskommunens ansvar Fylkesveg 922: Fra Kambru langs Nordsetvegen til Nordset boligområde Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling Kommunestyret slutter seg til de vurderinger som rådmannen har gjort for hvilke veger som anses å være trafikkfarlig skoleveg: a) for barn under 12 år i grunnskolen Fylkesveg 885: Fra Østbyvegen langs Sveanvegen til Moen krysset. Fylkesveg 922: Fra Tanem bru langs Osbakkvegen via Vangsmo og videre langs Rønningsvegen til Lysklætt b) for alle barn i grunnskolen Side 9 av 19

10 Sak 67/13 Fylkesvei 885: Fra Nordset langs Amundalsvegen til Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921: Fra Tanemsbrua langs Tanemsbruvegen til Tanemkrysset Fylkesvei 704: Fra Tanemkrysset langs Brøttemsvegen til kommunegrensa mot Trondheim Fylkesvei 704: Fra Brannåsveien langs Brøttemsvegen til Hyttfossen c) Fylkeskommunens ansvar Fylkesveg 922: Fra Kambru langs Nordsetvegen til Nordset boligområde Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret slutter seg til de vurderinger som rådmannen har gjort for hvilke veger som anses å være trafikkfarlig skoleveg: a) for barn under 12 år i grunnskolen Fylkesveg 885: Fra Østbyvegen langs Sveanvegen til Moen krysset. Fylkesveg 922: Fra Tanem bru langs Osbakkvegen via Vangsmo og videre langs Rønningsvegen til Lysklætt b) for alle barn i grunnskolen Fylkesvei 885: Fra Nordset langs Amundalsvegen til Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921: Fra Tanemsbrua langs Tanemsbruvegen til Tanemkrysset Fylkesvei 704: Fra Tanemkrysset langs Brøttemsvegen til kommunegrensa mot Trondheim Fylkesvei 704: Fra Brannåsveien langs Brøttemsvegen til Hyttfossen c) Fylkeskommunens ansvar Fylkesveg 922: Fra Kambru langs Nordsetvegen til Nordset boligområde SAKSUTREDNING Vedlegg Møte i utvalg for tjenesteyting om skoleskyss-farlig skoleveg Saksprotokoll fra møte i utvalg for tjenesteyting den Brev fra Trafikksikkerhetsansvarlig i Klæbu kommune datert 27.mai 2009 Farlig skoleveg uttalelse fra rådgiver i trafikksikkerhetsspørsmål i Klæbu kommune Skoleskyss. Retningslinjer for grunnskoleskyssen i Sør-Trøndelag vedtatt i Fylkestinget Gjelder for skoleåret 2013/2014 Saksopplysninger Elevenes rettigheter til skoleskyss er hjemlet i Opplæringslova 7-1: Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer Dette er hovedregelen, men så finnes det også noen tilføyelser og presiseringer: 7-1: Elever som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda Side 10 av 19

11 Sak 67/ Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden. 7-4: Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt. Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for skyss, reisefølge og tilsyn etter reglene i 7. Kommunen betaler refusjon etter persontakst for grunnskoleelever og voksne som blir skyssa av fylkeskommunen. Det gjelder skyss fra/til hjem/ skole i ordinær skoletid og ordinære skoledager, maks to turer per dag. Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikke blir enige om hvordan skoleskyssen skal organiseres og finansieres, kan departementet gi pålegg. Her har departementet har delegert å gi pålegg til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. AtB har hovedansvaret for å organisere og finansiere skoleskyss mellom hjem og skole. Sør- Trøndelag fylkeskommune har ansvaret for rettighetsklarering, klagebehandling og retningslinjer som beskriver rammer for planlegging og tjenestekvalitet. En sentral del av ansvaret for de ellers selvstendige forvaltningsorganene, er en plikt til å samarbeide om å løse skyssoppgavene. Kommunen avgjør om en elev har rett til skoleskyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei når avstanden mellom hjem og skole er under 4 km, eller 2 km for 1.trinn. Fylkeskommunen avgjør om gangveien mellom hjem og holdeplass er særlig vanskelig eller farlig for elever som har rett til skyss på grunn av avstanden. Vurderingen gjøres ut fra: Objektive forhold knyttet til veistandar og trafikkale forhold, klima og topografi Subjektive forhold knyttet til den enkelte elev, for eksempel alder. Loven krever at elevene utsettes for en fare som er utenom det vanlige. Den risiko skoleeleven til vanlig utsettes for når den ferdes i trafikken, er derfor ikke tilstrekkelig. Vedtak om skoleskyss er et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningsloven kan et enkeltvedtak påklages av en part eller annen rettslig klageinstans. For elever i grunnskolen er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag klageinstans. Utvalg for tjenesteyting behandlet den retten til skoleskyss på grunn av farlig skoleveg, og fattet følgende vedtak: a) I forhold til kommunens ansvar Fylkesvei 885: Østbyveien (fra slutt på gangvei) Svean bru Fylkesvei 885: Nordset Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921:Tanemsbrua Tanemkrysset Fylkesvei 704: Brannåsveien - Hyttfossen Fylkesvei 704: Tanemkrysset kommunegrensa mot Trondheim b) I forhold til fylkeskommunens ansvar: * Fylkesvei 922: Kambru Nordset boligområde. Side 11 av 19

12 Sak 67/13 I tillegg har Klæbu kommune fom mai 2009 administrativt, etter vurdering av tidligere trafikksikkerhetsansvarlig i Klæbu kommune, forholdt oss til at strekningen på Fylkesveg 885 fra Svean bru til Moen krysset ut fra en helhetsvurdering klassifiseres som trafikkfarlig skoleveg for skoleelever under 12 år. Utvalg for tjenesteyting vedtok den at Fv. 922 strekningen Osen Nedre til fv. 921 ved Tanem bru også anses som trafikkfarlig skolevei for barn til og med 12 år. Rådmannen har bedt rådgiver i trafikksikkerhetsspørsmål i Klæbu kommune å foreta en ny vurdering av kommunale og fylkeskommunale veier i Klæbu. Hans vurdering av tidligere vedtak er som følger: Fylkesvei 885: Østbyveien (fra slutt på gangvei) Svean bru Fylkesveg 885: Svean bru Moen krysset Ferdsel langs fylkesvegen anses farlig for barn opptil 12 år. Fylkesvei 885: Nordset Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921:Tanemsbrua Tanemkrysset Fylkesvei 704: Tanemkrysset kommunegrensa mot Trondheim Fylkesvei 704: Brannåsveien Hyttfossen Alle disse veiene anses som farlig skolevei da det ikke er foretatt vesentlige endringer av trafikksikkerhetsbilde. Osen Nedre Tanemsbru Trafikkbildet fra Tanem bru via Vangsmo til Lysklett og langs Rønningsvegen har endret seg vesentlig som gjennomfartsveg fra og til Trondheim. Siden utvalg for tjenesteyting gjorde sine vedtak er gjeldende veger skiftet navn. De nye navnene er tatt inn i rådmannens innstilling. Vurdering Rådmannen har foretatt en vurdering i forhold til lov og forskrifter om skoleskyss knyttet til området farlig skoleveg, de kriteriene som anføres i loven og gjennomgangen fra rådgiver i trafikksikkerhetsspørsmål. Rådmannens vurdering er at følgende veier anses som trafikkfarlig skoleveg: b) for barn under 12 år i grunnskolen Fylkesveg 885: Fra Østbyvegen langs Sveanvegen til Moen krysset. Fylkesveg 922: Fra Tanem bru langs Osbakkvegen via Vangsmo og videre langs Rønningsvegen til Lysklætt b) for alle barn i grunnskolen Fylkesvei 885: Fra Nordset langs Amundalsvegen til Klæbu sentrum i krysset med Langelandsveien Fylkesvei 921: Fra Tanemsbrua langs Tanemsbruvegen til Tanemkrysset Fylkesvei 704: Fra Tanemkrysset langs Brøttemsvegen til kommunegrensa mot Trondheim Fylkesvei 704: Fra Brannåsveien langs Brøttemsvegen til Hyttfossen c) Fylkeskommunens ansvar Fylkesveg 922: Fra Kambru langs Nordsetvegen til Nordset boligområde Side 12 av 19

13 Sak 67/13 Rådmannen vil også følge med om trafikkbildet fra Vangsmo via Rønningsvegen til Amundalsvegen grunnet økt gjennomkjøring til og fra Trondheim øker. Dersom så blir tilfelle må det vurderes om denne vegstrekningen også må anses som trafikkfarlig skoleveg. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er kommunen som avgjør om elever skal ha skoleskyss på grunn av farlig skoleveg når avstanden mellom hjemmet og skolen er mindre enn 2 kilometer for 1. trinn og mindre enn 4 kilometer for trinn. Ordningen har både administrative og økonomiske konsekvenser. Forslag til vedtak fører ikke til noen vesentlig økning av den økonomiske rammen til tiltaket i forhold til hva vi har per dato. Rådmannen vil likevel i møtet orientere om dagens kostnader ved ordningen. Side 13 av 19

14 Sak 68/13 Bosetting av flyktninger Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 68/13 Kommunestyret /13 Formannskapet /13 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar å bosette i størrelsesorden 10 flyktninger i Klæbu i 2014 fra og med det tidspunkt boligene i Åsveien 1 er klarert for bruk. Ytterligere bosetting i tas opp til politisk behandling høsten Vedtaket gjøres med forbehold om at kommunen gjennom investeringsbudsjettet for 2014 setter av midler til å ferdigstille boenheter som er egnet for flyktninger. Formannskapet behandling : Medlem Efia Marie Damba (SV) fremmet følgende forslag: Kommunestyret vedtar å bosette minst 11 flyktninger i Klæbu i løpet av Omforent forslag: Kommunestyret vedtar å bosette i størrelsesorden 10 flyktninger i Klæbu i 2014 fra og med det tidspunkt boligene i Åsveien 1 er klarert for bruk. Ytterligere bosetting i tas opp til politisk behandling høsten Vedtaket gjøres med forbehold om at kommunen gjennom investeringsbudsjettet for 2014 setter av midler til å ferdigstille boenheter som er egnet for flyktninger. Efia Marie Damba trakk forslaget. Ved votering over utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling mot omforent forslag ble omforent forslag enstemmig vedtatt. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling Kommunestyret vedtar å bosette 10 flyktninger i Klæbu i 2014 fra og med det tidspunkt boligene i Åsveien 1 er klarert for bruk. Ytterligere bosetting i tas opp til politisk behandling høsten Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Side 14 av 19

15 Sak 68/13 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å bosette 10 flyktninger i Klæbu i 2014 fra og med det tidspunkt boligene i Åsveien 1 er klarert for bruk. Ytterligere bosetting i tas opp til politisk behandling høsten SAKSUTREDNING Vedlegg Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet datert : Anmodning om bosetting av flyktninger i Bakgrunn Bosetting av flyktninger er et frivillig tiltak som kommunene påtar seg. Det er regulert gjennom en samarbeidsavtale mellom KS og staten. Basert på bosettingsbehovet som hvert år fastsettes av Nasjonalt bosettingsutvalg, anmodes kommunene om å bosette et visst antall flyktninger. I brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet datert anmoder IMDI landets kommuner om å bosette flyktninger i 2014, og for hvert av årene Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. På bakgrunn av økt behov for bosetting og overnevnte samarbeidsavtale, er Klæbu kommune anmodet om å bosette 15 flyktninger hvert av årene 2014, 2015 og Saksopplysninger I Klæbu er det i dag 9 personer med flyktningestatus. En av disse kom i 2011 og en kom i september 2013, begge disse som følge av familiegjenforening. Forutsetningen for bosetting var at integreringstilskuddet videreføres. Personer er regnet som flyktninger de første fem årene de er bosatt i kommunen. Integreringstilskuddet trappes jevnlig ned i perioden. Introduksjonsloven gir nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente over 18 år rett på deltakelse i et to årig fulltids introduksjonsprogram. Introduksjonsloven legger sterke føringer på hvordan flyktningearbeidet skal gjennomføres i kommunene. Det forutsettes at programmet tilpasses hver enkelt med en målsetting om at man skal kvalifisere seg for arbeid eller utdanning. Klæbu kommune har per i dag en person med introduksjonsstønad og tre voksne i grunnskoleopplæring. Klæbu kommune samarbeider tett med NAV om å få flest mulig flyktninger ut i ordinært lønnet arbeid eller utdanning. Klæbu kommune har over flere år samarbeidet med Enhet for voksenopplæring i Trondheim kommune når det gjelder grunnleggende kvalifisering for innvandrere og grunnskoleopplæring for voksne uten fullført utdanning. Vurdering Rådmannens vurdering knyttes i hovedsak til praktiske og økonomiske forhold. Det gjelder tilgang til bolig, utdanning og integrering i samfunnet. Side 15 av 19

16 Sak 68/13 Ved bosetting av flyktninger utløses et statlig integreringstilskudd. En gitt sum fordeles over en periode på fem år. For 2013 utgjør dette ,- kroner. Integreringstilskuddet utgjør det økonomiske grunnlaget for bosetting samt oppfølging av flyktninger. I hovedsak dekker dette tilskuddet introduksjonsstønad, transport til opplæringssted, sosiale stønader og generelle driftsutgifter. I tillegg innvilges øremerkede tilskudd fra IMDI som går til utgifter i forbindelse med opplæring per capita tilskudd. Dette overføres i sin helhet til Trondheim kommune for kjøp av opplæringstjenester. Størrelsen på utgiftene til hver enkelt person varierer, blant annet etter alder, familieforhold og generelle ulike behov. Selv med bosetting av få flyktninger de siste fem år har dette medført store utgifter/arbeidsinnsats for Klæbu kommune på grunn av store individuelle hjelpebehov. Det er et overordnet mål i norsk boligpolitikk at flyktninger skal ha egen bolig. Kommunen står ansvarlig for at dette er en realitet, og at hjelp med anskaffelse av bolig til de som ikke er i stand til dette selv. Det gjelder i hovedsak alle. Tilgjengelighet til boliger i Klæbu har variert noe over tid. Per i dag er det ikke kommunale boliger å oppdrive. I tillegg er det heller få eller ingen egnede private boliger til leie på det åpne marked. Personer som i dag bor i kommunale boliger forblir boende der, i mangel av husvære. Dette er hovedårsaken til at Klæbu kommune de siste årene ikke har bosatt nye flyktninger utenom godtatt familiegjenforening. Vi har dårlig erfaring med framleie av private boliger. Klæbu kommune planlegger nå å bygge om Åsveien 1 til 7 boenheter med plass fra 7-11 beboere. Status for dette arbeidet er at anbudsgrunnlaget snart er ferdig og beregnes lagt ut på Doffin i løpet av oktober/november. Vi forutsetter at Åsveien 1 vil være innflyttingsklar i løpet av senhøsten Klæbu kommune har i hovedsak ønsket familier. Dette basert på erfaringer med at enslige ofte har et større behov for oppfølging ettersom det personlige nettverket er lite. Sjansene for sekundærbosetting blir dessuten større etter at enslige er bosatt. De siste års erfaringer med familier som har vært analfabeter har medført stor oppfølging og uforholdsmessige store kostnader. Samarbeidet med Enhet for voksenopplæring om opplæring fungerer stort sett bra, men det er stadig behov for oppfølging fra vår side. Barn som kommer til kommunen går vanligvis på Sørborgen skole og Klæbu ungdomsskole. Disse skolene har erfaring med å ta imot flyktninger. De fleste av barn som kommer til Norge, snakker kun sitt eget morsmål, og har dermed problemer både med å forstå og bli forstått. Dette gjør at skolene ved nyinnflytting til kommunen har utfordringer med å tilby tilfredsstillende undervisning. Vi har derfor etablert et nært samarbeid med Trondheim, og i noen tilfeller har vi latt elevene i en periode gå på innflyttingsklasser der. Dette er en løsning som har negative økonomiske konsekvenser for kommunen, men som faglig er en god ordning. Administreringen av tilbudet til flyktninger er per i dag i hovedsak lagt til en person som en liten del av en stilling. Ved mottak av nye flyktninger må denne jobben tillegges en en egen stilling knyttet til flyktningearbeid. Ut fra rådmannens totale vurdering, vil det å ta imot flyktninger kreve store ressurser i tillegg til at vi i dag også bruker mye ressurser på de flyktningene vi allerede har i kommunen ut fra forhold som er nevnt tidligere i saken. Utgangspunktet for å bosette flyktninger er at vi kan tilby de et sted å bo. I dag har Klæbu kommune ingen ledige boliger, men ombygging av Side 16 av 19

17 Sak 68/13 Åsveien 1 til 7 boenheter medfører at rådmannen innstiller på å ta imot 10 flyktninger i 2014 når ombyggingen er ferdig. Bosetning for av flyktninger i behandles politisk i forbindelse med likelydende henvendelse medio Økonomiske og administrative konsekvenser Bosetting av flyktninger har økonomiske konsekvenser både med hensyn til investeringer og drift. Kostnadskalkyler vil bli framlagt for utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid i møtet. Side 17 av 19

18 Sak 69/13 Regler for påskjønnelser i Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 69/13 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar vedlagte utkast til regler for påskjønnelse til folkevalgte i Klæbu kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Regler for påskjønnelser for arbeidstakere vedtatt av formannskapet , sist tilpasset Vedtekter for KS-medalje vedtatt av sentralstyret i KS , justert senest Statutter for medaljen for lang og tro tjeneste Det kongelige selskap for Norges vel, gjelder fra Utkast til: Regler for påskjønnelse til folkevalgte i Klæbu Kommune Saksopplysninger For folkevalgte har uskreven praksis vært at ved fylte 50, 60 eller 70 år, har det blitt gitt vase med personlig inskripsjon og blomster. Så ved å være medlem i kommunestyret og fylle 50, 60 eller 70 år utløses denne påskjønnelsen uansett hvor lang tid en har vært medlem. I henhold til Regler for påskjønnelser får ansatte etter forskjellig antall års tjenestetid ved fratreden og ved lang tjenestetid, forskjellig påskjønnelse: gave/gavekort, vase med inskripsjon, en ukes permisjon forskjellig etter hvor lang tjenestetiden er se vedlegg 1. I reglementet for påskjønnelse for arbeidstakere se vedlegg 1 punkt 6, står det at KS medalje/hederstegn og Norges vels medalje, med egne retningslinjer gjelder og skal praktiseres. I henhold til vedtekter for KS-medalje se vedlegg 2, vil folkevalgte også kunne gis KS medalje/hederstegn. Dette foreslås tatt inn i regler for påskjønnelse til folkevalgte i Klæbu kommune. Side 18 av 19

19 Sak 69/13 Statutter for medaljen for lang og tro tjeneste Det kongelige selskap for Norges vel, gjelder for ansatte. Er for ordens skyld tatt med som vedlegg 3. I vedlagte utkast til regler for påskjønnelse til folkevalgte i Klæbu kommune se vedlegg 4, foreslås det å benytte samme praksis som ved påskjønnelser til ansatte, og legge antall år som folkevalgt til grunn for utdeling av påskjønnelse samt at det ved fratreden og runddager foreslås markering ved blomsteroverrekkelse. Side 19 av 19

20

21

22

23

24

25 Dokict: (11,13-5) Prosessen om Favens framed pa Teigen KL Byggertuseuwe leersti Utne Fra: Kåre Haugen Sendt: 28. oktober :30 Til: Kjersti Utne Klæbu kommune v/ Kjersti Utne Historielaget har startet prosessen om låvens framtid på Teigen. Dersom det blir enighet om at den bør rives, så vil vi bistå videre med dette. Likeså når det gjelder planlegging og realisering av et nytt bygg som erstatter låven. Diskusjonen om et nybygg kan starte med en vanlig låve oppført i to etasjer av vanlig reisverk. Med hilsen Klæbu Historielag Kåre Haugen

26 KLÆBU BYGDEMUSEUM TEIGEN. VISUELL INSPEKSJON OG OVERELADISK REGISTRERING AV SKADER PÅ P.1 SVEGG MOT NORD. Det må understrekes at jeg ikke på forhånd var forespurt om å foreta noen slik tilstandsvurdering. Dette ble gjort på sparket etter anmodning fra representanter for bygdemuseet. Hensikten med besøket var utelukkende en befaring av steinkaia ved Teigen. Jeg vil først som sist understreke viktigheten med å bestemme råtesoppene på en eksakt måte. Dette vil være avgjørende for å treffe riktige avgjørelser i forhold til tiltak som må iverksettes. Det vil alltid være en viss fare for å overse, feiltolke eller også feilvurdere informasjon som hentes inn utelukkende ved visuell inspeksjon fra bakkenivå. Særlig, som her, hvor skadeområdet ligger et godt stykke over bakkenivå. Jeg vil likevel ut fra erfaringer kunne sannsynliggjøre at den vestre del av nordveggen til fjøset har nådd en rimelig kritisk tilstand, Bruk av kniv eller annet lignende stikkredskap vil være med på å avdekke omfanget av råteskadene. Denne delen av tømmeret i fjøset synes å være i meget dårlig forfatning på grunn av sterk og vedvarende fuktpåvirkning. Større moseforekomster på tømmeret forteller også klart om det. Her er råteskadene høyst sannsynlig langt framskredet. De områdene av en bygning som rammes av soppangrep er deler som utsettes for mye fuktighet. Den vestre del av nordveggen til fjøset synes å være utsatt for omfattende råteskader. Nevnte veggparti, vest for kjørebrua, utsettes stadig for store mengder fukt. I tillegg til ulike soppdannelser er det aktiv både mosevekst og lavdannelser på tømmeret. Mose på tømmeret medfører at fukten magasineres og gir derfor gode muligheter for fuktskader. Når underlaget for lavdannelser er tre, som her, øker det også faren for etablering av råtesopp. Årsaken til den unaturlig store fuktpåvirkninga av dette veggpartiet antas å være lekkasjer i forbindelse med takrenna av tre. Denne er delvis brakt ut av stilling på grunn av defekte knekter. Resultatet er at takvannet renner ned over tømmerveggen på innsida av takrenna. Det er synlig fuktskjolder på undersida av langveggens uttro (troet som utgjør takutstikket langs fjøsets langvegg mot nord). Det er også tilsvarende fuktskjolder på raftsperrene. Knektene, som bærer takrenna, er flere steder blitt deformerte. Dette har resultert skader både på langvegg og tverrvegg. Utnovene til tverrveggen vest for låvebrua er hardt angrepet av fuktskader, sopp og mose. Det forholdet at også hele hjørnet novutstikket og laftet, den konstruktive forbindelsen mellom lang- og tverrvegg - er så tydelig fuktskadet bidrar klart til at skaden må karakteriseres som særlig alvorlig. Sikker identifiserin av so å f sve en: TÅRESOPP; Denne soppen har et oransjefarget fruktlegeme rundt 1 5 mm stort. Karakteristisk sveller denne soppen opp i fuktig vær. I tørt vær vil den kunne være nesten usynlig. Tåresoppen er en aggressiv råtesopp og den overlever godt uttørring over mange år. Denne soppen resulterer brunråte og sprekkeklosser i trematerialene (dvs. vednedbryting). Tåresoppen vokser godt ved fuktverdier fra rundt 20 % til godt over 100 %. Optimal veksttemperatur er 23 C,_

27 Muli identi isert so å f sve en: HVIT TØMMERSOPP(En betegnelse på flere beslektede sopper); Disse soppene kan tidvis lett forveksles med ekte hussopp. Angrep av både hvite tømmersopper og av ekte hussopp har veldig lik råtestruktur og de danner det karakteristiske hvite overflatemycelet. Tømmersoppene forekommer der det er stor fuktighet, soppen krever % fuktighet og tem peraturer I intervallet C. Optima I veksttemperatur er 28 C. De hvite tømmersoppene overlever godt tørkeperioder. Resultatet er store sprekklosser i trematerialet. EKTE HUSSOPP; Dette er den mest fryktede skadesoppen i bygninger. Uttørking over flere år er uproblematisk for denne soppen. Soppen gir raskt brunråte og har meget stor utbredelsesevne og kan spre seg til også friskt trevirke. Ekte hussopp angriper trevirke med fuktighet mellom %. Ved temperaturer over 28 C stopper veksten opp. På fløsveggen mot nord vil dette trolig ikke være tilfelle i lengre perioder, da veggen er nordvendt. Optimal veksttemperatur er rundt 23 C. Ulike stadier av den ekte hussoppen framstår med forskjellig utseende. Et tidlig stadium (ung sopp) har hvit overflatemycel (jfr. Hvit tømmersopp). Etter hvert blir deler av (rnidtre deler) fruktlegemet mørkt okergult til brunlig. Dette er soppens sporer. Jeg holder det for mest sannsynlig at vi her har med ekte hussopp å gjøre, men kan selvsagt ikke være 100 % sikker ut fra den visuelle inspeksjonen fra bakkenivå. Skulle det vise seg å være ekte hussopp må det totale skadeomfanget kartlegges nøye. Denne soppen evner å frakte vann via sine mycelstrenger hele 10 m fra en fuktkilde. Strakstiltak. I forhold til utbredelse av sopp er det helt avgjørende å stoppe fukttilgangen. Takrennas knekter må derfor utbedres. De har en konstruktiv svakhet, som gjør at de deformeres. Anlegget for takrenna (horisonta I del) har løsnet fra vertika I del av knekten, som igjen er festet til tømmerveggen. Det er spikrene som har gitt slipp på det horisontale anlegget, slik at selve takrenna har forlatt sin opprinnelige posisjon. Dette kan muligens være et resultat av takras (snø). Takvannet renner uhindret ned over tømmerveggen der knektene er ødelagte. Nå vil det mest sannsynefig være behov for større utbedringer (utskifting av tømmer) i den delen av fjøsveggen, som stadig har vært utsatt for store fuktpåvirkninger. Alt soppskadet materiale må fjernes. I forhold til f. eks. ekte hussopp er det også nødvendig å fjerne tremateriat i en "sikkerhetssone" på i alle fall 1m utenfor skadestedet. For tåresoppen er tilsvarende "sikkerhetssone" på en 1/2 Sverresborg den Even Nystu, Sivilarkitekt MNAL og konservator NMF

28

29

30

31

32

33 Saksprotokoll Utvalg: Utvalg for tjenesteyting Møtedato: Sak: 29/10 Arkivsak: 10/141 Tittel: Saksprotokoll: Trafikkfarlig skoleveg - fv Osen Nedre til fv. 921 ved Tanem bru Behandling: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for tjenesteyting vedtak Fv. 922 strekningen Osen Nedre til fv. 921 ved Tanem bru ansees som trafikkfarlig skolevei for barn til og med 12 år. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no rådmann

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53 1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet - Postbr.1-:. 51upr.e- Besoka KLÆBU KOMMUNE Postboks Klæbu Komm.nr.: 1662 tv"ai, Vær vennlig og distribuer brevet til: Ordfører Rådmann DERES REF VÅR REF DATO /fmi Anmodning om bosetting av flyktninger i Ankomstprognosene for flyktninger tilsier at IMDi både på landsbasis og i vår region behøver betydelig flere bosettingsplasser enn vi pr i dag disponerer. For å øke antallet plasser må flere kommuner enn tidligere bes om å bosette flyktninger. IMDi ber derfor Klæbu kommune om å ta imot 15 flyktninger hvert av årene 2014, 2015 og Kommunen kan om ønskelig beslutte å ta imot flere flyktninger enn det antallet IMDi anmoder om. Ta i så fall kontakt med IMDi Midt-Norge. Pr var det mennesker i asylmottak med lovlig oppholdstillatelse som ventet på å få flytte til en kommune. Ca. 700 av dem er barn i familier overføringsflyktninger skal i 2013 gjenbosettes direkte fra landet de oppholder seg i. IMDi anmoder landets kommuner om å bosette til sammen flyktninger i 2014, og for hvert av årene 2015 og Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom én kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange

54 flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er bindende. Tilskuddene til kommunenes bosettings- og integreringsarbeid utgjør 7 milliarder kroner i Nærmere informasjon om ulike økonomiske virkemidler ved bosetting av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider no Tilskudd Å fremskaffe egnede boliger til flyktninger kan være en utfordring. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. I boligmeldingen varsler regjeringen at det nå kan gis inntil 40 prosent utmåling av tilskudd til utleieboliger for flyktninger og andre prioriterte grupper. Husbanken region Midt-Norge kan kontaktes på tlf eller ved til firma ost.trondheim husbanken.no Se også For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting i årene , ber vi om kommunens svar på anmodningen så raskt som mulig og senest innen 31. oktober Vedtaket bes sendt pr. post til IMDi Midt-Norge, PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim og på e-post til regiondirektør IMDIMidtNor e imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina. ran ks.no. Utfyllende opplysninger om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: Ta kontakt med saksbehandler Florentina Misimi på e-post fmi@imdi.no eller på tlf: ved IMDi Midt-Norge hvis det ønskes mer informasjon om anmodningen eller om bosetting av flyktninger generelt. Vi ser fram til godt samarbeid med Klæbu kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 4-6,s Marit Elin Eide Florentina Misimi Regiondirektør rådgiver Vedlegg: Bakgrunn for anmodningen Oversikt over kommuner i region Midt-Norge med vedtak 2013 og anmodninger for hhv og 2015/2016 Husbankens faktaark

55 Vedlegg Bakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år Pr var det mennesker i asylmottak med lovlig opphold som ventet på å få flytte til en kommune. Av disse var det mer enn 3200 som ikke hadde fått tildelt en kommune å bosettes i. Det har ikke ventet flere i mottak siden 1990-tallet. I tillegg får om lag 600 nye personer vedtak om opphold hver måned. Til sammenlikning ble det i snitt bosatt 480 personer månedlig i Personer som er innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl/beskyttelse og overføringsflyktninger, bosettes som hovedregel etter avtale med kommunene. IMDi har ansvaret for å finne bosettingskommuner til disse. Hovedårsaken til økningen i antall flyktninger som skal bosettes, er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge, har et reelt beskyttelsesbehov og fyller vilkårene for flyktningstatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i de statlige mottakene øker derfor sterkt. Historisk sett har antall personer i mottak som til enhver tid venter på bosetting, ligget på rundt Antallet har nå altså vokst til omlag Mens enslige mindreårige bosettes raskere enn tidligere, er ikke tempoet i bosettingen høyt nok for det økende antallet voksne flyktninger i mottakene. Lang ventetid før bosetting i en kommune har store menneskelige og økonomiske omkostninger. Skal situasjonen bedres, må kommunene bosette raskere - og de må totalt sett bosette flere. Basert på prognoser over hvor mange flyktninger som det er behov for å bosette kommende år, fastsetter et nasjonalt utvalg fra stat og kommunesektoren det antall flyktninger kommunene totalt skal anmodes om å bosette. Dernest avgjør IMDi i forståelse med KS hvilke kommuner som skal anmodes om hvor mange flyktninger. Den enkelte kommune fatter vedtak om hvilket antall flyktninger kommunen vil bosette kommende år. IMDi finner egnet kommune for den enkelte flyktning innenfor de disponible kommuneplassene. Det vil være ansvaret til den enkelte bosettings-kommune å skaffe til veie et botilbud som svarer til den demografiske fordelingen i mottak. Ut fra det kommunale bosettingsvedtaket må det derfor planlegges med utgangspunkt i at 69 % av de som venter i mottak, vil være enslige voksne. En stor andel av de voksne flyktningene er altså enslige på bosettingstidspunktet, men en del av dem har familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge. At flyktninger får familien sin hit vil være positivt for integreringen og kan bidra til positiv befolkningsutvikling, men kan også innebære utfordringer med boliger og kapasitet i kommunene. Det anbefales derfor at kommunen planlegger i tråd med dette i tillegg til det antallet flyktninger kommunen vedtar å bosette personer kom til landet i 2012 for gjenforening med flyktninger. IMDi legger vekt på å gi god informasjon om aktuelle familiegjenforeninger ved utsøking. IMDi tilstreber også i et flerårsperspektiv at antall familiegjenforente fordeles rettferdig mellom kommunene. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting fastsatte i april 2012 at måltallet for bosetting av flyktninger i 2013 skulle være Kommunene hadde ved utgangen av februar 2013 fattet vedtak om ca kommuneplasser, herav 400 plasser for enslige mindreårige.

56 Kommunene har de siste årene gjort en god jobb med å bosette flyktninger. Bosettingen i kommunene var på personer i 2009, i 2010, i 2011 og 5842 i Likevel må antallet som bosettes årlig, økes betydelig for 2014, 2015 og Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave, selv om antallet som skal bosettes vil variere noe fra år til år. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Men bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en ressurs. Næringslivet i mange kommuner vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover og likeså kommunene selv. Gjennom gode kvalifikasjonsprogram kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. IMDi bistår gjerne kommunene sammen med våre samarbeidspartnere for å legge til rette for bosetting. Dette inkluderer: Bistand i den langsiktige planlegging av bosettingsarbeidet; herunder flerårige vedtak og kvartalsvis bosetting. Oversikt over tilgjengelige tilskudd fra staten som er ment å dekke kommunale utgifter ved bosetting og integrering av flyktninger (integreringstilskudd, norsktilskudd, særskilt tilskudd for enslige mindreårige, ekstratilskudd for funksjonshemmede, Husbankens boligfinansieringsordninger m.v.). Prioritering av tilskudd til utleieboliger innenfor dagens budsjett. Større og mer fleksibel bruk av Husbankens startlån. Profesjonell bruk av det private leiemarkedet, hvor dette kan sees som en parallell løsning eller et supplement til bruk av kommunale boliger ved bosetting av flyktninger. Kunnskap om gode grep og vellykkede tiltak fra andre og evt. sammenlignbare kommuner både innenfor bosetting og intro. Erfaringer fra privat bosetting hvor flyktninger selv får finne seg bolig i en kommune og deretter søkes ut av IMDi i samråd med kommunen. Ved at det for disse ikke utløses utgifter til kommunal boligfremskaffelse, gir dette bl.a. mulighet for å ta imot flere flyktninger til lavere kostnad. Nye og fortsatt uerfarne bosettingskommuner kan ved behov få særskilt oppfølging fra IMDi i tillegg til tilbud om kurs i regi av KS. Alle kommuner IMDi Midt-Norge samarbeider med om flyktninger, får en fast kontaktperson som kommunen kan rette alt av henvendelser til som gjelder flyktningesamarbeidet.

57 ANMODNING OM BOSE111NGAV FLYKTNINGERI MIDT-NORGEFOR MØRE OG ROMSDAL Ålesund Molde Kristiansund Ørsta Fræna Haram Herøy Volda Sula Ulstein Sykkylven Giske Rauma Sunndal Vestnes Surnadal Averøy Hareid Stranda Skodje Aure Eide Aukra Tingvoll Nesset Sande

58 Ørskog Norddal Halsa TOTAL SØR-TRØNDELAG inid EM Trondheim Melhus Malvik Orkdal Skaun Oppdal Rissa Midtre Gauldal Klæbu Røros Ørland Bjugn Frøya Hitra Hemne Selbu Meldal Åfjord Rennebu Total Nord-Trøndela Stjørdal Steinkjer Levanger