Nasjonale utslipp av prioriterte miljøgifter i 1995 og 2002

Transkript

1 Nasjonale utslipp av prioriterte miljøgifter i 1995 og 2002 TA-2080/2005 ISBN

2 Nasjonale utslipp av prioriterte miljøgifter Mer detaljerte utslippsoversikter for hver miljøgift finnes fortløpende i denne rapporten ordnet i alfabetisk rekkefølge. Utslipp Utslipp Utslippsred.** Utslippsred. Miljøgift PROGNOSE (tonn) (tonn) (%) (%) Liste-A stoffer: Kortkjedele klorparafiner 1,1 0,2 83 > 90 Nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater > 90 Pentaklorfenol 10 0 > 90 > 90 Enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC)* > 90 Polyklorerte bifenyler (PCB; stående masse)** Liste-B stoffer: Bly (Pb) Bromerte flammehemmere** ( ) ikke kjent 1,2-dikloretan (EDC) > 70 Dioksiner (mengdeenhet i g TEQ) > 50 Heksaklorbenzen (HCB) 0,01 0,001 Ca 90 > 90 Kadmium (Cd) Klorerte alkylbenzener (KAB, som EOCl) 0,07 0,02 Ca 70 > 70 Kobber (Cu) vil øke Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) 2,7 1,1 58 > 55 Muskxylener 0,9 0, Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Tetrakloreten (PER) > 90 Tributyltinnforbindelser (TBT) Ca 40 > 90 Triklorbenzen (TCB) lite lite ikke aktuelt - Trikloreten (TRI) > 80 Nye stoffer: Arsen (As) > 80 Dietylheksylftalat (DEHP) > 28 > 2 ikke kjent ikke kjent Mellomkjedete klorparafiner 0, ikke kjent Perfluoralkylforbindelser (PFAS) data for perfluoroktylsulfonat (PFOS) mangler ikke kjent ikke kjent ikke kjent * Betydelig reduksjon i forbruket av tensidene fra (99 %) ** Stående masse for PCB og forbruk for bromerte flammehemmere 2

3 Innhold Sammendrag... 4 Arsen (As)... 7 Bly (Pb)... 9 Bromerte flammehemmere Dietylheksylftalat (DEHP) ,2-dikloreten (EDC) Dioksiner Heksaklorbenzen (HCB) Kadmium (Cd) Klorerte alkylbenzener (KAB) Kobber (Cu) Kortkjedete klorparafiner Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Mellomkjedete klorparafiner Muskxylener Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksylater Pentaklorfenol Perfluoroktylsulfonat (PFOS)/Perfluoroalkylforbindelser (PFAS) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Polyklorerte bifenyler (PCB) Tensider, enkelte (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) Tetrakloreten (PER) Tributyltinnforbindelser (TBT) Triklorbenzen (TCB) Trikloreten (TRI)

4 Sammendrag Usikkerheten i utslippsdata for miljøgifter er forholdsvis stor og utslippsdataene må betraktes som utslippsnivåer. For noen av miljøgiftene er utslippsmengdene nå så små og usikkerheten i utslippsdataene såpass store, at små endringer i utslippsdataene fører til forholdsvis store endringer i måleperioden uttrykt som %. Datakilder til anslagene for de nasjonale utslippsmengdene er i hovedsak SFTs database INKOSYS, SSBs beregninger av miljøgiftutslipp til luft ( og SFTs rapport: Miljøgifter i produkter - data for (TA-2040/2004, 2004). Utslippsdataene er beregnet som beskrevet i SFT rapport: Prioriterte miljøgifter; status i 2001 og utslippsprognoser (TA-2008/2004, 2004). Ny informasjon om miljøgiftutslipp fra deponier Deponier har vært mistenkt for å være potensielle kilder til utslipp av miljøgifter. Utslippene av tungmetaller fra avfallsdeponier er nå beregnet ut fra data over urensede sigevannsprøver fra de siste årene. Beregningen viser at tungmetallutslippene fra deponiene er begrensede i en nasjonal sammenheng. Noen av prøvene viser imidlertid høye utslippskonsentrasjoner for enkelte av metallene, hvilket betyr at avfallsdeponier kan gi opphav til lokal tungmetallforurensning dersom sigevannet ikke renses før utslipp. I løpet av 2004 har SFT mottatt en del nye data for organiske miljøgifter i sigevann og i sigevannspåvirkede innsjøer. Resultatene er sprikende og beheftet med vesentlige feilkilder. SFT må derfor gjøre nye vurderinger for å kunne fastslå hvilken betydning avfallsfyllinger har som kilde til spredning i av organiske miljøgifter. SFT har utarbeidet et veiledende overvåkningsprogram for sigevann, og regner med at oppdaterte overvåkningsprogram som også omfatter organiske miljøgifter blir igangsatt ved alle deponier innen Utslippsprognoser Prognosene er lite endret i henhold til tidligere prognoser (jamfør SFT-rapport TA- 2008/2004: Prioriterte miljøgifter: status 2001 og utslippsprognoser) Liste A-stoffer i perioden De nasjonale utslippene av kortkjedete klorparafiner og nonyl/oktylfenoler deres etoksilater ble redusert med > 80 % i perioden Forbud mot omsetning av produkter med innhold av disse stoffene trådte i kraft i 2002, slik at de viktigste kildene til utslipp skal være fjernet. I Produktregisteret er det imidlertid registrert en mengde på 6 tonn av kortkjedete klorparafiner og en mengde på 143 tonn nonyl/oktylfenoler i Mangelfull oppdatering fra de ansvarlige firmaene kan være en årsak til at produkter med forbudte stoffer finnes i registeret. SFT pålegger nå virksomhetene som har registrert stoffene om å redegjøre for dette, og varsler om mulig tvangsmulkt for å sikre at de tar affære. Pentaklorfenol er ikke i bruk i Norge og prosessutslippene er ubetydelige. Fremover vil medvirkning i internasjonalt arbeid (bla EU) for begrensning av disse stoffene være det viktigste. 4

5 Anslagsvis 65 % av all PCB som kom ut på markedet før 1980 ble tatt ut av bruk frem til Samlet for alle elektriske produkter var 82 % av PCBn tatt ut av bruk frem til For PCB-kondensatorer i lysarmatur er tilsvarende tall 59 %. Beregninger tyder på at nærmere 90 % av all PCB i elektrisk utstyr vil være tatt ut av bruk i løpet av Årsaken til forsinket utfasing i elektriske produkter er det store behov for utsettelser fra kravet om utfasing av PCB-kondensatorer i lysarmatur innen , som har fremkommet. Tilnærmet full utfasing av PCB-kondensatorer forventes i løpet av Full utfasing av bygningsmaterialer, der det ikke er satt utfasingsfrist, vil ta lenger tid. Tiltak er igangsatt for å øke innsamlingsgraden av PCB-holdig avfall og det er satt inn økt innsats på deponier. Nye beregninger av PCB-holdige isolerglassruter har medført at opprinnelig mengde PCB i 1980 er nedjustert med 100 tonn. I perioden var utslippsreduksjonen for prioriterte tensider på ca 50 %. Imidlertid skjedde den største utslippsreduksjonen før utgangen av 1995 hvor bruken i tøyskyllemidler ble faset ut. Det var en betydelig reduksjon i forbruket i perioden , rundt 99 %, pga utfasingen i tøyskyllemidler. Vi forventer ingen endring frem mot 2005, men produktene rengjøringsmidler og bilpleiemidler, som i dag er de dominerende kildene i Norge, vil bli omfattet av EUs nye vaskemiddelforordning som krever fullstendig nedbrytbarhet av tensider. Forordningen trer i kraft i oktober Vi forventer at de prioriterte tensidene da vil gå ut av bruk. Liste B-stoffer i perioden Utslippene av 1,2-dikloretan (EDC), heksaklorbenzen (HCB), klorerte alkylbenzener (KAB), tetrakloreten (PER), og trikloreten (TRI) ble redusert vesentlig (70 95 %) fra Frem mot 2005 forventer vi ingen større utslippsendringer for disse stoffene. For tributyltinn (TBT) var reduksjonen i drøyt 40 % og full utfasing i bunnstoff forventes å gi en reduksjon på mer enn 90 % frem mot Trifenyltinn (TFT) og triklorbenzen (TCB) er ikke i bruk i Norge. Det er vurdert å ikke være behov for ytterligere tiltak nasjonalt. Den mest hensiktsmessige måten å sikre at full utfasing gjennomføres i Norge, er å føre aktiv kontroll med import av TBT-holdige produkter og bruk på skipsverft og offshoreinstallasjoner. De nasjonale utslippene av bly ble redusert med ca 3 % fra 1995 til 2002 men frem mot 2010 vil de reduseres med minst 60 % som følge av forbud mot blyhagl, og muligens opp til 90 %. Utslippene av kadmium og kvikksølv ble redusert med i størrelsesorden 60 % frem til 2002, men videre frem mot 2010 forventes kun mindre reduksjoner. De norske utslippene av disse tungmetallene er vesentlig mindre enn mengdene som tilføres Norge via langtransport fra andre land. Internasjonalt arbeid, særlig i forhold til ECE tungmetall-protokollen, er derfor viktig for å ytterligere redusere belastningen i Norge fremover. Utslippene av dioksiner ble redusert med omlag 55 % frem til Fremover mot 2010 forventes bidrag fra industri å reduseres ytterligere, men den samlede reduksjon av de nasjonale utslippene vil være avhengig av utviklingen i utslippene fra diffuse kilder (boliger, samferdsel). Enkle tiltak for å redusere dioksinutslipp fra diffuse kilder finnes ikke i dag. Kravene til utslipp av partikler fra vedovner og en gradvis utskifting av gamle vedovner vil over tid kunne medføre at utslippet av dioksiner går ned i den utstrekning dioksiner knytter seg til partiklene. 5

6 For kobber ble det oppnådd ca 13 % reduksjon i perioden Bidraget fra noen kilder (bla bunnstoff) forventes å øke fremover, og derfor foreslår SFT at det innføres regler for utlekking av kobber fra bunnstoff til båter samt at tilsvarende regler for oppdrettsnøter vurderes. Det antas at 30 % av Cu i impregnert virke lekker ut i løpet av levetid på år. Som følge av forbud mot CCA-impregnert trevirke ser vi at økt bruk av kobber resulterer i en økning av tilførslene av kobber til jord f.o.m 2002 Utslippet av krom i økte med ca 5 % og det forventes ingen betydelige reduksjoner mot Hovedmengden i bruk er Cr (III) i plastprodukter og bruk innen byggebransjen og skipsverft. Dette er prioriterte bransjer i SFTs arbeid med farlige kjemikalier og produkter, og problemstillingen vil bli fulgt opp i samarbeid med bransjene og ved kontroller med fokus på behandling av farlige avfall. For PAH økte de nasjonale utslippene med ca 4 % frem til 2002, men det anslås at tiltak i industrien, fremforalt i aluminiumsbransjen, vil kunne gi en samlet reduksjon på ca 30 % i Utslippsendringene for muskxylener er anslått til ca 45 %. Det foreligger utkast til EUs risikovurdering, som konkluderer med behov for videre testing av muskxylen mhp PBTegenskaper. Det er ifølge Mattilsynet gitt tillatelse til en begrenset bruk av muskxylen, men stoffet har hatt strenge restriksjoner for bruk de senere år. Det er lite som tyder på at det vil bli økning av bruken.. Resultatene av et nordisk kartleggingsprosjekt tyder på små utslipp av muskxylener i Norge. Utslippsendringer for de bromerte flammehemmere er ikke kjent. Utslippene i Norge skyldes hovedsakelig bruk av produkter som inne holder flammehemmere, og de største utslippene kommer trolig via kommunale avløp og avfallsdeponier. Utslippsmålinger er under planlegging/igangsatt. Nye stoffer i perioden Utslippene av arsen ble redusert med ca 50 % i perioden og reduksjonen antas å fortsette frem til 2010 (til ca 80 %). For dietylheksylftalat (DEHP), mellomkjedete klorparafiner og perfluoroktylsulfonat (PFOS) finnes foreløpig ikke noen gode data for forbruk og utslipp. 6

7 Arsen (As) Nasjonale utslipp av arsen tonn /år % reduksjon 0 90 % reduksjon Utslippsendringer : De nasjonale utslippene av arsen er redusert med ca 29 % fra 2001 til Dette skyldes hovedsakelig mindre bruk i produkter, dvs. arsenholdig treimpregnering, og er sannsynligvis et resultat av de nye restriksjonene mot CCA-impregnert trevirke som trådde i kraft i oktober Arsenutslipp fra importert trevirke er imidlertid ikke inkludert i de nasjonale utslippsdataene. Nettoimport av CCA-impregnert trevirke har variert mye; importen i 1999 var ca m 3, i 2000 kun ca 70 m 3, i 2001 ca m 3, og i 2002 kun ca 77 m 3 (ref. SFT Rapport TA- 2040/2004: Miljøgifter i produkter data for 2002). Det er ikke kjent hvor stor feilkilde det utelatte importerte trevirket utgjør i anslagene for de nasjonale utslippsmengdene. Noe av årsaken til den høye importen i 2001 kan være oppkjøp før forbudet trådde i kraft i Reduksjonen i de nasjonale arsenutslippene i perioden er anslått til ca 50 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Kilder Utslippsmengde (tonn/år) Andel av sum utslipp (%) Industrikilder 3,2 2, Andre kilder 0,1 0,1 1 1 Diffuse kilder 0,4 0,5 2 6 Olje- og gassvirksomhet 0,1 0,5 1 7 Produkter 10,1 4, SUM utslipp

8 Forbruk og utslipp av arsen i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): *1995-data offshore mangler, erstattet av 1997-data. Kilder Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 3,2 2,2 Oljeraffinering 0,00 0,00 Treforedling 0,28 0,27 Mineralsk produksjon 0,03 0,06 Kjemisk industri 0,66 0,60 Metallproduksjon: 1,40 0,66 Bergverksindustrien/gruver 0,27 0,50 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 Annen industri 0,14 0,13 Korrigerte 1995-utslipp 0,43 Andre kilder: 0,1 0,1 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,04 0,01 Kommunale avløp Kloakkslam Sigevann fra fyllinger 0,00 Andre næringer 0,08 0,05 Diffuse kilder: 0,4 0,5 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,23 0,21 Veistøv, dekkslitasje Veitrafikk 0,04 0,15 Snøscooter 0,00 0,00 Motorredskaper 0,01 0,01 Båter (småbåter, skip og båter) 0,06 0,07 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 0,01 0,02 Olje- og gassvirksomhet 0,1 0,5 Naturgass, fakling, dieselbruk, etc 0,02 0,02 Utvinning* - produsert vann 0,08 0,37 - tilsetning i produkter 0,00 - forurensning i produkter 0,04 0,11 Produkter: 163,4 73,5 10,1 4,2 Treimpregneringsmidler ,0 1,3 Messing ,0 0,0 Blyakkumulatorer ,0 0,0 Blyhagl 3 3 2,9 2,9 Glassvarer 3 1 0,0 0,0 Bekjempningsmidler 0 0 0,1 0,0 Mineralgjødsel 0 0 0,2 0,0 SUM

9 Bly (Pb) Nasjonale utslipp av bly tonn /år % reduksjon 0 90 % reduksjon Utslippsendringer : De nasjonale utslippene av bly har økt med ca 14 % fra 2001 til Dette skyldes hovedsakelig økt bruk i produkter, dvs av blyhagl og annen ammunisjon. All bruk av blyhagl blir forbudt fra Reduksjonen i de nasjonale blyutslippene i perioden er anslått til ca 3 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Kilder Utslippsmengde (tonn/år) Andel av sum utslipp (%) Industrikilder: 13,0 8,3 3 2 Andre kilder: 12,8 10,9 3 3 Diffuse kilder: 14,5 3,3 3 1 Olje- og gassvirksomhet 14,6 5,2 3 1 Produkter: 390,5 405, SUM

10 Forbruk og utslipp av bly i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 13,0 8,3 Oljeraffinering 0,00 0,00 Treforedling 0,28 0,38 Produksjon av mineralprodukter: 1,81 1,26 Kjemisk industri 1,03 0,64 Metallproduksjon: 8,90 5,76 Annen industri 0,30 0,21 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 Andre prosessutslipp 0,00 0,02 Korrigerte industriutslipp ,7 Andre kilder: 12,8 10,9 Andre næringer 0,04 0,04 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass 0,63 0,12 Kommunale avløp 6,78 6,78 Kommunalt slam 4,95 3,93 Sig fra fyllinger 0,00 Nedlagte gruver 0,42 0,02 Diffuse kilder: 14,5 3,3 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,12 0,10 Veistøv, dekkslitasje 0,09 0,09 Veitrafikk 12,13 0,19 Snøscooter 0,03 0,00 Motorredskaper 0,16 0,02 Båter (småbåter, skip og båter) 0,44 0,12 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 1,49 2,74 Olje- og gassvirksomhet 14,6 5,2 Naturgass 0,00 0,00 Dieselbruk 0,01 0,01 Utvinning: - produsert vann 2,30 0,88 - tilsetning i produkter 0,25 0,03 - forurensning i produkter 12,02 4,33 Produkter: ,5 405,5 Blyhagl ,0 232,0 Annen ammunisjon ,0 166,0 Maling og lakk ,5 2,2 Laboratoriekjemikalier 0,05 0,05 0,0 0,0 Plast (tilsetting i PVC) Glassvarer Glassurer 0,4 12 Blåsesand ,0 5,2 Batterier, akkumulatorer

11 Metalliske produkter Kabler Fiskeredskap Seilbåtkjøl Andre metalliske produkter Andre produkter 7,5 7 1,0 0,1 SUM

12 Bromerte flammehemmere Forbruk av bromerte flammehemmere tonn/år Utslippsendringer : Data for nasjonale utslipp av bromerte flammehemmere mangler og også gode data for det nasjonale forbruket i Det er trolig at både utslippsmengdene og forbruksmengdene i 2002 er noenlunde lik de i Utslipp til luft av bromerte flammehemmere ble i 2001 meget grovt anslått til 0,2 1,5 tonn. Utslippene til vann er ikke kjent. Anslagsvis har de nasjonale utslippene bromerte flammehemmere i perioden økt med i størrelsesorden 5 ggr. Bromerte flammehemmere er en gruppe bromerte stoffer som består av ca. 70 ulike kjemiske forbindelser. Av disse skal utslippsreduserende tiltak rettes spesielt mot de som har de alvorligste helse- og miljøeffekter, dvs. penta-, okta- og dekabromdifenyleter (p-, o- og d- BDE), tetrabrombisfenol-a (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCD) (jf nasjonal handlingsplan for bromerte flammehemmere). 12

13 Forbruk og utslipp av bromerte flammehemmere i Norge i 1995 og 2002 Forbruksmengder i 1995 og 2002 av alle bromerte flammehemmere (og ikke bare de 5 som er spesielt omtalt i handlingsplanen) fra kjente kildekategorier vises i tabellen nedenfor. Det er stor usikkerhet i de anslåtte forbruksmengdene. Størst usikkerhet er knyttet til mengder av bromerte flammehemmere i importerte varer. Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Se under Produkter Ikke kjent Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon: Kjemisk industri Metallproduksjon: Industriell renovasjon/kloakk Annen industri (bygningsindustrien) Ikke kjent Ikke kjent Andre prosessutslipp Andre kilder: 0 0 Ikke kjent Ikke kjent Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Kloakk og renovasjon Kommunalt slam Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: Bensindistribusjon Husholdninger (boliger+annen forbrenning) Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: Ikke kjent Ikke kjent Elektriske, elektroniske produkter Bygningsmateriale, isolasjon Tekstiler 3-5 0,9 Transportmidler Ikke kjent SUM Ikke kjent Ikke kjent 13

14 Dietylheksylftalat (DEHP) Nedre grense for nasjonale DEHP-utslipp Nedre grense for antatt utslippsmengde tonn/år Utslippsendringer : De nasjonale utslippene av dietylheksylftalat (DEHP) er ikke kjent, men ut fra foreløpig informasjon er de anslått til mer enn 28 tonn i 1995 og mer enn 2 tonn i Det er grunn til å tro at utslippsmengdene i 2002 var noenlunde lik de i Reduksjonen i de nasjonale DEHP-utslippene i perioden er ikke mulig å anslå. Data for forbruk av DEHP i 1995, 2001 og 2002 er underestimert. Innholdet av DEHP i importerte faste bearbeidede produkter inngår ikke i forbruksdataene. Det anslås at det utgjør ganske store mengder. 14

15 Forbruk og utslipp av DEHP i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent Ikke kjent Andre kilder: 28 Ca 2** Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunale avløp 13 Kommunalt slam 14 Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: Ikke kjent Ikke kjent Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent Ikke kjent Produkter: Se Andre kilder Ca 0,4 * Myknere til plast, gummi, maling, lim ,8 * Maling og lim 5,2 Løsemiddel, fortynner, katalysator 8 2,3 Farge ,8 Tekstilimpregnering 0,6 Annet ,1 SUM > 28 > 2 * Myknere til plast,gummi, etc; utendørsutslipp: 0,4 tonn ** Myknere til plast,gummi, etc; innendørsutslipp via kommunale avløp: 1,8 tonn 15

16 1,2-dikloreten (EDC) Nasjonale utslipp av EDC ,0 tonn /år 20,0 50 % reduksjon 0,0 90 % reduksjon Utslippsendringer : De nasjonale utslippene av 1,2-dikloreten (EDC) er ikke vesentlig endret i perioden 2001 til Reduksjonen i de nasjonale EDC-utslippene i perioden er anslått til ca 70 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder Andre kilder Diffuse kilder Olje- og gassvirksomhet Produkter SUM

17 Forbruk og utslipp av 1,2 dikloreten (EDC) i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Kilder Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon: Kjemisk industri 32,5 9,7 Metallproduksjon: Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 0 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kloakk og renovasjon Asfaltverk Andre prosessutslipp Diffuse kilder: 0 0 Bensindistribusjon Boliger Landbruk: Løsemidler Produksjon av brød og øl Veistøv, dekkslitasje Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Utvinning Oljelasting offshore Oljelasting onshore Produkter: Ikke kjent Tilsetning til blybensin ikke kjent 0 ikke kjent 0 SUM Ikke kjent

18 Dioksiner Nasjonale utslipp av dioksiner ,0 g TEQ/år 50,0 50 % reduksjon 0,0 90 % reduksjon Utslippsendringer : De nasjonale utslippene av dioksiner (polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner) er redusert med ca 10 % fra 2001 til Dette skyldes bl.a. reduksjon av industriutslipp som følge av bedriftsnedleggelse. Reduksjonen i de nasjonale dioksinutslippene i perioden er anslått til ca 56 %. Fremover mot 2010 forventes bidrag fra industri å reduseres ytterligere, mens andre bidrag, fremforalt fra diffuse kilder, forventes å øke. Enkle tiltak for å redusere dioksinutslipp fra diffuse kilder, dvs. fra samferdsel og små forbrenningsanlegg (små vedovner, o.l ) finnes ikke i dag, og utslippsreduserende tiltak for diffuse kilder har derfor foreløpig ikke blitt vurdert i Norge. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (g TEQ/år) (%) Industrikilder 50,5 11, Andre kilder 7,3 4, Diffuse kilder 13,5 14, Olje- og gassvirksomhet 0,8 0,8 1 3 Produkter 0,0 0,0 0 0 SUM

19 Forbruk og utslipp av dioksiner i Norge i 1995 og 2002 (g TEQ/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder * 2002 (g TEQ) (g TEQ) (g TEQ) (g TEQ) Industrikilder: 50,5 11,9 Oljeraffinering 0,0 0,0 Treforedling 1,2 1,3 Mineralsk produksjon: 0,3 0,3 Kjemisk industri 0,2 0,2 Metallproduksjon: 11,3 9,0 Bergverksindustrien/gruver 37,0 0,0 Industriell renovasjon 0,0 0,0 Annen industri 0,5 1,1 Andre kilder: 7,3 4,6 Behandling av avfall, brenning av deponigass 3,0 1,5 Kommunale avløp Kloakkslam Sig fra fyllinger Andre næringer 4,3 3,1 Diffuse kilder: 13,5 14,7 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 8,7 9,5 Landbruk: 0,0 0,0 Løsemidler 0,0 0,0 Veistøv, dekkslitasje 0,0 0,0 Veitrafikk 0,5 0,3 Snøscooter 0,0 0,0 Motorredskaper 0,0 0,0 Båter (småbåter, skip og båter) 4,3 4,8 Jernbane 0,0 0,0 Luftfart 0,0 0,0 Olje- og gassvirksomhet 0,8 0,8 Naturgass 0,1 0,2 Gassterminal 0,0 0,0 Fakling 0,0 0,0 Dieselbruk 0,5 0,5 Oljeboring; lekkasjer 0,2 0,1 Oljelasting offshore Oljelasting onshore Utvinning - produsert vann - tilsetning i produkter - forurensning i produkter Produkter: SUM * korrigert i hht SFTs Miljøstatus av

20 Heksaklorbenzen (HCB) Nasjonale utslipp av HCB ,100 tonn/år 0, % reduksjon 0, % reduksjon Utslippsendringer : De nasjonale utslippene av heksaklorbenzen (HCB) er redusert med ca 85 % fra 2001 til Dette skyldes nedleggelse av magnsiumfabrikken på Herøya som var den dominerende utslippskilden i Norge. Reduksjonen i de nasjonale HCB-utslippene i perioden er anslått til ca 90 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder 0,09 0, Andre kilder 0,00 0, Diffuse kildrer 0,00 0, Olje- og gassvirksomhet 0,00 0, Produkter 0,00 0, SUM 0,1 0,

21 Forbruk og utslipp av heksaklorbenzen (HCB) i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Utslippsmengdene for alle kildetyper med unntak av kjemisk industri, er basert på meget grove anslag. Kilder Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp (kg) (kg) (kg) (kg) Industrikilder: 86 7 Oljeraffinering 0,0 0,0 Treforedling 0,0 0,0 Mineralsk produksjon: 0,3 0,0 Kjemisk industri 85,2 0,1 Metallproduksjon: 0,2 7,3 Utvinning av kull 0,0 0,0 Bergverksindustrien/gruver 0,7 0,0 Annen industri 0,0 0,0 Andre kilder: 0 0 Gassterminal 0,1 0,0 Andre næringer 0,1 0,0 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,0 0,0 Kommunal avløp og renovasjon Asfaltverk 0,0 0,1 Andre prosessutslipp 0,0 0,0 Diffuse kilder: 0 0 Bensindistribusjon Husholdninger 0,1 0,2 Landbruk: Løsemidler 0,0 0,0 Produksjon av brød og øl 0,0 0,0 Veistøv, dekkslitasje 0,0 0,0 Veitrafikk 0,0 0,0 Snøscooter 0,0 0,0 Motorredskaper 0,0 0,0 Båter (småbåter, skip og båter) 0,1 0,1 Jernbane 0,0 0,0 Luftfart 0,0 0,0 Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass 0,0 0,0 Gassterminal Fakling 0,0 0,0 Dieselbruk 0,0 0,0 Oljeboring; lekkasjer 0,0 0,0 Utvinning Oljelasting offshore 0,0 0,0 Oljelasting onshore 0,0 0,0 Produkter: SUM

22 Kadmium (Cd) Nasjonale utslipp av kadmium ,0 tonn /år 3,5 50 % reduksjon 0,0 90 % reduksjon Utslippsendringer : De nasjonale utslippene av kadmium er noe redusert (størrelsesorden 10 %; fra litt over til litt under 2 tonn/år) fra 2001 til 2002, men det er usikkert om hele reduksjonen er reell eller om det er et resultat av usikkerheten i utslippsdata. Utslippene fra industrikilder er imidlertid redusert med ca 0,2 tonn (ca 30 %), bl.a. som følge av bedriftsnedleggelse. Reduksjonen i de nasjonale kadmiumutslippene i perioden er anslått til ca 60 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Kilder Utslippsmengde (tonn/år) Andel av sum utslipp (%) Industrikilder 1,8 0, Andre kilder 0,4 0, Diffuse kilder 0,2 0, Olje- og gassvirksomhet 2,2 0, Produkter 0,3 0, SUM

23 Forbruk og utslipp av kadmium i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Kilder Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 1,8 0,6 Oljeraffinering 0,00 Treforedling 0,14 0,15 Produksjon av mineralprodukter 0,03 0,06 Kjemisk industri 0,12 0,08 Metallproduksjon 1,41 0,22 Bergverksindustrien/gruver 0,00 Annen industri 0,05 0,06 Industriell renovasjon/kloakk 0,01 Korrigerte industriutslipp ,05 Andre kilder: 0,4 0,3 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,04 0,01 Annen forbrenning 0,03 0,02 Kommunale avløp 0,16 0,15 Kommunalt slam 0,05 0,04 Sig fra fyllinger 0,00 Andre næringer 0,00 0,02 Nedlagte gruver 0,11 0,09 Diffuse kilder: 0,2 0,2 Boliger 0,11 0,13 Veistøv, dekkslitasje 0,05 0,04 Veitrafikk 0,03 0,03 Snøscooter 0,00 0,00 Motorredskaper 0,00 0,00 Båter (småbåter, skip og båter) 0,01 0,01 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 0,00 0,00 Olje- og gassvirksomhet 2,2 0,1 Naturgass 0,01 0,01 Gassterminal 0,00 0,00 Fakling 0,00 0,00 Dieselbruk 0,00 0,00 Utvinning: - produsert vann 1,50 0,05 - tilsetning i produkter 0,11 0,00 - forurensning i produkter 0,59 0,06 Produkter: ,3 0,7 Batterier, akkumulatorer 35 24,4 Offeranoder 0,2 0,6 0,2 0,6 Kadmierte produkter (korr.beskyttelse) 2 0,7 Mineralgjødsel 0,12 0,06 0,1 0,1 Loddemetall 0,4 0 Biler 0,7 0 SUM

24 Klorerte alkylbenzener (KAB) Nasjonale utslipp av KAB (som EOCl) ,10 tonn/år 0,05 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0, Utslippsendringer : De nasjonale utslippene av klorerte alkylbenzener (KAB; målt som EOCl) er ikke endret i perioden 2001 til Der er kun en identifisert KAB-kilde i Norge, nikkelfabrikken i Kristiansand. Reduksjonen i de nasjonale KAB-utslippene (målt som EOCl) i perioden er anslått til ca 70 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder 0,07 0, Andre kilder 0,00 0, Diffuse kilder 0,00 0, Olje- og gassvirksomhet 0,00 0, Produkter 0,00 0, SUM 0,07 0,

25 Forbruk og utslipp av klorerte alkylbenzener (KAB; målt som EOCl) i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Kilder Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0,07 0,02 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon: Kjemisk industri Metallproduksjon: 0,065 0,018 Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 0 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kloakk og renovasjon Asfaltverk Andre prosessutslipp Diffuse kilder: 0 0 Bensindistribusjon Husholdninger Landbruk: Løsemidler Produksjon av brød og øl Veistøv, dekkslitasje Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Utvinning Oljelasting offshore Oljelasting onshore Produkter: SUM 0 0 0,07 0,02 25

26 Kobber (Cu) Nasjonale utslipp av kobber tonn /år % reduksjon 0 90 % reduksjon Utslippsendringer : De nasjonale utslippene av kobber har økt med ca 22 % i perioden Det skyldes hovedsakelig økt bruk av produkter, fremfor alt bruk av kobberholdig bunnstoff og notimpregneringsmidler. Reduksjonen i de nasjonale kobberutslippene i perioden er anslått til ca 13 %. Bidraget fra noen kilder (bla bunnstoff) forventes å øke fremover, og derfor foreslår SFT at det innføres grenser for utlekking av kobber fra bunnstoff til fritidsbåter samt at tilsvarende regler for oppdrettsnøter vurderes. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder Andre kilder Diffuse kilder Olje- og gassvirksomhet Produkter SUM

27 Forbruk og utslipp av kobber i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Kilder Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 24,7 13,3 Oljeraffinering 0,01 Treforedling 8,13 4,77 Mineralsk produksjon: 0,36 0,41 Kjemisk industri 1,53 1,01 Metallproduksjon: 4,64 2,54 Bergverksindustrien/gruver 0,00 0,05 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 2,66 Annen industri 2,65 1,89 Korrigert industriutslipp for ,39 Andre kilder: 142,8 116,6 Andre næringer 0,03 0,09 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass 0,08 0,06 Kommunale avløp 36,49 34,47 Kloakkslam 42,38 31,83 Sigevann fra fyllinger 0,00 Nedlagte gruver 63,79 50,12 Diffuse kilder: 12,6 14,3 Bensindistribusjon Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,49 0,46 Veistøv, dekkslitasje 6,84 8,10 Veitrafikk 4,56 5,12 Snøscooter 0,01 0,01 Motorredskaper 0,42 0,43 Båter (småbåter, skip og båter) 0,16 0,16 Jernbane 0,06 0,02 Luftfart 0,02 0,02 Olje- og gassvirksomhet 7,4 6,4 Gassterminal, fakling, dieselbruk, naturgass 0,1 0,1 Utvinning: - produsert vann 1,37 2,22 - tilsetning i produkter 0,41 0,71 - forurensning i produkter 5,55 3,37 Produkter: ,1 500,4 Kobber metall (1997-tall brukt for 1995) Rør og rørdeler (1997-tall brukt for 1995) Mynter og medaljer Messing Bunnstoff Notimpregneringsmidler Industriråstoffer Treimpregneringsmidler ,0 8,0 Maling og beis 52,5 15 Mineralgjødsel ,4 4,7 Plantevernmiddel 4,7 2,7 4,7 2,7 SUM

28 Kortkjedete klorparafiner Nasjonale utslipp av kortkjedete klorparafiner ,5 tonn/år 0,75 50 % reduksjon 90 % reduksjon Utslippsendringer : De nasjonale utslippsmengdene av kortkjedete klorparafiner er noe redusert (ca 8 %) i perioden 2001 til Omsetning og bruk av stoffblandinger og produkter som inneholder mer enn 0,1 vekt-% kortkjedete klorparafiner er forbudt fra Unntak fram til er gitt for bruk av kortkjedete klorparafiner til transportbånd i gruveindustrien. De viktigste kilder kildene til utslipp skal derfor være fjernet. I Produktregisteret er det imidlertid registrert en mengde på 6 tonn av kortkjedete klorparafiner i Mangelfull oppdatering fra de ansvarlige firmaene kan være en årsak til at produkter med forbudte stoffer finnes i registeret. SFT pålegger nå virksomhetene som har registrert stoffene om å redegjøre for dette, og varsler om mulig tvangsmulkt for å sikre at de tar affære. Reduksjonen i de nasjonale utslippene av kortkjedete klorparafiner i perioden er anslått til ca 83 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder 0,0 0,0 0 0 Andre kilder 0,0 0,0 0 0 Diffuse kilder 0,0 0,0 0 0 Olje- og gassvirksomhet 0,0 0,0 0 0 Produkter 1,1 0, SUM 1,1 0,

29 Forbruk og utslipp av kortkjedete klorparafiner i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon: Kjemisk industri Metallproduksjon: Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: 0 0 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Kommunale avløp Kommunalt slam Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Bensindistribusjon Husholdninger Veistøv, dekkslitasje (se produkter) Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Oljelasting offshore Oljelasting onshore Utvinning - produsert vann - tilsetning i produkter - forurensning i produkter Produkter: ,1 0,2 Kjøle-smøremidler 1,4 0,4 0,1 0,0 Myknere, brandhem.midler 12,4 0,5 Overfl.aktive stoffer i plastprod. Andre konstruksjonsmaterialer 0,2 0,6 Maling, rustbeskyttere, etc 3,0 2,3 0,5 0,2 SUM ,1 0,2 29

30 Krom (Cr) Nasjonale utslipp av krom tonn /år % reduksjon 0 90 % reduksjon Utslippsendringer : De nasjonale utslippene av krom er redusert noe (ca 8 %) fra 2001 til Dette skyldes bl.a. nedleggelse av industribedrifter samt mindre bruk av kromholdige produkter. Hovedbruken skjer i byggebransjen og fra skipsverft som er prioriterte bransjer i SFTs arbeid med farlige kjemikalier og produkter, og problemstillingen vil derfor bli fulgt opp i samarbeid med de berørte bransjene og ved kontroller med fokus på behandling av farlige avfall. Det har vært en økning i de nasjonale kromutslippene i perioden som er anslått til ca 5 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder 12,2 6, Andre kilder 14,6 13, Diffuse kilder 0,8 0,8 1 1 Olje- og gassvirksomhet 3,2 1,0 5 1 Produkter 29,6 41, SUM

31 Forbruk og utslipp av krom i 1995 og 2002 (tonn/år): Kilder Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 12,2 6,5 Treforedling 0,51 0,74 Mineralsk produksjon 0,50 0,68 Kjemisk industri 1,72 1,54 Metallproduksjon: 8,13 3,03 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 0,00 Annen industri 0,82 0,49 Korrigerte 1995-utslipp 0,47 Andre kilder: 14,6 13,3 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,10 0,06 Annen forbrenning 0,04 0,00 Kommunale avløp 9,13 9,02 Kloakkslam 5,27 4,14 Sigevann fra deponier 0,00 Andre næringer 0,02 0,04 Diffuse kilder: 0,8 0,8 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,18 0,20 Veistøv, dekkslitasje 0,39 0,40 Veitrafikk 0,13 0,15 Snøscooter 0,00 0,00 Motorredskaper 0,01 0,01 Båter (småbåter, skip og båter) 0,07 0,06 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 0,02 0,02 Olje- og gassvirksomhet 3,2 1,0 Naturgass, fakling, dieselbruk, etc 0,08 0,10 Utvinning - produsert vann 1,58 0,12 - tilsetning i produkter 0,00 0,00 - forurensning i produkter 1,57 0,74 Produkter: ,6 41,7 Kromlegert stål Støpte stålprodukter 1017 Treimpregneringsmidler ,0 1,7 Overflatebehandl.middel Skinngarvingskjemikalier Maling, lakk, mv ,0 19,0 Ildfast stein Farget glassemballasje 7,5 5 Sement Blåsesand ,6 21,0 SUM

32 Kvikksølv (Hg) Nasjonale utslipp av kvikksølv ,00 tonn /år 2,00 50 % reduksjon 0,00 90 % reduksjon Utslippsendringer : De nasjonale utslippene av kvikksølv er noe redusert (ca 6 %; revisjon av data for utslipp fra tannfyllingsmaterialer tilsier at de nasjonale Hg-utslippene i 1995 var ca 2,7 tonn og i 2001 ca 1,2 tonn) i perioden 2001 til Utslippsreduksjonen skyldes bl.a. redusert utslipp fra industrikilder som resultat av bedriftsnedleggelse, og noe redusert bruk av tannamalgam. Reduksjonen i de nasjonale kvikksølvutslippene i perioden er anslått til ca 58 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Kilder Utslippsmengde (tonn/år) Andel av sum utslipp (%) Industrikilder 0,6 0, Andre kilder 0,7 0, Diffuse kilder 0,3 0, Olje- og gassvirksomhet 0,8 0, Produkter 0,4 0, SUM 2,7 1,

33 Forbruk og utslipp av kvikksølv i Norge i 1995 og 2002 (kg/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (kg) (kg) (kg) (kg) Industrikilder: Oljeraffinering 0 0 Treforedling Produksjon av mineralprodukter Kjemisk industri Metallproduksjon Annen industri Industriell renovasjon/kloakk 0 0 Korrigering av ikke rapportert utslippsmengder i Andre kilder: Avfallsforbrenning, brenning av deponigass og krematorier Krematorier 51 Kommunale avløp Kloakkslam Sigevann fra fyllinger Andre næringer Nedlagte gruver Diffuse kilder: Husholdninger Veistøv, dekkslitasje 2 2 Veitrafikk Snøscooter 0 Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane 2 1 Luftfart Olje- og gassvirksomhet Naturgass 3 4 Gassterminal 0 Fakling 0,5 Dieselbruk 6 6 Utvinning: - produsert vann tilsetning i produkter forurensning i produkter Produkter: Tannfyllingsmaterialer Batterier Termometre Lyskilder Laboratoriekjemikalier Måleinstrumenter Mineralgjødsel Nivåvippebrytere 5 SUM

34 Mellomkjedete klorparafiner Nasjonale utslipp av mellomkjedete klorparafiner ,00 tonn/år 10,00 0,00 50 % reduksjon Utslippsendringer : Det mangler gode data på utslipp av mellomkjedete parafiner i Norge. Ny informasjon tyder på at de tidligere anslåtte utslippsmengdene for 2001 har vært overestimert. Nyere anslag tilsier at de nasjonale utslippene i 2002 var i størrelsesorden 12 tonn. Det anslås at utslippene i perioden økte med i størrelsesorden 10 %. Det anslås at nasjonale utslippene av mellomkjedete klorparafiner har økt i perioden ca 22 ggr. 34

35 Forbruk og utslipp av mellomkjedete klorparafiner i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 42 Se "Produkter" ikke kjent Se "Produkter" Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon: Kjemisk industri 38 Metallproduksjon: Industriell renovasjon/kloakk Annen industri 4 Andre prosessutslipp Andre kilder: 8 Se "Produkter" ikke kjent Se "Produkter" Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kloakk og renovasjon Kommunalt slam Sig fra fyllinger Andre næringer 8 0 Diffuse kilder: 0 0 0,0 0,0 Bensindistribusjon Boliger Veistøv, dekkslitasje (se produkter) Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 0,0 0,0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Oljelasting offshore Oljelasting onshore Utvinning - produsert vann - tilsetning i produkter - forurensning i produkter Produkter: ikke kjent > 12 Plast og gummi Fugemasse og lim 10 ikke kjent Mykner i maling og lakk 2 0,6 Skjærevæsker 5 1 Annet 6 SUM Ikke kjent (størrelsesorden 0,5-1 tonn) > 12 35

36 Muskxylener Nasjonale utslipp av muskxylener ,05 tonn/år 0,70 0,35 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0, Utslippsendringer : De nasjonale utslippene av muskxylener er noe redusert (ca 5 %, fra litt over til litt under 0,5 tonn/år) fra 2001 til 2002, men det er usikkert om denne reduksjonen er reell. Reduksjonen i de nasjonale muskxylen-utslippene i perioden er anslått til ca 45 %. Utslippsendringene for muskxylener er anslått til ca 45 %. Det foreligger utkast til EUs risikovurdering, som konkluderer med behov for videre testing av muskxylen mhp PBTegenskaper. Det er ifølge Mattilsynet gitt tillatelse til en begrenset bruk av muskxylen, men stoffet har hatt strenge restriksjoner for bruk de senere år. Det er lite som tyder på at det vil bli økning av bruken. Resultatene av et nordisk kartleggingsprosjekt tyder på små utslipp av muskxylener i Norge. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder 0,0 0,0 0 0 Andre kilder 0,9 0, Diffuse kilder: 0,0 0,0 0 0 Olje- og gassvirksomhet 0,0 0,0 0 0 Produkter 0,0 0,0 0 0 SUM 0,9 0,

37 Forbruk og utslipp av muskxylener i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon: Kjemisk industri Metallproduksjon: Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Industriell renovasjon/kloakk Andre kilder: 0,9 0,5 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Kommunale avløp 0,5 0,3 Kloakkslam 0,4 0,2 Diffuse kilder: 0 0 Bensindistribusjon Boliger Landbruk: Løsemidler Produksjon av brød og øl Veistøv, dekkslitasje Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Oljelasting offshore Oljelasting onshore Utvinning - produsert vann - tilsetning i produkter - forurensning i produkter Produkter: 1,0 0,6 0 0 Vaskemidler, kosmetika, o. l. 1 0,6 * * SUM 1,0 0,6 0,9 0,5 * utslipp via kommunale avløp og kloakkslam 37

38 Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksylater Nasjonale utslipp av nonyl- og okylfenoler og deres etoksilater tonn /år % reduksjon i fht % reduksjon i fht Utslippsendringer : De nasjonale utslippene av nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater er redusert med ca 75 % fra 2001 til Produksjon, import, eksport, omsetting og bruk av nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater og av produkter som inneholder disse stoffene, ble forbudt Det er gjort unntak for bruk i maling- og lakkprodukter og i smøreoljer fordi det for disse bruksområdene ennå ikke er utviklet gode nok alternativer, og fordi denne bruken medfører små utslipp til miljø. De viktigste kilder kildene til utslipp skal derfor være fjernet. I Produktregisteret er det imidlertid registrert en mengde på 143 tonn nonyl/oktylfenoler i Mangelfull oppdatering fra de ansvarlige firmaene kan være en årsak til at produkter med forbudte stoffer finnes i registeret. SFT pålegger nå virksomhetene som har registrert stoffene om å redegjøre for dette, og varsler om mulig tvangsmulkt for å sikre at de tar affære. Reduksjonen i de nasjonale utslippene av nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater i perioden er anslått til ca 89 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder 0,0 0,0 0 0 Andre kilder 168,7 17, Diffuse kilder 0,0 0,0 0 0 Olje- og gassvirksomhet 0,3 0,1 0 1 Produkter 0,0 0,0 0 0 SUM

39 Forbruk og utslipp av nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0,0 0,0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon: Kjemisk industri Metallproduksjon: Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: 168,7 17,8 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Kommunale avløp 94,9 11,1 Kommunalt slam 73,8 6,6 Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0,0 0,0 Bensindistribusjon Husholdninger (boliger og annen forbrenning) Landbruk: Løsemidler (se produkter) Produksjon av brød og øl Veistøv, dekkslitasje (se produkter) Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0,3 0,1 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Oljelasting offshore Oljelasting onshore Utvinning - produsert vann 0,3 0,1 - tilsetning i produkter - forurensning i produkter Produkter: ,0 0,0 Rengjøringsmidler* ,4 Bilprodukter* 90 4,2 Andre produkter ,3 SUM * Antagelse: utslipp skjer via kommunale avløp og slam 39

40 Pentaklorfenol Nasjonale utslipp av pentaklorfenol tonn/år % reduksjon 90 % reduksjon Utslippsendringer : Det finnes ikke noen kjente utslipp av pentaklorfenol i Norge. Dette har ikke endret i perioden 2001 til Reduksjonen i de nasjonale pentaklor-utslippene i perioden er anslått til mer enn 90 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder: 10 < 0, Andre kilder: < 0,001 < 0, Diffuse kilder: < 0,001 < 0, Olje- og gassvirksomhet < 0,001 < 0, Produkter: < 0,001 < 0, SUM 10 < 0,001 Ca

41 Forbruk og utslipp av pentaklorfenol i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): I bruk I bruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ca 10 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon: Kjemisk industri Metallproduksjon: Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: 0 0 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Kommunale avløp Kommunalt slam Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Bensindistribusjon Husholdninger Veistøv, dekkslitasje (se produkter) Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Oljelasting offshore Oljelasting onshore Utvinning - produsert vann - tilsetning i produkter - forurensning i produkter Produkter: SUM 0 0 Ca

42 Perfluoroktylsulfonat (PFOS)/Perfluoroalkylforbindelser (PFAS) Nasjonale utslipp av PFAS 2002 (grovt anslag) 30 tonn/år % av 2002-utslippsnivå Utslipp: De nasjonale utslippene av perfluoroktylsulfonat (PFOS) er ikke kjent. Meget grove beregninger viser at utslipp av perfluoralkylforbindelser PFAS (gruppen forbindelser der PFOS inngår) var i størrelsesorden tonn i Endringer i PFOS- og PFAS-utslipp fra 2001 til 2002 er ikke kjent. Endringer i de nasjonale utslippene av PFOS og PFAS i perioden er ikke kjent. Størrelsesorden for nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling av PFAS i 2002 (meget grove anslag): Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder Ikke kjent Ikke kjent - - Andre kilder Ikke kjent Ikke kjent - > 0 Diffuse kilder Ikke kjent Ikke kjent - - Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent Ikke kjent - - Produkter Ikke kjent < 100 SUM Ikke kjent

43 Størrelsesorden for forbruksmengder og utslippsmengder av PFAS i Norge i 2002 (tonn/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon: Kjemisk industri Metallproduksjon: Industriell renovasjon/kloakk Annen industri (elektronikkind.) < 0,1 0 Andre prosessutslipp Andre kilder: Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Kommunale avløp Kommunalt slam Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Bensindistribusjon Husholdninger (boliger+annen forbrenning) Veistøv, dekkslitasje Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Oljelasting offshore Oljelasting onshore Utvinning - produsert vann - tilsetning i produkter (se produkter) - forurensning i produkter Produkter: Ikke kjent Ikke kjent Tepper 0,4 Tekstiler* Lær < 0,1 Impregneringsmidler (tekstiler, lær)* 0,2 Papir Ikke kjent Avfettings-, rengjøringsmidler < 0,1 Gulvvoks, polish* 0,2 Brannslukningsmidler Maling, lakk, o l < 0,1 SUM Ikke kjent Ikke kjent * Antagelse: Utslipp via kommunale avløp og slam 43

44 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Nasjonale utslipp av PAH ,0 tonn /år 125,0 50 % reduksjon 0,0 90 % reduksjon Utslippsendringer : De nasjonale utslippene av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) har økt (ca 8 %) i perioden 2001 til Dette skyldes hovedsakelig økte utslipp fra industrien i forbindelse med ekstraordinære utslipp fra aluminiumsverk i forbindelse med ombygging og modernisering. De nasjonale PAH-utslippene har i perioden økt med ca 4 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder Andre kilder Diffuse kilder Olje- og gassvirksomhet Produkter SUM